SLEKT OG DATA - DIS-Norge

Årgang 23 nr. 2 2012SLEKT OG DATAMedlemsblad for DIS-NorgeHundre års reindrift arkivert i TromsøSamer og kvener gjemt i skolearkiv i BodøLandsmøte med store organisasjonsendringer

Redaktørens lederInnholdEt gammelt ordtak sier atnavnet skjemmer ingen, meni DIS-Norge har navnevalglenge vært en hodepine. For,hva betyr egentlig DIS? Og vetfolk at det finnes en søsterorganisasjonder ute som heterFöreningen DIS? Landsmøtetvedtok i mai en navneendringsom innebærer at vi nå skalhete «DIS-Norge, Slekt ogData». Neppe enklere å huske,men for bladet vil gjenkjennelseseffektenbli viktig. Manvil heller ikke trenge å forklareat DIS er en slektsforskerorganisasjonnår den blir omtaltmed fullt navn i mediene.På folkemunne vil man velfremdeles være DIS? Lageneer omdøpt til DIStriktslag, noesom gjør seg bra på trykk oger lett å si.DIS-Norge har lenge hattvoksesmerter, og man prøverå ta grep for å få en mer effektivorganisasjon som er tilpassetdet store medlemstallet.En endring som ble gjort avLandsmøtet var å endre organisasjonsformfra forening tilorganisasjon. Argumentet forå skifte begrep i vedtektene,var at forening gir assosiasjonerom mindre «organisasjoner»med en enkel struktur. Vier absolutt ikke en liten foreninglengre – vi passerer snart10.000 medlemmer! Skal vimøte medlemmenes forventningerholder det imidlertidikke med navneendringer. Vitrenger penger for å kunne blimer profesjonelle, et sekretariatmed under tre stillingerklarer ikke å tilfredsstille alleuansett hvor fort man løper.Pengene kommer imidlertidikke rekende på en fjøl. Det ermange om beinet, og man måsette av tid og ressurser forå skrive gode søknader. Slektog Data skal i neste nummervise hvor og hvordan ogsålokallagene kan skrive godesøknader.Til slutt er det bare ågratulere Torill Johnsen medgjenvalg som leder. Hun er entydelig og engasjert leder somvi vil dra nytte av i enda enperiode.Aina Johnsen RønningredaktørFoto: Brage RønningLandsmøte i Trondheim 4Når kirkeboka har gått tapt 10Bortskjemte på kilder i Troms 15Hundre års reindrift arkivert i Tromsø 20Fantasirøtter i bokform 22Minnefinner 34ForsidenHundre års reindrift ligger arkivert i Tromsø.Her finnesunik informasjon om reindriftssamene,en folkegruppe slektsforskere normaltslitermed å finne informasjon om. ArkivI Nordland har unike samlinger fragruvene iSulitjelma, der lapper, omreisende og eventyreretok seg jobb ikorteeller lengre perioder.Slekt og Datahar vært i Tromsøog Bodø og lettetterspor fra demdet er få spor etter.ISnefjord prøverEllen-Astri Lundby åfinne sine samiskerøtter ved hjelp avetfilmkamera.SLEKT OG DATA 2 2012 3

L a n d s m ø t eViktig Landsmøteav mette gunnariDIS-Norges Landsmøte ble avholdt på Rica Hotell Nidelven i Trondheim 27. – 28. april i årDet 8. Landsmøtet i organisasjonenshistorie begynte i strålende solskinn,ble noe vått underveis, men avslutningsdagenvar nydelig. Det er alltidhyggelig å avholde møtene i andreområder enn Østlandsområdet ogSør-Trøndelag viste seg fra sin besteside. Som landsmøtet i 2010 var møtetdigitalt slik at medlemmene kunnefølge det hele via lydfiler på nettet.Årets møte hadde samlet over70 deltakere og alle lagene var godtrepresentert. Møtet ble åpnet meden hilsen fra leder i DIS-Sør-Trøndelag,Per-Solve Tretli og styreleder i DIS-Norge, Slekt og Data, Torill Johnsen.Det hele ble startet med konstitueringav møtet og registrering avdelegater og stemmer.DIS-Norge, Slekt og Data har ogsåfått et nytt Distriktslag, DIS-Deaf, somble ønsket velkommen av Landsmøtet.Vi er stolte over dette tilskuddet tilstammen og ønsker naturligvis å favneom alle, også de med spesielle behov ivår organisasjon.Landsmøtet vedtok en hel del vedtektsendringerog de nye vedtektenekan leses på www.disnorge.no. Tre nyevedtak har betydning for organisasjonensmedlemmer.• DIS-Norge har fått nytt offisielt navn.DIS-Norge, Slekt og Data.• Nivå to har endret navn fra lag tilDistriktslag• DIS-Norge, Slekt og Data er en organisasjon,ikke lenger en forening.I DIS-Norge, Slekt og Data, deles detut hederspris, DIS-bjørn, og hedersbevisning,Tinnfat, på Landsmøtet.DIS-bjørnen kan kun tildeles medlemmerav eller ansatte i DIS-Norge,Slekt og Data eller samarbeidende foreninger/institusjoner.Å kvalifisere tilHedersprisen krever en ekstraordinærinnsats.Det ble delt ut to priser i år:Kirsti Arctander, DIS-Salten, fikkbjørnen for en fremragende innsats iGravminneprosjektet.Bernt Bull, DIS-Oslo/Akershus, fikkbjørnen for sitt engasjement og sinarbeidsinnsats i styre- og organisasjonsutviklingsarbeidet.DIS-Norges Hedersbevis hengerenda høyere enn DIS-bjørnen. Det kantildeles personer som ikke bare harbidratt med ekstraordinær innsats,men som gjennom sitt virke gjennomflere år også har brakt DIS-Norge, Slektog Data og slektsforskningen i Norgeet steg videre.John Ludvigsen, DIS-Vestfold, bletildelt dette beviset for ekstraordinærinnsats på utallige prosjekter og arbeidsområder.Lørdag var vi invitert til DORAsenteretpå Statsarkivet i Trondheim.Søndag foreleste Marianne NeerlandSolheim fra Falstadsenteret om sovjetiskekrigsfanger.Landsmøtet ble avsluttet med valgog det nye styret består av følgende:• Styreleder, Torill Johnsen, DIS-Oslo/Akershus• Styremedlem, Nina Hanssen, DIS-Oslo/Akershus• Styremedlem, Dag Gurihus, DIS-Finnmark• Styremedlem, Jarle Hannisdal, DIS-Hordaland• Styremedlem, Jonny Lyngstad, DIS-Møre og Romsdal• Styremedlem, Heidi Sitara Fjeldvig,DIS-Oslo/Akershus• Styremedlem, Morten Thorvaldsen,DIS-Vestfold• Varamedlem, Tone Britt Mathisen,DIS-Sogn og Fjordane• Varamedlem, Sigbjørn Elvebakken,DIS-Oslo/Akershus• Varamedlem, Tore Stustad, DIS-Buskerud4 SLEKT OG DATA 2 2012

L a n d s m ø t eKommentar fra en skårunge- Jeg er ganske fersk som slektsforsker, ny i styreti DIS-Troms og ble valgt til å delta på Landsmøtetfor første gang. Reisekameraten min, RagnarSamuelsen, er en veteran både i DIS-Troms og iLandsmøtesammenheng. Og det kjentes trygt, foren skårunge. Rammen rundt Landsmøtet kunneneppe vært bedre enn Rica Nidelven hotell: finerom, god mat og nydelig beliggenhet. Det jegsitter igjen med av inntrykk nå etterpå, er kanskjeførst og fremst møtene med mange interessantemennesker. Dernest kommer opplevelsen av åvære del av et stort fellesskap som DIS-Norge.Det var også interessant å oppleve temperaturenda forslaget til vedtektsendringer skulle behandles.Det viser bare at mange har hjertet i organisasjonennår det kommer til sterke meningsutvekslingeri forbindelse med noe så vesentligsom vedtekter. Jeg likte opplegget med vekslingmellom landsmøtesaker og faglige foredrag. Alti alt, er jeg veldig glad for å ha fått muligheten tilå være med. Det bidro til å rette blikket ut overeget lag og ga inspirasjon til videre arbeid i organisasjonen.Jeg håper jeg får flere anledninger til ådelta på Landsmøter, sier Bente Nordhagen.Digitalt LMFikk du ikke med deg hva som skjedde på Landsmøtet? Er detnoen saker du er spesielt interessert i? Det er ikke for sent åklikke seg inn på nettet og få diskusjonen der:• Møtene ble streamet og ligger på http://www.disnorge.no/cms/digitalt-landsm-te-2012• Det ble oppdatert på: http://twitter.com/#!/disnorge• Det ble også oppdatert på Facebook: http://www.facebook.com/disnorgeSimen Øvrebø var en av de bak Digitalt Landsmøte 2012.Opptakene ble mikset og publisert på i MP3-format.Overraskende heder- Jeg må si at jeg ble grundig lurt, men atdet var veldig hyggelig å få tildelt en hederspris.Det var det siste jeg hadde ventet.Og jeg som bare trodde det nye styret villeha meg med som guide. Det ble unekteliglitt rart å stå der under middagen mensTorill leste opp en rekke punkter på hvorforjeg skulle ha en sånn pris. Ja jeg ble nok littsatt ut, sier John Ludvigsen som fikk utdeltDIS-Norges Hedersbevis under Landsmøtet.>SLEKT OG DATA 2 2012 5

L a n d s m ø t eSpennende skattejakt i Doranina hanssen (tekst og foto)I forbindelse med DIS-Norge, slekt ogdata sitt landsmøte i Trondheim, ble detorganisert en utflukt til det spennendearkivsenteret i Kulturbunker Dora nedeved havna. Her fant vi både pavebrev ogbeskutte lensmannsprotokoller og andreskjulte skatter.Interessen var så stor, at landsmøtedelegateneble inndelt i flere grupper som fikk egne guiderfor vandreturen gjennom det gigantiske bygget.Her finnes det tre arkivinstitusjoner, ett bibliotekog ett museum i samarbeid med Statsarkivet iTrondheim, Trondheim byarkiv, Interkommunaltarkiv Trøndelag Iks ,Universitetsbiblioteket iTrondheim og Forsvarsmuseets magasin Dora.De som står bak Dora har et særlig ansvar omå bevare statlige, kommunale og private arkiverfra Midt- og Nord-Norge, og å gjøre disse tilgjengeligefor allmennheten. Derfor var guidenesvært glade for å kunne ta imot noen av landetsflinkeste slektsforskere. Dora var et paradis foross som elsker gamle bøker, protokoller, brev,fotografier, kart og tegninger fra en svunnen tidog de engasjerte guidene fortalte levende omhva som fantes på de moderne arkivhyllene ogviste oss noen av skattene.

L a n d s m ø t edet største statsarkivet i Norge. De har25 000 hyllemeter og det luktet spennendehistorie i magasinet som liggerinni selve DORA-bunkeren.Pavebrev fra 1268Det eldste dokumentet vi fant var fra1268. Det er et pavebrev til Domkapiteletsom stadfester et gavebrev. Detmeste av det andre materialet er fra1700-1975. Her er det også rundt 500privatarkiver og det største er Røroskobberverk og Arbeiderbevegelsensarkiv. På Dora er det tre lesesaler somhistorisk interesserte og slektforskerehar tilgang til. En stille lesesal, enlesesal der man kan snakke lavmæltsammen og en sal for mikrofilm. I tillegghar arkivsenteret 5 forskerceller.ParadisDet er ikke lett å gå videre når vi finnerskatter som guiden viser oss. Foren som har jobbet mesteparten avlivet i media er det særlig artig å få tapå Adresseavisens første utgave fra1767. Men også den fargerike sangtekstrullenfra 1300-tallet gjør inntrykk.Her kan enhver slektforsker finne noeinteressant. Men kanskje finner manogså noe som ikke er så morsomt.Vet man at slektninger har værtinnlagt på sykehus, kan man også herfinne sykehusprotoller fra en svunnentid. Det er utrolig å bla i en et dokumentom innlagte pasienter og ansattepå sinnsykeasylet fra 1879-1883.Og det er mye krigshistorie i lokalene.Vi finner store svenske torpedoerfra tiden da tyskerne lagret torpedoerog ubåter her. Fysiske krigsskaderfinnes også i kjelleren på Dora. Blantannet finner vi en beskutt protokollfra Molde politikammer fra 1941. Deter fysisk et hull i protokollen og vi kanbare fantasere hva som skjedde underkrigen. Guiden tar oss med på enfascinerende reise som selv folk somer oppvokst i Trøndelag ikke har hørtom. Her finnes det godt bevarte hemmeligheterog det er som å komme iparadis for oss som elsker å dypdykkei historien. Spennende er det også ålese Amtmannens brevveksling heltfra begynnelsen av 1600. Besøket påDora frister til gjentakelse.>SLEKT OG DATA 2 2012 7

L a n d s m ø t eFokus på sovjetiskekrigsfangernina hanssen(tekst og foto)

Hønefoss kirke brenner, 27.01.2010. Foto T. Bjornstad, WikipediaNår kirkeboka har gått taptav liv marit haakenstadJeg har i flere år holdt på med slektsgransking i Biri.To kirkebøker gikk tapt ved en brann i prestegårdeni 1890. Dette utgjør til sammen 45 år av den til da146 år lange kirkebokføring i Biri. Men Biri er ikkeenestående i denne sammenheng. På Eidsvoll brantprestegården den 8. januar 1877 , og i Kristiansundfinner vi kirkebøker med store brannskader. Menflere andre steder er uten kirke- eller klokkerbøker,enten som et resultat av brann eller krig.Er det da mulig å finne slekta til en persondersom kirkeboka er tapt i minst 3 generasjoner?Jeg vil i denne artikkelen forsøke å gi noen tips omalternative kilder.Bruk kirkeboka for det den er verdI en del tilfeller er flere kirkebøker tapt for en lengreperiode, slik som på Biri. Men ofte kan man finneigjen den personen man leter etter i andre kirkebøkerfra samme distrikt, eller at man er så heldig atdeler av kirkeboka er bevart. Så mangler innførselfor fødsel og dåp, så let etter konfirmasjonen. Manglerogså denne, kan man prøve å finne ekteskapeteller dødsfallet. Alle disse vil gi deg en omtrentligalder, avhengig av hvilken periode du arbeider med.I de nyere kirkebøkene vil også fødselsåret væreinnført (fra 1877), og ofte også datoen – ved konfirmasjon,ekteskapsinngåelse og dødsfall. Jeg ser atdet ofte kan være sprik mellom den fødselsdatoenog -året som er ført inn ved hendelser senere i enpersons liv. En tommelfingerregel er at jo nærmeredu er en persons fødsel i tid, jo mer sannsynlig erdet at alderen er rett.Dersom vigselen mangler, kan man finne omtrentligår for inngåelsen av ekteskap ved å lete opp10 SLEKT OG DATA 2 2012

dåpen til barna, dersom denne delen er bevart.Ordene «ægte» og «uægte» forteller oss om hvorvidtforeldrene var gift eller ikke når barnet var født.Er det i tillegg mulig å støtte seg på folketellinger itillegg, så vil man kunne snevre inn det tidsrommetde har giftet seg i.Fragmentarisk kirkebokAv og til finnes det bare deler av kirkeboka. Ser vipå ekteskapsinnførsler i Biri 1730-54, er det jevntinngått 14-21 ekteskap hvert år. Men i 1743 er antalletnede i åtte, i 1744 er det syv ekteskap, 1745 og1746 er tilbake til et normalt antall, mens det for1747 er kun ett ekteskap, tre i 1748 og åtte i 1749.Årene 1751 og 1754 har igjen svært lave tall.Forklaringen finner vi i Biri Bygdebok, bind 2 :«Caspar Steenholt av dansk bondeætt, sokneprest iBiri 1733 til sin død i 1755. Om han heter det at hani begynnelsen var en flittig mann, men var i de siste16 år meget forsømmelig, som dog mest skyldtessvak helse og sykdom.». I tillegg er hans ulykkeligeekteskap nevnt i bygdeboka som en annen muligårsak for at presten ikke maktet å utføre sine oppgaver.Dette toppet seg da en major kom på besøki prestegården, og ble boende der over lengre tid.Konas flørt med majoren skal ha fått presten så sintat han slo majoren i hodet med en sølvkanne.Så enten det dreier seg om en syk og sjalu prest,eller det er andre årsaker, kan kirkeboka ha mangelfullføring. Men sjekk også soknegrenser, da dissekan ha vært endret i perioden.FolketellingerFinnes det folketellinger for den perioden du leteri, vil dette være et godt utgangspunkt for å finnenavn og alder på en person du leter etter. Dessutenvil du ofte finne vedkommende som medlem av enfamilie. Fra 1865 vil også fødested være oppgitt, ogde aller yngste er i 1900 oppgitt med fødselsdato.Først ved folketellinga 1910 er fødselsdatoen oppgittpå alle landets innbyggere. Den eldste folketellinga,1801, oppgir hvor mange ganger en person harvært gift. Så er kirkeboka fragmentarisk eller taptfør denne folketellinga ble tatt opp, vil dette væretil stor hjelp på jakt etter de andre ektefellene.Aldersoppgivelser i folketellingene kan være unøyaktige,så de må sjekkes mot andre kilder.Det finnes også kommunale folketellinger. Disseer tatt opp oftere enn de statlige, og har kun enklausul på 60 år.SjeleregisterDet finnes sjeleregistre for en del menigheter fra1700- og 1800-tallet med oversikt over hele ellerdeler av menigheten. Disse tilsvarer de svenskehusförhörslängder. Sjeleregisteret kan du finne ibispearkivet eller i prestearkivet. Der kan du finnealle familiemedlemmene samlet, med opplysningerom alder.KommunikantprotokollerDet var nattverdsplikt i Norge etter Norsk Lovav 1687. Innbyggerne var pålagt å gå til nattverdén gang i året fra 15-årsalderen, men det finneseksempler på at de gikk oftere. Loven om nattverdspliktble opphevet på 1800-tallet, men det finneseksempler på kommunikantprotokoller helt frem til1950-årene. Presten førte inn kommunikantene, ogselv om flytting ikke alltid ble påført, kan tidspunktfor siste nattverd være en pekepinn for omtrenteligflytteperiode. Dødsfall kan også bestemmes vedhjelp av kommunikantprotokoller, da vedkommendeda har forsvunnet fra protokollene. ,Lysning og borgerlige vielserDet finnes egne protokoller for lysning og borgerligevielser, men lysninger og trolovelser er innført ikirkeboka. Alt i 1589 ble det påbudt med lysning forden som skulle gifte seg. I 1799 ble det pålagt offentligtrolovelse før man skulle gifte seg. Dissenterlovenkom i 1845, og med den muligheten for og gift segborgerlig for kristne dissentere. Ikke-kristne kunne>SLEKT OG DATA 2 2012 11

vies borgerlig fra 1863. I 1918 fikk alle rett til å vie segborgerlig, og det ble ført egne vigselsprotokoller.Skifter og dødsfallslisterNår en person er død, finnes det flere muligheterfor å finne dødsfallet. Finnes det flere folketellingerfor perioden, kan man sjekke disse og se om haneller hun er registrert i begge. Forsvinner personeni den mellomliggende perioden, kan vedkommendevære død eller ha utvandret. Dersom vedkommendeer død, og ektefellen lever, står gjerne denandre ektefellen oppført som enke eller enkemann.Skiftene vil være en mulighet for å finne ut nåren person døde. Men dette favner ikke alle. Mankunne sitte i uskiftet bo, eller det ble holdt et privatskifte. De aller rikeste og de aller fattigste vil du somregel ikke finne skifte etter, men det kan finnes etterleilendinger og gårdeiere. Men finner du først etskifte, kan dette gi deg mange opplysninger. Noenholdt også skifte i levende live, men det er oppgitt iskiftet om vedkommende er død eller ikke. Dersomden avdøde ikke hadde barn, kan et helt slektstreavdekkes i skifteprotokollen. For en del distrikterfinnes det skiftekort. Dette er avskrifter av personopplysningeri skifter med henvisning til originalprotokollene.Du finner disse på www.arkivverket.no/URN:sk_read.Ikke alle ble gravlagt. Derfor finnes det ogsådødsfallslister i sorenskriverarkivet, som i tillegg tilopplysninger om den avdøde kan ha opplysningerom slektninger. Jeg har også sett disse listene nevntsom dødsfallsmeldinger og anmeldte dødsfall. Detfinnes også Overformynderiruller hos sorenskriverendersom det var umyndige arvinger. Her skaldet også finnes opplysninger om de nærmesteslektningene.En annen mulighet er lennsmannsarkivene frabegynnelsen av 1800-tallet. Lensmannen var underlagtpolitimesteren, og hadde ansvaret for blantannet å føre dødsfallsmeldinger, skifteregistreringerog foreta auksjonsforretninger. I byene finnes dettei politimesterarkiver, og begynte hundre år før ennlennsmannsarkivene. Disse kan være til god hjelpder andre kilder er fraværende, eller som en utfyllendekilde.MilitærrullerRullene starter på 1600-tallet, men innholdet vari-Områder med tapte kirkebøker:

erer. Det ble laget lister over menn fra 1700-tallet til1910. Dette var oversikter over tilgang (fødsel og innflytting)og avgang (død og utflytting), kalt stamrullereller hovedlegdsruller og ungt mannskapsruller.De kan gi oss opplysninger om fødsel, bosted,yrke, utseende, familieforhold, flyttinger og død.Finner du frem til flere ruller, og kan kombineredisse, kan de gi deg svært nyttig informasjon om enperson. Men du må vite hvor og når du skal lete forå kunne gjøre deg nytte av denne kilden. , Temaeter grundigere behandlet hos Alf Kiil (1969:211–229)og Stoa og Sandberg (2007:98–105).SjømannsrullerNorge hadde ingen egen flåte før etter 1814, så denorske kildene for sjømenn begynner på denne tiden.Den norske marinen var før 1814, en del av dendansk-norske marinen, og det innrullerte mannskapetfinnes i danske militærarkiver før 1814. Detvar flere som hadde som oppgave å føre sjøinnrulleringer– lokale hjelpere, fogdene og magistratene,sogneprestene og lensmenn. Det finnes hovedruller,ekstraruller og ungdomsruller. Hovedrulleneinneholdt oversikter over menn i vernepliktig alder,ekstrarullene var oversikter over de som var eldreeller yngre enn de som skulle utskrives. Du kan ogsåfinne de som var tjenesteudyktige her. I ungdomsrulleneble gutter innført ved fødselen. Sjømennble også inndelt etter hvor erfarne de var til sjøs., Temaet er grundigere behandlet hos Alf Kiil(1969:211–229) og Stoa og Sandberg (2007:98–105).Andre kilderDet kan også finnes andre kilder der en person erregistrert med jevne mellomrom som kan være tilhjelp. I Bergen finnes det for eksempel Liste overrøysteføre for kommuneval i Bergen 1904 og Listeover røysteføre i Bergen for Stortingsval 1906. Jeghadde ett tilfelle der vedkommende var død i mellomdisse to registreringene.Sekundærkildene som bygdebøker og slektsbøkerbruker jeg noe. Disse kan gi en pekepinn på hvor duvil finne det du leter etter, og dessuten kan det væretidsbesparende å bruke dem. Sekundærkilder kaninneholde feil, og bør sjekkes mot primærkildene.Et konkret eksempelI en brann på Biri Prestegård 13. september 1890gikk kirkebøkene fra periodene 1789-1814 og 1854-1877 tapt sammen med en del av embetsarkivet.Det er viktig å merke seg at Biri og Snertingdalkommuner ble i 1964 slått sammen med Gjøvikkommune. Redalen, som ligger i knutepunktetmellom disse kommunene, tilhørte Ringsaker sognfram til 1821, da det ble lagt under Biri. Verdsliglå Redalen under Biri. Unntaket er Unset gård iRedalen som både geistlig og verdslig var lagt underRingsaker sogn.Peder Gulbrandsen Bollerudeie ble døpt i BiriKirke 15. mai 1769. Når han giftet seg, vet vi ikke,men ved skifte etter ham 27. november 1830 påSkumsrud i Biri, går det frem at han var gift medIngeborg Larsdatter. Dette bekreftes ved folketellinga1801 for Biri. Peder og Ingeborg er da bosatt påSvenneseie, og de er begge i første ekteskap. De harbarna Ole Pedersen 6 år og Gulbrand Pedersen 2 år.Dessuten bor det en Lars Larsen der som kan væreIngeborgs far. Dette bekreftes ved hennes dåp 20.april 1766 i Ringsaker Kirke, da foreldrene er LarsLarsen og Marit Clemetsdatter Unseteie. Den eldstesønnen Ole er født ca. 1795. Han er da sannsynligviskonfirmert før 1814, da vi igjen har en kirkebok åforholde oss til. Gulbrand er derimot konfirmertinnenfor perioden av kirkebøker. Ved konfirmasjoneni 1814 i Biri Kirke er dåpsdatoen hans oppgitt til11. april 1799.Dersom vi følger Ole Pedersen videre, finnerjeg ham gift 29. september 1828 i Biri Kirke medIngeborg Hansdatter Syversveen. Henne finner jegderimot ikke i folketelling for Biri 1801. Årsakene tildette er enten at hun ikke er født i Biri, eller at huner født etter 1. februar 1801.I Biri Kirkebok er fedre til brudeparet først oppgittfra 1829. Alderen er imidlertid her oppgitt til åvære 32 år på Ole Pedersen, og 24 år på IngeborgHansdatter. Presten har dessuten skrevet pige,Syversveen — nu tjener på verket (Biri Glassverk). Iskifteprotokollen for Toten, Vardal og Biri finner jeget skifte etter Hans Jensen Syversveen 4. mai 1809.Hans etterlatte er enke Kari Syversdatter og barnaIngeborg 4 år og Oline 2 år. Hvem denne Hans Jen->SLEKT OG DATA 2 2012 13

Tom Arild Kristiansen er kursleder og viser slektsforskere hvordan de lettere skal søke i folketellingene.Bortskjemte på kilderDIS-Troms skryter hemningsløst av godehjelpere for slektsforskere i nord. Herhar man kilder resten av landet bare kandrømme om!Vi møter styremedlemmene Tom Arild Kristiansenog Bente Nordhagen på Perspektivet Museum iTromsø en kaldt dag i slutten av mars. Det er Tomog Bente som har valgt ut treffpunktet. De vil gjernevise frem en utstilling som viser den tette kontaktendet opp gjennom årene har vært mellom befolkningeni Nord-Vest Russland og Nord-Norge. BenteNordhagen viser oss rundt i utstillingen, som beskriverkontakten mellom Russland og Tromsø gjennomhistorien til én spesiell famile i Russland.- Man snakker mye om utvandring til USA, menher nord har det også vært utvandring til Kolahalvøya- og innvandring fra Russland til Norge. Mendet er ikke bare kontakten med Russland som erspesiell for slektsgranskere i Troms. Kontakten mellomlandene på Nordkalotten har vært omfattendegjennom historien. Det kan være vanskelig å finnefram til kvenske og samiske forfedre. Det skyldesmange forhold. Tilgangen på kilder i Sverige ogFinnland, kan by på utfordringer for slektsgranskereher nord. Det ene er språkbarrierene. Et annetforhold er at kirkebøkene i de andre landene ikke erlike lett tilgjengelig som i Norge.- Et annet problem er at kirkebøkene ofte erunøyaktige og noen ganger direkte feil. På 1800-talletkom prestene sørfra - og ofte fra Danmark. Imøtet med de ulike språkene i nord, kan en tenkeseg at de som førte kirkebøkene til tider kunne haproblemer med å oppfatte navn og persondatariktig.- Jeg er overrasket over den store utbredelsen avpleiebarn jeg finner her i nord, sier Nordhagen.- Det kan være et kystfenomen. Unge familie->SLEKT OG DATA 2 2012 15

Folketellingene for 1801, 1865, 1900og 1910 er landsdekkende. 1875 tellingaer registrert for enkelte kommuneri sin helhet, mens resten erregistrert med et 2% utvalg.Gårdsmatrikkelen fra 1886 er òglandsdekkende.Kirkebøkene er registrert fornoen utvalgte prestegjeld.Folketellingen for 1885 - Folketellingenfor 1891 - Matrikkelen for 1838er registrert for noen områder:Nedlastbare data:Kodet utgave av folketellinga 1865,1875 og 1900 for statistisk bruk ertilgjengelig som nedlastbare filer.Internasjonale kodede folketellinger.Den kodede utgaven av folketellingenefor Norge samt kodedefolketellinger fra andre land kanhentes ned fra The North AtlanticPopulation Project.Register over skifteprotokollerfor et begrenset område.Gårdsmatrikkelen fra 1886. Nedlastbarsom Excel-filerfedre ble borte på havet, og mor klarte ikke å sitte med en stor ungeflokk,sier Kristiansen.- Ja, men det er ikke bare det. Barn ble satt bort til for eksempel enbarnløs tante eller de er registrert som pleiebarn hos besteforeldreselv om begge foreldrene var i live, innvender Nordhagen.- Folk satt i fattige kår, og prøvde vel å klare seg som godt de kunne,sier Kristiansen. Boligene var små og barneflokken ofte store.Rikholdige kilderSelv om utfordringene står i kø, så har nordlendingene tilgang påmange kilder. 1875-tellingen er for eksempel komplett i Nordland,Troms og Finnmark. I resten av landet så er bare rundt 15 % av 1875-tellingenregistrert og lagt ut på Digitalarkivet (det ligger adskillig mer utepå FamilySearch).- Registreringssentralen for historiske data ligger under Universiteteti Tromsø, og grunnen til at 1875-tellingen er komplett nordpå er harkanskje sammenheng med at teledamene i Målselv transkribertekirkebøker av egeninteresse under omstruktureringsperiodern, gjetterKristiansen.Som innflyttingsgave fikk Tromsø statsarkiv alle kirkebøkene i landetpå mikrofilm da de ble etablert, og Univeristetet i Tromsø har en storsamling bygdebøker.Gode hjelpereDIS-erne skryter fælt over de gode hjelperne i Troms, først og fremstTromsø bibliotek og byarkiv, Statsarkivet i Tromsø og Sentralarkivet forhistoriske data ved Universitetet i Tromsø.Tekster:Historisk befolkningsregister forNorge.Dokumentasjon. RHDs nettsiderinneholder en omfattende dokumentasjonom kilder og databehandling

Skrivemaskin med både latinske og kyrilliske bokstaver. Brukt i Norges Bank.- Statsarkivet er en kjemperessurs. DIS-Tromsholder møter på Statsarkivet der de informererom ulike kilder og annen nyttig kunnskap for osssom slektsgranskere. Tromsø bibliotek og byarkiver også en nyttig samarbeidspart. Vi har et nærtsamarbeid med dem. Vi får benytte lokaler der tilmøter og oppbevaring av materiell. Tromsø bibliotekog universitetsbibliotektet utfyller hverandrenår det gjelder interessante kilder. Dessuten harvi Registreringssentral for historiske data (RHD)som er en nasjonal institusjon ved Universitetet iTromsø. Hovedformålet er å dataregistrere historiskekilder og gjøre disse tilgjengelig for forskning,skryter Nordhagen.Kurser nye slektsforskereFire ganger i året holder DIS-Troms innføringskursi slektsforskning på Tromsø bibliotek. Da vier innom i mars er det en håndfull nye slektsforskeresom har tatt turen til biblioteket en lørdagsmorgen.- Hit kommer alt fra helt ferske slektsforskere,de som nettopp har funnet på-knappet til datamaskinen,til de mer erfarne slektsforskerne. Detkan være mye forskjellig som kommer opp, sierkursleder Tom Arild Kristiansen.Kristiansen bruker sidene til Registreringssentralenfor historiske data når han demonstrererfor de fremmøtte hvordan man finner slektningeri folketellingene.- Jeg synes denne tjenesten presenterer informasjonenpå en bedre og mer forståelig måte ennhva digitalarkivet gjør, sier han og formaner denye slektsforskerne:- Skriv inn så lite som mulig av navnet. Hvordannavnene er skrevet er såpass forskjellig frakilde til kilde, at det er smartest å avgrense søketog starte med de to første bokstavene i fornavnog etternavn, sier Kristiansen og finner lett slektningendet er spurt etter i 1875-tellingen.SLEKT OG DATA 2 2012 17

Man må vite hva manleter etterI Bodø finnes et spennende arkiv fra en unik epoke iNorges historie. I 1920 var gruvene i Sulitjelma Norgesnest største arbeidsplass. Arkivene etter gruvenei Sulis og Ballangen finnes på Arkiv i Nordland.Her kan du finne ut når dine slektninger jobbet der,og hva de gjorde. Dersom du vet at de i en periodevar gruveslusker, da…- Det er mye interessant å finne i våre arkiver,men spesielt som slektsforsker må man må vitehva man leter etter. Skoleprotokollene er aktuelle,dersom man vet hvilken skole folk gikk på. Om manhar hatt saker behandlet i kommunen, og de haravlevert arkivet til Arkiv i Nordland, kan man finnedet hos oss, sier Nansy Schulzki i Arkiv i Nordland.Vi besøker arkivet en iskald vinterdag. Arkivet erlokalisert på Universitetet i Nordland, og man kanbestille det man er ute etter, og komme til dekketbord – eller rettere sagt dekket lesesalsplass. Blantstudenter og andre kan man lete i kommunearkivenetil 32 av de 45 kommunene i Nordland, i tilleggtil privatarkiv. . Nansy Schulzki har jobbet mye densenere tiden med å arkivere personarkiv fra barnevernog sosialetater i kommunene.- Disse er personvernklausulert i 60-100 år, altettersom sakens innhold. Tidligere ble arkivmaterialetslettet, men nå bevares alt av juridiske hensynbåde for klient og arkivskaper. Kommunene erveldig opptatt med at dette skal være i orden. Fornyere arkiv må man ha en grunn til å gå inn i arkivene,for eksempel at man selv søker om erstatning.Rettferd for Tapere har mye av æren for at dissearkivene nå blir tatt godt vare på, sier Schulzki.Har prioritert de kommunale arkiveneArkiv i Nordland har hatt en større kartlegging avhva de har av arkivmateriale. På grunn av Riksarkivarensfrist om at alle kommuner skulle ha arkivforholdenesine på plass innen utgangen av 2012,har mange kommuner overlatt ansvaret til Arkiv iNordland. Selv om kommunene ofte har arkivert formye og man har kunnet kutte betydelig i materialet,jobbes det nå med å finne mer depotplass. Samtidigsom at man rydder plass for flere fysiske arkiv,gjøres det mye spennende på det digitale området.Arkivet i Nordland samarbeider med de aller størstearkivinstitusjonene om nettportalen Arkivportalen.no. Her kan man gå inn og bestille arkivdokument.- Vi legger ut stadig mer på denne portalen, men18 SLEKT OG DATA 2 2012

Ketil Jensen leder Arkiv I Nordland.Sammen med arkivar NansySchulzki finner han mange godbiterfra gjemte og glemte protokoller.det tar tid fordi vi må kvalitetssikre alle data somlegges ut og kan bare publisere ett og ett arkiv omgangen. Så langt har vi prioritert å legge ut kommunalarkivinformasjon fra vår interkommunale arkivordning(IKAN - Interkommunalt Arkiv i Nordland).Vi har derfor et stort etterslep på andre typer arkiv,opplyser Rolf Bjerke Holte i arkivet.Foto av din slektning?En spennende kuriositet i Arkivet Nordland er14000 bilder tatt av en fotograf fra Ballangen,Charles Ravn, som var aktiv på 20-tallet. Bildeneer registrert på navn på de som ble fotografert, ogArkiv i Nordland jobber med å digitalisere og katalogiseredette fotoarkivet.- Han tok veldig gode bilder. Bilder som ikke eroppstilt, fra folk i ulike aktiviteter, opplyser Schulzki.En annen spennende konfektbit i arkivet erslektshistoriker Støver sitt arkiv. Han kartla de allerfleste som bodde i Bodø på 1800-tallet. Dette arkiveter allerede digitalisert. Noe mer prosaisk menabsolutt ikke mindre interessant for slektsforskereer kommunenes møtebøker. Flere arkivinstitusjonerarbeider med å digitalisere formannskapsprotokollene.Her er det mange opplysninger å finnefor slektsforskere. Arkiv i Nordland planlegger ådigitalisere de eldste møtebøkene sine, fra 1837, ogjobbe seg sakte men sikkert oppover i tidslinjen.Samer og kvenerSlektsforskere som har samer og kvener i slektasi sliter med å finne spor etter dem. Kan Arkiv iNordland, som blant annet har hånd om arkivene tilsamekommunen Tysfjord, være til hjelp?- Disse vises jo ofte ikke i skolearkiver, men dersomman vet at slektningen i en periode har gått påen spesiell skole, kan man gå i skolearkivet og lete.Der kan det stå hvorfor barna har fravær, for eksempelat de var på reinsamling, sier Schulzki.Samarbeid med DIS-SaltenArkiv i Nordland har flere ganger samarbeidet medDIS-Salten, blant annet om Slektsforskerdagen.- DIS Salten har registrert ulike kilder fra vårearkiv. Selv om omfanget ikke er det største, er deten god begynnelse. Slikt arbeid bæres ofte fremav frivillige, og innsatsen vil alltid gå i bølgedaler. Ågjøre arkivinformasjon tilgjengelig på denne måtener ofte drevet frem av idealisme. Men også av behovog etterspørsel. Vi er åpen for slikt samarbeidog ser positivt på alle bidrag. Vi ønsker å øke taktenpå all digital formidling, og har blant annet anskaffeten bokskanner som kan bidra til å oppfylle måletvårt. Men, vi har ikke personalressurser nok til åholde skanneren i kontinuerlig drift, sier Rolf BjerkeHolte som håper på hjelp fra frivillige. Har du lysttil å bidra, kan du ta kontakt med kilderegistratorenfor DIS Salten på e-post kildereg@sa.disnorge.no.Spredt for alle vinderEn utfordring for slektsforskere over hele landet,er at arkivmaterialet er så spredt. Noen kommunerhar sine egne arkiv, museer kan ha arkiv, det sammekan biblioteker ha. I tillegg finnes det fylkeskommunalearkiver og interkommunale arkiver. KetilJensen i Arkiv i Nordland tror man på sikt vil finnedet hensiktsmessig å samle arkivene.- På sikt vil det tvinge seg frem sentraliserte arkiver.Arkivarbeid er komplisert og ressurskrevende.Alle kan ikke sitte med de dyre systemene fordigitalisering av fotografier. Men, samtidig handlerdette om eierforhold, og sentralisering kan settestore følelser i sving, sier Jensen, leder av Arkiv iNordland.SLEKT OG DATA 2 2012 19

Nils H. Guttorm viser gjerne fremfamiliens rein. Kjørerein,vel ogmerke. Villreinen er på beiteog aksepterer uansett ikkenærfotografering.Hundre års reindriftarkivert i Tromsøav sidsel marie gaare blix, prosjektleder vedstatsarkivet i tromsøArkivmateriale fra Statskog FinnmarkStatsarkivet i Tromsø har i løpet av de siste årenemottatt arkivmateriale fra Statskog Finnmark og fraReindriftsforvaltningen. Deler av arkivene til disseforvaltningene vil bli presentert nærmere for å visehvilke opplysninger vi kan finne i dem og vise hvasom også kan brukes i slektsforskning.Statskog Finnmark het tidligere Finnmark jordsalgskommisjon/ F. jordsalgskontor / Direktoratetfor statens skoger, og hadde ansvar for forvaltningenav statens grunn og naturressurser i Finnmarkfrem til 2006, da Finnmarkseiendommen (FeFo)overtok dette ansvaret.Blant arkivmaterialet til Statskog Finnmark erdet en lang søknadsserie vedrørende kjøp ellerforpaktning av statens grunn i Finnmark fra 1903 til1987. Disse søknadene inneholder informasjon omnavn på søkeren, alder, stilling, fødested, nasjonalitetentil foreldrene og evt. ektefelle, om søkerenkan snakke, lese og skrive norsk og hvilket språksøkeren bruker til daglig. Det er kun bevart noen fåsøknader i tidsrommet 1903-1918. Søknadene fra1919-1945 er sortert fortløpende etter løpenummer,mens søknadene fra 1946-1987 er sortertkommunevis og så fortløpende etter løpenummer.Til denne søknadsserien har Statsarkivet i Tromsø20 SLEKT OG DATA 2 2012

mottatt et søknadsregister sortert alfabetisk påsøkerens etternavn tilhørende søknadene fra 1903til 1944. Søknadene fra før 1952 er tilgjengelige nå.Eksempel på søknad fra 1919 er gitt nedenfor:Arkivmateriale fra reindriftsforvaltningenReindriftsforvaltningen har i likhet med Statskoggjennomgått flere navneendringer og administrativeendringer. Reindriftsforvaltningen het tidligereLappefogden / Reindriftsagronom / Reindriftskontor.I 1899 ble det ansatt en Lappefogd i Troms, i1933 ble det ansatt en Lappefogd i Øst-Finnmark ogi 1965 ble det ansatt en Lappefogd i Vest-Finnmark.I 1979 endret Lappefogden navn til Reindriftsagronom,i 1990 ble navnet på embetet endret tilReindriftskontoret, og i 1996 ble navnet på organetkalt Reindriftsforvaltningen.Norge er inndelt i seks reinbeiteområder medhvert sitt lokalkontor. Hovedkontoret er i Alta.Statsarkivet i Tromsø har mottatt arkivmateriale frade tre nordligste kontorene og fra hovedadministrasjonen.Reindriftsforvaltningen er statens forvaltningsorgani saker som angår reindrift, i tillegg til arealforvaltning,vedlikehold av grensegjerder, driftsansvarfor Statens Fjellstuer i Finnmark m.m. Reindriftsforvaltningensgrenser i Troms og Finnmark følger ikkefylkesgrensene. De nordligste kommunene i Tromshører til Vest-Finnmark reinbeiteområde, og i sørstrekker Troms reinbeiteområde seg inn i Nordlandfylke. Dette gjenspeiles også i arkivmaterialet.Blant arkivmateriale etter reindriftsforvaltningeni Troms og Finnmark er det en lang serie medmeldinger om reindrift fra 1901 til ca. 2004. Allereindriftsutøvere må årlig sende inn et skjema kalt”Meldinger om reindrift” til Reindriftsforvaltningen.I disse meldingene får man vite navnet påreindriftsutøveren, hvor vedkommende er fra oghvilket reinsogn vedkommende tilhører. I tilleggfår man vite navn på familiemedlemmer, fødselsår,stilling og hvor mange rein hver og en har. Gjennomdisse skjemaene får man vite om familieforholdetter 1900 og frem i tid. Meldinger fra før 1952 er iutgangspunktet tilgjengelig nå.Informasjon om flyttingerBlant arkivmateriale etter Reindriftsforvaltningeneog Amts- / Fylkesmannen i Troms og Finnmark fårvi vite om flyttinger reindriftsutøvere har foretattmellom fylkene og over landegrensene. I arkivenefinner vi eksempler på lister over personer som flytterfor noen måneder enten fra eller til Norge. Disselistene inneholder ofte informasjon om reineierensog resten av familiens fødselsår, og noen ganger fårman vite slektsforholdet mellom personene og hvilketreinbeitedistrikt de tilhørte. Gjennom beretningerfra oppsynsmenn og lappefogdene får vi ogsåvite litt mer om hvordan forhold reindriftsutøvernelevde under.

I Skandinavia har dere noe somkalles kirkebøker, en skatt for enhverslektsforsker. Min slekt har vært forfulgt,jeg har ikke lenger noen spor. Skal jegkunne fortelle mine barn hvor jeg og demkommer fra, må jeg finne på dette sjøl, sierforfatter Gabi Bleichmann.Fantasirøtteri bokformjan-erik østlie (tekst og foto)– Vi søker våre røtter. Dette ermin måte å søke mine røtter på,sier forfatteren Gabi Gleichmannsom til høsten debuterer medromanen «Udødelighetenseliksir», en fiktiv slektshistorie.Fordi hans slekt, med unntakav hans far og mor, døde underandre verdenskrig, måtte det blisånn.– Jeg er veldig glad for at minroman nå er solgt til ni land. Det tyskeforlaget Carl Hanser, som blant annethar vært en døråpner for JosteinGaarder og Per Petterson, har kjøptrettighetene, men har aldri kjøpt innen debutant før, sier Gabi Gleichmann.LevinasGabi Gleichmann er født i Budapest,hovedstaden i Ungarn i 1954. Han drotil Sverige som 10-åring. Der studertehan filosofi og litteratur ved universiteteti Stockholm. Han har jobbet iden svenske avisa Expressen og værtpresident i den svenske Pen-klubben. I1998 flyttet han til Norge. På grunn avkjærlighet til en norsk kvinne.Gleichmann forteller at han voksteopp i en assimilert familie i Budapestmed den franske revolusjonen somideal.– Det hellige var bøker! I det statsstyrtediktaturet Ungarn var alt løgn.Vi måtte søke sannheten i bøkene. Ibøkenes verden kunne jeg reise hvorjeg ville, som borger av Ungarn var allesom livegne, sier han.Gleichmann leste allerede i tenåreneden jødisk-franske filosofenEmmanuel Levinas (1906-1995), født iLitauen, den etisk orienterte fenomenologisketenkeren som er mest kjentfor tesen om at vi definerer oss i møteden andres ansikt. Dette var tankersom ikke var så veldig populære i detpolitisk radikale Stockholm på begynnelsenav 1970-tallet.Holocaust tok slektenDe siste årene har Gleichmann, somsiden han var 22 år gammel harlivnært seg av sin penn, levd stille ogrolig sammen med sin kone og sine tregutter som nå er 7, 10 og 12 år gamle.Fra et tidligere ekteskap har han ogsåen 23 år gammel sønn.En dag skulle hans norske konefylle ut sin plass på familiens slektstre.Noe sånt hadde Gleichmann aldrisett før. Hans slekt var jo utryddet avnazistene.– Jeg tenkte: Hva skal jeg si til minebarn? I Skandinavia har dere noe somkalles kirkebøker, en skatt for enhverslektsforsker. Min slekt har værtforfulgt, jeg har ikke lenger noen spor.Skal jeg kunne fortelle mine barn hvorjeg og dem kommer fra, må jeg finnepå dette sjøl. Jeg begynte etter hvert åskrive litt, forteller han.Hans far er i dag 87 år gammel. Morendøde for tre år siden. I 64 år var delykkelig gift. Gleichmann beskriver sinoppvekst som veldig kjærlighetsfull ogharmonisk.22 SLEKT OG DATA 2 2012

En norsk bokEtter hvert ble ideen om en roman tilvirkelighet. Nå er den ferdigskrevet påsvensk, men også oversatt til norsk.Gleichmann vil at det skal være ennorsk bok. Den er solgt til Tyskland,USA, Frankrike, Ungarn, Litauen,Danmark, Nederland, Italia og Serbia.Ganske sikkert kommer den ut i svenskspråkdrakt også, men tidligst ikke før tilneste år. Romanen er på 650 sider ogbeskriver skjebnene til 36 generasjoneri en jødisk familie gjennom nesten1000 år.– Jeg ville at alt skulle væreoppdiktet. Samtidig skulle det væreen litterær, filosofisk refleksjon overEuropas utvikling de siste tusen årene,forteller han.Mange sannheterRomanens forteller heter Ari Spinoza,med samme etternavn som den storejødiske filosofen som Gleichmannnærer stor beundring for. Forteller-Spinoza, som i litterær forstand er ennaiv forteller, har kreft, er døendeog befinner seg i Oslo. Det er mangesaftige historier i romanen der forfatterensintensjon er at leserne skalvære medskapende. En av historienesom fortelles er at Hitler og Stalin spillersjakk med hverandre på en ølkro iWien. Dette er neppe sant, men detkunne ha skjedd. De bodde en kort periodeveldig nære hverandre. Mellomdem lå det en ølkro. Og Stalin var engod sjakkspiller.– Etter hvert som jeg fant på ting,bare skrev og skrev jeg i en til tiderflowlignende tilstand, sier Gleichmann.Som erfaren essayist var han reddfor at denne sjangeren skulle påvirkeromanen. Derfor holdt han seg lengstmulig unna fakta. Han måtte først ogfremst forsøke å forstå andre menneskermed helt andre tanker, følelser ogideer enn de han sjøl har.– Det fins ikke én sannhet, det finsmange, sier han.MinnebokGleichmann mener det alltid er seierherreneshistorie som vi skriver bøkerom. Folkets liv er mer sjelden vare.«Udødelighetens eliksir» beskriver hanmer som en minnebok.– Det er minnet som skiller oss fradyrene, det er minnet som er udødeligog som gjør oss til mennesker.– Med Europas historie vevd inni fortellingen kan boka synes å væreskrevet for godt voksne?– Boka er ikke skrevet for høyintellektuelle.Barn skal kunne lese den.Barn er de beste leserne av alle fordide slutter å lese om det ikke er eninteressant historie. Jeg håper at minroman ikke skal ekskludere noen, og atden skal inkludere flest mulig.– Du er glad i barn?– Ja, å ha barn rundt seg gjørnoe med deg. Det er viktig at vi sommodne mennesker på en måte kan blibarn igjen. Ikke bli barnslige, men åpneoss mot livet. Å skrive en roman, ogdermed måtte gå inn i andre personer,er en fin måte å åpne seg opp på ogforsøke å forstå, sier han.Gleichmann forteller at hans far erstolt over sønnens bok. Ikke minst overat dette ikke er noen propagandaboksom skal overbevise leserne om hvorflinke jødene er.– Jeg vil ikke at folk skal synes syndpå meg eller jødenes historie. Det erviktig med empati, men det skal væremed verdighet.– Hvilket forhold har du til slektsforskning?– Slektsforskning er en måte åforstå hvem jeg er, hvor jeg kommerfra – og hvor jeg skal.Fascismen i UngarnGleichmann er et samfunnsengasjertmenneske. Riktig nok har han ikke noespesielt sterkt forhold til konfliktenmellom israelerne og palestinerne iMidtøsten, men er likevel lite fornøydmed at konflikten er blitt stormaktspolitikksom alle og enhver blanderseg inn i. At folk ikke kan leve sammenog ved siden av hverandre – har hanvanskelig for å skjønne.– Det jødiske bidraget til verden eruniversalismen, sier han.Mer urolig er han over den politiskeutviklingen i Ungarn der høyreekstremekrefter står sterkere enn noensinne.Gleichmann har ingen familiei Ungarn lenger, men leser ungarskeaviser og følger utviklingen nøye. 14nobelprisvinnere kommer fra Ungarn.Alle har forlatt landet.– Jeg blir jo nervøs når 17 prosentav landets befolkning stemmer på etparti som bare sprer hat, sier han ogviser til det høyreekstreme partietJobbik som ved siste valg fikk 26 representanteri landets nasjonalforsamling.I en kronikk i Aftenposten for et parår siden skrev Gleichmann at dersomstatsminister Viktor Orban, som lederregjeringspartiet Fidesz, blir avhengigav Jobbik og inviterer partiet inn ivarmen «tar Ungarn et kjempeskritt iretning av om få år å bli den første fascistiskestaten i 2000-tallets Europa.»– Hva forsvinner i et sånt regime?Jo, poesien og kulturen. Og framfor altrespekten for individet og dets frihet,sier Gabi Gleichmann.SLEKT OG DATA 2 2012 23

Slekt og Data presenterer slektsblogger:Laila Christiansenhttp://www.lailanc.blogspot.com/«Slekt og Slikt»Utdrag:For noen dager siden fikk jeg igjen ene-post fra noen som har funnet slektved å google seg inn til mine hjemmesider.Denne gangen fra en dame iSør-Afrika som mente seg medlem avvår familie! Jeg måtte jo kaste megrundt og sjekke databasen, og joda,hun var etterkommer etter vår "stamfar"på Myhrer, Jens Olsen!Jens og Annes sønn Anders Jensenf. 1819 ble gift med sin kusine AnaMarie Olsdatter fra Berger i Skedsmo.Disse fikk også mange barn, 8 i tallet.En av de mange barna til Anders ogAna Marie, Jens Christian f. på Myhreri 1852 ble lærer, giftet seg med IngeborgAugusta Buaas fra Trondheim,og flyttet til Nittedal. Denne linjen harjeg ikke helt oversikt over enda, detfant jeg ut forleden dag da jeg fikkdenne eposten:"I would be very grateful for anyinformation about my Grandmother- Lydia Augusta Kent (nee Buaas). Shewas married to Herbert Hounsell Kent(my Grandfather) on 20 May 1919,Certificate no. A37213, in RegistrationDistrict of Hampstead, County ofLondon. Entry No. 187 in the RegisterBook of marriages No. 35. On theirMarriage certificate her father islisted as Jens Christian Jensen Buaas(deceased)She came out to Eshowe, KwaZulu-Natal, South Africa after marrying mygrandfather and lived here, with him,till her death"I mailen fra min nyfunne slektningi Sør-Afrika var vedlagt marriagecertificate- fra London hvor LydiaAugusta og hennes Herbert Kent blegift den 20.mai 1919. Det var pussigå se at Lydia hadde brukt sin morspikenavn som etternavn, men dettevar jo tidlig, og før navnelover osvble vedtatt, så da kunne man jo barevelge og vrake på øverste hylle.Min nye slektning Lynn kunneogså fortelle at bestemoren muligenshadde bodd i Frankrike med en tante,hun snakket nemlig flytende fransk.Men slike historier tar jeg for så vidtmed en stor klype salt. Dette må vifinne ut av. Lynn visste ikke en gangat bestemoren var norsk. Bestemorenhadde fortalt at hun var fra et liteland i Europa de nok aldri hadde hørtom....Men nå har vi altså fått Sør-Afrikainn på slektskartet, og for en vakkerpike denne Lydia var!»Vurdering:Spennende blogg med et par innleggi uka i snitt. Ikke alle handler omslektsforskning, men her er det utroligmange nyttige tips å få! Mangemorsomme bilder av DIS’ere ute påulike oppdrag, så Laila sin blogg er etmust for de som vil holde seg oppdatertpå det som skjer i DIS i og rundtOslo. Også Laila har en nettside derhun har lagt ut hele slekta på nett:http://www.lailanc.netPå nettsiden sin har hun også lagtut en abc for hvordan man finner sineslektninger i USA, og en oversikt overnorske bunader.24 SLEKT OG DATA 2 2012

IntervjuLaila har blogget siden 2007, dengangen hun var en meget aktiv lederi DIS-Oslo/Akershus. Etter hvert harbloggen blitt en mer privat slektsblogg.I 2007-2008 var trenden at alleville ha en blogg - men etter hverthar mange falt fra. Lailas blogg er dogfremdeles aktiv. Noen uker er litt meravslappet med kun 1-2 innlegg, mendet ofte ett nytt innlegg hver dag.- Jeg fortsatte å slektsblogge dajeg trakk meg som leder, men dethar blitt i et litt saktere tempo. Jeghar holdt meg unna "meninger", dajeg synes mange mener altfor mye isine blogger. Slektsfolket er en utroligsammensatt masse, og der gror meningene.Jeg holder altså min bloggganske fri for "slektspolitikk", sierLaila som har hatt over 75000 besøkpå bloggen.- Jeg får veldig ofte mail fra folksom har vært innom bloggen. Jeg harogså "fått" nye slektninger fordi jeghar blogget om felles slekt, etterkommereetter 2 av mine emigranter tilUSA, som har funnet våre felles "tipper"i min blogg. Dette har vært utroligmoro. Mange av mine besøkendegoogler temaer, og kommer så inn påmin blogg, for eksempel om emigrasjontil Amerika og om slekt i Sverige,sier Laila.- Hva bør man legge ut av slektsinformasjonpå bloggen?- Jeg synes ikke en blogg er detrette stedet å legge ut slektsinformasjon,og derfor har jeg laget en hjemmesidehvor jeg legger ut slekta. Jeghar for tiden to hjemmesidedomener,det ene vil bli lagt ned når jeg fårtid til å gjøre noe med det nyeste.Bunad-siden min har ikke værtoppdatert på et par år, men jeg harflere titalls tusen besøk i året på den.Sidene om emigrasjonen til Amerikaer dessverre noe utdatert, men dengir meg veldig mange forespørslerom oppdrag, så jeg kommer nok til åoppdatere den etter hvert, når tidenstrekker til. De oppdaterte slektssideneligger på mitt nyeste domene,www.lailanc.net hvor jeg har bruktThe next Generation til å håndtereslekten.Tidligere presentasjoner:• Liv Ofsdal «Min digitale verden»:http://livofs.blogspot.com/.Presentert i Slekt og Data 1/2012.Terningkast seks.SLEKT OG DATA 2 2012 25

hanne marie johansenSlik levde deda. Familie oghverdagslivi Drammengjennom 200 år.2011. Oslo. Spartacus.Utdrag av kapittel 7:Barndom i endringLek, fritid og risikoI våre dager er det ikke så uvanlig atforeldrepar blir venner med foreldrenetil dem som barna omgås ogleker med. Tidligere var det helleromvendt. Barna innrettet seg etterde voksne. ”De barn jeg lekte medvar barn av mine foreldres venner”,skrev Barbra Ring om de første barneårenei Drammen. ”Barn av mineforeldres venner var predestinerttil at bli mine, de ble det som sønneller datter av den og den”. Barnafikk komme hjem til hverandre ogleke inne, gjerne i forbindelse medat de voksne hadde selskaper ellergikk på visitter til hverandre. ”Barnhvis forældre man ikke kjendte blevaldrig invitert”, forklarte Barbra Ring.Mennesker med ulik sosial bakgrunnomgikk ikke i hverandres hjem.Mathilde Kierulf forklarte at i tillegg tilselskapeligheter i forbindelse med julog andre høytider var det alminneligbesøk gjennom hele året i familiehjemmet,hos familien Hansen påSletta. Særlig sommerettermiddagenekunne gjester komme anstigende itrille eller kalesjevogner. ”Brodersens,Christensens, Aass i Sundet (fra AassBryggeri) eller andre med så mangebarn som det var plass til”. (Trolig vardet plassen i transportmidlet som varbegrenset). Vertinnen fikk det traveltmed å servere smørbrød, senere varmaftens, men ikke dessert når det barevar småselskapeligheter. Noen gangerkledde barna seg ut og opptrådte forselskapet, eller gamle og unge dansettil pianomusikk. Brodersen-familiensom drev brennevinsdestillasjoneni Øvre Sund var særlig mye sammenmed familien Hansen på Sletta. Beggefamilier var omtrent like barnerike.Fru Hansen hadde fått femten barn,fru Brodersen seksten. Du vet, vi skylderdeg en barselmat, spøkte MortenHansen. Barna i de to familiene varomtrent jevngamle og fant på myemoro sammen, og særlig sommerstidnår det var utflukt til Brodersensløkke Bækkevold. ”Dit dro vi mangenalmindelig sommersøndag”, mintesen av Hansens døtre, Mathilde Kierulf,i erindringsboka Litt om Sletta: ”Dervar som vanlig på sådanne løkker enstor låve, hvor der var innredet gjerne1 værelse og kjøkken”. Det var danspå loven, og fest og moro for liten ogstor. Mye god mat var det alltid, ogi sær på fru Brodersens gebursdag.Samværet var generasjonsovergripendei mange familier i Drammen26 SLEKT OG DATA 2 2012

Drammen har gode lekeområderogså midt i byen, men det har ikkealltid vært like enkelt å vokse opp itømmerbyen.i tiden omkring 1900. Men noenganger laget de voksne også egne arrangementerbare for barn og unge.Mathilde Kieulf fortalte at barneballforekom hjemme hos henne,familien Hansen på ”Sletta.” Og dethun husket best fra de tilstelningenevar ikke dansingen, men at smørbrødble båret omkring [av tjenestefolk], ogbarna fikk velge mellom sjokolade- ogkirsebærsuppe som drikke til måltidet.Barneballene pleide å gå av stabeleni juleferiene, i de gode tidene, ”i deflorisante tider”. I første halvpart av1870-årene var det så mange av dem,mintes Sigurd Pedersen, at de måttespres ut over vinteren. I 1873 bleSigurd invitert på hele ni barneball, oggrunnen mente han ikke var de godedanseferdighetene, men snarere athan var sønn av en respektert lærerog klokker i byen, og at moren var enslektning av sognepresten i Bragernes,Jørgen Moe (eventyrdikteren).Barneball var ikke for hvem somhelst. Det måtte være skriftlig invitasjontil barneselskap med dans.Navnene på alle de inviterte var listetopp, og så ble invitasjonen båret, ellersnarere kjørt rundt, og med plass tilå besvare og bekrefte om det passet.”Takker og kommer” eller ”Takker,kan dessverre ikke komme”, var standardsvar.Dermed kunne alle se hvemsom var blant de utvalgte og hvemsom ville møte fram. ”Byens finesteStatsvognmand Larsen” var kjøgemester,og det innebar blant annet å drafra hus til hus med innbydelsene. Tilbarneball gikk det ikke an å kommetil fots. Familier som ikke hadde egenhest og vogn måtte ty til vognmannLarsen, skrev Sigurd Pedersen, og leietransport. Det var levende musikkved barneballene, som regel fiolin ogpiano, og var det et stort og flott ballble det cello og kontrabass i tillegg.Ved ankomsten ble det servert te ogbakverk, mintes Sigurd Pedersen, også begynte dansen. Danselister varslått opp på veggen, trykte dansekortkom senere. Både danselister og kortbetydde at det var avtalt på forhåndhvem som skulle danse sammen, ogfor jentene var det sikkert konkurranseom kavaler til flest danser ogde kjekkeste guttene å danse med.Allerede etter et par danser var dettid for aftensmat, skårne smørbrødog kirsebærsuppe i kopper eller”chokolade efter behag”. Så var dettid for dans igjen, og ny serveringfulgte. Det var dessert med is, ”bløtkake”, kransekake, appelsinbåter og”konfekturer”. Kveldens høydepunkt, ialle fall for Sigurd Pedersen, som ikkevar noen ivrig og ”søkt” danser, var”kotillonen”, utdeling av premie ellerordenstegn. Det var kanskje det viville ha kalt diplom i dag, og noe til åhenge over sengen på barnerommetog være stolt av.Foreldre som hadde råd til detsendte barna på danseskole, både førog etter barneballenes tid. På danseskoleville mor ha oss, skrev AlexandraGjestvang. Avslutningsballet foregikk iBørsen med mødrene plasserte rundtom i lokalet. Det gjaldt å ikke bli veggpryd,mintes Alexandra.Dans var en viktig ferdighet åbeherske. Barna skulle sosialiseres inni de rette sirkler, for døtrene var detså om å gjøre å ”bli godt gift”. SigurdPedersen og vennene hans dannethusorkester. Private hjem ble hyppigbrukt som scene og samlingssted for åmusisere og underholde.>SLEKT OG DATA 2 2012 27

Gikk til beretninger og arbeiderminnerForfatter og historiker Hanne MarieJohansen måtte grave dypt da hunskulle finne fakta og fortellinger omhvordan barna i Drammen levde former enn hundre år siden.Boka «slik levde de da» er full avspennende historier og gode bilderpå hvordan barn egentlig vokste oppi en storby som hadde både borgerbarnog arbeiderbarn i sin midte.Johansen har en doktorgrad i historieom ekteskaps- og skilsmissesakenei Norge på 1600 og 1700-tallet, oghun har vært med å skrive læreboken«I gode og vonde dagar. Familieliv iNoreg frå reformasjonen til vår tid».Det ga mersmak, og nå er hun utemed ny bok.- Hvorfor ble du interessert i drammensbarnashistorie?- Det er nok fordi jeg forsker påfamiliens historiske utvikling, og da erdet interessant å se familielivet ogsåfra barnas synsvinkel, sier Johansen.- Hvordan gikk du frem for å finneinformasjonen?- I tillegg til vanlige demografiskekilder som folketellinger og kirkebøkerhadde jeg god nytte av trykteog utrykte beretninger om gamleDrammensfamilier. Dessuten fant jegmye interessant stoff i arbeiderminnene,som ble samlet inn av professorEdvard Bull ca 1950 og i innkomnesvar i konkurransen Minneoppgåvefor eldre 1981 (en skrivekonkurranse).Utdrag av minnene er trykt i bokaBuskerud og Telemark i nær fortid.Redigert av Bernt Bærem Svendsenog Olav Solberg. Utgitt i samarbeidmed Landslaget for lokalhistorie ogNasjonalforeningen for folkehelsen.1983. Jeg brukte ellers muntligekilder, samtaler med eldre drammensere,og selvsagt var gamle drammensbilderviktige kilder til hvordanbyens barn hadde det, sier Johansen.-Var det noe som overrasket deg,eller gjorde inntrykk på deg, i det dufant ut?- Hvor hardt barnearbeidet var isagbruksindustrien, det gjorde stortinntrykk. Så ble jeg overrasket overat jenter i øvre sosiale lag i Drammenikke fikk gå i pikeskoler en gang førlangt ut på 1800-tallet. Neste all teoretisklærdom fikk de i hjemmet. Menmange ble likevel beleste og kloke,om enn ikke i samme grad som vårkanskje mest kjente drammenserinnefra den tiden: Hanne Strøm, gift Winsnes,sier Johansen.- Hva var vanskeligst å finne ut av?- Det var hvordan barn i laveresosiale lag hadde det i hverdagen såtidlig som i første halvdel av 1800-tallet.Men heldigvis dukket det oppkilder også om dette, etter hvert somjeg arbeidet på boka, sier Johansen.- Har du tips til slektsforskere somprøver å finne informasjon om deresslekts barndom og oppvekst?- Det må være å ta i bruk et riktspekter av kilder, begynne med degamle i familien, lete i fotoalbum,og etter hvert i arkivene og i dehistorisk-demografiske kildene somnå heldigvis mer og mer er på internett.Og så vil jeg selvsagt oppfordretil å lese aktuell litteratur om by- ogbygdehistorie og selvsagt gamle famlieberetningersom kan finnes i bibliotekerog arkiver. Kanskje familien manleter etter er omtalt i trykte kilder, ilitteraturen, tipser Johansen.

Slektsforskerskolen del 4Skanning av bilderfra bøker/tidsskrifterav nils m nielsenVed produksjon av bilder i tryktemedia, og også i en del elektroniskemedia med relativt dårlig fargeoppløsning,nyttes det en prosess somgår under navn av dithering for å lurevåre øyne til å tro at kvaliteten erbedre enn den i virkeligheten er. Nårvi skanner bilder fra trykt materialeviser effekten av dithering seg i formav noe som kalles Moiré mønstre, sebilde 1. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Moir%C3%A9_pattern eller søkpå picture Moiré pattern i Google forå finne noen bilder av slike mønstre.Alt etter hvilken oppløsning en brukerved skanningen, kan mønsterdannelsenbli noe forskjellig. Her vil jeg tafor meg et velkjent bilde for de flesteav dere, nemlig logoen til DIS-Norge,Slekt og Data som eksempel på prosessenmed å fjerne Moiré-mønstre,kort og godt for ikke å komme iopphavsrettslikt konflikt med noen.Logoen er skannet inn fra et nr. avSlekt og Data.Et bilde med Moiré mønster er ikkemye brukbart i slektsboka eller hvordet er tenkt presentert. Kan vi gjørenoe med det for å fjerne de repetertemønstre? Heldigvis for oss har demer avanserte bildebehandlingsprogrammerhjelpemidler for å fjerneslike mønstre. En teknikk som heterFourier transformasjon kan hjelpe osså bli kvitt den uønskede effekten.Bilde 2. Filterlisten til G’MicBilde 1. Moiré-mønster som må bort.>SLEKT OG DATA 2 2012 29

Slektsforskerskolen del 4

som Fourier transformasjonen tarkommer det opp et bildemed et rutemønster og diverselysende punkter, bilde 3. Her måen legge inn informasjon til Inversetransformasjonen. Det gjør en ved åvelge malerpensel i menyen til Gimp,og sort farge. Så markerer en punktenesom representerer Moiré mønstereten vil fjerne, se bilde 4. Det erkun i øvre venstre del av skjermbildeten skal foreta markeringen. Pass påikke å fjerne sentermarkeringen i bildet!Når det er gjort velger en Inverseog Bruk, se bilde 5. Etter at Inverse erferdig med jobben, klikker en OK, oghar forhåpentligvis fått et bilde frittfor Moiré mønstre, se bilde 6.. Er enikke fornøyd med resultatet er det"på'n igjen", og gjøre en bedre jobbmed malearbeidet. Til slutt trykker enOK for å avslutte Fourier-transformen.Etter bruk av Fourier transformasjonenkan en velge filteret Anisotropicunder Enhancement for å glattebildet litt. Det endelige resultatet ervist i bilde 7.Er det et portrett en har behandlet,kan det godt være et det er "feil"i bildet som G'Mic ikke har fjernet.Da kan det være godt å ha tilgang tilet klone-verktøy, hvor en kan fjerne"feilen" ved å klone inn farge fra etannet parti av bildet.På hjemmesiden til G'Mic er deten rekke bilder av hva en kan oppnåmed denne plug-in til Gimp. Videre erdet på Forum et eksempel på bruk avFourier transformen.Bilde 5. Så må Inverse transformasjonen nyttes.Bilde 6. Moiré mønstret fjernet.Bilde 7. Litt ekstra filtrering, og bildet erakseptabelt.SLEKT OG DATA 2 2012 31

Målfrid, Janet og ÅshildFoto: Ketil FigenschouJakten på oldefarav: ketil figenschou, målfrid aalberg og finn guttvikVi mottok 28. mars i 2011 en forespørselvia Statsarkivet i Trondheimfra engelske Janet Neilson Swansea,Wales om vi kunne hjelpe henne ogfinne slektninger i Trøndelag.Hun hadde allerede i 1984 kontaktetarkivverket og hadde en delopplysninger om sitt opphav. Disseopplysningene hadde hun også sendttil avisa Inderøyingen i Nord-Trøndelagden 18. mars 2011Vi fikk oppgitt at oldefaren hetJohn Brustad Nielson (JBN) og athan var 3 år og fostersønn på gårdenLillekjølsvik på Ytterøya i Nord-Trøndelag 1865.John Brustad Nielsen JBN var sjømann,hadde giftet seg i Wales, varengelsk statsborger og døde da båtenhan var med ble torpedert i 1915.Besøk i Trondheim 15 - 19. maiDenne informasjonen fikk vi tilsendtfra Janet Nielsen 1 måned før hunkom til Norge. Informasjonen blegjennomgått, og både leder i DIS-NTog Ytterøy Historienemd ble kontaktet.Selv om Janets oldefar het JohnBrustad Nielsen hadde vi ingen klareformeninger om når han hadde reistfra Norge og om dette virkelig varfostersønnen på Lillekjølsvik.Janet Neilson, Målfrid LundhaugAalberg og Ketil reiste til Ytterøya 16.mai. Vi ble tatt imot av leder i Ytterøyhistorienemd, Åshild Bjørgum Øwretok vel imot oss, og vi besøkte fleresteder hvor slektningene til Janethadde bodd.Tilbake i Trondheim etter endtbesøk på Ytterøya og Levanger overrasketvi Janet.I Trønderhovedstaden fikk hunmøte nålevende slektninger. Feiringenav nasjonaldagen var også noeJanet satte stor pris på.Opplysningene vi hadde fått visteseg dessverre i ettertid å være feil, blafikk Janet utarbeidet et slektstre medaner som ikke stemte.Etter besøket – mysterienestår i køDa Janet kom tilbake til Wales ogSwansea var hun full av entusiasmeog klar til videre slektsforskning. Hunfant rask ut at Johan Bernt Hansenalias John Brustad Nielsen som Janethadde trodd var oldefaren fortsatt vari live i 1915.Janet Neilson skriver i sin artikkelMy Norwegian ancestors; ”En uke førjeg reiste til Norge besøkte jeg minkusine som hadde funnet mer informasjonom JBN. Jeg hadde ikke tid tilå studere disse brevene og hans sjømannsloggnøye før jeg kom tilbake.Jeg skannet brevene (som var skrevet32 SLEKT OG DATA 2 2012

Sjøfartsbok 1876; Iver Zakariassen BrustadVielsesdokumet1886; John BrustadNielsenpå norsk) og sendte dem til Målfrid.Hun oversatte dem. De var fra JBN sinfamilie i Norge. Men de var adresserttil IVER BRUSTAD NIELSEN. Et av brevenebegynte med ”kjære bror” oger underskrevet med Niels. Et annetbrev begynte med ”Kjære Iver”, og etannet gratulerte IVER med datterensfødsel og var datert i januar 1888.JBN`s første datter het BERTHA og varfødt i 1887……Et annet viktig dokument var IVERZACHARIASEN BRUSTAD sin loggbok.Her står det at han var født 3. november1855, og her ser vi tydelig atårstallet er forandret”.Ut ifra dette konkluderte Målfridog Janet at IVER ZACHARIASENBRUSTAD var født 3. november 1852og hadde byttet navn til John BrustadNielsen og at dette var Janets oldefar.Noen utfordinger - underveis vistedet seg at flere opplysninger vedrørendeoldefaren var feil:• statsborgerskap – oppgitt engelsk,men var norsk• navnebruken - døpt Iver menbrukte John• Iver/John manglet i bibel – øvrigesøsken var innført• fødselsår - oppgitt feil i sjøfartsbokUnderveis i denne prosessenlærte vi:Da flere var involvert, bla medlemmerav DIS-Sør-Trøndelag, DIS-Nord-Trøndelag, Ytterøy Historienemd ogStatsarkivet i Trondheim fant vi flereinnfallsvinkler til stadig nye utfordringer.Samle og les all dokumentasjonnøye. Ikke konkluder for tidligMorsom og lærerikt. I tillegg har viknyttet kontakt med slektsgransker iStorbritannia.Selv om Janet nå har funnet sinoldefar er det fortsatt ubesvartespørsmål:• Når og hvordan reiste han?• Hvorfor endret han navn?• Hvorfor endret han fødselsår?Janet har oppsummert sin slektsforskningi artikkelen ”My Norwegianancestors” som du finner på vårhjemmeside: http://st.disnorge.no/my-norwegian-ancestors.Hvis dere har felles slekt, kontaktJanet Neilson; e-post; jmgrenson@btinternet.comJanet Neilson http://st.disnorge.no/janet-nielson har også fått publisertsin jakt på oldefaren i magasinetFamily History Monthly og var månedensslektsforsker i februar 2012.Slektsforskerhilsen fra TrøndelagKetil Figenschou, Målfrid LundhaugAalberg og Finn GuttvikSLEKT OG DATA 2 2012 33

Minnefinnertekst og foto: lina bjelland myrvollMinnene i en familie er viktige å dele, ikkebare de gode, sier filmskaper Ellen-AstriLundby. Hun selv skulle ønske at morenhennes hadde fortalt hva som plaget henne ialle år.Ellen-Astri vokste opp med mye latter og glede i denlille familien Lundby, med henne selv, moren ogfaren. I en av Oslos drabantbyerlevde«Tidligere delte eldre menneskerde som i enhistoriene sine med de yngre. I dag Anne Cathharstunden der man forteller om sitt Vestly-bok medeget liv blitt borte.»hjemmeværende mødre,godt nabolag, mangebarn, utflukter, musikkorps og borettslagsfester. Den lille familien passet inn og trivdes.Bakom ruver sorgenMen moren hadde en sorg. Ellen-Astri trodde hunvisste hvorfor: Moren og familien hennes haddeblitt tvangsevakuert fra Finnmark under 2. verdenkrig.Hun hadde mange vonde minner. – Mendet var noe vi ikke forsto. Sorgen tok så stor plass,og den ble voktet med taushet. Vi slapp ikke inn.At sorgen rommet noe annet også, forsto jeg myesenere, forteller Ellen-Astri.Det var da moren ble gammel og fikk Alzheimerssykdom at den store overraskelsen kom: Det somhørtes ut som babbel, viste seg delvis å væresamisk. Var moren same? Hadde hun holdt detteskjult i alle disse årene? Det demrer for Ellen-Astriat hun fikk en samelue i gave fra mormoren sinsom barn, men ellers hadde hun aldri hørt snakkom samer hjemme. Den gangen hun fikk sameluen,spurte Ellen-Astri om familien hadde noen sametilknytning.Da ble moren så uforklarlig sint. Først idag forstår Ellen-Astri at det ikke var sinne. Det varredsel. – Hun må ha brukt utrolig mye energi påå skjule at hun var samisk. I dag ser jeg at hun varredd for at jeg skulle få problemer hvis noen fant utat jeg var same. Det må ha vært vondt.Plutselig sameEllen-Astri lette frem den lille sameluen på loftet ogbestemte seg for å dra til morens hjembygd for ålete etter sannheten. Nøsting i familiehistorien foregikkmed kameramann på slep, og bekreftelsenedukket opp over alt. Hele morsfamilien er samisk34 SLEKT OG DATA 2 2012

«Det som hørtes ut som babbelviste seg delvis å være samisk. Varmoren same?»– onkelen hennes har til og med meldt seg inn isamemanntallet. Samtidig finner hun alle fornektelsenesom i årtier lå som et teppe over Lerresfjord.«Jeg torde jo ikke si at jeg kunne samisk,» sier ennabo. «Det som var samisk, det lå inne i folk. Detvar noe de skjulte,» sier sosialantropologen somjobbet med sameidentitet i området. «Bestemorendin ville ikke at du skulle vite om dette. Å væresamisk var et tabuord,» forklarer Ellen-Astris onkelnår hun spør hvorfor alle har holdt sannheten skjultfor henne.På et tidspunkt i livet har altså Ellen-Astris mor,samejenta Eli Alvhilde, bestemt seg for å reise i fraalle hun var glad i. Finnmark var brent, og for enung kvinne på 20 år var det nok fristende å skapeseg et liv i hovedstaden der hun kunne forsvinnei mengden. Kom man som nordlending til Oslo pådenne tiden, hadde man ikke noe valg: For å få jobbog et sted å bo, måtte man skjule sitt nordnorskeopphav. Å skjule sameidentiteten hadde hun godtrening i fra før. Det enkleste for Eli Alvhilde var å bliøstlending. Da hun etter hvert fikk mann og barn,fortsatte hun å skjule at hun var same. Hun skjøntekanskje ikke da at det følger en pris med assimilering:Sorg og savn.- Da det gikk opp for meg hvilken byrde morenmin hadde båret, var det trist og sårt. Reisenjeg gjorde var spennende og givende, men ogsåubehagelig. Det jeg trodde var vonde minner fraevakueringen av Finnmark, var så mye mer. Hennesfortielser har preget meg. Hun ville beskytte meg,men det er nok slik at også minner som holdesskjult, overføres til barna, sier Ellen-Astri.Å bryte taushetenEllen-Astri Lundby tror at det er viktig å fortelle omde vonde minnene.– I filmen min prøver jeg å bryte tausheten.Statens fornorskingspolitikk av samene er et mørktkapittel i historien vår. Dessverre er den ikke enestående.Filmen har blitt vist for minoriteter over heleverden. Det er trist å si at den finner gjenklang ilivshistoriene til veldig mange. Jeg håper likevel atfilmen har gjort at familier har begynt å fortelle omhistorien sin, at noe av tausheten er brutt.Snakk med de gamleAlle mødre har hemmeligheter, sier Ellen-Astri.Hun fikk ikke snakket med moren sin om den storeskammen i å være same, om hvordan hun haddehatt det i alle disse årene med hemmelighold. Filmskaperensråd i etterpåklokskapens lys er å snakkemed de gamle. Få dem til å fortelle.– Tidligere delte de eldre historiene sine med deyngre. I dag har stunden der man forteller om sitteget liv, blitt borte. Vi er opptatt med alle andreshistorier, og det er jo greit, men det er også viktig åvite hva familien din har opplevd for å forstå hvemdu selv er.Ylvas vei tilbake til det samiskeYlva er barnebarnet til Eli Alvilde og Ellen-Astris datter.Også hun er en minnefinner. Da hun begynte påvideregående skole på musikklinjen, ville hun lære åjoike. Det fantes ingen joikelærer på skolen hennes iOslo, så Ylva måtte ta saken i egne hender. Hun sporetopp den siste som husker sjøsamejoiken fra vestkystenav Finnmark der mormoren hennes kom fra.Ellen-Astri bestemte seg for å bli med til Snefjord ogFAKTA:Statens arbeid for å få samene til å glemmespråket sitt og endre de grunnleggende verdier isin kultur og nasjonale identitet, har vært omfattendeog langvarig (1850-1980). Forskning viserat fornorskingen gjorde at mange samer føltestor skam over sitt opphav, og det var enklest åfornekte sin samiske identitet, noe som var sværtsmertefullt for mange.>SLEKT OG DATA 2 2012 35

Først da moren Eli Alvilde Lundbyfikk alzheimers oppdaget Ellen-AstriLundby sine egne røtter. Morenbablet i vei på samisk. Herer de påkjøretur på Lambertseter.

- Kan dufinnemin far?av per jevneDet var Anne Lise Floden fraSkjetten som spurte. Hunsendte meg en e-post, derhun fortalte at hun var født i1944 og at hennes far var ensovjetisk soldat, russer, i en leirfor krigsfanger i Løsset i Åmot,Østerdalen.Anne Lise fortalte at hun var født i1944, noe som fikk meg til å stusse.Født i 1944? Far fange i en leir i Østerdalen.Hva hadde skjedd? Vanligvishørte man om såkalte russerbarn,barn med norsk mor og far sovjetiskkrigsfange i Norge, at de var fødtenten sent i 1945 eller tidlig i 1946.Det hendte at sovjetiske krigsfanger,etter at freden kom den 8. mai 1945,møtte unge nordmenn da leirporteneble åpnet, og mens de ventet på å blisendt hjem til sine respektive hjemsteder.Krigen var slutt. Det var fred.Dette måtte feires.Men født i 1944, med en russiskfar? Hvordan hadde det gått til?Riktignok var det omkring 5000sovjetiske soldater i Sør-Varanger frahøsten 1944 til august 1945, og detteresulterte i at en del norske jenter iFinnmark fikk barn med de sovjetiskeokkupantene.Men hva hadde skjedd siden AnneDette bildet av Mikhail Petrovich Sidorov markerte gravstøtten i byen Kryvyi Rog.Lise ble født så tidlig som i 1944?Anne Lise ble født i oktober, og meden far som da angivelig var internert ien fangeleir. Slapp han ut? Stakk hanav fra leiren og søkte hjelp hos sivilbefolkningen?Hvordan møttes hanog Anne Lises mor Oline Granlund?Våren 1942 opprettet tyskerne enfangeleir for sovjetiske krigsfanger påLøsset i Åmot. I dag er det en minnesteinog en oppslagstavle der, i tillegger det en russergrav inne i skogen deren ung russisk soldat ble gravlagt.Fangene arbeidet i skogen, ledetav norske skogsarbeidere, men detvar tyske soldater som holdt vakt. Deter usikkert hvor mange russiske fangersom levde der under fangenskap.Anne Lise kunne fortelle at hennesAnne Lise sendte oss dette bildet våren 2010,med spørsmål om vi syntes hun var lik sinfar? Vanskelig å si, men venninnene hennesmente hun var sin far lik. Foto: Privat.>SLEKT OG DATA 2 2012 37

mor var kokke i denne fangeleiren forsovjetiske fanger, og at hun innledetet forhold til den russiske soldatenMikhail Petrovich Sidorov, født i 1920.I leiren arbeidet han som kokk forsine medfanger.Ved Riksarkivet hadde Anne Lisefått oppgitt at soldaten Mikhail var fraKurskaja oblast (fylke), altså fra områdetrundt byen Kursk syd i Russland.Mikhail ble sendt tilbake til Russlandsammen med de andre krigsfangenei juni 1945, og Anne Lises morOline Granlund hørte aldri noe merfra sin russiske venn. Oline var ogsåfødt i 1920, og i likhet med andrenorske kvinner som fikk barn medsovjetiske soldater og fanger, hørtehun aldri noe fra sin russiske venn.Letingen begynnerOg etter henvendelsen fra Anne Lisevar det bare å begynne å lete. Hunfortalte at hun hadde søkt etter opplysningerom sin far gjennom NorgesRøde Kors og Frelsesarmeen som ungjente, men de klarte ikke å løse saken.Og det var stadig like aktuelt og viktigfor Anne Lise å spore opp sin far, ellerhans gravsted om han var død.- På våren 2007 var jeg på jenteturpå hytta, og min gode venninneMary sa hun ville gjøre et forsøk på åhjelpe meg, men heller ikke hennesforsøk førte frem, skrev Anne Lise iet brev til Tore på sporet ved NRK iTrondheim.Det populære – og av og til omstridte– programmet har drevet sinvirksomhet siden 1995, da den førsteserien ble produsert, og sendt åretetter som den første av en rekkeTore på sporet-programmer, der ogsådenne skribenten var med det førsteåret.Tore Strømøy ringte undertegnedei desember 2009 og spurte om jegkunne tenke meg på hjelpe ham meden sak fra Russland. Jeg hadde jobbetsammen med Tore i Adresseavisensredaksjon i Trondheim en del år førhan begynte i NRK, og jeg haddevært med Tore i 1995 og 1996 da hanstartet serien, og i 2005 da han dro entur til Kirov og Moskva i forbindelsemed en familiegjenforening, og jegmåtte bare innrømme at en ny jakt forå finne røtter fristet meg akkurat da.Jeg var pensjonist og hadde fortsatt”skrivekløe” og lyst til å lete. Dessutenhadde jeg gode kontakter i det tidligereSovjetunionen, og jeg sa derforstraks ja til å være med på et nytt søk.Kontakt i RusslandAnne Lise hadde i flere år forsøkteå spore opp faren, men forsøkenevar mislykkede, og hun hadde aldrifått noe svar på hva som skjedde

med faren etter at han kom hjem tilRussland i 1945. Men jeg fikk kjennskaptil en russisk slektsforsker, VitalySemionoff fra Moskva og som harspesialisert seg blant annet på dennetypen russiske historie. Oppsporingav russere med norsk tilknytningvar noe han gjerne ville være medpå, og det viste seg å være en nyttigkontaktperson.Vitaly hadde god kontakt med detpopulære russiske tv-selskapet i Moskvasom i årevis har sendt russernessvar på Tore på sporet, programmetVent på meg. Vitaly kontaktet tvselskapeti Moskva, rent rutinemessig,og der kunne de fortelle at enungarsk kvinne ved navn Elena haddebedt fjernsynsselskapet lete etter densamme soldaten som vi søkte etter!Når var hun født? Hadde Mikhailvært i Ungarn som soldat, eller somfange? Gikk det an å få kontakt medden ungarske datteren? Dette var ensak som ikke så lett lot seg løse. Vitalysa han skulle kontakte fjernsynsselskapeti Moskva og forhøre seg, mendette lot vente på seg. Men Vitalyfant andre opplysninger om soldaten.Det viste seg at Mikhail ble tatt tilfange på Krim den 18. mai 1942, athan da var soldat i grensestyrkenetil NKVD (KGB). Der hadde han værtsiden 1939. Og vi fikk vite at hans farhet Pjotr Ivanovich Sidorov, opplysningerVitaly hentet ut fra kirkebokenog fra et militært register.Men å finne frem til Sidorovsskjebne var ikke helt enkelt. Fra Kurskskrev Vitaly at man der trengte enkopi av dåpsattesten til Anne Lise, derdet kom frem at Sidorov var hennesfar, samt en erklæring fra NRK og ToreStrømøy i Tore på Sporet om at hanvar i ferd med å lage et program omAnne Lise og hennes søk etter fareni Russland. Dette ble skaffet til veieganske raskt og skannet over til Vitaly.Det gikk et par måneder før vi fikkendelig beskjed om at gravstedet iKryvyi Rog (skrives også Krivoii Rihpå ukrainsk) virkelig var stedet hvorAnne Lises far ligger begravd.Kryvyi Rog er en industriby medomkring 700.000 innbyggere, grunnlagtav kosakker i det 17. århundre ogfullstendig ødelagt under den annenverdenskrig. Men den er bygd oppigjen til å bli en moderne industriby,moderne etter sovjetisk standard.Det ble en del arbeid med å fåbekreftet at mannen på kirkegårdeni Kryvyi Rog virkelig er Anne Lises far.Vi sendte en henvendelse til byenKryvyi Rog i Ukraina, og fortaltehistorien om Anne Lise og hennesfar Mikhail Petrovich, og vi fikk svarGravstøtten på Sentral kirkegård i den ukrainske byen Kryvyi Rog. På den var også et bilde avAnne Lises far Mikhail Petrovich Sidorov.>SLEKT OG DATA 2 2012 39

tilbake at den lokale avisen ”Rødgruvearbeider” skal ta kontakt medAnne Lise ved ankomst byen og værehenne behjelpelig på alle mulige måter.Det ble også antydet at den lokalefjernsynsstasjonen ville være med forå lage et innslag om den norske kvinnenssøk etter sin fars grav.Et av mange spørsmål meldte seg:Hadde Mikhail sett datteren AnneLise før han ble sendt hjem? Og dettemente Anne Lise hadde skjedd, oghun sendte meg en melding om dettei januar 2010:Hei Per.Ja, pappa var i Norge til i juni 1945.Mamma og pappa bodde noen uker(mnd ?) sammen, før alle fangeneskulle hjem til Russland. Mammafortalte at jeg satt på pappas arm påperrongen på Rena mens de ventetpå at toget skulle komme.Men hørte Oline noen gang noefra Mikhail etter at han ble sendthjem? Nei, det kom aldri noe brev fraMikhail. Forsøkte Oline noen gang åfå kontakt med Mikhail?- Jo da, forteller Anne Lise i dag. –Jeg vet at mor skrev brev til Mikhail,som vi kalte Misja, noe jeg for øvrigfikk vite av mine slektninger ganskenylig. Hvor mor sendte brevene, vetjeg ikke. Svar fikk hun aldri. Jeg skullenok ha spurt mor om alt dette, mendet ble aldri til at jeg spurte henneom detaljer. Mor døde i 1986.Arbeid på småbrukDa Anne Lise var et og et halvt årgammel kom moren Oline til småbruketNyberg for å hjelpe til med forefallendearbeide hos brukerne Martinog Agnes, og der Martins gamle tanteogså bodde. Hun hadde hatt slag ogvar sengeliggende og pleietrengende.I fjøset på bruket var det fire kyr,gris, høns og noen få geiter. Martinvar skogsarbeider, og ekteparethadde datteren Anne Marie, som erti år eldre enn Anne Lise. De to er idag verdens beste ”søsken”, fortellerAnne Lise.- Men Agnes var mye syk, og morOline ble en gang tilkalt for å gjørehusarbeide. Faktisk kalte jeg Agnes ogMartin for mor og far, og jeg trivdesveldig godt på bruket, minnes AnneLise i dag.Den gamle tanten på gården dør,Agnes blir frisk nok til å klare husarbeidetselv, og det ble tid for å finnepå noe annet for Oline og datteren- Vi flyttet etter hvert til en gårdtre kilometer unna Nyberg, men jegvantrivdes slik på det nye stedet atjeg hylte og skrek og forlangte å dratilbake til Martin og Agnes på Nyberg,forteller Anne Lise. – Jeg ville hjem til”mor og far” på Nyberg, og det endtemed at Martin monterte en kassebakpå sykkelen og syklet meg dagligmellom mor og småbruket Nyberg for

å tilfredsstille meg, helt til Martin endag sa at dette kunne han ikke holdepå med. Resultatet av dette var at jegflyttet til Nyberg, og faktisk ble kaltAnne Lise Nyberg helt til jeg giftetmeg.Alene i RusslandI 1949 dro mor Oline til Trondheim,der hun etter hvert traff en mann,som hun fikk to barn med, dog utenat hun noen gang giftet seg medmannen. Spøkefullt sier Anne Lise athennes mor og vennen sannsynligvisvar landets første samboere.To ganger i året dro Oline til datterenpå Nyberg for å besøke henne.Den 25. august 2010 dro Anne Liseog Mary til Kiev i Ukraina med fly fraOslo via Riga, og videre med nattogettil industribyen Kryvyi Rog, noe, over30 mil lenger syd i landet. Der tok deinn på Hotel Bratislava.Men utpå dagen den 26. augustringte Anne Lise til meg og sa at detikke var møtt opp noen ved hotell forå ta med de to med ut til sentralkirkegårdenog farens grav, slik det varbestilt i god tid her hjemmefra. Flerepersoner var varslet om at Anne Liseog hennes venninne Mary skulle ankommedenne dagen og at de trengtehjelp for å ta seg frem i Kryvyi Rog,og alle vi snakket med bekreftet at deskulle hjelpe Anne Lise og Mary. Meningen hjelpere var møtt frem.Jeg fant frem telefonnummerettil Yuri og ringte selv til kontoret vedkirkegården i Kryvyi Rog. Heldigvis vardet Yuri som tok telefonen, og jeg fikkforklart ham at de to damene satt påhotellet og ventet på hjelp.- Yuri kom til hotellet ganske raskt,som han lovte i telefonen. Hansengelskkunnskaper var nok dårligereenn mine, sa Anne Lise. – Men hanforklarte at han skulle kjøre oss tilkirkegården og sørge for at alt skullegå etter planen. Og på kirkegården,som var enorm, ble vi møtt av toarbeidere som viste oss hvor fars graver. Uten deres hjelp hadde vi aldrifunnet graven, så stor og uoversiktliger denne kirkegården. Jeg fikk lagtblomster på graven og hadde en godstund ved fars grav, før vi ble kjørt tilbaketil hotellet. Det var godt omsiderå få dette møtet med fars grav.Endelig ved farens grav i den ukrainskebyen Kryvyi Rog, en stor industriby midti landet.Det gjorde godt å kunne besøke farensgravsted for Anne Lise Floden fraSkjetten. Dette hadde hun drømt om imange år, og endelig var søket etter farkommet til en ende.Her er de samlet i landsbyen, venninnen Mary Lyford,russiske Luba, Anne Lise og en gjestfri mor Maria.Maria hadde kjent flere personer i Sidorovs familie.Hun hadde også vært nabo med tante Elena og kjentehennes sønn Sergei.SLEKT OG DATA 2 2012 41

Præsident Christie muligensfunnetSchrøderarkivet-TrøndelagDykkepedia«Den 7.februar 1896 ble Bernt Olai som var matros ombord ved et uhell trukket inn i dampvinsjen og klemt i hjel.Hjemme satt kona Lovise Margrethe med sine to små sønnerpå to og tre år. På slutten av 1800-tallet var ikke fotoapparathvermannseie og jeg har derfor ikke noe bilde av minoldefar. Jeg skulle imidlertid i det minste ha hatt et bilde avD/S Præsident Christie, noe jeg ikke har klart å finne framtil så langt», skrev Ole-Henrik Iversen til forrige nummer. Vifikk svar på tiltale:«På nettstedet Dykkepedia har de en artikkel om forlisettil Præsident Christie og to bilder av båten. Bildet nederst påsida er av meget god kvalitet og kan enkelt kopieres, skriverFredrik Bergsli Andersen.Ganske riktig har nettstedet både bilde og informasjonom båten:«Det norske dampskipet "Præsident Christie" var påreise fra Stavanger til Oslo 31. Januar 1936 da de under tykktåke grunnstøtte på Tristeingrunnen etter å ha drevet ut avkurs. President Christie ble sterkt skadet under ulykken, ogmannskapet på tyve mann og en kvinnelig passasjer forlotderfor skipet senere etter de hadde kommet av grunnen ogble plukket opp av en losskøyte som var hjemmehørendei Kjøpmannskjær på Nøtterøy og som var i området. PresidentChristie som tok inn mye vann forsvant i dypet et sted ifarvannet utenfor Vestfold uten at noen kunne fortelle nøyaktigposisjon. Det er antatt at vraket kan lokaliseres nordfor Tristeingrunnen på grunt vann, og de seneste rykter sierat vraker nå er funnet.»PS: KNM Tyr meldte på 90-tallet om funn av vrak på enposisjon utenfor sydsiden av Tjøme under en større marineøvelse.Båten tilsvarte DS "President Christie"s størrelseog hadde riggjomfruer i tre. Denne melding ble sendt tildaværende direktør Svein Molaug ved NSM på Bygdøy. Vier en gruppe ivrige vrakhistorikere som kjenner til denneposisjonen. Ingen annen savnet båt i denne størrelsen iområdet skal svare til funnet. Dybden skal være godt innenforgrensen av dypere luftdykking. Etter evt. positivt funnog registrering håper vi at vraket kan bli tilgjengelig for detgjengse dykkemiljøet. For at alle skal kunne få oppleve enskikkelig "tidskapsel" fra 1936, skriver Dag Deberitz som ettillegg til artikkelen.42 SLEKT OG DATA 2 2012

Kulturminnedagene 2012:MøteplasserI september hvert år markeres Kulturminnedagene,European Heritage Days, over heleEuropa. Kulturminner og kulturarv vises framfor millioner av mennesker i mer enn 50 land.I Norge markeres dagene over hele landetmed hundrevis av aktiviteter den andre uken iseptember.Kulturminnedagene her i landet pregesav et mangfold av aktiviteter som bidrar tilå skape større interesse og forståelse for vårkulturarv på lokalt, nasjonalt og europeisknivå, sier generalsekretær i Norges KulturvernforbundJan Solberg, som har det overordneteansvaret for Kulturminnedagene heri landet. Ikke bare materielle kulturminner,men også historisk kunnskapsformidling oghåndverkspraksis settes i fokus disse dagene.I år er også friluftsorganisasjonene sterkere tilstede i markeringen av Kulturminnedagene,og mange steder vil arrangementene foregåsammen med aktiviteter i Friluftslivets uke.Tema i 2012 er Møteplasser. Hva er våreviktigste møteplasser? Har møteplassenevåre endret seg over tid? Har vi glemtemøteplasser i nærmiljøet vårt, eller harhistoriske steder blitt nye møteplasser? NårKulturvernforbundet inviterer til å sette fokuspå møteplasser med årets kulturminnedageroppfordrer de både til å vise frem fysiskemøteplasser, men også til aktiviteter knyttettil den immaterielle kulturarven: for eksempelfortellinger om møteplasser og minner knyttettil fysiske plasser.Kulturminnedagsarrangement skal foregåi perioden 4. til 9. september. Alle lokale lagog foreninger oppfordres til å registrere arrangementpå www.kulturvern.no/kulturminnedagene.Registreringsperioden er 22. marstil 1. juli, og alle som melder seg på er med ikonkurransen om Kulturminnedagens pris på30.000 kr.Møteplass BerlinMøteplass RomaMøteplass OsloSLEKT OG DATA 2 2012 43

Adopter Johan Caspar Herman Weder-JarlsbergSlektsgrenene etter alle eidsvollsmennene skalkartlegges, og fremdeles mangler det adoptivforeldretil 27 eidsvollsmenn, og vi vet at i alle fallåtte av dem har etterslekt.Prosjektet Adopter en eidsvollsmann gårfremover med stormskritt. Vi ønsker å få inn såmange slektstrær som mulig i løpet av 2012. Fortsattmangler vi imidlertid en del adoptivforeldreog er du interessert eller har spørsmål så send ene-post til eidsvollsmenn@disnorge.no eller ring22 42 24 00 og spør etter Mette. Hvilke representantersom mangler adoptivmor/far finner dupå www.eidsvollsmenn.no.Har du tid til å grave deg ned i historiske etterkommereer det flere spennende skikkelser å tatak i. Man mangler for eksempel fadder til JohanCaspar Herman Weder-Jarlsberg, en av de mestkjente representantene.- Det finnes så mye informasjon om han atjobben ikke burde være så vanskelig som medmange av de andre, sier Mette Gunnari som håperpå adoptivforeldre til alle eidsvollsmenneneinne sommeren.Kirkebøker skal transkriberesNy avtale mellom DIS-Norge og Riksarkivaren er nå underskrevet. Avtalengjelder Transkribering og tilgjengeliggjøring av kirkeboksmateriale. Formåletmed avtalen er at DIS-Norge legger til rette for organisert transkriberingav norsk kirkeboksmateriale som blir tilgjengeliggjort i Digitalarkivet.DIS-Norge er veldig fornøyd med avtalens innhold og at den nå er signert.Avtalen kan du lese på nettsiden til DIS-Norge og er kun tilgjengelig formedlemmer.Riksarkivar Ivar Fonnes. Foto:Riksarkivet44 SLEKT OG DATA 2 2012

BygdebøkerThank you so much for taking the timeto write about our Arne G. BrekkeBygdebok Collection. We have put alot of work into creating the website,which is designed primarily to provideinformation about the bygdebøkerin our Collection to native Englishreaders. I have personally looked ateach book in our Collection to identifyinformation for the website. You mightbe interested in knowing that we plan to contactevery kommune in Norway to try to obtain additionalbygdebøker. We are aware there are manybooks, both old and new, that are presently notpart of our Collection, and it would be nice to addas many as possible. Many Americans and Canadianscontact us for information from bygdebøkerfor their family history research, and the numberof requests have increased since we created thenew website. With information provided from thebygdebøker, we have helped some people discoverfamily in Norway. I just heard a story on Fridayabout a woman who will be traveling to Norwaythis summer. With information obtained fromone of our bygdebøker, she has found a relative inNorway and will meet family members during hertrip. It is stories like this that remind me of theimportance of having these books available notjust to Norwegians, but also to others around theworld who are researching their Norwegian roots.Michael SwansonAssistant Archivist, University of North DakotaHårfagres lausungerI Slekt og Data, nr. 1 2012, side 45, innlegg "IkkeJuks" av Liv Ofsdal advares det mot å jukse seg tilslektskap med Harald Hårfagre. Jeg morer megover dem som hevder at de stammer fra det sommeget nedsettende ble kalt "løsunge" (lausunge).Harald Hårfagre tok bare friller, Han giftet segaldri, fordi det ville tolkes som at han begunstigetden høvdingen som hadde datteren som Haraldsfrille. Harald hadde derfor ingen dronning. Hansyndlingsfrille var Snøfrid som var av sørsamiskætt. Så alle Harald Hårfagres barn var "løsunger"("lausunger").Det var også vanlig at når storfolk kom reisendeså fikk de hustruen eller en av døtrene medseg i sengen der han overnattet. Derfor var Haraldog også noen andre storfolk far til et ukjent antallbarn.Man kan undre seg over de korte sengene somman satt i for å være stridsberedt.Med vennlig hilsenAxel Faye, dn15954Kong Harald Hårfagre mottar kongeriket fra sin fars hånd.Illustrasjonen er fra det fjortende åruhundre i et Islandskmanuskript som heter Flateyjarbók. wikipedia.comSLEKT OG DATA 2 2012 45

Status: 390av aina johnsen rønningSom mange andre slektsforskere brukte jeg påskentil å forske videre. Det går i rykk og napp, og dennegangen følte jeg at det gikk mest i napp. Et treff ikirkeboka skapte stor diskusjon i familien. Jeg fantnemlig en ukjent tante til svigerfar, nemlig Thora.Foreldrene, tidspunktet og stedet passet perfekt.Eneste problemet var at svigerfar protesterte heftig.Han hadde aldri hatt noen tante som het Thora.Var vi vitne til en aldri så liten familieskandale? VarThora funksjonshemmet og bortgjemt på lofteteller sendt ut av familien (det var nemlig ikke såuvanlig at «idioter» ble gjemt bort på loft nordpå igamle dager).Etter hardt press fra den delen av familien måttejeg gå nok en runde på Thora. Kirkebokopptegnelsenvar digitalisert og viste svart på hvitt når,hvor og av hvem hun var født. Men, kunne navnettolkes som noe annet enn Thora? Jeg gikk tilbaketil folketellingene og gravminnene, men fikk ingentreff på et pikebarn født på den datoen jeg hadde.Folketellingene er virkelig en skattekiste for slektsdetektiver,men det er ikke alltid lett å finne akkuratdet man er ute etter. Ved å gå via gårdsnavnet fikkjeg endelig treff. Her var piken listet på farsgården– med navn Tordis. Det var en tante svigerfar villevedkjenne seg.I kjølvannet av denne diskusjonen prøvde jeg åovertale svigerfar til å få mer konkret informasjonned på papiret. Bilder i haugevis har ingen verdiden dagen ingen husker hvem som er på dem. Forskningsprosessengår mye lettere dersom man harnoen navn eller steder å ta tak i. Årstall og datoerhar jeg forlengs sluttet å mase etter. Folk huskerknapt nok hvilket år sin egen bestemor var født,langt mindre hennes søsken eller foreldre. Pikenavner også noe som overraskende fort går i glemmeboka.Uten en slektsforsker i familien går den kollektivehukommelsen knapt nok lengre tilbake enntil krigens dager. På den annen side er det slik at detarbeidet man legger ned i slektsforskningen vil varei generasjoner. Nettopp derfor er det viktig å lagrealle kildehenvisninger slik at man kan gå tilbakedersom det blir diskusjoner rundt for eksempel enukjent tante.46 SLEKT OG DATA 2 2012

Kompetansegjevande nettstudiumSlektsgranskingSlektsgranskingsstudiet gir 20 studiepoeng og består av to emne på 10 studiepoeng kvar:Slektsgransking 1 (SLG111): Innføring i dei mest brukte kjelder (kyrkjebøker og folketeljingar) ogmetodar i fagområdet, lesing av gotisk handskrift og arbeid med originalkjelder, m.a. på Digitalarkivet.Slektsgransking 2 (SLG112): Noko meir vidaregåande problemløysing med vekt på fagleg forsvarlegdokumentasjon, korleis skrive slektsbøker og behandle slektsrelasjonar i biografisk og lokalhistorisk litteratur.Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse.Studieavgift: kr. 3 500 pr emne + semesteravgift. Talet på plassar er avgrensa.Nærare informasjon:Førsteamanuensis Arnfinn Kjelland, tlf.: 70 07 51 06, e-post: ak@hivolda.noStudiekoordinator Grete Marry Brøste, tlf.: 70 07 51 76, e-post: gmb@hivolda.noNettside: www.hivolda.no/slektSøk her: www.hivolda.no/tilbodHØGSKULEN I VOLDA | Boks 500 | 6101 Voldawww.hivolda.no | T: 70 07 50 00 | F: 70 07 50 51Misfornøyd med rammebetingelserRegjeringen bremser utviklingen av frivillig kulturvernarbeid,mener Norges Kulturvernforbundslandsmøte.Landsmøtet ser at offentlige myndigheter siden2005 ikke har gitt økte rammebetingelser til denfrivillige kulturvernbevegelsen med 200.000 kulturvernerepå nasjonalt plan.All erfaring viser at kulturvernorganisasjonersom har klart å etablere et fast sekretariat, fungererlangt bedre enn organisasjoner som må basere segkun på frivillig administrasjon. 12 av Kulturvernets21 organisasjoner mottar ikke offentlige midler.Organisasjoner uten fast sekretariat har betydeligeutfordringer med langsiktig planlegging, etableringav prosjekter og organisasjonsutvikling. Landsmøtetkrever derfor at regjeringen gir grunnstøtte til deorganisasjoner som i dag ikke mottar det.Kulturvernet er i den offentlige kultursektor,og en naturlig del av regjeringens kulturpolitikk.Dagens situasjon er at kulturvernorganisasjonenestilknytning til det offentlige er fordelt på flereulike departement. Landsmøtet i Norges Kulturvernforbundkrever at både Kulturutredningen ogKulturminnemeldingen som legges frem i 2013,innstiller på å samle kulturvernansvaret på færredepartement. Dette vil bidra til en oversiktlig kulturpolitikkpå det nasjonale kulturvernområdet, heterdet i resolusjonen fra landsmøtet.Leder Landsforbundet av Motorhistoriske KjøretøyklubberTom Græger og vår egen Mette Gunnari fra Landsmøtet iBergen.SLEKT OG DATA 2 2012 47

Returadresse:DIS-NorgeØvre Slottsgate 2BNO-0157 OsloMedlemsfordeler i DIS-Norge• Medlemsbladet «Slekt og Data» med mye slektsfaglig stoff tilsendes fire ganger i året.• Full tilgang til våre hjemmesider med mye informasjon og faglig stoff.• Mulighet til å bidra til DIStreff der du kan treffe andre slektsforskere som kanskje vet noe om din slekt. Sombidragsyter til DIStreff, får du brukernavn og passord slik at du kan lete i svensk, dansk og finsk database.• Tilbud om å delta på medlemsmøter, kurs og andre arrangementer fra det laget du geografisk tilhører og frasentralt hold.• ”Fadderordning”. Du kan få tips og hjelp fra en etablert slektsforsker de første 12 måneder av ditt medlemsskap.• Rabatt på briller og synstest fra Interoptik og Brilleland.• DIS-Norges medlemmer får medlemsrabatt på samtlige salgsartikler hos Norsk Slektshistorisk Forening.• Rabatt på diverse varer som slektstavler og bøker (se disbutikken www.disnorge.no/cms/disbutikk.html)• Rabatt på bokinnbinding og trykking.• Rabatt på Ancestry.se, Genline, Arkiv Digital for dem med slekt i Sverige.• Rabatt på digitalisering og restaurering av fotografier hos Pixellus AS.• Rabatt på dataprogrammet ”Tingene forteller” fra Regis Books Økelsrud.• Rabatt på bredbånd (internett) fra Telenor .