SLEKT OG DATA - DIS-Norge

En norsk bokEtter hvert ble ideen om en roman tilvirkelighet. Nå er den ferdigskrevet påsvensk, men også oversatt til norsk.Gleichmann vil at det skal være ennorsk bok. Den er solgt til Tyskland,USA, Frankrike, Ungarn, Litauen,Danmark, Nederland, Italia og Serbia.Ganske sikkert kommer den ut i svenskspråkdrakt også, men tidligst ikke før tilneste år. Romanen er på 650 sider ogbeskriver skjebnene til 36 generasjoneri en jødisk familie gjennom nesten1000 år.– Jeg ville at alt skulle væreoppdiktet. Samtidig skulle det væreen litterær, filosofisk refleksjon overEuropas utvikling de siste tusen årene,forteller han.Mange sannheterRomanens forteller heter Ari Spinoza,med samme etternavn som den storejødiske filosofen som Gleichmannnærer stor beundring for. Forteller-Spinoza, som i litterær forstand er ennaiv forteller, har kreft, er døendeog befinner seg i Oslo. Det er mangesaftige historier i romanen der forfatterensintensjon er at leserne skalvære medskapende. En av historienesom fortelles er at Hitler og Stalin spillersjakk med hverandre på en ølkro iWien. Dette er neppe sant, men detkunne ha skjedd. De bodde en kort periodeveldig nære hverandre. Mellomdem lå det en ølkro. Og Stalin var engod sjakkspiller.– Etter hvert som jeg fant på ting,bare skrev og skrev jeg i en til tiderflowlignende tilstand, sier Gleichmann.Som erfaren essayist var han reddfor at denne sjangeren skulle påvirkeromanen. Derfor holdt han seg lengstmulig unna fakta. Han måtte først ogfremst forsøke å forstå andre menneskermed helt andre tanker, følelser ogideer enn de han sjøl har.– Det fins ikke én sannhet, det finsmange, sier han.MinnebokGleichmann mener det alltid er seierherreneshistorie som vi skriver bøkerom. Folkets liv er mer sjelden vare.«Udødelighetens eliksir» beskriver hanmer som en minnebok.– Det er minnet som skiller oss fradyrene, det er minnet som er udødeligog som gjør oss til mennesker.– Med Europas historie vevd inni fortellingen kan boka synes å væreskrevet for godt voksne?– Boka er ikke skrevet for høyintellektuelle.Barn skal kunne lese den.Barn er de beste leserne av alle fordide slutter å lese om det ikke er eninteressant historie. Jeg håper at minroman ikke skal ekskludere noen, og atden skal inkludere flest mulig.– Du er glad i barn?– Ja, å ha barn rundt seg gjørnoe med deg. Det er viktig at vi sommodne mennesker på en måte kan blibarn igjen. Ikke bli barnslige, men åpneoss mot livet. Å skrive en roman, ogdermed måtte gå inn i andre personer,er en fin måte å åpne seg opp på ogforsøke å forstå, sier han.Gleichmann forteller at hans far erstolt over sønnens bok. Ikke minst overat dette ikke er noen propagandaboksom skal overbevise leserne om hvorflinke jødene er.– Jeg vil ikke at folk skal synes syndpå meg eller jødenes historie. Det erviktig med empati, men det skal væremed verdighet.– Hvilket forhold har du til slektsforskning?– Slektsforskning er en måte åforstå hvem jeg er, hvor jeg kommerfra – og hvor jeg skal.Fascismen i UngarnGleichmann er et samfunnsengasjertmenneske. Riktig nok har han ikke noespesielt sterkt forhold til konfliktenmellom israelerne og palestinerne iMidtøsten, men er likevel lite fornøydmed at konflikten er blitt stormaktspolitikksom alle og enhver blanderseg inn i. At folk ikke kan leve sammenog ved siden av hverandre – har hanvanskelig for å skjønne.– Det jødiske bidraget til verden eruniversalismen, sier han.Mer urolig er han over den politiskeutviklingen i Ungarn der høyreekstremekrefter står sterkere enn noensinne.Gleichmann har ingen familiei Ungarn lenger, men leser ungarskeaviser og følger utviklingen nøye. 14nobelprisvinnere kommer fra Ungarn.Alle har forlatt landet.– Jeg blir jo nervøs når 17 prosentav landets befolkning stemmer på etparti som bare sprer hat, sier han ogviser til det høyreekstreme partietJobbik som ved siste valg fikk 26 representanteri landets nasjonalforsamling.I en kronikk i Aftenposten for et parår siden skrev Gleichmann at dersomstatsminister Viktor Orban, som lederregjeringspartiet Fidesz, blir avhengigav Jobbik og inviterer partiet inn ivarmen «tar Ungarn et kjempeskritt iretning av om få år å bli den første fascistiskestaten i 2000-tallets Europa.»– Hva forsvinner i et sånt regime?Jo, poesien og kulturen. Og framfor altrespekten for individet og dets frihet,sier Gabi Gleichmann.SLEKT OG DATA 2 2012 23