SLEKT OG DATA - DIS-Norge

tilbake at den lokale avisen ”Rødgruvearbeider” skal ta kontakt medAnne Lise ved ankomst byen og værehenne behjelpelig på alle mulige måter.Det ble også antydet at den lokalefjernsynsstasjonen ville være med forå lage et innslag om den norske kvinnenssøk etter sin fars grav.Et av mange spørsmål meldte seg:Hadde Mikhail sett datteren AnneLise før han ble sendt hjem? Og dettemente Anne Lise hadde skjedd, oghun sendte meg en melding om dettei januar 2010:Hei Per.Ja, pappa var i Norge til i juni 1945.Mamma og pappa bodde noen uker(mnd ?) sammen, før alle fangeneskulle hjem til Russland. Mammafortalte at jeg satt på pappas arm påperrongen på Rena mens de ventetpå at toget skulle komme.Men hørte Oline noen gang noefra Mikhail etter at han ble sendthjem? Nei, det kom aldri noe brev fraMikhail. Forsøkte Oline noen gang åfå kontakt med Mikhail?- Jo da, forteller Anne Lise i dag. –Jeg vet at mor skrev brev til Mikhail,som vi kalte Misja, noe jeg for øvrigfikk vite av mine slektninger ganskenylig. Hvor mor sendte brevene, vetjeg ikke. Svar fikk hun aldri. Jeg skullenok ha spurt mor om alt dette, mendet ble aldri til at jeg spurte henneom detaljer. Mor døde i 1986.Arbeid på småbrukDa Anne Lise var et og et halvt årgammel kom moren Oline til småbruketNyberg for å hjelpe til med forefallendearbeide hos brukerne Martinog Agnes, og der Martins gamle tanteogså bodde. Hun hadde hatt slag ogvar sengeliggende og pleietrengende.I fjøset på bruket var det fire kyr,gris, høns og noen få geiter. Martinvar skogsarbeider, og ekteparethadde datteren Anne Marie, som erti år eldre enn Anne Lise. De to er idag verdens beste ”søsken”, fortellerAnne Lise.- Men Agnes var mye syk, og morOline ble en gang tilkalt for å gjørehusarbeide. Faktisk kalte jeg Agnes ogMartin for mor og far, og jeg trivdesveldig godt på bruket, minnes AnneLise i dag.Den gamle tanten på gården dør,Agnes blir frisk nok til å klare husarbeidetselv, og det ble tid for å finnepå noe annet for Oline og datteren- Vi flyttet etter hvert til en gårdtre kilometer unna Nyberg, men jegvantrivdes slik på det nye stedet atjeg hylte og skrek og forlangte å dratilbake til Martin og Agnes på Nyberg,forteller Anne Lise. – Jeg ville hjem til”mor og far” på Nyberg, og det endtemed at Martin monterte en kassebakpå sykkelen og syklet meg dagligmellom mor og småbruket Nyberg for