hanne marie johansenSlik levde deda. Familie oghverdagslivi Drammengjennom 200 år.2011. Oslo. Spartacus.Utdrag av kapittel 7:Barndom i endringLek, fritid og risikoI våre dager er det ikke så uvanlig atforeldrepar blir venner med foreldrenetil dem som barna omgås ogleker med. Tidligere var det helleromvendt. Barna innrettet seg etterde voksne. ”De barn jeg lekte medvar barn av mine foreldres venner”,skrev Barbra Ring om de første barneårenei Drammen. ”Barn av mineforeldres venner var predestinerttil at bli mine, de ble det som sønneller datter av den og den”. Barnafikk komme hjem til hverandre ogleke inne, gjerne i forbindelse medat de voksne hadde selskaper ellergikk på visitter til hverandre. ”Barnhvis forældre man ikke kjendte blevaldrig invitert”, forklarte Barbra Ring.Mennesker med ulik sosial bakgrunnomgikk ikke i hverandres hjem.Mathilde Kierulf forklarte at i tillegg tilselskapeligheter i forbindelse med julog andre høytider var det alminneligbesøk gjennom hele året i familiehjemmet,hos familien Hansen påSletta. Særlig sommerettermiddagenekunne gjester komme anstigende itrille eller kalesjevogner. ”Brodersens,Christensens, Aass i Sundet (fra AassBryggeri) eller andre med så mangebarn som det var plass til”. (Trolig vardet plassen i transportmidlet som varbegrenset). Vertinnen fikk det traveltmed å servere smørbrød, senere varmaftens, men ikke dessert når det barevar småselskapeligheter. Noen gangerkledde barna seg ut og opptrådte forselskapet, eller gamle og unge dansettil pianomusikk. Brodersen-familiensom drev brennevinsdestillasjoneni Øvre Sund var særlig mye sammenmed familien Hansen på Sletta. Beggefamilier var omtrent like barnerike.Fru Hansen hadde fått femten barn,fru Brodersen seksten. Du vet, vi skylderdeg en barselmat, spøkte MortenHansen. Barna i de to familiene varomtrent jevngamle og fant på myemoro sammen, og særlig sommerstidnår det var utflukt til Brodersensløkke Bækkevold. ”Dit dro vi mangenalmindelig sommersøndag”, mintesen av Hansens døtre, Mathilde Kierulf,i erindringsboka Litt om Sletta: ”Dervar som vanlig på sådanne løkker enstor låve, hvor der var innredet gjerne1 værelse og kjøkken”. Det var danspå loven, og fest og moro for liten ogstor. Mye god mat var det alltid, ogi sær på fru Brodersens gebursdag.Samværet var generasjonsovergripendei mange familier i Drammen26 <strong>SLEKT</strong> <strong>OG</strong> <strong>DATA</strong> 2 2012
Drammen har gode lekeområderogså midt i byen, men det har ikkealltid vært like enkelt å vokse opp itømmerbyen.i tiden omkring 1900. Men noenganger laget de voksne også egne arrangementerbare for barn og unge.Mathilde Kieulf fortalte at barneballforekom hjemme hos henne,familien Hansen på ”Sletta.” Og dethun husket best fra de tilstelningenevar ikke dansingen, men at smørbrødble båret omkring [av tjenestefolk], ogbarna fikk velge mellom sjokolade- ogkirsebærsuppe som drikke til måltidet.Barneballene pleide å gå av stabeleni juleferiene, i de gode tidene, ”i deflorisante tider”. I første halvpart av1870-årene var det så mange av dem,mintes Sigurd Pedersen, at de måttespres ut over vinteren. I 1873 bleSigurd invitert på hele ni barneball, oggrunnen mente han ikke var de godedanseferdighetene, men snarere athan var sønn av en respektert lærerog klokker i byen, og at moren var enslektning av sognepresten i Bragernes,Jørgen Moe (eventyrdikteren).Barneball var ikke for hvem somhelst. Det måtte være skriftlig invitasjontil barneselskap med dans.Navnene på alle de inviterte var listetopp, og så ble invitasjonen båret, ellersnarere kjørt rundt, og med plass tilå besvare og bekrefte om det passet.”Takker og kommer” eller ”Takker,kan dessverre ikke komme”, var standardsvar.Dermed kunne alle se hvemsom var blant de utvalgte og hvemsom ville møte fram. ”Byens finesteStatsvognmand Larsen” var kjøgemester,og det innebar blant annet å drafra hus til hus med innbydelsene. Tilbarneball gikk det ikke an å kommetil fots. Familier som ikke hadde egenhest og vogn måtte ty til vognmannLarsen, skrev Sigurd Pedersen, og leietransport. Det var levende musikkved barneballene, som regel fiolin ogpiano, og var det et stort og flott ballble det cello og kontrabass i tillegg.Ved ankomsten ble det servert te ogbakverk, mintes Sigurd Pedersen, også begynte dansen. Danselister varslått opp på veggen, trykte dansekortkom senere. Både danselister og kortbetydde at det var avtalt på forhåndhvem som skulle danse sammen, ogfor jentene var det sikkert konkurranseom kavaler til flest danser ogde kjekkeste guttene å danse med.Allerede etter et par danser var dettid for aftensmat, skårne smørbrødog kirsebærsuppe i kopper eller”chokolade efter behag”. Så var dettid for dans igjen, og ny serveringfulgte. Det var dessert med is, ”bløtkake”, kransekake, appelsinbåter og”konfekturer”. Kveldens høydepunkt, ialle fall for Sigurd Pedersen, som ikkevar noen ivrig og ”søkt” danser, var”kotillonen”, utdeling av premie ellerordenstegn. Det var kanskje det viville ha kalt diplom i dag, og noe til åhenge over sengen på barnerommetog være stolt av.Foreldre som hadde råd til detsendte barna på danseskole, både førog etter barneballenes tid. På danseskoleville mor ha oss, skrev AlexandraGjestvang. Avslutningsballet foregikk iBørsen med mødrene plasserte rundtom i lokalet. Det gjaldt å ikke bli veggpryd,mintes Alexandra.Dans var en viktig ferdighet åbeherske. Barna skulle sosialiseres inni de rette sirkler, for døtrene var detså om å gjøre å ”bli godt gift”. SigurdPedersen og vennene hans dannethusorkester. Private hjem ble hyppigbrukt som scene og samlingssted for åmusisere og underholde.><strong>SLEKT</strong> <strong>OG</strong> <strong>DATA</strong> 2 2012 27