Man må vite hva manleter etterI Bodø finnes et spennende arkiv fra en unik epoke i<strong>Norge</strong>s historie. I 1920 var gruvene i Sulitjelma <strong>Norge</strong>snest største arbeidsplass. Arkivene etter gruvenei Sulis og Ballangen finnes på Arkiv i Nordland.Her kan du finne ut når dine slektninger jobbet der,og hva de gjorde. Dersom du vet at de i en periodevar gruveslusker, da…- Det er mye interessant å finne i våre arkiver,men spesielt som slektsforsker må man må vitehva man leter etter. Skoleprotokollene er aktuelle,dersom man vet hvilken skole folk gikk på. Om manhar hatt saker behandlet i kommunen, og de haravlevert arkivet til Arkiv i Nordland, kan man finnedet hos oss, sier Nansy Schulzki i Arkiv i Nordland.Vi besøker arkivet en iskald vinterdag. Arkivet erlokalisert på Universitetet i Nordland, og man kanbestille det man er ute etter, og komme til dekketbord – eller rettere sagt dekket lesesalsplass. Blantstudenter og andre kan man lete i kommunearkivenetil 32 av de 45 kommunene i Nordland, i tilleggtil privatarkiv. . Nansy Schulzki har jobbet mye densenere tiden med å arkivere personarkiv fra barnevernog sosialetater i kommunene.- Disse er personvernklausulert i 60-100 år, altettersom sakens innhold. Tidligere ble arkivmaterialetslettet, men nå bevares alt av juridiske hensynbåde for klient og arkivskaper. Kommunene erveldig opptatt med at dette skal være i orden. Fornyere arkiv må man ha en grunn til å gå inn i arkivene,for eksempel at man selv søker om erstatning.Rettferd for Tapere har mye av æren for at dissearkivene nå blir tatt godt vare på, sier Schulzki.Har prioritert de kommunale arkiveneArkiv i Nordland har hatt en større kartlegging avhva de har av arkivmateriale. På grunn av Riksarkivarensfrist om at alle kommuner skulle ha arkivforholdenesine på plass innen utgangen av 2012,har mange kommuner overlatt ansvaret til Arkiv iNordland. Selv om kommunene ofte har arkivert formye og man har kunnet kutte betydelig i materialet,jobbes det nå med å finne mer depotplass. Samtidigsom at man rydder plass for flere fysiske arkiv,gjøres det mye spennende på det digitale området.Arkivet i Nordland samarbeider med de aller størstearkivinstitusjonene om nettportalen Arkivportalen.no. Her kan man gå inn og bestille arkivdokument.- Vi legger ut stadig mer på denne portalen, men18 <strong>SLEKT</strong> <strong>OG</strong> <strong>DATA</strong> 2 2012
Ketil Jensen leder Arkiv I Nordland.Sammen med arkivar NansySchulzki finner han mange godbiterfra gjemte og glemte protokoller.det tar tid fordi vi må kvalitetssikre alle data somlegges ut og kan bare publisere ett og ett arkiv omgangen. Så langt har vi prioritert å legge ut kommunalarkivinformasjon fra vår interkommunale arkivordning(IKAN - Interkommunalt Arkiv i Nordland).Vi har derfor et stort etterslep på andre typer arkiv,opplyser Rolf Bjerke Holte i arkivet.Foto av din slektning?En spennende kuriositet i Arkivet Nordland er14000 bilder tatt av en fotograf fra Ballangen,Charles Ravn, som var aktiv på 20-tallet. Bildeneer registrert på navn på de som ble fotografert, ogArkiv i Nordland jobber med å digitalisere og katalogiseredette fotoarkivet.- Han tok veldig gode bilder. Bilder som ikke eroppstilt, fra folk i ulike aktiviteter, opplyser Schulzki.En annen spennende konfektbit i arkivet erslektshistoriker Støver sitt arkiv. Han kartla de allerfleste som bodde i Bodø på 1800-tallet. Dette arkiveter allerede digitalisert. Noe mer prosaisk menabsolutt ikke mindre interessant for slektsforskereer kommunenes møtebøker. Flere arkivinstitusjonerarbeider med å digitalisere formannskapsprotokollene.Her er det mange opplysninger å finnefor slektsforskere. Arkiv i Nordland planlegger ådigitalisere de eldste møtebøkene sine, fra 1837, ogjobbe seg sakte men sikkert oppover i tidslinjen.Samer og kvenerSlektsforskere som har samer og kvener i slektasi sliter med å finne spor etter dem. Kan Arkiv iNordland, som blant annet har hånd om arkivene tilsamekommunen Tysfjord, være til hjelp?- Disse vises jo ofte ikke i skolearkiver, men dersomman vet at slektningen i en periode har gått påen spesiell skole, kan man gå i skolearkivet og lete.Der kan det stå hvorfor barna har fravær, for eksempelat de var på reinsamling, sier Schulzki.Samarbeid med <strong>DIS</strong>-SaltenArkiv i Nordland har flere ganger samarbeidet med<strong>DIS</strong>-Salten, blant annet om Slektsforskerdagen.- <strong>DIS</strong> Salten har registrert ulike kilder fra vårearkiv. Selv om omfanget ikke er det største, er deten god begynnelse. Slikt arbeid bæres ofte fremav frivillige, og innsatsen vil alltid gå i bølgedaler. Ågjøre arkivinformasjon tilgjengelig på denne måtener ofte drevet frem av idealisme. Men også av behovog etterspørsel. Vi er åpen for slikt samarbeidog ser positivt på alle bidrag. Vi ønsker å øke taktenpå all digital formidling, og har blant annet anskaffeten bokskanner som kan bidra til å oppfylle måletvårt. Men, vi har ikke personalressurser nok til åholde skanneren i kontinuerlig drift, sier Rolf BjerkeHolte som håper på hjelp fra frivillige. Har du lysttil å bidra, kan du ta kontakt med kilderegistratorenfor <strong>DIS</strong> Salten på e-post kildereg@sa.disnorge.no.Spredt for alle vinderEn utfordring for slektsforskere over hele landet,er at arkivmaterialet er så spredt. Noen kommunerhar sine egne arkiv, museer kan ha arkiv, det sammekan biblioteker ha. I tillegg finnes det fylkeskommunalearkiver og interkommunale arkiver. KetilJensen i Arkiv i Nordland tror man på sikt vil finnedet hensiktsmessig å samle arkivene.- På sikt vil det tvinge seg frem sentraliserte arkiver.Arkivarbeid er komplisert og ressurskrevende.Alle kan ikke sitte med de dyre systemene fordigitalisering av fotografier. Men, samtidig handlerdette om eierforhold, og sentralisering kan settestore følelser i sving, sier Jensen, leder av Arkiv iNordland.<strong>SLEKT</strong> <strong>OG</strong> <strong>DATA</strong> 2 2012 19