SLEKT OG DATA - DIS-Norge

Gikk til beretninger og arbeiderminnerForfatter og historiker Hanne MarieJohansen måtte grave dypt da hunskulle finne fakta og fortellinger omhvordan barna i Drammen levde former enn hundre år siden.Boka «slik levde de da» er full avspennende historier og gode bilderpå hvordan barn egentlig vokste oppi en storby som hadde både borgerbarnog arbeiderbarn i sin midte.Johansen har en doktorgrad i historieom ekteskaps- og skilsmissesakenei Norge på 1600 og 1700-tallet, oghun har vært med å skrive læreboken«I gode og vonde dagar. Familieliv iNoreg frå reformasjonen til vår tid».Det ga mersmak, og nå er hun utemed ny bok.- Hvorfor ble du interessert i drammensbarnashistorie?- Det er nok fordi jeg forsker påfamiliens historiske utvikling, og da erdet interessant å se familielivet ogsåfra barnas synsvinkel, sier Johansen.- Hvordan gikk du frem for å finneinformasjonen?- I tillegg til vanlige demografiskekilder som folketellinger og kirkebøkerhadde jeg god nytte av trykteog utrykte beretninger om gamleDrammensfamilier. Dessuten fant jegmye interessant stoff i arbeiderminnene,som ble samlet inn av professorEdvard Bull ca 1950 og i innkomnesvar i konkurransen Minneoppgåvefor eldre 1981 (en skrivekonkurranse).Utdrag av minnene er trykt i bokaBuskerud og Telemark i nær fortid.Redigert av Bernt Bærem Svendsenog Olav Solberg. Utgitt i samarbeidmed Landslaget for lokalhistorie ogNasjonalforeningen for folkehelsen.1983. Jeg brukte ellers muntligekilder, samtaler med eldre drammensere,og selvsagt var gamle drammensbilderviktige kilder til hvordanbyens barn hadde det, sier Johansen.-Var det noe som overrasket deg,eller gjorde inntrykk på deg, i det dufant ut?- Hvor hardt barnearbeidet var isagbruksindustrien, det gjorde stortinntrykk. Så ble jeg overrasket overat jenter i øvre sosiale lag i Drammenikke fikk gå i pikeskoler en gang førlangt ut på 1800-tallet. Neste all teoretisklærdom fikk de i hjemmet. Menmange ble likevel beleste og kloke,om enn ikke i samme grad som vårkanskje mest kjente drammenserinnefra den tiden: Hanne Strøm, gift Winsnes,sier Johansen.- Hva var vanskeligst å finne ut av?- Det var hvordan barn i laveresosiale lag hadde det i hverdagen såtidlig som i første halvdel av 1800-tallet.Men heldigvis dukket det oppkilder også om dette, etter hvert somjeg arbeidet på boka, sier Johansen.- Har du tips til slektsforskere somprøver å finne informasjon om deresslekts barndom og oppvekst?- Det må være å ta i bruk et riktspekter av kilder, begynne med degamle i familien, lete i fotoalbum,og etter hvert i arkivene og i dehistorisk-demografiske kildene somnå heldigvis mer og mer er på internett.Og så vil jeg selvsagt oppfordretil å lese aktuell litteratur om by- ogbygdehistorie og selvsagt gamle famlieberetningersom kan finnes i bibliotekerog arkiver. Kanskje familien manleter etter er omtalt i trykte kilder, ilitteraturen, tipser Johansen.