last ned - StudentTorget.no

studenttorget.no

last ned - StudentTorget.no

Norges nye studentmagasin

studentmagasinet vinteren 2007

1

1. utgave vinteren 2007

studentmagasinet

PRETTY WOMAN

Studenten «Tina» selger sex

DAGFINN LYNGBØ

– Studenter er et fantastisk publikum

PIMP MY HYBEL

Tips for trange kåker

SMåFREKKE TIpS

Fattigjævel? Vi gir deg rådene du trenger

MIN STUDIETID

Harald Eia svarer saftig

KRASJKURS I

STUDIETEKNIKK

GRATIS

NYHET


Norges nye studentmagasin

studentmagasinet vinteren 2007

1

1. utgave vinteren 2007

studentmagasinet

PRETTY WOMAN

Studenten «Tina» selger sex

DAGFINN LYNGBØ

– Studenter er et fantastisk publikum

PIMP MY HYBEL

Tips for trange kåker

SMåFREKKE TIpS

Fattigjævel? Vi gir deg rådene du trenger

MIN STUDIETID

Harald Eia svarer saftig

KRASJKURS I

STUDIETEKNIKK

GRATIS

NYHET


Norges nye studentmagasin

studentmagasinet vinteren 2007

1

1. utgave vinteren 2007

studentmagasinet

PRETTY WOMAN

Studenten «Tina» selger sex

DAGFINN LYNGBØ

– Studenter er et fantastisk publikum

PIMP MY HYBEL

Tips for trange kåker

SMåFREKKE TIpS

Fattigjævel? Vi gir deg rådene du trenger

MIN STUDIETID

Harald Eia svarer saftig

KRASJKURS I

STUDIETEKNIKK

GRATIS

NYHET


Hvilken Mac

passer for deg?

›› annonse

MacBook

Valget står mellom svart

og hvit. Den blanke MacBookwidescreenskjermen


13,3 tommer er fantastisk i

bruk. Og med Intel Core 2

Duo-prosessor på opptil

2,0 GHz, innebygd iSightkamera,

Front Row med Apple

Remote-fjernkontroll, en

tykkelse på kun 2,75 cm og

MagSafe-strømforsyningsenhet

er du klar til å møte verden.

www.apple.com/no/macbook

MacBook Pro

MacBook Pro har like mye

datakraft som en stasjonær

maskin. Den er kun 2,59 cm

tykk, har en Intel Core 2 Duoprosessor

på opptil 2,33 GHz

og rask arkitektur. I tillegg har

den 17- eller 15.4-tommers

widescreenskjerm, innebygd

iSight-kamera, Front Row med

Apple Remote-fjernkontroll, og

MagSafe-strømforsyningsenhet.

www.apple.com/no/macbookpro


iMac

iMac-maskinen har en lekker

design og inneholder en Intel

Core 2 Duo-prosessor og en

rekke avanserte funksjoner.

iMac er perfekt for den som

har fokus på digitale medier,

og har nok kraft for selv røffene.

iMac leveres med 17-, 20- eller

24-tommers skjerm

www.apple.com/no/imac

Mac mini

Du har kanskje allerede en

skjerm, et tastatur og en mus?

Da trenger du bare Mac mini.

Denne kompakte og elegante

datamaskinen med Intel Core

Duo-prosessor på opptil 1,83

GHZ, kan lure de fleste med

sin kraft. Mac mini har nå

Front Row med Apple Remotefjernkontroll,

fire USB 2.0utganger,

en Firewire 400 og

0/100/100BASE-T Ethernet.

www.apple.com/no/macmini

Bestill Appleprodukter med ekstra studentrabatt på

www.studenttorget.no/applestore

Apple Store Education

StudentTorget.no

annonse ‹‹


akutt pengeknipe

Nå har vi utvidet kundeprogrammet Student med tre nye tjenester:

• Forskudd på studielån - mens du venter på utbetaling fra Lånekassen

• Depositumslån - når depositum for boligen skal betales

• Etableringslån - når du mangler penger til ting du trenger i starten

På www.dnbnor.no/student kan du lese mer om disse og andre Student-tjenester.

Ta gjerne kontakt med et av våre bankkontorer eller ring oss på 04800.

›› annonse


Innhold

Vår første utgaves

coverbilde er tatt av

frilansfotograf Håkon

Eikesdal – en meget dyktig

student som har fotografert

for både Dagbladet

og Bergens Tidende.

Sigbjørn Lilleeng står

for vingeillustrasjonene.

Uskyldig engel og fristende

djevel – covermodell og BI-

student Ane Vee kler begge

rollene. Vi har ikke hatt

råd til egen stylist, klærne

tok vi like greit av for å

unngå den utgiften. Tusen

takk til fotograf Lars Jacob

Løtvedt i Bergen for lån av

profesjonelt fotostudio.

Hjemme

12 – 15 Studentbyene Norges beste studiested? Kåringen er i gang

17 – 19 PimP my hybel Interiør for nybegynnere

20 – 21 hybelkokken Lei grandis? Lag deg skikkelig mat

22 – 23 Fritid Vi får deg ut av kjedsomhetsklemma

Borte

25 – 27 utenlandSStudier Glem Australia! Vi har fått reisebrev fra Dublin

28 utenlandSStudenter Nam, nam – melkesjokolade

Forelesning

30 – 31 Studieteknikk Gratis krasjkurs for deg som pleier å slite før eksamen

33 nett og nyttig Internett er mer enn vg.no og MSN

34 – 35 StudentgadgetS Vi elsker gadgets.no

36 – 37 retro Norsk forsker elsket terrorist. Forteller alt i Campus

Fest

39 drikke Alkohol i kveld? Les våre gode og dårlige grunner

40 – 41 StudentForeninger Jo særere, jo bedre

43 – 44 Studentbandet «Remain» sikter høyt

46 kulturanbeFalinger Pensum fra sofakroken

47 min Favoritt Hva har kjendisene i kulturhylla?

Reportasje

48 – 50 tema: Studenten «Tina» selger sex

52 – 53 tema: Student i rullestol

innhold ‹‹


Portrett

54 – 57 Portrettet: Dagfinn Lyngbø rir igjen. Campus har

tatt en prat med komikeren om utdannelse,

jobb og gamle minner.

58 min Studietid Harald Eia har blitt ferska

for sex på lesesalen

Studenten

60 – 61 StereotyPeStudenten Fordomsfulle? Vi?

62 – 63 verdenSProblemet Vi har

bedt brisne studenter om å løse et

verdensproblem. Skål! Hikk.

64 – 65 Studentmote Fake it, baby

Økonomi, jobb og livsstil

66 – 68 Studentøkonomi Fattigjævel? Campus har råd til deg som er

kronisk blakk

69 – 70 karriereStigen Har du en svevende eller konkret karrere i møte?

72 – 73 gründer Trenger vi trendy gründerskoler?

74 – 75 StudentlivSStil Kom deg opp og ut

76 Sex og Studentliv Kjønnsykdommer er ikke lekkert

Faste spalter

6 Leder

10 Skriv til oss

78 Studentkommentaren

79 Konkurranse

81 Tegneserien

81 Visste du at...

82 Neste gang

flinkis

Flinkis er

de gutta og

jentene som

vi liker best,

egentlig kun

fordi de er

søte og gjør

som vi sier til

enhver tid.

›› innhold

Illustratør Sigbjørn Lilleeng

(23) Hønefoss

Sigbjørn er mannen bak tegneserien

«Nebelgrad blues», og har forøvrig gitt

ut to hefter med samme navn. Denne litt

beskjedne, men fremadstormede 23-årinngen

er veldig glad i indierock og tv-spill. Han er

huslig, lager en mean pasta, og har store

planer om å bli Norges beste serietegner.

Fotograf Geir Rossebø (22)

Haugesunder

Geir er en ugle som har lurt seg opp i

postkassen din. Han liker foto og tar gjerne

et bilde av deg hvis du smiler pent. Om ti

år har han erobret verden på en eller annen

måte. Herr Rossebø livnærer seg for tiden

som frilanser innen foto og film, og spiser

lasagne så ofte han har råd. Geir er snill.

Takk til:

Alle involverte som har

hatt tro på prosjektet og

brukt utallige timer av sin

tid for å gjøre Campus

til Norges største og

beste studentmagasin.

Spesiell takk til:

Journalist Ida Marie

Haugen (2 ) Evjejente

Idas store lidenskaper i livet er

Kants religionsfilosofi, dyrevern,

magedans og en riktig god fest.

Ellers så sikter Ida mot å jobbe med

skribentvirksomhet, bidra til bedre

dyrevelferd og religionsforståelse,

før hun i beste alder utgir en bok.


›› temasider

studentmagasinet

Redaktør

Ingrid Stakkestad

ingrid@studenttorget.no

Art director / grafisk formgivning

Serena Veslemøy Frati

serena@studenttorget.no

Fotosjef

Geir Rossebø

g.rossebo@gmail.com

Sjefskritikere / Desk

Stian Munkerud (tekst)

Aleksander Sandvik (layout)

Salgssjef

Ole Christian Nilsen

olis@studenttorget.no

Markeds og distribusjonsansvarlig

Steinar Nupen

steinar@studenttorget.no

Daglig leder Studenttorget ANS

Bjarne Vasset Jr.

bjarne@studenttorget.no

Skribenter

Andreas Borge,Benedicte Brakstad, Christina

Tveit, Christine Snekkenes, Espen Harberg

Skjæret, Hans Vidar Martens, Ida Marie

Haugen, Kristian Mehlum, Maria Johanne

Vang Ormhaug, Marius Alstedt, Mari

Natvig Sandene, Per Christian Bakken,

Rachel Iren Mathisen, Silje Larsen Borgan

Sigurd Kvammen, Stian Munkerud, Therese

Eskelund, Øyvind Maureniusson,

Øystein Hagen, Åsmund B. Gjerde

Fotografer

Stian Munkerud, Christina Tveit, Håkon

Eikesdal, Geir Rossebø, Andreas Felipe Rød

Grafisk designer

Elisabeth Johannessen

Illustratører

Vidar Løken, Serena Frati,

Sigbjørn Lilleeng, Marte Paulssen, Kasper A.

Tuvnes, Aina Monsen, Elisabeth Johannessen

Utgiver

Studenttorget ANS

Youngstorget 4

0181 OSLO

Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42

www.studenttorget.no

Trykk / Opplag

Bryne Offset / 20 000

Kopierer du fra Campus uten å

spørre først kan vi bli veldig sinte.

Kom heller med en hyggelig

forespørsel,så finner vi en løsning.

CAMPUS

– hva er dette for noe a?

Studentmagasinet Campus er per dags dato Norges største renspikka gratis-

magasin for studenter. Gründerprosjektet startet i september 200 med et mål

om å skape et fresht og ærlig landsdekkende studentmagasin ved hjelp av

studentene selv. Synes du vi har klart det? Vi dør av spenning.

Det er skummelt å starte et magasin til studenter som ofte har mer enn nok å

lese på. Derfor skal vi ikke lage et tungt pensummagasin med gråhåra gubber

og triste farger. Vi har lyst til å lage noe intelligent for deg som vil vite mer om

sider ved studentlivet som ikke har blitt belyst godt nok av den travle, norske

pressen. Det er på tide å lage de morsomme, originale og engasjerende artiklene

om en målgruppe som alle har en mening om. På godt og vondt.

For det er ingen tvil om at utdanning og studentliv fascinerer. Valg av studieretning

er kanskje det viktigste valget man tar her i livet. Ditt yrke definerer din

identitet og status, og har stor innvirkning på din generelle livskvalitet. Valg og

prioriteringer er derfor blitt et gjennomgangstema i vårt første nummer. Hvor ofte

lar du djevelen hviske deg forførende i øret om fete fester fremfor forelesning?

Og hvor ofte kan du med god samvittighet ta på deg glorien etter en hard

studieuke med vann og leverpostei?

Mens du grubler over dette, skal vi fortsette

arbeidet med å gjøre Campus til et kjent medium

blant studenter. Og vi starter med DEG.

Tittei, her er vi som

kommer til å ta i mot

hva dere måtte mene

om vårt nye magasin.

«Djevel» og redaktør

Ingrid Stakkestad (22)

er tidligere studentavisredaktør,

nyutdannet journalist og veldig glad

i rødvin. «Engel» Serena Veslemøy Frati

(28) er utdannet grafisk designer,

perfeksjonist og italiener (også

veldig glad i rødvin, såklart)

leder ‹‹


Skriv til oss

Ris, ros og sterke meninger

Jaha?

Synd sidene deres har så god og raspende papir-

kvalitet. Hadde det ikke vært for det hadde

jeg tørka meg i ræva med hele dritten.

Dodraugen

Effektiv lesetid

Etter to timer på lesesalen har jeg prestert

følgende:

Brukt opp en halv flaske håndkrem

Lest gjennom alle gamle meldinger på

mobilen

Tegnet en giraff som spiser et eple

Spist en Rislunsj

Skrevet middagsliste for neste uke

Og sist, men ikke minst; lest hele fire sider om

pedagogikk. Mamma, er du stolt?

Lillemy

Svetteringer

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal spre dette

til enkelte av mine forelesere. Jeg er villig til å

skrive til hvert eneste medium i dette land for

10 ›› skriv til oss

å bli hørt. Lyse skjorter går ikke bra sammen

med svette rygger og armhuler!

Tore tørr

Kor e alle heltane?

Skriv artikler om hvordan man kan lese et

mannebein inn og ut allerede fra første fadderdag

slik at jeg slipper å gremmes i gangene

resten av året. Lag bildereportasjer med pilot

– og branningeniørstudenter som konkurrerer

i gjørmebryting. Og for guds skyld; få

Martin Andresen i bar overkropp på forsiden.

You`re welcome!

Kvinnegrisen

Tidenes tørreste

Følgende «vitser» gir meg gåsehud og brekningsfornemmelser

hver jævla gang jeg kommer

over dem:

Må jeg som bjørnejeger betale bamsemums?

Kan en malende katt få kunstnerstipend?

Hvorfor kan ikke jeg turne når Tina Turner?

Minamus

Blitt inspirert? Deppa? Provosert?

Glad for at et magasin som dette endelig har blitt laget?

Eller kunne du gjort det bedre selv? Skriv det ned, og del det

med oss! Vi leser og svarer deg sporenstreks. Originale innsendinger

blir premiert og trykket. Skriv til:

skrivtiloss@studenttorget.no

Motivasjon

Kjære foreldre og yrkesfagvenner: Ja, jeg

vet at jeg har valgt det sjøl, men det fins vel

for faen mer motiverende ting å si dagen

før eksamen?!

Strykkandidat

Kjære Campus

Så flott at Norge endelig har fått et landsdekkende

studentmagasin. Enkelte av tekstene

holder til og med høy kvalitet, selv om dere

er satt sammen av ferskinger. Som en litt eldre

leser og student ønsker jeg meg godt stoff

om hvilke ordninger staten har for eldre som

ønsker etterutdanning. Jeg storkoser meg på

eiendomsmeglerstudiene og angrer ikke på at

jeg valgte å starte en ny yrkeskarriere.

Berit, 48 år

(demo)


11 ›› temasider


Liten storby

Bergen har mer å tilby enn regn, Davy Wathne og Brann.

Innfødte mener selvsagt at Bergen er den

mest studentvennlige byen. Hm, da har de vel

regnet med at alle liker fotball og regn? Før du

gjør deg opp en mening; les vår vurdering av

byen hvor kaffemannen Friele regjerer.

UTELIV

Køståing i regn og blåst er ikke noe særlig,

men dessverre svært vanlig i de store studentbyene.

Bergen ligger som kjent

mellom sju fjell. Hva er da mer naturlig enn

å feste inne i fjellet? «Hulen» er plassen hvor

studenter samles og er uten kontakt med

omverden i noen timer (null mobildekning).

Markedssjef i KJS Servering AS (nattklubbeier),

Carl-Erik Michalsen, forklarer:

− Det unike med Bergen er at studentmassen er

samlet nær sentrum og alle vet hvilket utested

man skal gå på for å treffe likesinnede.

Det ville vært en skam å ikke nevne «Kvarteret»

– studenthuset som har gitt oss billig

øl siden 1992.

12 ›› studiestedskåring

KJENDISFAKTOR

Oi, her er det

mye snacks å

velge mellom.

Bergen har alt fra

Brannspillere til Jan

Eggum.

Bergensbølgen og

TV2 har sørget for ekstremt

mange kjendiser

i byen. De tre store må sies å være de som

ikke trenger en introduksjon; Herman Friele,

Idar Vollvik og Davy Wathne.

STUDIEVALG

I Bergen kan du studere alt fra kunst til fiskeri.

Rådgiver i Kunnskapsdepartementet og

tidligere bergensstudent, Roger Pedersen,

oppsummerer:

− Bergen har en egen atmosfære og er en flott by.

Universitetet ligger sentralt og byen har et godt

og bredt utdanningstilbud.

Mulighetene er altså mange, og søkerne likeså.

Regn med mange avslag på dine søknader, med

mindre du gjorde alt rett på videregående.

«Hvis du ikke tåler

vann og buekorps

er det lett å velge

bort Bergen»

JOBBMULIGHETER

I Bergen finnes det flust med jobber, bare du

leter godt nok. Som student må du kjenne din

begrensning. Er du ydmyk nok, og tar til takke

med jobb på 7-Eleven eller Rimi, er mulighetene

gode til å tjene litt ekstra cash for å spe

på statsstøtten.

bergen

242 158 INNByGGERE

CA 30 000 STUDENTER

TEKST: Hans Vidar Martens

FOTO: Ingrid Stakkestad

og Hans Vidar Martens

NATUR OG KLIMA

«Why does it always rain on me?». Bergen

gir begrepet «fuktig bytur» en helt ny

mening. Det fine er at når sola endelig skinner

kan du være sikker på hele byen er ute og

soler seg. Verdt å nevne at TV2-værdamene

bor i Bergen.

SJEL

Kulturlivet blomstrer, de to store bergensavisene

krangler og fisketorget kjemper for

å overleve. Gamle, skeive hus og mennesker

som mener at Bergen er et eget land i Norge,

er en del av sjarmen. Heldigvis har byen så

mange studenter at du slipper å diskutere

Brann med en bergenser hver eneste gang

du tar deg en tur ut.

Sportsankeret Davy Wathne (56) mener

bergensere er seg selv på godt og vondt. TV 2profilen

studerte selv i Bergen på 70-tallet.

− I min tid var det veldig populært. Bergen er

en kompakt, trivelig og inkluderende by.

Han mener det er feil at bergensere er brautende

basser.

− Vi er heller selvironiske og åpne, det er den

bergenske væremåten.

Noe negativt er det vanskelig å få ut av Davy.

− Da har du ringt feil. Hvis du ikke tåler vann

og buekorps er det lett å velge bort Bergen.


Smeltedigelen

Å være student i Tigerstaden kan være gøy, men dyrt.

Oslo er enten verdens minste storby,

eller verdens største småby. Faktum er at

mange studenter velger Tigerstaden fremfor

Hansabyen.

UTELIV

− Det som er bra med Oslo er at det finnes

mange spesialiserte konsepter, snøvler partyløven

Øyvind Kalvenes (27).

Oslo er som kjent verdens dyreste by. Med stive

priser og høy trendfaktor, koster det skjorta å

drikke seg full. Dersom du er smart og styrer

unna ultrahippe steder som «Stravinsky» og

«Kamikaze», er det mulig å ordne seg en halvliter

til under 40 kroner. Byens mange studentpuber

er et hot tips.

«Det sier seg selv at

du kan studere det

aller meste i Oslo»

KJENDISFAKTOR

− Kjendisfaktoren i Oslo er ikke så høy, men hva

er maks stjernestatus i Norge? Sissel Kyrkjebø?

spør artist, programleder og homsepatruljens

egen Adam A. Schjølberg.

Han kan fortelle at som kjendis i Oslo får du

som oftest gå i fred.

− Det er en del kjendiser i Oslo, men vi har ikke

de samme glamorøse mulighetene her. Verken til

å tjene de samme pengene, eller gjøre de samme

tingene som for eksempel i Hollywood. Janteloven

vet du. I tilegg har vi normalisert og gjort

kjendisene våre så husvarme, at når de gjør noe

glamorøst, så er det ikke så lenge siden vi så dem

på camping i grilldress. Så da vet vi at de ikke er

så glamorøse likevel, sier Schjølberg.

STUDIEVALG

Det sier seg selv at du kan studere det aller

meste i Oslo. Men om du vil bli urmaker, må

du flytte til Kongsvinger.

JOBBMULIGHETER

58 000 stillinger er blitt lyst ut i Oslo det siste

året i følge NAV. I hovedstaden er det særlig

stor mangel på arbeidskraft i omsorgsyrkene, så

om du utdanner deg til hjelpepleier er det ikke

umulig at det finnes flust med jobber til deg her.

Nye deltidsjobber popper også opp hver dag.

Sikre kilder melder om at McDonalds konstant

leter etter kvalifisert arbeidskraft.

NATUR OG KLIMA

− Oslo er et tørt sted, sier Ketil Isaksen,

forsker hos klimadivisjonen ved

Metrologisk institutt. Det er ikke

antall avholdsmenn i hovedstaden

han tenker på, men hvor mye regn

som faller ned og ødelegger frisyren

din på vei til byen. Faktisk

ligger gjennomsnittet på 80 mm

nedbør pr år. For de fleste av oss

oslo

550 000 INNByGGERE

CA 60 000 STUDENTER

TEKST: Espen Harberg Skjæret

FOTO: Ingrid Stakkestad

sier det tallet ingenting, men det regner mer

i Bergen. For å si det enkelt.

SJEL

For deg som ikke kommer fra Oslo, kan

sikkert ditt første møte med byen være litt

skremmende. Hylende sirener døgnet rundt

og travle mennesker som aldri skal samme

vei som deg. Kom deg litt ut av sentrum,

kanskje du finner bysjela? Opplev gjerne

steder som trendy Grünerløkka, rolige Sagene

og eksotiske Grønland. Ta deg en rusletur

i Nordmarka eller langs Akerselva og

få natur under designerskoene dine. Oppsøker

du en av de mange grønne parkene

i byen, finner du kanskje storbysjela, på

både godt og

vondt.

studiestedskåring ‹‹ 13


Byen midt i mellom

De har Rockfest, Filmfestivalen og Sildajazz.

Hva har de for deg som student?

Haugesund er først og fremst kjent som film,

sild og festivalby. Det skjer altså mye om

sommeren, men hva med resten av studieåret?

Vi snakker kvalitet fremfor kvantitet.

UTELIV

Haugesund skryter av at de har flest utesteder

per innbygger. Dette er dessverre ikke synonymt

med kvalitet og hurrastemnig hele uken.

Utebransjen i Haugesund lider av høy aldersgrense

fetisj; en stor del av dem er for de godt

voksne. Byens studentpub heter «Stødden», og

er et kjøttmarked uten like. Ellers er «Banken»,

«Flytten» og «Creole» gode alternativer for deg

som er ung og vil drikke billig. Du drar forresten

ikke til Haugesund uten å ha vært innom

utestedskomplekset «Krasjna Polsk». Leder for

Studentparlamentet, Hilde Kari Skaftnesmo,

forteller: – Studentmiljøet er lite, og flertallet

av studentene har nettverk utenom

skolen. Likevel vil jeg

påstå at miljøet

e r s v æ r t

bra.

1 ›› studiestedskåring

KJENDISFAKTOR

Her scorer byen høyt om sommeren. Under

Sildajazzen og den Norske filmfestivalen kryr

det av kjendiser i byen. Utenom dette kan

Haugesund stolt tilegne seg æren av å ha avlet

opp «Vamp», «Vestlandsfanden» og «Busserulls».

Men du møter ikke mange kjendiser

ved å rusle rundt i sentrum, så ikke regn

med nye autografer til samlingen din når du

ankommer «sildabyen.»

«Hør på «Vamp»

så kommer du

i ekte haugesunds-

stemning»

STUDIEVALG

Haugesund har selvsagt ikke like mange

skoler og fag å velge mellom som de største

byene. Høgskolen Stord/Haugesund (HSH)

har hele 2500 studenter, og tilbyr fag innen

helse, skole, økonomi og sjønæringen. De

er også den eneste skolen i landet som

tilbyr branningeniør-utdanning. I byen

finner du også IT-akademiet og Nærings

Akademiet. Studentrådsleder på HSH,

Angela Widvey, forklarer:

haugesund

31 738 INNByGGERE

CA. 2 800 STUDENTER

TEKST: Hans Vidar Martens

FOTO: Siv Kristin Stakkestad

– Haugesund er en flott by å være student i.

Vi har skikkelig bra studentbarnehage og gode

studentboliger. Billig parkering og akkurat

passe med utesteder er også store pluss.

JOBBMULIGHETER

Ikke regn med en toppjobb med det første.

Bensinstasjon, sykehjem, matvarebutikk og

oppvask er fire stikkord. Liker du dem ikke,

så kan du bare ha det så godt.

Ordfører Petter Steen Jr. mener studentene er

viktige for byen: – Studenter bidrar med god

arbeidskraft. Så lenge det ikke går for mye utover

studiearbeidet, synes jeg det er positivt at de tar

seg en deltidsjobb.

NATUR OG KLIMA

Som i alle vestlandsbyer må du regne med ruskevær.

Likevel er Haugesund en vakker by. Når

solen titter frem og havet ligger speilblankt og

blått glemmer du fort det sure været som var,

og som garantert kommer igjen.

SJEL

Hør på «Vamp» så kommer du i ekte haugesundsstemning.

Under overflaten yrer det av

liv, det gjelder bare å være på rett plass til rett

tid. Haugesundere er et lunt folkeslag, som

bare mener godt, selv om det noen ganger

kan bli for mye av det gode.


Stao no pao

Syns du det høres eksotisk ut å møte en traktor mens du «dansar

så lett på skuleveg»? Da er saftbygda Sogndal en vinner.

De fleste oppegående studenter forbinder

Sogndal med «Lerum» og middelmådig

fotball. Danse og syngeløva Tone Damli

Aaberge har også gjort sitt for at folk (les:

gutta) kjenner dialekta. Men er det noe gøy

å studere der?

UTELIV

Stemningen på de tre (!) utestedene i Sogndal

er veldig bra. Studenthuset «Meieriet» klarer

å trekke store artistnavn til bygda hvert år, til

studentenes store glede.

− Perfekt studiested. Det er lettere å bli kjent

med nye mennesker her enn i de større byene,

forteller student Hilde Syversen (23).

Hele studentmiljøet i Sogndal kjenner altså

hverandre. Dette begrenser vel muligheten til

å være anonym når du drikker deg fra vett

og forstand?

− Driter du deg ut i fylla så vet hele studentmiljøet

om det noen timer senere, ler sosionomstudenten

Valbona Latifi (23)

KJENDISFAKTOR

Du kan være så heldig å se Damli Aaberge

suse forbi i sin røde boble når hun besøker

hjembygda. Idolkollega Eva Weel Skram, fotballstjernen

Eirik Bakke og visesangeren Olav

Stedje er også stadig hjemme i Sogndal.

Men den største kjendisen Sogndal har er

mestertyven «Gjest Baardsen». Han er dau

for lenge siden, men du kan se en grusom og

firkantet utgave av han på torget.

STUDIEVALG

Høgskolen i Sogn og Fjordane har avdeling i

Sogndal. Her kan du studere økonomi, språk

og samfunnsfag. Er du en av de som setter

pris på å ha mye fri om sommeren, finnes

det også lærerutdanning her. Men det beste

og mest populære studietilbudet er idrettslinja.

Med ski og idrettsannlegg, Jotunheim

og vakker natur, er dette det perfekte sted

å drive med spreke aktiviteter. Student-

rekrutteringssjef Åse Neraas på Høgskolen er

patriotisk og positiv.

− Vi har et variert og godt studietilbud . Noe

for enhver smak, rett og slett.

«Driter du deg

ut i fylla vet hele

studentmiljøet det»

JOBBMULIGHETER

Det er godt med jobber i Sogndal. Fram

til november i fjor var det utlyst 514 ledige

stillinger.

− Jobbene er for det meste innenfor helse,

industri, reiseliv og transport, forteller Eirik

Andersen, rådgiver hos NAV Sogn og Fjordane.

Med andre ord; du trenger ikke risikere å

lukte kumøkk for å overleve i sognebygda.

sogndal

6 852 INNByGGERE

CA. 2 000 STUDENTER

TEKST: Espen Harberg Skjæret

FOTO: Espen Harberg Skjæret

NATUR OG KLIMA

Å gå en tur i Sogndal, og bygdene rundt,

er som å vandre inn i et vakkert landskapsmaleri.

Du blir nasjonalromatisk av de høye

fjella, bæråkrene som bukter seg vei opp fra

den blågrønne Sognefjorden, den glinsende

Jostedalsbreen og alle de vakre fargene om

høsten. Spis en melkesjokolade og nyt det.

Men pass på, det kan være hjort eller sau i

veien. De er ikke så søte etter at du har kjørt

over dem.

SJEL

Mange mener de gamle mannfolka som sitter

og prater om vær og vind på storsenteret på

dagtid, er en del av bygdesjela. Andre mener

at Sogndal er fotballbygda nummer en.

Fotballdrakter og joggeklær står fortsatt sterkest

i motebildet her. Ikke si det til Kikki Sørum.

− Her i Sogndal får vi ting til med samarbeid.

Bygdefolket står sammen, forteller

en oppglødd og engasjert ordfører Karen

Marie Hjelmeseter, mens hun prøver å vinkle

intervjuet inn på hvor mye

kommunen har gjort

for studentene.

studiestedskåring ‹‹ 1


1 ›› annonse


En liten uryddig hybel kan med enkle

grep bli et lekkert stykke bolig.

hybelliv ‹‹ 1


Ida Schaanning Forsberg (21) og Åsmund Sælid Vonheim (21) er kjærester, og bor på

Blindern Studenthjem i Oslo. Her har de ikke mange kvadrat å boltre seg på – og skulle gjerne

hatt litt mer orden i alle tingene sine.

– LITT MyE STæSJ – Vi kan ikke spikre eller skru opp noe på veggene, og det er jo litt liten

plass. Spesielt irriterende er internettledningen som går tvers over gulvet, sier Ida.

Da hun og Åsmund ble kjærester delte de tingene sine på to rom, så nå har de ett kontor – og

et som er oppholds – og soverom. Det er dette rommet som trenger litt omsorg.

– Sminkespeilet mitt er ganske lite, vi får ikke noe særlig farger på veggene, og jeg har utrolig

mye stæsj jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av, forklarer hun. På knaggen henger et lass med

jakker, og på kommoden står alt Ida eier av sminke – og kroppsprodukter. Det ser en smule

rotete ut. – Og skittentøyskurven har ikke lokk, sukker Ida, litt fortvilet.

PROSJEKT: Gjøre rommet ryddigere, tilføre

mer farger – og bedre løsninger

INTERIØR TIL TUSEN For tusen blanke

kroner skal interiørkonsulent Christine

Snekkenes (21) gjøre livet litt mer fargerikt -

og litt mer ryddig, for det studerende paret.

– Det er mange triks man kan ty til for å rydde

opp i små rom. Med større speil kan vi skape

bedre romfølelse, og med oppbevaringsbokser

kan vi få unna mye skrot, forklarer hun.

1 ›› hybelliv

– Du kan rote så mye du vil, så lenge du kan

legge lokk over det – og gjemme det bort.

Etter noen svette timer på Ikea og Saape, er

midlene i boks. Bilder til veggen som skal

henges opp med fiskesnøre skal tilføre farger

og liv på veggen. Noen praktiske esker til

sminke, en skittentøyskurv med lokk og store

oppbevaringsbokser som kan skyves under

sengen – hvor jakker og sko kan plasseres.

Det ble også råd til et stort og lekkert speil,

smarte beholdere fra Saape – og et gulvteppe

som dekker over nettkabelen.

RyDDIG ER KOSELIG – Jeg har prøvd å følge

fargene som Ida og Åsmund allerede har

brukt. Blått, grønt – og noe turkis. Et deilig

blått flispledd, og en stor hvit pyntepute gjør

sengen om til en fin sofa om dagen, forklarer

interiørkonsulenten.

– Ved å rydde vekk alle produktene og

sminken Ida ikke bruker til daglig, får vi

også mye plass på kommoden, forklarer hun.

Ida og Åsmund får omsider se hybelen sin

igjen – og er strålende fornøyde.

– Så fint det ble! Utrolig deilig med litt

bedre plass her og der, smiler Ida blidt. Hun

puster lettet ut når hun ser det store speilet

– og forstår at hun slipper å snuble i nettkabelen

lenger.

1. KOMPLISERT:

Konsulenten holder

humøret oppe, på tross

av en usannsynlig vrien

skittentøyskurv.

2. TRAVEL KONSULENT:

– Dere kan ikke komme

tilbake enda, sier en blid

Christine på telefon til

beboerne. Speilet er på

plass, men det gjenstår

ennå litt jobb.

TEKST: Silje Larsen Borgan

FOTO: Stian Munkerud

«Du kan rote så

mye du vil, så

lenge du kan legge

lokk over det»

1


Slik gjør du:

Speil skaper bedre romfølelse.

Telys gir et varmere lys.

Lukkede bokser skaper orden

og ryddighet. Ryddige rom gir

bedre trivsel.

Kule såpedispensere tar seg

bedre ut enn Lano. Hell såpen

i noe kult!

Hyller og beholdere med sugekopper

kan plasseres på speil

og fliser.

Organiser rotet! En ryddig

hybel virker større.

hybelliv ‹‹ 1


Fastfoodstudent?

Tid + gode råvarer + kunnskap = godt resultat

Skaff deg kunnskap om produktene sin ferd

fra jord til bord, og du vil garantert velge bort

mye av det som matbutikkene tilbyr i dag.

– Når vi bevisstløst velger den enkleste og

kjappeste maten, påvirker det samtidig hva

slags jordbruk vi støtter. Bryr vi oss ikke nå,

fortsetter galskapen, sier Marit Mogstad fra

den idealistiske organisasjonen Slow Food.

«Hva blir

konsekvensene

av den type mat

vi har spist de

siste 30 årene?»

MATSAMVITTIGHET Hvilken galskap? Siden

begynnelsen av 1900-tallet har Europa mistet

75 prosent av de plante – og dyrearter som blir

brukt i matproduksjon. Småskalaprodusentene

har måtte vike for masseproduksjon. Hva du

plukker med deg i handlekurven har altså større

konsekvenser enn man skulle tro. Argumentet

om at det er dyrt å bruke penger på rettferdig

og sunn mat biter ikke på Mogstad.

20 ›› hybelkokken

– I dag bruker vi bare 11 prosent av inntektene

våre på mat. Velger man å bruke 3-4 prosent

mer av inntekten på å velge kvalitetsmat fra

småskalaprodusenter, er man med på å hjelpe

til med å skape et bærekraftig jordbruk. Er

alle villige til å øke andelen av inntekten vår

vi bruker på mat til 14-15 prosent, har vi rom

for å høyne kvaliteten på maten betraktelig,

forklarer Mogstad.

VIKTIGE MATTRADISJONER Slow Food

bidrar til å ta vare på smaker og metoder som

står i fare for å forsvinne.

Årets kjøkkensjef, Hanne Frosta, er opptatt

av at bestemors oppskrifter ikke skal gå

i glemmeboken.

– Det er viktig at vi tar vare på mattradisjoner.

Det er hyggelig å kunne lage mat sammen, og

kjenne stoltheten bruse når en har laget noe

bra. Mat som kanskje har tatt litt tid å lage.

At maten skal være sunn er også et hett tema

innad i Slow Food. 1.5 milliarder mennesker

er i dag sterkt overvektige, og en halv milliard

har diabetes. Hvordan kan vi hybelkokker snu

denne utviklingen?

– Bli kresen på mat og velg kvalitet. Hvis du

bruker tid til å handle og velge kvalitetsmat,

støtter du din egen helse. Hva blir konsekvensene

av den type mat vi har spist de siste 30

årene?, avslutter Mogstad.

TEKST: Per Christian Bakken

ILLUSTRASJONER: Sigjørn Lilleeng

FOTO: Istock

SLOw fOOd

På jorden produserer vi nok

mat til å fø 11 milliarder mennesker.

Det vil si nok mat til nesten

dobbelt så mange mennesker

som lever i dag.

Slow Food er en ikke-kommersiell

organisasjon som startet i

Italia i 1 , og var en reaksjon

på den raske og standardiserte

maten (Fastfood).

Organisasjonen har som mål

å fremme god, ren og rettferdig

mat ved å støtte småskalaprodusenter

som tar vare på våre

mattradisjoner.

Les mer eller bli medlem på

slowfood.no


Ung entusiasme

Ruth Marie Jensen (29) jobber som Key

Account Manager på Helios matavdeling

i Oslo. Hun beviser at det ikke bare er

den eldre generasjon som ønsker å ta vare

på mattradisjoner.

Hvorfor ble du engasjert i Slow Food?

Slow Food er med på å øke mangfoldet og

få frem bedre produkter.

Hva er Slow Food for deg?

Inspirasjon! Et nettverk av mennesker

som er opptatt av en god og bærekraftig

21 ›› temasider

matvareproduksjon. For ikke å glemme

smaksopplevelsene, fellesskapet og kunnskapsformidling

om ulike matkulturer.

Hva kan ungdommen bidra med?

Bli mer bevisste forbrukere. Krev å få lokal

mat når det er sesong for det. Ikke

kjøp mat som trenger smaksforsterker for

å tilfredsstille ganen eller fargestoffer for

å appellere til øyet. Dropp McDonalds og

lag heller en vennekveld à la Jamie Oliver.

Søk opp spisesteder hvor sesong og gode

Glem grandisen. Slik lager du ekte

italiensk pizza på 1–2–3...4

1. HANDLETUR

Pizzabunn (til ca. sju store porsjonspizzaer)

½ l vann

1 kg hvetemel

10–1 g salt (2-3 ts)

3 g fersk gjær (på størrelse med en ert)

Pizzasaus (Til en pizza)

2 plommetomater

–10 blader fersk basilikum

1 klype salt og 1 ss god olivenolje

2. ELTING OG ESING

Smuldre gjæren og bland inn romtemperert vann.

Elt inn salt og mel. Dekk til deigen. La den hvile til dobbel

størrelse i 3– timer i romtemperatur.

Når deigen er ferdighevet, lages pizza-sleivene så tynne

som mulig og stekes i ovn.

2 0–300 grader i 3– minutter nederst i ovnen med

pizzafunksjon (undervarme og luft).

Frys ned de du ikke skal spise med en gang.

produsenter står på

menyen.

Mattips?

Sørg for å få i deg blod-

appelsiner, det er sesong for dem nå.

De skal hete Moro, Sanguinello eller Tarocco,

og komme fra Sicilia. 23. februar

feires blodappelsinen i Europa. Hvis lokalbutikken

din ikke selger dem, spør

dem hvorfor!

3. KRyDDER OG SAUS

Fjern skinnet på tomatene, putt alt sammen i en blender

til det har en jevn konsistens. Kan smakes til med hvitløk

og andre urter, for eksempel oregano.

4. SISTE FINISH

Topp pizzaen med mozzarella, sett herligheten i ovnen i tre

minutter, og du har en pizza Margherita. Fantastico!

Oppskrifter og pizzahistorie(r) finner du på parmesan.no

hybelkokken ‹‹ 21


fritidsproblemer?

Tid er mangelvare – men det er digg å bruke den opp.

Er livet ditt stort sett et småsvett sammensurium av hemningsløs festing, gjespende pugging,

premenstruelle sensorer og makaroni med ketsjup? Tiden din går liksom bare bort til skole

og plikter, og når du først har fri, er det Hotell Cæsar og intensiv sofaligging.

Tenker du ofte; åh, jeg må finne på noe...

finn på noe, davel. Her er gratis inspirasjon.

RIST PÅ RUMPEN

Selv om du føler deg som Finn Schøll og har

rytme som en elgku, er dansing sykt enkelt.

Så lenge du klarer å dunke hodet i takt med

musikkens bass, bevege føttene fra venstre til

høyre i varierende hastighet, glise og heve øyebrynene

– er mye gjort. Du trenger ikke bare

dra ut på torsdager siden du er student. Tirsdag

funker, onsdag funker, søndag funker.

TA SPANDERBUKSENE PÅ

Du har så utrolig lyst på nye klær, men beina

vil ikke rikke seg. Sofaen er myk, du er sliten.

Du er rett og slett for giddelaus til å streve

gjennom prøverom og svette butikkhyller.

Ingen grunn til å være grinebiter. Hele shoppingverden

ligger for dine føtter, rettere sagt

for dine fingre – på nettet. Klær, musikk,

møbler, hudpleie, elektronikk og annet stæsj

– alt venter bare på dine museklikk og kortnummer.

Lykke til.

22 ›› fritid

LEK BARTENDER

Lagt merke til at bartenderne drar masse

damer, og damene som kan mekke freshe

mojitos, får mye oppmerksomhet fra gutta?

Det kan bli deg. Kjøp drinkbok, invester i

ingredienser – still deg ved kjøkkenbenken

og ØV. Tar både tid, krefter og tålmodighet

– men hei, det er lov å smake.

EKSTREM FORVANDLING

Sofaen kan jo egentlig stå borte ved vinduet?

Og kommoden kan jo egentlig stå borte ved

sengen? Ommøblering er spennende, inspirerende

og slitsomt. Du kan risikere å både

svette litt, samtidig som du slipper løs en del

av hybelkaninene som har rullet rundt og

parret seg under senga.

ALFABETET

Hvis du virkelig kjeder deg, og liker å ha

orden i sysakene – er alfabetisering den per-

TEKST: Silje Larsen Borgan

ILLUSTRASJON: Aina Monsen


«Google foreleseren

din, kanskje har

han hatt en

fortid han helst

vil fortrenge?»

fekte aktivitet. Enten det er bøker, cder, dvdfilmer,

spill, matvarer, sminkeprodukter eller

hermetikkbokser – du får passe med hodebry,

og det tar opp enormt med tid.

TRIVIAL PURSUIT

Herregud, barnespørsmålene er jo dritvanskelige!

Hørt den før? Garantert under Trivial

Pursuit. Dette folkelige og tradisjonsrike spørre-

spillet vekker konkurranseinstinktet hos de

fleste. Pugger du masse spørrekort på forhånd,

kan du imponere stort i alle grenene.

BAKE KAKE SØTE

Du kommer langt med gode bakeevner. Spesielt

siden veien til manges hjerte, går nettopp gjennom

magen – hvor sykt det enn høres ut. Start

med posekaker som blandes ut med vann, og

avanser senere til oppskrifter av ymse slag.

Inviter et smakepanel, og sol deg i glansen.

Med mindre det smaker dritt.

FINN INDRE RO

Ja, du hørte meg – mediter. Finn et stille sted,

sitt med ryggen rett og rak, og begynn å si bønneordet

ditt. Du har ikke noe bønneord, sier

du? Lag et. Det skal sies som fire stavelser, for

eksempel «MA-RA-NA-TA». Bruk fantasien.

Meditasjon skal visstnok kunne gjøre underverker

for kropp, sjel og sinn – og kan ha en

innvirkning på konsentrasjonen før eksamen.

GÅ PÅ KAFé

Det er nesten en plikt å gå på café i vinterhalvåret.

Drikke en overpriset kaffe, tørke

snørr, ha røde bollekinn og kanskje gnafse

på en cookie. Uansett, så er det tidsfordriv

– spesielt effektivt med gode venner rundt

bordet. Sjekk ut et sted du ikke har prøvd,

kanskje du blir positivt overrasket?

GJØR EN GOD GJERNING

Ingenting føles bedre enn å gjøre noe for andre.

Det bør i hvertfall være slik. Har du masse

utgåtte sko – eller en drøss med slitne tights?

Den turkise genseren fra ungdomsskolen og

sølvjakken du brukte på klubben? Fyll søppel-

sekker og lever til Fretex, UFF eller til en

takknemlig venn. Der er klærne mye gladere

enn innerst i skapet ditt.

GOOGLE ALLE DU KJENNER

Nå til dags trenger du verken være psykopat,

sjalu, gal eller sladrekjerring for å google andre

menneskers navn. Det er et fullverdig verb,

og det er rett og slett et nyttig verktøy i en

hverdag hvor vi stort sett kan finne ut alt om

alle. Google foreleseren din, kanskje har han

hatt en fortid han helst vil fortrenge? Eller hva

med den nye typen til venninna di? Ikke gi deg

før du har gått gjennom hele telefonlista.

fritid ‹‹ 23


Studentenes våte drøm

Glad i puber, grønn natur og sjarmerende ruskevær?

Tre utenlandsstudenter har delt sine erfaringer med

oss om studentlivet i Irland.

TEKST: Benedicte Brakstad,

Andreas Borge og Øyvind Maureniusson

FOTO: Benedicte Brakstad og Iselin Fotland

reisebrev ‹‹ 2


Australia er synonymet til utenlandsstudier.

Men har du noen gang tenkt på at det finnes

et annet paradis? Noe kaldere og våtere, men

pytt, pytt. Dublin er navnet og her trives vi

som fisken i vannet. Dublin er den geniale

studentby med sine tusen og noe puber. Men

hva med Australia sine strender og varmegrader?

Før du neglisjerer Dublin minner vi

igjen om at en pub aldri er mer enn cirka

hundre meter unna. Hva kan vel være mer

perfekt for en øltørst student?

PUB FREMFOR MUSEUM Det er ikke lett

å være i de tusen pubers by uten å bli fristet.

Skulle du være i det sosiale hjørnet er det

nok av puber å svinge innom.

Dagen derpå kan bli tung, men hjelpen er

ikke langt unna. En TV-kanal har nemlig

«hangover tv», hvor introen viser en hodepinetablett

som løses opp i vann. Du trenger

ikke ha spesielt dårlig samvittighet for at

ølmagen har vokst, mens hjernen har gått

glipp av kulturelle innslag. For når sant

skal sies har ikke Dublin de mest attraktive

severdighetene. Du finner noen museum og

forskjellige gamle kirker, men her er det rett

og slett pub som gjelder.

Skolen tok oss med på Guinness Bryggeriet

i fadderuken. Det sier vel sitt. Nå virker det

kanskje som om det lønner seg å bestille seg

et rom på Alfa i Vestfold før du eventuelt

reiser hit, men slapp av. Hvis du legger den

norske drikkekulturen på hylla, og lærer deg

å nyte et par pints, kommer alt til å gå bra.

Du får et par ekstra bilringer rundt magen,

men du er i godt selskap.

KOSELIG KULTUR Nok om pub og øl. Været

her kan være enda mer skiftende enn i

Bergen. Noe som betyr sol og regn om hverandre.

Hyggelige ettervirkninger av dette er

at byen er full av grønne trær og parker.

I sentrum er det en park som egner seg

godt for soling og sene kvelder med en kald

Guiness i hånden.

Du føler deg velkommen i Irland. Det er

lett å komme i kontakt med en ire, da de

alltid er høflige og hjelpsomme. Kommer

en ire bort til deg på puben og byr på en øl,

så vil ikke han eller hun automatisk prøve

seg på deg. I hvert fall de fleste, ingen regel

uten unntak.

SOSIALT OG INTERNASJONALT Studentorganisasjonen

på skolen vår er flittige som

få. De arrangerer fester og aktiviteter som

biljard, bordtennis og pokerkvelder. Skolen

har egne lag i fotball, basketball og rugby. Er

du av den vågale typen arrangeres det også

paintballturer ut i områder hvor det egner seg

å krige. Det er nok å ta seg til, og muligheten

til å få venner fra mange land er i høyeste

grad til stedet. Velger du å bo på campus

er det stor sjans for at du må dele leilighet

med en fra Kina, Khazakstan, USA, Sverige

eller Frankrike, for å nevne noen. Finner

dere tonen, får du gjerne gratis overnatting

under en ferie i fremtiden.

«Det finnes hangover-TV. Introen viser en

hodepinetablett som løses opp i vann»

2 ›› reisebrev

For å oppsumere; Iselin Fotland (24) har lagt

et studieår til Griffith College. For ett år siden

tilbrakte hun dagene i bikini på stranden

«down under». Det er noe med Dublin når

en student frivillig bytter ut bikinien med

sjøstøvler og paraply.

LES MER OM UTENLANDSSTUDIER På

www.STUDENTTORGET.NO

«En pub er

aldri mer enn

cirka hundre

meter unna»

GRiffiTH cOLLEGE

Ligger i Dublin.

Har rundt 000 studenter.

I 200 var det norske

studenter her.

Du kan studere media, design,

business, law, computing, music

& drama og accountancy.

Hvert kurs koster circa 0 000

kroner i året.

Du kan bo på campus, de har

1 3 leiligheter til utlån.


1.VALGTE DUBLIN:

Journaliststudent Iselin

Fotland stortrives

på Griffith College.

2.KJENDISFAKTOR:

Dårlig med solfylte

strender som «Mitch» kan

løpe på her gitt. Han

2

klarte uansett ikke å løpe

fra Andreas Borge sin

varme klem.

3.UNDER DEN HVITE

BRO: En av de ti broene

over River Liffey, elven

som deler Dublin i sør

og nord.

3 4

4.FADDERUKEAKTIVITET:

På Guinness Factory kan

du følge produksjonen,

tappe din egen Guinness

og nyte en kald pint i

toppen av museet.

1

ANDRE ORIGINALE

STUDIESTEDER:

Dra til Honolulu, Hawai: På

Pacific University kan du studere

blant annet kommunikasjon,

journalistikk og business.

På Dubai kan du ta bachelorgrad

i Hotelmanagement på

The Emirates Academy of

Hospitality.

I Milano kan du gå på språkkurs

på Scuola Leonardo Da

Vinci språkskole.

Du finner Nelson Mandela Metropolitan

University i Sør- Afrika.

De tilbyr bl.a. bachelor i musikk.

I Singapore kan du blant annet

studere IT eller psykologi

på James Cook University

of Singapore.

if you´re looking for freedom...

reisebrev ‹‹ 2


– don´t shut up,

SHOw Off

Det er ikke naturen i Norge som gjør at stadig flere

utlendinger velger å studere i landet vårt.

– Internasjonale studenter gir blanke i Norges

fjell og fjorder, utbryter Ricardo Duque (23),

tidligere ISU president for de utenlandske

studentene ved Universitetet i Oslo. Det

sosiale og egalitære samfunnet appellerer heller

ikke til internasjonale studenter.

– Dere må selge de studiene dere er gode på.

Og det er ganske mange!

IMPONERENDE DEMOKRATI Antallet utenlandske

studenter i Norge har økt fra rundt

6 000 ved årtusenskiftet til over 11 000 per

dags dato. Utenlandske studenter utgjør da

omlag fem prosent av studentmassen. Noe

må vi da gjøre riktig?

Estlenderen Liisa Past studerer media og

politikk ved UiO og er først og fremst imponert

over hvor trygt det er her i Norge, og tror

NAMNAM: Ricardo Duque (23) begynner å bli

kjent med den norske kulturen,og liker «Hapå».

2 ›› utenlandsstudenter

TEKST OG FOTO: Ingrid Stakkestad

det kan være en av grunnene til at studenter

kommer hit.

– Det er helt utrolig hvor gjennomorganisert

alt er. Demokrati i alle institusjoner og

den generelle sosiale teorien om hvordan

et samfunn skal fungere er veldig ny for

meg, sier Liisa.

IKKE UNDERVURDER Ricardo er redd den

såkalte «Janteloven» kaster skygger over de gode

ressursene som finnes på studiestedene.

– Dere har kanskje verdens beste professorer

og lærere her i landet. Det finnes også utrolig

mange flinke studenter som dere bør løfte

frem, hevder Ricardo. Hans hardeste kritikk

til vårt lands kultur er hvordan vi ikke tillater

oss selv til å være best i noe.

– Reward excellency. Reward education. Ikke

undervurder hverandre og heller ikke utenlandsstudentene.

Vi vet mer om Norge enn

hva dere tror.

Ricardo og hans medstudenter

er spesielt imponert over medisinstudiene

i Oslo, økonomistudiene

i Bergen og forskningsmiljøet på

NTNU i Trondheim.

ISU er en frivillig, landsdekkende

studentorganisasjon som drives av

internasjonale studenter i Norge.

ISU samarbeider med de norske

studentorganisasjonene og hjelper

bl.a.nye internasjonale studenter

å komme inn i det norske

systemet.

masahiro hongo

(20) Japan

lorena ruiz

(23), Spain

ramil aliyeu

(28) azerbaijan

looking For

norwegian

trollS TEXT: Øystein Hagen

We had a little chat with four foreign

students about alcohol, brown cheese

and their student union.

Is it easy to get friends in Norway?

Lorena: We would like to, but it’s hard because

they don’t take much initiative to break

the ice.

Ramil: Especially in the start! We in the

ISU are therefore working for a better con-

nection between the Norwegian and the

foreign students.

Masahiro: But when you first get to know

them, they are very friendly.

Is it easier when we are drunk?

Masahiro: I tend to have a couple of drinks

to get social.

Ramil: I love the Norwegians when they’re

drunk! ISU also arranges social events that

don’t include alcohol, like nature-activities.

Please join!

Lorena: Yes, and that’s a good thing. Not

everyone can afford partying and buying

expensive alcohol.

So why are you here?

Lorena: I was recommended by a friend who

studied here. And I love that is more room for

discussion between students and teachers.

Ramil: I think Norway is one of the leading

countries when it comes to respecting the

human rights. I wanted to learn more about

the reasons why.

Has anyone tried the brown cheese yet?

Everyone: Oh, yes.

Masahiro: I even sent a piece to a friend of

mine in England, and he liked it as well.


yout: Design Container AS

KJØP VALUTA FØR DU DRAR

• Ingen gebyrer • Gunstige kurser • Gode valutaråd

www.forex.no

AFTERSKI I ALPENE?

KORT ELLER KONTANT?

2 ›› temasider annonse ‹‹ 2

OSLO SENTRALSTASJON (I FLYTOGTERMINALEN OG SENTRALHALLEN) • ØVRE SLOTTSGATE 12 (EGERTORGET) • FRIDTJOF NANSENS PLASS 6 (BAK RÅDHUSET) • BRUGATA 8


Krasjkurs i studieteknikk

Enkelte tips kan aldri bli repetert nok.

La Campus være din nye sjåfør til en givende

og mer effektiv studiehverdag.

30 ›› studieteknikk

Ble stipendet ditt omgjort til lån før du fikk

sagt «øøøh»? Bestem deg for å endre studievanene

dine i dag. Jobber du bevisst med å nå

dine mål, er veien til suksess kort.

MOTIVER DEG SELV

Positivitet og motivasjon kan gjøre underverker

for studieresultatene dine. Ser du målet langt

der fremme? Tenk hardt på den gode følelsene

det gir å endelig ha kommet dit etter mye

arbeid. Finner du ikke din indre styrke kan

det være lurt å omgi seg med andre studenter

som er interessert i faget. Gode vibber og vaner

smitter like mye som de dårlige gjør.

STRUKTUR DREPER TIDSKLEMMA

De fleste studenter har fulle dager med trening,

jobb og sosiale aktiviteter. En av de

viktigste faktorene som skiller de dyktigste

studentene fra dem som så vidt består eksamen,

er struktur. Husker du planleggingsdagene

til lærerne på gamleskolen? Lag din

egen timeplan i ekte barneskolestil, og gjør

«Ser du målet

langt der fremme?»

TEKST: Ingrid Stakkestad

ILLUSTRASJON: Serena Veslemøy Frati

fornuftige prioriteringer. Å planlegge høres litt

pes ut, men det skaffer deg desto mer FUDS

(fritid uten dårlig samvittighet) når du har

full oversikt.

HVOR LæRER DU BEST?

Hvor bør du plassere stumpen for å få mest

mulig inn i nøtta? Studerer du et kreativt fag

som ikke krever at du må pugge formler, er

du sannsynligvis best tjent med taktile eller

kinetiske læringsmetoder. Det vil si at du liker

å bevege deg, ta på ting og få nye impulser

fra andre steder enn en overopplyst lesesal.

De som lærer best ved å lytte og pugge rett

fra boka, kalles auditive. Da anbefales det å

finne et rolig sted hvor det er lett å konsentrere

seg. Biblioteket, hytta på fjellet eller lesesalen

– ditt valg.

LæR DEG NOTATTEKNIKK

Er du flink til å ta gode notater, vil utbyttet

av forelesingene bli mye større. Bruk bred

marg til kommentarer og bruk forkortelser

du selv forstår.

Dater forelesningsnotatene og organiser dem.

Sett deg langt fremme i klasserommet og lytt

etter hva foreleseren egentlig prøver å fortelle

deg. Renskriv og repeter notatene rett etter


«Er du dristig kan

du be foreleseren

din ut på en øl og

lure til deg et par

eksamenstips»

Eksamenstips

Øv på å skrive. Lag notater

og korte sammendrag av det

du leser.

Lær deg en avspenningsøvelse,

og praktiser denne daglig.

Gjennomgå en prøveeksamen,

gjerne sammen med med-

studenter.

Avslutt eksamensforberedelsene

i god tid.

Studenter psyker ofte hverandre

ut før eksamen -– unngå

medstudenter som stresser

deg.

Sørg for at du forstår eksamens-

oppgaven din. Mange stryker på

grunn av rene misforståelser.

Lykke til!

31 ›› temasider

forelesningen, og se etter sammenhenger som

kan være aktuelle å få til eksamen.

TEKSTMARKERING

Ved å bruke knæsje markeringstusjer kan du

spare masse tid når pensum skal pugges og

forstås. Du blir mer aktiv når du leser, finner

lettere tilbake til viktig informasjon og forenkler

hele repetisjonsorket. Marker aldri mer

enn 20 prosent av teksten, og tusj hele setninger

istedenfor stikkord. Bruk fargekoding når

du tekstmarkerer; rødt på viktige overskrifter,

grønt på forklaringer/eksempler, blått på fakta

og oransje på definisjoner. Hvis du ikke har

brukt tekstmarkering tidligere, kan det være

lurt å begynne forsiktig med f.eks. to farger.

KISS (Keep it simple, stupid)

LEK «TRIVIAL PURSUIT» MED PENSUM

Eksamen er skremmende saker som krever

pugging og forståelse av heavy stoff. Lag

et kortspill ut av det! Et velbrukt hjelpe-

middel er såkalte «flashcards». Dette er små kort

som du skriver et spørsmål på den ene siden

og svaret på den andre. Enkle å lage – lette å

pugge på bussen eller i lunsjpausen.

MUSIKK TIL STUDIENE

Såkalt «multitasking» (prøve å gjøre alt på en

gang) er ikke bra, men hjernen har også godt

av små digresjoner. Du har kanskje hørt at det

hjelper å lytte til musikk når man studerer?

Når du leser pensum bruker du bare den ene

hjernehalvdelen. Ved å lytte til musikk får du

aktivisert andre delen av skrotten også. Skru

av MSN og last ned beroligende og lange klassiske

låter uten gnål og tekst. Plateselskapet

«Naxos» har for eksempel gitt ut en CD som

heter «Klassiske stemninger – til studiene».

Løp og kjøp.

BRUK EKSPERTENE

Det finnes alltid noen som har utdannet seg

innenfor det yrket du vil bli. Hvorfor ikke

ta en kaffekopp med vedkommende og still

spørsmål som en gal journalist. Be han eller

hun fortelle om gamle eksamensoppgaver,

praktiske oppgaver i yrket og hva som er mest

relevant for deg å kunne. Er du riktig så dristig

kan du be foreleseren din eller en sensor ut

på en øl og lure til deg et par eksamenstips.

Og kanskje litt til.

ZZZZ…

Sist, men ikke minst, bør du sette oppnåelige

mål for deg selv, og gi deg selv en belønning

når målene nås. Det er viktig å ta seg tid til

å slappe av og la underbevisstheten surre og

gå. Riktig søvn og drømmetilstanden er viktig

for å styrke hukommelsen av det en vil huske.

Mange har opplevd at løsninger på problemstillinger

kommer etter at man har «sovet på

det». Å lese og studere er important shit, men

det er kombinasjonen av alvor og morro som

gjør deg til en uslåelig student. Dette handler

om et grunnleggende prinsipp vellykkede

mennesker ofte er flinke til å etterleve – du

skal yte før du skal nyte.

LES MER OM STUDIETEKNIKK På

www.STUDENTTORGET.NO

studieteknikk ‹‹ 31


drømme-pc fantasipriser

HP Business

Notebook nx6310

Fin bærbar PC med

lav pris! Dekker de

aller fleste behov med

topp ytelser!

HP Business

Notebook nx9420/

Intel T2500

Nyeste teknologi fra HP

med dedikert skjermkort

og lang batteritid.

32 ›› annonse

student-pc til studentpriser

GODE SPESIFIKAJSJONER

TIL LAV PRIS!

17” MED GODE

GRAFIKKEGENSKAPER!

Veil. pris: 9.761,-

KUN 9.274,-

Inkl. mva.

• 17”WXGA Skjerm

• 1GB Interminne

• 80GB Harddisk

• DVDRW Brenner

• Trådløst nettverk WLAN

• Bluetooth

• XP Pro

Veil. pris: 9.761,-

KUN 4.996,-

Inkl. mva.

• 15”XGA Skjerm

• Celeron M-410 Prosessor

• 512MB Internminne

• 60GB Harddisk

• DVD+RW Brenner

• Trådløst nettverk WLAN

• XP Home

er bare en e-post unna!

sykt billig

Nå får du HP-produkter meget rimelig på mpx.no.

HP har inngått en unik avtale

med MPX.no som gjør det mulig

for deg som student å kjøpe HPprodukter

til langt under “normale”

studentpriser.

Transaksjonen foregår direkte mellom deg

og MPX.no. Det du må gjøre for å få tilgang

til disse prisene er å sende en mail til:

erik.meier@hp.com, skrive “873091” i

subject-feltet og navnet på skolen/uviversitetet

Send en mail til:

erik.meier@hp.com med

“873091” i subject-feltet.

Skriv også navn på din skole.

HP Compaq nc6120

• Pentium M 770 2,13Ghz

• 15”SXGA Skjerm

• 1GB Internminne

• 80GB Harddisk

ALT DU TRENGER

TIL JUL!

Veil. pris: 9.761,-

KUN 8.204,-

Inkl. mva.

• DVDRW

• Trådløst nettverk WLAN

• Bluetooth

• XP Pro

Fåes også med ekstra 10-timers

reisebatteri til kun kr. 501,-!

du går på. Du vil da motta instruksjoner på

hvordan du logger deg inn på MPX.no. Når

du er korrekt innlogget får du direkte tilgang

til de rabatterte HP-prisene og du kan handle

varer på vanlig måte. Du har også tilgang

til de fleksible betalingsmulighetene og raske

leveransene som MPX.no kan tilby.

NB! Tilbudet kan kun benyttes av studenter

og ansatte ved utdanningsinstitusjoner som er

tilknyttet Uninett.


SEX

www.KLARA-KLOK.NO

Her kan du stille de vanskelige

spørsmål rundt temaene helse,

forhold og familie, rusmidler og

seksualitet.

www.KLITORIS.NO

Siden har fakta, teknikker og

tips og triks.

www.SEXHANDEL.NO

En side som skal synliggjøre

debatt og bevissthet om

koblingen mellom prostitusjon

og menneskehandel.

MUSIKK

www.UHORT.NO

På uhort.no kan du laste ned

gratis musikk. Alle som driver

med musikk kan også eksponere

seg selv her.

www.SONGMEANINGS.NET

Skriv din mening om favoritt

-låta.

www.NORwAyFESTIVALS.COM

Planlegg din festivalsommer

allerede nå.

BLOGGING

www.BLOGGBAROMETER.NO

Bloggsøk og feed fra flere tusen norske

blogger.

www.TECHNORATI.COM

Søk etter blogger fra hele verden.

DIVERSE

www.TOP10LINKS.COM

En komplett guide til de mest populære

nettstedene i verden.

www.GJERRIGKNARK.NO

Norges største gratis vareprøve

og konkurranseoversikt.

www.STUDENTKATALOGEN.NO

Oversikt over alle studentrabatter

i Norge

SKOLE/JOBB

www.HURTIGLESING.NO

Siden hvor du kan lære å lese

hurtigere og samtidig oppfatte

mer av det du leser.

www.STUDIEVALG.NO

En ny oversiktlig side over alle

studier i Norge og utlandet som

er støttet av Lånekassen.

www.KARRIERESTART.NO

Her finner du heltids- og deltidsstillingene

der bedriftene

ser spesielt etter studenter og

nyutdannede.

Nett og

Nyttig

FOTO: Geir Rossebø, Istock

www.XBLOG.NO

Gratis bloggingtjeneste med

mange muligheter for individuell

tilpasning.

FEST

www.TEMAFEST.NO

Temafester er gøy og uten tvil

en økende trend i Norge.

Her får du kjøpt masse stæsj,

samtidig som du får forslag til

en rekke tema.

www.STANDUP.NO

Informasjon og oversikt over ca.

0 norske standup-komikere og

aktiviteter på de ulike scenene

i landet.

www.UTELIV.NO

Oversikt over de fleste ute-

stedene i Norge.

FLERE NETTSIDER FOR STUDENTER

www.STUDENTTORGET.NO

nett og nyttig ‹‹ 33


POwERBALL

Vi kan like godt advare

deg på forhånd – du

blir veldig avhengig av

dette leketøyet. Kulen er

opprinnelig utviklet for å

trene opp håndleddet, men

går nå seirende verden rundt

som den ultimate underholdning.

«Power Ball» fungerer ved at du setter

USB MISSILE LAUNCHER

Er det noen på kollokviegruppa di som du kunne

tenke deg å plaffe ned? Med «USB Missile Launcher»

kan du skyte ut små raketter av skumgummi ved

hjelp av datamaskinen din. Installer programmet som

følger med, styr blinken inn på offeret og trykk på

den røde FIRE knappen. Sørg for å ha høytalerne på

max – missilene fyres av med et skikkelig drønn. Litt

barnslig, men veldig gøy.

Veil: 249 kr Levering: 2-3 dager

3 ›› studentgadgets

kulens kjerne i rotasjon

ved å dra i

snora, etterfulgt av

sirkulære bevegelser

med hånden.

Kulen får en vannvittig

omdreining,

o g h a r e n i n n e

bygget teller som forteller

deg hvor høyt du scorer.

Finfin digresjon fra lesingen.

Veil: 299 kr Leveringstid: 2-3 dager

TOILET

NANNY

«Excuse me sir!

Please try to urinate

IN the toilet – NOT

on the floor, and

put the seat down

when you are finished!»

Bor du i et litt grisete kollektiv er det

på tide å skaffe seg dingsen som

snakker til deg når du løfter dolokket.

Ikke er den spesielt dyr heller.

Veil: 69 kr Levering: 3-7 dager

SUDOKU DOPAPIR

Briefe litt med matte – og logikkkunnskapene

dine før du tørker

deg bak med løsningen. Husk å ta

med deg skrivesaker før du setter

deg ned på ringen og koser deg

med denne avsindig populære

hjernetrimmen. Bedre gave finnes

ikke til en hardcore

Sudoku fan.

Veil: 59 kr

Leveringstid:

2-3 dager

Inspector

gadget

TEKST: Stian Munkerud og Ingrid Stakkestad

FOTO: Leverandørene til gadgets.no

Gadgets forbindes ikke lenger med hornbriller og høye

bukselinninger. Vi gir deg en knippe studentdingser som

kan være verdt å bruke stipendet på.


THE BEER MACHINE

Dette er innretningen som burde

få alle (bygde)studenter til å juble.

Har du en liten bryggemeister i

magen, kan du mekke din egen øl

ved hjelp av vedlagt ølmix og gjær.

Dette er den eneste maskinen som

både gjærer, karboniserer (CO2-

kullsyre) i én og samme omgang.

JUNIOR VARMEBAMSEN

Litt kaldt og ensomt i senga om

nettene? Gå tilbake i barndommen

og skaff deg en av disse

herlige bamsene som senge-

kamerat. Varm den to minutter

i mikroen, og hold rundt din

nye furry friend.

Bruksanvisning følger med, og

produsenten lover 10 liter frisk

og kjapp øl hver gang du gidder

å lage det.

Veil: 998 kr Leveringstid:

2-3 dager

Bamsen holder varmen i 20 minutter,

og lover å holde kjeft

om at du burde ha lest i stedet

for å sove.

Veil: 169 kr

Leveringstid: 3-7 dager

LIGHTNING REACTION REVENGE

Er du en av dem som har det i fingrene

og ikke i kjeften, er dette spillet for deg.

Verdensnyheten «Lightning Reaction Revenge»

er en helt ny videreutvikling av tidligere

spill i reaksjonssjangeren. Første mann til å

trykke på sin knapp når blinke og lydinfernoet

stopper, slipper å bli grillet. Vinneren

kan også stille maskinen inn på «revenge»,

og gi støt til spillere man synes

fortjener det. Gjør det til et festlig

drikkespill ved at de som

taper må ta seg en shot hver

gang det dirrer i fingeren.

Veil: 299 kroner

Leveringstid: 3-7 dager

* Alle dingsene er hentet fra, og kan kjøpes hos www.gadgets.no/dk

VOODOO

KNIVBLOKK

Creepy, men veldig kul dings som

skiller seg ut på et traust studentkjøkken.

Fem kvalitetskniver med forskjellige

funksjoner borer seg gjennom den

røde ABS plastmannen i ekte voodoo

stil. De mest groteske av dere vil frydes

over at dingsen uttaler følgende når

du borer kniven inn i brystkassen på

mannen: «Oh, no, please don´t kill

me. Aaaargh».

Veil: 998 kr

Leveringstid: 3-7 dager

studentgadgets ‹‹ 3


Evig kontroversiell

Øyvind Foss har blitt anklaget for å være mye

rart. Blasfemiker. Dikter av pervers homoerotikk.

Støttespiller for terrorister, både i ord og handling.

− Sammenliknet med Frankrike og Tyskland er

det noe vassent og bleikt over norsk debatt. I

Norge er det for få som virkelig er intellektuelle.

Med det mener jeg fritt tenkende, modige mennesker,

som sier rett ut hva de virkelig mener.

Selv har han aldri vært redd for å si ting rett

ut. Men forfatter og forsker Øyvind Foss (71)

er mer enn en uredd intellektuell.

KONTROVERSIELL BOK Det er snart 50 år

siden han provoserte det kristne Norge ved å

invitere ateisten Arnulf Øverland til å tale i

Oslo Kristelige Studentforbund. Vårt Land sa

da på lederplass at en blasfemiker som Øyvind

Foss aldri kunne bli prest i Den Norske Kirke.

De tok feil.

«I Norge er det

for få som virkelig

er intellektuelle»

− Jeg skulle aldri blitt prest. Jeg var ikke

den eneste i kirken som var syndig, men jeg

var for ærlig. I 1981 gjorde ærligheten Foss

til rikskjendis. – Jeg jobbet på denne tiden

som studentprest og forskningsstipendiat ved

Universitetet i Heidelberg i Tyskland.

Sommeren tilbrakte jeg i Tønsberg som

prestevikar. I juni dette året ble den

første homofile diakon i den norske

kirke avsatt på grunn av sin legning.

Da skrev jeg en kronikk i Dag-

bladet der jeg anklaget kirken for

hykleri. Kronikken skapte voldsomt

oppstyr om Foss, som

på sin side nettopp

hadde levert inn

et bokmanuskript

til Cappelen.

3 ›› retro

Boken hadde tittelen «Jeg elsket en terrorist.

Et oppgjør med Baader-Meinhof.»

Foss avslørte her at han under sin studietid i

Tyskland på 60-tallet hadde hatt et seksuelt forhold

til den tyske terroristen Jan-Carl Raspe.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. VG dedikerte

en forside til nyheten om Foss og Raspe, mens

Dagbladet brakte utdrag fra boken over en dobbelside.

I Morgenbladet ble Foss slaktet, under

overskriften «Kirkelig ekshibisjonisme», og Tønsberg

Blad kalte boken «Preste-pornografi».

Da oppstyret var som verst, i begynnelsen av

august, tok Foss ut sykemelding for resten av

perioden han skulle jobbe i Tønsberg.

− Til prekenene kom det mange flere enn til

vanlig. Folk med langt hår og hjemmestrikkete

jakker og jeg vet ikke hva.

STUDENTER OG TERRORISME I TySKLAND

På siste halvdel av 60-tallet studerte Foss i Heidelberg

og Berlin der han var en del av den

radikale studentbevegelsen. Frem til 1967-68

var mange som senere ble terrorister i den

samme bevegelsen.

Påsken 1968 ble Rudi Dutschke, lederen for

de fredelige studentene, skutt ned på åpen

gate. Dette var rett etter et besøk i Norge, der

Dutschke bl.a. talte på Blindern.

− Natten etter attentatet mot Dutschke var vi

samlet i aulaen til det tekniske universitetet i

Berlin. Det var en dramatisk natt. En gruppe

av de mest radikale foreslo at vi skulle storme

Springerpressens kontorer. Mange mente at

mediekonsernet var ansvarlig for attentatet

mot Dutschke fordi de hadde trykt en rekke

historier om at Dutschke skulle være kommunist

og motstander av demokratiet.

Heldigvis ble de nedstemt, men likevel var det

noen som satte fyr på Springerbygningen denne

natten. Fra dette øyeblikket kan man snakke

om en absolutt splittelse av studentbevegelsen

og tidligere venner ble fiender. Siden har jeg

ikke sett Jan-Carl Raspe.

− Var det vanskelig å være homofil og kristen i

TEKST: Åsmund B. Gjerde

FOTO: Stian Munkerud

Øyvind Foss (71)

har alltid hatt sterke

meninger som ikke

alle setter pris på.

Religionsspørsmål er intet

unntak.

– Jeg ser ikke på

kristendommen som en

patentløsning for å løse

problemer og komme ut

av vrangforestillinger.

Dr. theol Øyvind Foss er

norsk forsker og prest, født i

Kristiansand.

Kjent for sitt seksuelle forhold

til Jan-Carl Raspe, en av lederskikkelsene

i terroristgruppen

Rote Armee Fraktion, også kjent

som Baader-Meinhof.

Foss ble av deler av norsk presse

anklaget for å være medskyldig

i terrorisme.

Meget kontroversiell i kirken,

både pga. sin legning og sitt

radikale politiske ståsted.


«Jeg var ikke den

eneste i kirken som

var syndig, men

jeg var for ærlig»

den tyske studentbevegelsen?

− Jeg har aldri betraktet meg som personlig

kristen. Jeg har alltid vært troende, men hadde

aldri planlagt å bli prest. Jeg identifiserte meg

fullstendig med den humanistiske, sosialistiske

og ikke-voldelige bevegelsen som ble ledet av

Rudi Dutschke.

− Den gang var det sånn at når du gikk på

homsebar var det på natten, på steder hvor

nesten ingen gikk. Stedene fikk jo hele tiden

besøk av politiet. Men på studentkneipene

var det aldri razziaer. Dermed ble dette steder

der man kunne møte mange andre homofile.

Jeg møtte Jan-Carl tilfeldig på en slik pub.

Det jeg likte med ham var at han var veldig

nærtagende og følsom.

EN VANSKELIG TID I 1977 tiltrådte Øyvind

Foss stillingen som internasjonal studentprest

i Heidelberg samtidig som Raspe satt i fengsel.

I oktober dette året ble Hans Martin Schleyer,

lederen for Tysklands største arbeidsgiver

organisasjon, kidnappet i et forsøk på å få frigjort

de fengslede terroristene. Når han forteller

om denne perioden viser Foss for første gang

i intervjuet følelser. Det er tydelig at det er

vanskelig å snakke om.

− Sønnene til Schleyer var jo i menigheten i

den kirken jeg var prest, og du kan jo tenke deg

hvordan det var. Og når du samtidig tenker på

den natten i Stamheim, det kan jo hvem som

helst bli syk av.

18. Oktober ble Raspe funnet død i Stamheim-fengslet.

Schleyers lik ble funnet i

bagasjerommet på en bil.

FORTSATT KONTROVERSIELL − Etter at boken

kom ut har jeg ikke villet jobbe som prest i

Norge, men jeg har søkt likevel. Alle svarene har

vært negative. Blant annet fikk jeg et svarbrev

som sa «Jeg måtte gjøre vold både på meg selv

og menigheten om du skulle få bli prest her».

Etter syv år som sogneprest og forsker i Danmark

kom Foss i 1994 tilbake til Norge og

jobbet som forsker ved Høgskolen i Stavanger

inntil han nylig gikk av med pensjon. Etter

hjemkomsten engasjerte han seg på ny i debatten

om homofili i kirken. Nå skapte han ikke

like mye oppstyr som 15 år tidligere, men han

fikk likevel bekreftet at en del holdninger ikke

har endret seg så mye.

− Når lesbiske Siri Sunde ble utnevnt til prest,

tok jeg initiativ til et opprop for likeverdstanken

i kirken og samlet 87 underskrifter blant mine

kolleger. Da ringte en journalist og spurte: «Er

det så mange homofile på Høgskolen?».

retro ‹‹ 3


3 ›› annonse

Studentrabatter!

På StudentKatalogen.no finner du den desidert største oversikten over

studentrabatter og studentfordeler i Norge. Du kan spare penger på det

meste, for eksempel på:

Frisører, tannleger, leie av flyttebil, klær, reiser, konserter, spisesteder, utesteder,

bøker og skoleutstyr, dansekurs, advokat, datamaskiner, trening,

museer og utstillinger, hudpleie, reiseforsikring og mye mye mer!

Rabatter tilgjengelig i de største studentbyene:

Oslo • 395 studentrabatter

Bergen • 182 studentrabatter

Trondheim • 213 studentrabatter

Stavanger • 145 studentrabatter

Tromsø • 189 studentrabatter

I tillegg finner du rabatter i 35 andre norske studentbyer.

Sjekk ut studentrabattene i din by!

www.studentkatalogen.no

www.StudentKatalogen.no


Vurderer du nok

en kveld sammen

med de små brune?

Reflekter over disse 18

opplysningene først.

Formel:

ALKOHOLINNTAK

I GRAM

/ 68% AV

KROPPSVEKT I KG

– (0,15 X TIMER FRA

DRIKKESTART) =

AKTUELL PROMILLE

3 ›› temasider

TEKST: Øystein Hagen

Helseproblematikken

Hos yngre er det ingen holdepunkter for

at alkohol har gunstige helsevirkninger,

verken fysisk eller psykisk.

Mer helseproblemer

Drikker du mye over en lengre periode, kan

du få skrumplever og ølmage. Det betyr at

leveren din blir liten og hard, buksene blir

for trange. Dette kan igjen føre til giftstoffer

og fett i blodet, koma og død.

Synsbedraget

Med ølbrillene på kan selv den gråeste

mus tilsynelatende vise seg å være drømmepartneren.

Dette er kanskje bra for en

stakket stund, men neppe i lengden.

8 gode grunner til å sprette korken:

Nytelsesårsaken

Både øl og vin er godt drikkestoff. Hadde

det ikke smakt med en iskald Strawberry

daiquiri i kveld?

Selvtillitsboost

Du synes kanskje at du ser ekstra fin

ut i speilet etter et par øl? Selvtillitt =

suksess.

Opplevelsesårsaken

Den sjarmerende søken etter alkohol, vil

føre deg til alskens hyggelige kroer, puber,

diskoteker og mennesker.

Aktivisering

En helaften på byen, er et mye artigere

tiltak enn å sitte inne på den slitte

studenthybelen din. Du kan forbrenne

kalorier på dansegulvet, eller på gåturen

hjem. Er du riktig heldig går du kanskje

hånd i hånd hjem med noen i kveld...

Fylleslåssing

Enkelte mister kontrollen på armer, bein og

temperament i fylla. Dette går naturligvis

ut over din og andres helse.

Angst

Den vemmelige følelsen dagen derpå.

Kjennetegnes ofte av tanker som: «Hvor har

jeg vært? Og hva har jeg gjort?».

Dagen derpå

Det finnes mange kjerringråd for dagen derpå

feelingen, men du vet godt hvordan du

unngår denne påkjenningen; la vær å helle

innpå med rusende og brusende væske.

Avhengighet

Du kan risikere å bli avhengig av stoffet,

og vips så er du alkoholiker.

Utavdegsjælopplevelsen

Du vil miste de hemningene som til

daglig stikker kjepper i hjulene for vellykket

sjekking, stilfull dansing og velplasserte

morsomheter. Det føles godt å si at fylla

har skylda.

Den sosiale grunnen

No man is an island. Du trenger festlige

folk rundt deg, og de trenger deg.

Den euforiske grunnen

Et par alkoholenheter innabords vil gjøre

deg glad, og raskt distansere deg fra hverdagens

kjas og mas. Dette faktum varier

sterkt etter dagsformen.

Den sentimentale grunnen

Alle har behov for å få utløp for følelsene

sine. Selv om det er litt standard fylle-

grining det er snakk om, kan du alltid si

at fylla har skylda. Igjen.

10 gode grunner til å la flaska stå:

Dårlig mobilitet

Badstue, mosjon, kaffe eller andre fantasi-

fulle tiltak kan ikke øke forbrennings

hastigheten og få alkoholen til å forsvinne

raskere ut av kroppen. Lite bilkjøring eller

sykling dagen derpå med andre ord.

Fatale årsakssammenhenger

Overstadig beruselse har i alt for mange

tilfeller ført til både ulykker og drap.

Pengesluk

Norge er som kjent et lite vennlig land å

bo i når det gjelder alkoholpriser. Til glede

for politikere og visse interessegrupper, til

ergrelse for resten av befolkningen.


Sært

felleskap

Studentforeninger er ikke hva de en gang var. Uansett

hvor sære interesser du har, finnes det en forening der

du kan møte likesinnede.

− Nerding er blitt akseptabelt, sier medlem av

brettspillforeningen ARES, Adrian Hope (20).

ARES-leder Thomas Refsdal (31) er enig.

− De siste årene har vi måttet legge noen

begrensninger på deltakerantallet på våre årlige

brettspillkongresser, etter at det i 1997 kom

1 300 mennesker og lokalene var så fulle at

man bare kunne bevege seg medstrøms.

NyE FORMÅL − Man kan enten hjelpe hverandre

eller gjøre bad shit mot hverandre. Figurene

i spillet er delt inn i raser og klasser.

Aleksander Rødnes (23) snakker om spillet

«Munchkin», et enkelt spill som ofte brukes

til å varme opp, før man senere på kvelden

0 ›› studentforeninger

går over til mer intellektuelt krevende spill

som «Twilight Imperium» og «World of

Warcraft».

«Nerding er blitt

akseptabelt» 1. HUMOR:

I studentforeningen ARES foregår kampen

mellom klassene på spillbrettet. Da foreldrene

til dagens studenter inntok studentersamfunnene

på 1970-tallet, ble det snakket om en

helt annen form for klassekamp.

Politiske strømningene påvirket i aller

Studentforeningenes

særheter kan få de fleste

frosne studenter til å

trekke på smilebåndet.

2. SJEFSNERDEN: Leder

for brettspillforeningen

ARES, Thomas Refsdal (31)

TEKST: Åsmund B. Gjerde

FOTO: Geir Rossebø

1


høyeste grad studentforeningene. Rød Front,

Konservativt Studentforbund, Grønt Grass

og andre politiske foreninger dominerte. De

«lekte» ikke forening.

STOR VARIASJON Flere av dagens studentforeninger

har formål som kan synes fullstendig

absurde. «Norsk Forening for Stein, Saks,

Papir», en av få landsdekkende studentforeninger,

avholdt nylig norgesmesterskap i

leken, som trakk fulle hus ved nesten alle

landets studentsamfunn. I Trondheim har

en gjeng med studenter dannet foreningen

«Heia Bortelaget». Den har som eneste formål

å møte opp på alle Rosenborgkamper

for å heie på alt annet enn byens stolthet.

Det finnes egne studentforeninger for de som

tenner på fantasylitteratur, krokett, hedningdyrking

og dramatisering av romersk

historie. Og dette er bare

toppen av isfjellet.

MEN POLITIKKEN

ER IKKE (HELT) DØD

Norges studentforeninger driver

imidlertid ikke bare med

dank. Jonas Holmqvist

(25) er på-

troppende leder i SAIH, en landsdekkende

studentorganisasjon som blant annet støtter

studenter som kjemper mot autoritære

regimer i Latin-Amerika og det sørlige Afrika.

Han forteller at organisasjonen har opplevd

en klar økning de siste årene av studenter

som er interessert i å jobbe med internasjonal

solidaritet.

− I Zimbabwe og Colombia risikerer man

å bli utestengt fra universitetene, torturert

eller drept som følge av sin studentpolitiske

aktivitet.

Vil forske på studentforeninger

Trond W. Pettersen (27) er svært interessert

i studentforeningenes historie. Inntil nylig

jobbet han som vitenskapelig assistent ved

Forum for Universitetshistorie.

VISSTE DU AT...

Det Norske Studentersamfund

(DNS) ble stiftet i Oslo 2. oktober

1 13, bare noen måneder etter

at universitetet hadde åpnet.

DNS besto da av alle de 1 -20

studentene ved universitetet.

Det var både en sosial og faglig

forening, men primært sosial.

2

− Hvilke viktige endringer har student-

foreningene historisk sett gjennomgått?

− For det første har studentforeningene fått

mindre innflytelse de siste tiårene. Dessuten

har det, siden cirka 1980, skjedd en voldsom

vekst i antallet ikke-politiske studentforeninger

som dyrker ulike fritdsinteresser og kulturelle

uttrykk.

Pettersen har planer om å gå videre med sin

interesse for studentforeningenes historie.

− Jeg har inntrykk av at historikere som forsker

på universitetshistorie til en viss grad har oversett

studentforeningenes rolle selv. Det har

riktignok vært mye forskning på studentersamfunnet

på 60- og 70-tallet, men jeg mener at

det kan være på tide å gjøre et større arbeid på

studentforeningene. På lengre sikt tror jeg det

er mulig å få penger til et slikt prosjekt.

POLITISKE/IDEALISTISKE:

Studentene og Akademikernes

Internasjonale Hjelpfond

(landsdekkende)

Amnesty studentlag

(landsdekkende)

Norway Model United Nations

Society (landsdekkende)

Medisinernes Seksualopplysning

(Trondheim)

Studenter for Fritt Iran

(landsdekkende)

DE NASJONALE/ETNISKE:

Pakistansk Studentsamfunn (Oslo)

Albansk Student-

forening (landsdekkende)

Kurdisk Student-

forening (landsdekkende)

Det Sørlandske Selskap (Oslo)

Somalisk Student-

forening (landsdekkende)

DE MERKELIGE:

Norsk Forening for Stein,

Saks, Papir (landsdekkende)

Arendal Pilsens Venner

(Trondheim)

Heia Bortelaget (Trondheim)

Christiania Chocolade

Connaisseurer (Oslo)

Blindern Akademiske Croquet

Selskab (Oslo)

DE FAGLIGE:

START (landsdekkende)

Filologisk Forening (Oslo)

Jussformidlingen (Bergen)

Jussbuss (Oslo)

NHH Økohjelp (Bergen)

studentforeninger ‹‹ 1


StudentTorget Shop

Norges mest studentvennlige nettbutikk!

Studentabonnementer • internasjonale magasiner

Spar

71%

Spar

65%

Spar

70%

Spar

48%

Spar

80%

Spar

47%

Hos StudentTorget.no finner du nå en stor oversikt over studentabonnementer på aviser og

magasiner. Du kan velge mellom nærmere 80 norske og internasjonale titler – alle med ekstra

gode priser i form av studentabonnementer. For hele oversikten og informasjon om hvor mye

du sparer, sjekk www.studenttorget.no/magasiner eller www.studenttorget.no/aviser.

2 ›› annonse


Up & coming

Det er endel ting et band må gjøre før de blir store.

«Remain» har bare noen få ting igjen på lista.

– Vi vet at vi ligger i skorpa når det gjelder å slå

igjennom. Manageren vår har også klokketro

på oss. Vi føler oss klare til å forlate kjelleren

– det er bare et spørsmål om tid, sier Petter

Delmark, vokalist i «Remain».

Det er åpenbart ikke noe i veien med selvtilliten

til «Remain». Ikke så rart, siden de har

vunnet både den norske og den finske finalen

av den internasjonale musikkkonkurransen

«Emergenza». I den svenske finalen kom de

på tredje plass, bare tre poeng etter vinnerne.

Bassist Martin Torp fikk også prisen for

beste bassist, og ble belønnet med en flunkende

ny bass. Nylig ble de tilknyttet «Artist-

support» i Norge, og de har en dialog gående

med et plateselskap. Ting begynner å løsne

for «Remain».

KREVER EN ILDSJEL Vi møter gutta i kjelleren

til gamle Aetat på Bislet. Halve tromme-

stikker og gitarstrenger overalt, vegger fylt

med diverse musikkplakater. Det er som det

skal være i en slik kjeller, men gutta er klare

til å tre frem i lyset.

Det er mye som skal klaffe hvis man skal klare

å slå igjennom i dagens digitale musikk-

verden. Alle gutta i «Remain» har spilt i

diverse band før og vet litt om hva som kreves

for å bli hørt.

– En må ha en ildsjel i bandet som kan ta

seg av de tunge tingene. Det høres ut som en

selvfølge men er ikke nødvendigvis det, sier

gitarist Anders Johansen.

Skal vi tro de andre medlemmene er det trommis

Jørgen Haarstad som er ildsjelen i «Remain».

Det betyr i praksis at han har tråkket

mye rundt på forskjellige utesteder for å grine

til seg spillejobber.

– Det er veldig stort for bandet at vi har fått

oss management, slik at vi slipper å gjøre den

delen selv. Det ser mye bedre ut at alle henvendelser

foregår gjennom et proft byrå, enn

TEKST: Kristian Mehlum

FOTO: Geir Rossebø / iStock

at det er trommisen som løper rundt og prøver

å fikse ting, innrømmer Jørgen.

SVETTE OG PILS Managementet er i boks.

Nå gjenstår selve meningen med bandlivet;

platekontrakten. Ingen av gutta vil si noe om

hvilket plateselskap de forhandler med. Det

er forståelig. Gutta forteller at ting skjer «fort

men sakte» i musikkbransjen. Ingen vet hva

som skjer om to måneder – da er det greit å

legge lokk på ting til man er sikker.

Veien frem til en platekontrakt er brolagt med

svette og pils. Kjipe spillejobber har samtlige

av bandmedlemmene hatt, men utrolig nok

ikke med «Remain».

De har delt scene med Surferosa, spilt på

musikkens dag og vist seg frem på rocke-

klubben «Garage». De fleste band man prater

med har jo gjerne gått runden med dårlige

jobber med dårlig lyd og null betaling.

– Jeg tror det er noe med å klare å si nei til de

studentbandet ‹‹ 3


«Vi føler oss klare til å forlate kjelleren.

Det er bare et spørsmål om tid»

sure jobbene – det kommer ofte noe bra ut

av det. Vi har egentlig bare hatt kule jobber,

sier bassist Martin.

300 LÅTER Et band må selvsagt ha mye bra

låter. Det kan virke som om den delen av

jobben er i boks for «Remain». Gutta bruker

samme fremgangsmåte som mange andre band

når det gjelder låtene. Jørgen skriver, deretter

arrangeres låtene i sin helhet av bandet.

– Jeg har vel skrevet rundt 300 låter. Selvsagt

er ikke alt bra nok for oss, men vi har endel

materiale å ta av. Problemet med å lage pop/

rock i dag er at det er så lett å drive med ubevisst

stjeling – det finnes så sykt mye låter der

ute. Jeg bruker litt tid på å rette opp i det, jeg

er ingen tyv, forteller Jørgen.

›› studentbandet

Fire av de 300 låtene har de akkurat spilt inn

i «Sounderground Studio» i Oslo. Denne

demoen skal kun brukes til å skaffe spillejobber

og en eventuell platekontrakt. Å være

deltidsmusiker er en heltidsjobb. Det har gutta

i «Remain» fått erfare. Bassist Martin måtte

utsette masteroppgaven sin i et halvt år på

grunn av spilling.

– Da veit du at du satser. Jeg er jo allerede

på sjette året med musikkstudier. Ideelt sett

skulle man jo ikke behøvd å jobbe eller gå på

skole ved siden av å spille i band, men slik er

det jo dessverre, avslutter Martin.

1. ILDSJELEN: Trommis

Jørgen Haarstad er

bandets ildsjel og

låtskriver. Nå er han klar

for å gi fra seg noe av

ansvaret til et profesjonelt

management.

2. KJELLERLYD: Å

øve i kjelleren er ikke

ensbetydende med dårlig

lyd og gutta innrømmer

at de bruker stort sett alle

pengene sine på gitarer

og utstyr.

3. DRITBRA: «Remain»

dro en unplugged

versjon av U2’s «Desire»

på «handikappen» til ære

for Campus.

1

2

3


StudentTorget Shop

Norges mest studentvennlige nettbutikk!

Studentabonnementer • norske aviser og magasiner

Kledd for kontrakt

– slik sikrer du deg

gode avtaler

«Skaperen»

på TV2

– hva gjør

finalistene nå?

Start ditt eget

du bokforlag

Han avslører

utro tjenere

i din bedrift!

FOR DEG SOM TØR KR 69,50 05-2006

Møt Møt de de nye nye

motegründerne!

motegründerne!

Kari Traa – det begynte med en lue...

Bli med på årets

gründerbegivenhet

i Ålesund!

Spar

50%

Spar

50%




Prognoser for: boligpriser • renter

aksjer • shipping • eiendom • hytter

kunst • offshore • fisk • industri

Meglerne

bader i

penger og champagne

Kolonialmajoren

Odd Reitan

Spar

50%

Spar

50%

Spar

Øker fortsatt mest! Opplagsvinner 2004 og 2005. Nå: 59 000 lesere. 16 % økning i 2006.

morgenbladet 25%

1. – 7. desember 2006 / Kr 25,– / Årgang 187 / Nr. 48 / Etablert 1819 av boktrykker Niels Wulfsberg www.morgenbladet.no

aktuelt

aktuelt

aktuelt

aktuelt

side 2

Venezuela

Chile

Holbergvinner

ideer og debatt side 16

Hugo Chávez surfer på

Michelle Bachelet gir

Shmuel Eisenstadt

oljebølgen.

nytt håp til kvinnene.

– en ny Max Weber? kultur

side 21

bøker

side 29

side 10 og 12

side 13

side 2

petit

side 39

Putinistan

Reportasje: Russiske kunstere trues

Inderlig indie

Bare Sufjan Stevens kunne

Analyse: Nordområdene i Putins skygge

slippe unna med en så kristen

og personlig juleplate.

Intervju: Farer og muligheter i nord

Anmeldelse side 25

side 6–9

Mesterlig

Øyvind Rimbereids essays er

tilstedeværende og klartenkt,

mener Helge Jordheim.

Ukens stemmer:

Kristin Clemet om SVs skolepolitikk • Erling Sandmo om Louis Andriessen • Sigurd Allern om svensk presseetikk • Stein Tønnesson om

historiske fredsforsøk • Karin Nygård om Christopher Grøndahl • Øystein Vidnes om Erik Fosnes Hansen • Espen Grønlie om Karen Blixen

CLEMET

SANDMO ALLERN

Kronikk: «Studiet av Samuel Becketts tekster viser hvordan for eksempel en Jon Elster kommer til kort.» Mikkel Astrup, stipendiat i litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo.

Hos StudentTorget.no finner du nå en stor oversikt over studentabonnementer på aviser og

magasiner. Du kan velge mellom nærmere 80 norske og internasjonale titler – alle med ekstra

gode priser i form av studentabonnementer. For hele oversikten og informasjon om hvor mye

du sparer, sjekk www.studenttorget.no/magasiner eller www.studenttorget.no/aviser.

Foto: Yves Herman/Scanpix

Bøker side 34

Traurig

Inga Bostads nye bok er

livsfjern og irriterende, skriver

Frode Nyeng.

Bøker side 33

Marjane Satrapi

Oppfølgeren til

tegneseriesuksessen

Persepolis er ute på norsk.

Anmeldelse side 35

Jürgen Habermas:

«Alle trosretninger må gå med

på at tro og fornuft kan

forenes.»

Essay side 16

Spar

63%

annonse ‹‹


Kopps

Politistudent

Jusstudent

Pensum fra sofakroken

Kan du lære pensum på en daff filmkveld?

Campus gir deg filmanbefalinger tilpasset ditt studie.

ÅR: 2003 REGI: JOSEF FARES

Noen flirer nok enda av denne, mens andre

egentlig synes den var

litt for barnslig.

Historien bør være velkjent:

En nedleggings-

truet politistasjon i

utkant-Sverige får politifolket

til å ta saken

i egne hender. De

gjør med ett småbyen

til en skummel

plass å være. Regissør Fares

har nok en gang dratt med seg halve familien

sin inn i filmen. Sammen med de andre aktørene,

har dette ført til originale og uoriginale

stereotyper. Det er vel denne rollefigurske

«hjertevarmen» som gjør at filmen ble så

populær her til lands.

djevelens advokat

ÅR: 1998 REGI: TAyLOR HACKFORD

Dette er en av de filmene der en ikke kan si

noe om slutten, da det vil spolere det meste

av filmopplevelsen. Stikkordene er imidlertid

flammer, apokalypse og Gamle-Erik. Vi møter

den suksessfulle advokaten Kevin Lomax, spilt

av Keanu Reeves. Lomax blir headhuntet av

John Milton (Al Pacino) for å prosedere tvilsomme

saker i New York. Milton tar så Lomax

under sin skitne vinge og infiltrerer ham fint

i fancy-smancy livet, så vel som i rettssalen.

Jussrelasjonen stikker

ikke dypere enn at vi

får korte innblikk i

Hollywoods syn på

amerikansk common

law i et par saker, samt

temaer som liv, død,

moral og fristelser.

›› kulturanbefalinger

Patch Adams

ÅR: 1998 REGI: TOM SHADyAC

Dette er filmen basert på den sanne historien

om legen Hunter

Adams, som mente

at latter og personlig

pasientkontakt var

nøkkelen til snarlig

friskmelding. I Robin

Williams` skikkelse,

begynner Adams

Medisinstudent

Musikkstudent

på medisinstudiet i

godt voksen alder,

etter å ha fått en åpenbaring

om at han vil bli lege under hans frivillige opphold

på et mentalsykehus. Han blir oppfattet

som sær, og han blir truet med utkastelse på

grunn av hans utradisjonelle terapiform. Selv

om filmen både er forutsigbar og sentimental,

har den et viktig budskap når det gjelder å

vise menneskers verdighet og la dem more

seg i deres siste fase av livet.

Lost Highway

TEKST: Øystein Hagen FOTO: www.FreeCovers.net

Almost famous

ÅR: 2000 REGI: CAMERON CROwE

Denne filmen kunne likså godt ha stått under

tvangstrøyen «musikk-

s t u d e n t e n » . Fo r i

«Almost famous» florerer

det nemlig av godbiter

fra 70-årene, som Led

Zeppelin, Bowie og Neil

Young. Året er

1973. Femten-

Journaliststudent

åringen William

Miller (Patrick

Fugit) skal på turne med sine musikkhelter:

rockegruppa Stillwater. Ikke bare skal han

leve rock n’ roll-livet – han skal også som fullverdig

journalist rapportere om dette «up and

coming» bandet til magasinbautaen «Rolling

Stone Magazine». Heldiggrisen William får

være flue på veggen på det meste fra fjolleri

backstage, og 70-talls dopflørting til en gryende

forelskelse i groupien Penny Lane, spilt

av fabelaktige Kate Hudson. Vi andre deler

den unge journalistens moro og slit med å få

ferdig den bestilte bandreportasjen.

ÅR: 1997 REGI: DAVID LyNCH

«Lost Highway» er kanskje den Lynch-filmen som er vanskeligst å få taket på handlingsmessig.

Men det gjør ikke noe. I hans sedvanlige stil, framstår filmen både som usammenhengende

og kaotisk, men samtidig ytterst vakker og stemningsfull. Fra regissørskryt til handling: Fred

(Bill Pullman) er en avantagardisk jazzsaksofonist som lever i et lettere anstrengt ekteskap med

Renee (Patricia Arquette). En morgen finner de en videokassett utenfor ytterdøren. På tapen

ser de noen som har manøvrert videokameraet rundt i ekteparets eget hjem. Skummelt. Etter

hvert blir Fred helt uforståelig fengslet og dømt for drapet på sin kone.

En morgen er ikke Fred lenger i cellen sin. Nå begynner en ny historie

der Fred tilsynelatende har blitt til den unge mekanikeren Pete Drayton

(Balthazar Getty). Nå fokuserer filmen på hans liv og gjøremål, som blant

annet inneholder en hemmelig romanse med Alicia (som også spilles

av Arquette). I denne filmperlen er det atmosfæren som er opplevelsen.

Og musikken bidrar til dette. Foruten komponist-gjengangeren

til Lynch, Angelo Badalamenti, får vi også høre snutter fra

Rammstein, David Bowie og The Smashing Pumpkins.


MIN FAVORITT...

Lurer du på hva kjendisnorge leser, ser og

hører på? Dette er spalten som gir deg svaret.

Jon N. Rønning & Anders Bye

TEKST: Marius Alstedt FOTO: NRK og privat

I «Bye og Rønning show» skriver dere sketsjene og melodiene selv. Er

det en artist eller gruppe som inspirerer dere?

Rønning: Svenske Lars Winnerbäck lagde «Rusningstrafik» i 1997.

Winnerbäck speiler tankene til min generasjon, som redselen for å

bli voksen, kravet om å realisere seg selv, og om å drukne blant folk

og reklame på t-banen.

Bye: Vi parodierer så mange musikksjangere så det er vanskelig å

fremheve en artist som inspirasjonskilde. Men min favoritt er Rufus

Wainwrights, «Want One» og «Want Two», fordi musikken er så

melodi – og tekststerk.

Dessuten har han en så bra stemme at jeg aldri hadde våget å

parodiere ham.

Noen anbefalinger til cd samlingen?

Rønning: Ole Paus »Garman» (1972) – Norges Dylan på sitt beste.

Få også med deg Dar Williams «Out there live» – en undervurdert

amerikansk singer/songwriter dame med nerve, og tekster like innholdsrike

som noveller. Ja, og så Loudon Wainwright III «Career

moves» – amerikansk trubadur, og faren til Rufus, som blander alvor

og bitende satire i live-tapning.

Bye: Alt av Rufus Wainwright er bra saker. Chet Baker sin «Embraceable

You» er «klassisk søndagsfrokost med kjæresten» jazz. Nummer

tre må bli Rowlf the Dogs «Ol’brown ears is back» – rett og slett en

hel crooner CD med hunden fra «Muppet Show».

...cd

Mads Larsen

...forfatter

Vi kjenner deg som forfatter av Pornopung. Har du

selv en favorittbok eller forfatter?

– Jeg har ingen forbilder, men jeg setter stor pris på

Carsten Jensens reisefortellinger i «Jeg har hørt et

stjerneskudd» og «Jeg har sett verden begynne».

Siden jeg hadde særoppgave om Jan Guillou har

jeg vært gjennom stort sett alt han har skrevet – og

det er mye. Guillous «Ondskapen» er en av bøkene

jeg anbefaler til unge som har lest Pornopung litt

for mange ganger.

Aksel Hennie

...film

Som skuespiller og regissør,

hvilke filmer har du et spesielt

forhold til?

– Mine favorittfilmer forandrer

seg hele tiden. Men det er jo

alltid noen som vil ligge nærmere

hjertet enn andre. «Gudfaren»

og «Indian Runner» er

filmer som jeg kan se utallige

ganger uten å bli lei.

Skal jeg anbefale noe til Campus

sine lesere, må det bli disse to,

samt «Elsker deg for evig».

kjendisanbefalinger ‹‹


TEMA: UNGE OG STUDENTER

KJØPER OG SELGER SEX

– Jeg gjør det

›› reportasje


Hadde du taklet å ha sex med fremmede

for å spe på studielånet?

Hun svarer gjennomtenkt og godt på

alle spørsmål, og fremstår som svært

intelligent. Til daglig studerer hun innen

kontor og administrasjon, jobber deltid

i butikk og er sammen med venner.

Og så gjør hun en ting til: med jevne mellom-

rom selger hun sex til ukjente menn. La oss

kalle henne «Tina».

Hun opererer på det som kalles innemarkedet

i prostitusjon. Selv kaller hun seg eskortepike.

Med eget firma registrert i Brønnøysund-

registeret, jobbtelefon og en timepris på

2000 kr, virker hun både eksklusiv og seriøs

sammenliknet med mange andre i denne

bransjen.

PRETTy wOMAN − Årsaken til at man

begynner i denne bransjen er selvfølgelig fordi

man trenger penger – det er en veldig lukrativ

jobb. Første gang jeg gjorde det var jeg 18

år. Da var jeg så nervøs at jeg holdt på å tisse

i buksa. Men jeg har ikke holdt på med

dette kontinuerlig siden den gang. Jeg har

hatt lange opphold.

«Tina» svarer tålmodig og blidt med en lys og

mild stemme. Hun forteller om internettsiden

sin der kundene hennes kan få kontakt med

henne. Denne uken har hun møtt to kunder

som er forelsket i henne.

− Han ene ringer ti ganger om dagen. Jeg

føler meg litt som «Pretty Woman» av og

til, ler hun.

«Tina» treffer kunder som er kjekke, menn

«Første gang var

jeg så nervøs

at jeg holdt på

å tisse i buksa»

Illustrasjonsfoto

hun lett kunne forelsket seg i dersom de ikke

var kunder. Men her trekker hun et skille.

− For meg er det veldig viktig å skille privatliv

og eskorteliv. Jeg tenker ikke på kunden etterpå,

med mindre han var veldig snill.

− Hvordan er en typisk dag på jobb?

− På ettermiddagen får jeg kanskje en outcall

til et hotellrom. Jeg sminker meg, tar på meg

dressjakke og pene klær. Så tar jeg med meg

en liten koffert med glidemiddel, kondomer,

dildoer, pornosko o.s.v. Kjører litt sånn babestil,

med rosa og pasteller og pent undertøy

under. Så kjører jeg til hotellet og går opp på

rommet til kunden hvor jeg er en time før jeg

drar hjem igjen.

«Hvis familien

min fikk vite, ville

hele livet mitt

blitt ødelagt»

KOMPLISERT Å HA KJæRESTE «Tina» forteller

at dette er noe hun gjør frivillig. Det eneste

som er trist er å ikke kunne ha noen å prate

med om hva hun gjør. Hun har én venninne,

og det er hun veldig glad for.

− Det er litt for komplisert å ha kjæreste ved

siden av. Man har et veldig stort behov for å

kunne dele det som skjer med en. Det er så

veldig mye impulser og nye ting, man må

prate med noen om det.

− Hva tenker du om at venner og familie kan

finne det ut?

− Hvis familien min fikk vite, ville hele livet

mitt blitt ødelagt. Det er veldig spennende å

prate, men ingen vil være i en familie med en

jente som er «sånn».

TEKST: Mari Natvig Sandene

FOTO: Istock

Dette er tydelig smertefullt å prate om.

Eskortejente eller gateprostituert: stigmatisering

møter man uansett med et slikt yrke.

Camilla Hammergren ved Pro-sentret bekrefter

disse tankene. De fleste prostituerte hun

har vært i kontakt med, sier at de kun selger

en tjeneste. De selger ikke seg selv, og ikke

kroppen sin. Mange prostituerte hun har vært

i kontakt med etterlyser også det samme som

«Tina»: noen å snakke med.

− En del prostituerte føler at de endelig har

funnet en løsning på problemene sine idet

de trer inn i prostitusjon. Kanskje for første

gang i livet opplever de en følelse av kontroll

og suksess. De tjener gode penger og de får

positiv oppmerksomhet. Å aldri kunne dele

det med noen oppleves som veldig smertefullt.

«Hva ville de tenkt om meg dersom de

hadde visst?»

I Norge er det tillatt for voksne

både å kjøpe og selge sex.

Ifølge statistikk fra Pro-sentret

har 13 prosent av alle norske

menn vært i kontakt med en prostituert

i løpet av livet.

Det er svært vanskelig å fastslå

hvor mange som selger sex,

men sannsynligvis ligger antallet

på rundt 2 00 – 3 000 som

tilbyr seksuelle tjenester på

landsbasis

Kilde: Pro-sentret

reportasje ‹‹


– Kjøper sex

«Lars» og «Ole» kjøper sex på gata. − Det går

ikke utover selvrespekten, hevder bærumsguttene.

De er to unge, pene gutter på 20 år. «Lars» går

på skole, «Ole» er i militæret. De ser ikke ut til

å ha nevneverdige problemer med draget på

damene. Likevel har de opptil flere ganger kjøpt

sex av prostituerte, både i Norge og i utlandet.

I motsetning til «Tina» virker de ikke bekymret

over hvem som vet.

− Jeg tror kanskje mamma vet det? Det er ikke

noe kult hvis familien får vite om det, men ikke

sååå farlig heller. Ellers sier jeg det til alle. Jeg

bryr meg ikke om at folk vet, forteller «Ole».

− Hvorfor gjør dere dette?

− Det er alltid for moro skyld. Det er spennende!

Og så er vi selvsagt kåte.

«Det er uansett bare

ekkelt å pule edru»

− SEX ER SVETT OG EKKELT De forteller

at av og til, når de er veldig fulle, går de

konsekvent nedover Karl Johan for å finne seg

en prostituert.

− De er fra Nigeria. Det er jo bare de som henger

rundt der når man er full – har aldri gjort

det edru. Det er uansett bare ekkelt å pule edru,

sier «Lars» i fullt alvor. «Ole» nikker enig.

− Hvor mye betaler dere hver gang?

− 200-300 kroner. Det går etter pris og vi prøver

å prute. Man går gjennom hele rekken og

velger til slutt den billigste, ikke den peneste,

sier «Ole».

− Det er mye mindre pes å kjøpe en hore til

200 spenn enn spandere på en dame til hun

blir full og dum, tilføyer «Lars».

− Er det ikke litt ekkelt?

− Jo, man vil jo egentlig ikke ta på dem. Man

0 ›› reportasje

tar dem alltid bakfra, svarer «Ole» kjapt.

− Bruker dere beskyttelse?

− Ja, selvsagt, svarer gutta enstemmig.

DOBBELTMORAL «Lars» og «Ole» er det

FAFO- forsker May-Len Skilbrei kaller ironiske

prostitusjonskjøpere.

− De gjør det gjerne litt halvhjertet og slipper

unna stigmatiseringen fordi de er menn som

åpenbart kan skaffe seg sex på annet vis, forteller

hun. Det definerer ikke dem som personer at de

for morro skyld

har hatt sporadisk sex med prostituerte.

– JæVLAGRIS Avslutningsvis passer det å stille

spørsmålet vi alle lurer på;

− Hvordan går det med selvrespekten da gutter?

− Det går ikke utover den. Du vet at folk

tenker «jævla gris», og så skulle man ønske

at man ikke gjorde det. Men så langt tenker

man ikke når du er full. Vi tenker bare «jaja..

håper ingen får vite det».

− Frem til jeg sier det selv, gliser «Ole».


annonse ‹‹ 1


Stengte dører

Karin Ranhoff (24) kan ikke komme for sent på

skolen. Da kommer hun ikke inn i auditoriet.

– Dørene er tunge. Jeg kommer ikke inn uten

hjelp. Heldigvis har jeg ikke kommet for sent

ennå, forteller Karin. Hun har en muskel-

sykdom og har sittet i rullestol siden hun var

to år. I dag studerer hun på BI i Oslo, og er

leder for Handikapforbundets Ungdom.

OMVEIER Det er mange utfordringer

for funksjonshemmede. Høye terskler,

rullestolramper som er for bratte, skoler uten

heis eller heiser som stopper. Undersøkelser

viser at over 95 prosent av skolene ikke er

godt nok tilrettelagt.

– På ungdomsskolen måtte jeg rundt hele

bygget for å komme ut i skolegården. Mens de

andre kom seg rett ned trappen og ut, brukte

jeg lang tid på alle omveiene. Da ble det lite

igjen av friminuttet, forteller Karin.

På videregående lå handikaptoalettet så langt

unna at hun lot være å gå på toalettet til hun

kom hjem. Det synes hun er urettferdig.

Fordi Karin har en muskelsykdom, er hun

avhengig av elektrisk rullestol. Stolen kan

heises opp, slik at hun rekker frem til knapper

og dørhåndtak som er tilpasset gående.

Likevel er det stadig nye hindre. Ofte står det

ting i veien, som pulter og sekker.

– Jeg blir ikke forbauset, for jeg er så vant til

det. Folk tenker bare ikke over det.

ALENE PÅ DO På ungdomsskolen opplevde

Karin at det var vanskelig å være med der

det skjedde. Det var ikke noe problem da de

andre skulle hoppe strikk, da kunne hun være

med å se på, eller holde strikken. Det var verre

når det ble populært å henge på do.

– De andre var inne, og jeg var ute. Hva

hadde jeg å gjøre på den vanlige jentedoen?

2 ›› reportasje

Var det vanskelig for deg å komme i kontakt

med de andre elevene?

– Ja. Det kan ha noe med min personlighet å

gjøre også, siden jeg er litt stille. Men folk er

nok litt redde for å ta kontakt. Da må man

være ekstra tøff og utadvendt selv, og det er

det ikke alle som er.

«Jeg har hatt venninner som ikke

turte å spørre hva som feilte meg »

TEKST: Therese Eskelund

FOTO: Stian Munkerud

Hun tror folk ikke tør å snakke med henne

fordi hun sitter i rullestol. Kanskje er de redde

for å såre eller spørre om noe dumt? Selv mener

hun det bare er å spørre.

– Små barn har ikke hemninger. De spør direkte.

«Hvorfor sitter du der?» Da sier jeg bare

at det er fordi jeg ikke kan gå, forteller hun.

EN ANNEN VEI: Fordi Karin Ranhoff (24)

sitter i rullestol, må hun ofte bruker

andre veier enn oss andre. Det tar tid.


«Jeg kommer ikke

inn uten hjelp»

HØYT OPP: Karin møter mange hindringer i

hverdagen som vi andre ikke tenker over.

Karin oppfordrer alle til å ta prate i vei selv

om hun sitter i rullestol. Hun mener ingenting

skulle tilsi at handikappede blir mer

såret enn andre.

– Jeg har opplevd å ha venninner som ikke

turte å spørre hva det feilte meg før de hadde

kjent meg et halvt år.

Å HOLDE DØRER Mange er usikre på

om de skal hjelpe mennesker med funksjonshemminger.

Kanskje kvier de seg for å spørre, i

tilfelle vedkommende heller vil klare seg selv.

– Ser man at noen trenger hjelp, synes jeg det

er greit å spørre. Det er ikke å være pågående,

det er et enkelt spørsmål, sier hun.

Hun innser at det er mange ting «gående»

ikke tenker på av hindringer hun møter hver

dag. Helst ser hun at alt blir så tilrettelagt at

hun klarer seg på egenhånd. Slik er det ikke.

Derfor ber hun folk tenke seg om.

– Jo flere som blir bevisste, jo lettere blir

det. Hvis man kjenner noen med et handikap,

eller tenker over det, ser man plutselig

utfordringene.

Er du en døråpner?

Vi spurte tre studenter om de gir en hånd når

de ser en handikappet som trenger hjelp.

Linda Bræin, 21, fra Sandefjord.

Student ved Norges

Reiselivshøyskole.

– Ja, det gjør jeg. Skjønner ikke

hvorfor det skal være så flaut? Jeg

har jobbet i butikk,

og de trenger jo

hjelp når ting

ikke er godt

nok tilrettelagt.

Det er godt å

hjelpe til.

Karianne Worren, 20, fra Skjetten.

Student ved UiO.

– Ja. Hvis de trenger hjelp, så trenger

de jo hjelp. Men jeg har ikke gjort

det ennå.

Det finnes 0 000 funksjons-

hemmede i Norge.

Av disse er 330 000 bevegelses-

hemmede.

Kun syv av 1 0 skoler er godt

nok tilpasset. Det betyr at over

prosent har mangler i varierende

grad.

Funksjonshemminger kan være

å være blind, svaksynt eller å ha

psykiske problemer.

Det finnes ungdomsorganisasjoner

for de fleste funksjonshemminger:

– Blindeforbundets Ungdom

– Mental Helse Ungdom

– Norges Handikapforbunds

Ungdom

– Hjelpetelefonen til «Mental Helse

Ungdom» får .000 henvendelser

i året. (Tlf: 810 30 030)

Sindre Hunsbedt, 24, fra Kvinesdal.

Student ved UiO og Menighetsfakultetet.

– Ja, får jeg anledning hjelper jeg til.

Hvis det ikke er mange mennesker

i mellom da. Men er

jeg er i umiddelbar

nærhet, gjør jeg

det. Har ikke tenkt

på at det kan såre

å gjøre verken

det ene eller det

andre.

reportasje ‹‹ 3


›› portrettet


DagfinnLyngbø

LATTERKONGEN

Han karakteriserer seg som streetsmart og vasker aldri

underbuksene sine. Dagfinn Lyngbø er komikeren som

lærer din mor hvordan rosebuskene skal klippes.

›› temasider

TEKST: Christina Tveit

FOTO: Stand Up Norge og Christina Tveit

portrettet ‹‹


›› temasider

– I forhold til hvor jeg er i dag har utdannelse

betydd forsvinnende lite, erkjenner Dagfinn

Lyngbø. Campus treffer komikeren over en

svart kaffe når han besøker Bryne med sitt

siste show, «Ka e vitsen».

− Det lille jeg tok har betydd mye for mitt

forhold til eldre og middelaldrene kvinner,

om ikke annet. Jeg har jo rimelig god greie

på dette med blomster, jord og ugress forteller

bergenseren ivrig. De glatte og velstelte hendene

vitner om noe helt annet. Luking er neppe

denne mannens favoritt fritidssyssel.

Dagfinn hadde i sin spede ungdom en drøm

om å bli musiker. Da han ikke kom inn på

musikklinja i Bergen søkte han heller mot

blomster og frø. Etter ett år på gartnerskole

hadde han fått nok, komikerspiren hadde

allerede begynt å gro.

KJæRT BARN, MANGE NAVN − Jeg var vel

verken av den mest bråkete eller stille sorten på

skolen, litt sånn midt på treet tror jeg. Strategisk

plassert nest bakerst i klasserommet var jeg

verken i bølle – eller nerdegjengen.

Karakteriserer du deg selv som book eller

streetsmart?

− Jeg må nok si streetsmart, ettersom jeg ikke

kan kalle meg en velutdannet mann.

Hva med kallenavn? Gi oss noe mobbe-

materiale.

− Det er ikke få. På skolen gikk det mye i

Daffa som etter hvert ble til Daffy. Senere kom

Daffy Duck og den skled litt over i Dagros en

periode. Den var litt over streken etter min

smak, en ku!? Etter at jeg flytta til Oslo har

jeg blitt kalt Daggu.

Hva er den største forskjellen på deg i dag og

for ti år siden?

− Jeg har en mye tryggere tilværelse. Jeg vet det

kommer flere enn ti mann på neste show, og

jeg vet at jeg har til smør på skiva. Ellers føler

jeg meg i grunn som den samme. Muligens

med litt mindre hår.

INSPIRASJON OG BOXERAUTOMATER

Dagfinn har mange inspirasjonskilder og helter,

men en mann snakker han spesielt varmt om.

− Per Inge Torkildsen er en stor inspirasjon.

Han har vært i bransjen i mange år, men får

fortsatt med seg publikum. Jeg kan bare håpe

å være av samme kaliber når jeg har holdt

på like lenge.

Når blir du sliten og lei?

− Etter mange forestillinger på rad. Når jeg

«I forhold til hvor

jeg er i dag har

utdannelse betydd

forsvinnende lite»

reiser så mye at jeg ikke engang rekker hjem

for å pakke om og vaske klær blir jeg lei. Jeg

holder nok liv i samtlige sokke – og boxerprodusenter,

får aldri vasket og brukt undertøy

om igjen, jeg kjøper bare nytt. Jeg har mange

ganger ønska meg boxerautomater på hoteller

og flyplasser. Det kunne nok gjort mitt liv

mye enklere.

Hva er dit beste og verste jobbminne?

− Det er både lettere og hyggeligere å dra

frem de gode minnene. Det har det blitt en

del av i årenes løp, innrømmer en smilende

Dagfinn.

− Uttøyning for John Clees i Oslo Spektrum er

vel kanskje ett av de definitive høydepunktene.

Jeg har også gode minner fra standupshow i

Newcastle. Dette var relativt tidlig i karrieren,

så det var et utrolig stort kick å fremføre et

show på engelsk og likevel få folk til å le og

komme med tilbakemeldinger. Mange tror

kanskje at tomme saler er ting som kan lage

1


«Jeg kommer

ikke til å være

standupkomiker

for alltid»

dype sår, men det driter jeg i. Aldri noen som

får vite det allikevel. Et av de vonde jobb-

minnene er fra en privatforestilling jeg hadde

for noen meklere. Jeg prøvde å dra noen paralleller

med markedsstyring og bompenger,

den gikk ikke rett hjem kan du si. Det hele

ble en ganske pinlig affære.

Favoritt publikum?

− Studenter er et fantastisk publikum. Du får

hele spekteret av mennesker. Alt fra bønder

og freaks til sosser og intellektuelle – et fint

tverrsnitt av den norske befolkning.

LæRER LyNGBØ

Hvilke andre yrker kunne du tenke deg?

− Jeg tror faktisk jeg kunne prøvd meg på

det meste, det har nok mye med innstilling

å gjøre. Jeg kommer ikke til å være standup

komiker for alltid, men jeg tror jeg kommer

til å jobbe i underholdningsbransjen. Trives

både med scene og tv, men det er to veldig

2

forskjellig måter å jobbe på. På tv får du ikke

den umiddelbare responsen, og det dreier seg

mye om akkurat det.

Lyngbø er kanskje hva man kan kalle en seriøs

humorist, han viser forståelse for nyhets-

samfunnet samtidig som han har en fantastisk

evne til å kle sannheten i en fargerik

drakt. Hans unike kroppsspråk og mimikk

kombinert med gjennomførte tekster gjør

Lyngbø til en av de beste i sitt yrke.

En periode underviste du barn i Standupskolen

på NRK barnetimen. Hvordan var det?

− Det var helt fantastisk. Å jobbe med barn er en

veldig takknemelig jobb, det var mye morsomt

som kom ut av de tre dagene jeg var lærer. Barn

sier mye rart og kommer med de utroligste

historier. Det er bare å kose seg da.

Hva nå Dagfinn? Blir to til tre etter hvert?

− To er tre. Vi har en hund.

1. GOD HUMOR: – Folk

elsker å le av seg selv, så

lenge det er gjort med en

god porsjon varme og

ikke på en nedlatende

måte, mener Lyngbø.

2. IKKE SCENESKREKK:

«Ka e vitsen» handler om

frykt. Dagfinn Lyngbø

er mest av alt redd for

tannlegen.

NAVN/ALDER Dagfinn Lyngbø,

32 år, bosatt i Oslo.

SIVIL STATUS Gift. Hey, det er

første gang jeg kan svare det!

UTDANNING Halv gartner utdannelse.

I god gang med livets skole.

yRKE I DAG Komiker.

NISTEPAKKE To bananer og

litt nøtter. Av og til en Ola pakke

– luksusvarianten med karbisser og

bacon.

FAVORITTDRIKK Masse vann.

Og den plastbamsedrikken vi fikk

når vi var små, fine bamsen.

Ikke glem øl!

SOVEVANER Utpreget B

menneske.

yNDLINGSLæRER Gjertrud

Haugen, norsklærer fra videregående

som en gang ga meg en femmer!

LIKER BEST I NORGE Svensker.

Uten de hadde det faen ikke vært

mulig å få seg en kopp kaffe i

dette landet.

LIKER MINST I NORGE Svensker

og den norske selvgodheten.

portrettet ‹‹


Min studietid

Harald Eia har hatt sex på lesesalen og synes

studentorganisasjoner er flaue greier.

Hvordan var studietiden Harald?

– Jeg var faglig ambisiøs, men syntes opplegget

på UiO var slapt. Jeg angrer på at jeg

ikke studerte på et skikkelig bra universitet i

USA eller noe. Medstudentene mine var litt

for opptatt av å ikke være strebete. Barnslig

holdning til karakterer og alt for opptatt av å

være beskjedne og klage over hvor dårlig man

var. Sosialt var det helt greit. Litt for slappe

fester. Folk var litt ordentlige og straighte etter

min smak. Jeg mener: på et universitet SKAL

det røykes litt jointer!

Hva er den morsomste episoden du husker fra

studietiden?

– Sex på lesesalen som ble ferska av sinna

feminist-lesbisk dame. Hun ble sjenert og fni-

HARALD EIA

STUDERTE: Matte/data, filosofi

(mellomfag) og sosiologi (hovedfag)

ved UiO i perioden 1 -

1 2 (siviltjeneste og reising

inkludert).

yRKE I DAG: Komiker, tekst-

forfatter og skuespiller.






›› min studietid

TEKST: Ingrid Stakkestad FOTO: NRK

sete av det. Koselig med en sånn menneskelig

reaksjon fra en ideologisk sett hard dame.

Har du noen mindre heldige episoder å

fortelle om?

– Arrangerte studietur til Paris og var så bakfull

at jeg begynte å le og klarte ikke å stoppe da

jeg skulle presentere en fransk sosiologiprofessor.

Helt jævli.

Hvordan lærte du deg fagene dine? Noen kreative

tips?

– Sosiologi lærte jeg ved å lese og grave meg

mest mulig ned i det jeg var interessert i. I

komediefaget har jeg prøvd å være en slags

blanding av å ville mine egne ting og å lytte til

publikums reaksjoner. Og lyttet og diskutert

mye med de jeg har jobbet med. Bård spesielt.

Det å oppdage komediens mysterier sammen

med andre har jeg lært mye av.

Hva gjorde du på fritiden?

– Var sammen med andre venner. Det var

regna som flaut å være aktiv i studentorganisasjoner

når man var fra Bærum. Get a life,

lissom.

Hva savner du mest og minst fra studietiden?

– Savner å kunne lese masse. Savner ikke det

rotete, ineffektive opplegget som studietiden

er.

Har du alt du drømte om for 20 år siden i dag?

– Nei. Ikke er jeg en uhyre talentfulll idretts-

mann. Ikke er jeg en av våre fremste dansere.

Ei heller en av Europas ledende intellektuelle.

Jeg har laget noen sketsjer, ja, men jeg

er ikke blitt en god venn med den canadiske

komikeren Mike Myers. Jeg er heller ikke en

nær og fortrolig venn med slæsj elskeren til

Brooke Shields. Så jeg er latterlig langt fra det

jeg drømte om. Bare det at jeg bor i Norge er

et mastodontisk nederlag.

Til slutt; har du noen gode råd til dagens

studenter?

– Les hardt og mye. Gå virkelig inn for det.

Dropp de døve holdningene fra videregående

skole at det ikke er om å gjøre gi jernet. Følg

lystprinsippet i valg av studier.


Lurer du på hvilke

studiemuligheter som

finnes i Norge og i utlandet?

StudentTorget.no finner du Norges eneste komplette oversikt

over samtlige norske og utenlandske skoler og studier som er

støttet av Lånekassen. Tjenesten dekker 61 norske studiesteder

og 72 studieland over hele verden.

Klikk inn på

www.studenttorget.no/utdanning

annonse ‹‹


Realisten

«Du tror ikke dette vil ødelegge alle

mine sjanser for noensinne å bli gift?»

0 ›› stereotypestudenten

Studentstereotyper

Drømmejobb som liten?

Ballerina!

Drømmejobben nå da?

Jobb i et stort oljeselskap, som

oljegeolog.

Yndlingsfaget har alltid vært?

La oss for syns skyld si at det var

O-fag.

Klesstil?

Blant folk blir det mye dongeribukse

og topp. Privat må jeg nok

medgi joggebukse med knær og

fo’ i. Du tror ikke at dette vil

ødelegge alle mine sjanser for noensinne

å bli gift?

Fritidsinteresser?

Stå på snowboard ned pulver-

snødekte fjellhyller. Og brev-

andring.

Hva med TV?

Newton, alle såper, MacGyver,

Walker Texas Ranger. O’Chuck

Norris!

Favorittreisemål?

Svalbard og Alaska. Drømmer om

vulkanekskursjon på Hawaii.

Navn: Therese Simonsen (2 )

Fra: Evje

Studerer: Petroleumsgeologi

og geofysikk ved UiO

Sivil status: Ungkvinne

Din største frykt?

Å bli kalt «kvinne» – som i «Kvinne,

25, uttaler seg om saken». Da

hadde jeg fått alderskrise.

Favorittmat?

Pommesfrites med bernaisesaus!

Forbilder?

Jeg digger Dronning Sonja – har

bilde av henne på veggen! MacGyver

er også ganske tøff.

Drømmemannen må ha?

God humor og selvironi. Han må

gjerne ligne David Hasselhoff.

Verste fylleminne?

Da jeg studerte på Bali, drakk

jeg meg full på byen og «lånte»

en sykkel av en innfødt. Problemet

oppstod da jeg bomma på

veien, kjørte ut og ned i det kombinerte

grøfte – og kloakksystemet

de har der. Noen balinesere fikk

reddet meg fra en meget ufyselig

drukningsopplevelse.

Hvis du var statsminister

ville du?

Gitt kongefamilien mer makt!


Hva kan fagvalg fortelle om personlighet? Vi gir

deg dagbokfakta om to vidt forskjellige studenter.

Navn: Robert Nystad (21)

Fra: Førde

Studerer: På Bartenderskolen

Butler i Oslo

Sivil status: Litt glad i alle

Drømmejobb som liten?

Fotballspiller.

Drømmejobb nå da?

Jeg er en livsnyter og velger det

som virker gøy! Nå vil jeg først

og fremst bli bartender.

Yndlingsfaget har alltid vært?

Friminuttene.

Klesstil?

Jeg kler meg stort sett etter

humør.

Fritidsinteresser?

Trening og sosialt liv.

Favorittprogram og film?

Jeg liker «Sexskolen» veldig godt,

interessant program. Film må bli

Cocktail – den gjorde inntrykk.

Favorittreisemål?

Brasil! Steder med mest mulig sol

og strender. Jeg liker ikke snø.

Største frykt?

Å våkne som 80-åring og angre

på alt jeg ikke har gjort.

Favorittmat?

Sushi!

Forbilde?

Min fotballgud – Ronaldinho!

Drømmedama da?

Om henne har jeg to nøye utviklede

teorier:

1. Når du har handa ca. 10 cm

fra henne kjenner du en glød inni

håndflata som blir sterkere og sterkere

jo nærmere du kommer, til

du bare tenker «ååååh». Da er det

dama med stor D! Hånda må ikke

nærme seg en erogen sone – da

kan det lett oppstå forstyrrelser.

2. Drømmedama blir bare finere

og finere for hver gang hun åpner

kjeften.

Verste fylleminne?

Jeg har aldri fylleangst! Stoler på

mine impulser.

Hvis du ble statsminister

ville du?

Fortsatt som før – jeg har det

bra. Er egentlig lite interessert i

politikk.

TEKST: Ida Marie Haugen

FOTO: Andreas Rød

Bartenderstudenten

«Jeg har aldri fylleangst»

stereotypestudenten ‹‹ 1


fyllepreik

Alle vet at verdensproblemer blir løst på fylla. I hvert

nummer kommer vi til å spørre studenter fra hele

landet om et evig dilemma. Denne gang:

Hvordan kan man redde verden fra global oppvarming?

2 ›› verdensproblemet

TEKST OG FOTO: Sigurd Kvammen og

Ida Marie Haugen


1.

2.

3.

4.

5.

− Kyr som promper produserer

masse CO². De må fjernes, i

hvertfall i England. Egentlig bør

vi fjerne alt som promper.

Linda Nesje, 24 år, Sivilingeniør

Geologi, Trondheim

− Global oppvarming skjer på

grunn av hvalene. Golfstrømmen

er essensiell, og hvalene

varmer den opp slik at polarisen

smelter. Derfor må hvalbestanden

beskattes sterkere.

Runar Bogen, 24 år, Sivilingeniør

Bygg, Trondheim

− Øøøh, ikke ta lappen! Da spares

verden for mye eksosforurensing,

og, og ,og, øøøh (noe som

jeg ikke fikk med pga bakgrunnsstøy)

– lavt forbruk!

Heidi Tofteberg (25) 1.sem master

i sos.ant, UiO

− Vi må oppløse FN og innsette

Thorvald Stoltenberg som verdensdiktator.

Og det er ikke

bare løsningen på global oppvarming,

men på alle verdens

problemer. Vi må bare sørge

for å holde ham i live.

Fredrik Roe Bøe, 22 år, Bachelor

Sosialantropologi, Trondheim

− Man kan lagre CO² inni saltvannsbærendesandsteinsformasjoner.

Skal jeg være genial vil

jeg foreslå å avle fram planter

som forbruker helt usaklig mye

co2, noe sånt som sukkerroer

på steroider.

Marius B. Lunde (26) petroleumsteknologi

ved NTNU, bor i Oslo

6.

7.

8.

9.

10.

11.

− Da må man plante jævlig

mange trær!

Magnus L Gjerde (25) Master i

fredsstudier UiT, Oslo

− Kjøre sånn derre biologisk materiale

i bilene, husker ikke hva

det heter. Slutte å kaste søppel,

hekje det noe å sæi? Ikkje være

sånn krig og fred og sånn.

Anne Fauske, 25 år, veiledning

og rådgivning påbygning,

Kristiansand

− Gi filosofer all makt, slik at de

kan se helheten og løse problemet

en gang for alle. Avklare

begrepet «global», og legge en

ontoteologisk analyse til grunn

for…(tida ute)

Pål R. Gilbert (25) master i filosofi

og gammelgresk, UiO

− Når fuglene flyr i flokk over

jordkloden så lager de varme

og sparer elektrisitet. Og så er

det viktig å gi mye klemmer for

det produserer varme i hjerte

og i sinn.

Ida Lieng Kristensensen (25) teatervitenskap,

UiO

− Ved å sette opp bensinprisene i

USA. Også bør vi fjerne alle busser

og innføre rickshaw i stedet.

Heidi Skogerbø, 23 år, Sivilingeniør

Petroleumsteknologi, Trondheim

− Forby all flytrafikk! Erstatt den

med båt og luftballong. Og la

atomkraftverk ta over verden.

Ingeborg Guldal, 22 år, Bachelor

Historie, Trondheim

12.

13.

14.

15.

− Forby tyske bilder, strengere

miljølover! Øh...plante trær?

Sigurd Solberg, 29 år, studerer

exphil, snart jus, Kristiansand

− Slutte å bruke hårspray, innføre

fisebuer, gå naken og sette jordkloden

inn i en glassmonter som

en vakende hinne! (trekker jeg

damer på dette? Ring!)

Alf Gunnar Pedersen (alias Affen),

25 år, studerer musikk,

Kristiansand

− Stoppe å fyre for kråkene!

Skru av platene når man er ferdig

med å steike! Nå kan æ

ikkje komme på så mye meir

egentlig…

Kurt Reiersdal, 25 år, byggfaglæring,

Kristiansand

− Klippe deg på Majas, som er

en miljøbedrift. Sorterer søppel,

bruke hårspray som ikke er skadelig

for miljøet eller testa på

dyr! Drive økologisk jordbruk

sånn som min familie.

Kristin Hodne, 20 år, privatist herrefrisørfag,

Kristiansand

− Da må man

plante jævlig

mange trær!

verdensproblemet ‹‹ 3


›› studentmote

Alle elsker sin Chloé

Kate Moss elsker sin

Chloé. Nicole Richie

også. Men med en

pris på 10 kroner

er det best å spare

seg opp litt før man

kjøper deg en ekte

Chloé Paddington.

Du kan eventuelt

gifte seg rik. Noen

som kjenner en velstående

ungkar?

(Foto: Therese Eskelund,

hos Garbo)

Fake it

´til you make it

Hvorfor kjøpe dyre

originaler når du kan få

billige kopier?

Kopier er god butikk. Særlig på nett. På

auksjonsnettsteder som qxl.no finner du

alt fra smykker til klær. Er du merkebevisst,

kjenner du nok til navn som Hello Kitty, Louis

Vuitton, Juicy, Baby Phat, Chanel og Dolce

and Gabbana. Klikk deg inn og start søket.

Når Beckhambuksen koster 500 kroner kan

vi ikke garantere for at det er ekte vare. Selv

om kronen på rumpa er på plass.

Det er ikke alltid like populært å handle kopier

som gir seg ut for å være ekte vare, så du

shopper på eget ansvar.

wE LOVE CLAS

To av den, takk

Chloé Paddington har en hel

serie med vesker som blir gitt ut

i to utgaver. En utgave for Hollywood,

og en for oss andre.

Kult, ikke sant? Denne koster

kroner og skal ikke

være så alt for vanskelig å

få tak i. Spør deg frem!

(Foto: Therese Eskelund,

hos Bagorama)

Det er ikke bare på vesker og briller du kan kjøpe kopikupp. Tar

du deg en tur på Clas Ohlson vil du finne kopier og billigere

løsninger innenfor det meste. Særlig lønnsomt er det å kjøpe

uoriginale mobilbatterier (21 kr istedenfor kr) og blekk

til skriver (rundt 200 kr istedenfor 00) (Foto:Istock)

TEKST: Therese Eskelund

FOTO: Leverandørene og Therese Eskelund

I Campus sin jakt etter lovlige kopier fant vi

flest jenteting. En liten spørreundersøkelse

blant noen tilfeldig utvalgte gutter viste at de

ikke bryr seg om å ha ti par Gucci-briller. Da

vil de heller ha ett par, og de skal være ekte.

Vi har ikke vitenskapelig bevist dette, men

det er rart at det flommer over av jentestæsj

som hermer etter kjente merker, mens guttene

nøyer seg med batterikopier fra Clas Ohlson.

Bare vent til de oppdager hvor moro det er å

faktisk ha ti par Gucci i stedet for ett.


Djevelen bruker Prada

Men jeg

bruker Dior.

Jukse-Dior.

Kopiene er

laget av en norsk

forhandler, og

selges over hele landet.

Gå innom en hvilken som helst

optiker og spør etter kopier.

Disse koster 2 kroner.

(Foto: Therese Eskelund,

hos Brillespesialisten)

Kanskje

den 15. i måneden

Ok. Ekte Dior er kult. Men 2 00 kroner er

kanskje litt i meste laget for en fattig student.

Hvis ikke det er rett etter jul og stipendet nettopp

har kommet inn. Da er vi jo rene millionærene.

(Foto: Therese Eskelund, hos Krogh Optikk)

RETT I HÅNDEN

Oh lykke. Paris har

senket seg ned til

vårt nivå, og gitt

ut en hel kolleksjon

med nøyaktige

veskekopier av dem

hun bruker selv.

Paris` private vesker

ligger på over ti

tusen kroner,

men denne snerte

saken koster «kun»

kroner. Fåes

over hele landet, gå

innom en veskebutikk

og spør. (Foto:

Therese Eskelund,

Bagorama)

“Kopier

er god

butikk„

Snille Paris

Paris er sikkert grei hun.

I hvert fall når hun gir oss

«dødelige» kopivesker i

hopetall. (Foto: Morris AS)

studentmote ‹‹


fattigjævel?

Slutt og syt over rumlende mager og gamle klær i skapet.

Studenters lommebok er mye tjukkere enn du tror.

I en undersøkelse fra 2005 avslører Statistisk

sentralbyrå (SSB) en rekke ærlige tall om

studenters levekår. I studentkretser hører du

ofte hvor lei alle er av å spise nudler og knekke-

brød. Men i følge SSB kan mye tyde på at det

også står dyre retter på menyen.

FASTFOODFRÅTSING Det viser seg at studenter

bruker nesten 50 prosent mer penger på

mat enn hva som er gjennomsnittlig forbruk

per person i en vanlig husholdning. Det er

ingen hemmelighet at sultne studenter kjøper

mye ferdigmat. Det ringes på Take Away og

dårlig planlegging gjør at matshopping utføres

på lite prisgunstige kiosker.

35 kroner for en brusflaske sa du? Ikke rart

lommeboka di blir slank.

Bergenstudenten Tina Kallevik (22) innrømmer

at pengene fort kan «forsvinne» til såkalte

unødvendige formål.

− Det kan bli mye 7-Eleven på nattestid, men

jeg føler at jeg er blitt mye flinkere til å planlegge

og handle billigere varer i butikken.

›› studentøkonomi

Undersøkelsen viser også tall som ikke er

like overraskende. At studentene bruker mer

penger enn resten av befolkningen på telefon,

internett og på de små brune flaskene som gjør

det vanskelig å gå, kommer vel ikke akkurat

som en atombombe.

BRUKBAR ØKONOMI Halvparten av studentene

i undersøkelsen svarte at de aldri hadde

problemer med å klare løpende utgifter, og

de mente de hadde klart å betale en uforutsett

regning på 5 000 kroner.

Til de som skammer seg over at de ringer

hjem og utnytter lommeboken til mor og far

kan berolige seg. Dere er ikke alene. Tre av

ti studenter har fått hjelp fra den nærmeste

familien til å dekke løpende utgifter.

− Jeg hadde ikke overlevd uten pappa og ekstra

-jobben. Sparekontoen minsker også litt når

jeg vil unne meg noe ekstra. Prøver å sette

opp budsjett, men det er sjelden jeg klarer å

gjennomføre det, humrer Tina.

TEKST/FOTO: Espen Harberg Skjæret

ILLUSTRASJONER: Marte Paulssen

lek finansminister

Lær deg å lage et enkelt budsjett

som gir deg full kontroll over sedler

og mynter.

KVITTERING? JA, TAKK − Det

beste rådet for å få pengene til

å strekke til er å lage et budsjett

og føre regnskap. På den måten

får du en god oversikt over hva

du bruker penger på, og dermed

også en fin mulighet til å vurdere

hvor du eventuelt kan spare, sier

forbrukerøkonom i Postbanken,

Ellen Dokk Holm.

Holm foreslår å lage en perm der

du samler kvitteringer, låneavtaler,

lønnsutbetalinger, forsikringspoliser,

kontoutskrifter, selvangivelsen og

andre privatøkonomiske dokumenter.

Hvor er det penger å spare?


Stian Berntsen (24) Lillestrøm.

Studerer sykepleie på HiO.

Ingen jobb.

bygdeStudenten

– billigere å bo

HUSLEIE: Jeg bor på et studenthjem, og betaler

2 070 kroner i måneden inkludert strøm.

MAT: Jeg bruker i grunn ikke så mye på det.

Jeg både baker og lager syltetøy selv. Jeg er

opptatt av å spise sunn mat, og bruker cirka

1 400 kroner i måneden.

TRANSPORT: Bruker ingen penger på det. Alt

er i gangavstand her i Sogndal. Genialt.

HELSE: Betaler 270 kroner i måneden til et

treningsstudio. Eller så benytter jeg meg av

den vakre naturen her inne i Sogn. Det eneste

jeg savner er tilbudet om å danse.

UTELIV/ALKOHOL: Jeg går ut av og til, men

HUSLEIE: Jeg bor med en kompis i Lillestrøm

og betaler 4000 kroner i måneden, inkludert

strøm. Det er ikke så ille, men jeg må nok

betale mer om jeg skal få meg en boplass i

Oslo sentrum.

MAT: 1000 til 1500 kroner i måneden. Jeg

er småspist, og av og til er det roomien som

kjøper maten her i huset.

TRANSPORT: Siden jeg bor i Lillestrøm er

jeg avhengig av å bruke transportmiddel til

skolen. Jeg bruker 770 kroner i måneden på

nedskort.

HELSE: Jeg går på treningsstudio annenhver

dag, og betaler 700 kroner i måneden på det.

bruker ikke så mange penger. Bruker toppen

400 kroner i måneden på alkohol. Men jeg

pleier å bli spandert på da, hehe. Lettere å bli

kjent med folk her enn i Oslo.

SHOPPING: Er kanskje ikke de mest spennende

butikkene her i Sogndal, men jeg er en

del i England, og handler der. Her i Sogndal

bruker jeg ikke mer enn cirka 500 – 800 kroner

på shopping i måneden.

«Jeg baker og lager

syltetøy selv»

byStudenten

– dyre fristelser

Det er alt for kaldt i Oslo til å trene ute. Jeg

er ingen naturfrik.

UTELIV/ALKOHOL: Blir jo en del turer ut

da. Bruker vel rundt 1500 kroner i måneden.

SHOPPING: Det jeg har igjen av penger etter

at jeg har betalt alle de faste utgiftene, altså ingenting.

Men akkurat nå klarer jeg med, fordi

jeg jobbet mye i sommer. Men når de pengene

jeg sparte er forsvunnet, da sliter jeg.

«Jeg er ingen

naturfrik»

Cecilia Elisabeth Strøm (23) Sogndal

Studerer samfunnsfag ved

HSF Har to deltidsjobber

studentøkonomi ‹‹


1.Vennekollekt

Gå sammen med venner av deg som også er

blakke. Send rundt en provisorisk lommebok

og hiv oppi alle mynter og lapper du

har på deg. Pengepotten kan bli en fin sum

som dere alle kan dra ut og handle felles

middag for. Forutsetningen for at dette ikke

skal ende i en stor krangel om hvem som

burde få den største porsjonen med mat er

at alle legger noenlunde samme sum i potten.

Sosialt, hyggelig og billig.

4. Bruk beina

Your boots were made for walking. Dropp månedskortet

og bruk beina istedenfor. Bor du

over fem kilometer fra studiestedet ditt er ikke

dette av de beste tipsene, men de aller fleste av

oss har godt av litt trim. Den daglige mosjonene

gjør at du kanskje kan droppe det dyre

medlemskapet på treningsstudioet ditt? Penger

spart er penger tjent.

›› studentøkonomi

Kronisk blakk?

Vi har samlet noen kreative forslag som er lette å

gjennomføre for deg som ser humoren i det hele.

2. Smaksprøver

Har du lite å spise kan du tråle rundt på de

store matvarebutikkene i nærheten og lure

til deg smaksprøver. Jeg garanterer deg at du

vil finne ulike boder med smilende tidligere

sosialklienter som tilbyr alt fra Sørlandschips

til tomatsuppe. Den samme taktikken kan

du kjøre om du trenger parfyme. Dress rich

og lat som om du har planer om å kjøpe

hele butikken. Men du må jo selvsagt teste

produktene deres hjemme i villaen først. De

kommer til å kaste dyre prøver på parfyme,

sminke og hudprodukter etter deg.

5. Vær frekk

Du havner kanskje ikke hos Faderen ved å gjennomføre

disse stuntene, men billig og morro er

det. Stjel dopapir på offentlige toaletter. Hakk

deg inn på trådløse nettet til nabohybelen. Snik

deg gratis inn i kinosalen ti minutter etter at

filmen er begynt. Skriv en snuskete novelle for

Cupido. Inviter deg selv på middag hos venner

og familie. Få deg jobb på en matvarebutikk,

og lev på svinnvarene som sjefen deler ut gratis.

Husk, snille mennesker kommer til himmelen,

frekke kommer så langt de vil.

TEKST: Espen Harberg Skjæret

FOTO: Istock

3. Selg deg selv

Trekk ut på gata, og by på deg selv. Altså, ikke

tenk koffert, med mindre det er din kopp te.

Kan du synge? Danse? Jodle? Eller rett og slett

bare ligge på bakken og se død ut? Ja, så gjør

det da. Gjerne i områder med mange turister,

som gladelig punger ut for alt som er eksotisk.

Drit i at du aldri gikk videre i Idol. På gata finnes

ikke dommere, bare potensielle tiere.

6. Go Harry

Enkelte av Norges håpefulle studenter

bor i nærheten av Du gamla du fria

du fjellhøga nord. Det trenger ikke være

tabu å handle i billige Sverige. Flørt med

en som har bil, pakk med fryseposer og

godt humør før dere setter kursen mot

nærmeste grenseovergang. Kjør gjerne stilen

helt ut og ta på dere like grilldresser, mens

dere har Carola på full guffe i bilen. Om

du ikke har kjerre, finnes det busselskaper

som tar deg over grensa for småpenger. Men

vær forberedt: disse bussene er fulle av baconluktende

gamlinger med pacemaker og

dårlige hofter.


Check-in

Nytt kundeprogram

for deg mellom 18-28 år!

Visa Personkort eller Norsk Studentkort

• Ingen årspris

• Gratis å bruke kortet til å betale med

• Gratis uttak i våre minibanker

• Gratis å bruke i utlandet

Nettbetaling

Kredittkortet Privat Mastercard

Nye forsikringspakker

Ingen års- eller månedspris for program

annonse ‹‹


Er det noen forskjell i hvordan realister og humanister

planlegger karrieren sin?

Myten sier at realfagsstudenten er resultat – og

karriereorientert, mens humanisten gjerne

vil være evig student. Hans Anders Elgvang

studerer sosiologi ved NTNU Dragvoll i

Trondheim. Han skriver masteroppgave om

hvordan folk knytter identitet til musikk.

− Må nesten være litt evig student med sosiologi.

Holde seg oppdatert, lese nye bøker.

Sosiologi handler om å kartlegge og forklare

hvorfor folk oppfører seg som de gjør. En verktøykasse

for å avsløre prosessene i samfunnet.

USA eller naboen. Det handler om å forstå

et handlingsmønster.

− Før visste jeg ikke hva sosiologi betydde

engang. Nå ser jeg at det var dette jeg er

interessert i. Men jeg har ikke inntrykk av at

folk på instituttet tenker så mye på hvor de

skal få jobb, selv om alle vet at de skal begynne

å jobbe en dag. Det er litt sånn «båten blir

til mens en ror». Men jeg håper på å finne et

arbeid som er relevant i forhold til utdannelsen

min, forteller Hans Anders.

SPONSEDE FyLLEKULER − Det er det som

er forskjellen. Du håper på å finne en relevant

jobb. For meg er det en selvfølge. Mange får

jobb allerede før de er ferdige med studiet.

Hanne Knudsen går tredje året på en sivil-

ingeniørgrad i petroleumsteknologi ved

NTNU Gløshaugen. Tjuetreåringen opplever

et universitetsmiljø som er karriererettet

og preget av gode relasjoner mellom skolen

og næringslivet.

− Av og til har jeg nesten en følelse av at

bedriftene konkurrerer mot hverandre for

å ha en mest mulig attraktiv presentasjon.

Som oftest hører man på et lite foredrag om

bedriften, og etterpå er det mat og drikke. I

tillegg avholdes Karrieredagen og Næringslivsdagen

i løpet av året, hvor vi kan møte

0 ›› karrierestigen

– hva er det?

representanter fra bedrifter og bli kjent med

arbeidsmarkedet.

− Det er ingen som arrangerer fyllefest og

pizza for oss.

Hans Anders ser bitter ut.

− Det må vi ordne selv. Slik er tradisjonen i

denne fagretningen. Men så vidt jeg vet finnes

det prosjekt i startfasen nå, som skal arrangere

turer til jobbrelaterte steder som forskningssenteret

SINTEF, Amnesty og Adresse-

avisen. Likevel må vi stort sett markedsføre

oss selv, snakke med en yrkesveileder. Planen

er å først skaffe en enkel jobb, mens jeg er på

utkikk etter noe mer interessant. Å jobbe som

stipendiat ved universitetet hadde vært det

beste, men det er mange søkere og vanskelig

å komme inn.

− For meg er det viktigst å ha en jobb som

jeg trives i, hvor jeg kan jobbe meg oppover.

Jeg valgte boringslinja, fordi det innebærer

mer «praktisk» arbeid. Seismikk for eksempel,

betyr å se på en datamaskin hele dagen,

skyter Hanne inn.

GLEDER SEG: − Det viktigste er å glede seg til å

gå på jobb hver dag. Hanne Knudsen studerer

petroleumsteknologi. Hans Anders Elgvang skriver

masteroppgave i sosiologi.

TEKST: Sigurd Kvammen

FOTO: Rajan Kailasanathan

SOSIOLOGI: Læren om samfunnet

og sosiale systemer. Av sosio,

latinsk for lære eller vitenskap, og

gresk logos, som betyr ord og

tanke.

HUMANIORA: Humanistiske fag,

fag som gjelder mennesket. Fra

latin, humanus = menneskelig.

Realfag: Fra latin, realia, som

betyr virkelige ting. Matematikk,

fysikk og andre naturvitenskapelige

fag.

Kilde: Escolas ordbok 1999


− HUMANISTER FÅR JOBB − Det handler

om å være trygg på kompetansen sin, og få

opp øynene for de tilbudene som finnes.

Gro Sivertsen jobber i Karrieretjenesten

ved seksjon for studentservice på NTNU.

Hun mener mange studenter ikke ser de

mulighetene som finnes på arbeidsmarkedet og

at studentene ikke er flinke nok til å markeds-

føre seg selv.

− Dette gjelder for de fleste studenter; realister,

samfunnsvitere, teknologer, men kanskje mest

for humanistene. Ta kontakt med karriere

-tjenesten ved skolen din. Her arrangeres

det bl.a. jobbsøkerkurs, kurs i jobbintervju-

teknikk og veiledning i hvordan man orienterer

seg om arbeidslivet. Surf på nettet, let i

«Det er ingen som

arrangerer fyllefest

og pizza for oss»

bedriftsregisteret, delta på studentforeningenes

bedriftspresentasjoner, karrieredager og

næringslivsdager, og start arbeidslivsorienteringen

allerede tidlig i studietida. Følg med

på hva din skole tilbyr.

Sivertsen påpeker også at det ligger et spesielt

ansvar hos nyutdannede humanister.

− Ikke alle bedrifter vet hva disse har å bidra

BANKER HUMANISTENE: Teknologistudenter

banker humanister i jobbsøkingen. Mange har jobb

før studiene er ferdige. Humanistene får jobb de

også da, sånn etter hvert.

med. Send åpne søknader og presenter deg

selv og hva du kan. Det er gode tider om

dagen, og det drypper på alle. Tradisjonelt sett

har sivilingeniørstudentene kommet raskest i

relevant jobb etter endt utdanning. Samarbeidet

mellom skolen og næringslivet er godt, ja,

det er ofte bedriftene selv som presser på for

å opprette enkelte linjer og studieplasser, og

de signaliserer tydelig hvilken kompetanse de

etterspør. Men i det store og hele er det svært få

som går ut av universitetet uten å få jobb. Vi i

karrieretjenesten mister gjerne kontakten med

studentene når den første jobben er i boks,

men inntrykket mitt er at folk kommer raskere

i en relevant stilling i dag enn for bare tre, fire

år siden, avslutter karriererådgiveren.

karrierestigen ‹‹ 1


Gründing på

timeplanen

Oljekrisa vil en dag komme, og lille Norge er nødt til å tenke stort. Kan

trendy gründerskoler og kurs lære deg hva som kreves for å du skal skape

TEKST: Rachel Iren Mathisen

arbeidsplasser og bli din egen sjef?

FOTO: Istock

Interessen for gründervirksomhet blant unge

er stor. En undersøkelse gjengitt i Aftenposten

forteller at tre av fire i en alder mellom 18 og

30 kan tenke seg å starte en egen bedrift. Dette

gjør at gründerskoler «popper» opp som aldri

før, og entreprenørskap har blitt en trend.

Spørsmålet er om vi egentlig trenger dem.

LIGGER I RyGGRADEN – En gründer har

det i ryggraden, uansett om man går på

gründerskole eller ikke. Men jeg synes det er

veldig positivt med slike tiltak. Det betyr at

entreprenørskap blir satt mer søkelys på, sier

Nikitagründer, Inger Ellen Nicholaisen.

Hun mener Norge ikke er et Ja-land når det

gjelder å fremme og hjelpe gründere.

Utviklingen på området har imidlertid

blitt betraktelig bedre.

– Hadde disse skolene

og kursene fantes da

jeg var ung, ville jeg

helt klart vurdert

det. En kan lære

av andres erfaringer,

og bli bevisst

på fallgruvene.

Hele gründerprosessen

kunne gått

raskere, innrømmer

Nicholaisen.

2 ›› gründer

LæRER Å TENKE STORT Mari S. Svalastog

er førstekonsulent på Gründerskolen i Oslo.

Hun mener det er viktig for gründere å lære

seg hvordan man bygger opp en solid forretningsplan,

bli bevisst på hva som kreves av

en gründer, og i tillegg møte folk som er like

«Det er mange

gode ideer, men

det trengs mer

kunnskap»

genuint interessert i det samme som deg.

– Et betydningsfullt nettverk er viktig, og på

Gründerskolen kan du møte mennesker som

kan hjelpe deg videre med ideen din. Målet

vårt er at du skal tørre å satse større enn hva

du vanligvis ville gjort, forteller Svalastog.

Norge har i dag en overflod av enkeltpersonsforetak.

Hele 300 000 e-foretak er nå registrert,

noe som i praksis betyr at det satses for lite

på etablering av store bedrifter som skal skape

arbeidsplasser, nasjonalt og internasjonalt.

– Vi driver ikke skole for å lære studentene

å tenke likt. Vi lærer dem å tenke stort som

«nye Statoil og Hydro».

TRENGER MER KUNNSKAP I et internasjonalt

forskningsprosjekt ved navn Global Entrepreneurship

Monitor (GEM) viser tallene

for 2005 at 42 prosent av den norske

befolkningen mente at de hadde klart å starte

en ny bedrift på bakgrunn av sine ferdigheter.

Norge havner likevel på en middelmådig 22.

plass blant landene i undersøkelsen.

En mulig konklusjon blant eksperter er at

utdanningen og opplæringen i bedrifts-

etablering bør styrkes, slik at det blir litt

mindre prat, og mer action.

MANGE GODE IDEER Innovasjon Norge samarbeider

med forskerne bak GEM-rapporten,

og konkluderer med at for mye teori om

gründing ikke nødvendigvis «dreper» unge

studenters drømmer.

– Det er mange gode ideer, men rent forretnings-

messig trengs det mer kunnskap, sier teamleder

i Innovasjon Norge, Ranveig Fadum.

– Har du mye kunnskap blir du sikker på deg

selv. Sjansen for at du satser stort og lykkes

blir derfor større. Aldri før har det blitt satt av

mer ressurser til entreprenørskap i Norge. Det

er svært gode tider, oppmuntrer Fadum.


Hjelp,

jeg har en idé

I forkant kan du ta med deg disse

gründertipsene for å unngå de største

fallgruvene.

Bygg kunnskap om etablererprosessen.

Uansett hvor unik eller genial ideén er,

tar det tid å utvikle og introdusere den

på markedet.

tips: Gjør deg kjent med følgende linker

på nett: innovasjonnorge.no, etablerer.

no, bedin.no, firma.no, grunder.no,

sunbeltnorway.com.

Vær bevisst på hvordan du skal tjene

penger på ideen din, og ha tro på

produktet du vil selge.

tips: Tenk nøye igjennom muligheten

for å starte et aksjeselskap framfor

enkeltpersonsforetak. Hva passer din

forretningsidé?

GRüNDERSKOLEN

Et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon

Norge, Senter for entreprenørskap ved

Universitetet i Oslo og diverse læresteder

i landet. Studiet består normalt av

undervisning på deltid i vårsemesteret,

etterfulgt av et tre måneders opphold i

utlandet fra juni til august. Studieavgiften

er mellom 30 000 og 3 000 kroner,

og blir støttet av Lånekassen.

NTNU I TRONDHEIM

NTNUs Entreprenørskole er masterstudie

i kommersialisering av teknologi.

Ikke undervurder kapitalbehovet ditt.

tips: Alt koster mer enn du tror. Sjekk

ut hvilke muligheter som finnes for å få

støtte i form av stipender, legater og

offentlige midler.

Hold kortene tett inntil kroppen for å

unngå at andre stjeler ideen din.

tips: Flere hoder tenker likevel bedre

enn ett. Ta kontakt med personer du

stoler på som kan utfylle din egen kunnskap

om etablering og realisering av

ideen.

Tenk stort og originalt. Mange bedrifter

har stor suksess med konsepter

som i utgangspunktet virket umulige å

gjennomføre.

tips: Les biografier om gründere som

har lykkes. Det skrives kanskje en bok

om deg også en dag?

Hvem, hva, hvor?

Vår lille liste over utdanningsmuligheter viser at hele

landet satser tungt på å dyrke frem entrepenører.

Det toårige studiet gir studentene

mulighet til være med på oppstart

og utvikling av nye teknologibaserte

kunnskapsbedrifter.

HØGSKOLEN I HEDMARK

Ettårig studium i innovasjon, entreprenør-

skap og foretaksutvikling. Et praktisk rettet

studium der målet er å motivere og rekruttere

til nyskapende arbeid som kan bidra

til lokal og regional utvikling.

EUROPRISE NORGE

Nettverket Europrise Norge tilbyr i sam-

GIR

INTERNASJONAL

ERFARING

Christoffer holstad (23) leverte

nylig sin eksamen på gründerskolen

i oslo. nå jobber han

i e-finans som rådgiver innen

boligfinansiering.

– alle kan ha en idé, men ikke

alle kan gjennomføre den. det

er selvfølgelig ingen fasitsvar

noe som helst. hver

gründer er unik.

man kan nå til

topps selv om

man ikke har

en gründerskole

i ryggen, mener

holstad.

han valgte å gå

på gründerskolen

på grunn av muligheten

til å reise, og skaffe seg et

internasjonalt kontaktnett.

– i uSa har de en helt annen

kultur for entreprenørskap. der

er det en ja-kultur, i norge blir

det fort «nei». derfor hjelper det

å dra ut for å se, og lære av

mennesker som har turt å satse,

avslutter holstad.

arbeid med en rekke høyskoler et 30poengs

studium i praktisk entreprenørskap

og innovasjon. Formell undervisning

foregår gjennom fem samlinger.

KAOSPILOTENE, OMH I OSLO

KaosPilotenes ambisjon er å skape morgen--

dagens generasjon av lærings – og ny-

skapings-miljøer, blant annet ved å

utdanne fremtidens forandringsagenter

og kreative entreprenører.

(Kilde: forbruker.no)

gründer ‹‹ 3


Slappfisk?

Den store spisehøytiden er over og vi går mot lysere tider.

Tenk litt over hva du putter i deg, mat og drikke påvirker

studieresultatene dine.

Maten vi spiser kan være utslagsgivende for

vår prestasjonsevne. Mens næringsrik mat får

deg i bedre humør og gir en lettere følelse i

kroppen, kan ferdigmat få deg til å føle deg

oppblåst og tom for energi. Når det er mørkt

og kaldt ute er det ekstra viktig å hjelpe seg

selv til å få mer energi ved å spise riktig.

«Kroppen er smart»

TA TRAN Du har garantert lest om dette

før. Lange avhandlinger om karbohydrater,

proteiner, vitaminer og flerumettet fett.

Ifølge klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth

er sistnevnte noe du bør vurdere å få inn

i kostholdet ditt.

− Omega 3-fettsyrer kan bidra til å øke

konsentrasjonsevnen. Når hjernen arbeider

er det faktisk matprodukter som gjør at

›› studentlivsstil

beskjeder sendes rundt i hjernen. Mangler

på ulike næringsstoffer kan gjøre en slapp,

deprimert og utafor. Ikke særlig gunstig hvis

du ønsker å lære som mye som mulig, påpeker

Lindseth.

STABILT ENERGINIVÅ Sunn mat er først og

fremst variert mat. Bestemte næringsmidler

som for eksempel sukker, salt og fett er ikke

usunne i seg selv. Det er mengden som eventuelt

skaper problemer.

Lindseth forteller at man bør spise alt av

grønnsaker og bær, noe frukt, rent kjøtt, fisk

og veldig grovt brød. Det hørtes vel ikke så

vanskelig ut?

− De enkelte måltidene bør gi lav blodsukkerstigning,

som surdeigsbrød med mye kjøtt,

ost eller fiskepålegg. Gjerne med noe grønnsaker

ved siden av. Dette gjør at du får stabilt

energinivå i mange timer.

TEKST: Maria Vang Ormhaug

FOTO: Istock

SPIS OFTE For at du ikke skal kaste deg

over sjokoladehyllen når du får kick på noe

søtt, må du vite hvordan du unngår det. Ikke

la det gå mer enn tre til fire timer mellom

hvert måltid. Hvis du hopper over måltider,

øker sannsynligheten for at du hiver i deg

noe usunt som gir deg rask, men kortvarig

energi. Kroppen er smart, og vet at det som

fungerer best i en slik situasjon er «raske»

karbohydrater. Bli derfor ikke overrasket når

kroppen nok en gang lurer deg til

å kjøpe en pølse fremfor salaten

du hadde planlagt.

Noen som kjenner

seg igjen?


FLyTT PÅ FLESKET

Resultatene av treningen kommer

gradvis. Trening og sunt kosthold over

tid er det som skal til for å få en kropp

på topp!

Trening og sunn mat hører sammen.

Det er lettere å bli motivert til å spise

sunt når du trener.

Ruinert av

sunn mat?

Det finnes også sunne matvarer med

koselig prislapp. Tunfisk, bønner, tomater

på boks og naturris er gode alternativer.

Noen matvarer er likevel smart å unne

seg, selv om prisen gir frysninger på

ryggen. Bruk penger på syltetøy uten

sukker, og ta deg gjerne en tur i en helsekostbutikk

hvor du plukker ut rene, sunne

produkter. Sunn mat er ofte litt dyrere, og

vanskeligere å få tak i. Men planlegger

du dagen din godt, er de ekstra kronene

en investering i din egen helse.

Sosialiser med venner samtidig som

du trimmer, det er lettere å komme

igang hvis dere er flere som backer

hverandre opp.

Ta med kjæresten din på et dansekurs,

på den måten får dere pleiet

både forholdet og kroppen.

Meny

Frokost

Tenk over hvor mye tid du bruker

på å se på tv, og bruk heller noe av

denne tiden til å trene.

HAVREGRØT MED HONNING OG ROSINER

Kok havregryn i vann eller skummet mek, og strø litt rosiner og honning

over.

SMOOTHIE

Jordbær, bringebær, blåbær, mango og appelsinjuice i blender.

Lunch

FRUKTSALAT

Hakket eple, appelsin, banan, melon og ananas, med yoghurt naturelle.

TUNFISKSALAT

Salat, tomat, brokkoli, paprika, fersk dill og persille, egg og tunfisk.Press

en sitron eller lime over til slutt.

Middag

STERK TOMATSUPPE

To bokser hakket tomat, to dl vann, litt fersk timian, to fedd hakket hvitløk,

to hakket rødløk, en halv chili, samt to spiseskjeer tomatpurre. To dl

kikerter fra boks og to teskjeer olivenolje helles over på slutten. Suppen

kokes i fem til ti minutter. Dryss over fersk persille ved servering.

HJEMMELAGET SPELTPIZZA

Erstatt vanlig mel med speltmel når du lager bunnen, og bruk hakkede

tomater, kokt skinke, rødløk, fersk sopp, rød paprika, oliven og cherrytomater,

samt lettost og oregano som topping. Dryss over ruccolasalat

ved servering.

Drikk masse vann!

studentlivsstil ‹‹


Selv de dummeste spørsmål

får svar fra SUSS-telefonen

Eh, hei, kan jeg være anonym?

Jada.

Ja, jeg lurte på litt sånn om sykdommer og

sånn jeg. Hvor mange kan jeg ligge med før

jeg får noe lissom?

Hvordan det, har du utsatt deg for fare?

Rødme.

Eh, nei, men det går litt dårlig med datingen

og greier, så jeg tenkte å ha noen one night

stands så det blir noe på meg lissom...

Jeg kan ikke si hvor mye som skal til nøyaktig,

men det eneste som beskytter er kondom.

Bruker du kondom?

Jeg kan være ærlig. Jeg er jo tross alt anonym.

Eh, nå regner jeg jo med å være dritings da,

så kondom blir bare surr...

Sjansen øker jo flere du har, og det er størst

sjanse å få klamydia. Men bruker du ikke

kondom?

Hørte han ikke hva jeg sa om fylla?

Generelt må man sjekke seg etter å ha hatt

ubeskyttet sex en gang.

Mannen høres faktisk kjekk ut.

Kanskje han blir med på date?

«Ved dyp og

penetrerende

munnsex kan

man få klamydia

i halsen»

›› sex og studentliv

TEKST: Therese Eskelund

ILLUSTRASJON: Elisabeth Johannessen

Sjekke seg etter EN gang?

Det er jo ikke mye!

For noen er en gang mye. Å sjekke for

hver gang du har hatt ubeskyttet sex er en

fin rutine.

Dessuten spør han nok en gang om jeg ikke bruker

kondom. Jeg har skjønt tegninga lissom.

Jeg har hørt om ei som fikk klamydia i

halsen, går det an forresten?

Jada. Ved dyp og penetrerende munnsex

kan man få det.

Var det noe han visste helt av seg selv? Eller måtte

han slå det opp? Hm.

Åh! Da skal jeg ikke gjøre det i hvert fall!

Shit. Tenk å komme til legen med klamydia

tytende ut både her og der. Kjekken fortsetter:

Rundt fem prosent av alle under 25 år har

klamydia.

Så hvis jeg holder meg unna de under 25

så er det bra?

He, he, jeg vet ikke. Hvor ofte tester du

deg?

Over til meg? Jeg ser meg nødt til å avslutte.

Ja, ja... sier jeg, og later som om jeg kommer

til å bruke kondom resten av livet.

Lykke til!

Klikk.

ÆSJ!

Har du først

fått herpes har du

viruset resten av livet.

Hver dag

blir 55 ungdommer

smittet av klamydia,

viser tall fra 2005.

Til enhver

tid er det omtrent

en av 20 seksuelt aktive

som har klamydia.

20 000

unge ble i 2005

smittet av klamydia.

Misten-

ker du at du kan være

smittet av klamydia kan det

testes ved å ta en enkel urinprøve på et

legekontor, eller du kan prøve selvtesten

HandiLab-C (bare for kvinner) som

du får kjøpt på apoteket.

38 pro-

sent av menn med

klamydia informerer ikke

partneren. En av grunnene var

at de ikke visste navnene på dem

de hadde hatt sex med det siste

halve året, viser en under-

søkelse fra 2005.


Les og lær. Kanskje du drar på

gummien neste one night stand?

Du er

pliktig til å informere

tidligere sexpartnere

hvis du oppdager at du er

smittet av en kjønnssykdom.

Kjønnsvorter

er en av de vanligste

seksuelt overførbare sykdommer

og er i slekt med vorte-

viruset på hender og føtter.

›› temasider

Du har

størst sjanse til å

bli smittet av klamydia i

Troms og Finnmark.

Vortene

kan være alt fra knappenålsstore

til valnøttstore og er

blomkållignende av utseende. De er

ufarlige, men kan klø, irritere og

gi smerter ved samleie.

For mer informasjon:

Ring SUSS-telefonen gratis på 80033866

Kilder: www.samliv.net, Norsk Folkehelseinstitutt,

Helsenytt.no, Adressa.no, www.apotek1


En generasjon

Et blikk. Måten å avslutte setningen på, den

usikre latteren som fulgte. Der skjønte jeg det.

Det var det som klarnet bildet, fikk fram de

rette nyansene, og stadfestet skillet som hadde

vokst fram mellom oss. Det visket ut tolv års

skolegang, samme vei, hjelmen på styret og ti

over åtte i undergangen. Akkurat dette blikket

traff blink. Det skuffet bort helgene på hytta,

President, og konstaterte at jeg tilhørte en

annen klasse, kunnskapsmessig, verdimessig

og kulturelt. Det blottla utilstrekkeligheten

i våre fordums felles erfaringer, og stadfestet

at det ikke lenger var nok å bare være venner,

hvis det ikke førte med seg en form for

utvikling. At verden ikke lenger bestod av minner

i en tids – og geografisk begrenset ramme,

men av den berusende uendeligheten, gleden

over det som skal komme. Over en identitet i

bevegelse, over frie valg, og sosial mobilitet.

Nå ble ubalansen i forholdet vårt liggende som

et åpent sår. Jeg var på vei et sted, hun stod

igjen. Det er ikke lenger klassekamp, tenkte

jeg, det er klassereise, og jeg har billett.

Vi blir flere og flere som reiser. Vi er produktet

av det 20. århundrets arbeiderklasses selvutslettende

triumf. Vi forlater venner og foreldre

for å flytte inn til storbyene og realisere oss

selv på åpne universitet. Vi klatrer rett til toppen

av behovspyramiden, og forstår at føtter

er viktigere enn røtter. Friheten og mulighetene

virker overveldende. Prisen å betale er

et svakere forhold til familie og lokalmiljø, et

›› studentkommentaren

fremmede

TEKST: Sigurd Kvammen

ILLUSTRASJON: Vidar Løken

mindre finmasket sosialt sikkerhetsnett. Hjemme

diskuterer man bildeler, kakeoppskrifter og

babytøy. Man går på jobb for å kunne kjøpe

ting til familien. En evig forbrukskarusell, som

ikke fanger opp verdien av å studere kun for

kunnskapens skyld. «Hvilken jobb skal du få

etter dette?» Slik må vi, nyslåtte humanister,

forsvare vår mastergrad i kunsthistorie, eller

sosialantropologi, foran en hær av uvitende

mennesker man tilfeldigvis har slekts– eller

vennskapsbånd til. Slik må vi disputere, gang

etter gang, i balansegangen mellom vår akademikertilværelse

og uviljen mot å belære våre

egne, som verken evner eller ønsker å gi respons

på den kulturelle og faglige kapitalen vi har

opparbeidet oss. Det handler om å komme

hjem, og føle seg som en fremmed. Uten å

ha gjort annet enn å ta konsekvensen av det

postindustrielle Norge, som ikke lenger skal

produsere ting, men tanker. Informasjonssamfunnet

truer det tradisjonelle klassebegrepet,

likefullt skaker det i vår oppfattelse om hva

en familie skal være.

Befolkningen kan ikke lenger deles inn etter

økonomiske kriterier. Oljen har ført til at kjeledressene

ofte tjener bedre enn hvitsnippene.

Klassebegrepet gir mindre og mindre mening.

Nå er det kunnskapsklasser som gjelder.

Fra Statistisk Sentralbyrå får vi opplyst at om

lag 32 prosent av unge mellom 19 og 24 år

studerte på høyskole eller universitet i 2005.

Tall fra 2002 viser at halvparten av studentene

har foreldre med grunnskole eller videregående

som høyest fullførte utdannelse. Dagens unge

utdanner seg altså oftere og lengre enn sine

foreldre. Kanskje et hint om hvorfor samtalene

rundt middagsbordet, eller på den lokale

stamkafeen blir kjedeligere og kjedeligere. Det

hjelper ikke med kjentfolk, hvis man er blitt

fremmed for seg selv.


STOR FOTOKONKURRANSE

Klarer du å fange essensen

av studentlivet i et snapshot?

Eller har du kanskje noen gullbilder fra før av som

du vil dele med resten av studentnorge?

I samarbeid med Kilroy

travels arrangerer Campus

tidenes fotokonkurranse

med en premie som kan

gjøre deg brun og fin.

Grip muligheten, fang øyeblikkene* og send* til

skrivtiloss@studenttorget.no

* Vennligst avklar med eventuelle linselus om at de er avbildet

i en landsdekkede fotokonkurranse. Bildene vil også

legges ut på www.studettorget.no

Innsendingsfrist: 15.mars

* Bildene bør være over 00 kb for at vi skal kunne trykke

dem


0 ›› annonse

StudentTorget Shop

Norges mest studentvennlige nettbutikk!

Få ekstra studentrabatt på din nye Mac!

• 13,3-tommers blank skjerm

• 1,83 GHz eller 2,0 GHz Intel Core 2 Duo-prosessor

• Opptil 2 GB hukommelse

• Harddisk på opptil 200 GB

• Apple Remote og Front Row

• Innebygd iSight-kamera

• Intel Graphics Media Accelerator 950

• Optisk stasjon med direktemating

• Innebygd AirPort Extreme

• FireWire 400 og to USB 2.0-utganger

• Gigabit Ethernet

• Bluetooth 2.0+EDR

Mac kjører Microsoft Office

Du kan bruke Microsoft

Office med Word, Power-

Point og Excel - med alle

funksjoner og snarveiene

du kjenner fra før. Og det er

enkelt å dele dokumenter

med PC-brukere.

Du

sparer

8%

Du kan lage utrolige ting.

Med iLife ‘06, den prisbelønte

programvaresamlingen som

følger med allle Macintoshmaskiner,

kan du virkelig få

fart på leksene dine. Imponer

venner og familie med lysbildeserier,

filmer, DVD’er,

websteder, podcaster, blogger

og mer.

MacBook - raskere,

bedre og klar for alt.

Nå med Intel Core 2 Duo

Nye iMac. Større. Raskere. Rimeligere.

Du

sparer

8%

Den perfekte alt-i-ett-datamaskinen. iMac har raskere Intel Core 2

Duo-prosessorer og mer hukommelse. Med iMac har du all

maskinvaren og programvaren du trenger.

• 24-tommers innebygd widescreenskjerm

• Intel Core 2 Duo-prosessor med to kjerner på opptil 2,33 GHz

• 4 MB delt nivå 2-buffer (17-tommersmodellen på 1,83 GHz har 2 MB)

• 1 GB 667 MHz DDR2 SDRAM, kan konfigureres med opptil 3 GB

(17-tommersmodellen på 1,83 GHz har 512 MB)

• Innebygd iSight-kamera

• NVIDIA GeForce 7300 GT-grafikkprosessor med 128 MB GDDR3 SDRAM

(24-tommersmodellen)

• FireWire 800-utgang (24-tommersmodellen)

Bestill Appleprodukter med ekstra studentrabatt på

www.studenttorget.no/applestore

Apple Store Education


«Visste du at...»

Det er ikke mulig å kile seg selv, da

hjernen sender signaler om at det er

du selv som gjør det og at det er

ingenting å skrike opp for.

Det er umulig å nyse med øynene åpne

det er også veldig farlig å holde tilbake

et nys – du kan få hjerteinkfarkt.

På verdensbasis blir det gjennomført over

100 millioner samleier hver dag.

I hver episode av Seinfeld er

det gjemt en ”Supermann”.

I løpet av ditt liv vil du svelge rundt åtte

edderkopper – mens du sover.

Du bruker om lag tre år av ditt liv på

å sitte på toalettet. Kvinner bruker

tre ganger så lang tid som menn,

go figure...

Ingen ord i det engelske alfabetet

rimer på month, orange,

silver og purple.

I følge forskning kan det være lurt å legge

alle dine lesedager til tirsdager. Dette er

den mest effektive arbeidsdagen. Fredag

er (ikke uventet) den dårligste.

Bare syv prosent av verdens befolkning

er venstrehendt.

Gjennomsnittsmannen vil bruke rundt

145 dager av sitt liv på barbering.

Du forbrenner mer kalorier

når du sover, enn når du

ser på TV

Rundt 0,7 prosent av jordens

befolkning er til enhver tid drita fulle.

Hvis du brøler i åtte år, syv måneder og

seks dager vil du produsere nok energi

til å varme opp en kopp med kaffe.

Det er fysisk umulig for et

menneske å slikke seg på albuen.

75 prosent av de som

leser dette vil likevel prøve.

ILLUSTRASJON: Kasper Amundsen Tuvnes

lettlest ‹‹ 1


Neste utgave kommer i mai

Utenlandsstudier: Toppstudier med lavere snitt

Tema:

Student bak murene

Riksonanist

Cecilie

Kjensli

skriver sexy

kommentar

Jobbsøkerguide:

Finn en relevant

sommerjobb!

Hvem sitt soverom skal vi pimpe neste gang?

Send mail med bilder!

skrivtiloss@studenttorget.no

Skrivekløe? Paparazzi?

Ikke la denne sjansen gå fra deg!

CAMPUS SØKER

DyKTIGE FRILANSERE

Vil du være en del av teamet som lager Norges største student-

magasin? Vi er på jakt etter aktive og samfunnsinteresserte

studenter og nyutdannede fra hele landet med teft for godt

studentstoff som passer til vår magasinprofil.

Initiativ, humor og evne til å samarbeide, samt evne til å jobbe

selvstendig, blir høyt verdsatt.

Send skriftlig søknad med referanser og kopier av arbeidsprøver og attester.

Vennligst ikke send originaler, søknadene blir ikke returnert.

Merk konvolutten med «Jobbe for Campus»

Du er også velkommen til å skrive noen ord om deg selv til

ingrid@studenttorget.no

More magazines by this user
Similar magazines