last ned - StudentTorget.no

Norges nye studentmagasin 

studentmagasinet vinteren 2007 

1 

1. utgave vinteren 2007 

studentmagasinet 

PRETTY WOMAN 

Studenten «Tina» selger sex 

DAGFINN LYNGBØ 

– Studenter er et fantastisk publikum 

PIMP MY HYBEL 

Tips for trange kåker 

SMåFREKKE TIpS 

Fattigjævel? Vi gir deg rådene du trenger 

MIN STUDIETID 

Harald Eia svarer saftig 

KRASJKURS I 

STUDIETEKNIKK 

GRATIS 

NYHET



1 



PRETTY WOMAN 




PIMP MY HYBEL 




MIN STUDIETID 


KRASJKURS I 

STUDIETEKNIKK 

GRATIS 

NYHET



1 



PRETTY WOMAN 




PIMP MY HYBEL 




MIN STUDIETID 


KRASJKURS I 

STUDIETEKNIKK 

GRATIS 

NYHET

Hvilken Mac 

passer for deg? 

›› annonse 

MacBook 

Valget står mellom svart 

og hvit. Den blanke MacBookwidescreenskjermen 

på 

13,3 tommer er fantastisk i 

bruk. Og med Intel Core 2 

Duo-prosessor på opptil 

2,0 GHz, innebygd iSightkamera, 

Front Row med Apple 

Remote-fjernkontroll, en 

tykkelse på kun 2,75 cm og 

MagSafe-strømforsyningsenhet 

er du klar til å møte verden. 

www.apple.com/no/macbook 

MacBook Pro 

MacBook Pro har like mye 

datakraft som en stasjonær 

maskin. Den er kun 2,59 cm 

tykk, har en Intel Core 2 Duoprosessor 

på opptil 2,33 GHz 

og rask arkitektur. I tillegg har 

den 17- eller 15.4-tommers 

widescreenskjerm, innebygd 

iSight-kamera, Front Row med 

Apple Remote-fjernkontroll, og 

MagSafe-strømforsyningsenhet. 

www.apple.com/no/macbookpro

iMac 

iMac-maskinen har en lekker 

design og inneholder en Intel 

Core 2 Duo-prosessor og en 

rekke avanserte funksjoner. 

iMac er perfekt for den som 

har fokus på digitale medier, 

og har nok kraft for selv røffene. 

iMac leveres med 17-, 20- eller 

24-tommers skjerm 

www.apple.com/no/imac 

Mac mini 

Du har kanskje allerede en 

skjerm, et tastatur og en mus? 

Da trenger du bare Mac mini. 

Denne kompakte og elegante 

datamaskinen med Intel Core 

Duo-prosessor på opptil 1,83 

GHZ, kan lure de fleste med 

sin kraft. Mac mini har nå 

Front Row med Apple Remotefjernkontroll, 

fire USB 2.0utganger, 

en Firewire 400 og 

0/100/100BASE-T Ethernet. 

www.apple.com/no/macmini 

Bestill Appleprodukter med ekstra studentrabatt på 

www.studenttorget.no/applestore 

Apple Store Education 

StudentTorget.no 

annonse ‹‹

akutt pengeknipe 

Nå har vi utvidet kundeprogrammet Student med tre nye tjenester: 

• Forskudd på studielån - mens du venter på utbetaling fra Lånekassen 

• Depositumslån - når depositum for boligen skal betales 

• Etableringslån - når du mangler penger til ting du trenger i starten 

På www.dnbnor.no/student kan du lese mer om disse og andre Student-tjenester. 

Ta gjerne kontakt med et av våre bankkontorer eller ring oss på 04800. 

›› annonse

Innhold 

Vår første utgaves 

coverbilde er tatt av 

frilansfotograf Håkon 

Eikesdal – en meget dyktig 

student som har fotografert 

for både Dagbladet 

og Bergens Tidende. 

Sigbjørn Lilleeng står 

for vingeillustrasjonene. 

Uskyldig engel og fristende 

djevel – covermodell og BI- 

student Ane Vee kler begge 

rollene. Vi har ikke hatt 

råd til egen stylist, klærne 

tok vi like greit av for å 

unngå den utgiften. Tusen 

takk til fotograf Lars Jacob 

Løtvedt i Bergen for lån av 

profesjonelt fotostudio. 

Hjemme 

12 – 15 Studentbyene Norges beste studiested? Kåringen er i gang 

17 – 19 PimP my hybel Interiør for nybegynnere 

20 – 21 hybelkokken Lei grandis? Lag deg skikkelig mat 

22 – 23 Fritid Vi får deg ut av kjedsomhetsklemma 

Borte 

25 – 27 utenlandSStudier Glem Australia! Vi har fått reisebrev fra Dublin 

28 utenlandSStudenter Nam, nam – melkesjokolade 

Forelesning 

30 – 31 Studieteknikk Gratis krasjkurs for deg som pleier å slite før eksamen 

33 nett og nyttig Internett er mer enn vg.no og MSN 

34 – 35 StudentgadgetS Vi elsker gadgets.no 

36 – 37 retro Norsk forsker elsket terrorist. Forteller alt i Campus 

Fest 

39 drikke Alkohol i kveld? Les våre gode og dårlige grunner 

40 – 41 StudentForeninger Jo særere, jo bedre 

43 – 44 Studentbandet «Remain» sikter høyt 

46 kulturanbeFalinger Pensum fra sofakroken 

47 min Favoritt Hva har kjendisene i kulturhylla? 

Reportasje 

48 – 50 tema: Studenten «Tina» selger sex 

52 – 53 tema: Student i rullestol 

innhold ‹‹

Portrett 

54 – 57 Portrettet: Dagfinn Lyngbø rir igjen. Campus har 

tatt en prat med komikeren om utdannelse, 

jobb og gamle minner. 

58 min Studietid Harald Eia har blitt ferska 

for sex på lesesalen 

Studenten 

60 – 61 StereotyPeStudenten Fordomsfulle? Vi? 

62 – 63 verdenSProblemet Vi har 

bedt brisne studenter om å løse et 

verdensproblem. Skål! Hikk. 

64 – 65 Studentmote Fake it, baby 

Økonomi, jobb og livsstil 

66 – 68 Studentøkonomi Fattigjævel? Campus har råd til deg som er 

kronisk blakk 

69 – 70 karriereStigen Har du en svevende eller konkret karrere i møte? 

72 – 73 gründer Trenger vi trendy gründerskoler? 

74 – 75 StudentlivSStil Kom deg opp og ut 

76 Sex og Studentliv Kjønnsykdommer er ikke lekkert 

Faste spalter 

6 Leder 

10 Skriv til oss 

78 Studentkommentaren 

79 Konkurranse 

81 Tegneserien 

81 Visste du at... 

82 Neste gang 

flinkis 

Flinkis er 

de gutta og 

jentene som 

vi liker best, 

egentlig kun 

fordi de er 

søte og gjør 

som vi sier til 

enhver tid. 

›› innhold 

Illustratør Sigbjørn Lilleeng 

(23) Hønefoss 

Sigbjørn er mannen bak tegneserien 

«Nebelgrad blues», og har forøvrig gitt 

ut to hefter med samme navn. Denne litt 

beskjedne, men fremadstormede 23-årinngen 

er veldig glad i indierock og tv-spill. Han er 

huslig, lager en mean pasta, og har store 

planer om å bli Norges beste serietegner. 

Fotograf Geir Rossebø (22) 

Haugesunder 

Geir er en ugle som har lurt seg opp i 

postkassen din. Han liker foto og tar gjerne 

et bilde av deg hvis du smiler pent. Om ti 

år har han erobret verden på en eller annen 

måte. Herr Rossebø livnærer seg for tiden 

som frilanser innen foto og film, og spiser 

lasagne så ofte han har råd. Geir er snill. 

Takk til: 

Alle involverte som har 

hatt tro på prosjektet og 

brukt utallige timer av sin 

tid for å gjøre Campus 

til Norges største og 

beste studentmagasin. 

Spesiell takk til: 

Journalist Ida Marie 

Haugen (2 ) Evjejente 

Idas store lidenskaper i livet er 

Kants religionsfilosofi, dyrevern, 

magedans og en riktig god fest. 

Ellers så sikter Ida mot å jobbe med 

skribentvirksomhet, bidra til bedre 

dyrevelferd og religionsforståelse, 

før hun i beste alder utgir en bok.

›› temasider 


Redaktør 

Ingrid Stakkestad 

ingrid@studenttorget.no 

Art director / grafisk formgivning 

Serena Veslemøy Frati 

serena@studenttorget.no 

Fotosjef 

Geir Rossebø 

g.rossebo@gmail.com 

Sjefskritikere / Desk 

Stian Munkerud (tekst) 

Aleksander Sandvik (layout) 

Salgssjef 

Ole Christian Nilsen 

olis@studenttorget.no 

Markeds og distribusjonsansvarlig 

Steinar Nupen 

steinar@studenttorget.no 

Daglig leder Studenttorget ANS 

Bjarne Vasset Jr. 

bjarne@studenttorget.no 

Skribenter 

Andreas Borge,Benedicte Brakstad, Christina 

Tveit, Christine Snekkenes, Espen Harberg 

Skjæret, Hans Vidar Martens, Ida Marie 

Haugen, Kristian Mehlum, Maria Johanne 

Vang Ormhaug, Marius Alstedt, Mari 

Natvig Sandene, Per Christian Bakken, 

Rachel Iren Mathisen, Silje Larsen Borgan 

Sigurd Kvammen, Stian Munkerud, Therese 

Eskelund, Øyvind Maureniusson, 

Øystein Hagen, Åsmund B. Gjerde 

Fotografer 

Stian Munkerud, Christina Tveit, Håkon 

Eikesdal, Geir Rossebø, Andreas Felipe Rød 

Grafisk designer 

Elisabeth Johannessen 

Illustratører 

Vidar Løken, Serena Frati, 

Sigbjørn Lilleeng, Marte Paulssen, Kasper A. 

Tuvnes, Aina Monsen, Elisabeth Johannessen 

Utgiver 

Studenttorget ANS 

Youngstorget 4 

0181 OSLO 

Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42 

www.studenttorget.no 

Trykk / Opplag 

Bryne Offset / 20 000 

Kopierer du fra Campus uten å 

spørre først kan vi bli veldig sinte. 

Kom heller med en hyggelig 

forespørsel,så finner vi en løsning. 

CAMPUS 

– hva er dette for noe a? 

Studentmagasinet Campus er per dags dato Norges største renspikka gratis- 

magasin for studenter. Gründerprosjektet startet i september 200 med et mål 

om å skape et fresht og ærlig landsdekkende studentmagasin ved hjelp av 

studentene selv. Synes du vi har klart det? Vi dør av spenning. 

Det er skummelt å starte et magasin til studenter som ofte har mer enn nok å 

lese på. Derfor skal vi ikke lage et tungt pensummagasin med gråhåra gubber 

og triste farger. Vi har lyst til å lage noe intelligent for deg som vil vite mer om 

sider ved studentlivet som ikke har blitt belyst godt nok av den travle, norske 

pressen. Det er på tide å lage de morsomme, originale og engasjerende artiklene 

om en målgruppe som alle har en mening om. På godt og vondt. 

For det er ingen tvil om at utdanning og studentliv fascinerer. Valg av studieretning 

er kanskje det viktigste valget man tar her i livet. Ditt yrke definerer din 

identitet og status, og har stor innvirkning på din generelle livskvalitet. Valg og 

prioriteringer er derfor blitt et gjennomgangstema i vårt første nummer. Hvor ofte 

lar du djevelen hviske deg forførende i øret om fete fester fremfor forelesning? 

Og hvor ofte kan du med god samvittighet ta på deg glorien etter en hard 

studieuke med vann og leverpostei? 

Mens du grubler over dette, skal vi fortsette 

arbeidet med å gjøre Campus til et kjent medium 

blant studenter. Og vi starter med DEG. 

Tittei, her er vi som 

kommer til å ta i mot 

hva dere måtte mene 

om vårt nye magasin. 

«Djevel» og redaktør 

Ingrid Stakkestad (22) 

er tidligere studentavisredaktør, 

nyutdannet journalist og veldig glad 

i rødvin. «Engel» Serena Veslemøy Frati 

(28) er utdannet grafisk designer, 

perfeksjonist og italiener (også 

veldig glad i rødvin, såklart) 

leder ‹‹

Skriv til oss 

Ris, ros og sterke meninger 

Jaha? 

Synd sidene deres har så god og raspende papir- 

kvalitet. Hadde det ikke vært for det hadde 

jeg tørka meg i ræva med hele dritten. 

Dodraugen 

Effektiv lesetid 

Etter to timer på lesesalen har jeg prestert 

følgende: 

Brukt opp en halv flaske håndkrem 

Lest gjennom alle gamle meldinger på 

mobilen 

Tegnet en giraff som spiser et eple 

Spist en Rislunsj 

Skrevet middagsliste for neste uke 

Og sist, men ikke minst; lest hele fire sider om 

pedagogikk. Mamma, er du stolt? 

Lillemy 

Svetteringer 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal spre dette 

til enkelte av mine forelesere. Jeg er villig til å 

skrive til hvert eneste medium i dette land for 

10 ›› skriv til oss 

å bli hørt. Lyse skjorter går ikke bra sammen 

med svette rygger og armhuler! 

Tore tørr 

Kor e alle heltane? 

Skriv artikler om hvordan man kan lese et 

mannebein inn og ut allerede fra første fadderdag 

slik at jeg slipper å gremmes i gangene 

resten av året. Lag bildereportasjer med pilot 

– og branningeniørstudenter som konkurrerer 

i gjørmebryting. Og for guds skyld; få 

Martin Andresen i bar overkropp på forsiden. 

You`re welcome! 

Kvinnegrisen 

Tidenes tørreste 

Følgende «vitser» gir meg gåsehud og brekningsfornemmelser 

hver jævla gang jeg kommer 

over dem: 

Må jeg som bjørnejeger betale bamsemums? 

Kan en malende katt få kunstnerstipend? 

Hvorfor kan ikke jeg turne når Tina Turner? 

Minamus 

Blitt inspirert? Deppa? Provosert? 

Glad for at et magasin som dette endelig har blitt laget? 

Eller kunne du gjort det bedre selv? Skriv det ned, og del det 

med oss! Vi leser og svarer deg sporenstreks. Originale innsendinger 

blir premiert og trykket. Skriv til: 

skrivtiloss@studenttorget.no 

Motivasjon 

Kjære foreldre og yrkesfagvenner: Ja, jeg 

vet at jeg har valgt det sjøl, men det fins vel 

for faen mer motiverende ting å si dagen 

før eksamen?! 

Strykkandidat 

Kjære Campus 

Så flott at Norge endelig har fått et landsdekkende 

studentmagasin. Enkelte av tekstene 

holder til og med høy kvalitet, selv om dere 

er satt sammen av ferskinger. Som en litt eldre 

leser og student ønsker jeg meg godt stoff 

om hvilke ordninger staten har for eldre som 

ønsker etterutdanning. Jeg storkoser meg på 

eiendomsmeglerstudiene og angrer ikke på at 

jeg valgte å starte en ny yrkeskarriere. 

Berit, 48 år 

(demo)

11 ›› temasider

Liten storby 

Bergen har mer å tilby enn regn, Davy Wathne og Brann. 

Innfødte mener selvsagt at Bergen er den 

mest studentvennlige byen. Hm, da har de vel 

regnet med at alle liker fotball og regn? Før du 

gjør deg opp en mening; les vår vurdering av 

byen hvor kaffemannen Friele regjerer. 

UTELIV 

Køståing i regn og blåst er ikke noe særlig, 

men dessverre svært vanlig i de store studentbyene. 

Bergen ligger som kjent 

mellom sju fjell. Hva er da mer naturlig enn 

å feste inne i fjellet? «Hulen» er plassen hvor 

studenter samles og er uten kontakt med 

omverden i noen timer (null mobildekning). 

Markedssjef i KJS Servering AS (nattklubbeier), 

Carl-Erik Michalsen, forklarer: 

− Det unike med Bergen er at studentmassen er 

samlet nær sentrum og alle vet hvilket utested 

man skal gå på for å treffe likesinnede. 

Det ville vært en skam å ikke nevne «Kvarteret» 

– studenthuset som har gitt oss billig 

øl siden 1992. 

12 ›› studiestedskåring 

KJENDISFAKTOR 

Oi, her er det 

mye snacks å 

velge mellom. 

Bergen har alt fra 

Brannspillere til Jan 

Eggum. 

Bergensbølgen og 

TV2 har sørget for ekstremt 

mange kjendiser 

i byen. De tre store må sies å være de som 

ikke trenger en introduksjon; Herman Friele, 

Idar Vollvik og Davy Wathne. 

STUDIEVALG 

I Bergen kan du studere alt fra kunst til fiskeri. 

Rådgiver i Kunnskapsdepartementet og 

tidligere bergensstudent, Roger Pedersen, 

oppsummerer: 

− Bergen har en egen atmosfære og er en flott by. 

Universitetet ligger sentralt og byen har et godt 

og bredt utdanningstilbud. 

Mulighetene er altså mange, og søkerne likeså. 

Regn med mange avslag på dine søknader, med 

mindre du gjorde alt rett på videregående. 

«Hvis du ikke tåler 

vann og buekorps 

er det lett å velge 

bort Bergen» 

JOBBMULIGHETER 

I Bergen finnes det flust med jobber, bare du 

leter godt nok. Som student må du kjenne din 

begrensning. Er du ydmyk nok, og tar til takke 

med jobb på 7-Eleven eller Rimi, er mulighetene 

gode til å tjene litt ekstra cash for å spe 

på statsstøtten. 

bergen 

242 158 INNByGGERE 

CA 30 000 STUDENTER 

TEKST: Hans Vidar Martens 

FOTO: Ingrid Stakkestad 

og Hans Vidar Martens 

NATUR OG KLIMA 

«Why does it always rain on me?». Bergen 

gir begrepet «fuktig bytur» en helt ny 

mening. Det fine er at når sola endelig skinner 

kan du være sikker på hele byen er ute og 

soler seg. Verdt å nevne at TV2-værdamene 

bor i Bergen. 

SJEL 

Kulturlivet blomstrer, de to store bergensavisene 

krangler og fisketorget kjemper for 

å overleve. Gamle, skeive hus og mennesker 

som mener at Bergen er et eget land i Norge, 

er en del av sjarmen. Heldigvis har byen så 

mange studenter at du slipper å diskutere 

Brann med en bergenser hver eneste gang 

du tar deg en tur ut. 

Sportsankeret Davy Wathne (56) mener 

bergensere er seg selv på godt og vondt. TV 2profilen 

studerte selv i Bergen på 70-tallet. 

− I min tid var det veldig populært. Bergen er 

en kompakt, trivelig og inkluderende by. 

Han mener det er feil at bergensere er brautende 

basser. 

− Vi er heller selvironiske og åpne, det er den 

bergenske væremåten. 

Noe negativt er det vanskelig å få ut av Davy. 

− Da har du ringt feil. Hvis du ikke tåler vann 

og buekorps er det lett å velge bort Bergen.

Smeltedigelen 

Å være student i Tigerstaden kan være gøy, men dyrt. 

Oslo er enten verdens minste storby, 

eller verdens største småby. Faktum er at 

mange studenter velger Tigerstaden fremfor 

Hansabyen. 

UTELIV 

− Det som er bra med Oslo er at det finnes 

mange spesialiserte konsepter, snøvler partyløven 

Øyvind Kalvenes (27). 

Oslo er som kjent verdens dyreste by. Med stive 

priser og høy trendfaktor, koster det skjorta å 

drikke seg full. Dersom du er smart og styrer 

unna ultrahippe steder som «Stravinsky» og 

«Kamikaze», er det mulig å ordne seg en halvliter 

til under 40 kroner. Byens mange studentpuber 

er et hot tips. 

«Det sier seg selv at 

du kan studere det 

aller meste i Oslo» 

KJENDISFAKTOR 

− Kjendisfaktoren i Oslo er ikke så høy, men hva 

er maks stjernestatus i Norge? Sissel Kyrkjebø? 

spør artist, programleder og homsepatruljens 

egen Adam A. Schjølberg. 

Han kan fortelle at som kjendis i Oslo får du 

som oftest gå i fred. 

− Det er en del kjendiser i Oslo, men vi har ikke 

de samme glamorøse mulighetene her. Verken til 

å tjene de samme pengene, eller gjøre de samme 

tingene som for eksempel i Hollywood. Janteloven 

vet du. I tilegg har vi normalisert og gjort 

kjendisene våre så husvarme, at når de gjør noe 

glamorøst, så er det ikke så lenge siden vi så dem 

på camping i grilldress. Så da vet vi at de ikke er 

så glamorøse likevel, sier Schjølberg. 

STUDIEVALG 

Det sier seg selv at du kan studere det aller 

meste i Oslo. Men om du vil bli urmaker, må 

du flytte til Kongsvinger. 


58 000 stillinger er blitt lyst ut i Oslo det siste 

året i følge NAV. I hovedstaden er det særlig 

stor mangel på arbeidskraft i omsorgsyrkene, så 

om du utdanner deg til hjelpepleier er det ikke 

umulig at det finnes flust med jobber til deg her. 

Nye deltidsjobber popper også opp hver dag. 

Sikre kilder melder om at McDonalds konstant 

leter etter kvalifisert arbeidskraft. 


− Oslo er et tørt sted, sier Ketil Isaksen, 

forsker hos klimadivisjonen ved 

Metrologisk institutt. Det er ikke 

antall avholdsmenn i hovedstaden 

han tenker på, men hvor mye regn 

som faller ned og ødelegger frisyren 

din på vei til byen. Faktisk 

ligger gjennomsnittet på 80 mm 

nedbør pr år. For de fleste av oss 

oslo 


CA 60 000 STUDENTER 

TEKST: Espen Harberg Skjæret 

FOTO: Ingrid Stakkestad 

sier det tallet ingenting, men det regner mer 

i Bergen. For å si det enkelt. 

SJEL 

For deg som ikke kommer fra Oslo, kan 

sikkert ditt første møte med byen være litt 

skremmende. Hylende sirener døgnet rundt 

og travle mennesker som aldri skal samme 

vei som deg. Kom deg litt ut av sentrum, 

kanskje du finner bysjela? Opplev gjerne 

steder som trendy Grünerløkka, rolige Sagene 

og eksotiske Grønland. Ta deg en rusletur 

i Nordmarka eller langs Akerselva og 

få natur under designerskoene dine. Oppsøker 

du en av de mange grønne parkene 

i byen, finner du kanskje storbysjela, på 

både godt og 

vondt. 

studiestedskåring ‹‹ 13

Byen midt i mellom 

De har Rockfest, Filmfestivalen og Sildajazz. 

Hva har de for deg som student? 

Haugesund er først og fremst kjent som film, 

sild og festivalby. Det skjer altså mye om 

sommeren, men hva med resten av studieåret? 

Vi snakker kvalitet fremfor kvantitet. 

UTELIV 

Haugesund skryter av at de har flest utesteder 

per innbygger. Dette er dessverre ikke synonymt 

med kvalitet og hurrastemnig hele uken. 

Utebransjen i Haugesund lider av høy aldersgrense 

fetisj; en stor del av dem er for de godt 

voksne. Byens studentpub heter «Stødden», og 

er et kjøttmarked uten like. Ellers er «Banken», 

«Flytten» og «Creole» gode alternativer for deg 

som er ung og vil drikke billig. Du drar forresten 

ikke til Haugesund uten å ha vært innom 

utestedskomplekset «Krasjna Polsk». Leder for 

Studentparlamentet, Hilde Kari Skaftnesmo, 

forteller: – Studentmiljøet er lite, og flertallet 

av studentene har nettverk utenom 

skolen. Likevel vil jeg 

påstå at miljøet 

e r s v æ r t 

bra. 

1 ›› studiestedskåring 

KJENDISFAKTOR 

Her scorer byen høyt om sommeren. Under 

Sildajazzen og den Norske filmfestivalen kryr 

det av kjendiser i byen. Utenom dette kan 

Haugesund stolt tilegne seg æren av å ha avlet 

opp «Vamp», «Vestlandsfanden» og «Busserulls». 

Men du møter ikke mange kjendiser 

ved å rusle rundt i sentrum, så ikke regn 

med nye autografer til samlingen din når du 

ankommer «sildabyen.» 

«Hør på «Vamp» 

så kommer du 

i ekte haugesunds- 

stemning» 

STUDIEVALG 

Haugesund har selvsagt ikke like mange 

skoler og fag å velge mellom som de største 

byene. Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) 

har hele 2500 studenter, og tilbyr fag innen 

helse, skole, økonomi og sjønæringen. De 

er også den eneste skolen i landet som 

tilbyr branningeniør-utdanning. I byen 

finner du også IT-akademiet og Nærings 

Akademiet. Studentrådsleder på HSH, 

Angela Widvey, forklarer: 

haugesund 


CA. 2 800 STUDENTER 

TEKST: Hans Vidar Martens 

FOTO: Siv Kristin Stakkestad 

– Haugesund er en flott by å være student i. 

Vi har skikkelig bra studentbarnehage og gode 

studentboliger. Billig parkering og akkurat 

passe med utesteder er også store pluss. 


Ikke regn med en toppjobb med det første. 

Bensinstasjon, sykehjem, matvarebutikk og 

oppvask er fire stikkord. Liker du dem ikke, 

så kan du bare ha det så godt. 

Ordfører Petter Steen Jr. mener studentene er 

viktige for byen: – Studenter bidrar med god 

arbeidskraft. Så lenge det ikke går for mye utover 

studiearbeidet, synes jeg det er positivt at de tar 

seg en deltidsjobb. 


Som i alle vestlandsbyer må du regne med ruskevær. 

Likevel er Haugesund en vakker by. Når 

solen titter frem og havet ligger speilblankt og 

blått glemmer du fort det sure været som var, 

og som garantert kommer igjen. 

SJEL 

Hør på «Vamp» så kommer du i ekte haugesundsstemning. 

Under overflaten yrer det av 

liv, det gjelder bare å være på rett plass til rett 

tid. Haugesundere er et lunt folkeslag, som 

bare mener godt, selv om det noen ganger 

kan bli for mye av det gode.

Stao no pao 

Syns du det høres eksotisk ut å møte en traktor mens du «dansar 

så lett på skuleveg»? Da er saftbygda Sogndal en vinner. 

De fleste oppegående studenter forbinder 

Sogndal med «Lerum» og middelmådig 

fotball. Danse og syngeløva Tone Damli 

Aaberge har også gjort sitt for at folk (les: 

gutta) kjenner dialekta. Men er det noe gøy 

å studere der? 

UTELIV 

Stemningen på de tre (!) utestedene i Sogndal 

er veldig bra. Studenthuset «Meieriet» klarer 

å trekke store artistnavn til bygda hvert år, til 

studentenes store glede. 

− Perfekt studiested. Det er lettere å bli kjent 

med nye mennesker her enn i de større byene, 

forteller student Hilde Syversen (23). 

Hele studentmiljøet i Sogndal kjenner altså 

hverandre. Dette begrenser vel muligheten til 

å være anonym når du drikker deg fra vett 

og forstand? 

− Driter du deg ut i fylla så vet hele studentmiljøet 

om det noen timer senere, ler sosionomstudenten 

Valbona Latifi (23) 

KJENDISFAKTOR 

Du kan være så heldig å se Damli Aaberge 

suse forbi i sin røde boble når hun besøker 

hjembygda. Idolkollega Eva Weel Skram, fotballstjernen 

Eirik Bakke og visesangeren Olav 

Stedje er også stadig hjemme i Sogndal. 

Men den største kjendisen Sogndal har er 

mestertyven «Gjest Baardsen». Han er dau 

for lenge siden, men du kan se en grusom og 

firkantet utgave av han på torget. 

STUDIEVALG 

Høgskolen i Sogn og Fjordane har avdeling i 

Sogndal. Her kan du studere økonomi, språk 

og samfunnsfag. Er du en av de som setter 

pris på å ha mye fri om sommeren, finnes 

det også lærerutdanning her. Men det beste 

og mest populære studietilbudet er idrettslinja. 

Med ski og idrettsannlegg, Jotunheim 

og vakker natur, er dette det perfekte sted 

å drive med spreke aktiviteter. Student- 

rekrutteringssjef Åse Neraas på Høgskolen er 

patriotisk og positiv. 

− Vi har et variert og godt studietilbud . Noe 

for enhver smak, rett og slett. 

«Driter du deg 

ut i fylla vet hele 

studentmiljøet det» 


Det er godt med jobber i Sogndal. Fram 

til november i fjor var det utlyst 514 ledige 

stillinger. 

− Jobbene er for det meste innenfor helse, 

industri, reiseliv og transport, forteller Eirik 

Andersen, rådgiver hos NAV Sogn og Fjordane. 

Med andre ord; du trenger ikke risikere å 

lukte kumøkk for å overleve i sognebygda. 

sogndal 


CA. 2 000 STUDENTER 


FOTO: Espen Harberg Skjæret 


Å gå en tur i Sogndal, og bygdene rundt, 

er som å vandre inn i et vakkert landskapsmaleri. 

Du blir nasjonalromatisk av de høye 

fjella, bæråkrene som bukter seg vei opp fra 

den blågrønne Sognefjorden, den glinsende 

Jostedalsbreen og alle de vakre fargene om 

høsten. Spis en melkesjokolade og nyt det. 

Men pass på, det kan være hjort eller sau i 

veien. De er ikke så søte etter at du har kjørt 

over dem. 

SJEL 

Mange mener de gamle mannfolka som sitter 

og prater om vær og vind på storsenteret på 

dagtid, er en del av bygdesjela. Andre mener 

at Sogndal er fotballbygda nummer en. 

Fotballdrakter og joggeklær står fortsatt sterkest 

i motebildet her. Ikke si det til Kikki Sørum. 

− Her i Sogndal får vi ting til med samarbeid. 

Bygdefolket står sammen, forteller 

en oppglødd og engasjert ordfører Karen 

Marie Hjelmeseter, mens hun prøver å vinkle 

intervjuet inn på hvor mye 

kommunen har gjort 

for studentene. 

studiestedskåring ‹‹ 1

1 ›› annonse

En liten uryddig hybel kan med enkle 

grep bli et lekkert stykke bolig. 

hybelliv ‹‹ 1

Ida Schaanning Forsberg (21) og Åsmund Sælid Vonheim (21) er kjærester, og bor på 

Blindern Studenthjem i Oslo. Her har de ikke mange kvadrat å boltre seg på – og skulle gjerne 

hatt litt mer orden i alle tingene sine. 

– LITT MyE STæSJ – Vi kan ikke spikre eller skru opp noe på veggene, og det er jo litt liten 

plass. Spesielt irriterende er internettledningen som går tvers over gulvet, sier Ida. 

Da hun og Åsmund ble kjærester delte de tingene sine på to rom, så nå har de ett kontor – og 

et som er oppholds – og soverom. Det er dette rommet som trenger litt omsorg. 

– Sminkespeilet mitt er ganske lite, vi får ikke noe særlig farger på veggene, og jeg har utrolig 

mye stæsj jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av, forklarer hun. På knaggen henger et lass med 

jakker, og på kommoden står alt Ida eier av sminke – og kroppsprodukter. Det ser en smule 

rotete ut. – Og skittentøyskurven har ikke lokk, sukker Ida, litt fortvilet. 

PROSJEKT: Gjøre rommet ryddigere, tilføre 

mer farger – og bedre løsninger 

INTERIØR TIL TUSEN For tusen blanke 

kroner skal interiørkonsulent Christine 

Snekkenes (21) gjøre livet litt mer fargerikt - 

og litt mer ryddig, for det studerende paret. 

– Det er mange triks man kan ty til for å rydde 

opp i små rom. Med større speil kan vi skape 

bedre romfølelse, og med oppbevaringsbokser 

kan vi få unna mye skrot, forklarer hun. 

1 ›› hybelliv 

– Du kan rote så mye du vil, så lenge du kan 

legge lokk over det – og gjemme det bort. 

Etter noen svette timer på Ikea og Saape, er 

midlene i boks. Bilder til veggen som skal 

henges opp med fiskesnøre skal tilføre farger 

og liv på veggen. Noen praktiske esker til 

sminke, en skittentøyskurv med lokk og store 

oppbevaringsbokser som kan skyves under 

sengen – hvor jakker og sko kan plasseres. 

Det ble også råd til et stort og lekkert speil, 

smarte beholdere fra Saape – og et gulvteppe 

som dekker over nettkabelen. 

RyDDIG ER KOSELIG – Jeg har prøvd å følge 

fargene som Ida og Åsmund allerede har 

brukt. Blått, grønt – og noe turkis. Et deilig 

blått flispledd, og en stor hvit pyntepute gjør 

sengen om til en fin sofa om dagen, forklarer 

interiørkonsulenten. 

– Ved å rydde vekk alle produktene og 

sminken Ida ikke bruker til daglig, får vi 

også mye plass på kommoden, forklarer hun. 

Ida og Åsmund får omsider se hybelen sin 

igjen – og er strålende fornøyde. 

– Så fint det ble! Utrolig deilig med litt 

bedre plass her og der, smiler Ida blidt. Hun 

puster lettet ut når hun ser det store speilet 

– og forstår at hun slipper å snuble i nettkabelen 

lenger. 

1. KOMPLISERT: 

Konsulenten holder 

humøret oppe, på tross 

av en usannsynlig vrien 

skittentøyskurv. 

2. TRAVEL KONSULENT: 

– Dere kan ikke komme 

tilbake enda, sier en blid 

Christine på telefon til 

beboerne. Speilet er på 

plass, men det gjenstår 

ennå litt jobb. 

TEKST: Silje Larsen Borgan 

FOTO: Stian Munkerud 

«Du kan rote så 

mye du vil, så 

lenge du kan legge 

lokk over det» 

1

Slik gjør du: 

Speil skaper bedre romfølelse. 

Telys gir et varmere lys. 

Lukkede bokser skaper orden 

og ryddighet. Ryddige rom gir 

bedre trivsel. 

Kule såpedispensere tar seg 

bedre ut enn Lano. Hell såpen 

i noe kult! 

Hyller og beholdere med sugekopper 

kan plasseres på speil 

og fliser. 

Organiser rotet! En ryddig 

hybel virker større. 

hybelliv ‹‹ 1

Fastfoodstudent? 

Tid + gode råvarer + kunnskap = godt resultat 

Skaff deg kunnskap om produktene sin ferd 

fra jord til bord, og du vil garantert velge bort 

mye av det som matbutikkene tilbyr i dag. 

– Når vi bevisstløst velger den enkleste og 

kjappeste maten, påvirker det samtidig hva 

slags jordbruk vi støtter. Bryr vi oss ikke nå, 

fortsetter galskapen, sier Marit Mogstad fra 

den idealistiske organisasjonen Slow Food. 

«Hva blir 

konsekvensene 

av den type mat 

vi har spist de 

siste 30 årene?» 

MATSAMVITTIGHET Hvilken galskap? Siden 

begynnelsen av 1900-tallet har Europa mistet 

75 prosent av de plante – og dyrearter som blir 

brukt i matproduksjon. Småskalaprodusentene 

har måtte vike for masseproduksjon. Hva du 

plukker med deg i handlekurven har altså større 

konsekvenser enn man skulle tro. Argumentet 

om at det er dyrt å bruke penger på rettferdig 

og sunn mat biter ikke på Mogstad. 

20 ›› hybelkokken 

– I dag bruker vi bare 11 prosent av inntektene 

våre på mat. Velger man å bruke 3-4 prosent 

mer av inntekten på å velge kvalitetsmat fra 

småskalaprodusenter, er man med på å hjelpe 

til med å skape et bærekraftig jordbruk. Er 

alle villige til å øke andelen av inntekten vår 

vi bruker på mat til 14-15 prosent, har vi rom 

for å høyne kvaliteten på maten betraktelig, 

forklarer Mogstad. 

VIKTIGE MATTRADISJONER Slow Food 

bidrar til å ta vare på smaker og metoder som 

står i fare for å forsvinne. 

Årets kjøkkensjef, Hanne Frosta, er opptatt 

av at bestemors oppskrifter ikke skal gå 

i glemmeboken. 

– Det er viktig at vi tar vare på mattradisjoner. 

Det er hyggelig å kunne lage mat sammen, og 

kjenne stoltheten bruse når en har laget noe 

bra. Mat som kanskje har tatt litt tid å lage. 

At maten skal være sunn er også et hett tema 

innad i Slow Food. 1.5 milliarder mennesker 

er i dag sterkt overvektige, og en halv milliard 

har diabetes. Hvordan kan vi hybelkokker snu 

denne utviklingen? 

– Bli kresen på mat og velg kvalitet. Hvis du 

bruker tid til å handle og velge kvalitetsmat, 

støtter du din egen helse. Hva blir konsekvensene 

av den type mat vi har spist de siste 30 

årene?, avslutter Mogstad. 

TEKST: Per Christian Bakken 

ILLUSTRASJONER: Sigjørn Lilleeng 

FOTO: Istock 

SLOw fOOd 

På jorden produserer vi nok 

mat til å fø 11 milliarder mennesker. 

Det vil si nok mat til nesten 

dobbelt så mange mennesker 

som lever i dag. 

Slow Food er en ikke-kommersiell 

organisasjon som startet i 

Italia i 1 , og var en reaksjon 

på den raske og standardiserte 

maten (Fastfood). 

Organisasjonen har som mål 

å fremme god, ren og rettferdig 

mat ved å støtte småskalaprodusenter 

som tar vare på våre 

mattradisjoner. 

Les mer eller bli medlem på 

slowfood.no

Ung entusiasme 

Ruth Marie Jensen (29) jobber som Key 

Account Manager på Helios matavdeling 

i Oslo. Hun beviser at det ikke bare er 

den eldre generasjon som ønsker å ta vare 

på mattradisjoner. 

Hvorfor ble du engasjert i Slow Food? 

Slow Food er med på å øke mangfoldet og 

få frem bedre produkter. 

Hva er Slow Food for deg? 

Inspirasjon! Et nettverk av mennesker 

som er opptatt av en god og bærekraftig 

21 ›› temasider 

matvareproduksjon. For ikke å glemme 

smaksopplevelsene, fellesskapet og kunnskapsformidling 

om ulike matkulturer. 

Hva kan ungdommen bidra med? 

Bli mer bevisste forbrukere. Krev å få lokal 

mat når det er sesong for det. Ikke 

kjøp mat som trenger smaksforsterker for 

å tilfredsstille ganen eller fargestoffer for 

å appellere til øyet. Dropp McDonalds og 

lag heller en vennekveld à la Jamie Oliver. 

Søk opp spisesteder hvor sesong og gode 

Glem grandisen. Slik lager du ekte 

italiensk pizza på 1–2–3...4 

1. HANDLETUR 

Pizzabunn (til ca. sju store porsjonspizzaer) 

½ l vann 

1 kg hvetemel 

10–1 g salt (2-3 ts) 

3 g fersk gjær (på størrelse med en ert) 

Pizzasaus (Til en pizza) 

2 plommetomater 

–10 blader fersk basilikum 

1 klype salt og 1 ss god olivenolje 

2. ELTING OG ESING 

Smuldre gjæren og bland inn romtemperert vann. 

Elt inn salt og mel. Dekk til deigen. La den hvile til dobbel 

størrelse i 3– timer i romtemperatur. 

Når deigen er ferdighevet, lages pizza-sleivene så tynne 

som mulig og stekes i ovn. 

2 0–300 grader i 3– minutter nederst i ovnen med 

pizzafunksjon (undervarme og luft). 

Frys ned de du ikke skal spise med en gang. 

produsenter står på 

menyen. 

Mattips? 

Sørg for å få i deg blod- 

appelsiner, det er sesong for dem nå. 

De skal hete Moro, Sanguinello eller Tarocco, 

og komme fra Sicilia. 23. februar 

feires blodappelsinen i Europa. Hvis lokalbutikken 

din ikke selger dem, spør 

dem hvorfor! 

3. KRyDDER OG SAUS 

Fjern skinnet på tomatene, putt alt sammen i en blender 

til det har en jevn konsistens. Kan smakes til med hvitløk 

og andre urter, for eksempel oregano. 

4. SISTE FINISH 

Topp pizzaen med mozzarella, sett herligheten i ovnen i tre 

minutter, og du har en pizza Margherita. Fantastico! 

Oppskrifter og pizzahistorie(r) finner du på parmesan.no 

hybelkokken ‹‹ 21

fritidsproblemer? 

Tid er mangelvare – men det er digg å bruke den opp. 

Er livet ditt stort sett et småsvett sammensurium av hemningsløs festing, gjespende pugging, 

premenstruelle sensorer og makaroni med ketsjup? Tiden din går liksom bare bort til skole 

og plikter, og når du først har fri, er det Hotell Cæsar og intensiv sofaligging. 

Tenker du ofte; åh, jeg må finne på noe... 

finn på noe, davel. Her er gratis inspirasjon. 

RIST PÅ RUMPEN 

Selv om du føler deg som Finn Schøll og har 

rytme som en elgku, er dansing sykt enkelt. 

Så lenge du klarer å dunke hodet i takt med 

musikkens bass, bevege føttene fra venstre til 

høyre i varierende hastighet, glise og heve øyebrynene 

– er mye gjort. Du trenger ikke bare 

dra ut på torsdager siden du er student. Tirsdag 

funker, onsdag funker, søndag funker. 

TA SPANDERBUKSENE PÅ 

Du har så utrolig lyst på nye klær, men beina 

vil ikke rikke seg. Sofaen er myk, du er sliten. 

Du er rett og slett for giddelaus til å streve 

gjennom prøverom og svette butikkhyller. 

Ingen grunn til å være grinebiter. Hele shoppingverden 

ligger for dine føtter, rettere sagt 

for dine fingre – på nettet. Klær, musikk, 

møbler, hudpleie, elektronikk og annet stæsj 

– alt venter bare på dine museklikk og kortnummer. 

Lykke til. 

22 ›› fritid 

LEK BARTENDER 

Lagt merke til at bartenderne drar masse 

damer, og damene som kan mekke freshe 

mojitos, får mye oppmerksomhet fra gutta? 

Det kan bli deg. Kjøp drinkbok, invester i 

ingredienser – still deg ved kjøkkenbenken 

og ØV. Tar både tid, krefter og tålmodighet 

– men hei, det er lov å smake. 

EKSTREM FORVANDLING 

Sofaen kan jo egentlig stå borte ved vinduet? 

Og kommoden kan jo egentlig stå borte ved 

sengen? Ommøblering er spennende, inspirerende 

og slitsomt. Du kan risikere å både 

svette litt, samtidig som du slipper løs en del 

av hybelkaninene som har rullet rundt og 

parret seg under senga. 

ALFABETET 

Hvis du virkelig kjeder deg, og liker å ha 

orden i sysakene – er alfabetisering den per- 

TEKST: Silje Larsen Borgan 

ILLUSTRASJON: Aina Monsen

«Google foreleseren 

din, kanskje har 

han hatt en 

fortid han helst 

vil fortrenge?» 

fekte aktivitet. Enten det er bøker, cder, dvdfilmer, 

spill, matvarer, sminkeprodukter eller 

hermetikkbokser – du får passe med hodebry, 

og det tar opp enormt med tid. 

TRIVIAL PURSUIT 

Herregud, barnespørsmålene er jo dritvanskelige! 

Hørt den før? Garantert under Trivial 

Pursuit. Dette folkelige og tradisjonsrike spørre- 

spillet vekker konkurranseinstinktet hos de 

fleste. Pugger du masse spørrekort på forhånd, 

kan du imponere stort i alle grenene. 

BAKE KAKE SØTE 

Du kommer langt med gode bakeevner. Spesielt 

siden veien til manges hjerte, går nettopp gjennom 

magen – hvor sykt det enn høres ut. Start 

med posekaker som blandes ut med vann, og 

avanser senere til oppskrifter av ymse slag. 

Inviter et smakepanel, og sol deg i glansen. 

Med mindre det smaker dritt. 

FINN INDRE RO 

Ja, du hørte meg – mediter. Finn et stille sted, 

sitt med ryggen rett og rak, og begynn å si bønneordet 

ditt. Du har ikke noe bønneord, sier 

du? Lag et. Det skal sies som fire stavelser, for 

eksempel «MA-RA-NA-TA». Bruk fantasien. 

Meditasjon skal visstnok kunne gjøre underverker 

for kropp, sjel og sinn – og kan ha en 

innvirkning på konsentrasjonen før eksamen. 

GÅ PÅ KAFé 

Det er nesten en plikt å gå på café i vinterhalvåret. 

Drikke en overpriset kaffe, tørke 

snørr, ha røde bollekinn og kanskje gnafse 

på en cookie. Uansett, så er det tidsfordriv 

– spesielt effektivt med gode venner rundt 

bordet. Sjekk ut et sted du ikke har prøvd, 

kanskje du blir positivt overrasket? 

GJØR EN GOD GJERNING 

Ingenting føles bedre enn å gjøre noe for andre. 

Det bør i hvertfall være slik. Har du masse 

utgåtte sko – eller en drøss med slitne tights? 

Den turkise genseren fra ungdomsskolen og 

sølvjakken du brukte på klubben? Fyll søppel- 

sekker og lever til Fretex, UFF eller til en 

takknemlig venn. Der er klærne mye gladere 

enn innerst i skapet ditt. 

GOOGLE ALLE DU KJENNER 

Nå til dags trenger du verken være psykopat, 

sjalu, gal eller sladrekjerring for å google andre 

menneskers navn. Det er et fullverdig verb, 

og det er rett og slett et nyttig verktøy i en 

hverdag hvor vi stort sett kan finne ut alt om 

alle. Google foreleseren din, kanskje har han 

hatt en fortid han helst vil fortrenge? Eller hva 

med den nye typen til venninna di? Ikke gi deg 

før du har gått gjennom hele telefonlista. 

fritid ‹‹ 23

Studentenes våte drøm 

Glad i puber, grønn natur og sjarmerende ruskevær? 

Tre utenlandsstudenter har delt sine erfaringer med 

oss om studentlivet i Irland. 

TEKST: Benedicte Brakstad, 

Andreas Borge og Øyvind Maureniusson 

FOTO: Benedicte Brakstad og Iselin Fotland 

reisebrev ‹‹ 2

Australia er synonymet til utenlandsstudier. 

Men har du noen gang tenkt på at det finnes 

et annet paradis? Noe kaldere og våtere, men 

pytt, pytt. Dublin er navnet og her trives vi 

som fisken i vannet. Dublin er den geniale 

studentby med sine tusen og noe puber. Men 

hva med Australia sine strender og varmegrader? 

Før du neglisjerer Dublin minner vi 

igjen om at en pub aldri er mer enn cirka 

hundre meter unna. Hva kan vel være mer 

perfekt for en øltørst student? 

PUB FREMFOR MUSEUM Det er ikke lett 

å være i de tusen pubers by uten å bli fristet. 

Skulle du være i det sosiale hjørnet er det 

nok av puber å svinge innom. 

Dagen derpå kan bli tung, men hjelpen er 

ikke langt unna. En TV-kanal har nemlig 

«hangover tv», hvor introen viser en hodepinetablett 

som løses opp i vann. Du trenger 

ikke ha spesielt dårlig samvittighet for at 

ølmagen har vokst, mens hjernen har gått 

glipp av kulturelle innslag. For når sant 

skal sies har ikke Dublin de mest attraktive 

severdighetene. Du finner noen museum og 

forskjellige gamle kirker, men her er det rett 

og slett pub som gjelder. 

Skolen tok oss med på Guinness Bryggeriet 

i fadderuken. Det sier vel sitt. Nå virker det 

kanskje som om det lønner seg å bestille seg 

et rom på Alfa i Vestfold før du eventuelt 

reiser hit, men slapp av. Hvis du legger den 

norske drikkekulturen på hylla, og lærer deg 

å nyte et par pints, kommer alt til å gå bra. 

Du får et par ekstra bilringer rundt magen, 

men du er i godt selskap. 

KOSELIG KULTUR Nok om pub og øl. Været 

her kan være enda mer skiftende enn i 

Bergen. Noe som betyr sol og regn om hverandre. 

Hyggelige ettervirkninger av dette er 

at byen er full av grønne trær og parker. 

I sentrum er det en park som egner seg 

godt for soling og sene kvelder med en kald 

Guiness i hånden. 

Du føler deg velkommen i Irland. Det er 

lett å komme i kontakt med en ire, da de 

alltid er høflige og hjelpsomme. Kommer 

en ire bort til deg på puben og byr på en øl, 

så vil ikke han eller hun automatisk prøve 

seg på deg. I hvert fall de fleste, ingen regel 

uten unntak. 

SOSIALT OG INTERNASJONALT Studentorganisasjonen 

på skolen vår er flittige som 

få. De arrangerer fester og aktiviteter som 

biljard, bordtennis og pokerkvelder. Skolen 

har egne lag i fotball, basketball og rugby. Er 

du av den vågale typen arrangeres det også 

paintballturer ut i områder hvor det egner seg 

å krige. Det er nok å ta seg til, og muligheten 

til å få venner fra mange land er i høyeste 

grad til stedet. Velger du å bo på campus 

er det stor sjans for at du må dele leilighet 

med en fra Kina, Khazakstan, USA, Sverige 

eller Frankrike, for å nevne noen. Finner 

dere tonen, får du gjerne gratis overnatting 

under en ferie i fremtiden. 

«Det finnes hangover-TV. Introen viser en 

hodepinetablett som løses opp i vann» 

2 ›› reisebrev 

For å oppsumere; Iselin Fotland (24) har lagt 

et studieår til Griffith College. For ett år siden 

tilbrakte hun dagene i bikini på stranden 

«down under». Det er noe med Dublin når 

en student frivillig bytter ut bikinien med 

sjøstøvler og paraply. 

LES MER OM UTENLANDSSTUDIER På 

www.STUDENTTORGET.NO 

«En pub er 

aldri mer enn 

cirka hundre 

meter unna» 

GRiffiTH cOLLEGE 

Ligger i Dublin. 

Har rundt 000 studenter. 

I 200 var det norske 

studenter her. 

Du kan studere media, design, 

business, law, computing, music 

& drama og accountancy. 

Hvert kurs koster circa 0 000 

kroner i året. 

Du kan bo på campus, de har 

1 3 leiligheter til utlån.

1.VALGTE DUBLIN: 

Journaliststudent Iselin 

Fotland stortrives 

på Griffith College. 

2.KJENDISFAKTOR: 

Dårlig med solfylte 

strender som «Mitch» kan 

løpe på her gitt. Han 

2 

klarte uansett ikke å løpe 

fra Andreas Borge sin 

varme klem. 

3.UNDER DEN HVITE 

BRO: En av de ti broene 

over River Liffey, elven 

som deler Dublin i sør 

og nord. 

3 4 

4.FADDERUKEAKTIVITET: 

På Guinness Factory kan 

du følge produksjonen, 

tappe din egen Guinness 

og nyte en kald pint i 

toppen av museet. 

1 

ANDRE ORIGINALE 

STUDIESTEDER: 

Dra til Honolulu, Hawai: På 

Pacific University kan du studere 

blant annet kommunikasjon, 

journalistikk og business. 

På Dubai kan du ta bachelorgrad 

i Hotelmanagement på 

The Emirates Academy of 

Hospitality. 

I Milano kan du gå på språkkurs 

på Scuola Leonardo Da 

Vinci språkskole. 

Du finner Nelson Mandela Metropolitan 

University i Sør- Afrika. 

De tilbyr bl.a. bachelor i musikk. 

I Singapore kan du blant annet 

studere IT eller psykologi 

på James Cook University 

of Singapore. 

if you´re looking for freedom... 

reisebrev ‹‹ 2

– don´t shut up, 

SHOw Off 

Det er ikke naturen i Norge som gjør at stadig flere 

utlendinger velger å studere i landet vårt. 

– Internasjonale studenter gir blanke i Norges 

fjell og fjorder, utbryter Ricardo Duque (23), 

tidligere ISU president for de utenlandske 

studentene ved Universitetet i Oslo. Det 

sosiale og egalitære samfunnet appellerer heller 

ikke til internasjonale studenter. 

– Dere må selge de studiene dere er gode på. 

Og det er ganske mange! 

IMPONERENDE DEMOKRATI Antallet utenlandske 

studenter i Norge har økt fra rundt 

6 000 ved årtusenskiftet til over 11 000 per 

dags dato. Utenlandske studenter utgjør da 

omlag fem prosent av studentmassen. Noe 

må vi da gjøre riktig? 

Estlenderen Liisa Past studerer media og 

politikk ved UiO og er først og fremst imponert 

over hvor trygt det er her i Norge, og tror 

NAMNAM: Ricardo Duque (23) begynner å bli 

kjent med den norske kulturen,og liker «Hapå». 

2 ›› utenlandsstudenter 

TEKST OG FOTO: Ingrid Stakkestad 

det kan være en av grunnene til at studenter 

kommer hit. 

– Det er helt utrolig hvor gjennomorganisert 

alt er. Demokrati i alle institusjoner og 

den generelle sosiale teorien om hvordan 

et samfunn skal fungere er veldig ny for 

meg, sier Liisa. 

IKKE UNDERVURDER Ricardo er redd den 

såkalte «Janteloven» kaster skygger over de gode 

ressursene som finnes på studiestedene. 

– Dere har kanskje verdens beste professorer 

og lærere her i landet. Det finnes også utrolig 

mange flinke studenter som dere bør løfte 

frem, hevder Ricardo. Hans hardeste kritikk 

til vårt lands kultur er hvordan vi ikke tillater 

oss selv til å være best i noe. 

– Reward excellency. Reward education. Ikke 

undervurder hverandre og heller ikke utenlandsstudentene. 

Vi vet mer om Norge enn 

hva dere tror. 

Ricardo og hans medstudenter 

er spesielt imponert over medisinstudiene 

i Oslo, økonomistudiene 

i Bergen og forskningsmiljøet på 

NTNU i Trondheim. 

ISU er en frivillig, landsdekkende 

studentorganisasjon som drives av 

internasjonale studenter i Norge. 

ISU samarbeider med de norske 

studentorganisasjonene og hjelper 

bl.a.nye internasjonale studenter 

å komme inn i det norske 

systemet. 

masahiro hongo 

(20) Japan 

lorena ruiz 

(23), Spain 

ramil aliyeu 

(28) azerbaijan 

looking For 

norwegian 

trollS TEXT: Øystein Hagen 

We had a little chat with four foreign 

students about alcohol, brown cheese 

and their student union. 

Is it easy to get friends in Norway? 

Lorena: We would like to, but it’s hard because 

they don’t take much initiative to break 

the ice. 

Ramil: Especially in the start! We in the 

ISU are therefore working for a better con- 

nection between the Norwegian and the 

foreign students. 

Masahiro: But when you first get to know 

them, they are very friendly. 

Is it easier when we are drunk? 

Masahiro: I tend to have a couple of drinks 

to get social. 

Ramil: I love the Norwegians when they’re 

drunk! ISU also arranges social events that 

don’t include alcohol, like nature-activities. 

Please join! 

Lorena: Yes, and that’s a good thing. Not 

everyone can afford partying and buying 

expensive alcohol. 

So why are you here? 

Lorena: I was recommended by a friend who 

studied here. And I love that is more room for 

discussion between students and teachers. 

Ramil: I think Norway is one of the leading 

countries when it comes to respecting the 

human rights. I wanted to learn more about 

the reasons why. 

Has anyone tried the brown cheese yet? 

Everyone: Oh, yes. 

Masahiro: I even sent a piece to a friend of 

mine in England, and he liked it as well.

yout: Design Container AS 

KJØP VALUTA FØR DU DRAR 

• Ingen gebyrer • Gunstige kurser • Gode valutaråd 

www.forex.no 

AFTERSKI I ALPENE? 

KORT ELLER KONTANT? 

2 ›› temasider annonse ‹‹ 2 

OSLO SENTRALSTASJON (I FLYTOGTERMINALEN OG SENTRALHALLEN) • ØVRE SLOTTSGATE 12 (EGERTORGET) • FRIDTJOF NANSENS PLASS 6 (BAK RÅDHUSET) • BRUGATA 8

Krasjkurs i studieteknikk 

Enkelte tips kan aldri bli repetert nok. 

La Campus være din nye sjåfør til en givende 

og mer effektiv studiehverdag. 

30 ›› studieteknikk 

Ble stipendet ditt omgjort til lån før du fikk 

sagt «øøøh»? Bestem deg for å endre studievanene 

dine i dag. Jobber du bevisst med å nå 

dine mål, er veien til suksess kort. 

MOTIVER DEG SELV 

Positivitet og motivasjon kan gjøre underverker 

for studieresultatene dine. Ser du målet langt 

der fremme? Tenk hardt på den gode følelsene 

det gir å endelig ha kommet dit etter mye 

arbeid. Finner du ikke din indre styrke kan 

det være lurt å omgi seg med andre studenter 

som er interessert i faget. Gode vibber og vaner 

smitter like mye som de dårlige gjør. 

STRUKTUR DREPER TIDSKLEMMA 

De fleste studenter har fulle dager med trening, 

jobb og sosiale aktiviteter. En av de 

viktigste faktorene som skiller de dyktigste 

studentene fra dem som så vidt består eksamen, 

er struktur. Husker du planleggingsdagene 

til lærerne på gamleskolen? Lag din 

egen timeplan i ekte barneskolestil, og gjør 

«Ser du målet 

langt der fremme?» 

TEKST: Ingrid Stakkestad 

ILLUSTRASJON: Serena Veslemøy Frati 

fornuftige prioriteringer. Å planlegge høres litt 

pes ut, men det skaffer deg desto mer FUDS 

(fritid uten dårlig samvittighet) når du har 

full oversikt. 

HVOR LæRER DU BEST? 

Hvor bør du plassere stumpen for å få mest 

mulig inn i nøtta? Studerer du et kreativt fag 

som ikke krever at du må pugge formler, er 

du sannsynligvis best tjent med taktile eller 

kinetiske læringsmetoder. Det vil si at du liker 

å bevege deg, ta på ting og få nye impulser 

fra andre steder enn en overopplyst lesesal. 

De som lærer best ved å lytte og pugge rett 

fra boka, kalles auditive. Da anbefales det å 

finne et rolig sted hvor det er lett å konsentrere 

seg. Biblioteket, hytta på fjellet eller lesesalen 

– ditt valg. 

LæR DEG NOTATTEKNIKK 

Er du flink til å ta gode notater, vil utbyttet 

av forelesingene bli mye større. Bruk bred 

marg til kommentarer og bruk forkortelser 

du selv forstår. 

Dater forelesningsnotatene og organiser dem. 

Sett deg langt fremme i klasserommet og lytt 

etter hva foreleseren egentlig prøver å fortelle 

deg. Renskriv og repeter notatene rett etter

«Er du dristig kan 

du be foreleseren 

din ut på en øl og 

lure til deg et par 

eksamenstips» 

Eksamenstips 

Øv på å skrive. Lag notater 

og korte sammendrag av det 

du leser. 

Lær deg en avspenningsøvelse, 

og praktiser denne daglig. 

Gjennomgå en prøveeksamen, 

gjerne sammen med med- 

studenter. 

Avslutt eksamensforberedelsene 

i god tid. 

Studenter psyker ofte hverandre 

ut før eksamen -– unngå 

medstudenter som stresser 

deg. 

Sørg for at du forstår eksamens- 

oppgaven din. Mange stryker på 

grunn av rene misforståelser. 

Lykke til! 


forelesningen, og se etter sammenhenger som 

kan være aktuelle å få til eksamen. 

TEKSTMARKERING 

Ved å bruke knæsje markeringstusjer kan du 

spare masse tid når pensum skal pugges og 

forstås. Du blir mer aktiv når du leser, finner 

lettere tilbake til viktig informasjon og forenkler 

hele repetisjonsorket. Marker aldri mer 

enn 20 prosent av teksten, og tusj hele setninger 

istedenfor stikkord. Bruk fargekoding når 

du tekstmarkerer; rødt på viktige overskrifter, 

grønt på forklaringer/eksempler, blått på fakta 

og oransje på definisjoner. Hvis du ikke har 

brukt tekstmarkering tidligere, kan det være 

lurt å begynne forsiktig med f.eks. to farger. 

KISS (Keep it simple, stupid) 

LEK «TRIVIAL PURSUIT» MED PENSUM 

Eksamen er skremmende saker som krever 

pugging og forståelse av heavy stoff. Lag 

et kortspill ut av det! Et velbrukt hjelpe- 

middel er såkalte «flashcards». Dette er små kort 

som du skriver et spørsmål på den ene siden 

og svaret på den andre. Enkle å lage – lette å 

pugge på bussen eller i lunsjpausen. 

MUSIKK TIL STUDIENE 

Såkalt «multitasking» (prøve å gjøre alt på en 

gang) er ikke bra, men hjernen har også godt 

av små digresjoner. Du har kanskje hørt at det 

hjelper å lytte til musikk når man studerer? 

Når du leser pensum bruker du bare den ene 

hjernehalvdelen. Ved å lytte til musikk får du 

aktivisert andre delen av skrotten også. Skru 

av MSN og last ned beroligende og lange klassiske 

låter uten gnål og tekst. Plateselskapet 

«Naxos» har for eksempel gitt ut en CD som 

heter «Klassiske stemninger – til studiene». 

Løp og kjøp. 

BRUK EKSPERTENE 

Det finnes alltid noen som har utdannet seg 

innenfor det yrket du vil bli. Hvorfor ikke 

ta en kaffekopp med vedkommende og still 

spørsmål som en gal journalist. Be han eller 

hun fortelle om gamle eksamensoppgaver, 

praktiske oppgaver i yrket og hva som er mest 

relevant for deg å kunne. Er du riktig så dristig 

kan du be foreleseren din eller en sensor ut 

på en øl og lure til deg et par eksamenstips. 

Og kanskje litt til. 

ZZZZ… 

Sist, men ikke minst, bør du sette oppnåelige 

mål for deg selv, og gi deg selv en belønning 

når målene nås. Det er viktig å ta seg tid til 

å slappe av og la underbevisstheten surre og 

gå. Riktig søvn og drømmetilstanden er viktig 

for å styrke hukommelsen av det en vil huske. 

Mange har opplevd at løsninger på problemstillinger 

kommer etter at man har «sovet på 

det». Å lese og studere er important shit, men 

det er kombinasjonen av alvor og morro som 

gjør deg til en uslåelig student. Dette handler 

om et grunnleggende prinsipp vellykkede 

mennesker ofte er flinke til å etterleve – du 

skal yte før du skal nyte. 

LES MER OM STUDIETEKNIKK På 


studieteknikk ‹‹ 31

drømme-pc fantasipriser 

HP Business 

Notebook nx6310 

Fin bærbar PC med 

lav pris! Dekker de 

aller fleste behov med 

topp ytelser! 

HP Business 

Notebook nx9420/ 

Intel T2500 

Nyeste teknologi fra HP 

med dedikert skjermkort 

og lang batteritid. 

32 ›› annonse 

student-pc til studentpriser 

GODE SPESIFIKAJSJONER 

TIL LAV PRIS! 

17” MED GODE 

GRAFIKKEGENSKAPER! 

Veil. pris: 9.761,- 

KUN 9.274,- 

Inkl. mva. 

• 17”WXGA Skjerm 

• 1GB Interminne 

• 80GB Harddisk 

• DVDRW Brenner 

• Trådløst nettverk WLAN 

• Bluetooth 

• XP Pro 


KUN 4.996,- 

Inkl. mva. 

• 15”XGA Skjerm 

• Celeron M-410 Prosessor 

• 512MB Internminne 


• DVD+RW Brenner 


• XP Home 

er bare en e-post unna! 

sykt billig 

Nå får du HP-produkter meget rimelig på mpx.no. 

HP har inngått en unik avtale 

med MPX.no som gjør det mulig 

for deg som student å kjøpe HPprodukter 

til langt under “normale” 

studentpriser. 

Transaksjonen foregår direkte mellom deg 

og MPX.no. Det du må gjøre for å få tilgang 

til disse prisene er å sende en mail til: 

erik.meier@hp.com, skrive “873091” i 

subject-feltet og navnet på skolen/uviversitetet 

Send en mail til: 

erik.meier@hp.com med 

“873091” i subject-feltet. 

Skriv også navn på din skole. 

HP Compaq nc6120 

• Pentium M 770 2,13Ghz 

• 15”SXGA Skjerm 

• 1GB Internminne 


ALT DU TRENGER 

TIL JUL! 


KUN 8.204,- 

Inkl. mva. 

• DVDRW 


• Bluetooth 

• XP Pro 

Fåes også med ekstra 10-timers 

reisebatteri til kun kr. 501,-! 

du går på. Du vil da motta instruksjoner på 

hvordan du logger deg inn på MPX.no. Når 

du er korrekt innlogget får du direkte tilgang 

til de rabatterte HP-prisene og du kan handle 

varer på vanlig måte. Du har også tilgang 

til de fleksible betalingsmulighetene og raske 

leveransene som MPX.no kan tilby. 

NB! Tilbudet kan kun benyttes av studenter 

og ansatte ved utdanningsinstitusjoner som er 

tilknyttet Uninett.

SEX 

www.KLARA-KLOK.NO 

Her kan du stille de vanskelige 

spørsmål rundt temaene helse, 

forhold og familie, rusmidler og 

seksualitet. 

www.KLITORIS.NO 

Siden har fakta, teknikker og 

tips og triks. 

www.SEXHANDEL.NO 

En side som skal synliggjøre 

debatt og bevissthet om 

koblingen mellom prostitusjon 

og menneskehandel. 

MUSIKK 

www.UHORT.NO 

På uhort.no kan du laste ned 

gratis musikk. Alle som driver 

med musikk kan også eksponere 

seg selv her. 

www.SONGMEANINGS.NET 

Skriv din mening om favoritt 

-låta. 

www.NORwAyFESTIVALS.COM 

Planlegg din festivalsommer 

allerede nå. 

BLOGGING 

www.BLOGGBAROMETER.NO 

Bloggsøk og feed fra flere tusen norske 

blogger. 

www.TECHNORATI.COM 

Søk etter blogger fra hele verden. 

DIVERSE 

www.TOP10LINKS.COM 

En komplett guide til de mest populære 

nettstedene i verden. 

www.GJERRIGKNARK.NO 

Norges største gratis vareprøve 

og konkurranseoversikt. 

www.STUDENTKATALOGEN.NO 

Oversikt over alle studentrabatter 

i Norge 

SKOLE/JOBB 

www.HURTIGLESING.NO 

Siden hvor du kan lære å lese 

hurtigere og samtidig oppfatte 

mer av det du leser. 

www.STUDIEVALG.NO 

En ny oversiktlig side over alle 

studier i Norge og utlandet som 

er støttet av Lånekassen. 

www.KARRIERESTART.NO 

Her finner du heltids- og deltidsstillingene 

der bedriftene 

ser spesielt etter studenter og 

nyutdannede. 

Nett og 

Nyttig 

FOTO: Geir Rossebø, Istock 

www.XBLOG.NO 

Gratis bloggingtjeneste med 

mange muligheter for individuell 

tilpasning. 

FEST 

www.TEMAFEST.NO 

Temafester er gøy og uten tvil 

en økende trend i Norge. 

Her får du kjøpt masse stæsj, 

samtidig som du får forslag til 

en rekke tema. 

www.STANDUP.NO 

Informasjon og oversikt over ca. 

0 norske standup-komikere og 

aktiviteter på de ulike scenene 

i landet. 

www.UTELIV.NO 

Oversikt over de fleste ute- 

stedene i Norge. 

FLERE NETTSIDER FOR STUDENTER 


nett og nyttig ‹‹ 33

POwERBALL 

Vi kan like godt advare 

deg på forhånd – du 

blir veldig avhengig av 

dette leketøyet. Kulen er 

opprinnelig utviklet for å 

trene opp håndleddet, men 

går nå seirende verden rundt 

som den ultimate underholdning. 

«Power Ball» fungerer ved at du setter 

USB MISSILE LAUNCHER 

Er det noen på kollokviegruppa di som du kunne 

tenke deg å plaffe ned? Med «USB Missile Launcher» 

kan du skyte ut små raketter av skumgummi ved 

hjelp av datamaskinen din. Installer programmet som 

følger med, styr blinken inn på offeret og trykk på 

den røde FIRE knappen. Sørg for å ha høytalerne på 

max – missilene fyres av med et skikkelig drønn. Litt 

barnslig, men veldig gøy. 

Veil: 249 kr Levering: 2-3 dager 

3 ›› studentgadgets 

kulens kjerne i rotasjon 

ved å dra i 

snora, etterfulgt av 

sirkulære bevegelser 

med hånden. 

Kulen får en vannvittig 

omdreining, 

o g h a r e n i n n e 

bygget teller som forteller 

deg hvor høyt du scorer. 

Finfin digresjon fra lesingen. 

Veil: 299 kr Leveringstid: 2-3 dager 

TOILET 

NANNY 

«Excuse me sir! 

Please try to urinate 

IN the toilet – NOT 

on the floor, and 

put the seat down 

when you are finished!» 

Bor du i et litt grisete kollektiv er det 

på tide å skaffe seg dingsen som 

snakker til deg når du løfter dolokket. 

Ikke er den spesielt dyr heller. 

Veil: 69 kr Levering: 3-7 dager 

SUDOKU DOPAPIR 

Briefe litt med matte – og logikkkunnskapene 

dine før du tørker 

deg bak med løsningen. Husk å ta 

med deg skrivesaker før du setter 

deg ned på ringen og koser deg 

med denne avsindig populære 

hjernetrimmen. Bedre gave finnes 

ikke til en hardcore 

Sudoku fan. 

Veil: 59 kr 

Leveringstid: 

2-3 dager 

Inspector 

gadget 

TEKST: Stian Munkerud og Ingrid Stakkestad 

FOTO: Leverandørene til gadgets.no 

Gadgets forbindes ikke lenger med hornbriller og høye 

bukselinninger. Vi gir deg en knippe studentdingser som 

kan være verdt å bruke stipendet på.

THE BEER MACHINE 

Dette er innretningen som burde 

få alle (bygde)studenter til å juble. 

Har du en liten bryggemeister i 

magen, kan du mekke din egen øl 

ved hjelp av vedlagt ølmix og gjær. 

Dette er den eneste maskinen som 

både gjærer, karboniserer (CO2- 

kullsyre) i én og samme omgang. 

JUNIOR VARMEBAMSEN 

Litt kaldt og ensomt i senga om 

nettene? Gå tilbake i barndommen 

og skaff deg en av disse 

herlige bamsene som senge- 

kamerat. Varm den to minutter 

i mikroen, og hold rundt din 

nye furry friend. 

Bruksanvisning følger med, og 

produsenten lover 10 liter frisk 

og kjapp øl hver gang du gidder 

å lage det. 

Veil: 998 kr Leveringstid: 

2-3 dager 

Bamsen holder varmen i 20 minutter, 

og lover å holde kjeft 

om at du burde ha lest i stedet 

for å sove. 

Veil: 169 kr 

Leveringstid: 3-7 dager 

LIGHTNING REACTION REVENGE 

Er du en av dem som har det i fingrene 

og ikke i kjeften, er dette spillet for deg. 

Verdensnyheten «Lightning Reaction Revenge» 

er en helt ny videreutvikling av tidligere 

spill i reaksjonssjangeren. Første mann til å 

trykke på sin knapp når blinke og lydinfernoet 

stopper, slipper å bli grillet. Vinneren 

kan også stille maskinen inn på «revenge», 

og gi støt til spillere man synes 

fortjener det. Gjør det til et festlig 

drikkespill ved at de som 

taper må ta seg en shot hver 

gang det dirrer i fingeren. 

Veil: 299 kroner 


* Alle dingsene er hentet fra, og kan kjøpes hos www.gadgets.no/dk 

VOODOO 

KNIVBLOKK 

Creepy, men veldig kul dings som 

skiller seg ut på et traust studentkjøkken. 

Fem kvalitetskniver med forskjellige 

funksjoner borer seg gjennom den 

røde ABS plastmannen i ekte voodoo 

stil. De mest groteske av dere vil frydes 

over at dingsen uttaler følgende når 

du borer kniven inn i brystkassen på 

mannen: «Oh, no, please don´t kill 

me. Aaaargh». 

Veil: 998 kr 


studentgadgets ‹‹ 3

Evig kontroversiell 

Øyvind Foss har blitt anklaget for å være mye 

rart. Blasfemiker. Dikter av pervers homoerotikk. 

Støttespiller for terrorister, både i ord og handling. 

− Sammenliknet med Frankrike og Tyskland er 

det noe vassent og bleikt over norsk debatt. I 

Norge er det for få som virkelig er intellektuelle. 

Med det mener jeg fritt tenkende, modige mennesker, 

som sier rett ut hva de virkelig mener. 

Selv har han aldri vært redd for å si ting rett 

ut. Men forfatter og forsker Øyvind Foss (71) 

er mer enn en uredd intellektuell. 

KONTROVERSIELL BOK Det er snart 50 år 

siden han provoserte det kristne Norge ved å 

invitere ateisten Arnulf Øverland til å tale i 

Oslo Kristelige Studentforbund. Vårt Land sa 

da på lederplass at en blasfemiker som Øyvind 

Foss aldri kunne bli prest i Den Norske Kirke. 

De tok feil. 

«I Norge er det 

for få som virkelig 

er intellektuelle» 

− Jeg skulle aldri blitt prest. Jeg var ikke 

den eneste i kirken som var syndig, men jeg 

var for ærlig. I 1981 gjorde ærligheten Foss 

til rikskjendis. – Jeg jobbet på denne tiden 

som studentprest og forskningsstipendiat ved 

Universitetet i Heidelberg i Tyskland. 

Sommeren tilbrakte jeg i Tønsberg som 

prestevikar. I juni dette året ble den 

første homofile diakon i den norske 

kirke avsatt på grunn av sin legning. 

Da skrev jeg en kronikk i Dag- 

bladet der jeg anklaget kirken for 

hykleri. Kronikken skapte voldsomt 

oppstyr om Foss, som 

på sin side nettopp 

hadde levert inn 

et bokmanuskript 

til Cappelen. 

3 ›› retro 

Boken hadde tittelen «Jeg elsket en terrorist. 

Et oppgjør med Baader-Meinhof.» 

Foss avslørte her at han under sin studietid i 

Tyskland på 60-tallet hadde hatt et seksuelt forhold 

til den tyske terroristen Jan-Carl Raspe. 

Reaksjonene lot ikke vente på seg. VG dedikerte 

en forside til nyheten om Foss og Raspe, mens 

Dagbladet brakte utdrag fra boken over en dobbelside. 

I Morgenbladet ble Foss slaktet, under 

overskriften «Kirkelig ekshibisjonisme», og Tønsberg 

Blad kalte boken «Preste-pornografi». 

Da oppstyret var som verst, i begynnelsen av 

august, tok Foss ut sykemelding for resten av 

perioden han skulle jobbe i Tønsberg. 

− Til prekenene kom det mange flere enn til 

vanlig. Folk med langt hår og hjemmestrikkete 

jakker og jeg vet ikke hva. 

STUDENTER OG TERRORISME I TySKLAND 

På siste halvdel av 60-tallet studerte Foss i Heidelberg 

og Berlin der han var en del av den 

radikale studentbevegelsen. Frem til 1967-68 

var mange som senere ble terrorister i den 

samme bevegelsen. 

Påsken 1968 ble Rudi Dutschke, lederen for 

de fredelige studentene, skutt ned på åpen 

gate. Dette var rett etter et besøk i Norge, der 

Dutschke bl.a. talte på Blindern. 

− Natten etter attentatet mot Dutschke var vi 

samlet i aulaen til det tekniske universitetet i 

Berlin. Det var en dramatisk natt. En gruppe 

av de mest radikale foreslo at vi skulle storme 

Springerpressens kontorer. Mange mente at 

mediekonsernet var ansvarlig for attentatet 

mot Dutschke fordi de hadde trykt en rekke 

historier om at Dutschke skulle være kommunist 

og motstander av demokratiet. 

Heldigvis ble de nedstemt, men likevel var det 

noen som satte fyr på Springerbygningen denne 

natten. Fra dette øyeblikket kan man snakke 

om en absolutt splittelse av studentbevegelsen 

og tidligere venner ble fiender. Siden har jeg 

ikke sett Jan-Carl Raspe. 

− Var det vanskelig å være homofil og kristen i 

TEKST: Åsmund B. Gjerde 


Øyvind Foss (71) 

har alltid hatt sterke 

meninger som ikke 

alle setter pris på. 

Religionsspørsmål er intet 

unntak. 

– Jeg ser ikke på 

kristendommen som en 

patentløsning for å løse 

problemer og komme ut 

av vrangforestillinger. 

Dr. theol Øyvind Foss er 

norsk forsker og prest, født i 

Kristiansand. 

Kjent for sitt seksuelle forhold 

til Jan-Carl Raspe, en av lederskikkelsene 

i terroristgruppen 

Rote Armee Fraktion, også kjent 

som Baader-Meinhof. 

Foss ble av deler av norsk presse 

anklaget for å være medskyldig 

i terrorisme. 

Meget kontroversiell i kirken, 

både pga. sin legning og sitt 

radikale politiske ståsted.

«Jeg var ikke den 

eneste i kirken som 

var syndig, men 

jeg var for ærlig» 

den tyske studentbevegelsen? 

− Jeg har aldri betraktet meg som personlig 

kristen. Jeg har alltid vært troende, men hadde 

aldri planlagt å bli prest. Jeg identifiserte meg 

fullstendig med den humanistiske, sosialistiske 

og ikke-voldelige bevegelsen som ble ledet av 

Rudi Dutschke. 

− Den gang var det sånn at når du gikk på 

homsebar var det på natten, på steder hvor 

nesten ingen gikk. Stedene fikk jo hele tiden 

besøk av politiet. Men på studentkneipene 

var det aldri razziaer. Dermed ble dette steder 

der man kunne møte mange andre homofile. 

Jeg møtte Jan-Carl tilfeldig på en slik pub. 

Det jeg likte med ham var at han var veldig 

nærtagende og følsom. 

EN VANSKELIG TID I 1977 tiltrådte Øyvind 

Foss stillingen som internasjonal studentprest 

i Heidelberg samtidig som Raspe satt i fengsel. 

I oktober dette året ble Hans Martin Schleyer, 

lederen for Tysklands største arbeidsgiver 

organisasjon, kidnappet i et forsøk på å få frigjort 

de fengslede terroristene. Når han forteller 

om denne perioden viser Foss for første gang 

i intervjuet følelser. Det er tydelig at det er 

vanskelig å snakke om. 

− Sønnene til Schleyer var jo i menigheten i 

den kirken jeg var prest, og du kan jo tenke deg 

hvordan det var. Og når du samtidig tenker på 

den natten i Stamheim, det kan jo hvem som 

helst bli syk av. 

18. Oktober ble Raspe funnet død i Stamheim-fengslet. 

Schleyers lik ble funnet i 

bagasjerommet på en bil. 

FORTSATT KONTROVERSIELL − Etter at boken 

kom ut har jeg ikke villet jobbe som prest i 

Norge, men jeg har søkt likevel. Alle svarene har 

vært negative. Blant annet fikk jeg et svarbrev 

som sa «Jeg måtte gjøre vold både på meg selv 

og menigheten om du skulle få bli prest her». 

Etter syv år som sogneprest og forsker i Danmark 

kom Foss i 1994 tilbake til Norge og 

jobbet som forsker ved Høgskolen i Stavanger 

inntil han nylig gikk av med pensjon. Etter 

hjemkomsten engasjerte han seg på ny i debatten 

om homofili i kirken. Nå skapte han ikke 

like mye oppstyr som 15 år tidligere, men han 

fikk likevel bekreftet at en del holdninger ikke 

har endret seg så mye. 

− Når lesbiske Siri Sunde ble utnevnt til prest, 

tok jeg initiativ til et opprop for likeverdstanken 

i kirken og samlet 87 underskrifter blant mine 

kolleger. Da ringte en journalist og spurte: «Er 

det så mange homofile på Høgskolen?». 

retro ‹‹ 3


Studentrabatter! 

På StudentKatalogen.no finner du den desidert største oversikten over 

studentrabatter og studentfordeler i Norge. Du kan spare penger på det 

meste, for eksempel på: 

Frisører, tannleger, leie av flyttebil, klær, reiser, konserter, spisesteder, utesteder, 

bøker og skoleutstyr, dansekurs, advokat, datamaskiner, trening, 

museer og utstillinger, hudpleie, reiseforsikring og mye mye mer! 

Rabatter tilgjengelig i de største studentbyene: 

Oslo • 395 studentrabatter 

Bergen • 182 studentrabatter 

Trondheim • 213 studentrabatter 

Stavanger • 145 studentrabatter 

Tromsø • 189 studentrabatter 

I tillegg finner du rabatter i 35 andre norske studentbyer. 

Sjekk ut studentrabattene i din by! 

www.studentkatalogen.no 

www.StudentKatalogen.no

Vurderer du nok 

en kveld sammen 

med de små brune? 

Reflekter over disse 18 

opplysningene først. 

Formel: 

ALKOHOLINNTAK 

I GRAM 

/ 68% AV 

KROPPSVEKT I KG 

– (0,15 X TIMER FRA 

DRIKKESTART) = 

AKTUELL PROMILLE 


TEKST: Øystein Hagen 

Helseproblematikken 

Hos yngre er det ingen holdepunkter for 

at alkohol har gunstige helsevirkninger, 

verken fysisk eller psykisk. 

Mer helseproblemer 

Drikker du mye over en lengre periode, kan 

du få skrumplever og ølmage. Det betyr at 

leveren din blir liten og hard, buksene blir 

for trange. Dette kan igjen føre til giftstoffer 

og fett i blodet, koma og død. 

Synsbedraget 

Med ølbrillene på kan selv den gråeste 

mus tilsynelatende vise seg å være drømmepartneren. 

Dette er kanskje bra for en 

stakket stund, men neppe i lengden. 

8 gode grunner til å sprette korken: 

Nytelsesårsaken 

Både øl og vin er godt drikkestoff. Hadde 

det ikke smakt med en iskald Strawberry 

daiquiri i kveld? 

Selvtillitsboost 

Du synes kanskje at du ser ekstra fin 

ut i speilet etter et par øl? Selvtillitt = 

suksess. 

Opplevelsesårsaken 

Den sjarmerende søken etter alkohol, vil 

føre deg til alskens hyggelige kroer, puber, 

diskoteker og mennesker. 

Aktivisering 

En helaften på byen, er et mye artigere 

tiltak enn å sitte inne på den slitte 

studenthybelen din. Du kan forbrenne 

kalorier på dansegulvet, eller på gåturen 

hjem. Er du riktig heldig går du kanskje 

hånd i hånd hjem med noen i kveld... 

Fylleslåssing 

Enkelte mister kontrollen på armer, bein og 

temperament i fylla. Dette går naturligvis 

ut over din og andres helse. 

Angst 

Den vemmelige følelsen dagen derpå. 

Kjennetegnes ofte av tanker som: «Hvor har 

jeg vært? Og hva har jeg gjort?». 

Dagen derpå 

Det finnes mange kjerringråd for dagen derpå 

feelingen, men du vet godt hvordan du 

unngår denne påkjenningen; la vær å helle 

innpå med rusende og brusende væske. 

Avhengighet 

Du kan risikere å bli avhengig av stoffet, 

og vips så er du alkoholiker. 

Utavdegsjælopplevelsen 

Du vil miste de hemningene som til 

daglig stikker kjepper i hjulene for vellykket 

sjekking, stilfull dansing og velplasserte 

morsomheter. Det føles godt å si at fylla 

har skylda. 

Den sosiale grunnen 

No man is an island. Du trenger festlige 

folk rundt deg, og de trenger deg. 

Den euforiske grunnen 

Et par alkoholenheter innabords vil gjøre 

deg glad, og raskt distansere deg fra hverdagens 

kjas og mas. Dette faktum varier 

sterkt etter dagsformen. 

Den sentimentale grunnen 

Alle har behov for å få utløp for følelsene 

sine. Selv om det er litt standard fylle- 

grining det er snakk om, kan du alltid si 

at fylla har skylda. Igjen. 

10 gode grunner til å la flaska stå: 

Dårlig mobilitet 

Badstue, mosjon, kaffe eller andre fantasi- 

fulle tiltak kan ikke øke forbrennings 

hastigheten og få alkoholen til å forsvinne 

raskere ut av kroppen. Lite bilkjøring eller 

sykling dagen derpå med andre ord. 

Fatale årsakssammenhenger 

Overstadig beruselse har i alt for mange 

tilfeller ført til både ulykker og drap. 

Pengesluk 

Norge er som kjent et lite vennlig land å 

bo i når det gjelder alkoholpriser. Til glede 

for politikere og visse interessegrupper, til 

ergrelse for resten av befolkningen.

Sært 

felleskap 

Studentforeninger er ikke hva de en gang var. Uansett 

hvor sære interesser du har, finnes det en forening der 

du kan møte likesinnede. 

− Nerding er blitt akseptabelt, sier medlem av 

brettspillforeningen ARES, Adrian Hope (20). 

ARES-leder Thomas Refsdal (31) er enig. 

− De siste årene har vi måttet legge noen 

begrensninger på deltakerantallet på våre årlige 

brettspillkongresser, etter at det i 1997 kom 

1 300 mennesker og lokalene var så fulle at 

man bare kunne bevege seg medstrøms. 

NyE FORMÅL − Man kan enten hjelpe hverandre 

eller gjøre bad shit mot hverandre. Figurene 

i spillet er delt inn i raser og klasser. 

Aleksander Rødnes (23) snakker om spillet 

«Munchkin», et enkelt spill som ofte brukes 

til å varme opp, før man senere på kvelden 

0 ›› studentforeninger 

går over til mer intellektuelt krevende spill 

som «Twilight Imperium» og «World of 

Warcraft». 

«Nerding er blitt 

akseptabelt» 1. HUMOR: 

I studentforeningen ARES foregår kampen 

mellom klassene på spillbrettet. Da foreldrene 

til dagens studenter inntok studentersamfunnene 

på 1970-tallet, ble det snakket om en 

helt annen form for klassekamp. 

Politiske strømningene påvirket i aller 

Studentforeningenes 

særheter kan få de fleste 

frosne studenter til å 

trekke på smilebåndet. 

2. SJEFSNERDEN: Leder 

for brettspillforeningen 

ARES, Thomas Refsdal (31) 

TEKST: Åsmund B. Gjerde 

FOTO: Geir Rossebø 

1

høyeste grad studentforeningene. Rød Front, 

Konservativt Studentforbund, Grønt Grass 

og andre politiske foreninger dominerte. De 

«lekte» ikke forening. 

STOR VARIASJON Flere av dagens studentforeninger 

har formål som kan synes fullstendig 

absurde. «Norsk Forening for Stein, Saks, 

Papir», en av få landsdekkende studentforeninger, 

avholdt nylig norgesmesterskap i 

leken, som trakk fulle hus ved nesten alle 

landets studentsamfunn. I Trondheim har 

en gjeng med studenter dannet foreningen 

«Heia Bortelaget». Den har som eneste formål 

å møte opp på alle Rosenborgkamper 

for å heie på alt annet enn byens stolthet. 

Det finnes egne studentforeninger for de som 

tenner på fantasylitteratur, krokett, hedningdyrking 

og dramatisering av romersk 

historie. Og dette er bare 

toppen av isfjellet. 

MEN POLITIKKEN 

ER IKKE (HELT) DØD 

Norges studentforeninger driver 

imidlertid ikke bare med 

dank. Jonas Holmqvist 

(25) er på- 

troppende leder i SAIH, en landsdekkende 

studentorganisasjon som blant annet støtter 

studenter som kjemper mot autoritære 

regimer i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. 

Han forteller at organisasjonen har opplevd 

en klar økning de siste årene av studenter 

som er interessert i å jobbe med internasjonal 

solidaritet. 

− I Zimbabwe og Colombia risikerer man 

å bli utestengt fra universitetene, torturert 

eller drept som følge av sin studentpolitiske 

aktivitet. 

Vil forske på studentforeninger 

Trond W. Pettersen (27) er svært interessert 

i studentforeningenes historie. Inntil nylig 

jobbet han som vitenskapelig assistent ved 

Forum for Universitetshistorie. 

VISSTE DU AT... 

Det Norske Studentersamfund 

(DNS) ble stiftet i Oslo 2. oktober 

1 13, bare noen måneder etter 

at universitetet hadde åpnet. 

DNS besto da av alle de 1 -20 

studentene ved universitetet. 

Det var både en sosial og faglig 

forening, men primært sosial. 

2 

− Hvilke viktige endringer har student- 

foreningene historisk sett gjennomgått? 

− For det første har studentforeningene fått 

mindre innflytelse de siste tiårene. Dessuten 

har det, siden cirka 1980, skjedd en voldsom 

vekst i antallet ikke-politiske studentforeninger 

som dyrker ulike fritdsinteresser og kulturelle 

uttrykk. 

Pettersen har planer om å gå videre med sin 

interesse for studentforeningenes historie. 

− Jeg har inntrykk av at historikere som forsker 

på universitetshistorie til en viss grad har oversett 

studentforeningenes rolle selv. Det har 

riktignok vært mye forskning på studentersamfunnet 

på 60- og 70-tallet, men jeg mener at 

det kan være på tide å gjøre et større arbeid på 

studentforeningene. På lengre sikt tror jeg det 

er mulig å få penger til et slikt prosjekt. 

POLITISKE/IDEALISTISKE: 

Studentene og Akademikernes 

Internasjonale Hjelpfond 

(landsdekkende) 

Amnesty studentlag 


Norway Model United Nations 

Society (landsdekkende) 

Medisinernes Seksualopplysning 

(Trondheim) 

Studenter for Fritt Iran 


DE NASJONALE/ETNISKE: 

Pakistansk Studentsamfunn (Oslo) 

Albansk Student- 

forening (landsdekkende) 

Kurdisk Student- 


Det Sørlandske Selskap (Oslo) 

Somalisk Student- 


DE MERKELIGE: 

Norsk Forening for Stein, 

Saks, Papir (landsdekkende) 

Arendal Pilsens Venner 

(Trondheim) 

Heia Bortelaget (Trondheim) 

Christiania Chocolade 

Connaisseurer (Oslo) 

Blindern Akademiske Croquet 

Selskab (Oslo) 

DE FAGLIGE: 

START (landsdekkende) 

Filologisk Forening (Oslo) 

Jussformidlingen (Bergen) 

Jussbuss (Oslo) 

NHH Økohjelp (Bergen) 

studentforeninger ‹‹ 1

StudentTorget Shop 

Norges mest studentvennlige nettbutikk! 

Studentabonnementer • internasjonale magasiner 

Spar 

71% 

Spar 

65% 

Spar 

70% 

Spar 

48% 

Spar 

80% 

Spar 

47% 

Hos StudentTorget.no finner du nå en stor oversikt over studentabonnementer på aviser og 

magasiner. Du kan velge mellom nærmere 80 norske og internasjonale titler – alle med ekstra 

gode priser i form av studentabonnementer. For hele oversikten og informasjon om hvor mye 

du sparer, sjekk www.studenttorget.no/magasiner eller www.studenttorget.no/aviser. 

2 ›› annonse

Up & coming 

Det er endel ting et band må gjøre før de blir store. 

«Remain» har bare noen få ting igjen på lista. 

– Vi vet at vi ligger i skorpa når det gjelder å slå 

igjennom. Manageren vår har også klokketro 

på oss. Vi føler oss klare til å forlate kjelleren 

– det er bare et spørsmål om tid, sier Petter 

Delmark, vokalist i «Remain». 

Det er åpenbart ikke noe i veien med selvtilliten 

til «Remain». Ikke så rart, siden de har 

vunnet både den norske og den finske finalen 

av den internasjonale musikkkonkurransen 

«Emergenza». I den svenske finalen kom de 

på tredje plass, bare tre poeng etter vinnerne. 

Bassist Martin Torp fikk også prisen for 

beste bassist, og ble belønnet med en flunkende 

ny bass. Nylig ble de tilknyttet «Artist- 

support» i Norge, og de har en dialog gående 

med et plateselskap. Ting begynner å løsne 

for «Remain». 

KREVER EN ILDSJEL Vi møter gutta i kjelleren 

til gamle Aetat på Bislet. Halve tromme- 

stikker og gitarstrenger overalt, vegger fylt 

med diverse musikkplakater. Det er som det 

skal være i en slik kjeller, men gutta er klare 

til å tre frem i lyset. 

Det er mye som skal klaffe hvis man skal klare 

å slå igjennom i dagens digitale musikk- 

verden. Alle gutta i «Remain» har spilt i 

diverse band før og vet litt om hva som kreves 

for å bli hørt. 

– En må ha en ildsjel i bandet som kan ta 

seg av de tunge tingene. Det høres ut som en 

selvfølge men er ikke nødvendigvis det, sier 

gitarist Anders Johansen. 

Skal vi tro de andre medlemmene er det trommis 

Jørgen Haarstad som er ildsjelen i «Remain». 

Det betyr i praksis at han har tråkket 

mye rundt på forskjellige utesteder for å grine 

til seg spillejobber. 

– Det er veldig stort for bandet at vi har fått 

oss management, slik at vi slipper å gjøre den 

delen selv. Det ser mye bedre ut at alle henvendelser 

foregår gjennom et proft byrå, enn 

TEKST: Kristian Mehlum 

FOTO: Geir Rossebø / iStock 

at det er trommisen som løper rundt og prøver 

å fikse ting, innrømmer Jørgen. 

SVETTE OG PILS Managementet er i boks. 

Nå gjenstår selve meningen med bandlivet; 

platekontrakten. Ingen av gutta vil si noe om 

hvilket plateselskap de forhandler med. Det 

er forståelig. Gutta forteller at ting skjer «fort 

men sakte» i musikkbransjen. Ingen vet hva 

som skjer om to måneder – da er det greit å 

legge lokk på ting til man er sikker. 

Veien frem til en platekontrakt er brolagt med 

svette og pils. Kjipe spillejobber har samtlige 

av bandmedlemmene hatt, men utrolig nok 

ikke med «Remain». 

De har delt scene med Surferosa, spilt på 

musikkens dag og vist seg frem på rocke- 

klubben «Garage». De fleste band man prater 

med har jo gjerne gått runden med dårlige 

jobber med dårlig lyd og null betaling. 

– Jeg tror det er noe med å klare å si nei til de 

studentbandet ‹‹ 3

«Vi føler oss klare til å forlate kjelleren. 

Det er bare et spørsmål om tid» 

sure jobbene – det kommer ofte noe bra ut 

av det. Vi har egentlig bare hatt kule jobber, 

sier bassist Martin. 

300 LÅTER Et band må selvsagt ha mye bra 

låter. Det kan virke som om den delen av 

jobben er i boks for «Remain». Gutta bruker 

samme fremgangsmåte som mange andre band 

når det gjelder låtene. Jørgen skriver, deretter 

arrangeres låtene i sin helhet av bandet. 

– Jeg har vel skrevet rundt 300 låter. Selvsagt 

er ikke alt bra nok for oss, men vi har endel 

materiale å ta av. Problemet med å lage pop/ 

rock i dag er at det er så lett å drive med ubevisst 

stjeling – det finnes så sykt mye låter der 

ute. Jeg bruker litt tid på å rette opp i det, jeg 

er ingen tyv, forteller Jørgen. 

›› studentbandet 

Fire av de 300 låtene har de akkurat spilt inn 

i «Sounderground Studio» i Oslo. Denne 

demoen skal kun brukes til å skaffe spillejobber 

og en eventuell platekontrakt. Å være 

deltidsmusiker er en heltidsjobb. Det har gutta 

i «Remain» fått erfare. Bassist Martin måtte 

utsette masteroppgaven sin i et halvt år på 

grunn av spilling. 

– Da veit du at du satser. Jeg er jo allerede 

på sjette året med musikkstudier. Ideelt sett 

skulle man jo ikke behøvd å jobbe eller gå på 

skole ved siden av å spille i band, men slik er 

det jo dessverre, avslutter Martin. 

1. ILDSJELEN: Trommis 

Jørgen Haarstad er 

bandets ildsjel og 

låtskriver. Nå er han klar 

for å gi fra seg noe av 

ansvaret til et profesjonelt 

management. 

2. KJELLERLYD: Å 

øve i kjelleren er ikke 

ensbetydende med dårlig 

lyd og gutta innrømmer 

at de bruker stort sett alle 

pengene sine på gitarer 

og utstyr. 

3. DRITBRA: «Remain» 

dro en unplugged 

versjon av U2’s «Desire» 

på «handikappen» til ære 

for Campus. 

1 

2 

3



Studentabonnementer • norske aviser og magasiner 

Kledd for kontrakt 

– slik sikrer du deg 

gode avtaler 

«Skaperen» 

på TV2 

– hva gjør 

finalistene nå? 

Start ditt eget 

du bokforlag 

Han avslører 

utro tjenere 

i din bedrift! 

FOR DEG SOM TØR KR 69,50 05-2006 

Møt Møt de de nye nye 

motegründerne! 

motegründerne! 

Kari Traa – det begynte med en lue... 

Bli med på årets 

gründerbegivenhet 

i Ålesund! 

Spar 

50% 

Spar 

50% 

 

 

 

Prognoser for: boligpriser • renter 

aksjer • shipping • eiendom • hytter 

kunst • offshore • fisk • industri 

Meglerne 

bader i 

penger og champagne 

Kolonialmajoren 

Odd Reitan 

Spar 

50% 

Spar 

50% 

Spar 

Øker fortsatt mest! Opplagsvinner 2004 og 2005. Nå: 59 000 lesere. 16 % økning i 2006. 

morgenbladet 25% 

1. – 7. desember 2006 / Kr 25,– / Årgang 187 / Nr. 48 / Etablert 1819 av boktrykker Niels Wulfsberg www.morgenbladet.no 

aktuelt 

aktuelt 

aktuelt 

aktuelt 

side 2 

Venezuela 

Chile 

Holbergvinner 

ideer og debatt side 16 

Hugo Chávez surfer på 

Michelle Bachelet gir 

Shmuel Eisenstadt 

oljebølgen. 

nytt håp til kvinnene. 

– en ny Max Weber? kultur 

side 21 

bøker 

side 29 

side 10 og 12 

side 13 

side 2 

petit 

side 39 

Putinistan 

Reportasje: Russiske kunstere trues 

Inderlig indie 

Bare Sufjan Stevens kunne 

Analyse: Nordområdene i Putins skygge 

slippe unna med en så kristen 

og personlig juleplate. 

Intervju: Farer og muligheter i nord 

Anmeldelse side 25 

side 6–9 

Mesterlig 

Øyvind Rimbereids essays er 

tilstedeværende og klartenkt, 

mener Helge Jordheim. 

Ukens stemmer: 

Kristin Clemet om SVs skolepolitikk • Erling Sandmo om Louis Andriessen • Sigurd Allern om svensk presseetikk • Stein Tønnesson om 

historiske fredsforsøk • Karin Nygård om Christopher Grøndahl • Øystein Vidnes om Erik Fosnes Hansen • Espen Grønlie om Karen Blixen 

CLEMET 

SANDMO ALLERN 

Kronikk: «Studiet av Samuel Becketts tekster viser hvordan for eksempel en Jon Elster kommer til kort.» Mikkel Astrup, stipendiat i litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo. 

Hos StudentTorget.no finner du nå en stor oversikt over studentabonnementer på aviser og 

magasiner. Du kan velge mellom nærmere 80 norske og internasjonale titler – alle med ekstra 

gode priser i form av studentabonnementer. For hele oversikten og informasjon om hvor mye 

du sparer, sjekk www.studenttorget.no/magasiner eller www.studenttorget.no/aviser. 

Foto: Yves Herman/Scanpix 

Bøker side 34 

Traurig 

Inga Bostads nye bok er 

livsfjern og irriterende, skriver 

Frode Nyeng. 

Bøker side 33 

Marjane Satrapi 

Oppfølgeren til 

tegneseriesuksessen 

Persepolis er ute på norsk. 

Anmeldelse side 35 

Jürgen Habermas: 

«Alle trosretninger må gå med 

på at tro og fornuft kan 

forenes.» 

Essay side 16 

Spar 

63% 


Kopps 

Politistudent 

Jusstudent 

Pensum fra sofakroken 

Kan du lære pensum på en daff filmkveld? 

Campus gir deg filmanbefalinger tilpasset ditt studie. 

ÅR: 2003 REGI: JOSEF FARES 

Noen flirer nok enda av denne, mens andre 

egentlig synes den var 

litt for barnslig. 

Historien bør være velkjent: 

En nedleggings- 

truet politistasjon i 

utkant-Sverige får politifolket 

til å ta saken 

i egne hender. De 

gjør med ett småbyen 

til en skummel 

plass å være. Regissør Fares 

har nok en gang dratt med seg halve familien 

sin inn i filmen. Sammen med de andre aktørene, 

har dette ført til originale og uoriginale 

stereotyper. Det er vel denne rollefigurske 

«hjertevarmen» som gjør at filmen ble så 

populær her til lands. 

djevelens advokat 

ÅR: 1998 REGI: TAyLOR HACKFORD 

Dette er en av de filmene der en ikke kan si 

noe om slutten, da det vil spolere det meste 

av filmopplevelsen. Stikkordene er imidlertid 

flammer, apokalypse og Gamle-Erik. Vi møter 

den suksessfulle advokaten Kevin Lomax, spilt 

av Keanu Reeves. Lomax blir headhuntet av 

John Milton (Al Pacino) for å prosedere tvilsomme 

saker i New York. Milton tar så Lomax 

under sin skitne vinge og infiltrerer ham fint 

i fancy-smancy livet, så vel som i rettssalen. 

Jussrelasjonen stikker 

ikke dypere enn at vi 

får korte innblikk i 

Hollywoods syn på 

amerikansk common 

law i et par saker, samt 

temaer som liv, død, 

moral og fristelser. 

›› kulturanbefalinger 

Patch Adams 

ÅR: 1998 REGI: TOM SHADyAC 

Dette er filmen basert på den sanne historien 

om legen Hunter 

Adams, som mente 

at latter og personlig 

pasientkontakt var 

nøkkelen til snarlig 

friskmelding. I Robin 

Williams` skikkelse, 

begynner Adams 

Medisinstudent 

Musikkstudent 

på medisinstudiet i 

godt voksen alder, 

etter å ha fått en åpenbaring 

om at han vil bli lege under hans frivillige opphold 

på et mentalsykehus. Han blir oppfattet 

som sær, og han blir truet med utkastelse på 

grunn av hans utradisjonelle terapiform. Selv 

om filmen både er forutsigbar og sentimental, 

har den et viktig budskap når det gjelder å 

vise menneskers verdighet og la dem more 

seg i deres siste fase av livet. 

Lost Highway 

TEKST: Øystein Hagen FOTO: www.FreeCovers.net 

Almost famous 

ÅR: 2000 REGI: CAMERON CROwE 

Denne filmen kunne likså godt ha stått under 

tvangstrøyen «musikk- 

s t u d e n t e n » . Fo r i 

«Almost famous» florerer 

det nemlig av godbiter 

fra 70-årene, som Led 

Zeppelin, Bowie og Neil 

Young. Året er 

1973. Femten- 

Journaliststudent 

åringen William 

Miller (Patrick 

Fugit) skal på turne med sine musikkhelter: 

rockegruppa Stillwater. Ikke bare skal han 

leve rock n’ roll-livet – han skal også som fullverdig 

journalist rapportere om dette «up and 

coming» bandet til magasinbautaen «Rolling 

Stone Magazine». Heldiggrisen William får 

være flue på veggen på det meste fra fjolleri 

backstage, og 70-talls dopflørting til en gryende 

forelskelse i groupien Penny Lane, spilt 

av fabelaktige Kate Hudson. Vi andre deler 

den unge journalistens moro og slit med å få 

ferdig den bestilte bandreportasjen. 

ÅR: 1997 REGI: DAVID LyNCH 

«Lost Highway» er kanskje den Lynch-filmen som er vanskeligst å få taket på handlingsmessig. 

Men det gjør ikke noe. I hans sedvanlige stil, framstår filmen både som usammenhengende 

og kaotisk, men samtidig ytterst vakker og stemningsfull. Fra regissørskryt til handling: Fred 

(Bill Pullman) er en avantagardisk jazzsaksofonist som lever i et lettere anstrengt ekteskap med 

Renee (Patricia Arquette). En morgen finner de en videokassett utenfor ytterdøren. På tapen 

ser de noen som har manøvrert videokameraet rundt i ekteparets eget hjem. Skummelt. Etter 

hvert blir Fred helt uforståelig fengslet og dømt for drapet på sin kone. 

En morgen er ikke Fred lenger i cellen sin. Nå begynner en ny historie 

der Fred tilsynelatende har blitt til den unge mekanikeren Pete Drayton 

(Balthazar Getty). Nå fokuserer filmen på hans liv og gjøremål, som blant 

annet inneholder en hemmelig romanse med Alicia (som også spilles 

av Arquette). I denne filmperlen er det atmosfæren som er opplevelsen. 

Og musikken bidrar til dette. Foruten komponist-gjengangeren 

til Lynch, Angelo Badalamenti, får vi også høre snutter fra 

Rammstein, David Bowie og The Smashing Pumpkins.

MIN FAVORITT... 

Lurer du på hva kjendisnorge leser, ser og 

hører på? Dette er spalten som gir deg svaret. 

Jon N. Rønning & Anders Bye 

TEKST: Marius Alstedt FOTO: NRK og privat 

I «Bye og Rønning show» skriver dere sketsjene og melodiene selv. Er 

det en artist eller gruppe som inspirerer dere? 

Rønning: Svenske Lars Winnerbäck lagde «Rusningstrafik» i 1997. 

Winnerbäck speiler tankene til min generasjon, som redselen for å 

bli voksen, kravet om å realisere seg selv, og om å drukne blant folk 

og reklame på t-banen. 

Bye: Vi parodierer så mange musikksjangere så det er vanskelig å 

fremheve en artist som inspirasjonskilde. Men min favoritt er Rufus 

Wainwrights, «Want One» og «Want Two», fordi musikken er så 

melodi – og tekststerk. 

Dessuten har han en så bra stemme at jeg aldri hadde våget å 

parodiere ham. 

Noen anbefalinger til cd samlingen? 

Rønning: Ole Paus »Garman» (1972) – Norges Dylan på sitt beste. 

Få også med deg Dar Williams «Out there live» – en undervurdert 

amerikansk singer/songwriter dame med nerve, og tekster like innholdsrike 

som noveller. Ja, og så Loudon Wainwright III «Career 

moves» – amerikansk trubadur, og faren til Rufus, som blander alvor 

og bitende satire i live-tapning. 

Bye: Alt av Rufus Wainwright er bra saker. Chet Baker sin «Embraceable 

You» er «klassisk søndagsfrokost med kjæresten» jazz. Nummer 

tre må bli Rowlf the Dogs «Ol’brown ears is back» – rett og slett en 

hel crooner CD med hunden fra «Muppet Show». 

...cd 

Mads Larsen 

...forfatter 

Vi kjenner deg som forfatter av Pornopung. Har du 

selv en favorittbok eller forfatter? 

– Jeg har ingen forbilder, men jeg setter stor pris på 

Carsten Jensens reisefortellinger i «Jeg har hørt et 

stjerneskudd» og «Jeg har sett verden begynne». 

Siden jeg hadde særoppgave om Jan Guillou har 

jeg vært gjennom stort sett alt han har skrevet – og 

det er mye. Guillous «Ondskapen» er en av bøkene 

jeg anbefaler til unge som har lest Pornopung litt 

for mange ganger. 

Aksel Hennie 

...film 

Som skuespiller og regissør, 

hvilke filmer har du et spesielt 

forhold til? 

– Mine favorittfilmer forandrer 

seg hele tiden. Men det er jo 

alltid noen som vil ligge nærmere 

hjertet enn andre. «Gudfaren» 

og «Indian Runner» er 

filmer som jeg kan se utallige 

ganger uten å bli lei. 

Skal jeg anbefale noe til Campus 

sine lesere, må det bli disse to, 

samt «Elsker deg for evig». 

kjendisanbefalinger ‹‹

TEMA: UNGE OG STUDENTER 

KJØPER OG SELGER SEX 

– Jeg gjør det 

›› reportasje

Hadde du taklet å ha sex med fremmede 

for å spe på studielånet? 

Hun svarer gjennomtenkt og godt på 

alle spørsmål, og fremstår som svært 

intelligent. Til daglig studerer hun innen 

kontor og administrasjon, jobber deltid 

i butikk og er sammen med venner. 

Og så gjør hun en ting til: med jevne mellom- 

rom selger hun sex til ukjente menn. La oss 

kalle henne «Tina». 

Hun opererer på det som kalles innemarkedet 

i prostitusjon. Selv kaller hun seg eskortepike. 

Med eget firma registrert i Brønnøysund- 

registeret, jobbtelefon og en timepris på 

2000 kr, virker hun både eksklusiv og seriøs 

sammenliknet med mange andre i denne 

bransjen. 

PRETTy wOMAN − Årsaken til at man 

begynner i denne bransjen er selvfølgelig fordi 

man trenger penger – det er en veldig lukrativ 

jobb. Første gang jeg gjorde det var jeg 18 

år. Da var jeg så nervøs at jeg holdt på å tisse 

i buksa. Men jeg har ikke holdt på med 

dette kontinuerlig siden den gang. Jeg har 

hatt lange opphold. 

«Tina» svarer tålmodig og blidt med en lys og 

mild stemme. Hun forteller om internettsiden 

sin der kundene hennes kan få kontakt med 

henne. Denne uken har hun møtt to kunder 

som er forelsket i henne. 

− Han ene ringer ti ganger om dagen. Jeg 

føler meg litt som «Pretty Woman» av og 

til, ler hun. 

«Tina» treffer kunder som er kjekke, menn 

«Første gang var 

jeg så nervøs 

at jeg holdt på 

å tisse i buksa» 

Illustrasjonsfoto 

hun lett kunne forelsket seg i dersom de ikke 

var kunder. Men her trekker hun et skille. 

− For meg er det veldig viktig å skille privatliv 

og eskorteliv. Jeg tenker ikke på kunden etterpå, 

med mindre han var veldig snill. 

− Hvordan er en typisk dag på jobb? 

− På ettermiddagen får jeg kanskje en outcall 

til et hotellrom. Jeg sminker meg, tar på meg 

dressjakke og pene klær. Så tar jeg med meg 

en liten koffert med glidemiddel, kondomer, 

dildoer, pornosko o.s.v. Kjører litt sånn babestil, 

med rosa og pasteller og pent undertøy 

under. Så kjører jeg til hotellet og går opp på 

rommet til kunden hvor jeg er en time før jeg 

drar hjem igjen. 

«Hvis familien 

min fikk vite, ville 

hele livet mitt 

blitt ødelagt» 

KOMPLISERT Å HA KJæRESTE «Tina» forteller 

at dette er noe hun gjør frivillig. Det eneste 

som er trist er å ikke kunne ha noen å prate 

med om hva hun gjør. Hun har én venninne, 

og det er hun veldig glad for. 

− Det er litt for komplisert å ha kjæreste ved 

siden av. Man har et veldig stort behov for å 

kunne dele det som skjer med en. Det er så 

veldig mye impulser og nye ting, man må 

prate med noen om det. 

− Hva tenker du om at venner og familie kan 

finne det ut? 

− Hvis familien min fikk vite, ville hele livet 

mitt blitt ødelagt. Det er veldig spennende å 

prate, men ingen vil være i en familie med en 

jente som er «sånn». 

TEKST: Mari Natvig Sandene 

FOTO: Istock 

Dette er tydelig smertefullt å prate om. 

Eskortejente eller gateprostituert: stigmatisering 

møter man uansett med et slikt yrke. 

Camilla Hammergren ved Pro-sentret bekrefter 

disse tankene. De fleste prostituerte hun 

har vært i kontakt med, sier at de kun selger 

en tjeneste. De selger ikke seg selv, og ikke 

kroppen sin. Mange prostituerte hun har vært 

i kontakt med etterlyser også det samme som 

«Tina»: noen å snakke med. 

− En del prostituerte føler at de endelig har 

funnet en løsning på problemene sine idet 

de trer inn i prostitusjon. Kanskje for første 

gang i livet opplever de en følelse av kontroll 

og suksess. De tjener gode penger og de får 

positiv oppmerksomhet. Å aldri kunne dele 

det med noen oppleves som veldig smertefullt. 

«Hva ville de tenkt om meg dersom de 

hadde visst?» 

I Norge er det tillatt for voksne 

både å kjøpe og selge sex. 

Ifølge statistikk fra Pro-sentret 

har 13 prosent av alle norske 

menn vært i kontakt med en prostituert 

i løpet av livet. 

Det er svært vanskelig å fastslå 

hvor mange som selger sex, 

men sannsynligvis ligger antallet 

på rundt 2 00 – 3 000 som 

tilbyr seksuelle tjenester på 

landsbasis 

Kilde: Pro-sentret 

reportasje ‹‹

– Kjøper sex 

«Lars» og «Ole» kjøper sex på gata. − Det går 

ikke utover selvrespekten, hevder bærumsguttene. 

De er to unge, pene gutter på 20 år. «Lars» går 

på skole, «Ole» er i militæret. De ser ikke ut til 

å ha nevneverdige problemer med draget på 

damene. Likevel har de opptil flere ganger kjøpt 

sex av prostituerte, både i Norge og i utlandet. 

I motsetning til «Tina» virker de ikke bekymret 

over hvem som vet. 

− Jeg tror kanskje mamma vet det? Det er ikke 

noe kult hvis familien får vite om det, men ikke 

sååå farlig heller. Ellers sier jeg det til alle. Jeg 

bryr meg ikke om at folk vet, forteller «Ole». 

− Hvorfor gjør dere dette? 

− Det er alltid for moro skyld. Det er spennende! 

Og så er vi selvsagt kåte. 

«Det er uansett bare 

ekkelt å pule edru» 

− SEX ER SVETT OG EKKELT De forteller 

at av og til, når de er veldig fulle, går de 

konsekvent nedover Karl Johan for å finne seg 

en prostituert. 

− De er fra Nigeria. Det er jo bare de som henger 

rundt der når man er full – har aldri gjort 

det edru. Det er uansett bare ekkelt å pule edru, 

sier «Lars» i fullt alvor. «Ole» nikker enig. 

− Hvor mye betaler dere hver gang? 

− 200-300 kroner. Det går etter pris og vi prøver 

å prute. Man går gjennom hele rekken og 

velger til slutt den billigste, ikke den peneste, 

sier «Ole». 

− Det er mye mindre pes å kjøpe en hore til 

200 spenn enn spandere på en dame til hun 

blir full og dum, tilføyer «Lars». 

− Er det ikke litt ekkelt? 

− Jo, man vil jo egentlig ikke ta på dem. Man 

0 ›› reportasje 

tar dem alltid bakfra, svarer «Ole» kjapt. 

− Bruker dere beskyttelse? 

− Ja, selvsagt, svarer gutta enstemmig. 

DOBBELTMORAL «Lars» og «Ole» er det 

FAFO- forsker May-Len Skilbrei kaller ironiske 

prostitusjonskjøpere. 

− De gjør det gjerne litt halvhjertet og slipper 

unna stigmatiseringen fordi de er menn som 

åpenbart kan skaffe seg sex på annet vis, forteller 

hun. Det definerer ikke dem som personer at de 

for morro skyld 

har hatt sporadisk sex med prostituerte. 

– JæVLAGRIS Avslutningsvis passer det å stille 

spørsmålet vi alle lurer på; 

− Hvordan går det med selvrespekten da gutter? 

− Det går ikke utover den. Du vet at folk 

tenker «jævla gris», og så skulle man ønske 

at man ikke gjorde det. Men så langt tenker 

man ikke når du er full. Vi tenker bare «jaja.. 

håper ingen får vite det». 

− Frem til jeg sier det selv, gliser «Ole».

annonse ‹‹ 1

Stengte dører 

Karin Ranhoff (24) kan ikke komme for sent på 

skolen. Da kommer hun ikke inn i auditoriet. 

– Dørene er tunge. Jeg kommer ikke inn uten 

hjelp. Heldigvis har jeg ikke kommet for sent 

ennå, forteller Karin. Hun har en muskel- 

sykdom og har sittet i rullestol siden hun var 

to år. I dag studerer hun på BI i Oslo, og er 

leder for Handikapforbundets Ungdom. 

OMVEIER Det er mange utfordringer 

for funksjonshemmede. Høye terskler, 

rullestolramper som er for bratte, skoler uten 

heis eller heiser som stopper. Undersøkelser 

viser at over 95 prosent av skolene ikke er 

godt nok tilrettelagt. 

– På ungdomsskolen måtte jeg rundt hele 

bygget for å komme ut i skolegården. Mens de 

andre kom seg rett ned trappen og ut, brukte 

jeg lang tid på alle omveiene. Da ble det lite 

igjen av friminuttet, forteller Karin. 

På videregående lå handikaptoalettet så langt 

unna at hun lot være å gå på toalettet til hun 

kom hjem. Det synes hun er urettferdig. 

Fordi Karin har en muskelsykdom, er hun 

avhengig av elektrisk rullestol. Stolen kan 

heises opp, slik at hun rekker frem til knapper 

og dørhåndtak som er tilpasset gående. 

Likevel er det stadig nye hindre. Ofte står det 

ting i veien, som pulter og sekker. 

– Jeg blir ikke forbauset, for jeg er så vant til 

det. Folk tenker bare ikke over det. 

ALENE PÅ DO På ungdomsskolen opplevde 

Karin at det var vanskelig å være med der 

det skjedde. Det var ikke noe problem da de 

andre skulle hoppe strikk, da kunne hun være 

med å se på, eller holde strikken. Det var verre 

når det ble populært å henge på do. 

– De andre var inne, og jeg var ute. Hva 

hadde jeg å gjøre på den vanlige jentedoen? 

2 ›› reportasje 

Var det vanskelig for deg å komme i kontakt 

med de andre elevene? 

– Ja. Det kan ha noe med min personlighet å 

gjøre også, siden jeg er litt stille. Men folk er 

nok litt redde for å ta kontakt. Da må man 

være ekstra tøff og utadvendt selv, og det er 

det ikke alle som er. 

«Jeg har hatt venninner som ikke 

turte å spørre hva som feilte meg » 

TEKST: Therese Eskelund 


Hun tror folk ikke tør å snakke med henne 

fordi hun sitter i rullestol. Kanskje er de redde 

for å såre eller spørre om noe dumt? Selv mener 

hun det bare er å spørre. 

– Små barn har ikke hemninger. De spør direkte. 

«Hvorfor sitter du der?» Da sier jeg bare 

at det er fordi jeg ikke kan gå, forteller hun. 

EN ANNEN VEI: Fordi Karin Ranhoff (24) 

sitter i rullestol, må hun ofte bruker 

andre veier enn oss andre. Det tar tid.

«Jeg kommer ikke 

inn uten hjelp» 

HØYT OPP: Karin møter mange hindringer i 

hverdagen som vi andre ikke tenker over. 

Karin oppfordrer alle til å ta prate i vei selv 

om hun sitter i rullestol. Hun mener ingenting 

skulle tilsi at handikappede blir mer 

såret enn andre. 

– Jeg har opplevd å ha venninner som ikke 

turte å spørre hva det feilte meg før de hadde 

kjent meg et halvt år. 

Å HOLDE DØRER Mange er usikre på 

om de skal hjelpe mennesker med funksjonshemminger. 

Kanskje kvier de seg for å spørre, i 

tilfelle vedkommende heller vil klare seg selv. 

– Ser man at noen trenger hjelp, synes jeg det 

er greit å spørre. Det er ikke å være pågående, 

det er et enkelt spørsmål, sier hun. 

Hun innser at det er mange ting «gående» 

ikke tenker på av hindringer hun møter hver 

dag. Helst ser hun at alt blir så tilrettelagt at 

hun klarer seg på egenhånd. Slik er det ikke. 

Derfor ber hun folk tenke seg om. 

– Jo flere som blir bevisste, jo lettere blir 

det. Hvis man kjenner noen med et handikap, 

eller tenker over det, ser man plutselig 

utfordringene. 

Er du en døråpner? 

Vi spurte tre studenter om de gir en hånd når 

de ser en handikappet som trenger hjelp. 

Linda Bræin, 21, fra Sandefjord. 

Student ved Norges 

Reiselivshøyskole. 

– Ja, det gjør jeg. Skjønner ikke 

hvorfor det skal være så flaut? Jeg 

har jobbet i butikk, 

og de trenger jo 

hjelp når ting 

ikke er godt 

nok tilrettelagt. 

Det er godt å 

hjelpe til. 

Karianne Worren, 20, fra Skjetten. 

Student ved UiO. 

– Ja. Hvis de trenger hjelp, så trenger 

de jo hjelp. Men jeg har ikke gjort 

det ennå. 

Det finnes 0 000 funksjons- 

hemmede i Norge. 

Av disse er 330 000 bevegelses- 

hemmede. 

Kun syv av 1 0 skoler er godt 

nok tilpasset. Det betyr at over 

prosent har mangler i varierende 

grad. 

Funksjonshemminger kan være 

å være blind, svaksynt eller å ha 

psykiske problemer. 

Det finnes ungdomsorganisasjoner 

for de fleste funksjonshemminger: 

– Blindeforbundets Ungdom 

– Mental Helse Ungdom 

– Norges Handikapforbunds 

Ungdom 

– Hjelpetelefonen til «Mental Helse 

Ungdom» får .000 henvendelser 

i året. (Tlf: 810 30 030) 

Sindre Hunsbedt, 24, fra Kvinesdal. 

Student ved UiO og Menighetsfakultetet. 

– Ja, får jeg anledning hjelper jeg til. 

Hvis det ikke er mange mennesker 

i mellom da. Men er 

jeg er i umiddelbar 

nærhet, gjør jeg 

det. Har ikke tenkt 

på at det kan såre 

å gjøre verken 

det ene eller det 

andre. 

reportasje ‹‹ 3

›› portrettet

DagfinnLyngbø 

LATTERKONGEN 

Han karakteriserer seg som streetsmart og vasker aldri 

underbuksene sine. Dagfinn Lyngbø er komikeren som 

lærer din mor hvordan rosebuskene skal klippes. 


TEKST: Christina Tveit 

FOTO: Stand Up Norge og Christina Tveit 

portrettet ‹‹


– I forhold til hvor jeg er i dag har utdannelse 

betydd forsvinnende lite, erkjenner Dagfinn 

Lyngbø. Campus treffer komikeren over en 

svart kaffe når han besøker Bryne med sitt 

siste show, «Ka e vitsen». 

− Det lille jeg tok har betydd mye for mitt 

forhold til eldre og middelaldrene kvinner, 

om ikke annet. Jeg har jo rimelig god greie 

på dette med blomster, jord og ugress forteller 

bergenseren ivrig. De glatte og velstelte hendene 

vitner om noe helt annet. Luking er neppe 

denne mannens favoritt fritidssyssel. 

Dagfinn hadde i sin spede ungdom en drøm 

om å bli musiker. Da han ikke kom inn på 

musikklinja i Bergen søkte han heller mot 

blomster og frø. Etter ett år på gartnerskole 

hadde han fått nok, komikerspiren hadde 

allerede begynt å gro. 

KJæRT BARN, MANGE NAVN − Jeg var vel 

verken av den mest bråkete eller stille sorten på 

skolen, litt sånn midt på treet tror jeg. Strategisk 

plassert nest bakerst i klasserommet var jeg 

verken i bølle – eller nerdegjengen. 

Karakteriserer du deg selv som book eller 

streetsmart? 

− Jeg må nok si streetsmart, ettersom jeg ikke 

kan kalle meg en velutdannet mann. 

Hva med kallenavn? Gi oss noe mobbe- 

materiale. 

− Det er ikke få. På skolen gikk det mye i 

Daffa som etter hvert ble til Daffy. Senere kom 

Daffy Duck og den skled litt over i Dagros en 

periode. Den var litt over streken etter min 

smak, en ku!? Etter at jeg flytta til Oslo har 

jeg blitt kalt Daggu. 

Hva er den største forskjellen på deg i dag og 

for ti år siden? 

− Jeg har en mye tryggere tilværelse. Jeg vet det 

kommer flere enn ti mann på neste show, og 

jeg vet at jeg har til smør på skiva. Ellers føler 

jeg meg i grunn som den samme. Muligens 

med litt mindre hår. 

INSPIRASJON OG BOXERAUTOMATER 

Dagfinn har mange inspirasjonskilder og helter, 

men en mann snakker han spesielt varmt om. 

− Per Inge Torkildsen er en stor inspirasjon. 

Han har vært i bransjen i mange år, men får 

fortsatt med seg publikum. Jeg kan bare håpe 

å være av samme kaliber når jeg har holdt 

på like lenge. 

Når blir du sliten og lei? 

− Etter mange forestillinger på rad. Når jeg 

«I forhold til hvor 

jeg er i dag har 

utdannelse betydd 

forsvinnende lite» 

reiser så mye at jeg ikke engang rekker hjem 

for å pakke om og vaske klær blir jeg lei. Jeg 

holder nok liv i samtlige sokke – og boxerprodusenter, 

får aldri vasket og brukt undertøy 

om igjen, jeg kjøper bare nytt. Jeg har mange 

ganger ønska meg boxerautomater på hoteller 

og flyplasser. Det kunne nok gjort mitt liv 

mye enklere. 

Hva er dit beste og verste jobbminne? 

− Det er både lettere og hyggeligere å dra 

frem de gode minnene. Det har det blitt en 

del av i årenes løp, innrømmer en smilende 

Dagfinn. 

− Uttøyning for John Clees i Oslo Spektrum er 

vel kanskje ett av de definitive høydepunktene. 

Jeg har også gode minner fra standupshow i 

Newcastle. Dette var relativt tidlig i karrieren, 

så det var et utrolig stort kick å fremføre et 

show på engelsk og likevel få folk til å le og 

komme med tilbakemeldinger. Mange tror 

kanskje at tomme saler er ting som kan lage 

1

«Jeg kommer 

ikke til å være 

standupkomiker 

for alltid» 

dype sår, men det driter jeg i. Aldri noen som 

får vite det allikevel. Et av de vonde jobb- 

minnene er fra en privatforestilling jeg hadde 

for noen meklere. Jeg prøvde å dra noen paralleller 

med markedsstyring og bompenger, 

den gikk ikke rett hjem kan du si. Det hele 

ble en ganske pinlig affære. 

Favoritt publikum? 

− Studenter er et fantastisk publikum. Du får 

hele spekteret av mennesker. Alt fra bønder 

og freaks til sosser og intellektuelle – et fint 

tverrsnitt av den norske befolkning. 

LæRER LyNGBØ 

Hvilke andre yrker kunne du tenke deg? 

− Jeg tror faktisk jeg kunne prøvd meg på 

det meste, det har nok mye med innstilling 

å gjøre. Jeg kommer ikke til å være standup 

komiker for alltid, men jeg tror jeg kommer 

til å jobbe i underholdningsbransjen. Trives 

både med scene og tv, men det er to veldig 

2 

forskjellig måter å jobbe på. På tv får du ikke 

den umiddelbare responsen, og det dreier seg 

mye om akkurat det. 

Lyngbø er kanskje hva man kan kalle en seriøs 

humorist, han viser forståelse for nyhets- 

samfunnet samtidig som han har en fantastisk 

evne til å kle sannheten i en fargerik 

drakt. Hans unike kroppsspråk og mimikk 

kombinert med gjennomførte tekster gjør 

Lyngbø til en av de beste i sitt yrke. 

En periode underviste du barn i Standupskolen 

på NRK barnetimen. Hvordan var det? 

− Det var helt fantastisk. Å jobbe med barn er en 

veldig takknemelig jobb, det var mye morsomt 

som kom ut av de tre dagene jeg var lærer. Barn 

sier mye rart og kommer med de utroligste 

historier. Det er bare å kose seg da. 

Hva nå Dagfinn? Blir to til tre etter hvert? 

− To er tre. Vi har en hund. 

1. GOD HUMOR: – Folk 

elsker å le av seg selv, så 

lenge det er gjort med en 

god porsjon varme og 

ikke på en nedlatende 

måte, mener Lyngbø. 

2. IKKE SCENESKREKK: 

«Ka e vitsen» handler om 

frykt. Dagfinn Lyngbø 

er mest av alt redd for 

tannlegen. 

NAVN/ALDER Dagfinn Lyngbø, 

32 år, bosatt i Oslo. 

SIVIL STATUS Gift. Hey, det er 

første gang jeg kan svare det! 

UTDANNING Halv gartner utdannelse. 

I god gang med livets skole. 

yRKE I DAG Komiker. 

NISTEPAKKE To bananer og 

litt nøtter. Av og til en Ola pakke 

– luksusvarianten med karbisser og 

bacon. 

FAVORITTDRIKK Masse vann. 

Og den plastbamsedrikken vi fikk 

når vi var små, fine bamsen. 

Ikke glem øl! 

SOVEVANER Utpreget B 

menneske. 

yNDLINGSLæRER Gjertrud 

Haugen, norsklærer fra videregående 

som en gang ga meg en femmer! 

LIKER BEST I NORGE Svensker. 

Uten de hadde det faen ikke vært 

mulig å få seg en kopp kaffe i 

dette landet. 

LIKER MINST I NORGE Svensker 

og den norske selvgodheten. 

portrettet ‹‹

Min studietid 

Harald Eia har hatt sex på lesesalen og synes 

studentorganisasjoner er flaue greier. 

Hvordan var studietiden Harald? 

– Jeg var faglig ambisiøs, men syntes opplegget 

på UiO var slapt. Jeg angrer på at jeg 

ikke studerte på et skikkelig bra universitet i 

USA eller noe. Medstudentene mine var litt 

for opptatt av å ikke være strebete. Barnslig 

holdning til karakterer og alt for opptatt av å 

være beskjedne og klage over hvor dårlig man 

var. Sosialt var det helt greit. Litt for slappe 

fester. Folk var litt ordentlige og straighte etter 

min smak. Jeg mener: på et universitet SKAL 

det røykes litt jointer! 

Hva er den morsomste episoden du husker fra 

studietiden? 

– Sex på lesesalen som ble ferska av sinna 

feminist-lesbisk dame. Hun ble sjenert og fni- 

HARALD EIA 

STUDERTE: Matte/data, filosofi 

(mellomfag) og sosiologi (hovedfag) 

ved UiO i perioden 1 - 

1 2 (siviltjeneste og reising 

inkludert). 

yRKE I DAG: Komiker, tekst- 

forfatter og skuespiller. 

 

 

 

 

 

›› min studietid 

TEKST: Ingrid Stakkestad FOTO: NRK 

sete av det. Koselig med en sånn menneskelig 

reaksjon fra en ideologisk sett hard dame. 

Har du noen mindre heldige episoder å 

fortelle om? 

– Arrangerte studietur til Paris og var så bakfull 

at jeg begynte å le og klarte ikke å stoppe da 

jeg skulle presentere en fransk sosiologiprofessor. 

Helt jævli. 

Hvordan lærte du deg fagene dine? Noen kreative 

tips? 

– Sosiologi lærte jeg ved å lese og grave meg 

mest mulig ned i det jeg var interessert i. I 

komediefaget har jeg prøvd å være en slags 

blanding av å ville mine egne ting og å lytte til 

publikums reaksjoner. Og lyttet og diskutert 

mye med de jeg har jobbet med. Bård spesielt. 

Det å oppdage komediens mysterier sammen 

med andre har jeg lært mye av. 

Hva gjorde du på fritiden? 

– Var sammen med andre venner. Det var 

regna som flaut å være aktiv i studentorganisasjoner 

når man var fra Bærum. Get a life, 

lissom. 

Hva savner du mest og minst fra studietiden? 

– Savner å kunne lese masse. Savner ikke det 

rotete, ineffektive opplegget som studietiden 

er. 

Har du alt du drømte om for 20 år siden i dag? 

– Nei. Ikke er jeg en uhyre talentfulll idretts- 

mann. Ikke er jeg en av våre fremste dansere. 

Ei heller en av Europas ledende intellektuelle. 

Jeg har laget noen sketsjer, ja, men jeg 

er ikke blitt en god venn med den canadiske 

komikeren Mike Myers. Jeg er heller ikke en 

nær og fortrolig venn med slæsj elskeren til 

Brooke Shields. Så jeg er latterlig langt fra det 

jeg drømte om. Bare det at jeg bor i Norge er 

et mastodontisk nederlag. 

Til slutt; har du noen gode råd til dagens 

studenter? 

– Les hardt og mye. Gå virkelig inn for det. 

Dropp de døve holdningene fra videregående 

skole at det ikke er om å gjøre gi jernet. Følg 

lystprinsippet i valg av studier.

Lurer du på hvilke 

studiemuligheter som 

finnes i Norge og i utlandet? 

På StudentTorget.no finner du Norges eneste komplette oversikt 

over samtlige norske og utenlandske skoler og studier som er 

støttet av Lånekassen. Tjenesten dekker 61 norske studiesteder 

og 72 studieland over hele verden. 

Klikk inn på 

www.studenttorget.no/utdanning 


Realisten 

«Du tror ikke dette vil ødelegge alle 

mine sjanser for noensinne å bli gift?» 

0 ›› stereotypestudenten 

Studentstereotyper 

Drømmejobb som liten? 

Ballerina! 

Drømmejobben nå da? 

Jobb i et stort oljeselskap, som 

oljegeolog. 

Yndlingsfaget har alltid vært? 

La oss for syns skyld si at det var 

O-fag. 

Klesstil? 

Blant folk blir det mye dongeribukse 

og topp. Privat må jeg nok 

medgi joggebukse med knær og 

fo’ i. Du tror ikke at dette vil 

ødelegge alle mine sjanser for noensinne 

å bli gift? 

Fritidsinteresser? 

Stå på snowboard ned pulver- 

snødekte fjellhyller. Og brev- 

andring. 

Hva med TV? 

Newton, alle såper, MacGyver, 

Walker Texas Ranger. O’Chuck 

Norris! 

Favorittreisemål? 

Svalbard og Alaska. Drømmer om 

vulkanekskursjon på Hawaii. 

Navn: Therese Simonsen (2 ) 

Fra: Evje 

Studerer: Petroleumsgeologi 

og geofysikk ved UiO 

Sivil status: Ungkvinne 

Din største frykt? 

Å bli kalt «kvinne» – som i «Kvinne, 

25, uttaler seg om saken». Da 

hadde jeg fått alderskrise. 

Favorittmat? 

Pommesfrites med bernaisesaus! 

Forbilder? 

Jeg digger Dronning Sonja – har 

bilde av henne på veggen! MacGyver 

er også ganske tøff. 

Drømmemannen må ha? 

God humor og selvironi. Han må 

gjerne ligne David Hasselhoff. 

Verste fylleminne? 

Da jeg studerte på Bali, drakk 

jeg meg full på byen og «lånte» 

en sykkel av en innfødt. Problemet 

oppstod da jeg bomma på 

veien, kjørte ut og ned i det kombinerte 

grøfte – og kloakksystemet 

de har der. Noen balinesere fikk 

reddet meg fra en meget ufyselig 

drukningsopplevelse. 

Hvis du var statsminister 

ville du? 

Gitt kongefamilien mer makt!

Hva kan fagvalg fortelle om personlighet? Vi gir 

deg dagbokfakta om to vidt forskjellige studenter. 

Navn: Robert Nystad (21) 

Fra: Førde 

Studerer: På Bartenderskolen 

Butler i Oslo 

Sivil status: Litt glad i alle 

Drømmejobb som liten? 

Fotballspiller. 

Drømmejobb nå da? 

Jeg er en livsnyter og velger det 

som virker gøy! Nå vil jeg først 

og fremst bli bartender. 

Yndlingsfaget har alltid vært? 

Friminuttene. 

Klesstil? 

Jeg kler meg stort sett etter 

humør. 

Fritidsinteresser? 

Trening og sosialt liv. 

Favorittprogram og film? 

Jeg liker «Sexskolen» veldig godt, 

interessant program. Film må bli 

Cocktail – den gjorde inntrykk. 

Favorittreisemål? 

Brasil! Steder med mest mulig sol 

og strender. Jeg liker ikke snø. 

Største frykt? 

Å våkne som 80-åring og angre 

på alt jeg ikke har gjort. 

Favorittmat? 

Sushi! 

Forbilde? 

Min fotballgud – Ronaldinho! 

Drømmedama da? 

Om henne har jeg to nøye utviklede 

teorier: 

1. Når du har handa ca. 10 cm 

fra henne kjenner du en glød inni 

håndflata som blir sterkere og sterkere 

jo nærmere du kommer, til 

du bare tenker «ååååh». Da er det 

dama med stor D! Hånda må ikke 

nærme seg en erogen sone – da 

kan det lett oppstå forstyrrelser. 

2. Drømmedama blir bare finere 

og finere for hver gang hun åpner 

kjeften. 

Verste fylleminne? 

Jeg har aldri fylleangst! Stoler på 

mine impulser. 

Hvis du ble statsminister 

ville du? 

Fortsatt som før – jeg har det 

bra. Er egentlig lite interessert i 

politikk. 

TEKST: Ida Marie Haugen 

FOTO: Andreas Rød 

Bartenderstudenten 

«Jeg har aldri fylleangst» 

stereotypestudenten ‹‹ 1

fyllepreik 

Alle vet at verdensproblemer blir løst på fylla. I hvert 

nummer kommer vi til å spørre studenter fra hele 

landet om et evig dilemma. Denne gang: 

Hvordan kan man redde verden fra global oppvarming? 

2 ›› verdensproblemet 

TEKST OG FOTO: Sigurd Kvammen og 

Ida Marie Haugen

1. 

2. 

3. 

4. 

5. 

− Kyr som promper produserer 

masse CO². De må fjernes, i 

hvertfall i England. Egentlig bør 

vi fjerne alt som promper. 

Linda Nesje, 24 år, Sivilingeniør 

Geologi, Trondheim 

− Global oppvarming skjer på 

grunn av hvalene. Golfstrømmen 

er essensiell, og hvalene 

varmer den opp slik at polarisen 

smelter. Derfor må hvalbestanden 

beskattes sterkere. 

Runar Bogen, 24 år, Sivilingeniør 

Bygg, Trondheim 

− Øøøh, ikke ta lappen! Da spares 

verden for mye eksosforurensing, 

og, og ,og, øøøh (noe som 

jeg ikke fikk med pga bakgrunnsstøy) 

– lavt forbruk! 

Heidi Tofteberg (25) 1.sem master 

i sos.ant, UiO 

− Vi må oppløse FN og innsette 

Thorvald Stoltenberg som verdensdiktator. 

Og det er ikke 

bare løsningen på global oppvarming, 

men på alle verdens 

problemer. Vi må bare sørge 

for å holde ham i live. 

Fredrik Roe Bøe, 22 år, Bachelor 

Sosialantropologi, Trondheim 

− Man kan lagre CO² inni saltvannsbærendesandsteinsformasjoner. 

Skal jeg være genial vil 

jeg foreslå å avle fram planter 

som forbruker helt usaklig mye 

co2, noe sånt som sukkerroer 

på steroider. 

Marius B. Lunde (26) petroleumsteknologi 

ved NTNU, bor i Oslo 

6. 

7. 

8. 

9. 

10. 

11. 

− Da må man plante jævlig 

mange trær! 

Magnus L Gjerde (25) Master i 

fredsstudier UiT, Oslo 

− Kjøre sånn derre biologisk materiale 

i bilene, husker ikke hva 

det heter. Slutte å kaste søppel, 

hekje det noe å sæi? Ikkje være 

sånn krig og fred og sånn. 

Anne Fauske, 25 år, veiledning 

og rådgivning påbygning, 

Kristiansand 

− Gi filosofer all makt, slik at de 

kan se helheten og løse problemet 

en gang for alle. Avklare 

begrepet «global», og legge en 

ontoteologisk analyse til grunn 

for…(tida ute) 

Pål R. Gilbert (25) master i filosofi 

og gammelgresk, UiO 

− Når fuglene flyr i flokk over 

jordkloden så lager de varme 

og sparer elektrisitet. Og så er 

det viktig å gi mye klemmer for 

det produserer varme i hjerte 

og i sinn. 

Ida Lieng Kristensensen (25) teatervitenskap, 

UiO 

− Ved å sette opp bensinprisene i 

USA. Også bør vi fjerne alle busser 

og innføre rickshaw i stedet. 

Heidi Skogerbø, 23 år, Sivilingeniør 

Petroleumsteknologi, Trondheim 

− Forby all flytrafikk! Erstatt den 

med båt og luftballong. Og la 

atomkraftverk ta over verden. 

Ingeborg Guldal, 22 år, Bachelor 

Historie, Trondheim 

12. 

13. 

14. 

15. 

− Forby tyske bilder, strengere 

miljølover! Øh...plante trær? 

Sigurd Solberg, 29 år, studerer 

exphil, snart jus, Kristiansand 

− Slutte å bruke hårspray, innføre 

fisebuer, gå naken og sette jordkloden 

inn i en glassmonter som 

en vakende hinne! (trekker jeg 

damer på dette? Ring!) 

Alf Gunnar Pedersen (alias Affen), 

25 år, studerer musikk, 

Kristiansand 

− Stoppe å fyre for kråkene! 

Skru av platene når man er ferdig 

med å steike! Nå kan æ 

ikkje komme på så mye meir 

egentlig… 

Kurt Reiersdal, 25 år, byggfaglæring, 

Kristiansand 

− Klippe deg på Majas, som er 

en miljøbedrift. Sorterer søppel, 

bruke hårspray som ikke er skadelig 

for miljøet eller testa på 

dyr! Drive økologisk jordbruk 

sånn som min familie. 

Kristin Hodne, 20 år, privatist herrefrisørfag, 

Kristiansand 

− Da må man 

plante jævlig 

mange trær! 

verdensproblemet ‹‹ 3

›› studentmote 

Alle elsker sin Chloé 

Kate Moss elsker sin 

Chloé. Nicole Richie 

også. Men med en 

pris på 10 kroner 

er det best å spare 

seg opp litt før man 

kjøper deg en ekte 

Chloé Paddington. 

Du kan eventuelt 

gifte seg rik. Noen 

som kjenner en velstående 

ungkar? 

(Foto: Therese Eskelund, 

hos Garbo) 

Fake it 

´til you make it 

Hvorfor kjøpe dyre 

originaler når du kan få 

billige kopier? 

Kopier er god butikk. Særlig på nett. På 

auksjonsnettsteder som qxl.no finner du 

alt fra smykker til klær. Er du merkebevisst, 

kjenner du nok til navn som Hello Kitty, Louis 

Vuitton, Juicy, Baby Phat, Chanel og Dolce 

and Gabbana. Klikk deg inn og start søket. 

Når Beckhambuksen koster 500 kroner kan 

vi ikke garantere for at det er ekte vare. Selv 

om kronen på rumpa er på plass. 

Det er ikke alltid like populært å handle kopier 

som gir seg ut for å være ekte vare, så du 

shopper på eget ansvar. 

wE LOVE CLAS 

To av den, takk 

Chloé Paddington har en hel 

serie med vesker som blir gitt ut 

i to utgaver. En utgave for Hollywood, 

og en for oss andre. 

Kult, ikke sant? Denne koster 

kroner og skal ikke 

være så alt for vanskelig å 

få tak i. Spør deg frem! 


hos Bagorama) 

Det er ikke bare på vesker og briller du kan kjøpe kopikupp. Tar 

du deg en tur på Clas Ohlson vil du finne kopier og billigere 

løsninger innenfor det meste. Særlig lønnsomt er det å kjøpe 

uoriginale mobilbatterier (21 kr istedenfor kr) og blekk 

til skriver (rundt 200 kr istedenfor 00) (Foto:Istock) 


FOTO: Leverandørene og Therese Eskelund 

I Campus sin jakt etter lovlige kopier fant vi 

flest jenteting. En liten spørreundersøkelse 

blant noen tilfeldig utvalgte gutter viste at de 

ikke bryr seg om å ha ti par Gucci-briller. Da 

vil de heller ha ett par, og de skal være ekte. 

Vi har ikke vitenskapelig bevist dette, men 

det er rart at det flommer over av jentestæsj 

som hermer etter kjente merker, mens guttene 

nøyer seg med batterikopier fra Clas Ohlson. 

Bare vent til de oppdager hvor moro det er å 

faktisk ha ti par Gucci i stedet for ett.

Djevelen bruker Prada 

Men jeg 

bruker Dior. 

Jukse-Dior. 

Kopiene er 

laget av en norsk 

forhandler, og 

selges over hele landet. 

Gå innom en hvilken som helst 

optiker og spør etter kopier. 

Disse koster 2 kroner. 


hos Brillespesialisten) 

Kanskje 

den 15. i måneden 

Ok. Ekte Dior er kult. Men 2 00 kroner er 

kanskje litt i meste laget for en fattig student. 

Hvis ikke det er rett etter jul og stipendet nettopp 

har kommet inn. Da er vi jo rene millionærene. 

(Foto: Therese Eskelund, hos Krogh Optikk) 

RETT I HÅNDEN 

Oh lykke. Paris har 

senket seg ned til 

vårt nivå, og gitt 

ut en hel kolleksjon 

med nøyaktige 

veskekopier av dem 

hun bruker selv. 

Paris` private vesker 

ligger på over ti 

tusen kroner, 

men denne snerte 

saken koster «kun» 

kroner. Fåes 

over hele landet, gå 

innom en veskebutikk 

og spør. (Foto: 

Therese Eskelund, 

Bagorama) 

“Kopier 

er god 

butikk„ 

Snille Paris 

Paris er sikkert grei hun. 

I hvert fall når hun gir oss 

«dødelige» kopivesker i 

hopetall. (Foto: Morris AS) 

studentmote ‹‹

fattigjævel? 

Slutt og syt over rumlende mager og gamle klær i skapet. 

Studenters lommebok er mye tjukkere enn du tror. 

I en undersøkelse fra 2005 avslører Statistisk 

sentralbyrå (SSB) en rekke ærlige tall om 

studenters levekår. I studentkretser hører du 

ofte hvor lei alle er av å spise nudler og knekke- 

brød. Men i følge SSB kan mye tyde på at det 

også står dyre retter på menyen. 

FASTFOODFRÅTSING Det viser seg at studenter 

bruker nesten 50 prosent mer penger på 

mat enn hva som er gjennomsnittlig forbruk 

per person i en vanlig husholdning. Det er 

ingen hemmelighet at sultne studenter kjøper 

mye ferdigmat. Det ringes på Take Away og 

dårlig planlegging gjør at matshopping utføres 

på lite prisgunstige kiosker. 

35 kroner for en brusflaske sa du? Ikke rart 

lommeboka di blir slank. 

Bergenstudenten Tina Kallevik (22) innrømmer 

at pengene fort kan «forsvinne» til såkalte 

unødvendige formål. 

− Det kan bli mye 7-Eleven på nattestid, men 

jeg føler at jeg er blitt mye flinkere til å planlegge 

og handle billigere varer i butikken. 

›› studentøkonomi 

Undersøkelsen viser også tall som ikke er 

like overraskende. At studentene bruker mer 

penger enn resten av befolkningen på telefon, 

internett og på de små brune flaskene som gjør 

det vanskelig å gå, kommer vel ikke akkurat 

som en atombombe. 

BRUKBAR ØKONOMI Halvparten av studentene 

i undersøkelsen svarte at de aldri hadde 

problemer med å klare løpende utgifter, og 

de mente de hadde klart å betale en uforutsett 

regning på 5 000 kroner. 

Til de som skammer seg over at de ringer 

hjem og utnytter lommeboken til mor og far 

kan berolige seg. Dere er ikke alene. Tre av 

ti studenter har fått hjelp fra den nærmeste 

familien til å dekke løpende utgifter. 

− Jeg hadde ikke overlevd uten pappa og ekstra 

-jobben. Sparekontoen minsker også litt når 

jeg vil unne meg noe ekstra. Prøver å sette 

opp budsjett, men det er sjelden jeg klarer å 

gjennomføre det, humrer Tina. 

TEKST/FOTO: Espen Harberg Skjæret 

ILLUSTRASJONER: Marte Paulssen 

lek finansminister 

Lær deg å lage et enkelt budsjett 

som gir deg full kontroll over sedler 

og mynter. 

KVITTERING? JA, TAKK − Det 

beste rådet for å få pengene til 

å strekke til er å lage et budsjett 

og føre regnskap. På den måten 

får du en god oversikt over hva 

du bruker penger på, og dermed 

også en fin mulighet til å vurdere 

hvor du eventuelt kan spare, sier 

forbrukerøkonom i Postbanken, 

Ellen Dokk Holm. 

Holm foreslår å lage en perm der 

du samler kvitteringer, låneavtaler, 

lønnsutbetalinger, forsikringspoliser, 

kontoutskrifter, selvangivelsen og 

andre privatøkonomiske dokumenter. 

Hvor er det penger å spare?

Stian Berntsen (24) Lillestrøm. 

Studerer sykepleie på HiO. 

Ingen jobb. 

bygdeStudenten 

– billigere å bo 

HUSLEIE: Jeg bor på et studenthjem, og betaler 

2 070 kroner i måneden inkludert strøm. 

MAT: Jeg bruker i grunn ikke så mye på det. 

Jeg både baker og lager syltetøy selv. Jeg er 

opptatt av å spise sunn mat, og bruker cirka 

1 400 kroner i måneden. 

TRANSPORT: Bruker ingen penger på det. Alt 

er i gangavstand her i Sogndal. Genialt. 

HELSE: Betaler 270 kroner i måneden til et 

treningsstudio. Eller så benytter jeg meg av 

den vakre naturen her inne i Sogn. Det eneste 

jeg savner er tilbudet om å danse. 

UTELIV/ALKOHOL: Jeg går ut av og til, men 

HUSLEIE: Jeg bor med en kompis i Lillestrøm 

og betaler 4000 kroner i måneden, inkludert 

strøm. Det er ikke så ille, men jeg må nok 

betale mer om jeg skal få meg en boplass i 

Oslo sentrum. 

MAT: 1000 til 1500 kroner i måneden. Jeg 

er småspist, og av og til er det roomien som 

kjøper maten her i huset. 

TRANSPORT: Siden jeg bor i Lillestrøm er 

jeg avhengig av å bruke transportmiddel til 

skolen. Jeg bruker 770 kroner i måneden på 

månedskort. 

HELSE: Jeg går på treningsstudio annenhver 

dag, og betaler 700 kroner i måneden på det. 

bruker ikke så mange penger. Bruker toppen 

400 kroner i måneden på alkohol. Men jeg 

pleier å bli spandert på da, hehe. Lettere å bli 

kjent med folk her enn i Oslo. 

SHOPPING: Er kanskje ikke de mest spennende 

butikkene her i Sogndal, men jeg er en 

del i England, og handler der. Her i Sogndal 

bruker jeg ikke mer enn cirka 500 – 800 kroner 

på shopping i måneden. 

«Jeg baker og lager 

syltetøy selv» 

byStudenten 

– dyre fristelser 

Det er alt for kaldt i Oslo til å trene ute. Jeg 

er ingen naturfrik. 

UTELIV/ALKOHOL: Blir jo en del turer ut 

da. Bruker vel rundt 1500 kroner i måneden. 

SHOPPING: Det jeg har igjen av penger etter 

at jeg har betalt alle de faste utgiftene, altså ingenting. 

Men akkurat nå klarer jeg med, fordi 

jeg jobbet mye i sommer. Men når de pengene 

jeg sparte er forsvunnet, da sliter jeg. 

«Jeg er ingen 

naturfrik» 

Cecilia Elisabeth Strøm (23) Sogndal 

Studerer samfunnsfag ved 

HSF Har to deltidsjobber 

studentøkonomi ‹‹

1.Vennekollekt 

Gå sammen med venner av deg som også er 

blakke. Send rundt en provisorisk lommebok 

og hiv oppi alle mynter og lapper du 

har på deg. Pengepotten kan bli en fin sum 

som dere alle kan dra ut og handle felles 

middag for. Forutsetningen for at dette ikke 

skal ende i en stor krangel om hvem som 

burde få den største porsjonen med mat er 

at alle legger noenlunde samme sum i potten. 

Sosialt, hyggelig og billig. 

4. Bruk beina 

Your boots were made for walking. Dropp månedskortet 

og bruk beina istedenfor. Bor du 

over fem kilometer fra studiestedet ditt er ikke 

dette av de beste tipsene, men de aller fleste av 

oss har godt av litt trim. Den daglige mosjonene 

gjør at du kanskje kan droppe det dyre 

medlemskapet på treningsstudioet ditt? Penger 

spart er penger tjent. 

›› studentøkonomi 

Kronisk blakk? 

Vi har samlet noen kreative forslag som er lette å 

gjennomføre for deg som ser humoren i det hele. 

2. Smaksprøver 

Har du lite å spise kan du tråle rundt på de 

store matvarebutikkene i nærheten og lure 

til deg smaksprøver. Jeg garanterer deg at du 

vil finne ulike boder med smilende tidligere 

sosialklienter som tilbyr alt fra Sørlandschips 

til tomatsuppe. Den samme taktikken kan 

du kjøre om du trenger parfyme. Dress rich 

og lat som om du har planer om å kjøpe 

hele butikken. Men du må jo selvsagt teste 

produktene deres hjemme i villaen først. De 

kommer til å kaste dyre prøver på parfyme, 

sminke og hudprodukter etter deg. 

5. Vær frekk 

Du havner kanskje ikke hos Faderen ved å gjennomføre 

disse stuntene, men billig og morro er 

det. Stjel dopapir på offentlige toaletter. Hakk 

deg inn på trådløse nettet til nabohybelen. Snik 

deg gratis inn i kinosalen ti minutter etter at 

filmen er begynt. Skriv en snuskete novelle for 

Cupido. Inviter deg selv på middag hos venner 

og familie. Få deg jobb på en matvarebutikk, 

og lev på svinnvarene som sjefen deler ut gratis. 

Husk, snille mennesker kommer til himmelen, 

frekke kommer så langt de vil. 


FOTO: Istock 

3. Selg deg selv 

Trekk ut på gata, og by på deg selv. Altså, ikke 

tenk koffert, med mindre det er din kopp te. 

Kan du synge? Danse? Jodle? Eller rett og slett 

bare ligge på bakken og se død ut? Ja, så gjør 

det da. Gjerne i områder med mange turister, 

som gladelig punger ut for alt som er eksotisk. 

Drit i at du aldri gikk videre i Idol. På gata finnes 

ikke dommere, bare potensielle tiere. 

6. Go Harry 

Enkelte av Norges håpefulle studenter 

bor i nærheten av Du gamla du fria 

du fjellhøga nord. Det trenger ikke være 

tabu å handle i billige Sverige. Flørt med 

en som har bil, pakk med fryseposer og 

godt humør før dere setter kursen mot 

nærmeste grenseovergang. Kjør gjerne stilen 

helt ut og ta på dere like grilldresser, mens 

dere har Carola på full guffe i bilen. Om 

du ikke har kjerre, finnes det busselskaper 

som tar deg over grensa for småpenger. Men 

vær forberedt: disse bussene er fulle av baconluktende 

gamlinger med pacemaker og 

dårlige hofter.

Check-in 

Nytt kundeprogram 

for deg mellom 18-28 år! 

Visa Personkort eller Norsk Studentkort 

• Ingen årspris 

• Gratis å bruke kortet til å betale med 

• Gratis uttak i våre minibanker 

• Gratis å bruke i utlandet 

Nettbetaling 

Kredittkortet Privat Mastercard 

Nye forsikringspakker 

Ingen års- eller månedspris for program 


Er det noen forskjell i hvordan realister og humanister 

planlegger karrieren sin? 

Myten sier at realfagsstudenten er resultat – og 

karriereorientert, mens humanisten gjerne 

vil være evig student. Hans Anders Elgvang 

studerer sosiologi ved NTNU Dragvoll i 

Trondheim. Han skriver masteroppgave om 

hvordan folk knytter identitet til musikk. 

− Må nesten være litt evig student med sosiologi. 

Holde seg oppdatert, lese nye bøker. 

Sosiologi handler om å kartlegge og forklare 

hvorfor folk oppfører seg som de gjør. En verktøykasse 

for å avsløre prosessene i samfunnet. 

USA eller naboen. Det handler om å forstå 

et handlingsmønster. 

− Før visste jeg ikke hva sosiologi betydde 

engang. Nå ser jeg at det var dette jeg er 

interessert i. Men jeg har ikke inntrykk av at 

folk på instituttet tenker så mye på hvor de 

skal få jobb, selv om alle vet at de skal begynne 

å jobbe en dag. Det er litt sånn «båten blir 

til mens en ror». Men jeg håper på å finne et 

arbeid som er relevant i forhold til utdannelsen 

min, forteller Hans Anders. 

SPONSEDE FyLLEKULER − Det er det som 

er forskjellen. Du håper på å finne en relevant 

jobb. For meg er det en selvfølge. Mange får 

jobb allerede før de er ferdige med studiet. 

Hanne Knudsen går tredje året på en sivil- 

ingeniørgrad i petroleumsteknologi ved 

NTNU Gløshaugen. Tjuetreåringen opplever 

et universitetsmiljø som er karriererettet 

og preget av gode relasjoner mellom skolen 

og næringslivet. 

− Av og til har jeg nesten en følelse av at 

bedriftene konkurrerer mot hverandre for 

å ha en mest mulig attraktiv presentasjon. 

Som oftest hører man på et lite foredrag om 

bedriften, og etterpå er det mat og drikke. I 

tillegg avholdes Karrieredagen og Næringslivsdagen 

i løpet av året, hvor vi kan møte 

0 ›› karrierestigen 

– hva er det? 

representanter fra bedrifter og bli kjent med 

arbeidsmarkedet. 

− Det er ingen som arrangerer fyllefest og 

pizza for oss. 

Hans Anders ser bitter ut. 

− Det må vi ordne selv. Slik er tradisjonen i 

denne fagretningen. Men så vidt jeg vet finnes 

det prosjekt i startfasen nå, som skal arrangere 

turer til jobbrelaterte steder som forskningssenteret 

SINTEF, Amnesty og Adresse- 

avisen. Likevel må vi stort sett markedsføre 

oss selv, snakke med en yrkesveileder. Planen 

er å først skaffe en enkel jobb, mens jeg er på 

utkikk etter noe mer interessant. Å jobbe som 

stipendiat ved universitetet hadde vært det 

beste, men det er mange søkere og vanskelig 

å komme inn. 

− For meg er det viktigst å ha en jobb som 

jeg trives i, hvor jeg kan jobbe meg oppover. 

Jeg valgte boringslinja, fordi det innebærer 

mer «praktisk» arbeid. Seismikk for eksempel, 

betyr å se på en datamaskin hele dagen, 

skyter Hanne inn. 

GLEDER SEG: − Det viktigste er å glede seg til å 

gå på jobb hver dag. Hanne Knudsen studerer 

petroleumsteknologi. Hans Anders Elgvang skriver 

masteroppgave i sosiologi. 

TEKST: Sigurd Kvammen 

FOTO: Rajan Kailasanathan 

SOSIOLOGI: Læren om samfunnet 

og sosiale systemer. Av sosio, 

latinsk for lære eller vitenskap, og 

gresk logos, som betyr ord og 

tanke. 

HUMANIORA: Humanistiske fag, 

fag som gjelder mennesket. Fra 

latin, humanus = menneskelig. 

Realfag: Fra latin, realia, som 

betyr virkelige ting. Matematikk, 

fysikk og andre naturvitenskapelige 

fag. 

Kilde: Escolas ordbok 1999

− HUMANISTER FÅR JOBB − Det handler 

om å være trygg på kompetansen sin, og få 

opp øynene for de tilbudene som finnes. 

Gro Sivertsen jobber i Karrieretjenesten 

ved seksjon for studentservice på NTNU. 

Hun mener mange studenter ikke ser de 

mulighetene som finnes på arbeidsmarkedet og 

at studentene ikke er flinke nok til å markeds- 

føre seg selv. 

− Dette gjelder for de fleste studenter; realister, 

samfunnsvitere, teknologer, men kanskje mest 

for humanistene. Ta kontakt med karriere 

-tjenesten ved skolen din. Her arrangeres 

det bl.a. jobbsøkerkurs, kurs i jobbintervju- 

teknikk og veiledning i hvordan man orienterer 

seg om arbeidslivet. Surf på nettet, let i 

«Det er ingen som 

arrangerer fyllefest 

og pizza for oss» 

bedriftsregisteret, delta på studentforeningenes 

bedriftspresentasjoner, karrieredager og 

næringslivsdager, og start arbeidslivsorienteringen 

allerede tidlig i studietida. Følg med 

på hva din skole tilbyr. 

Sivertsen påpeker også at det ligger et spesielt 

ansvar hos nyutdannede humanister. 

− Ikke alle bedrifter vet hva disse har å bidra 

BANKER HUMANISTENE: Teknologistudenter 

banker humanister i jobbsøkingen. Mange har jobb 

før studiene er ferdige. Humanistene får jobb de 

også da, sånn etter hvert. 

med. Send åpne søknader og presenter deg 

selv og hva du kan. Det er gode tider om 

dagen, og det drypper på alle. Tradisjonelt sett 

har sivilingeniørstudentene kommet raskest i 

relevant jobb etter endt utdanning. Samarbeidet 

mellom skolen og næringslivet er godt, ja, 

det er ofte bedriftene selv som presser på for 

å opprette enkelte linjer og studieplasser, og 

de signaliserer tydelig hvilken kompetanse de 

etterspør. Men i det store og hele er det svært få 

som går ut av universitetet uten å få jobb. Vi i 

karrieretjenesten mister gjerne kontakten med 

studentene når den første jobben er i boks, 

men inntrykket mitt er at folk kommer raskere 

i en relevant stilling i dag enn for bare tre, fire 

år siden, avslutter karriererådgiveren. 

karrierestigen ‹‹ 1

Gründing på 

timeplanen 

Oljekrisa vil en dag komme, og lille Norge er nødt til å tenke stort. Kan 

trendy gründerskoler og kurs lære deg hva som kreves for å du skal skape 

TEKST: Rachel Iren Mathisen 

arbeidsplasser og bli din egen sjef? 

FOTO: Istock 

Interessen for gründervirksomhet blant unge 

er stor. En undersøkelse gjengitt i Aftenposten 

forteller at tre av fire i en alder mellom 18 og 

30 kan tenke seg å starte en egen bedrift. Dette 

gjør at gründerskoler «popper» opp som aldri 

før, og entreprenørskap har blitt en trend. 

Spørsmålet er om vi egentlig trenger dem. 

LIGGER I RyGGRADEN – En gründer har 

det i ryggraden, uansett om man går på 

gründerskole eller ikke. Men jeg synes det er 

veldig positivt med slike tiltak. Det betyr at 

entreprenørskap blir satt mer søkelys på, sier 

Nikitagründer, Inger Ellen Nicholaisen. 

Hun mener Norge ikke er et Ja-land når det 

gjelder å fremme og hjelpe gründere. 

Utviklingen på området har imidlertid 

blitt betraktelig bedre. 

– Hadde disse skolene 

og kursene fantes da 

jeg var ung, ville jeg 

helt klart vurdert 

det. En kan lære 

av andres erfaringer, 

og bli bevisst 

på fallgruvene. 

Hele gründerprosessen 

kunne gått 

raskere, innrømmer 

Nicholaisen. 

2 ›› gründer 

LæRER Å TENKE STORT Mari S. Svalastog 

er førstekonsulent på Gründerskolen i Oslo. 

Hun mener det er viktig for gründere å lære 

seg hvordan man bygger opp en solid forretningsplan, 

bli bevisst på hva som kreves av 

en gründer, og i tillegg møte folk som er like 

«Det er mange 

gode ideer, men 

det trengs mer 

kunnskap» 

genuint interessert i det samme som deg. 

– Et betydningsfullt nettverk er viktig, og på 

Gründerskolen kan du møte mennesker som 

kan hjelpe deg videre med ideen din. Målet 

vårt er at du skal tørre å satse større enn hva 

du vanligvis ville gjort, forteller Svalastog. 

Norge har i dag en overflod av enkeltpersonsforetak. 

Hele 300 000 e-foretak er nå registrert, 

noe som i praksis betyr at det satses for lite 

på etablering av store bedrifter som skal skape 

arbeidsplasser, nasjonalt og internasjonalt. 

– Vi driver ikke skole for å lære studentene 

å tenke likt. Vi lærer dem å tenke stort som 

«nye Statoil og Hydro». 

TRENGER MER KUNNSKAP I et internasjonalt 

forskningsprosjekt ved navn Global Entrepreneurship 

Monitor (GEM) viser tallene 

for 2005 at 42 prosent av den norske 

befolkningen mente at de hadde klart å starte 

en ny bedrift på bakgrunn av sine ferdigheter. 

Norge havner likevel på en middelmådig 22. 

plass blant landene i undersøkelsen. 

En mulig konklusjon blant eksperter er at 

utdanningen og opplæringen i bedrifts- 

etablering bør styrkes, slik at det blir litt 

mindre prat, og mer action. 

MANGE GODE IDEER Innovasjon Norge samarbeider 

med forskerne bak GEM-rapporten, 

og konkluderer med at for mye teori om 

gründing ikke nødvendigvis «dreper» unge 

studenters drømmer. 

– Det er mange gode ideer, men rent forretnings- 

messig trengs det mer kunnskap, sier teamleder 

i Innovasjon Norge, Ranveig Fadum. 

– Har du mye kunnskap blir du sikker på deg 

selv. Sjansen for at du satser stort og lykkes 

blir derfor større. Aldri før har det blitt satt av 

mer ressurser til entreprenørskap i Norge. Det 

er svært gode tider, oppmuntrer Fadum.

Hjelp, 

jeg har en idé 

I forkant kan du ta med deg disse 

gründertipsene for å unngå de største 

fallgruvene. 

Bygg kunnskap om etablererprosessen. 

Uansett hvor unik eller genial ideén er, 

tar det tid å utvikle og introdusere den 

på markedet. 

tips: Gjør deg kjent med følgende linker 

på nett: innovasjonnorge.no, etablerer. 

no, bedin.no, firma.no, grunder.no, 

sunbeltnorway.com. 

Vær bevisst på hvordan du skal tjene 

penger på ideen din, og ha tro på 

produktet du vil selge. 

tips: Tenk nøye igjennom muligheten 

for å starte et aksjeselskap framfor 

enkeltpersonsforetak. Hva passer din 

forretningsidé? 

GRüNDERSKOLEN 

Et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon 

Norge, Senter for entreprenørskap ved 

Universitetet i Oslo og diverse læresteder 

i landet. Studiet består normalt av 

undervisning på deltid i vårsemesteret, 

etterfulgt av et tre måneders opphold i 

utlandet fra juni til august. Studieavgiften 

er mellom 30 000 og 3 000 kroner, 

og blir støttet av Lånekassen. 

NTNU I TRONDHEIM 

NTNUs Entreprenørskole er masterstudie 

i kommersialisering av teknologi. 

Ikke undervurder kapitalbehovet ditt. 

tips: Alt koster mer enn du tror. Sjekk 

ut hvilke muligheter som finnes for å få 

støtte i form av stipender, legater og 

offentlige midler. 

Hold kortene tett inntil kroppen for å 

unngå at andre stjeler ideen din. 

tips: Flere hoder tenker likevel bedre 

enn ett. Ta kontakt med personer du 

stoler på som kan utfylle din egen kunnskap 

om etablering og realisering av 

ideen. 

Tenk stort og originalt. Mange bedrifter 

har stor suksess med konsepter 

som i utgangspunktet virket umulige å 

gjennomføre. 

tips: Les biografier om gründere som 

har lykkes. Det skrives kanskje en bok 

om deg også en dag? 

Hvem, hva, hvor? 

Vår lille liste over utdanningsmuligheter viser at hele 

landet satser tungt på å dyrke frem entrepenører. 

Det toårige studiet gir studentene 

mulighet til være med på oppstart 

og utvikling av nye teknologibaserte 

kunnskapsbedrifter. 

HØGSKOLEN I HEDMARK 

Ettårig studium i innovasjon, entreprenør- 

skap og foretaksutvikling. Et praktisk rettet 

studium der målet er å motivere og rekruttere 

til nyskapende arbeid som kan bidra 

til lokal og regional utvikling. 

EUROPRISE NORGE 

Nettverket Europrise Norge tilbyr i sam- 

GIR 

INTERNASJONAL 

ERFARING 

Christoffer holstad (23) leverte 

nylig sin eksamen på gründerskolen 

i oslo. nå jobber han 

i e-finans som rådgiver innen 

boligfinansiering. 

– alle kan ha en idé, men ikke 

alle kan gjennomføre den. det 

er selvfølgelig ingen fasitsvar 

på noe som helst. hver 

gründer er unik. 

man kan nå til 

topps selv om 

man ikke har 

en gründerskole 

i ryggen, mener 

holstad. 

han valgte å gå 

på gründerskolen 

på grunn av muligheten 

til å reise, og skaffe seg et 

internasjonalt kontaktnett. 

– i uSa har de en helt annen 

kultur for entreprenørskap. der 

er det en ja-kultur, i norge blir 

det fort «nei». derfor hjelper det 

å dra ut for å se, og lære av 

mennesker som har turt å satse, 

avslutter holstad. 

arbeid med en rekke høyskoler et 30poengs 

studium i praktisk entreprenørskap 

og innovasjon. Formell undervisning 

foregår gjennom fem samlinger. 

KAOSPILOTENE, OMH I OSLO 

KaosPilotenes ambisjon er å skape morgen-- 

dagens generasjon av lærings – og ny- 

skapings-miljøer, blant annet ved å 

utdanne fremtidens forandringsagenter 

og kreative entreprenører. 

(Kilde: forbruker.no) 

gründer ‹‹ 3

Slappfisk? 

Den store spisehøytiden er over og vi går mot lysere tider. 

Tenk litt over hva du putter i deg, mat og drikke påvirker 

studieresultatene dine. 

Maten vi spiser kan være utslagsgivende for 

vår prestasjonsevne. Mens næringsrik mat får 

deg i bedre humør og gir en lettere følelse i 

kroppen, kan ferdigmat få deg til å føle deg 

oppblåst og tom for energi. Når det er mørkt 

og kaldt ute er det ekstra viktig å hjelpe seg 

selv til å få mer energi ved å spise riktig. 

«Kroppen er smart» 

TA TRAN Du har garantert lest om dette 

før. Lange avhandlinger om karbohydrater, 

proteiner, vitaminer og flerumettet fett. 

Ifølge klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth 

er sistnevnte noe du bør vurdere å få inn 

i kostholdet ditt. 

− Omega 3-fettsyrer kan bidra til å øke 

konsentrasjonsevnen. Når hjernen arbeider 

er det faktisk matprodukter som gjør at 

›› studentlivsstil 

beskjeder sendes rundt i hjernen. Mangler 

på ulike næringsstoffer kan gjøre en slapp, 

deprimert og utafor. Ikke særlig gunstig hvis 

du ønsker å lære som mye som mulig, påpeker 

Lindseth. 

STABILT ENERGINIVÅ Sunn mat er først og 

fremst variert mat. Bestemte næringsmidler 

som for eksempel sukker, salt og fett er ikke 

usunne i seg selv. Det er mengden som eventuelt 

skaper problemer. 

Lindseth forteller at man bør spise alt av 

grønnsaker og bær, noe frukt, rent kjøtt, fisk 

og veldig grovt brød. Det hørtes vel ikke så 

vanskelig ut? 

− De enkelte måltidene bør gi lav blodsukkerstigning, 

som surdeigsbrød med mye kjøtt, 

ost eller fiskepålegg. Gjerne med noe grønnsaker 

ved siden av. Dette gjør at du får stabilt 

energinivå i mange timer. 

TEKST: Maria Vang Ormhaug 

FOTO: Istock 

SPIS OFTE For at du ikke skal kaste deg 

over sjokoladehyllen når du får kick på noe 

søtt, må du vite hvordan du unngår det. Ikke 

la det gå mer enn tre til fire timer mellom 

hvert måltid. Hvis du hopper over måltider, 

øker sannsynligheten for at du hiver i deg 

noe usunt som gir deg rask, men kortvarig 

energi. Kroppen er smart, og vet at det som 

fungerer best i en slik situasjon er «raske» 

karbohydrater. Bli derfor ikke overrasket når 

kroppen nok en gang lurer deg til 

å kjøpe en pølse fremfor salaten 

du hadde planlagt. 

Noen som kjenner 

seg igjen?

FLyTT PÅ FLESKET 

Resultatene av treningen kommer 

gradvis. Trening og sunt kosthold over 

tid er det som skal til for å få en kropp 

på topp! 

Trening og sunn mat hører sammen. 

Det er lettere å bli motivert til å spise 

sunt når du trener. 

Ruinert av 

sunn mat? 

Det finnes også sunne matvarer med 

koselig prislapp. Tunfisk, bønner, tomater 

på boks og naturris er gode alternativer. 

Noen matvarer er likevel smart å unne 

seg, selv om prisen gir frysninger på 

ryggen. Bruk penger på syltetøy uten 

sukker, og ta deg gjerne en tur i en helsekostbutikk 

hvor du plukker ut rene, sunne 

produkter. Sunn mat er ofte litt dyrere, og 

vanskeligere å få tak i. Men planlegger 

du dagen din godt, er de ekstra kronene 

en investering i din egen helse. 

Sosialiser med venner samtidig som 

du trimmer, det er lettere å komme 

igang hvis dere er flere som backer 

hverandre opp. 

Ta med kjæresten din på et dansekurs, 

på den måten får dere pleiet 

både forholdet og kroppen. 

Meny 

Frokost 

Tenk over hvor mye tid du bruker 

på å se på tv, og bruk heller noe av 

denne tiden til å trene. 

HAVREGRØT MED HONNING OG ROSINER 

Kok havregryn i vann eller skummet mek, og strø litt rosiner og honning 

over. 

SMOOTHIE 

Jordbær, bringebær, blåbær, mango og appelsinjuice i blender. 

Lunch 

FRUKTSALAT 

Hakket eple, appelsin, banan, melon og ananas, med yoghurt naturelle. 

TUNFISKSALAT 

Salat, tomat, brokkoli, paprika, fersk dill og persille, egg og tunfisk.Press 

en sitron eller lime over til slutt. 

Middag 

STERK TOMATSUPPE 

To bokser hakket tomat, to dl vann, litt fersk timian, to fedd hakket hvitløk, 

to hakket rødløk, en halv chili, samt to spiseskjeer tomatpurre. To dl 

kikerter fra boks og to teskjeer olivenolje helles over på slutten. Suppen 

kokes i fem til ti minutter. Dryss over fersk persille ved servering. 

HJEMMELAGET SPELTPIZZA 

Erstatt vanlig mel med speltmel når du lager bunnen, og bruk hakkede 

tomater, kokt skinke, rødløk, fersk sopp, rød paprika, oliven og cherrytomater, 

samt lettost og oregano som topping. Dryss over ruccolasalat 

ved servering. 

Drikk masse vann! 

studentlivsstil ‹‹

Selv de dummeste spørsmål 

får svar fra SUSS-telefonen 

Eh, hei, kan jeg være anonym? 

Jada. 

Ja, jeg lurte på litt sånn om sykdommer og 

sånn jeg. Hvor mange kan jeg ligge med før 

jeg får noe lissom? 

Hvordan det, har du utsatt deg for fare? 

Rødme. 

Eh, nei, men det går litt dårlig med datingen 

og greier, så jeg tenkte å ha noen one night 

stands så det blir noe på meg lissom... 

Jeg kan ikke si hvor mye som skal til nøyaktig, 

men det eneste som beskytter er kondom. 

Bruker du kondom? 

Jeg kan være ærlig. Jeg er jo tross alt anonym. 

Eh, nå regner jeg jo med å være dritings da, 

så kondom blir bare surr... 

Sjansen øker jo flere du har, og det er størst 

sjanse å få klamydia. Men bruker du ikke 

kondom? 

Hørte han ikke hva jeg sa om fylla? 

Generelt må man sjekke seg etter å ha hatt 

ubeskyttet sex en gang. 

Mannen høres faktisk kjekk ut. 

Kanskje han blir med på date? 

«Ved dyp og 

penetrerende 

munnsex kan 

man få klamydia 

i halsen» 

›› sex og studentliv 


ILLUSTRASJON: Elisabeth Johannessen 

Sjekke seg etter EN gang? 

Det er jo ikke mye! 

For noen er en gang mye. Å sjekke for 

hver gang du har hatt ubeskyttet sex er en 

fin rutine. 

Dessuten spør han nok en gang om jeg ikke bruker 

kondom. Jeg har skjønt tegninga lissom. 

Jeg har hørt om ei som fikk klamydia i 

halsen, går det an forresten? 

Jada. Ved dyp og penetrerende munnsex 

kan man få det. 

Var det noe han visste helt av seg selv? Eller måtte 

han slå det opp? Hm. 

Åh! Da skal jeg ikke gjøre det i hvert fall! 

Shit. Tenk å komme til legen med klamydia 

tytende ut både her og der. Kjekken fortsetter: 

Rundt fem prosent av alle under 25 år har 

klamydia. 

Så hvis jeg holder meg unna de under 25 

så er det bra? 

He, he, jeg vet ikke. Hvor ofte tester du 

deg? 

Over til meg? Jeg ser meg nødt til å avslutte. 

Ja, ja... sier jeg, og later som om jeg kommer 

til å bruke kondom resten av livet. 

Lykke til! 

Klikk. 

ÆSJ! 

Har du først 

fått herpes har du 

viruset resten av livet. 

Hver dag 

blir 55 ungdommer 

smittet av klamydia, 

viser tall fra 2005. 

Til enhver 

tid er det omtrent 

en av 20 seksuelt aktive 

som har klamydia. 

20 000 

unge ble i 2005 

smittet av klamydia. 

Misten- 

ker du at du kan være 

smittet av klamydia kan det 

testes ved å ta en enkel urinprøve på et 

legekontor, eller du kan prøve selvtesten 

HandiLab-C (bare for kvinner) som 

du får kjøpt på apoteket. 

38 pro- 

sent av menn med 

klamydia informerer ikke 

partneren. En av grunnene var 

at de ikke visste navnene på dem 

de hadde hatt sex med det siste 

halve året, viser en under- 

søkelse fra 2005.

Les og lær. Kanskje du drar på 

gummien neste one night stand? 

Du er 

pliktig til å informere 

tidligere sexpartnere 

hvis du oppdager at du er 

smittet av en kjønnssykdom. 

Kjønnsvorter 

er en av de vanligste 

seksuelt overførbare sykdommer 

og er i slekt med vorte- 

viruset på hender og føtter. 


Du har 

størst sjanse til å 

bli smittet av klamydia i 

Troms og Finnmark. 

Vortene 

kan være alt fra knappenålsstore 

til valnøttstore og er 

blomkållignende av utseende. De er 

ufarlige, men kan klø, irritere og 

gi smerter ved samleie. 

For mer informasjon: 

Ring SUSS-telefonen gratis på 80033866 

Kilder: www.samliv.net, Norsk Folkehelseinstitutt, 

Helsenytt.no, Adressa.no, www.apotek1

En generasjon 

Et blikk. Måten å avslutte setningen på, den 

usikre latteren som fulgte. Der skjønte jeg det. 

Det var det som klarnet bildet, fikk fram de 

rette nyansene, og stadfestet skillet som hadde 

vokst fram mellom oss. Det visket ut tolv års 

skolegang, samme vei, hjelmen på styret og ti 

over åtte i undergangen. Akkurat dette blikket 

traff blink. Det skuffet bort helgene på hytta, 

President, og konstaterte at jeg tilhørte en 

annen klasse, kunnskapsmessig, verdimessig 

og kulturelt. Det blottla utilstrekkeligheten 

i våre fordums felles erfaringer, og stadfestet 

at det ikke lenger var nok å bare være venner, 

hvis det ikke førte med seg en form for 

utvikling. At verden ikke lenger bestod av minner 

i en tids – og geografisk begrenset ramme, 

men av den berusende uendeligheten, gleden 

over det som skal komme. Over en identitet i 

bevegelse, over frie valg, og sosial mobilitet. 

Nå ble ubalansen i forholdet vårt liggende som 

et åpent sår. Jeg var på vei et sted, hun stod 

igjen. Det er ikke lenger klassekamp, tenkte 

jeg, det er klassereise, og jeg har billett. 

Vi blir flere og flere som reiser. Vi er produktet 

av det 20. århundrets arbeiderklasses selvutslettende 

triumf. Vi forlater venner og foreldre 

for å flytte inn til storbyene og realisere oss 

selv på åpne universitet. Vi klatrer rett til toppen 

av behovspyramiden, og forstår at føtter 

er viktigere enn røtter. Friheten og mulighetene 

virker overveldende. Prisen å betale er 

et svakere forhold til familie og lokalmiljø, et 

›› studentkommentaren 

fremmede 

TEKST: Sigurd Kvammen 

ILLUSTRASJON: Vidar Løken 

mindre finmasket sosialt sikkerhetsnett. Hjemme 

diskuterer man bildeler, kakeoppskrifter og 

babytøy. Man går på jobb for å kunne kjøpe 

ting til familien. En evig forbrukskarusell, som 

ikke fanger opp verdien av å studere kun for 

kunnskapens skyld. «Hvilken jobb skal du få 

etter dette?» Slik må vi, nyslåtte humanister, 

forsvare vår mastergrad i kunsthistorie, eller 

sosialantropologi, foran en hær av uvitende 

mennesker man tilfeldigvis har slekts– eller 

vennskapsbånd til. Slik må vi disputere, gang 

etter gang, i balansegangen mellom vår akademikertilværelse 

og uviljen mot å belære våre 

egne, som verken evner eller ønsker å gi respons 

på den kulturelle og faglige kapitalen vi har 

opparbeidet oss. Det handler om å komme 

hjem, og føle seg som en fremmed. Uten å 

ha gjort annet enn å ta konsekvensen av det 

postindustrielle Norge, som ikke lenger skal 

produsere ting, men tanker. Informasjonssamfunnet 

truer det tradisjonelle klassebegrepet, 

likefullt skaker det i vår oppfattelse om hva 

en familie skal være. 

Befolkningen kan ikke lenger deles inn etter 

økonomiske kriterier. Oljen har ført til at kjeledressene 

ofte tjener bedre enn hvitsnippene. 

Klassebegrepet gir mindre og mindre mening. 

Nå er det kunnskapsklasser som gjelder. 

Fra Statistisk Sentralbyrå får vi opplyst at om 

lag 32 prosent av unge mellom 19 og 24 år 

studerte på høyskole eller universitet i 2005. 

Tall fra 2002 viser at halvparten av studentene 

har foreldre med grunnskole eller videregående 

som høyest fullførte utdannelse. Dagens unge 

utdanner seg altså oftere og lengre enn sine 

foreldre. Kanskje et hint om hvorfor samtalene 

rundt middagsbordet, eller på den lokale 

stamkafeen blir kjedeligere og kjedeligere. Det 

hjelper ikke med kjentfolk, hvis man er blitt 

fremmed for seg selv.

STOR FOTOKONKURRANSE 

Klarer du å fange essensen 

av studentlivet i et snapshot? 

Eller har du kanskje noen gullbilder fra før av som 

du vil dele med resten av studentnorge? 

I samarbeid med Kilroy 

travels arrangerer Campus 

tidenes fotokonkurranse 

med en premie som kan 

gjøre deg brun og fin. 

Grip muligheten, fang øyeblikkene* og send* til 


* Vennligst avklar med eventuelle linselus om at de er avbildet 

i en landsdekkede fotokonkurranse. Bildene vil også 

legges ut på www.studettorget.no 

Innsendingsfrist: 15.mars 

* Bildene bør være over 00 kb for at vi skal kunne trykke 

dem




Få ekstra studentrabatt på din nye Mac! 

• 13,3-tommers blank skjerm 

• 1,83 GHz eller 2,0 GHz Intel Core 2 Duo-prosessor 

• Opptil 2 GB hukommelse 

• Harddisk på opptil 200 GB 

• Apple Remote og Front Row 

• Innebygd iSight-kamera 

• Intel Graphics Media Accelerator 950 

• Optisk stasjon med direktemating 

• Innebygd AirPort Extreme 

• FireWire 400 og to USB 2.0-utganger 

• Gigabit Ethernet 

• Bluetooth 2.0+EDR 

Mac kjører Microsoft Office 

Du kan bruke Microsoft 

Office med Word, Power- 

Point og Excel - med alle 

funksjoner og snarveiene 

du kjenner fra før. Og det er 

enkelt å dele dokumenter 

med PC-brukere. 

Du 

sparer 

8% 

Du kan lage utrolige ting. 

Med iLife ‘06, den prisbelønte 

programvaresamlingen som 

følger med allle Macintoshmaskiner, 

kan du virkelig få 

fart på leksene dine. Imponer 

venner og familie med lysbildeserier, 

filmer, DVD’er, 

websteder, podcaster, blogger 

og mer. 

MacBook - raskere, 

bedre og klar for alt. 

Nå med Intel Core 2 Duo 

Nye iMac. Større. Raskere. Rimeligere. 

Du 

sparer 

8% 

Den perfekte alt-i-ett-datamaskinen. iMac har raskere Intel Core 2 

Duo-prosessorer og mer hukommelse. Med iMac har du all 

maskinvaren og programvaren du trenger. 

• 24-tommers innebygd widescreenskjerm 

• Intel Core 2 Duo-prosessor med to kjerner på opptil 2,33 GHz 

• 4 MB delt nivå 2-buffer (17-tommersmodellen på 1,83 GHz har 2 MB) 

• 1 GB 667 MHz DDR2 SDRAM, kan konfigureres med opptil 3 GB 

(17-tommersmodellen på 1,83 GHz har 512 MB) 

• Innebygd iSight-kamera 

• NVIDIA GeForce 7300 GT-grafikkprosessor med 128 MB GDDR3 SDRAM 

(24-tommersmodellen) 

• FireWire 800-utgang (24-tommersmodellen) 

Bestill Appleprodukter med ekstra studentrabatt på 

www.studenttorget.no/applestore 

Apple Store Education

«Visste du at...» 

Det er ikke mulig å kile seg selv, da 

hjernen sender signaler om at det er 

du selv som gjør det og at det er 

ingenting å skrike opp for. 

Det er umulig å nyse med øynene åpne 

det er også veldig farlig å holde tilbake 

et nys – du kan få hjerteinkfarkt. 

På verdensbasis blir det gjennomført over 

100 millioner samleier hver dag. 

I hver episode av Seinfeld er 

det gjemt en ”Supermann”. 

I løpet av ditt liv vil du svelge rundt åtte 

edderkopper – mens du sover. 

Du bruker om lag tre år av ditt liv på 

å sitte på toalettet. Kvinner bruker 

tre ganger så lang tid som menn, 

go figure... 

Ingen ord i det engelske alfabetet 

rimer på month, orange, 

silver og purple. 

I følge forskning kan det være lurt å legge 

alle dine lesedager til tirsdager. Dette er 

den mest effektive arbeidsdagen. Fredag 

er (ikke uventet) den dårligste. 

Bare syv prosent av verdens befolkning 

er venstrehendt. 

Gjennomsnittsmannen vil bruke rundt 

145 dager av sitt liv på barbering. 

Du forbrenner mer kalorier 

når du sover, enn når du 

ser på TV 

Rundt 0,7 prosent av jordens 

befolkning er til enhver tid drita fulle. 

Hvis du brøler i åtte år, syv måneder og 

seks dager vil du produsere nok energi 

til å varme opp en kopp med kaffe. 

Det er fysisk umulig for et 

menneske å slikke seg på albuen. 

75 prosent av de som 

leser dette vil likevel prøve. 

ILLUSTRASJON: Kasper Amundsen Tuvnes 

lettlest ‹‹ 1

Neste utgave kommer i mai 

Utenlandsstudier: Toppstudier med lavere snitt 

Tema: 

Student bak murene 

Riksonanist 

Cecilie 

Kjensli 

skriver sexy 

kommentar 

Jobbsøkerguide: 

Finn en relevant 

sommerjobb! 

Hvem sitt soverom skal vi pimpe neste gang? 

Send mail med bilder! 


Skrivekløe? Paparazzi? 

Ikke la denne sjansen gå fra deg! 

CAMPUS SØKER 

DyKTIGE FRILANSERE 

Vil du være en del av teamet som lager Norges største student- 

magasin? Vi er på jakt etter aktive og samfunnsinteresserte 

studenter og nyutdannede fra hele landet med teft for godt 

studentstoff som passer til vår magasinprofil. 

Initiativ, humor og evne til å samarbeide, samt evne til å jobbe 

selvstendig, blir høyt verdsatt. 

Send skriftlig søknad med referanser og kopier av arbeidsprøver og attester. 

Vennligst ikke send originaler, søknadene blir ikke returnert. 

Merk konvolutten med «Jobbe for Campus» 

Du er også velkommen til å skrive noen ord om deg selv til 

ingrid@studenttorget.no

last ned - StudentTorget.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?