mellomkrigstidens «nye typografi» - Typografika

Et typisk eksempel på tradisjonsrik
typografi er Jan Fust og Peter
Scheffers Rationale divinorum
officiorum fra 1459 (Meggs 1992)
Viktoriatidens pompøse stil kan
vises ved amerikaneren Joseph A.
Adams’ cover- design av Harper’s
Illuminated and New Pictorial Bible
fra 1844. (Meggs 1992)
2
innledning
Helt fra de første håndskrevne bøker, via
Gutenbergs innovasjon – boktrykkerkunsten –
fram til begynnelsen av år 1900 var typografien
i bøker og trykksaker sterkt tradisjonsbundet.
Den symmetriske formen hadde sterke røtter,
ornamenter og rikt utsmykkede initialer preget
boksidene. Fra 1400-tallet og de neste 500 årene
foregikk produksjonen av trykte medier stort
sett på samme måte. Men så, på begynnelsen av
1900-tallet, begynte det å skje forandringer. Man
kan nesten snakke om en typografisk revolusjon.
De unge typografene og designerne ville komme
vekk fra fortidens «tvangstrøye» og sette fokus
på budskapet. Spesielt i mellomkrigstiden var
denne kampen sterk og framtredende. Imidlertid
var veien fram dit en ganske spennende epoke
med mye eksperimentering som ga mange
spennende resultater.
Jeg skal forsøke å si litt om foranledningen
til dette og forklare hva denne forandringen
innebar, samtidig vil jeg også si litt om hvordan
denne nye typografien kom til Norge.
tradisjonen
Å lage bøker var fra begynnelsen en kostbar
affære. Det var et møysommelig arbeid utført
av spesielt trente skrivere og kun tilgjengelig
for et smalt, bemidlet og lærd publikum.
Det er sannsynligvis derfor at bøkene, eller
manuskriptene, ble utformet som de gjorde
med flott ornamentikk og sirlig skrift. Det
skulle vises på det ferdige produktet at det var
eksklusivt. Selve formen var sterkt bunden.
Tekst og illustrasjoner var symmetrisk plassert
om en sentral akse. Denne tradisjonen holdt
seg i århundrer. Selv etter at boktrykkerkunsten
ble utviklet av Johann Gutenberg midt på
1400-tallet holdt denne tradisjonen stand. Selv
om bokproduksjonen nå var revolusjonert var
bøker fremdeles en meget eksklusiv vare og
forbeholdt de rike. Produksjonen var fremdeles
et håndverk og bar sterkt preg av trykkerens
personlige kunnskap og stil. Bøkene etterliknet
de opprinnelige, håndskrevne manuskriptene.
I 1814 skjedde det en viss forbedring i
produksjons metoden i kjølvannet av utviklingen
av dampmaskinen. Friedrich Koenig oppfant
en dampdrevet rotasjonspresse som økte
produksjons-hastigheten betraktelig.
Tekstside fra The Works of Geoffrey
Chaucer, 1896, av William Morris.
(Meggs 1992)
En side fra Filippo Marinettis Les
mots en liberté, 1919, kan stå som
et uttrykk for hans «Words in
freedom». (Meggs 1992)
Dette gjorde at opplagene kunne økes og prisene
reduseres, dermed ble bøker og andre trykksaker
tilgjengelig for et bredere publikum. I tillegg var
det flere som fikk utdannelse og dermed flere
lesekyndige. I 1886 ble det lansert en mekanisk
linjesettemaskin, Linotype. Denne maskinen
støpte ferdige linjer som ble satt sammen til
sider av typografene. Dermed hadde man i stor
grad mekanisert trykksak-produksjonen. Men
den pompøse stilen holdt seg godt, og ble også
utviklet videre i viktoriatidens England.
den nye typografien
Mot slutten av 1800-tallet oppsto Arts & Craftsbevegelsen
i England. Tilhengerne av denne
bevegelsen ville vekk fra det masseproduserte
preget som hadde oppstått som resultat av
industrialiseringen i viktoriatiden. De ville at
både håndverkeren og designeren skulle sette
sitt preg på det ferdige produktet. Selv om
ornamentikken fremdeles besto i høy grad,
var det også åpnet for litt eksperimentering
med typografien. Men budskapet skulle være
det viktige. I illustrasjonen til venstre ser vi
hvordan William Morris har benyttet marger,
inndeling og typografi for å fremheve og å gjøre
teksten mer lettlest. Vi ser også at initialene
fremdeles er meget fremtredende, det er
benyttet en pseudo-gotisk skrift og det hele har
et middelaldersk preg.
Eksperimentering med nye uttrykksformer
fortsatte og flere bevegelser eller
kunstretninger utviklet seg som en protest mot
det bestående. Disse kunstretningene kalles
med en samlebetegnelse for avantgardistiske
kunstretninger. Tidens utvikling gjorde det
nødvendig med nye uttrykksformer som kunne
speile den nye tidens produksjonsmetoder
og strømlinjethet. Man måtte skue fremover
for å holde tritt med utviklingen ellers i
samfunnet. Rundt århundreskiftet utviklet
det seg flere forskjellige, nye kunstarter som
alle utforsket nye uttrykksmåter. Det var på
en måte blitt lov å eksperimentere. Dette
gjaldt også plakatkunsten som, kanskje var
den uttrykksformen som påvirket typografien
sterkest. Art Nouveau kan nevnes som en
internasjonal, dekorativ stilretning som var
på høyden rundt 1890–1910. Det var den
stilen som på en måte var overgangen mellom
tradisjonell, figurativ kunst og de nye,
3