Nr. 1 2009 69.årgang - Vennesla kirkelig fellesråd

Menighetsblad for Vennesla, Øvrebø og Hægeland
Nr. 1 2009 69.årgang
Foto: Odd I.R. Uleberg
Torstein Try oppdaget at muslimene var helt annerledes enn han trodde – og oppfordrer venndølene til å bli venner med dem.

2
andakt Før
”Gud er blitt snillere på
Sørlandet”
Det kunne vi lese i Fædrelandsvennen for en tid tilbake. En
ny forskningsrapport om kristenlivet på Sørlandet var klar til
offentliggjøring. Lignende undersøkelser er blitt gjort med
jevne mellomrom. Resultatene fra sist undersøkelse viser store
endringer i sørlendingenes tro og religionsutøvelse. Jeg har
ikke lest rapporten. Avisoppslaget ble ikke lest så grundig,
men overskriften ble jeg gående og gruble på.
Jeg tror ikke at ”Gud er blitt snillere”. I følge min tro og min
Bibel er Gud i går og i dag den samme.”
Det som har endret seg er min forståelse og min tilnærming til
Gud. Det er vi som forandrer oss, ikke Gud. Min oppfatning
av Gud preges av mine omgivelser, det jeg er opplært til og det
jeg har erfart. Jeg tror at Gud er så stor og mangfoldig at ingen
kan skjønne dybden i hans vesen, eller forstå hans vei og vilje
fullt ut. Derfor tror jeg at vi hele tiden er underveis.
Av Terje Ulvøy
Vellyd i Vennesla kirke!
I desember har det vært
stor aktivitet i Vennesla
kirke. Flere konserter har
gitt mange venndøler gode
opplevelser i en travel
førjulstid. Det hele begynte
med ”Gåsehud”, i dobbelt
betydning, 5.desember.
En fullsatt kirke fikk høre
mannskor av ypperste
klasse. Mandagen etter var
det Vennesla musikkorps
med sin tradisjonelle
adventkonsert. Godt
frammøte og musikk som
gledet mange. I tillegg til den
gode julestemningen fikk en
og anledning til å gi en god
gave til hjelpetrengende i
Russland.
Tre generasjoner Stanghelle
hadde en flott konsert fredag
12.desember. Dessverre
var det ikke så mange som
fikk med seg dette. Det er
en gang slik at en ikke kan
få med seg alt som skjer,
og en må ta et utvalg, noe
som i år gikk ut over denne
konserten.
15. desember arrangerte
Bjøro Hildebrandt sin
julekonsert for femte år på
rad. To forestillinger med
fullsatt kirke. Et variert og
flott program med dyktige
sanger og musikere. De
fleste med tilknytning til
Vennesla. Bjarne Nordhagen
knyttet det hele sammen på
en fin måte.
Vellyden fortsatte med New
Orleans Jazz Cap. De hadde
sin konsert i romjula, et
tidspunkt som kanskje ikke
var det beste med hensyn til
oppmøtet.
Vi kunne og oppleve en flott
nyttårskonsert med Reidar
Skåland og Jens Olai Justvik
4.des. Denne konserten led
nok også under at tilbudet
har vært noe høyt. Flere
burde hatt fått med seg det
dette tospannet hadde å
bidra med.
Av Terje Ulvøy
jul har kirkene våre vært
godt besøkt av skoler og
barnehager.
Inger Einstabland forteller at
hun og Gunvor Ropstad var
med på ni julevandringer. I
flere år har de hatt sine roller
i julespillet, og synes det er
like moro hver gang. Det er
kateketen vår, Berit Åsan,
som har ansvaret for dette
opplegget. Julevandringene
er et tilbud fra kirka til alle
førsteklassingene i Vennesla.
Det var en forestilling i
Hægeland kirke og en i
Julevandring
Et positivt samarbeid mellom skole og kirke i Vennesla.
Øvrebø kirke. I Vennesla kirke
måtte forestillingen fremføres
sju ganger. Julevandringen
er en gjennomgang av
juleevangeliet. Alle elevene
får sine roller og blir aktivt
med i spillet. Alle som har
vært med synes de har hatt
en fin opplevelse.
I kirkene i Vennesla ble det
holdt ca 15 barnehage og
skolegudstjenester utenom
disse vandringene. Vi gleder
oss over at samarbeidet
mellom kirke og skole
fungerer godt i Vennesla.
Musikkstudenter i Vennesla kirke
15.februar blir det ny konsert med studenter fra musikkonservatoriet
i Kristiansand.
Konsertkomiteen jobber med å få slike konserter mer populære.
Vi har tidligere hatt noen flotte konserter med studenter
og lærere fra konservatoriet i Kristiansand. Likevel har det ikke
vært så mange på konsertene. Hver gang vi får besøk av ukjente
musikere fra utlandet, eller Norge, er det få tilhørere.
I Nederland har vi et uttrykk: ”Ære for den som har lov til å få
ære”. Dyktige musikere må jo få den oppmerksomhet som de
har fortjent. Bernard Emmelkamp
Søndagsskolen på Menighetshuset våren 2009
1. februar Søndagsskole
15. februar Søndagsskole
8. mars Barnas misjonsdag i Vennesla kirke
15. mars Søndagsskole
29. mars Søndagsskole
19. april Søndagsskole
10. mai Søndagsskole
Klokken 11.00 samles vi i kjelleren til sang,
bibelfortellinger, leker og forming/tegning.
Kontaktperson er Linda Berntsen tlf. 381 57234
Misjonsprosjektet i Nepal
Takk til Vennesla Menighet for forbønn og økonomisk
støtte til ny og rommelig buss. Minibussen er daglig fulllastet
med opptil 25 personer + 2 rullestoler !!!

kjære leser...
Religioner!
ET LIVSSyN som regner med at det finnes en høyere makt kalles en religion.
GJENNOM TIDENE har de fleste mennesker hatt en slik overbevisning.
TIL EN religion er det knyttet spesielle ritualer som gir identitet og
tilhørighet. Leveregler og trosbekjennelse er viktige deler av religionene.
DE FLESTE ønsker tilhørighet og trygghet. Selv om de ikke slutter seg til,
eller kjenner alle læresetningene vil de fleste slutte seg til den religion de
er opplært i. Ved å ta del i ritualene ved ulike livsfaser, føler en tilhørighet
og fellesskap selv om en ikke ønsker å etterfølge alle leveregler og krav.
NOEN ER overbeviste tilhengere og ønsker å leve sitt liv i forhold til
religionens læresetninger og leveregler. De deltar i religionens ritualer
fordi disse gir gode opplevelser, fellesskap og mening med livet.
MANGE MENER at religionene er årsak til konflikter og kriger. Når
vi leser historien kan en finne mye som gir grunnlag for en slik
slutning. At mennesker søker en dypere mening i tilværelsen, og
ønsker å leve innenfor gitte rammer og normer, trenger ikke være
konfliktskapende. Men det har vist seg at mange har brukt, og bruker
religionen til å utøve makt. Gjennom alle tider har maktmennesker
brukt religionen til å undertrykke, og holde nede andre mennesker.
I DENNE uTGAVEN av kirkebakken kan du lese noen av hovedtrekkene
ved de store verdensreligionene. Jeg tror at de fleste har det samme
forhold til sin religion som vi har. Før har vi hatt en viss avstand til
andre religioner, i dag har vi fått dem inn på livet. Mange av våre nye
landsmenn har en annen religiøs tilhørighet enn flertallet av oss. Selv om
vi ikke deler deres tro, og tar avstand fra deler av deres religionsutøvelse,
har vi ingen rett til å tale nedsettende om dem. Vil vi ha religionsfrihet
må vi og vise respekt og anerkjennelse for det andre tror på, og lever etter.
DETTE BETyR ikke at vi skal legge lokk på, eller fornekte vår egen tro. Som
kristne tror vi at ”Gud ble menneske og tok bolig i blant oss”, og at ”Gud
har åpenbart seg for oss gjennom sønnen”. Vi har fortsatt rett og plikt til å
følge Jesu befaling om å gå ut og gjøre alle folkeslag til hans disipler. Ikke med
maktbruk og lover, men med tilbud om tilhørighet, og et liv i håp og glede.
Kirkebakken
menighetsblad
Utgis av menighetene i Hægeland, Øvrebø og Vennesla
Av Terje Ulvøy
Gave til Øvrebø menighet.
Øvrebø Menighet ønsker å takke Sparebanken Pluss for gaven vi fikk til
varmepumper og ny ytterdør.
Tusen takk!
Redaksjon:
Liv Bjørg Haugland, Torild Hessaa, Anne F. Post til menighetsbladet kan sendes til
Skisland, Eva Ellingsberg, Odd Inge R. Uleberg ulvoey@online.no eller hesti@online.no
Redaktør: Bjarne Nordhagen
Konto: 3100.64.39007
Redaksjonssekretær: Terje Ulvøy
Annonseansvarlig: Olav Einstabland tlf. 38155595
Grafisk produksjon: Herbjørn Stigen Trykk: Sørtrykk, Vennesla
Grafisk layout: Prikken reklamebyrå
KIRKEKONTORET
MENIGHETSKONTOR
PRESTEKONTOR
KIRKEVERGEKONTOR
Postadresse:
Sparebankgården, 4700 Vennesla
Besøksadresse:
Sparebankgården, 2. etg, inngang nord.
Ekspedisjonen
er åpen man-fre kl 10.00-12.00
Telefon: 38 15 00 80
Telefaks: 38 15 00 81
E-post: post@kirkebakken.no
Direktenummer i og utenom
ekspedisjonstiden:
Kontorleder - 38 15 00 91
Prost - 38 15 00 84
Sogneprest Vennesla - 38 15 00 83
Sogneprest Hægeland og Øvrebø
- 38 15 00 82
Kateket - 38 15 00 86
Menighetssekretær - 38 15 00 88
Kirkeverge - 38 15 00 90
Barnestua barnehage - tlf. 38 15 92 37
BOLIGTELEFONER
ANSATTE
Prost Ole Gunnar Sæbø - 915 94 430
Sogneprest Bjarne Nordhagen - 909 96 790
Sogneprest Ivar Sandnes - 984 57 736
Prostidiakon Per Emanuelsen - 977 19 173
Kateket Berit Åsan - 63 87 56 95
Menighetssekretær Anne F. Skisland - 38 15 33 52
Kontorleder Line Vennesland - 958 18 841
Kirkeverge Lars Nerheim - 38 15 67 57
Hægeland sokn
Leder m-råd Gunn Åsland- 38 15 34 21
Organist Gunnar Kile - 38 15 32 65
Vennesla sokn
Leder m-råd Bjarne E Abrahamsen- 38 15 66 37
Kirketjener Martin Rønning -957 66 875
Organist Bernard Emmelkamp - 473 62150
Barne- og ungd.l Mariann Dyrøy, tlf. 40 48 67 74
Øvrebø sokn
Leder m-råd John Hageland - 38 13 99 54
Kirketjener Lars Asbjørn Ilebekk, tlf. 38 13 97 08
Organist Bjarne Stølen - 38 13 97 78
Vennesla kirkelige fellesråd
Leder Trygve Sørli - 38 15 31 41
www.kirkebakken.no
3

4
det skjer...i Vennesla prestegjeld
FEBRuAR
3. Møte på Vennesla menighetshus kl. 19.30. Tale
av John Terje Ruenes og sang av Kristiansand
Bedehuskor.
4. Vi over 60 (Eldres) på Vennesla menighetshus kl.
11.00.
8. Kveldsåpent på Vennesla menighetshus kl. 19.30.
Tema: "Når livet tar en annen vei." Foredrag ved
Svein Loland.
10. Møte på Vennesla menighetshus kl. 19.30 Tale av
John Edv.Olsen. Tema: ”Inntrykk fra en Israelstur”.
Innslag fra flere. Sang av menighetskoret. Offer til
Israelsmisjonen..
15. - 19. Fellesmøter i Vennesla. Taler: Egil Svartdal.
22. Kveldsåpent på Vennesla menighetshus kl. 19.30.
Keltisk kveldsmesse. Liturg: Hilde Nordhagen.
24. Møte på Vennesla menighetshus kl. 19.30. Tale av
Sigurd Skjellsbekk.
Vennesla menighet
MARS
3. Møte på Vennesla menighetshus kl. 19.30. Tale av
Eigil Alheim.
4. Vi over 60 (Eldres) på Vennesla menighetshus kl.
11.00.
8. Kveldsåpent på Vennesla menighetshus kl. 19.30.
Tema: "Ny i Norge". Kveldens gjest: Behnaz fra
Iran.
10. Møte på Vennesla menighetshus kl. 19.30. Tale av
Jan Otto Fredwall. Sang av Martin Wikstøl.
15. Menighetens årsfest på Vennesla menighetshus.
Gudstjeneste kl. 16.00. Årsfest etter gudstjenesten.
hægeland menighet ØVrebØ menighet
FEBRuAR
1. Sangkveld i Øvrebø kirke kl. 18.00 Nytt kor i
Øvrebø og Hægeland skal synge, og Bjarne Stølen
deltar. Mye allsang. Kollekt til Cuba-prosjektet.
Arr: Misjonsutvalget for Øvrebø og Hægeland
menigheter.
15. Søndagskveld på menighetshuset kl. 18.00. Tale
av Per Emanuelsen. Sang av Inger Lise og Merete.
Kaffe og kaker etter møtet.
MARS
15. Søndagskveld på menighetshuset kl. 18.00. Tale av
Gunnhild Aabel. Sang av ”Det nye koret”. Kaffe og
kaker etter møtet.
19. Årsfest for Hægeland menighet på menighetshuset
kl. 17.30.
Se etter annoser fra Hægeland menighet i Fevennen.
Fellesmøter 15.-19.februar.
Hovedtaler på årets fellesmøter blir den kjente og
populære ”TV-pastoren”, Egil Svartdal.
Alle møtene blir i Filadelfia.
Sangkrefter fra bygda vil delta på møtene.
FEBRuAR:
1. Sangkveld i Øvrebø kirke kl. 18.00. Nytt kor i
Øvrebø og Hægeland skal synge, og Bjarne Stølen
deltar. Mye allsang. Kollekt til Cuba-prosjektet.
Arr: Misjonsutvalget for Øvrebø og Hægeland
menigheter.
3. NMS-Kvinneforening har samling på
menighetshuset kl. 19.30.
8. Familiesamling på menighetshuset kl. 17.00. Ta
med brød og pålegg til felles kveldsmat.
Mars:
3. NMS-Kvinneforening har samling på
menighetshuset kl. 19.30.
8. Misjonsfest på menighetshuset kl. 16.00.
Familiesamlingsgruppa og NMS-foreningen
arrangerer. Bevertning. Kollekt til NMS.

Sangkveld i Øvrebø Kirke
Søndag 1. februar kl 1800 skal det være sangkveld
i Øvrebø Kirke.
Det blir mye allsang og musikk ved Bjarne Stølen.
Jentekoret EVE fra Hægeland deltar. Det er et kor som ledes
av Elin Flystveit og består av jenter som er glad i og synge
og som føler de er for ”gamle” for ungdomskoret. De ønsker
å få med flere, så det er bare å komme og høre dem synge
så kanskje du får lyst til å være med også? De har øvelse 1.
torsdag i måneden kl 1900 - på Hægeland Menighetshus.
Så deltar det nye koret i Øvrebø. Roy Bjønnum er dirigent,
Else Liv R. Ausland spiller piano og Karin Engamo er leder.
Det er et kor for voksne som liker å synge. De øver i Øvrebø
Frikirke onsdag (oddetallsuker) kl 2030-2230.
Det vil bli informasjon om Cubaprosjektet og også kollekt til
dette prosjektet, så det er fint om du har med noen kroner.
Hjertelig velkommen til en sangkveld i kirka denne
søndagskvelden, ta gjerne med deg noen du kjenner.
Sprell levende
Barnekoret ”Sprell levende” har flyttet sine øvelser til hver
onsdag fra kl. 16.30 til kl. 17.15 på Menighetshuset. Barn
fra 5-10 år er velkommen til å være med i koret.
Tlf. 38 15 80 85
Mobil. 91 35 61 65 • 90 15 71 15 • 94 58 53 75
Tlf. 38 15 52 66, Sentrumsvn. 6, 4700 Vennesla
Nytt kor for de minste på
Øvrebø Menighetshus!
Torsdag 22. januar startet et nytt kor for de aller minste.
Koret øver hver torsdag kl. 18 - 19. Så dersom du er født
i 2002 og 2003 og har lyst til å synge, vil vi gjerne at du
kommer. Er du født i 2004 kan du begynne til høsten, Har
du noen spørsmål ring gjerne Eva (90833539). Håper vi blir
skikkelig mange!
Hilsen Eva Ellingsberg, Karoline Ellingsberg (piano),
unni Bjønnum og Birgitte G. Wehus.
Bach i Vennesla
Søndag 15. februar kl. 19.30 får Vennesla kirke besøk av
studenter fra universitetet i Agder, fakultet for kunstfag,
Musikkonservatoriet.
På programmet står utdrag fra et av musikkhistoriens
betydeligste verker, Johann Sebastian Bachs ”Die Kunst
der Fuge” (”Fugens kunst”). Flere ulike intrumentgrupper
deltar: Strykere, fløytister, pianister og el-gitarister.
Programmet blir presentert av universitetslektor Terje
Mathisen.
Tjønnvoll, 4700 Vennesla
Karosseriavd.: tlf. 38 15 59 04
Mekanisk avd.: tlf. 38 15 66 62
5

6
Tekst og foto: Odd I.R. uleberg
47 år gamle Torstein Try
vet hva han snakker om.
Han har selv gått opp løypa.
For noen år siden delte han
også verden inn i ”de onde”
muslimene og ”de gode”
kristne. Men det var før han
reiste ut som misjonær for å
omvende muslimene i Afrika
– og lenge før han skrev sin
masteroppgave i kristendom:
”Vennskap på tvers – vennskap
mellom kristne og
muslimer i en misjonssituasjon”.
Som alltid er det kunnskapen
som endrer oss. Kunnskap ga
Torstein Try helt nye opplevelser
av hvordan muslimene
var. Men vi skal komme tilbake
til det – og hva mange
av oss har å lære.
Torstein Try er i dag daglig
leder i Hellemyr kirke, hvor
han forsøker å skape en bydelskirke
hvor alle kan kjenne
seg velkommen – en kirke
som ”betyr noe” for bydelen.
Allerede tidlig på 70-tallet
visste venndølen Torstein
at han ville følge Jesus. Ja,
han ville ikke bare tro, men
han ville handle. Som 10,
12-åring laget han og vennene
på Vardeheia misjonsforening
og samlet inn penger.
Torstein sto for en radikal
kristendom.
_ Jeg begynte på yngres på
bedehuset, men jeg følte at
de rundt meg snakket om
fotball da vi kom, og fotball
da vi gikk. Jeg søkte mer.
Om det var fordi jeg var
opptatt av Jesus, eller fordi
jeg syntes fotball var kjedelig,
vet jeg ikke helt. I hvert fall
begynte jeg i Frikirken. Men
der var det veldig klikkete og
vanskelig å komme inn. Heldigvis
var det en av gjengene
Muslimenes ven
Frykten har tatt mange kristne på Sørlandet. Jeg blir redd når jeg ser den enorme he
som hadde kjent kall til å ta
seg av de som sto utenfor. Jeg
ble med der – og det ble en
veldig spennende tid, forteller
Torstein.
Brennende som han var, ble
han med i Vennesla gatemisjon,
som Torgeir Vadseth sto
bak. Det ble mange vitne- og
sangmøter utendørs. I ungdom
i Oppdrag fant Torstein
seg hjemme – for der var de
også brennende. Torstein deltok
på team, han gatevitnet,
solgte bøker, reiste på kampanjer
og på husbesøk. Han
ble til og med på den store
vekkelsen i Oppdal i Trøndelag
sammen med Willy Langemyr
og nåværende ordfører
i Iveland Ole Magne Omdal.
Det var omvendelser, åndsfylde
og helbredelser. Torstein
så og levde midt i alt det
Gud gjorde.
Samtidlig leste og studerte
han Guds ord intenst – og
leste haugevis av bøker om
misjon, vekkelse, hvordan
Gud er – og ikke minst om
hvordan de som ikke tror, er.
Han var spekket med vekkelseskunnskap
da han tidlig
på 90-tallet reiste som misjonær
til Tunisia i Afrika for
et prosjekt som heter ”Dry
farming”, som handlet om å
utvikle plantetyper og bedre
jordbruket i tørre strøk.
- Men kunnskapen min var
veldig sort og hvit. Muslimene
var de onde, vi var de
gode. De hadde bare feil, vi
hadde bare rett. Muslimene
tilba Satan, vi Gud. Jeg var
sprenglært i forhold til dette,
og likevel visste jeg altså så
fryktelig lite, forteller Torstein.
For hva møtte han der ute på
misjonsmarken? Han møtte
ærlige mennesker som fryktet
Gud, mennesker med meget
sterk tro, mennesker som lot
troen influere på dagliglivet
– og han møtte vennskap,
kjærlighet og omtanke. Muslimene
var helt annerledes
enn han hadde trodd.
_ Selv om de visste at jeg
ønsket å omvende dem, ble
jeg tatt godt i mot. Jeg ble
tildelt det muslimske navnet
Moussa (Moses) og jeg fikk
etternavnet Dicko – etter en
familie i byen. Det står det
samme i Koranen om hvordan
man skal ta i mot fremmede,
innflyttere og gjester
som i Det gamle testamentet.
Men her opplevde jeg noen
som virkelig levde etter det.
De ville være venner, ikke
fordi de måtte, men fordi de
var glad i mennesker.
_ Hvor mange muslimer i
Norge har blitt tatt i mot så
varmt at vi har gitt dem våre
egne slektsnavn for å vise
hvor mye vi setter pris på
dem, sier Torstein med ettertanke.
For Torstein ble det omveltning.
Mye av det han hadde
tenkt og trodd, måtte endres.
Og slik ble det til at han utviklet
denne tankegangen
om vennskap. At vi gjennom
vennskap kan nå fram med
evangeliet på en helt annen
måte enn når vi bare prater
og proklamerer.
_ Jeg møtte en enorm åpenhet
og toleranse. De tok i
mot meg som medmenneske.
Der i Tunisia var det slik at
når en nabo slet, så fikk han
hjelp. Når en slektning langt
borte hadde problemer, tok
familien til seg ett eller flere
Torstein Try har hatt en lang reise fra han
en av landets fremste fagfolk på evangelise
vennskap. Torstein blir redd når han hører
våre nye landsmenn.
av hans barn. Det var ekte omtanke.
Når noen i nærheten døde,
reiste kvinnene til vedkommendes
familie, laget mat, trøstet, viste
omsorg. Og sånn oppførte de seg
mot meg og min familie også da vi
kom. En enorm gjestfrihet – og en
enorm omtanke for å få meg til å
trives i landet deres.
Torstein føler et stort paradoks
i forhold til kristne som har lært
nestekjærlighetens budskap. Hvorfor
lukker vi til? Hvorfor frykter
vi? Hvorfor holder vi avstand til
nye landsmenn – ja til hverandre
også? Som sagt: Det står akkurat
det samme om enker, faderløse og
innflyttere i Det gamle testamente
som i Koranen.

n fra Vardeheia
tsen kristne retter mot muslimer. Sannheten er at vi har utrolig mye å lære av dem.
vokste opp på Vardehei og til han i dag er
ring blant muslimer. Han ber oss bygge
for mye frykt kristne har i forhold til
_ Det er så mye frykt, fordi man
ikke vet. Mange tror muslimene
kommer for å overta Norge, at de
vil ødelegge verden. Selvsagt finnes
noen få slike, men de aller,
aller fleste har jo flyktet fra krig,
muslimsk terror og islamist-styre.
De er akkurat like imot dette som
vi er, sier Torstein.
_ Det blir like dumt å se på Osama
bin Laden og tro alle muslimer
er som han, som det blir å se på
Hitler og tro alle europeere er hans
like. Selvsagt er det ikke sånn.
Torstein Try møtte også veldig respekt
for sin kristne tro der ute i
”muslimland”
_ De er søkende og oppriktig
interessert, selv om de er
klare på at vi tar feil. Nordmenn
har jo en tendens til å
tenke islamske fundamentalister,
men de aller fleste er jo
ikke det. De er bare mennesker
som ønsker å finne en vei
gjennom livet, som oss. Jeg
husker en muslimsk venn
som tegnet et fjell for meg og
sa: Gud er på toppen, på den
ene siden av fjellet står dere
kristne, på den andre oss
muslimer. En annen fortalte
at vi kristne fusket i faget,
han mente vi forsøkte å lage
en snarvei til Gud, via Jesus.
Men så kunne vi starte dialogen
derfra. Spennende.
_ Tror vi på den samme
Gud?
_ Det er jo en intens debatt
om det. Ja, jeg mener
helt klart det. Både kristne
og muslimer vet at det bare
finnes en allmektig Gud,
ikke to eller flere. Forskjellen
er gudsforståelsen, veien
til Gud og hvordan Gud ser
på oss. Der kan vi gi dem ny
innsikt. Det er utrolig sterkt
å kjenne muslimer som har
vendt seg til den kristne tro
og sett lyset. De tror jo at
Jesus er den største profet –
og de tror han kommer igjen
for å dømme verden. Det er
dette med at Jesus ofrer seg
i vårt sted, de ikke har opplevd,
sier Torstein, mens han
håper flere og flere nordmenn
skal få opp øynene for
hva muslimene har å tilføre.
_ Vi må bygge vennskap for
å nå dem med evangeliet.
_ Men er det vennskap – å
bli venner med noen for å
oppnå noe?
_ Jeg har en muslimsk venn
som sier han kjenner mange
som har konvertert til kristendom
for å bli i Norge. Selv
vil han ikke – for han kan
ikke være ulydig mot Allah.
Skal jeg slutte å være hans
venn da? Nei, kan jo ikke
det. Å begynne et vennskap
med et konkret mål, er ikke
noe problem. Det problematiske
er hvis man avslutter
vennskapet fordi man ikke
får det som man vil. Det går
jo ikke. Men de som våger å
åpne opp og bli kjent med
muslimer, vil neppe ha lyst til
å avslutte vennskapene igjen.
Vennskap kan ikke over tid
baseres på baktanker.
_ Dette er rike ting. Våger du
å åpne deg for vennskap med
muslimer, vil du gi mye, men
få enda mer igjen. Kristne og
muslimer har sannsynligvis
mye mer til felles i forhold til
verdier, moral og ønsker om
et godt samfunn, enn mange
nordmenn har. Jeg skulle ønske
kristne lot frykten fare
og åpnet for de enorme mulighetene
som finnes i møte
med muslimene. Våger du,
vil du finne venner for livet
– og du vil lære mye om respekt
for Gud, om å ta tro på
alvor og om å være åpen for
de rundt deg.
Siden Torstein bodde i
Vennesla på 80-tallet, har
bygda åpnet seg enormt opp
for nye impulser. Han håper
Vennesla også vil åpne seg
mer for våre nye landsmenn,
ikke minst alle med muslimsk
bakgrunn.
_ Jeg har mange muslimske
venner som går på arrangementer
i regi av Kristent
Interkulturelt Arbeid (Kia) i
Kristiansand. De går der for
å få venner og for å praktisere
norsk og for å lære om våre
skikker. Det jeg oftest hører
er skuffelsen over at det nesten
bare kommer muslimer.
De lurer på hvor nordmennene
er, som de ønsker å
treffe. Jeg husker en som sa
at han ikke kunne bli flink
i norsk når nordmennene
aldri ville komme og være
sammen med ham. Dette er
ikke bare et lite tankekors,
det er et stort tankekors.
Torstein Try håper nordmenn,
sørlendinger og
venndøler finner nøytrale
lokaler og begynner å invitere
til sammenkomster. _
Åpne opp for nye impulser.
La muslimene komme, bygg
vennskap. Dette er veien hvis
vi vil nå dem med evangeliet.
Dessuten vil vi få så mye tilbake.
Jeg har lært enormt.
Torstein tenker tilbake på
hvor tøff i trynet og forutinntatt
han var da han reiste ut
som misjonær – og om hvor
overrasket han ble. Og han
tenker på at han lærte om
omtanke, omsorg, respekt.
Han ble sett av muslimene.
De var ikke redde for fremmede,
det var en selvfølge for
dem å bli kjent med nye, en
selvfølge å ta godt i mot innflyttere
– selv om de visste at
han ønsket å endre dem.
Som ung møtte han stengte
dører i Frikirken. Noe liknende
møtte han aldri hos
muslimene i Tunisia, Niger
og Mali hvor han jobbet som
misjonær. Der møtte han
mennesker som ikke fryktet
nye, men som omfavnet
dem.
7

8
Tekst : Torild Hessaa Presentasjon
Islam:
Den blå moske i Istanbul
Hva tror de på?:
Trosbekjennelsen
er den viktigste
av de fem
søylene, og den
lyder slik: ” Jeg
bevitner at det
finnes ingen Gud
utenom Allah, og
at Mohammed er
hans profet”. –
Allah er verdens
og menneskenes skaper. Det står også i Koranen at Gud ikke har
avlet noen, og er ikke selv blitt avlet. Så muslimene avviser at Gud
kan få barn, de mener det er avgudsdyrking. De mener Gud ikke
kan måles med noe menneskelig, så å kalle ham far er forbudt. –
Muslimene tror at alt som skjer er bestemt av Allah. - For å oppnå
frelse må du følge de fem søylene.
Hvordan utøver de sin tro?
Islams fem søyler er de fem sentrale ritene innen trosutøvelsen:
1: Trosbekjennelsen (blir hvisket inn i øret til nyfødte barn, og
så gjentatt daglig).
2: Bønn (fast bønn fem ganger om dagen).
3: Almisser (velferdsskatt på ca.2,5% av inntekten).
4: Den månedslange fasten som gjennomføres i Ramadan
(voksne har ikke lov til å spise, drikke eller røyke mens sola
er oppe).
5: Pilgrimsreisen (alle som har mulighet, skal reise til Mekka
én gang i livet).
Jødedom:
Hva tror de på? Bak alt er det bare én
Gud, som har gitt jødene Toraen (Loven).
Gud inngikk en pakt med Abraham,
og det førte til at hans etterkommere
ble Guds utvalgte folk. – Jødedommen
er den eldste av de tre monoteistiske
verdensreligionene, og moderreligionen
til kristendommen. Også islam og baha´i
er utviklet fra jødedommen. – Frelse blir
ikke brukt som i kr.dom. Jødene tror at
det eneste som kan bringe mennesket
nærmere Gud, er å leve etter de reglene
som Gud har gitt dem i Torahen; og ved
gode gjerninger.
Hvordan utøver de sin tro? Det mest
kjente er sabbaten - en ukentlig helligdag,
som varer fra fredag kveld til lørdag kveld.
Dagen er fra gammelt av en hviledag,
som blir regulert av en rekke bud.
Høytider: Den største er Pesach, også
kalt jødisk påske. Ordet ”pesach” betyr
”å gå forbi” og henviser til minnet
om da Moses førte israelittene ut av
fangenskapet i Egypt.– Hanukka er
den mest omtalte høytiden. Spesielt
barna setter stor pris på den. Da deles
det ut gaver og de har masse god
mat. Dette er tempelinnvielsesfesten
(lysfest). Festen varer i 8 dager, og
den åttearmete Hanukka-staken er
sentral. – Jom kippur er den jødiske
forsoningsdagen, og er en full fastedag
for alle jøder over 12-13 år. – Purim
betyr ”lodder/skjebne/lykke”. På
denne dagen er alle forpliktet til å
høre lesing av Esters bok, og det er
tradisjon å trampe og rope når navnet
Haman nevnes, - kongen som ville
utrydde jødene.
av fir
Med verdensreligion menes en religion som h
Fordeling på verdensreligonene
Høytider:
Islam har en rekke høytider, men det aller vanligste er å
feire to av dem, Den ene markerer avslutningen av fastemåneden
Ramadan, måneden da Muhammed mottok
sin første åpenbaring. Høytiden Eid al-Fitr, eller lille id,
er første dag etter Ramadan. Den andre hovedhøytiden er
Eid al-Adha, også kalt store id. Da minnes man profeten
Ibrahims vilje til å være lydig overfor Gud. Store id markerer
også slutten på muslimenes pilgrimsreise. – I 2008
startet store id 8.des. Som på lille id starter feiringen med
felles bønn i moskéen. Deretter spiser de sammen og gir
gaver til barna.
Synagogen i Oslo

e verdensreligioner
ar et stort antall tilhengere spredt over store deler av verden.
Buddhisme:
Hva tror de på? Buddhismen er den
eneste av verdensreligionene som går
ut på at det ikke finnes én allmektig
skapergud. Det finnes guder, men
ingen har skapende eller frelsende
makt. Buddha er ingen gud, men
var en prins med navnet Gotama.
Han ble etterhvert til Buddha. Han
var et spesielt menneske, og fikk et
hellig innsikt, og oppnådde nirvana,
som er det mest vanlige navnet på
frelse. Du blir gjenfødt etter det du
har gjort her i livet. Gudene er gode
mennesker, som blir gjenfødt som
guder. Gudene dyrkes fordi folk tror
at de kan hjelpe dem med å få er
godt liv her på jorden. Gudene kan
ikke føre menneskene til nirvana
(som kan sammenlignes med vår
himmel). Den som har nådd nirvana
vil ikke bli gjenfødt mer. Det sees på
som en frihet, - det endelig å få ro.
Hinduisme:
Hva tror de på? Guden Brahman
har skapt verden, men religionen
rommer ca.33 millioner gudevarianter
som leder opp til Brahman. Som
treenigheten viser Brahman seg i tre
hovedformer: Brahma (skaperen),
Vishnu (opprettholderen) og Shiva
(ødeleggeren). Det finnes guder som
passer til alle folk. Du ofrer til den
guden som kan hjelpe deg eller som
hører til familietradisjonen. De mener
livet er midlertidig, og leder videre til
det neste (reinkarnasjon). Summen
av gode og onde handlinger avgjør
hvor du blir gjenfødt. Hinduismen
er en fleksibel religion, og har åpen
holdning overfor andre religiøse
tradisjoner. Den har ingen bestemt
stifter, intet felles religiøst overhode,
ei heller felles trosbekjennelse.
Hinduene driver ikke misjon. ”Du er
født som hindu”.
Hvordan utøver de sin tro? Mange pleier
å be før de legger seg, og mange går ofte til
et tempel.
Høytider: Den viktigste høytiden er Vesak,
Buddhas fødselsdag. Den feires på dagen
for fullmåne i stjernetegnet Tyren. Festen
blir ringt inn med tempelklokker. Da ofres
det til Buddha med frukt, lys, røkelse,
vann og blomster. De leser fra Sutra, som
er læren om buddhismen, og de heller
vann på den nyfødte Buddha-statuen. –
En annen sentral høytid kalles Vulan, og
er midt i juli. Da minnes buddhistene sine
døde. Det ofres mat, klær og medisiner
til Buddha og munkene. Ofringene på
høytiden Vulan skal hjelpe de dødes sjeler
fra pinen i de dødes verden.– I tillegg er
nyttår viktig. Nyttår står for lykke, og det
er fødselsdagen til fremtidens buddha som
feires. I 2009 feirer buddhistene i Vietnam
nytt år 26.jan., og da er året 2553.
Hvordan utøver de sin tro?
Den daglige rituelle praksis er
langt viktigere enn metafysiske
spekulasjoner. De fleste har bilder eller
statuer av guddommer i hjemmet, og
plasserer røkelse, blomster o.l. foran
disse hver dag, gjerne ledsaget av en
enkel bønn. En viktig del av praksisen
er yoga, systematiske anstrengelser
for å oppnå åndelig opplysning og
forening med det guddommelige.
Høytider: Den høytiden som er mest
utbredt i India er lysfesten Diwali i
oktober eller november. De feirer lysets
seier over mørket. Et av ritualene er at
de ”inviterer” gudinnen Lakshim hjem
til seg. Da vasker de huset og tenner
oljelamper, som brenner hele natten.
Dette skal ha en motvirkende effekt
mot trusselen fra mørket, døden eller
uhellet. En annen hendelse som feires
denne dagen er seiren til Krishna over
demonen Naraka, en slangedemon.
Buddistisk tempel
Hindu tempel
9

10
38154200
4700 Vennesla - Tlf. 38 15 00 20

Tlf. 905 20 382 - 918 85 617
- Bedre bakverk...
4700 Vennesla - Tlf. 38 15 55 05
Kvarstein
4700 Vennesla
Tlf. 38 15 55 96
Mobil. 907 31 218
11

Slektens
gang
Vennesla:
Tellef døpte Torgersen
Vennesla:
Ithilie Østebø, døpt i Domkirken
Margrethe Honnemyr-Stean
Brage Ramselien
Simen Strand Sjursen
Marion Vold Villoro
Remy Andrè Evertsen
Emre uldal Iversen
Olga Marie udø
Filip Stokkeland
Lena Stokkeland
Leah Lonebu
Marius urdal Hansen
Ida Marie Butveit Fjermeros
Caroline Kjøl
Edvin Aanensen
Øvrebø:
Oda Sofie Hunsbedt
Jarno Fjellestad
Vigde
Vennesla:
Kathrine Murud og Halvor Laland
Anne Kjersti Heisel og Marius Westgaard
døde
Vennesla:
Rolf Oddvar Simonsen
Agnes Furholt
Bjørg Jensen
Arthur Louis Lorentzen
Turid Strandberg
Olav Hannevig
Ingrid Alfrida Omdal
Trygve Lindevig
Øvrebø:
Gudrun Reiersdal
Hægeland:
Jens Kristian Sandtveit
Gudstjenester
i Den norske kirke
1.februar - Vingårdssøndagen
Matt. 20, 1-16 (P) / Jer. 9, 23-24 /
1.Kong. 9,24-27 (L)
Vennesla menighetshus kl. 11.00.
Gudstjeneste ved Bjarne Nordhagen.
Nattverd. Offer til Det norske Bibelselskap
Øvrebø frikirke kl. 11.00.
Fellesgudstjeneste ved Oddvar Hæstad og
Ivar Sandnes.
8.februar - Såmannssøndagen
Luk. 8, 4-15 (P) / Jes. 55, 10-11 / 1.Kong.
1, 20-25 (L)
Vennesla frikirke kl. 11.00.
Fellesgudstjeneste.
Hægeland kirke kl. 11.00.
Gudstjeneste ved Bjarne Nordhagen. Tale
av Ivar Krossen. Nattverd. Offer til Normisjon
reg. Agder. Enkel kirkekaffe.
15.februar - Kristi forklarelsesdag
Matt. 17, 1-9 (P) / 2.Mos. 34, 27-35 / Åp.
1, 9-18 (L)
Vennesla menighetshus kl. 11.00.
Gudstjeneste ved Bjarne Nordhagen.
Dåp. Offer til menighetsarbeidet.
Øvrebø kirke kl. 11.00.
Familiegudstjeneste ved Ivar Sandnes.
utdeling av 1.klassebok. Offer til Vest-
Agder Søndagsskolekrets. Skidag. Pølser
og bål.
22.februar - Søndag før faste
1.Kor. 13, 1-13 (P) / Jes. 52, 13-15 / Luk.
18, 31-43 (L)
Vennesla kirke kl. 11.00.
Gudstjeneste ved Ole Gunnar Sæbø.
Dåp. Offer til Kirkens SOS i Agder.
Hægeland kirke kl. 11.00.
Gudstjeneste ved Ivar Sandnes. Offer til
menighetsarbeidet. Enkel kirkekaffe.
1.mars - 1.søndag i faste
Matt. 4, 1-11 (P) / 1.Mos. 2, 8-9 + 3, 1-19
/ Hebr. 4, 14-16 (L)
Vennesla menighetshus kl. 11.00.
Gudstjeneste Ole Gunnar Sæbø. Nattverd.
Offer til menighetsarbeidet.
Øvrebø kirke kl. 11.00.
Gudstjeneste ved Bjarne Nordhagen. Nattverd.
Offer til menighetsarbeidet.
8.mars - 2.søndag i faste
Matt. 15, 21-28 (P) / 1.Mos. 32, 24-30 /
2.Kor. 6, 1-10 (L)
Vennesla kirke kl. 11.00.
Familiegudstjeneste (Barnas Misjonsdag)
ved Ole Gunnar Sæbø. Dåp.
Offer til Det norske misjonsselskap.
Hægeland kirke kl. 11.00.
Felles famliegudstjeneste ved Ivar Sandnes
og Nils Fredrik Rifsgård. Nattverd. Offer
til Vest-Agder søndagsskolekrets. Enkel
kirkekaffe.
15.mars - 3.søndag i faste
Luk. 11, 14-23 (-28) (P) / Sak. 12, 10 / Ef.
5, 1-2+8-11 (L)
Vennesla menighetshus kl. 16.00.
Gudstjeneste ved Bjarne Nordhagen. Offer
til menighetsarbeidet.
Menighetens årsfest etter gudstjenesten.
Øvrebø kirke kl. 11.00.
Gudstjenste ved Ole Gunnar Sæbø. Offer
til Sjømannskirken - Den norske kirke i
utlandet.
Neste menighetsblad kommer ut i uke 11
Frist for innlevering av innlegg til nr 2 - 2009 - 16. februar