Paradoksal omsorg - NHO Service

SERVICE 

M EDLEMSBLAD FRA S ERVICEBEDRIFTENES L ANDSFORENING (SBL) 

Paradoksal omsorg 

NORGE LIGGER PÅ BUNN I SKANDINAVIA NÅR DET GJELDER GRAD AV 

VALGFRI HET I OMSORGSSEKTOREN, VISER EN FERSK SBL-RAPPORT. 

DET SKJER TIL TROSS FOR AT ERFARINGENE MED PRIVATE SYKEHJEM ER 

MEGET GODE. SBL-BEDRIFTEN AMMERUDLUNDEN SYKEHJEM (BILDET) 

ER FOR EKSEMPEL KÅRET TIL OSLOS BESTE TO ÅR PÅ RAD. SIDE 4-13 

NR. 3. SEPT. 2007 14. ÅRGANG

SBLs årsberetning 

kan lastes ned fra sbl.no 

eller bestilles via epost 

susanne.strand@sbl.no 

LEDER 

SBL arrangerer 

Generalforsamling og 

Årsmøter 24. oktober. 

Vi minner om at 

påmeldingsfrist for 

SBls Generalforsamling 

og Årsmøter for bransjene 

er 1. oktober. 

Påmeldingsfrist for medlemstur 

til København er 15. september. 

Program og påmelding 

finner du på sbl.no 

Godt valg! 

(måtte den beste vinne i hverdagens valg) 

Med SBL kom skikkeligheten til servicebransjen. Det er ingen andre som har satt service 

i slike ordnede former som vår organisasjon. Gode arbeidsforhold, egen bransjejustis 

og godkjenninger, innføring av standarder og klare kundeavtaler er eksempler. Skikkelighet 

koster penger og anstrengelser. Det er derfor avgjørende at det også belønnes i 

markedet. 

Vår største utfordring er at politikere lar seriøse bedrifter slippe til på like vikår i konkuranse 

om oppdrag. Denne næringspolitiske kjepphest er blitt hovedtema i valgkampen. 

Skuffende er det at de Rød-grønne ikke er villig til å diskutere de to helt sentrale spørsmål: 

Hvordan få tilstrekkelig fornøyde ansatte i helse og omsorgsektoren (servicesektoren) 

og hva skal til for at brukerne blir mest tilfredse. 

Vi mennesker er forskjellige både som arbeidstakere og mottakere av tjenester. Derfor 

er muligheten til å velge hvem man vil arbeide hos, og hvem man vil stelles av, helt grunnleggende 

verdier. Retten til å velge, det er dette valget dreier seg om. 

Konkurransetilsynet er 90 år. I deres siste nummer av Konkurransenytt fremhever de 

verdien av konkurranse, og lister opp tiltak og gevinster ved å tøyle de private aktører. 

Egentlig er det utrolig at de ikke også ser på hvordan våre politikere monopoliserer produksjonen 

av våre viktigste tjenester – velferden. Motiv, mekanismer og konsekvenser 

er de samme. 

Det positive og vitaliserende ved årets valg er at man for første gang på lenge kan se 

to tydelige alternativer. De som vil velge selv har et alternativ – de som vil at andre skal 

velge for seg har et annet. 

Petter Furulund adm.dir.

Side 2 

Leder 

Side 3 

Innhold 

Side 4 

Kommentar: Ideell konkurranse 

Side 5 

Norge på jumboplass 

Side 6 

Her er kommunenes erfaringer 

Daglig leder Karina Mickelsen og beboer Kåre Buberg ved 

Ammerudlunden sykehjem er forsidefoto 

www.sbl.no 

INNHOLD 

Side 8 

Best i Oslo 

Side 9 

Å måtte forholde seg til 25 hjelpere 

Side 10 

Fikk kongens sølv 

Side 11 

Unge og eldre i Partnerskap 

Side 12 

Omsorg A La Carte 

Side 13 

Etableringsfrihet i Sverige 

Side 14 

Dobbelt bra med barnehager 

Side 16 

Først ute med IA 

Side 17 

200.000 til bransjeutvikling 

Side 18 

Bevisstgjøring, ufarliggjøring 

Side 20 

Hovedtillitsvalgt - viktig faktor 

Side 21 

IA-kurs for småbedrifter 

Side 22 

Juridiske spørsmål og svar 

Side 23 

Petit: Nord for eden 

Side 24 

Nye medlemmer 

3SERVICE nr. 3. 2007 

OPPLAG 2.500 

UTGIVER 

Servicebedriftenes 

Landsforening (SBL) 

ADRESSE 

boks 5473 Majorstua, 0305 Oslo 

TELEFON 23 08 86 50 

REDAKTØR/layout 

Baard Fiksdal 

Forsidefoto: Erik M. Sundt. 

TRYKK og DISTRIBUSJON 

Akershus Reklame Team 

Red. avsluttet 20. aug. 2007

En overhørt samtale mellom to unge studener 

ved en bussholdeplass i Oslo i 

sommer, illustrer de utfordringer private 

omsorgsvirksomheter står overfor. Den 

ene av mennene, antakeligvis en sykepleierstudent, 

skulle nå i hvert fall ikke jobbe for 

private..... 

Sannheten er at bedriftene gir viktige bidrag 

til en best mulig offentlig velferdssektor, 

samtidig som det fortsatt er det offentlige 

som har ansvaret for kontroll og tjenesteomfang, 

mens bedriftene på sin side bærer betydelig 

risiko. Likevel er mange av den oppfatning 

at de private representerer kynisme 

og utbytting, mens offentlig omsorg ivaretar 

empati og varme hender. Slike holdninger 

har sine røtter i etterkrigstidens oppbygging 

av velferdsstaten. 

Forsker Håkon Loretzen ved Institutt for 

Samfunnsforskning, skriver i en artikkel i 

Samtiden nr. 2/2004 at Einar Gerhardsen 

delte sivilsamfunnet i tilhengere og motstandere. 

Hovedmotstanderne befant seg på 

det helse- og sosialpolitiske felt. Det førte til 

en erosjon av sivile praksisformer, skriver 

Lorentzen. Selv om markedsprinsipper i dag 

har vunnet fram innen offentlig tjenesteyting, 

er andelen konkurranseutsatte sykehjemssenger 

meget lavt sammenlignet med 

våre naboland. 

Danmark går foran 

I Danmark er fritt brukervalg mellom private 

og offentlige hjemmetjenester en lovfestet 

rettighet og i Sverige har konkurransetilsynet 

nylig anbefalt en tilsvarende svensk 

lovendring. Her til lands kan vi glede oss over 

flere undersøkelser som viser at de private gjør 

en god jobb. Helsetilsynet dokumenterer for 

eksempel at privat drevne sykehjem i Oslo 

og Akershus scoret jevnt over bedre enn de 

kommunale. 

Samtidig oppnådde såkalte kommersielle 

sykehjem en noe bedre tilfredshet enn hva de 

ideelt drevne sykehjemmene oppnådde. Videre 

viser undersøkelser at ansatte i private 

virksomheter trives bedre enn ansatte i kommunale 

virksomheter. Hvorfor da denne 

uviljen mot de private? 

 

Hedvig Bjørnstad 

Prosjektleder for SBLs 

Helse- og Omsorgsbedrifter 

Ideell konkurranse! 

SBLs medlemsblad Service nr. 3 sept. 2007 

Sivilsamfunnets utfordring 

Som bransje er vår utfordring ikke bare å vise 

at de private gjør en god jobb og slik gir 

et viktig bidrag til fellesskapet. Vi vil mer! 

Mange er i dag bekymret over manglende sivilt 

engasjement i dagens individualistiske 

samfunn. Om det skriver Håkon Lorentzen i 

boka ”Fellesskapets fundament” at folk ikke 

lenger er villig til å underkaste seg felles mål 

og verdier. Hver enkelt vil realisere det gode 

liv for seg selv. Man vil heller gi penger 

enn tid. Utfordringen blir da å legge til rette 

for nye former for sivilt engasjement. En 

måte å kombinere individualisme med samfunnsansvar 

er å legge til rette for gründervirksomheter 

innen helse- og sosialsektoren. 

Her står myndighetene overfor en viktig 

oppgave. Det forutsetter bla at det legges til 

rette for konkurranseutsetting og fritt brukervalg 

mellom offentlig og private virksomheter. 

Men dette er Regjeringen motstander 

av. SBL håper derfor på en opposisjon 

som aktivt støtter revitalisering av sivilsamfunnet. 

Det skjer gjennom å legge til 

rette for at private og ideelle virksomheter kan 

få mulighet til å bidra til fellesskapet. Dette 

er i skrivende stund en het sak i kommunevalgkampen. 

Samfunnsansvar 

Tilrettelegging for at frivillige organisasjoner 

kan ha levelige vilkår for fortsatt samfunnsengasjement 

er viktig. Det er samtidig 

også viktig å kunne slå fast at de frivillige organisasjonene 

på ingen måte har monopol 

på idealisme. Gründeren og predikanten 

Hans Nielsen Hauge var viktig grensesprenger 

og den som som først og fremst gis 

æren for å ha bidratt til avskaffelse av statens 

monopol på religionsutøvelse. Hans tanker er 

fortsatt meget interessante. NHO har støttet 

et forskningsprosjekt, utført av Sigbjørn 

Ravnåsen, som omhandler Hauges etikk og 

tanker. Tidligere NHO-president Frode 

Onarheim har uttalt at han gjerne vil integrere 

mer av Hauges tankegods i næringslivet. 

Stikkord for Hauges tenkning er nestekjærlighet, 

å forvalte sine goder til fellesskapets 

beste og tanken om at alle mennesker er likeverdige. 

Tilsvarende framholder leder for 

SBL Helse- og Omsorg, Nina T. Høisæter, at 

4 

de som jobber innen eldreomsorg må være 

glade i gamle mennesker. Hauge var også 

svært bevisst eksemplets makt og mente at 

den enkelte må gå foran og være et godt eksempel 

for andre. Med tanke på samfunnsstrømninger 

med ensidig fokus på individuell 

selvforlystelser, kan fokus på slike tanker 

stimulere til en idealistisk motvekt. Professor 

Francis Sejerstad har ved en anledning uttalt 

at ”Hans Nielsen Hauge er en forutsetning 

for det moderne Norge”. Dersom det legges 

til rette for det kan denne arven etter 

Hauge stimulere nye gründerspirer til å våge 

å følge sine drømmer innen for helse- og 

sosialsektoren. 

Kvinners egen sektor 

De rødgrønne ønsker å stimulere til flere 

gründere, men er paradoksalt avvisende til fritt 

brukervalg og fri konkurranse som er basert 

på gründerskap. Samtidig setter man bom 

for i utviklingen av kvinnearbeidplasser 

over hele Norge. Regjeringens likestillingspolitikk 

stopper med andre ord ved helse og 

omsorgsektoren. 

Faktisk er 93% av alle sykepleiere, hjelpepleiere, 

omsorgsarbeidere og hjemmehjelpere 

kvinner. Kvinner har en stolt tradisjon 

som omsorgsgründere og som foregangskvinner 

innen denne sektoren. Tidligere 

igangsatte idealistiske kvinner en rekke nye 

velferdstjenester. 

Et eksempel på det er Gerd Aasen som vi skriver 

om i denne utgaven av bladet Service. 

Gerd Aasen har drevet psykiatriske sykehjem 

så godt at hennes og søsterens arbeid 

ble hedret med Kongens fortjenestemedalje. 

I en tid da lønnsarbeid heller var unntaket enn 

regelen for kvinner ble svært mye idealistisk 

arbeid drevet fram gjennom frivillige organisasjoner. 

I dag er imidlertid lønnsarbeid regelen, og det 

burde i tillegg være en selvsagt ting å gi gode 

vilkår for bedriftsetablering i sektoren. 

Idealismen og det sivile ansvaret behøver 

ikke være noe mindre av den grunn. Tvert imot 

så har gründere ofte en idealisme som er 

smittende. Hva kan vel være bedre enn at 

idealisme og pågangsmot kommer utsatte 

brukere av offentlige velferdstjenester til 

gode?

Valgfrihet i omsorgsektoren 

Norge på 

jumboplass 

Norge inntar en klar jumboplass i Skandinavia når det 

gjelder grad av valgfrihet i omsorgssektoren. 

Tekst og foto: 

Baard Fiksdal 

Det viser en fersk SBL-rapport som er utarbeidet 

av Tom Erlend Skaug i analyseselskapet 

JKL-gruppen. Rapporten gjør opp 

status for valgfriheten i omsorgssektoren i 

Norge og sammenlignet med våre naboland 

Sverige og Danmark. 

Danmark utropes til skandinavisk mester 

når det gjelder valgfrihet i omsorgen. Sverige 

kommer på en god andreplass, mens Norge 

altså er klar jumbo. 

Rapporten er en gjennomgang av kommunene, 

det politisk klimaet og ulike aktørers 

holding til forskjellige valgfrihetsmodeller 

i omsorgssektoren. 

Bare 2,1 prosent 

Et hovedfunn er at bare 2,1 prosent av norske 

kommuner har innført friere brukervalg 

i hjemmetjenestene. I Sverige er tilsvarende 

tall 9,3 prosent, altså mer enn det firedobbelte. 

I Danmark kan hele 74 prosent av kommunene 

tilby valgfrihet mellom minst en offentlig 

og en privat leverandør av hjemmehjelpstjenester. 

Politisk klima 

Men kanskje enda viktigere enn de nakne 

tallene er forskjellen i politisk klima mellom 

de skandinaviske landene. I Norge har debatten 

om valgfrihet i omsorgssektoren ligger 

nærmest død siden stortingsvalget og regjeringsskiftet 

i 2005. I forbindelse med 

høstens kommunevalg har de politiske diskusjonene 

blusset opp igjen, med sterkt fokus 

på landets største kommune, Oslo. 

De ideologiske frontene er imidlertid svært 

fastlåst langs høyre/venstre-aksen. Nesten 

alle de norske kommunene som har innført 

valgfrihetsløsninger i omsorgen har et borgerlig 

flertall. En samlet fagbevegelse i Norge 

er kritisk eller negativ til private alternativer 

og supplementer i omsorgssektoren. 

Danmark 

I Danmark gjennomførte man i 2003 en stor 

brukervalgsreform, der alle landets kommuner 

ble pålagt å legge til rette for valgfrihet. 

Samtidig innførte danskene såkalt utfordringsrett. 

Mens erfaringene med utfordringsretten 

har vært blandede, har man gode 

erfaringer med fritt brukervalg. I dag er 

det knapt nok noen diskusjon rundt omkring 

i danske kommuner om å reversere frittvalgreformen. 

For danskene har valgfrihet i omsorgssektoren 

langt på vei blitt en selvfølge, 

uavhengig av hvor i landet de bor. 

Sverige 

I Sverige har mange kommuner gått langt i 

å innføre valgfrihetsmodeller i omsorgssek- 

5 

toren. Denne utviklingen startet med den 

borgerlige Bildt-regjeringens initiativer på 

begynnelsen av 1990-tallet, men har fortsatt 

også med sosialdemokratiske regjeringer. 

Også sosialdemokratisk styrte kommuner 

som Karlstad og Umeå har innført fritt brukervalg, 

med gode resultater. 

Pragmatisk 

Et annet interessant trekk er at de ansattes organisasjoner 

i svensk omsorgssektor har et 

langt mer pragmatisk syn på private alternativer 

og supplementer i omsorgssektoren. 

Det svenske sykepleierforbundet har sett 

mulighetene i å legge til rette for flere gründere 

(særlig kvinner) i omsorgssektoren, og 

har opprettet en egen organisasjon, Viam, 

som hjelper mennesker som ønsker å starte 

sin egen omsorgsbedrift. 

Reinfeldt-regjeringen 

Etter regjeringsskiftet i Sverige i fjor er det 

blåst nytt liv inn i valgfrihetsdebatten, og 

den borgerlige Reinfeldt-regjeringen har 

satt ned et utvalg som skal foreslå nytt lovverk 

som legger til rette for økt valgfrihet, etter 

dansk modell. 

Mer om saken


Ingen nye initiativ på to år 

● SBL-rapporten viser at ”Norske kommuner 

har tatt valgfrihetspause.” Siden regjeringsskiftet 

i 2005 er det knapt nok tatt noen 

nye initiativer på valgfrihetsområdet i 

norske kommuner. 

●”Frykter rød valgfrihets-revers”. Valgfriheten 

i den norske omsorgen er beskjeden 

i dag, og den lille valgfriheten som finnes er 

truet dersom det blir røde flertall i kommunestyrene. 

Bare borgerlige kommuner har 

innført valgfrihetsløsninger. 

●”Valgfrihet er mulig også i en liten kommune”. 

I skyggen av massiv oppmerksomhet 

omkring Oslo, har lille Eide kommune på 

Sunnmøre innført brukervalg, med stort 

hell.” 

Oslo 

Oslo er siden 1996 en 

foregangskommune 

innen fritt brukervalg for 

hjemmehjelpstjenester og 

private sykehjem. Brukerundersøkelsen fra 

2006 blant beboere på sykehjem viser at de 

som bor på sykehjem i privat drift er 

gjennomgående mer fornøyd enn de som 

bor på kommunalt drevne sykehjem. 

Brukerundersøkelser viser at de med privat 

hjemmehjelp er klart mer fornøyd med tjenestene 

enn de med kommunale hjemmehjelpere. 

12 firmaer ønsket å tilby sine 

hjemmehjelpstjenester i kommunen. Firmaene 

mottar samme vederlag som den kommunale 

tjenesten, slik at konkurransen utelukkende 

vil handle om å levere best mulig 

kvalitet og service. 

SBLs medlemsblad Service nr. 3 sept. 2007 

●”Norge er valgfrihetsjumbo i Skandinavia” 

(2,1% av kommunene har innført friere 

brukervalg i hjemmetjenestene mot 9,3 i 

Sverige og 74% i Danmark). 

●”Look to Sweden”. I Sverige popper det 

stadig opp kvinnelige omsorgsgründere, 

med aktiv støtte fra fagbevegelsen. 

●”Svenske og danske sosialdemokrater taler 

Jens og Rune midt imot”. Tipse om en 

svensk og en dansk sosialdemokratisk kommune 

som har innført brukervalg i hjemmetjenestene. 

● ”Valgfrihet gir mangfold”. I Umeå i 

Sverige har en leverandør av hjemmetjenester 

spesialisert seg på å yte service til fremmedspråklige, 

ved at de ansatte behersker til 

sammen fem ulike språk. 

Asker 

Fritt brukervalg tilbys 

brukere av hjemmehjelpstjenesten 

(praktisk 

bistand), men som ikke 

benytter seg av hjemmesykepleie 

i Asker. Ordningen gjelder heller 

ikke to av skolekretsene i kommunen. Fra november 

2004 kunne Askers innbyggere velge 

mellom private leverandører som har avtale 

med kommunen og kommunens egne 

hjemmehjelpstjenester. Risenga er et av fem 

sykehjem i Asker og det eneste som er konkurranseutsatt. 

Askøy 

Driften av sykehjemsdelen 

på Ravnanger bo- og 

omsorgssenter er satt ut 

på anbud. Norlandia 

Omsorg vant anbudet og startet opp driften i 

2003. Kommunestyret i Askøy 

vedtok i mars i år å utlyse nytt anbud på sykehjemsdelen 

fra 1. april 2008 for tre år. 

6 

Rapporten kan lastes 

ned fra www.sbl.no. 

Gratis papirversjon kan bestilles 

Epost: susanne.strand@sbl.no 

 

 

 

Her er et lite utdrag av 

kommunale erfaringer som 

SBL-rapporten har samlet: 

Bergen 

Siden 1. oktober 2005 

har brukere av hjemmehjelpstjenester 

i Bergen 

kunnet velge mellom 

kommunens egen hjemmehjelpstjeneste og 9 

private leverandører. Brukeren må selv ta 

kontakt med forvaltningsenheten i bydelen de 

bor i, hvis de ønsker å bruke et av de private 

firmaene som kommunen har avtale med. 

Evaluering viser at brukerne av tjenesten 

praktisk bistand husholdning gjennomgående 

er svært tilfredse med den hjelpen de 

mottar. Spesielt fornøyd er brukerne med at 

det er innført kontroll med at hjemmehjelperne 

kommer i rett tid. 91 % av brukere med privat 

tjenesteleverandør oppgir at de er trygge 

på at hjemmehjelpen kommer til avtalt tid. 

To av kommunens sykehjem er konkurranseutsatt 

i tillegg til at mange sykehjem drives 

på privat initiativ med kommunale midler.

Følgende kommuner 

har friere brukervalg i 

hjemmetjenesten: 

Asker, Bergen, Bærum, Eide, Larvik, 

Oslo, Stavanger, Tønsberg og Ålesund. 

Disse kommunene utgjør omkring 

2,1 prosent av landets 431 kommuner 

Bærum 

Brukere av hjemmehjelptjenester 

i Bekkestua 

kan velge mellom to 

leverandører, et kommunalt 

og et privat alternativ. I likhet med i Asker 

gjelder ordningen for de som bare mottar 

hjemmehjelp og ikke hjemmesykepleie eller 

andre hjemmetjenester. Har ikke brukeren 

valgt leverandør innen tre uker etter vedtak 

om hjemmehjelp, tar kommunen kontakt. 

Brukeren får altså ikke automatisk tildelt 

kommunalt alternativ. 

Drammen 

Fritt brukervalg for 

hjemmetjenesten var 

opprinnelig planlagt implementert 

i 2006. Det 

tok imidlertid lengre tid enn ventet å utrede 

saken, slik at ordningen først vil være på 

plass i løpet av 2007. Et sykehjem ble lagt ut 

på anbud i 2006, og det eneste anbudet som 

kom inn var kommunalt. Kommunen valgte 

derfor å tilbakestille sykehjemmet til vanlig 

kommunal drift. Det er ikke fritt valg av sykehjemsplass. 

Eide 

Kommunens hjemmetjeneste 

har siden 2004 

hatt en prøveordning for 

friere brukervalg, ”Praktisk 

hjelp i hjemmet”. Etter evalueringen 

vedtok kommunestyret å fortsette ordningen 

slik at brukerne kan bytte leverandør når de 

måtte ønske. Prøveprosjektet har medført 

mer fokus på brukernes ønsker og behov. 

Som en av de minste kommunene ble Eide 

med i nettverkssamarbeidet for friere brukervalg 

initiert av Kommunal- og regionaldepartementet 

og KS. Det beskjedne innbyggertallet 

på litt over 3300 har ikke vært 

til hinder for å innføre friere brukervalg. 

Ålesund 

Kommunen har innført 

brukervalg i hjemmetjenesten 

fra 1. april 2006. 

Man jobber med å innføre 

det samme i hjemme- 


Følgende kommuner har 

konkurranseutsatt sykehjem: 

Alta, Asker, Askøy, Bergen, Hobøl, Hurdal, 

Kristiansand, Kristiansund, Oppegård, Os, 

Oslo, Radøy, Stavanger, Ålesund. 

Disse kommunene utgjør omkring 

3,2 prosent av landets 431 kommuner. 

sykepleien. Kommunen har innført samme 

ordning som Eide i hjemmetjenesten, basert 

på erfaringen som Eide kommune har gjort. 

Ålesund utlyste anbudskonkurranse om 

drift av sykehjem, men siden ingen private 

leverandører leverte anbud er de i dag kommunalt 

drevne. 

Haugesund 

Bystyret vedtok i 2005 

innføring av fritt brukervalg 

innenfor hjemmebaserte 

tjenester. Et skritt 

på veien er innsatsstyrt finansiering og 

hjemmetjenesten jobber med å kartlegge 

hvilke priser som er riktige timepriser først 

og fremst for hjemmehjelpstjenester. Bystyret 

tenker også å utvide kartleggingen til å gjelde 

sykehjemsplasser. Resultatet av utredningen 

om hjemmehjelpstjenestene skal 

legges frem for bystyret til høsten, hvor det 

blir fattet vedtak om videre steg mot fritt 

brukervalg. 

Oppegård 

Et av tre sykehjem er 

konkurranseutsatt. 

Beboerne ser ut til å være 

godt fornøyd med dette alternativet ifølge 

en brukerundersøkelse fra 2005. Det er ikke 

innført fritt brukervalg verken i hjemmetjenester 

eller hjemmesykepleien. Det er heller 

ikke fritt sykehjemsvalg. 

Røyken 

I Røyken foreligger den 

samme situasjonen som i 

Haugesund. Det arbeides 

med en budsjettmodell 

basert på stykkprisfinansiering, som 

skal legge til rette for fritt brukervalg senere. 

Denne modellen utarbeides for alle kommunens 

tjenester, slik at alle tjenestene i prinsippet 

kan konkurranseutsettes. Sykehjemmet 

i Røyken drives av et interkommunalt selskap 

i samarbeid med Asker kommune. 

Stavanger 

Det blir satt i gang fritt 

brukervalg i hjemmehjelpstjenesteneumiddelbart 

der brukerne kan 

velge mellom to private 

7 

Følgende kommuner 

vurderer konkurranseutsetting 

av hjemmetjenester og/eller 

sykehjem: 

Haugesund, Drammen, Røyken. 

leverandører og det kommunale tilbudet. I tillegg 

har kommunen innført fritt sykehjemsvalg, 

som innbærer at beboerne både kan velge 

før de flytter inn og bytte underveis, så 

fremt det plass på det aktuelle sykehjemmet. 

Fokuset er først og fremst på å profesjonalisere 

saksbehandlingen ved å innføre bestiller-utfører-modell 

og aktivitetsfinansiering 

der pengene følger brukeren/beboeren. 

Tønsberg 

Tønsberg kommune 

vedtok 16.juni 2004 å 

innføre friere brukervalg 

for praktisk hjelp i hjemmet. 

Ordningen ble implementert fra mars 

2005. 

Bystyret bestemte høsten 2006 at tjenesten 

skal videreføres og at det skulle utlyses ny 

anbudskontrakt med oppstart i mars 2007 og 

med en varighet på tre år. Kommunen har konkurranseutsatt 

et sykehjem av totalt tre. 

Bruker av hjemmetjenestene og det private 

sykehjemmet er godt fornøyd, viser undersøkelser. 

Valgfrihet i Danmark 

Det er en tendens til at kommunene med 

høyest befolkningstetthet har kommet 

lengst i arbeidet med fritt valg innenfor eldreomsorgen. 

Likevel kan 74% av de 237 

danske kommunene tilby valg mellom 

minst en offentlig og en privat leverandør 

av hjemmehjelpstjenester. Ca 85 prosent 

av hjemmehjelpsmottakerne har reelle 

valgmuligheter per i dag i Danmark. Av 

disse har ca. 21% valgt en privat leverandør, 

som står for enten hele eller deler av 

den praktisk hjelpen i hjemmet. 

Valgfrihet i Sverige 

I en rapport utarbeidet av Konkurrensverket 

i juni 2007, fremgår det at pr. 2006 

hadde 27 av totalt 290 kommuner helt eller 

delvis innført fritt brukervalg i hjemmetjenesten, 

altså omkring 9,3 prosent. 

Halvparten av disse kommunene ligger i 

Stockholms län.


Best 

i Oslo 

For andre år på rad har brukerne 

kåret Ammerudlunden til det 

beste sykehjemmet i Oslo. Karina Michelsen 



Kåringen er basert på en undersøkelse som 

TNS Gallup har foretatt på vegne av Oslo 

kommune. Alle kommunale,- private- og 

ideelle sykehjem er kartlagt. Ammerudlunden 

sykehjem drives av 

SBL-bedriften Adecco 

Helse. Daglig leder Karina 

Michelsen har bakgrunn 

som sykepleier 

og har drevet Ammerudlunden 

siden 2003. 

- Alt vi gjør skal 

gjennomsyres av at dette 

er et hjem for beboerne. Mister vi dette fokuset 

har vi ingenting i bransjen å gjøre, sier 

Michelsen. Hun mener at en del sykehjem 

svikter sin oppgave og viser til Steen Steensens 

bok ”Beboerne”. Den handler om livet 

på Lille Tøyen sykehjem og kritiserer at 

myndighetene mangler fokus på at sykehjem 

skal fungere som gode hjem for eldre. 

-En av grunnene til at sykehjemmet fungerer 

så bra er at de ansatte får gratis lunsj hvis 

de spiser sammen med beboerne. Disse måltidene 

bidrar til å skape en god atmosfære her, 

sier Michelsen. Andre årsaker til trivsel er fleksible 

arbeidstider, bra legedekning og at 

kvalitetsplanene for sykehjemmet blir laget 

sammen med beboerne. Hver post har 12 beboere 

og fungerer som en liten familie. 

Kristin Underland 

Hjelpepleier Risenga sykehjem, Asker 

- Jeg har nå vært ansatt i et privat firma i 

ti år nå og kunne ikke tenke meg å gå tilbake 

kommunal arbeidsgiver. Hos privat 

arbeidsgiver får vi mye større innflytelse 

på jobben. Her er det flat struktur og i praksis veldig kort linje fra 

gulvet til topp. Alle kan stikke innom daglig leder. Lønnen følger 

tariff eller ligger litt over. Viktigst for meg er å kunne jobbe 

selvstendig og ta egne avgjørelser. 

Himmelfallen 

Michelsen mener at det er en utfordring at beboerne 

kommer fra hele Oslo. Enkelte pårørende 

fra vestkanten er skeptiske til et sykehjem 

i Groruddalen, nordøst i byen. De fleste 

blir likevel positivt overrasket når de 

kommer på besøk. 

-Pårørende fra vestkanten blir ofte 

himmelfalne når de først 

kommer hit. De møter et 

flott bygg, lyst og trivelig, 

og de merker fort at folk trives 

her, sier Michelsen. 

Personlige vinkling 

Utfordringen er å finne den 

personlige vinklingen og la de 

eldre bestemme mest mulig og utarbeide sine 

egne rutiner. Beboerne skriver for eksempel 

selv handlelister to ganger i uka. 

Beboerne får spise hva de vil ha hver dag. Det 

handler hele tiden om å praktisere at det skal 

være et hjem. Hvis beboerne vil ligge i 

senga og ta det med ro og spise sen frokost, 

må turnusene innrettes etter det. Ammerudlunden 

prøver også ut nye ting. Et eksempel 

er internettkafe for beboere som ønsker og kan 

benytte seg av det. 

Michelsen er opptatt av Omsorgsmeldingen 

som kom i fjor. Her skriver Regjeringen at 

den vil stimulere til sterkere brukermedvirkning. 

- Dette betyr å tilbakeføre makt til brukerne. 

Det handler om viljen til å gjøre dette, sier 

8 

Karina som kan sin Ibsen; - At ej du kan, dig 

visst forlades, - men aldrig at du ikke vil. 

Holdninger og kjærlighet 

Verdibasert ledelse praktiseres på sykehjemmet. 

-Det dreier seg om holdninger og kjærlighet 

til de gamle. Dessuten jobber jeg for å ta 

vare på de ansatte. Jeg er mye ute på postene 

og kjenner alle, det er veldig viktig. En ledetråd 

er; keep it simple! Når det gjelder 

bruk av skjemaer er spørsmålet hele tiden; 

hvem skal vi ha skjemaene for, sier Michelsen. 

Ønske-turnus 

En indikator på høy trivsel er at sykefraværsstatistikk 

bare var 3,4 % i fjor. Litt av 

forklaringen er at alle ansatte har ønsketurnus 

og fleksibel arbeidstid. 

- Hvis en ansatt for eksempel må levere barn 

i barnehagen før hun kommer på jobb, og barnehagen 

ikke åpner før kl 8.00, så må turnus 

legges opp etter det. Det er en fleksibilitet vi 

som arbeidsgiver ikke kan klare oss uten. 

Et annet press 

- Private er ikke alltid er bedre enn andre sykehjem, 

men vi har et annet press på oss. Vi 

blir fulgt opp tettere fra kommunen og media 

følger oss med argusøyne. Dette bidrar 

til at vi hele tiden må skjerpe oss og leverer 

best mulig kvalitet, sier Michelsen. 

Monica Ringstad 

Hjelpepleier, Risenga sykehjem, Asker 

-Jeg har veldig gode erfaringer med å jobbe 

i private bedrifter. Det er mye mer personlig 

i privat sektor. Jeg føler at jeg er mer 

synlig som person, at jeg blir sett på en annen 

måte av ledelsen enn hva som ofte er tilfelle i offentlig virksomhet. 

Ledelsen er dessuten flinke til å prioritere kurs og 

videreopplæring for ansatte.

- Med så mange hjelpere synker kvaliteten 

drastisk og frustrasjonene øker. Derfor har jeg 

byttet til et privat alternativ, sier handikappede 

Finn Schoombie. 

Scoombie deltok på en konferanse om 

helse- og omsorgstjenester som SBL arrangerte 

i Oslo i juni. Han er avhengig av omfattende 

hjelp i hjemmet og brenner for at de 

private skal ha en naturlig plass i det offentlige 

velferdstilbudet. 

-Hva synes du om politikere som hevder at 

omsorgstjenester utelukkende skal utføres 

av offentlige ansatte? 

-Det er komplett idiotisk, sier Schoombie. 

Han mener at private og offentlige tjenester 

bør kunne utfylle hverandre bedre. 

–Det er viktig at det kommunale tilbud blir 

bygd ut så godt det lar seg gjøre og at valgfrihet 

kommer i tillegg. Slik øker man sannsynligheten 

for at brukerne får et tilbud som 

passer den enkeltes behov. 

-Som bruker kan man ikke noe for at man er 

avhengig av hjelp. Vår utfordring er å gjøre 

det beste ut av situasjonen vi er i, sier Schoombie. 

Vant til å kunne velge selv 

En annen bruker med viktige erfaringer er 

Sven Illseng. Han har byttet fra kommunal 

til privat hjemmehjelp betalt gjennom Oslo 

kommunes ordning med fritt brukervalg. 

- Jeg har drevet eget firma i 30 år. Det er il- 


Å måtte forholde seg til 

25 forskjellige hjelpere 

- Det var noe alvorlig galt 

med systemet da jeg var 

tvunget til å forholde meg 

til 25 forskjellige hjelpere, 

sier handikappede Finn 

Schoombie. 



Leif Johan Sevland (H) 

Ordfører i Stavanger 

-Stavanger har innført fritt sykehjemsvalg 

fordi vi ønsker at innbyggerne skal kunne 

bo der de ønsker – hele livet! Mange eldre 

ønsker seg et sykehjem i nærheten av der 

de vokste opp eller i nærheten av sin familie. Stavanger er også 

fornøyd med at positiv konkurranse mellom de ulike sykehjemmene 

er kvalitetsstimulerende og kommer alle til gode. Det viktigste 

er likevel at vi bidrar til å gi de eldre verdighet! 

- Private og offentlige tjenester bør utfylle hverandre bedre, sier Finn Schoombie. 

le at Fagforbundet ønsker å nekte etablering 

av private helse og omsorgsvirksomheter. 

Jeg er en innbitt motstander av tvang, sier Illseng. 

Illseng skriver leserinnlegg i avisene 

og er en ildsjel for større valgfrihet. 

- Det er viktig å spre min erfaring slik at flere 

kan få velge fritt og oppleve kvalitetsforskjellene 

mellom offentlig og privat, sier 

han. 

Sven Illseng og Astri Viul 

Nå har vi sjansen 

– Nå har vi sjansen. Det er kommunevalg. I 

Oslo får vi gå mann av huse og rope Erling 

Lae, sier Astri Viul. Hun er svært fornøyd med 

den private hjemmehjelpen hun har fått etter 

at det ble innført fritt brukervalg i Oslo kommune. 

Viul frykter et rødgrønt flertall i Os- 

9 

lo fordi de er negative til konkurranseutsetting. 

Om den private hjemmehjelpen hun 

har fått, sier hun følgende: 

–Jeg har vært vedlig heldig. Samme menneske 

kommer til avtalt tid hver gang. Det er 

positivt å slippe spørsmål om hvor støvsugeren 

er hver gang det kommer et nytt menneske. 

Mange har sagt til Viul at “du må ha god 

råd som velger privat hjemmehjelp”. 

Hun er derfor svært opptatt av at kommunen 

må informere bedre om at det 

koster det samme enten en velger privat 

eller kommunal hjelp gjennom brukervalgordningen. 

Uklare politikere 

- Jeg syns også at enkelte politikere gir 

uklare svar på hva de mener om fritt brukervalg 

og bruk av private leverandører. Enkelte 

feilinformerer eller snakker det bort. Folk 

får derfor ikke klart for seg at det koster det 

samme enten en velger privat eller kommunalt. 

Jeg syns også det er bra at de som har 

god råd, betaler mer enn de som bare har 

minstepensjon. 

- Velferdstjenester er tross alt mitt forbruk med 

basis i min skatteinnbetaling. Politikere må 

være lydhøre overfor oss brukere, slutter Viul. 

Terje Søviknes (FrP) 

Ordfører i Os kommune 

-Våre erfaringer med konkurranseutsetting 

av omsorgsplasser i Os er så gode at 

også Arbeiderpartiet stemte for å fortsette 

ordningen da denne var oppe til ny behandling. 

Kommunen praktiserer delt drift mellom private og 

kommunen ved 80 omsorgsplasser. Hvis vi får fornyet tillit ved 

årets kommunevalg, vil fritt brukervalg innen hjemmetjenester bli 

innført i kommende periode.


Arnfinn 

Vigrestrand (KrF) 

Ordfører i Time kommune 

-Kommunestyret har fokusert på at brukerne 

skal få mulighet til å velge fritt. 

Kommunen, som har litt over 15.000 innbyggere, 

innførte fritt brukervalg innen praktiske hjemmehjelpstjenester 

i november 2006. Pr i dag har kommunen avtale med et 

privat firma; Hjemmeomsorg. 

 

Gerd Aasen har fått Kongens fortjenestemedalje for sin 

innsats ved privat sykehjemsdrift. 

Tekst Hedvig Bjørnstad 

Foto: Trygve Skramstad 

En viktig forutsetning for idealisme i denne 

sektoren, er etableringsfrihet. En dame som 

har levd og åndet for private sykehjem er 

Gerd Aasen. Hennes innsats har blitt hedret 

med kongens fortjenestemedalje og hun er 

æresmedlem i Øvrebø Sanitetsforening i 

Vennesla utenfor Kristiansand. 

Familien drev gård og fra hun var liten 

hadde familien pasienter boende hos seg 

som en del av familien. Pasientene spiste alle 

måltider sammen med familien og de som 

var i stand til det hjalp til på gården. Sykehjemmet 

ble åpnet i 1958 og utviklet seg etter 

hvert til et psykiatrisk sykehjem. Sykehjemmet 

fikk etter hvert mange demente pasienter. 

De hentet også urolige fra gamlehjemmet. 

Gerd Aasen er utdannet sykepleier tok 

over som sykehjemsbestyrer da hennes mor 

døde. Sykehjemmet ble solgt til Vest-Agder 

 

fylkeskommune i 1990 da ingen i familien 

kunne drive sykehjemmet videre. Aasen 

understreker at samarbeidet med Vest-Agder 

fylke hele tiden var upåklagelig. Hun 

forteller også om en episode da daværende 

fylkessykehussjef kom på uformelt besøkt. 

Aasen sykehjem hadde et godt rykte, og sykehussjefen 

uttalte, mens han satt med katten 

i fanget; -Nå forstår jeg hvorfor pasientene 

trives så godt her, for her er det både katt 

og unger blant pasientene. Gerd Aasens nevøer 

og nieser bodde i nabohusene og var mye 

sammen med pasientene. 

I dag snakkes det mye om å finne fram til 

pasienters restfunksjonsevne og integrere 

beboere i dagliglivets gjøremål. Dette har 

hele tiden en viktig suksessfaktor ved sykehjemmet 

som hun og familien drev. De som 

var i stand til det, var med og hjalp til på gården. 

En utagerende pasient som kom til dem 

fordi ingen andre taklet henne, fikk et nytt liv 

ved Aasen. Hun fikk passe alle tanteungene 

til Gerd. Hun var bla ute med barna og gikk 

på ski. Gerd forteller at hun ble som et nytt 

10 

 

menneske etter at hun kom til Aasen. Gerd 

har hatt en tilsvarende opplevelse fra egen 

barndom. Da hun vokste opp, var den en av 

pasientene som hjalp henne med skolearbeidet. 

–Pasientene var syke, men de var ikke 

syke i alt. Hun forteller også om en dame som 

andre mente var farlig, men som moren satte 

til å passe lillesøsteren hennes. 

Familien hadde et spesielt forhold til pasientene. 

Fortsatt besøker Gerd Aasen gjenlevende 

pasienter. Hun forteller at for mange 

av pasientene var hennes besøk viktigere 

enn å få besøk av familie, for de opplevd 

mye større nærhet til henne. 

BAKGRUNN 

Private og ideelle virksomheter har 

gjennom flere hundre år vært svært viktige 

samarbeidspartnere for offentlige velferdstjenester 

i Norge. Regjeringen 

ønsker at det offentlige og frivillige irganiasjoner 

skal ta seg av omsorgsoppgavene. 

Dermed kan et stort idealistisk engasjement 

hos private aktører går tapt. 

Øystein Holmelid (Ap) 

Fung ordfører i Askøy kommune 

-Rådmannen ambefalte at avtalen med Norlandia, som driver sykehjemmet 

ble forlenget en ny periode. Arbeiderpartiet stemte 

for fortsatt konkurranseutsetting fordi man ikke hadde noe å utsette 

på hvordan sykehjemmet har blitt drevet. Vi er likevel imot 

en utvikling i retning av mer konkurranse fordi vi frykter en utvikling 

i retning av 2 – 3 store aktører som vil fungere som privat 

oligopol.


Unge og eldre 

I PARTNERSKAP 

Lambertseter aldersog sykehjem 

er det første sykehjemmet 

i landet som er 

med på en parnerskapsavtale 

mellom unge og eldre. 

Tekst Hedvig Bjørnstad 

Ordningen har kommet i stand 

gjennom et samarbeid mellom 

NHO, Ungt Entrepenørskap og 

skolene i Norge. Avtalen er inngått med 

Lambertseter videregående skole og Karlsrud 

barne- og ungdomsskole. Lamberseter 

sykehjem driftes av SBL-bedriften Norlandia 

Omsorg. 

Partnerskapsavtalene skal gi ungdommene 

bedre innsikt i ulike deler av næringslivet og 

å være til hjelp for senere yrkesvalg. Det skal 

også stimulere til entrepenørskap. 

Behøver hverandre 

Inspektør, Astri Grytte ved Lambertseter 

videregående skole forteller at elever ved 

første klasse ved helse- og sosialfag har 

praksisdag en gang i uka ved sykehjemmet. 

Elevene var i starten litt usikre, men har blitt 

tryggere og flinkerere etterhvert. De gamle 

har gledet seg over møtene med ungdommene. 

Sykehjemmet har kulturkafé hver andre uke 

og dette arrangementet har elvene hatt ansvar 

for i samarbeid med kulturleder. Kulturkaféen 

funger som en fin måte pårørende og de 

eldre kan være sammen på. Elevene har her 

medvirket med både underholdning og servering. 

Arnfinn Storvik (H) 

Ordfører i Eide kommune 

Vi har oppnådd en sunn konkurranse i 

forhold til kommunens egne tjenester. I 

dag er det to firmaer som tilbyr hjemmehjelpstjenester 

i tillegg til kommunens 

egen regi. Fritt brukervalg ble vedtatt med støtte fra samtlige borgerlige 

partier og Senterpartiet. 

- Som en liten kommune har vi hatt litt vanskeligheter med hensyn 

til å ivareta objektivitet i bestillerfunksjonen, men stort sett 

har ordningen fungert bra. Men det er i dag økende etterspørsel 

etter private omsorgstjenester, og vi har stor tro på at dette er en 

vei å gå. 

Gunhild Bergsaker er daglig leder 

av Lamberseter sykehjem 

- Kunnskapsløftet 

Inspektør Astri Grytte forteller at med 

Kunnskapsløftet er mye ansvar utarbeidelse 

av praksisordinger tillagt skolene. Elevene 

som har hatt praksis ved sykehjemmet har fått 

veiledning fra kulturleder og kvalitetssjef 

ved sykehjemmet i tillegg til at de har vært 

fulgt av en lærer. Praksisplan har blitt utarbeidet 

ved sykehjemmet. Grytte påpeker at 

det generelt er vanskelig for så unge elever 

å få innpass på sykehjem, og dette har vært 

en veldig fin måte å få innpass i sektoren på. 

–Noen har kanskje fått være med i stell, men 

en begynner ikke der. Enkelte elever har uttalt 

seg veldig entusiastiske til denne ordningen. 

De har fått intern undervisning på sykehjemmet. 

Sykehjemsbeboerne har vært 

med på en skoletilstelning ved Lambertseter 

videregående. 

Ungt innblikk 

Å gi ungdommer mulighet til å få innblikk i 

livet på et sykehjem er utrolig viktig for å motivere 

de unge til å jobbe innen denne sektoren, 

forteller Gunnhild Bergsaker, daglig leder 

ved sykehjemmet. 

–Denne sektoren trenger all den arbeidskraft 

Trude Wester 

Gründer Tromsø Private Omsorgstjeneste 

Vi ble nylig omtalt som de "Hjelpende englene", 

av en TV2-reporter og har oppleved mye annen 

positiv omtale. Vi håper på at våre rammebetingelser 

skal bedres. Viktige bidrag ville 

vært bedre ordninger for gründere som bla fødselspermisjon og mulighet 

for å ta ut sykepenger. Dette er satt på dagsorden av enkelte partier. 

Det viktigste for å hjelpe gründere i gang, vil være å innføre 

momsfritak på private omsorgstjenester. I Tromsø har fritt brukervalg 

mellom private og kommunale omsorgstjenester foreløpig ikke vært 

aktuelt. Våre tjenester er et supplement til den kommunale hjemmetjenesten. 

Samarbeidet fungerer godt. 

11 

den kan få. Praksisordningen ved Lambertseter 

har bla resultert i at minst en av de unge 

har uttalt at hun ønsker å bli sykepleier, en 

annen har ønsket å bli ambulansjesjåfør. 

Men, uansett hva slags yrke de unge til slutt 

velger, så er det en veldig fin kunnskap å få 

innsikt i hva aldring kan være, sier Bergsaker. 

Bergsaker forteller at noen eldre har vært på 

skolebesøk og fortalt om gamle dager. Grytte 

berømmer sykehjemmet for å ha vært veldig 

kreative i å utarbeide opplegg for elevene. 

Med tanke på andre som kanskje vurder å inngå 

en tilsvarende avtale, påpeker Grytte at det 

er viktig å ha en profesjonell tilnærming. 

–Uten det kan ting lett koke bort. Skrifteligge 

av avtaler er viktig for å få gjennomført 

partnerskapet som ønsket, fastslår Grytte og 

understreket at Lambertseter videregående 

skole har veldig gode erfaringer med partnerskapsavtalen 

med Lambertseter aldersog 

sykehjem. 

To av elevene fra praksisordningen deltok i 

et fellesmøte med representanter fra andre 

videregående skoler i Oslo og de kunne fortelle 

at de hadde fått et nytt syn på de eldre; 

de er forskjellige på samme måte som alle oss 

andre!


Omsorg A La Carte 

Danmark har kommet mye 

lengre enn Norge i å levere 

god matomsorg på sykehjem 

og til de som bor 

hjemme. Lasse Tenden driver Medirest. 

Åkunne velge hva og hvor en vil spise 

og hvor en vil gjøre sine innkjøp 

er en opplagt ting for de fleste av oss. 

- Tilrettelegging for valgmuligheter i matveien 

er meget viktig for å skape en bedre 

hverdag for de eldre, sier Lasse Tenden, 

adm. dir. i SBL-bedriften Medirest. 

Dansk valgfrihet 

Medirest har spesialisert seg på å levere matomsorg. 

Tenden forteller at som en del av brukervalgordingen 

innen eldreomsorg i Danmark, 

kan de eldre i mange kommuner også 

velge mellom flere matleverandører, gjerne 

etter en smaksbedømming av leverandørenes 

tilbud. 

I Danmark stiller private og kommunale leverandører 

av matomsorg likt. 

Olav Stokkereit 

Gründer Jobpartner, Ålesund og Eide 

Jeg har jobbet innen renhold i en mannsalder. 

Å starte eget omsorgsfirma har jeg 

tenkt på lenge fordi det er en framtidsrettet 

bransje. I dag driver jeg Jobpartner 

med ca 20 ansatte som tilbyr hjemmetjenester og Sunnrent, som 

har 120 ansatte innen renhold. Jobpartner inngår i kommunal 

brukervalgsordning . Vi har veldig fornøyde brukere, håper flere 

kommuner i distriktet vil velge å satse på fritt brukervalg. 

Bor hjemme lengre 

Tenden imøteser en slik utvikling også i 

Norge. 

-En mer utbredt ordning med måltidsleveranser 

til de eldre kan gjøre det mulig for 

flere eldre å bli boende hjemme lengre. 

Mange eldre ønsker det og det er dessuten 

samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tenden påpeker 

at det er interessant å sammenligne 

forholdene i Norge og Danmark som har 

omtrent samme befolkningsstørrelse. Mens 

vi har ca 40.000 sykehjem i Norge er det tilsvarende 

tallet i Danmark 20.000. Danmark 

har nesten 200.000 mottakere av hjemmehjelp. 

Tenden anslår at ca halvparten av disse mottar 

kommunal matomsorg med mulighet for 

å kunne velge mellom ulike leverandører. 

Nils-Petter Borge 

Luranetunet, Aleris Omsorg, Os. 

Vi har stor frihet, tydelig ansvar for virksomheten, 

korte beslutningsveier og tydelige mål. Dette er 

forklarer fremgangen vi opplever opplever i 

Os. Personalet som jobber her er svært dedikerte i sine arbeidsoppgaver. 

Det er en positiv gjeng å være leder for. Jeg føler meg priviligert. 

Det å kunne få vise at det går an (selv for oss menn) å ha to tanker 

i hodet; nemlig kvalitet og økonomi, er ekstra inspirerende med 

denne type virksomheter. 

12 

100.000 med hjemmehjelp 

Norge er det langt færre mottakere av hjemmehjelpstjenester, 

ca 100.000, og av disse 

igjen er det i beste fall 30% som mottar matomsorg 

fra et kommunalt kjøkken. Tilrettelegging 

for valg mellom flere leverandører 

vil være positivt for brukerne. De private 

måltidsleverandørene kan samtidig bidra til 

en ikke ubetydelig reduksjon i kommunenes 

kostnader til matomsorg. 

100 kroner 

Tenden tar et enkelt eksempel; når kommunene 

leverer måltider til hjemmeboende anses 

en døgnposjon å koste ca 150 kr, bransjen 

kan på sin side levere til under kr 100. 

Det vil kunne redusere kostnader med 1/3. Slike 

økonomiske avveininger er viktig å ta, 

for det vil kunne frigjøre ressurser til mer kommunal 

omsorg på andre felt igjen. 

SBL utarbeidet i fjor en målitidskalkulator; 

www.hvakosterdet.no som kan hjelpe kommunen 

i å beregne kostnader og muligheter 

for innsparinger på feltet matomsorg. 

En kalkulator kan også bestilles via 

epost: susanne.strand@sbl.no

Näcka kommune har praktisert etableringsfrihet 

og fritt sykehjemsvalg i flere år. 

- Nå skal resten av Sverige følge etter, sier 

Mats Gerdau, riksdagsrepresentant for Moderatene 

og tidligere ordfører i Näcka, 

Når det gjelder fritt brukervalg arbeider den 

svenske regjeringen nå for å innføre lovfestet 

rett til fritt brukervalg innen hjemmetjenester 

etter mønster fra Danmark. Moderaterna 

har som mål å innføre fritt sykehjemsvalg 

i alle svenske kommuner. 

Godkjenningsordning 

Foregangskommunen Näcka praktiskerer 

både fritt brukervalg i forhold til hjemmetjenester, 

fritt sykehjemsvalg så vel som etableringsfrihet 

for de som ønsker å etablere og 

drive sykehjem. 

Istedenfor anbudskonkurranse har kommunen 

innført en sertifiseringsording der det 

stilles omfattende krav til virksomheten for 

å kunne tilby sykehjemstjenester til kommunens 

innbyggere. Sertifiseringen omfatter 

bla krav om personalforsikring, og at ingen 

pasienter skal bli tvunget til å flytte fra sykehjemmet 

imot sin vilje. 

Løpetid 

Sertifiseringen har i teorien ubegrenset løpetid. 

Det forutsettes at brukere velger seg til sykehjemmet 

og at sykehjemmet innfrir kvalitetskrav 

gjennom jevnlige kontroller. Betalingen 

til det enkelte sykehjem er såkalt 

stykkprisbasert med godtgjørelser i en skala 


Etableringsfrihet i Sverige 

Regjeringspartiet Moderaterna 

i Sverige vil innføre 

full etableringsfrihet for private 

og ideelle sykehjem. 



Anja Ludvigsen 

Gründer av Oslo Helse og Omsorg, 

Bedriften tilbyr hjemmehjelpstjenester i 

samtlige bydeler i Oslo, og er med i fritt 

brukervalgsordingen innen hjemmesykepleie 

i bydel Vestre Aker. 

- Vi ønsket sterkt å starte egen virskomhet og å gjøre en forskjell 

ved å levere bedre helse- og omsorgstjenester. Nå frykter vi at vår 

virksomhet må legge ned dersom Arbeiderpartiet vinner valget i 

Oslo og faser ut private leverandører. 

fra 1 til 24 poeng, alt avhengig av hjelpebehov 

hver pasient. 

Ansatte kan ta over 

Blant de som eier og driver sykehjem i Näcka 

kommune i dag, har man både større private 

helseforetak og mindre gründerbedrifter. 

Kommunen har i tillegg åpnet opp for at 

ansatte kan få ta over og bli sykehjemseiere. 

Dette har så langt ikke blitt gjennomført i forhold 

til sykehjem, men derimot har lærere tatt 

Riksdagsrepresentant Mats Gerdau 

over som eiere av tidligere kommunale skoler. 

På spørsmål om hvordan ordingen med etableringsfrihet 

fungerer, svarer Gerdau; -Aldeles 

utmerket! Og med referanse til brukervalgsordningen 

føyer han til at vi alle er 

forskjellige med ulike behov og preferanser. 

Et av sykehjemmene i Näcka er for eksempel 

skreddersydd for finskspråklige eldre. 

Rizalina Galiza Jensen 

Gründer av ASOR, Oslo 

Jeg er filippinsk, sykepleier som sammen 

med min mann har etblert firmaet ASOR 

som rekrutterer sykepleiere fra Filippinene 

til ordningen fritt brukervalg i Oslo kommune. Jeg studerte bedriftsutvikling 

ved MIA (Mangfold i Arbeidslivet). Her skrev jeg en 

prosjektoppgave om hvordan man kan gjøre det lettere å oppnå 

autorisasjon som sykepleier i Norge med hovedvekt på sykepleiere 

fra Filippinene.

-Denne regjeringen er for barnehager og vi er for attføring. 

At attføringsbedrifter driver barnehager er ikke bare bra, 

men dobbelt bra, sa statsminister Jens Stoltenberg da han 

på forsommeren besøkte Åstvedt barnehage i Bergen. 


Per Christian Langset 

Over hele landet driver nå SBLs attføringsbedrifter 

egne barnehager. Nylig ble det lansert 

et nettverk og en internettportal for attføringsbarnehagene. 

Slik skal man kunne 

lære av hverandre. Det styrker dessuten barnehagene 

som attføringsarena og som merkenavn. 

En stor aktør 

Attføringsbedriften iFokus i Larvik åpnet i 

august sin fjerde barnehage og har dermed blitt 

en stor aktør i barnehagesektoren i Vestfold. 

- Det er mange fordeler med barnehage som 

attføringsarena, sier Anita Saga, som er leder 

for iFokus-barnehagene. 

Barnehage er et sted hvor man er vant til å 

 

 

jobbe med mennesker, og hvor det med 

mestring og læring er viktige elementer. 

Dette er like viktig om man jobber med barn 

eller voksne. Det å bli sett og hørt, og det å 

bygge selvtillit, er noe som ligger i barnehagekulturen. 

Derfor blir det lett å overføre det 

til en attføringshverdag i en barnehage. 

100 prosent på begge områder 

Det er i alt 26 barnehager som i dag blir drevet 

av attføringsbedrifter. Disse drives ofte 

etter ulike modeller. Hos iFokus har man 

valgt en modell hvor man har vanlig bemanning 

med barnehagepersonell. I tillegg er 

det en attføringsveileder på hver enkelt barnehage, 

som har hovedansvaret for å følge opp 

tiltaksdeltakere som også jobber i barnehagen. 

Det gjør at den totale voksentettheten er 

større enn i ordinære barnehager. 

14 

- Alle de ordinært ansatte i barnehagen har 

også et ansvar i forhold til attføring, 

gjennom å drive veiledning og opplæring. 

Fokuset skal være 100 prosent på begge områder, 

sier Anita Saga. 

iFokus har drevet barnehage siden 1993 

med svært gode resultater. 75 prosent av tiltaksdeltakerne 

har kommet i jobb etter å ha 

fullført kvalifisering i barnehagen. De fleste 

av disse har gått til ulike omsorgsyrker enten 

i andre barnehager og SFO eller innen eldreomsorgen. 

- Men ved barnhagedrift følger det også med 

andre områder som for eksempel vaktmesteroppgaver, 

renhold, kantinedrift og andre 

typer praktiske oppgaver. Dette er også gode 

arenaer for arbeidstrening og kvalifisering, 

forteller Anita Saga. 

Begeistret statsminister 

- Å både dekke barnehagebehovet og kvalifisere 

flere til å jobbe i barnehagesektoren, 

er to av regjeringens viktigste målsettinger. 

Begge disse samfunnsbehovene møtes her, sa 

statsminister Jens Stoltenberg da han foretok

den offisielle åpningen av barnehagen 

til attføringsbedriften Åstvedt i 

Bergen. 

Stoltenberg mener at attføringsbedriftene 

har en viktig rolle å spille i 

arbeidet for at flere av de 700.000 

som er utenfor arbeidsmarkedet, 

kan få mulighet til ny jobb. 

-Dette er en kjempeutfordring. Attføringsbedriftene 

er en svært viktig 

bro inn i arbeidslivet, sa Stoltenberg. 

Han fikk blant annet snakke 

med Fredrik Jordal og Elin Signe 

Yksnøy i Åstvedt Barnehage. 

Fredrik er utdannet kokk, men kan 

av helsemessige årsaker ikke lenger 

jobbe som det. Nå ønsker han å 

finne ut om barne- og ungdomsarbeider 

er et egnet yrke for ham. 

Mens Elin er utdannet førskolelærer 

og trenger noe mer tid til å finne 

riktig stillingsprosent og opparbeide 

seg erfaring som førskolelærer. 

De gjør begge en kjempejobb med 

barna i Åstvedt Barnehage. 

Her forteller statsminister Jens Stoltenberg 

barna i Åstvedt barnehage om Karius og Baktus 

som bor i tennene i munnen til Jens. 

Et samfunnspolitisk kinderegg 

Lederen av Stortingets 

arbeids- og sosialkomité, 

Karin Andersen (SV), er 

full av lovord om 

attføringsbarnehager. 

- Det er et kvalitetsopplegg fra A til Å i disse barnehagene, 

sier hun. I mai åpnet hun en konferanse med 150 ansatte i 

attføringsbarnehager. 

- Hadde jeg vært kommunepolitiker i dag, er jeg ikke i tvil 

om at jeg hadde bedt kommunen inngå et samarbeid med 

den lokale attføringsbedriften om å starte barnehage. Jeg 

har også sagt det tidligere. Disse barnehagene blir nesten 

som et samfunnspolitisk kinderegg, fordi de både bidrar til 

flere barnehageplasser og til å hjelpe folk til å få en restart 

i arbeidslivet. Dessuten bidrar de til at flere personer begynner 

å jobbe i denne sektoren, sier Karin Andersen. 

15 

Tre på 

konferanse 

Cecilia Haugen, 

pedagogisk leder og veileder, 

Eskoleia barnehage: 

-Jeg er på konferansen 

først og fremst for å få 

mer erfaring og dele 

erfaring. Jeg er førskolelærer 

av bakgrunn, 

og synes det 

er veldig bra at konferansen har fokus 

på attføringsdelen i barnehagen. 

Jane Andersen, 

styrer, Moltemyrskogen 

barnehage, Durapart AS: 

-Det er viktig med 

slike konferanser for 

å knytte bekjentskaper. 

Dessuten lærer 

jeg mer om attføring. 

Jeg har jobbet i barnehage 

siden 1991, og jeg tror at man 

i attføringsbarnehager har enda mer fokus 

på hver enkelt arbeidstaker og 

hvordan man ivaretar hver enkelt. 

Det er blant større oppfølging knyttet 

til sykefravær. 

Heidi Svedal, 

styrer, Åstvedt barnehage: 

-Det er veldig bra 

med et slikt nettverk 

av attføringsbarnehager. 

På konferansen 

er det mange 

interessante og viktige 

tema. I våre barnehager handler 

det jo om å jobbe med både unge og 

voksne mennesker. Det er dobbelt givende. 

Jeg tror attføringsbarnehager 

har mer fokus på de voksne i barnehagen 

enn i vanlige barnehager. 

 

● Barnehager er blitt et av attføringsbedriftenes 

viktigste satsningsområder. 

● Det finnes nå 26 attføringsbarnehager 

fra Lofoten i nord til Lillesand 

i sør 

● Et nettverk og egen nettside for 

attføringsbarnehager er nettopp lansert 

Mer informasjon: 

www.abarnehager.no

Konsernsjef Terje Nygaard i Manpower og arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie (t.h) underskrev IA-avtale (foto: Baard Fiksdal). 

Først ute med IA 

20.000 medarbeidere blir omfattet av IA-avtalen som 

Manpower underskrev i sommer. 


Baard Fiksdal 

SBL-bedriften Manpower har som første 

bemanningsbedrift inngått avtale med NAV 

om å bli en IA-bedrift. Satsingen kan bli retningsgivende 

for hele bransjen. 

- At Manpower nå blir en IA-virksomhet viser 

at de vil gå aktivt inn for å ta best mulig 

vare på sine ansatte, sier arbeids- og velferdsdirektør 

Tor Saglie i NAV. 

- Avtalens målsetting harmonerer med Manpowers 

verdier og vår posisjon som ledende 

HR-selskap. Fokus på nærvær fremfor fravær 

ved riktig oppfølging av våre medarbeidere 

vil, i tillegg til de menneskelige gevinstene, 

også gi økonomiske fordeler, sier konsernsjef 

Terje Nygaard i Manpower. 

Fra passivitet til aktivitet 

Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er 

å gi plass til alle som kan og vil arbeide. 

IA-arbeidet i Manpower vil føre til at leder- 

ne får økt fokus og kompetanse på å forebygge 

sykefravær og tilrettelegge arbeidet i forhold 

til medarbeidernes arbeidsevne. Målet 

er å holde sykefraværet nede og få medarbeiderne 

raskere tilbake i jobb etter sykdom. 

Inkludering av medarbeidere som faller 

utenfor det ordinære arbeidslivet og fokus 

på sykefraværet er sentrale elementer i avtalen. 

Manpower vil jobbe mer aktivt med at 

seniorer får nødvendige muligheter i arbeidslivet. 

Kamp om medarbeidere 

- I dagens arbeidsmarked, der kampen om 

medarbeiderne er stor, er det enda viktigere 

å skape rom for at alle skal finne seg til rette 

i en jobb, enten man kan jobbe 100, 50 eller 

10 prosent. Jeg er sikker på at det finnes 

mange mennesker med uutnyttet arbeidsevne 

her i landet som kan bidra til å dekke 

mangelen på arbeidskraft, sier Nygaard. 

IA-avtalen trer i kraft i september 2007. 

16 

- Det er viktig å få bemanningsbransjen med 

i IA-arbeidet. At en så stor virksomhet forplikter 

seg til å arbeide for et mer inkluderende 

arbeidsliv, er også et viktig signal til 

andre bedrifter. Fordelen ved å tegne en 

samarbeidsavtale med NAV Arbeidslivssenter, 

er at vi vil bistå dem i dette arbeidet, sier 

arbeids- og velferdsdirektøren.. 

Avtalen skal: 

• Skape et mer inkluderende 

arbeidsliv til beste for den enkelte 

arbeidstaker, arbeidsplass og 

samfunnet. 

• Redusere sykefravær og 

uføretrygd. 

• Utvikle den enkeltes ressurser 

og arbeidsevne gjennom 

aktivt arbeid.

200.000 til 

bransjeutvikling 

Vakt og sikkerhet har fått 200.000 kroner i HF-midler til 

et forprosjekt som sparker i gang bransjeutvikling. 

Operasjonelt samarbeid (OPS) er et forprosjekt 

for et utviklingsprogram i Vakt og Sikkerhetsbransjen. 

Det skjer som et samarbeid 

mellom Norsk Arbeidsmandsforbund 

(NAF) og Servicebedriftenes Landsforening 

(SBL). Hovedorganisasjonenes Fellestiltak 

(HF) har bevilget 200.000 kroner til 

forprosjektet. Det skal sikre bred forankring 

og dialog mellom tillitsvalgte og ledelsen i 

bedriftene. 

Prosjektet starter opp med en samling på 

Klækken hotell den 20. til 21. november. 

Kartlegging 

Satsingen kommer som en konsekvens av 

lønnsoppgjøret i 2006, der det heter at partene 

er enige om å igangsette et bransjeprogram 

etter oppgjøret som utmeisles 

gjennom en kartleggingskonferanse. 

"På bakgrunn av resultatet fra kartleggings- 

konferansen utarbeides et program med tiltak 

og milepæler som gir en dokumenterbar 

utvikling for en sunn og kompetent bransje.” 

Ambisjonene 

Bransjeutviklingsprogrammet vil ta utgangspunkt 

i at vaktbransjen, har store utfordringer 

innen kommunikasjon og samspill 

internt i bedriftene. Medarbeideren i 

front mot kunden er bedriftens kvalitetsfaktor 

og lyttepost gjennom å ivareta sin egen 

og kundens sikkerhet. 

Fornøyde kunder vet vi er grunnlaget for 

trivsel for medarbeideren og gir bedriften 

videre positiv utvikling. Like fullt er det i praksis 

mye ugjort innen kommunikasjon, kompetanseheving/opplæring, 

fellesforståelse 

og samspill i denne type bedrifter. Det som 

skapes av forbedringsmuligheter synes ikke 

å nå inn i alle ledd i bedriftene. 

Justisdepartementet nedsetter en arbeidsgruppe 

som skal vurdere oppfølgning av lov 

om vaktvirksomhet. Med i gruppen er SBL 

og NAF, samt representanter fra politiet, 

Politidirektoratet og Justisdepartementet. 

Arbeidsgruppens mandat er å gjennomgå 

vaktvirksomhetsloven og forskriften til 

denne med hensyn til om reguleringen er tilstrekkelig 

for å sikre god kvalitet i bransjen, 

om regelverket i tilstrekkelig grad sikrer 

rettssikkerheten til de som kommer i kontakt 

med bansjen og om kontrollreguleringen er 

tilstrekkelig. 

17 

Setter fokus på: 

• 

• 

Bransjens nå situasjon 

Bransjens fremtidsutfordringer 

Verdien av og forutsetninger 

for et godt partssamarbeide. 

Bransjens kompetansebehov, 

utvikling av muligheter og 

belønning for kompetanse. 

En vanlig erfaring er at man trenger ytre stimulans 

og bistand for å få dette til i en hektisk 

hverdag hvor elementer som prispress, 

sykefravær og turnover tar overhånd og at feilretting 

ikke blir prioritert. 

Nettverk 

Med OPS ønsker SBL /NAF å lage lokale og 

regionale nettverk som styrker og forplikter 

samhandling i alle ledd. 

Dette er en samling hvor man enes om et sett 

utfordringer for bransjen og fellesskapet, 

men vel så vesentlig er individuelle bedriftsmessige 

opplegg basert på deres situasjon 

og prioriteringer. Felles ledetråd er 

samhandling hos arbeidsgiver og arbeidstakere 

med dedikerte personer. 

Ansvar for prosjektet har forbundssekretær 

Trond Karlsen i NAF og direktør for arbeidsliv 

Laila Windju i SBL. 

Lov om vaktvirksomhet 

Vaktbransjens engasjement 

ovenfor myndighetene ser 

ut til å bære frukter 

Arbeidsgruppen skal også vudere alle sider 

ved vaktselskapenes virksomhet, herunder 

også ledsageroppdrag, der man særskilt bør 

se på krav til dokumentert opplæring, heter 

det i mandatet. 

Arbeidsgruppen skal også vurdere om det er 

forhold ved eierstrukturen som kan være 

problematisk med hensyn til å sikre kvalitet 

og tilstrekkelig kontroll. Videre bes vurdert 

en gebyrordning for politiets kontroll med 

vaktselskapene. I tillegg bes vurdert et årlig 

gebyr istedenfor et engangsgebyr som i dag, 

heter det i mandatet. 

I forbindelse med ovenstående presiseres 

at det ikke legges opp til noen endring når 

det gjelder vekterens adgang til maktbruk, 

heter det i mandatet. 

Mer informasjon: 

Jan.eddie.tinlund@sbl.no

På en tilfeldig dag i mars 2003 var 131 stykker borte fra 

jobben i ISS Trøndelag på grunn av sykdom. Et ekstremt 

høyt tall for et regionkontor med 750 ansatte, noe måtte 

gjøres. 


Anne-Lise Aakervik 

Idebanken -Inkluderende Arbeidsliv 

Det første ledelsen gjorde var å underskrive 

IA-avtalen. Så presset den på for å bli et pilotprosjekt 

innen sykefraværsarbeid i konsernet. 

Den nytilsatte lederen, Johan Ingebrigtsen, 

innrømmer glatt at han ikke hadde 

peiling på hva som burde gjøres, annet enn 

at noe måtte skje. 

Gjengen som sitter rundt møtebordet på Solsiden 

ved SBL-bedriften ISS sitt hovedkontor 

i region Trøndelag er i ferd med å fortelle 

hva som fikk dem ut av bølgedalen de var 

i. Bedriften gikk fra skyhøye sytten prosent 

sykefravær, til fantastiske sju prosent i løpet 

av et års tid. 

De understreker sterkt at det ikke bare er å 

underskrive en avtale. Mest handler det om 

bevisstgjøring, ufarliggjøring og hard jobbing. 

Lederansvar 

De siste fem årene hadde konsernet opplevd 

en voldsom vekst, både nasjonalt og regionalt. 

Dette ga både organisatoriske og strukturelle 

problemer. Blant annet manglet det ressurser 

til å følge opp de ansatte godt nok. Dette 

var medvirkende faktorer til økt sykefravær. 

– I tillegg hadde vi ikke helt kontroll på 

de reelle sykefraværstallene, innrømmer 

personalleder Torgeir Gjermstad. – Vi måtte 

sette tingene i system. Med hjelp fra Arbeidslivssenteret 

i Trøndelag brettet de opp 

skjorteermene. 

Noe av det første de gjorde var å si at sykefraværet 

var noe ledelsen måtte ta ansvar 

for. Systematisk gikk bedriften gjennom alle 

sykemeldingene og kategoriserte de. ISS 

har allerede et system som også kunne overføres 

til sykefraværsarbeidet. – Vi deler alt 

inn i rødt, gult og grønt. Det som er rødt må 

man gjøre noe med, det grønne er OK. Alle 

lederne måles på dette. Utover 2004 var sykefravær 

og tiltak oppe på hvert eneste ledermøte. 

Samtidig kom man i gang med systematiske 

oppfølgingssamtaler med de som 

var sykmeldte, med dette fulgte individuelle 

oppfølgingsplaner og tilrettelegging. 

18 

Her hadde bedriften ikke vært dyktige nok tidligere. 

En langtidssykmeldt kunne risikere å 

ikke høre noe fra bedriften før vedkommende 

var friskmeldt, og første dag på jobb 

kunne man få beskjed om at avdelingen var 

nedlagt og lederen for lengst sluttet. – Og sånn 

kunne vi jo ikke ha det, sier Johan Ingebrigtsen. 

Et sjakktrekk var å fristille hovedtillitsvalgt 

Eva Jenssen fra sin faste jobb i et halvt år. Slik 

kunne hun være med på alle oppfølgingssamtalene 

med de sykmeldte, og fikk forankret 

prosjektet hos de ansatte. Les mer om 

dette (link). 

Hver leder fikk også i oppdrag å lage månedlige 

oversikter til personallederen med 

hvem som var sykmeldte og hva man hadde 

gjort og ikke gjort for å følge opp. 

Ett og et halvt år etter at ISS Trøndelag skrev 

under IA-avtalen var sykefraværet på sju 

prosent. 

Flere suksessfaktorer 

Arve Helland er rådgiver ved Arbeidslivssenteret 

i Trøndelag og har fulgt bedriften tett 

i de siste årene. Han mener suksessen ligger 

på flere plan. For det første signerte bedriften 

en IA-avtale og startet umiddelbart et 

systematisk arbeid med å få ned sykefraværet. 

For det andre hadde de et verktøy slik at

Lave sykefraværstall, fokus på nærvær og lavterskeltilbud har skapt gode arbeidsforhold hos ISS Trøndelag. Men det krever hard 

jobbing på mange hold, sier f.v: hovedtillitsvalgt Eva Jenssen, personalleder Torgeir Gjermstad, direktør ISS Trøndelag Johan Ingebrigtsen 

og Arve Helland fra Arbeidslivssenteret NAV. 

de raskt fikk systematisert fraværstallene 

(rødt, gult, grønt). I tillegg erkjente ledelsen 

at lavt sykefravær er et konkurransefortrinn. 

De tok også innover seg at de var nødt til å 

tilrettelegge for de ansatte mye mer enn tidligere. 

Sovnet i timen 

Da resultatene kom var alle selvsagt svært fornøyde. 

Direktør Johan Ingebrigtsen reiste 

rundt og holdt foredag om hvorfor de lykkes, 

og det ble flere avisoppslag om hvordan de 

hadde greit å redusere sykefraværet med ti prosent 

på under ett år. 

– Da hadde vi levd med et intenst fokus på 

sykefraværet i nærmere to år, og var nesten 

blitt syke av det, sier Gjermstad. – Vi ble 

selvgode og fokuset glapp litt. Dermed gikk 

det ikke lang tid før fraværet spratt opp på 

tretten prosent igjen. 

- På nytt tok vi tak i dette, men nå med litt 

annet fokus. Vi måtte dreie fra fravær til 

nærvær og få med de ansatte i langt større grad, 

og ikke bare følge opp de sykmeldte. 

– Vi vedtok å finne samlende lavterskeltilbud 

der alle kunne delta, forklarer Arild Bjerkan, 

avdelingssjef for Renhold. 

– I første runde landet vi på deltagelse i Jentebølgen 

og stavgang. Vi så på Jentebølgen 

som et virkemiddel til å få folk til å mosjonere, 

men nå har det blitt en artig greie man 

gjør sammen og hvor bedriften spanderer 

middag etterpå. I 2004 deltok 78 stykker fra 

ISS Trøndelag, i 2005 hadde vi lovet 180 

stykker, det ble 181 og i 2007 var det 290 som 

deltok. 

I tillegg inviterte de til stavgang og delte ut 

90 par staver. Dette ble veldig populært, og 

opptil 50-60 stykker var med hver gang. 

Selv om trykket ikke er like stort nå, er det 

fortsatt en gjeng som møtes for å ta sin faste 

ukentlige tur. 

ISSifarta 

For folk som går mye og jobber fysisk hele 

dagen er kanskje stavgang og mosjonsløp 

ikke så fristende. Nye tanker ble tenkt, og terskelen 

senket ytterligere noen hakk. Resultatet 

ble "ISSifarta" som ble etablert i august 

2006, med egen hjemmeside: Her er aktivitetskalenderen 

et viktig verktøy for å nå ut 

til de ansatte som er spredt utover hele Trøndelag. 

Nå plottes det inn grillkveld i fjæra, 

skidag med familien, stavgang/gåtur, bow- 

19 

lingkveld og gratis spinning på et treningssenter 

blant annet. Aktiviteter i området 

hvor de ansatte bor. 

– Vi har rett og slett satt aktivitetstilbudet og 

det sosiale i system, sier Arild Bjerkan. – I 

tillegg er ISS i farta nå blitt overbygging for 

all HMS aktivitet vi gjør, noe som betyr at 

ledergruppen ikke kan slippe tak i dette. I dag 

er fraværet på ca åtte prosent. 

– Når dere alle som virkelig trenger dette? 

– Vi vet ikke om vi når rød gruppe, men det 

betyr egentlig ikke så mye, sier Ingebrigtsen 

overraskende. 

– Det som er viktig er at alle skal oppleve at 

det skjer noe positivt som de kan være med 

på. Å stå utenfor skal ikke kjennes godt, for 

å si det sånn. Vi har fokus på de ansatte, selv 

med stort press på økonomi og overskudd skal 

vi ha tid og råd til å bry oss, sier Johan Ingebrigtsen. 

– Vi skynder oss sakte, og ser det er viktig 

med eierskap i ledergruppen, samt opplæring 

og fokus på teamlederne. Det er de 

igjen som tar det videre til sine folk ute i regionen. 

ISS Trøndelag håper nå å ligge på et 

sykefravær på rundt sju - åtte prosent.

For å ufarliggjøre den "skumle" sykefraværssamtalen var hovedtillitsvalgt Eva Jenssen (t.v) med på mange samtaler. – Vi fokuserte 

også på hva vi kunne gjøre for at folk skulle komme tilbake, sier Eva Jenssen, her i ISS kantina hvor Ann Mari Øverland trives 

godt på 25. året. 

Hovedtillitsvalgt 

- en viktig faktor 

Da ledelsen satte i gang kampen mot sykefraværet allierte 

de seg med hovedtillitsvalgt Eva Jenssen. Sammen 

snudde de den vanskelige sykefraværssamtalen til den 

gode samtalen. 

- Dette er kanskje den mest takknemlige jobben 

jeg har hatt, sier Eva Jenssen. I ett halvt 

år fungerte hun som IA-konsulent i halv stilling 

og var med på mellom 50 og 60 medarbeidersamtaler 

der den ansatte hadde vært 

borte fra jobb i 52 uker eller mer. 

- I utgangspunktet skal man da vurdere arbeidsforholdet 

til den ansatte. Dette valgte vi 

å se bort fra. Det vi ønsket i første omgang 

var å finne ut om det var mulig å tilrettelegge 

slik at vedkommende kunne komme tilbake 

på jobb. 

Skeptisk 

Mange ble skeptiske da de fikk innkalling til 

møte. For de var jo syke og hadde levert sykmelding. 

-Da vi presiserte at vi slettes ikke 

ønsket å bli kvitt de, men tvert i mot ønsket 

de tilbake i jobb, ble de overrasket. 

- Vi snudde samtalen fra å dreie seg om 

"hvor syk er du" til "hva er det mulig for deg 

å gjøre selv om du har vondt", forklarer Eva 

Jenssen. Dette ga også folk trua på at det er 

mulig å komme tilbake i jobb. Siden ISS tilbyr 

et bredt spekter av tjenester gir det anledning 

til intern rehabilitering. 

Eva Jenssen nevner en renholdsarbeider 

som var 100 prosent sykmeldt på grunn av 

slitasjeskader og forkalkninger etter over 20 

år i renholdsbransjen. Det var like før hun fikk 

omskolering utenfor bedriften, da hun ble 

koblet mot kantinedrift som ISS også har. I 

dag jobber hun 100 prosent med dette og er 

såre fornøyd. Andre eksempler viser at hvis 

det er mulig å slippe de tyngste jobbene, 

som mopping, kan mange utføre resten av jobben 

sin fint. 

- Det er om å gjøre å bry seg, se de ansatte 

og være villig til å legge til rette. Og jo tidligere 

vi kommer inn, dess raskere kan man 

hjelpe folk, og kanskje unngå langtidssykmelding 

og at i verste fall må slutte. 

Ufarliggjøring 

I tillegg til å ta sykefraværssamtaler sammen 

med personallederen og avdelingslede- 

20 

ren brukte Eva Jenssen også mye tid på å 

ufarliggjøre denne typen samtaler overfor 

resten av lederne. Til dette benyttet de folk 

fra trygdeetaten og et konsulentselskap med 

psykolog. 

-Det skal være mulig å snakke med syke 

folk, og høre hva de tenker i forhold til jobben, 

uten at du som leder føler du trår over 

en grense, sier Jenssen. Som leder må du bry 

deg og involvere deg i dine ansatte. Det er 

mulig uten å fokusere på sykdom. Da er det 

også lettere å få tillit og snakke sammen. 

-ISS har verken tryllet eller hekset for å få 

ned sykefraværet så mye som de gjorde. – Vi 

innså at vi hadde en utfordring og derfra har 

vi tatt i bruk rutinene som har vært der hele 

tiden, og satt fokus på dette. I tillegg har vi 

satt de ansatte først – ledelsen bryr seg og viser 

at de gjør det. For uten friske og motiverte 

ansatte gir vi heller ikke god service, og det 

er jo det vi lever av, sier Jenssen. 

I dag mener hun at ISS har et bra system i 

forhold til oppfølging av sykefravær. – Men 

det må nok opp på agendaen med jevne 

mellomrom for å holde fokus, avslutter hun.

• 

 

SBL-bedriften ISS er et internasjonalt 

konsern med over 400.000 ansatte på verdensbasis. 

Hovedkontoret ligger i København. 

• ISS Facility Services AS har 73 regions 

og avdelingskontor og 14.000 ansatte i 

Norge. Hovedkontoret ligger i Oslo. 

• Region Trøndelag har en omfattende 

virksomhet i begge trøndelagsfylkene, fra 

Rørvik i nord til Røros i sør og har i overkant 

av 1.100 ansatte innen for renhold, catering, 

eiendomsservice, kontorservice, 

planteservice, vikartjenester og skadebegrensning. 

• Før bedriften underskrev IA avtalen og 

begynte å jobbe målrettet i 2002, var de direkte 

kostnadene på sykefravær 6,4 millioner 

kroner. I dag anslår bedriften at kostnaden 

er halvert. 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Slik fikk de 

SUKSESS: 

Fikk være pilot for 

sykefraværsprosjekt innen ISS. 

Brukte hovedtillitsvalgt aktivt 

som IA-konsulent. 

Sterk forankring og engasjement 

i ledelsen. 

Snudde fokus fra fravær til nærvær 

Startet ISS i farta, et lavterskel 

trivselstilbud for de ansatte. 

Lederne blir målt og fulgt 

opp på sykefravær. 

Systematisk lederutvikling 

Ledere som ”bryr seg” og som 

viser at det i praksis. 

Fraværstelefon 

Internasjonalt gjøres det mange 

ting for å redusere sykefravær. 

Etter modell fra ISS i Nederland prøves fraværstelefonen 

ut i Norge. Hit skal de ansatte 

ringe ved første fraværsdag og si fra blant 

annet hvor lenge de tror de blir borte og om 

det er relatert til arbeidet. 

Det sitter sykepleiere og tar i mot disse telefonene, 

og de vil stille noen enkle spørsmål. 

Den ansatte får også anledning til å stille 

spørsmål hvis det er noe han/hun lurer på i 

forbindelse med sin sykdom. Sykepleierne 

sørger for at nærmeste leder kontakter den 

sykmeldte innen to timer. 

En erfaring er at den psykologiske terskelen 

for å bli syk heves med fraværstelefonen. 

Quality Hotel, Ollebukta 3 

Påmeldingsfrist er 1.okt. 

Mer info: www.sbl.no 

IA-kurs for småbedrifter 

NHO tilbyr i høst en IA-konferanse skreddersydd 

for små og mellomstore bedrifter. 

Små og mellomstore bedrifter føler ofte at det å være en Inkluderende Arbeidslivsbedrift 

er noe for de store. Men mindre bedrifter kan tvert imot få mye hjelp og støtte når de blir 

IA-bedrifter. For å informere om hva bedriftene konkret kan få hjelp til, tilbyr NHO en IAkonferanse 

i oktober. 

På konferansen kan bedriftene lære mer om praktisk sykefraværsoppfølging. Nytt informasjonsmateriell, 

som kan brukes som verktøy i sykefraværsarbeid, vil bli gjennomgått og 

delt ut til alle. Det vil bli gitt eksempler på hvilken nytte andre bedrifter har hatt av å bli 

en ”IA-bedrift”. NAV Arbeidslivssenter kommer med konkrete eksempler på hvordan de 

kan bistå bedriftene til å redusere sykefraværet og hva slags økonomiske virkemidler bedriftene 

kan søke på. I tillegg får bedriftene tips om hvordan de kan utnytte en bedriftshelsetjeneste 

på best mulig måte. 

Deltakerne får tilbud om en individuell konsultasjon med en av NHO-fellesskapets HMSrådgivere 

etter konferansen. 

”Praktisk sykefraværsoppfølging og hjelpen du kan få” 

Dato og sted: 31. oktober 07, Clarion Hotell på Gardermoen 

Tidspunkt: kl. 10.00-15.00 (lunsj er inkludert) 

Målgruppe: Små og mellomstore bedrifter (dvs fra 1-50 ansatte) 

Pris: 350,- NOK per deltaker 

21 

 

Dialogkonferanse nr. 4 

”Trivsel og godt 

arbeidsmiljø” 

Tønsberg 7. - 8. nov.

Lojalitet 

Spørsmål: 

Arbeidstaker har i et internt allmøte om bedriftens 

dårlige økonomiske situasjon uttalt 

at han ikke har tillit verken til meg som daglig 

leder eller til ledergruppen. Tilstede var 

bedriftens 40 ansatte, samt ledelsen. Han uttalte 

videre at han synes at bedriften er ledet 

på en svært dårlig måte og at dette har gått 

utover det psykososiale arbeidsmiljøet til 

flere arbeidstakere. 

Kan disse uttalelsene anses om illojale mot 

meg som daglig leder og slik gi grunnlag for 

advarsel evt. oppsigelse? 

Svar: 

Arbeidsgiver kan kreve at arbeidstaker avstår 

fra handlinger i strid med bedriftens interesser. 

Dette følger av en allmenn ulovfestet lojalitetsplikt 

i arbeidsforhold. Det vesentlige 

i lojalitetsplikten er imidlertid at denne er 

rettet mot bedriftens interesser som sådan. Lojalitetsplikten 

er således ikke rettet mot daglig 

leder personlig. At en arbeidstaker uttrykker 

sterk mistillit mot daglig leder vil ikke 

nødvendigvis anses som en illojal handling 

mot bedriftens interesser. Det må forøvrig 

respekteres at også i arbeidsforholdet har arbeidstaker 

ytringsfrihet. 

Slik de faktiske omstendigheter er beskrevet, 

vil nok arbeidstakers uttalelser måtte anses 

for å være innenfor vedkommendes ytringsfrihet 

og ikke i strid med lojalitetsprinsippet. 

Har ikke 

tillitsvalgte 

Spørsmål: 

På vår bedrift er flertallet av ansatte organisert 

i en arbeidstakerorganisasjon tilknyttet 

LO, og det er gjort gjeldende både tariffavtale 

og Hovedavtalen LO-NHO for arbeidstakerne. 

De ansatte har imidlertid ikke utpekt noen 

formell tillitsvalgt, til tross for flere anmodninger 

fra bedriften. Ledelsen synes dette 

vanskeliggjør samarbeidsforholdene, både 

ift. evt. drøftelsesmøter med tillitsvalgte om 

Juridiske spørsmål 

Av Terje Hovet og & svar 

Camilla Bernhoftsen 

bedriftens økonomiske forhold og i forhold 

til praktisk gjennomføring av de lokale 

lønnsforhandlingene m.m. 

Hva kan bedriften gjøre når det ikke er tillitsvalgte 

verken til å drøfte eller forhandle 

med? 

Svar: 

Det følger av Hovedavtalen § 5-1 at arbeidsgiver 

har rett til å kreve at det skal velges 

tillitsvalgte for de organiserte arbeidstakerne. 

Dette medfører således en plikt for 

ansatte til å faktisk forestå slikt valg. 

Dersom fagforeningen likevel ikke 

gjennomfører slike valg og lokale samtaler 

med de organiserte arbeidstakerne ikke avklarer 

forholdet, kan arbeidsgiver bl.a. meddele 

at det ikke lar seg gjøre å gjennomføre 

reelle lokale lønnsforhandlinger. Lønnsoppgjøret 

blir således opp til arbeidsgivers styringsrett. 

Arbeidsgiver må likevel ta saklige 

hensyn i sine lønnvurderinger. 

Ift drøftelser etter Hovedavtalens kapittel 9, 

kan bedriften som alternativ drøfte forholdene 

med bedriftens verneombud, evt. Hovedvernombud. 

Dette fordi evt. omlegging av 

drift, selskapsrettslige forhold for øvrig også 

har en side mot helse, miljø og sikkerhet 

i bedriften. 

Sykepenger 

Spørsmål: 

Har arbeidsgiver plikt til å yte sykepenger til 

en ansatt som blir syk i forbindelse med ferie? 

Svar: 

I henhold til folketrygdloven § 8-17 andre ledd 

ytes det ikke sykepenger fra trygden under 

avvikling av ferie. Det samme gjelder fra arbeidsgiver. 

Bestemmelsen må imidlertid ses 

i sammenheng med ferieloven § 9, og de rettigheter 

som fremkommer der. 

Arbeidstaker som blir helt syk før ferien påbegynnes, 

kan kreve at ferien utsettes til senere 

i ferieåret. Kravet må fremsettes med legeerklæring, 

og senest siste arbeidsdag vedkommende 

arbeidstaker skulle hatt før ferien, 

jf. Ferieloven § 9 (1) første ledd. Ar- 

22 

beidsgiverperioden regnes i en slik situasjon 

fra første hele sykefraværsdag, og løper med 

sykepengerett inn i den opprinnelige avtalte 

ferieperioden, som nå er bortfalt. 

Dersom arbeidstaker blir syk før ferien er 

påbegynt, men ikke krever utsatt ferie, anses 

ferien som avviklet. Dette medfører at arbeidsgiverperioden 

starter første hele fraværsdag 

før ferien og løper sammenhengende 

i 16 kalenderdager. Arbeidsgiveren 

skal kun betale sykepenger for de dager hvor 

det foreligger avtale om arbeid før og etter 

ferien. 

Arbeidstaker som blir syk i løpet av ferien, 

kan etter ferieloven § 9 (1) annet ledd kreve 

tilsvarende antall virkedager ferie utsatt til senere. 

Det forutsetter at vedkommende er 

helt arbeidsufør i minst 6 sammenhengende 

virkedager (man-lør). Kravet må fremsettes 

uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er 

gjenopptatt, og må dokumenteres med legeerklæring. 

I de tilfeller ferien må anses bortfalt pga sykdom, 

vil arbeidsgivers ansvar for å betale 

sykepenger i arbeidsgiverperioden starte fra 

den dag ferien kreves erstattet. 

Det gjøres oppmerksom på at dersom arbeidstaker 

blir syk i utlandet, foreligger det 

normalt ingen sykepengerett før tilbakekomst 

til Norge. Ved opphold i EØS-land er 

dette annerledes. EØS-avtalen er fortolket 

dit hen at det kan ytes sykepenger til personer 

som blir syke under opphold i EØS-land. 

For å få rett til sykepenger skal vedkommende 

arbeidstaker ha dokumentasjon i 

henhold til EØS-avtalen, det vi si at fraværet 

må dokumenteres med skjema E115-116. 

Det er arbeidsgivers ansvar å påse at arbeidstaker 

avvikler ferie, jf. Ferieloven § 5 

(1). Det bør således foreligge rutiner for at 

arbeidsgiver tar kontakt med arbeidstaker 

etter sykemeldingsperioden for å avtale nytt 

tidspunkt for ferie.

Petit 

Etter historiens første epleslang 

fikk Adam og Eva det for seg at de ville 

beskyttet sine edlere deler med fikenblader. 

For øvrig var paret nakne. Dette var 

trolig starten på at kvinner utviklet behov 

for shopping og at menn måtte se seg om 

etter inntekter. 

Forfatteren av 1. Mosebok, 3. kapittel 

skriver at Gud viste Adam ut av Edens 

have og satte ham til å dyrke jorden. Arbeid 

og såkalt lønn for strevet var en ny oppfinnelse 

på denne tiden. I Guds tariffadministrasjon 

var englene frustrerte. Man 

forsøkte å love at de saktmodige skulle arve 

jorden og få sin lønn i himmelen, men 

etter hvert ble det mer populært å ikke stå 

med lua i hånda nederst ved samfunnsbordet, 

men gjøre sin plikt og kreve sin rett, 

knuse motstandere som en lus og sørge for 

at by og land gikk sammen om å få en 

lønn å leve av, eller obligatorisk tjenestepensjon 

til alle som det 

blant annet heter i våre dager. 

I tiden etter Edens hage var 

det lite nytt på bygda. Det var 

det vanlige maset om subsidiering 

av interkommunale kulturlandskap 

eller kontorfellesskap 

i fylkeskommunen og hva det nå het 

alt sammen. Utviklingen gikk sakte. Tider 

skulle komme og tider skulle henrulle. 

Slekter skulle følge slekters gang. Det 

var ganske ensformig det hele. Men så, utpå 

høsten, når det nærmet seg jul, kunne 

det faktisk komme overraskelser og store 

forandringer. Den ene dagen gikk man 

kanskje og slang formålsløst rundt i et lite, 

ubetydelig senterparti. Den neste dagen 

er det kommunevalg og man blir valgt 

til ordfører. 

Det er slike forandringer som gjør at 

selv små barn ikke lenger tar til takke med 

fem fisker og et brød. Aviser og TV var 

hele tiden fulle av historier om hvor rike 

alle nordmenn er og at det nå er to, tre års 

ventetid for å få seg en sånn liten designpåkledd 

hund som Paris Hilton har. Min datter 

Kaja (10) vokser opp i Bærum og kom 

en dag hjem og sa: 

- Det er litt rart, mamma. Du er advokat og 

så er vi ikke rike. 

- Det er mer mellom himmel og jord enn 

det man må betale for, sier jeg. 

Jeg vil dessuten henlede oppmerksomheten 

mot andre verdier. Penger ikke er alt. 

Gull og diamanter er også bra, som onkel 

Skrue pleier å si. 

Nord for eden 

Dette vet alle nordmenn fordi intet folkeslag 

på jorden har lest mer Donald enn 

vi har. Dessuten er det mer vanlig enn seksualdriften 

å kaste seg over internett for å 

søke i ligningslistene om høsten. Avisene 

føler seg tvunget til å følge opp den aktiviteten. 

De forteller at Olav Thon fortsatt 

spiser havgraut og sover under åpen himmel 

og er vår fremste nordmann til tross 

for at han er landets rikeste. Vi får også vite 

at Celina Middelfart blir mindre beundret 

for sin internasjonale bedriftsøkonomiske 

kompetanse enn for sin Donald 

Trump og nye hudkrem, og at hun nå skal 

bli ostedronning ved hjelp av oppkjøp i 

Synnøve Finden. Som der sagt, skraper 

man på en hvilken som helst nordmann 

dukker det frem en bonde. 

-Vi liker å se på noen som er dårligere enn 

oss. Verdensmestere er det jo så mange av 

i Norge. Nei, gi meg heller en real taper som 

jeg kan beundre. For øvrig vil jeg advare 

Åslaug Marie Haga: - Ikke kom med flere 

forsøk på tvangsevakuering av statlige tilsyn 

og flytting av nordmenn til Haugesund 

og Bodø. Det har å gjøre med at vi 

som sagt ble fordrevet fra Edens hage, er 

bønder i vår sjel og liker å høste der vi står, 

ikke på et eller annet fjernt jorde ute i hutta 

heita. 

Forleden traff jeg en kar som kommer 

fra noe så uvanlig som trange kår i Bærum. 

Han samler på historier om hvordan det har 

gått med barndommens plager og særlig 

klassekamerater som fikk Jaguar eller 

BMW av far den dagen de fylte 18. 

- Den mest bortskjemte av dem alle har 

vaklet fra den ene konkursen til den andre 

og lever av trygd i dag, forteller mannen. 

Normalt sjenerte nordmenn pleier ikke å 

snakke nevneverdig med fremmede. Men 

vi sitter i en badstu i Berger Svømmehall 

på Rykkinn. Svetten renner. Under slike forhold 

begynner nordmenn å snakke. Gjerne 

om seg selv. 

-Vet du hvorfor jeg sitter i rullestol, sier 

en annen kar som pleier å besøke badstua 

på tirsdager. 

- Nei, sier jeg. 

- Det skjedde midt i et kraftig dobbelttak 

på ski. Jeg var på vei opp en bratt bakke i 

marka og hadde fint driv. Så var det noe 

som plutselig gikk i stykker i ryggraden. 

Et lite knepp. En medfødt svakhet. Og så 

lå jeg der, lam fra livet og ned. 

- Hva skjedde så? 

- Jeg ble utrolig overrasket. 

- Ja, det skjønner jeg, men hva skjedde? Du 

må ha vært livredd? 

- Nei, ja, i begynnelsen var jeg vel det, 

men ingen ting av det jeg fryktet 

mest skjedde. Jeg er fortsatt gift 

med den fineste dama, har flotte 

unger, bra jobb og stort sett 

alt jeg kan ønske meg i livet. 

- Hva jobber du med? 

- Jeg er lærer i ungdomsskolen. 

Det er ganske gøy. 

- Så du den artikkelen i Dagens 

Næringsliv om at innvandrere holder 

på å le seg i hjel når de får høre at 

norske ungdommer krever betaling for å 

rydde rommet sitt eller gå ut med søpla? 

Det er ikke lett å få folk til å jobbe. 

- Jo, det er det. 

- Hva mener du? 

- Hvis noen i mine klasser er frekke eller 

prøver seg på bråk så gjør jeg slik, sier 

mannen og tar tak i benken i badstua. Han 

løfter seg langsomt opp i håndstående. 

Med bena oppe i luften flytter han all vekten 

og står strak på en arm. Jeg sitter veldig 

stille og puster tungt i varmen. Deretter 

tenker jeg at hvis han nå faller over den 

glødende ovnen så må jeg finne på en eller 

annen troverdig forklaring. 

Etter at mannen er kommet ned og har 

hodet riktig vei igjen ser han på meg med 

strålende øyne og sier: 

- Var det noe eller? 

- Nei, svarer jeg. Jeg kom liksom ikke på 

noe bedre å si. 

Baard Fiksdal 

23 SBLs medlemsblad Service nr. 3 sept. 2007

NYE MEDLEMMER 

ABC Vi kar & Rekruttering AS 

(Bemanning- og rekruttering) 

Torggt 43, 2317 Hamar 

www.abcvikar.no 

Bramiljø AS 

(Renhold og skadebegrensning) 

Postboks 104, 2240 Magnor 

www.bramiljo.no 

DC Bemanning AS 


Namdalshagen, Søren R 

Thornæs vei 10 

7800 Namsos 

www.dcbas.com 

Fortuna Renhold AS 

(Renhold og skadebegrensning) 

Bjerregårdsgate 51, 0174 Oslo 

www.fortuna-renhold.no 

Globel AS 

(Bemannings- og rekruttering) 

Postboks 522, 1411 Kolbotn 

www.globel.no 

International Workforce AS 


Øyane 11, 6771 Nordfjordeid 

www.workforce.no 

Konstali Peronal AS 


Stranden 3A, 0250 Oslo 

www.konstali.no 

Lenas Helsepersonell AS 


Fredensborgveien 4, 0177 Oslo 

www.lenas.no 

Sauda Bedriftsservice AS 

(Attføringsbedrift) 

Postboks 169, 4201 Sauda 

www.sauda-bedriftsservice.no 

SHF & Partners AS 


Bregnev. 65, 7050 Trondheim 

www.mnpersonal.no 

B-blad Returadresse: 

Servicebedriftenes Landsforening 

Postboks 5473 Majorstua 0305 Oslo 

Vaktvesenet AS 

(Vakt- sikkerhet- og alarmtjenester) 

Kokstadflaten 11, N-5257 Kokstad 

www.bvv.no 

Wermtec Support AS 


671 61 Arvika 

www.wermtec.se 

Zalaris HR Services AS 

(Forvaltning drift og service) 

Postboks 1053 Hoff, 0218 Oslo 

www.zalaris.com

Paradoksal omsorg - NHO Service

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?