25.07.2013 Views

Status/oversikt utvikling av ikke-medikamentelle metoder - akvARENA

Status/oversikt utvikling av ikke-medikamentelle metoder - akvARENA

Status/oversikt utvikling av ikke-medikamentelle metoder - akvARENA

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Status</strong>/<strong>oversikt</strong> <strong>utvikling</strong> <strong>av</strong><br />

<strong>ikke</strong>-<strong>medikamentelle</strong> <strong>metoder</strong><br />

Randi N Grøntvedt<br />

Prosjektleder<br />

FHF sin koordinering og<br />

informasjon <strong>av</strong> lakselus FoU


Dagens verktøykasse mot lakselus<br />

Strategisk og optimalisert bruk <strong>av</strong> legemidler<br />

Rensefisk<br />

Strukturelle tiltak<br />

● Bruk <strong>av</strong> soner<br />

Synkronisert produksjon<br />

Brakklegging<br />

Biologisk kontroll<br />

● Avl<br />

● Påslagshemmende fôr<br />

Utvikling <strong>av</strong> <strong>ikke</strong>-medikamentell teknologi<br />

● Mekanisk <strong>av</strong>lusing med vannstrøm og pumping<br />

● Elektrisk strømpuls<br />

● Avskjerming<br />

● Andre<br />

● Vaksine


RENSEFISK<br />

Oppsummering lusemøtet 4.mars 2013.<br />

Til hvilken tid kan en forvente nye tiltak mot lus?<br />

EWOS<br />

(robust)<br />

BIOMAR<br />

(Focus lice)<br />

SALMOBREED<br />

(<strong>av</strong>l)<br />

GLAXUS<br />

(blåskjell)<br />

BOLAKS<br />

(ferskvann)<br />

BIOMAR<br />

(Focus lice Q)<br />

FLATSETSUND<br />

(spyler)<br />

SKAMIK<br />

(mekanisk)<br />

BOTNGAARD<br />

(permaskjørt)<br />

CALANUS<br />

(planktonduk)<br />

AKVAFUTURE<br />

(lukket pose)<br />

FJOR FORSK<br />

SOGN<br />

(blåskjell)<br />

BECK<br />

(optisk)<br />

EWOS<br />

(robust II)<br />

EGERSUND G.<br />

(snorkel)<br />

SFD/IRIS<br />

(strøm)<br />

OCEA<br />

(termisk)<br />

AQUA GEN<br />

(<strong>av</strong>l)<br />

SKRETTING<br />

(helsefôr)<br />

2011 2012 2013 2014 2015 2016<br />

HI<br />

(felle)<br />

CTM LYNG<br />

(mekanisk)<br />

KYST-<br />

INKUBATOREN<br />

(ferskvann)<br />

VI<br />

(vaksine)<br />

SLRC<br />

(vaksine)<br />

SKJERMING<br />

FÔR<br />

VANN<br />

STRØM<br />

OPTISK<br />

MEKANISK<br />

AVL<br />

BLÅSKJELL<br />

RENSEFISK


Skjerming mot lus<br />

Planktonduk<br />

Permaskjørt<br />

Lukket pose<br />

Snorkel merd<br />

Undervannsfôring?<br />

Snorkel; Egersund Net, HI (CREATE)


Gennomsnittlig abundans<br />

1,2<br />

1<br />

0,8<br />

0,6<br />

0,4<br />

0,2<br />

0<br />

merd 5 Merd 8 Merd 11 Merd 4 Merd 7 Merd 10 Merd 6 Merd 9 Merd 12<br />

10 meter skjørt 6 meter skjørt Uten skjørt


Mål: teste lusepåslag i merder med snorkel<br />

Fisk i snorkelmerd er forhindret fra å svømme i vannvolumet på 3-5<br />

øverste meterne, men fyller svømmeblæren gjennom snorkelen.<br />

Not<br />

Snorkel<br />

Merd med snorkel Kontrollmerd


Mål: teste lusepåslag i merder med snorkel<br />

Fisk i snorkelmerd er forhindret fra å svømme i vannvolumet på 3-5<br />

øverste meterne, men fyller svømmeblæren gjennom snorkelen.<br />

Not<br />

Snorkel<br />

Merd med snorkel Kontrollmerd


Mekanisk <strong>av</strong>lusning<br />

Flatsetsund <strong>av</strong>luser (vann)<br />

SkaMik AS (vann + faktor x)<br />

Ocea <strong>av</strong>luser (varmt vann)<br />

Thermal delousing system, Ocea


Flatsetsund <strong>av</strong>luser


Skamik AS<br />

OMS (oppdretternes miljøservice), Val videregående<br />

Bruk <strong>av</strong> vann og en faktor x<br />

Avsiling <strong>av</strong> vann og filtrering <strong>av</strong> vann i systemet<br />

Fisk slippes tørr ut i merd<br />

Skal utprøves i storskala nå i vår


11<br />

Principle thermal delousing<br />

1. Fish is pumped in. 2. Separation fish and water. 3. Cold water outlet. 4. The fish are flushed with warm<br />

water. 5. The fish are pumped with warm water in a v-shaped tube. 6. Solid water surface. 7. Separation<br />

warm water and fish. 8. Fish is pumped out. 9. Warm water is lead into a tank and reheated to correct<br />

temperature. 10. Treatment water is pumped back to treatment tube.


12<br />

Prototype 2012<br />

Reduced lifting<br />

height<br />

Less bending of<br />

tubes<br />

Bigger pipe<br />

dimension<br />

Increased heating<br />

capacity<br />

Isolated cabinet to<br />

prevent heat loss<br />

Fish in<br />

Fish<br />

out


Optisk <strong>av</strong>lusning<br />

Beck Engineering i samarbeid med:<br />

● Marine Harvest<br />

● SalMar<br />

● Lerøy<br />

● Laser mot lus


Elektrisk <strong>av</strong>lusning<br />

Skjørt <strong>av</strong> strømførende<br />

ledninger trekkes rundt<br />

hele merden/anlegget<br />

Elektronisk styringsskap<br />

sørger for at elektriske<br />

pulser sendes ut<br />

Systemet skal inaktivere<br />

lakselus så de <strong>ikke</strong><br />

infiserer laks i merdene<br />

Småskala forsøk gjennomført<br />

Stor skala – gjennomføres sommer/høst 2013


Biologiske og andre løsninger mot lus<br />

Avl<br />

Helsefôr<br />

Vaksine<br />

Felle<br />

Blåskjell<br />

Rensefisk<br />

Ferskvann?


Vaksiner rettet imot komplekse dyr<br />

Problemer<br />

• Erfaringer i flere andre dyregrupper som insekter, flått og<br />

lus tilsier at vaksineprosjekter er vanskelige<br />

• Avanserte dyr med spesif<strong>ikke</strong> strategier til å unngå<br />

immunsystemet hos verten<br />

• Basert på detaljert viten om biologiske prosesser:<br />

fordøyelse, vekst og reproduksjon<br />

• Utvikles ved bruk <strong>av</strong> “<strong>av</strong>anserte molekylær biologiske<br />

<strong>metoder</strong>”<br />

H<strong>av</strong>forskningsinstituttet


Global status<br />

• <strong>Status</strong> per i dag i insekter: mange gode mål gener men<br />

lite kommersielle vaksiner<br />

• Noen vaksiner i nematoder og flått<br />

• Fiskelus: Lite pesticider tilgjengelig med effekt. Forsøk<br />

på kommersialisering <strong>av</strong> vaksine imot Caligus<br />

rogercresseyi<br />

H<strong>av</strong>forskningsinstituttet<br />

• Flaskehals: dyr, vanskelig forskning og konkurranse med<br />

pesticider (landdyr)


Hvor i lusen og hvilke skader ?<br />

H<strong>av</strong>forskningsinstituttet


<strong>Status</strong> på lakselus<br />

NFR støttet prosjekter<br />

• Oppstart <strong>av</strong> Salmon Lice Research Centre<br />

• PrevenT<br />

• Molekylær baserte delprosjekter fokusert på å produsere<br />

gode vaksine mål<br />

Tekniske resurser<br />

• God tilgang på spesiel designet våtlabber<br />

Molekylærbiologiske resurser<br />

• Genom (og annen sekvens data)<br />

• Utviklet fler <strong>metoder</strong> til å teste vaksine mål<br />

H<strong>av</strong>forskningsinstituttet


Fremtidsutsikter<br />

• Lakselusen har sirka 25.000 gener (og vi har sekvensen)<br />

Hvor lang tid ?<br />

• SLRC tester 300 kandidater ~3 år<br />

• Testvaksiner 30 ~3 år<br />

• 0-5 kommersielle vaksiner ~4 år<br />

H<strong>av</strong>forskningsinstituttet


RENSEFISK<br />

Oppsummering lusemøtet 4.mars 2013.<br />

Til hvilken tid kan en forvente nye tiltak mot lus?<br />

EWOS<br />

(robust)<br />

BIOMAR<br />

(Focus lice)<br />

SALMOBREED<br />

(<strong>av</strong>l)<br />

GLAXUS<br />

(blåskjell)<br />

BOLAKS<br />

(ferskvann)<br />

BIOMAR<br />

(Focus lice Q)<br />

FLATSETSUND<br />

(spyler)<br />

SKAMIK<br />

(mekanisk)<br />

BOTNGAARD<br />

(permaskjørt)<br />

CALANUS<br />

(planktonduk)<br />

AKVAFUTURE<br />

(lukket pose)<br />

FJOR FORSK<br />

SOGN<br />

(blåskjell)<br />

BECK<br />

(optisk)<br />

EWOS<br />

(robust II)<br />

EGERSUND G.<br />

(snorkel)<br />

SFD/IRIS<br />

(strøm)<br />

OCEA<br />

(termisk)<br />

AQUA GEN<br />

(<strong>av</strong>l)<br />

SKRETTING<br />

(helsefôr)<br />

2011 2012 2013 2014 2015 2016<br />

HI<br />

(felle)<br />

CTM LYNG<br />

(mekanisk)<br />

KYST-<br />

INKUBATOREN<br />

(ferskvann)<br />

VI<br />

(vaksine)<br />

SLRC<br />

(vaksine)<br />

SKJERMING<br />

FÔR<br />

VANN<br />

STRØM<br />

OPTISK<br />

MEKANISK<br />

AVL<br />

BLÅSKJELL<br />

RENSEFISK


Grønne konsesjoner<br />

Randi N Grøntvedt<br />

Forsker


Bakgrunn for grønne konsesjoner<br />

Utvikling/videre<strong>utvikling</strong> <strong>av</strong> bedre<br />

tekniske/driftsmessige løsninger relatert til kontroll<br />

<strong>av</strong> lus og reduksjon <strong>av</strong> rømming<br />

● Til beste for hele næringen<br />

«Læring for hele næringen»<br />

Effektmål, operasjonalisering og dokumentasjon?


Hva burde en grønn konsesjon bidra til?<br />

Effektmål:<br />

● Strategi for kontroll <strong>av</strong> lus som innebærer <strong>ikke</strong>-<strong>medikamentelle</strong> tiltak<br />

mot lus<br />

Rensefisk, stor settefisk, <strong>av</strong>skjerming, nye teknologiske løsninger etc., og<br />

prosedyrer for bruk <strong>av</strong> ny teknologi<br />

● Sikre <strong>metoder</strong> for å holde <strong>oversikt</strong> over lusepopulasjonen i det enkelte<br />

anlegg<br />

● Liten legemiddelbruk<br />

● L<strong>av</strong>e lusetall (dagens forskriftsfestet nivå)<br />

Operasjonalisering<br />

● Grønne konsesjoner må kunne legges til problemområder for lus<br />

● Inkorporering <strong>av</strong> grønt konsesjonsvolum på lokalitetsnivå<br />

Hel lokalitet<br />

Deler <strong>av</strong> lokalitet<br />

● Kontroll på velferd og svinn<br />

● Tilsyn – må være målbart om konsesjonen fungerer etter hensikt


Dokumentasjon <strong>av</strong> grønne konsesjoner<br />

Må måles på den enkelte lokalitet<br />

Løpende dokumentasjon <strong>av</strong> lusetall og<br />

produksjonsparametre<br />

Kontroll <strong>av</strong> lusepopulasjon i det enkelte anlegg<br />

evalueres etter endt produksjon<br />

Åpenhet for næring, forvaltning og forskning<br />

● “læring for hele næringen”


Andre viktige faktorer som vil bidra til økt<br />

bærekraft:<br />

Tiltak for å redusere svinn (kr<strong>av</strong> til smoltkvalitet<br />

etc)<br />

Regional settefisk/flytting <strong>av</strong> fisk<br />

Veterinærinstituttet ønsker at dette kan<br />

innarbeides i kriteriene for tildeling <strong>av</strong> grønne<br />

konsesjoner


Noen tanker og spørsmål rundt<br />

forskriftsutkast<br />

Kriterier Gruppe A (Finnmark og Troms):<br />

● Hvordan kan en teste/måle effekt <strong>av</strong> en ny<br />

teknologisk/biologisk metode mot lus i områder<br />

med lite lus?<br />

● Burde det her vært knyttet inn andre kriterier<br />

enn lus?<br />

Kriterier Gruppe C (åpen gruppe)<br />

● Gir ingen åpning til å videreutvikle dagens <strong>ikke</strong><strong>medikamentelle</strong><br />

<strong>metoder</strong> mot lus, unntatt lukket<br />

produksjon


Noen spørsmål rundt konkrete effektkr<strong>av</strong><br />

Effektkr<strong>av</strong> burde hovedsakelig ligge på betydelig mindre<br />

bruk <strong>av</strong> legemidler (med samme lusegrense som dagens)<br />

● Bruk <strong>av</strong> legemidler i grønne konsesjoner bør da<br />

sammenlignes med konsesjoner innenfor område med<br />

tilsvarende smittepress.<br />

● Hvordan dokumentere 0.25 eller 0.1 lus?<br />

Hva menes med utslipp <strong>av</strong> lus? Hvordan skal dette<br />

beregnes?<br />

Bør en tolke gruppe C som et virkemiddel for å fremme<br />

kortere produksjonstid i sjø?<br />

● lukket produksjon, stor smolt, <strong>av</strong>skjerming i visse<br />

tider?

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!