Hushjelpen - Fadderbarnas Framtid

Tema:
Medlemsblad for Fadderbarnas framtid • Nr 2 • 2009 • Årgang 18
En reise med mening
– Bli med til
India! side 3
Vannprosjektet
i Dabhol side 8
Hushjelpen
– søster eller tjener?
side 4

Storgata 39, 0182 Oslo
Tlf: 22 11 41 70 Faks: 22 11 41 74
E-post: faf@faf.no
Hjemmeside: www.faf.no
Gavekonto: 7874 06 23582
Fjernadopsjonskonto: 7874 06 23612
Ansatte:
Daglig leder
Lars-Johan Johnsen: lars.johnsen@faf.no
Leder program
Tanja Krangnes: tanja.krangnes@faf.no
Leder marked
Tone Ingulstad: tone.ingulstad@faf.no
Leder kontor
Monica Edith Pedersen: monica.pedersen@faf.no
Markedskoordinator
Anne Jønsberg: anne.joensberg@faf.no
Mediekoordinator
Sofi Lundin: fadderbarn@gmail.com
Programkoordinatorer
Sølve Skagen: solve.skagen@faf.no
Rønnaug Hartz: ronnaug.hartz@faf.no
Økonomimedarbeider
Peter Nielsen: peter.nielsen@faf.no
Faste frivillige
Guri Haustveit, May-Kristin Johannessen,
Bikramdeep Singh Pannu, Line Moseid, Camilla
Andersen, Gudrun Helland og Gomi Jain
Styrerepresentanter
Styreleder Astrid Strøm: astrid.stroem@nhf.no
Nestleder Kari Støren: artr14@yahoo.no
Styremedlemer
Ståle Schmidt: staleschmidt04@yahoo.no
Mekonnen Germiso: mekonnen@framtiden.no
Rune Paulsen: runemary@gmail.com
Shankar A. Narayan: shankar@nordicassociates.com
Olaf Idar Hansen: aud.olaf@online.no
Silje Midttun: silje.midttun@live.se
Varamedlemmer:
Monica Tønnessen Reitan og Tone Thorsen
Valgkomite
Marit Reff nes, Ola Grønn-Hagen, Aniz Shamji og
Asbjørn Kaarbø
Lokalavdelingen Hålogaland
Ruth Langstrand: ruth.langstrand@hlink.no
Redaktør Sofi Lundin: fadderbarn@gmail.com
Forsidebilde Sofi Lundin
Layout Marianne Holen, marianne@sago.no
Trykk Nilz trykkerier
Revisjon
ERFA revisjon, tlf: 67 06 43 00
E-post: johnny.hansen@erfa.no
www.fsc.org Cert no. SGS–COC–2086
This book is printed on Arctic the Volume. Arctic Paper is
Reg.nr. 087
Faf er en politisk og religiøs nøytral organisasjon, godkjent av
norske myndigheter og økonomisk støttet av Norad. Formålet vårt
er å bedre livsvilkårene til spesielt barn og kvinner i storbyslum og
på landsbygda. Vi arbeider bare i India, der vi har 7 000 fadderbarn.
Vi samarbeider med vår indiske søsterorganisasjon, Children’s
Future India (CFI), og andre mindre organisasjoner. Våre partnere
står for den praktiske gjennomføringen.
Fadderne våre er ansvarlige for ett eller fl ere barn.
Alle personer, bedrifter og foreninger kan fjernadoptere et barn.
To ganger årlig får fadderne en rapport om fadderbarnet, familiens
og lokalsamfunnets tilstand og utvikling, samt bilder av barnet.
Et fadderskap koster 190 kroner i måneden. Det dekker grunnskolegang
og utstyr, helsekontroll, daglig mat, ekstraundervisning,
administrasjon, osv. Vi støtter også barnas familier, særlig mor og
søsken. Barnas lokalsamfunn styrkes også gjennom fjernadopsjonsprogrammet.
Arbeidet vårt kontrolleres og revideres kontinuerlig.
Norad får rapporter og regnskap på tiltak de støtter.
Dette bladet distribueres til både faddere og andre givere som har
bidratt til vårt arbeid de siste årene.
s. 3 Bli med til India
s. 4 Tema:
Hushjelpen – søster eller tjener?
s. 8 Et livsviktig prosjekt
s. 9. Spørsmål og svar
4
Fokus på resultater
INNHOLD
8 16
s. 12 Barnas sider
s. 14 Er Taliban også en trussel mot India?
s. 6 Barn som trenger faddere
s. 17 Årsmøte 2008
s. 20 Et bærekraftig hus
I mai lanserte Norad nye prinsipper for støtten til sivilt samfunn i Sør.
Disse føringene beskriver hvilken betydning bistand gjennom det sivile
samfunn kan ha i kampen mot fattigdom, og viktige forutsetninger for at
dette arbeidet skal lykkes.
Norad legger vekt på demokratisering, samt sivilsamfunnets egenverdi
og betydning som utviklingsaktør. Faktorer som fremmer utvikling,
grundig dokumentasjon av resultater og innsats mot korrupsjon er også i
fokus.
Fadderbarnas framtid mener at bistanden som gis skal være hjelp til
selvhjelp, og at den skal føre til økt bevissthet og kunnskap hos
mottakerne og øke deres muligheter til å bedre sin egen situasjon. En slik
tilnærming er helt i tråd med Norads prinsipper for støtte til sivilt
samfunn i Sør.
Vi er positive til at Norad setter resultater i høysetet. Sammen med
Children’s future India utvikler og forbedrer vi måten vi måler resultater
på, slik at det skal bli lettere å dokumentere det vi oppnår i de
forskjellige prosjektene. Neste år søker vi om en treårig prosjektavtale
med Norad, og prosjektdokumentene er under utarbeidelse.
Etter Fafs sitt årsmøte, som ble avholdt i Oslo 13. juni, fi kk styret en ny
sammensetning. Det nye styret består av både
erfarne og nye styrerepresentanter. Vi i styret ser fram
til å arbeide for å utvikle Faf både når det gjelder
arbeidet som gjøres i Norge og i India, og når det
gjelder mer organisasjonsmessige utfordringer. Det er
en stor trygghet for et nytt styre å kunne støtte seg til
en erfaren og dyktig administrasjon.
God sommer!
Astrid Strøm
KONSTITUERT STYRELEDER LEDER

14. – 23. november og
19. februar – 1. mars
inviterer vi faddere og andre
interesserte til å bli med på
gruppetur til India.
Hver gruppe blir på maksimalt sju
personer, og skal besøke Mumbai,
Raigad og Pune. Har du fadderbarn i
Dabhol eller Delhi, ordner vi selvsagt
med et besøk dit også.
Hver gruppe reiser ut fra Gardermoen
på en lørdag, og er hjemme igjen etter ti
dager. Det er også mulig å reise på ferie på
egen hånd etter at prosjektbesøket er over.
Turen koster rundt 12 000 kroner.
Det dekker:
• Flybillett ca 6 500 kr.
• Hotell i åtte netter. To personer i
dobbeltrom betaler til sammen ca
4 000 kr, mens enkeltrom koster ca
3 600 kr.
• Mat: Mat er rimelig. Beregn
1 000 – 1 500 kroner for hele turen.
• Transport i India og administrasjon i
Norge: 700 kr (betales på forhånd til Faf)
• Frivillig klimakvote: 300 kr (betales på
forhånd til Faf, går til miljøtiltak i
landsbyen Ghote)
Vi tar oss av bestilling av fl ybilletter og
hotellrom. I India betaler hver enkelt for
rommene sine ved utsjekking.
Påmeldingsfrist: 15. september for
novemberturen og 1. desember for
februarturen. Meld gjerne din interesse
med en gang, og få tilsendt reisetips og
program.
Blir det fl er enn sju påmeldte på hver
tur, deler vi i to grupper. Da starter den
ene i Pen/Raigad, mens den andre
starter i Pune.
Opplegget for en faddertur
ser gjerne slik ut:
Fredag
Før avreise fra 18.00 til 20.00
Orientering om India-turen på Fafs
kontor i Oslo for de som allerede har
kommet til Oslo.
Lørdag
Avreise fra Gardermoen tidlig lørdag
morgen. Ankomst Mumbai sent på
kvelden, der gruppa hentes av ansatte
på hotellet Regency Park.
Søndag
Kort gjennomgang av programmet før
avreise til Pen (i landsbydistriktet
Raigad) etter lunsj. Sofi Lundin, som
jobber for Faf i India, blir med på hele
turen. Innsjekking på hotell Marquis
Mantan eller et annet hotell i området.
Felles middag på kvelden, der vi går
gjennom programmet og forteller kort
om Faf og vår samarbeidspartner
Children’s future India (Cfi ).
Mandag
Besøk på prosjektkontoret vårt, og
hjemmebesøk hos fadderbarna før lunsj.
Deretter besøk med eventuell overnatting
i en urfolklandsby. Overnatting anbefales!
Tirsdag
Frokost i landsbyen. Tilbake til hotellet
for å dusje. Omvisning på vårt lille
sykehus i Pen.
Per-Helge Enochsen og Bjørg
Motland fi kk være med kvinnene
å hente vann under besøket i
Ghote. Foto Sofi Lundin
Bli med på faddertur
i november 2009 eller februar 2010
Onsdag
Besøk til et av våre forebyggingsprosjekter
for hiv/aids. Lunsj/annen
aktivitet med fadderbarna samlet.
Torsdag
Avreise til Pune. Innsjekking på hotell og
lunsj. Hjemmebesøk hos fadderbarna.
Fredag
Prosjektbesøk, guidet tur i slummen,
besøk i felleskjøkken og møte med
selvhjelpsgruppe for kvinner, etc.
Lørdag
Møte med en av ungdomsgruppene
våre. Avreise til Mumbai med bil.
Søndag
Sightseeing og shopping i Mumbai.
Natt til mandag
Hjemreise til Norge
Synøve Bakken møtte familien som hun
samlet inn til hus for.
3

Hushjelp
En vanlig indisk
middelklassefamilie har minst
en hushjelp. Dette er det
vanligste yrket blant mødrene
til fadderbarna, og gjerne det
eneste alternativet for kvinner
som mangler utdanning. Noen
behandles som slaver, andre som
en del av familien.
Hushjelpen – søst
4
HUSHJELP I MUMBAI
• Mer enn 300.000 kvinner jobber som
hushjelper i Mumbai.
• Majoriteten lever et fattig liv i slummen,
har mange barn og mangler
sikkerhet både økonomisk og sosialt.
• Fellesnevnere for hushjelpene er at de
jobber hardt og har uregelmessig arbeidstid.
De har verken minstelønnsgaranti
eller pensjonsordning.
• Lønna bestemmes etter status til den
som ansetter og området han/hun
bor i.
• Lønna kan variere fra 40 kr til 600 kr
i måneden, avhengig av område, antall
timer og oppgaver.
• Etter 25 års kamp har rettigheter
som to dagers ferie per måned og
syke- og livsforsikring gått igjennom
hos staten. Nå går kampen videre om
pensjonsrett.
Av Sofi Lundin
Priya hjemme
hos Sunita.
Det er helt stille i det lille
rommet. Langs den ene
veggen står en seng, og
på høyre side er
steinveggen dekket av et
stativ fylt med krukker og
kasseroller i rustfri stål.
Morgensola gir det mørke
rommet en oransje tone.
Jayashree sitter i et
hjørne av rommet og
prøver for fjerde gang å
få tråden gjennom det
lille hullet på symaskinnåla.
Sahil, sønnen hennes
på åtte år slår på TVen.
Samtidig som skrålet fra
fjernsynet bryter stillheten,
ber hun Sahil slå av
apparatet igjen. Mannen
hennes kjøpte det brukt
for noen år siden. Da
jobbet han fremdeles. Nå
ligger han urørlig på
gulvet. Jayashree ser bort
på ektefellen som bare
tre år tidligere var i full
jobb. Akkurat nå er hun
lettet over at han sover.
Sjalusien er verst
- Han pleier å være veldig
sint, hvisker Jayashree.
Hun peker på et hull i
veggen og forteller at
han til tider er voldelig.
Slik har det vært siden
han fi kk diagnosen
schizofreni for to år siden.
Han er som to
personer. Han skifter
humør på bare noen
sekunder, sier hun.
Sjalusien er det verste.
- Jeg kan ikke snakke
med noen før han blir sint
og tror at jeg er utro.
Noen ganger kan jeg ikke
engang gå i butikken.
Hun snur seg igjen mot
mannen sin.
- Han sover mest. Når
han ikke sover spiser han,
eller skriker. Da han
jobbet var jeg hjemme
med barna.
Nå er alt annerledes.
Dagen hennes begynner
klokka 04.45. Etter
morgenvask og frokost
starter hennes første
skift, som hushjelp hos
familien Pawar.
Hushjelp – en selvfølge
Bhagayashree Pawar
sitter i sofaen sammen
med de to døtrene sine.
Den minste prøver å
mate den grønne
papegøyen med fi ngeren
sin. Den største snakker
med gullfi skene i
akvariet. Klokka er sju og
Jayashree har laget
frokost til Bhagayashree
og barna. Mannen har
allerede dratt på jobb.
Jayashree tar opp
minstemann, som smiler
stort. Tobarnsmoren
prøver å få fi reåringen til
å spise.
Toromsleiligheten er
praktisk møblert for en
familie med to små barn.
På gulvet ligger
plastikkleker og i taket
henger en gynge for den
minste. Bhagayashree og
Ajit tilhører middelklassen.
Femten år inn i
karrieren som daglig
leder for et shippingfi rma
tjener Ajit 4 000 kroner
i måneden. Med den
lønna har de råd til to
hushjelper.
Ingen vet det nøyaktige
antallet hushjelper i
Mumbai, men et anslag
er på over 300.000.
Spør du 100 middel-

er eller tjener? Jayashree
klassefamilier i Mumbai om
de har en hushjelp, vil 90
familier svare ja. Det er ikke
uvanlig at familier med
inntekt på 2000 kroner i
måneden har to hushjelper.
To for 300 kroner
- Det er fullt hus her hver
eneste dag, sier
Bhagayashree og rører om i
koppen på bordet.
- Jeg hadde aldri klart meg
uten Jayashree. Hun er
høyrehånden min. Mannen
min jobber fra tidlig morgen
til sen kveld, og jeg har to
små barn å ta hånd om. I en
by som Mumbai, med så mye
støv og avgasser, må det
vaskes hver dag. Datteren mi
begynner snart på skolen og
det er mye å forberede før
den tid. Når jeg hjelper
barna mine, er det nødvendig
å ha noen som gjør
husarbeidet.
Bhagyashree forteller at
det er beboernes status i den
enkelte bygning og området
som avgjør lønna til
hushjelpene.
- Jeg betaler 300 kroner i
måneden for å få huset mitt
skinnende. Det er ikke mye
kan du si, men slik er det for
alle.
Delt behov, krangel og
søsterskap
- Hushjelpyrket er ikke særlig
respektert i India. Derfor er
lønnskost-nadene lave.
Behovet er todelt, vi trenger
hverandre like mye. Da er det
på en måte greit, mener
Bhagayashree.
Det hender at
Bhagyashree og Jayashree
krangler. Som
oftest er temaet
penger.
- Jayashree er
ikke helt fornøyd
med lønna si, men
jeg pleier å gi
henne mat og
klær innimellom.
Hun har blitt som
et familiemedlem,
en søster. Hun er
bare et år eldre
enn meg og har
allerede fi re barn.
Vi snakker ofte om
familien hennes,
og jeg prøver å
fortelle henne at
livet hennes blir
for tungt med så
mange barn. I motsetning til
meg har hun jo ikke sjansen
til å få hjelp, forteller
Bhagayashree. Hun kikker ut
på kjøkkenet der Jayashree
har begynt på oppvasken.
Mannfolk hjelper ikke
- I India gjør ikke
mannfolkene noe i hjemmet.
Hadde vi hatt ”huslige” menn,
ville det vært langt færre
hushjelper i Mumbai, sier
Bhagyashree og ler høyt.
hjemme
hos familien Pawar.
- Det er liksom en del av
livet å ha hjelp i hjemmet.
Jeg kan ikke tenke meg livet
uten.
Bhagyashree har vært
hjemmeværende siden hun
giftet seg.
Selv om det er mange
kvinner i arbeidslivet, er det
vanlig at kvinnen er hjemme
med barna etter giftemål.
Slik var det for meg. Jeg har
høy utdanning innen
markedsføring. Nå går jeg
Jayashree sitter og syr
mens mannen ligger og
sover på gulvet.
5

Hushjelp
6
Priya i sitt kjøkken i andreetasjen.
Mannen hennes Prakash, gjør ferdig
arbeidet sitt for dagen.
Når Priya er ferdig på jobb for dagen
sitter hun sammen med mora til Prakash
og de to døtrene. På overetasjen gjør
mannen ferdig dagens arbeid.
her mellom fi re vegger med
to barn. Slik er livet blitt.
Behandles som slaver
- Jayashree er viktig for
meg, og jeg er takknemlig
for det hun gjør.
Bhagayashree forteller at
i India er det mange som
behandler hushjelpene som
slaver, og at status gjerne er
avgjørende.
- Penger kan gjøre folk
slemme, sier hun, og
beskriver hvor dårlig mange
kvinner har det i hjemmene
hos folk.
-Det verste er at de ikke
har noe valg. Er man uten
utdanning, har mange barn
og kommer fra dårlige kår i
slummen, blir man tvunget
til å ta den jobben man får.
Tre hjem
Jayashree må til neste hus.
Hun ser opp på klokka på
veggen og går mot
utgangen. Hun jobber på tre
steder og må passe på at
hun ikke kommer for seint.
Jayashree løper over veien
og videre til neste kvartal,
der hun skal lage lunsj til en
familie på fem. Hun er blitt
forsinket og rekker knapt å
si hadet. Seks timer senere
er hun tilbake i huset sitt.
Mannen hennes ligger
fortsatt på gulvet og sover.
Jenta er syk
Rundt hjørnet for Jayashree
sitt hus bor Priya (37). Hun
klatrer ned den smale
trappen i den trange
boligen som er delt på to
etasjer. De syv familiemedlemmene
deler tolv
kvadratmeter, og det fuktige
rommet lukter svette. I
andre etasje sitter mannen
og syr. Han bidrar til
familien med sin lønn på
300 kroner i måneden.
Priya tørker opp på gulvet,
der Prachi (9) har sølt ut et
glass vann. Jenta smiler
stort og prøver gang på
gang å sjarmere seg til
oppmerksomhet fra mora.
- Hun krever utrolig mye
av oss alle. Legen har gitt
henne medisiner som hun

må ta i en periode på tre år.
Etter det skal visst alt bli
bra, sier Priya.
Datteren har epilepsi og
er mye syk.
Et alternativ for de som
ingenting har
- Jeg har alltid ønsket at jeg
kunne starte noe eget.
Kanskje en liten systue
sammen med mannen min.
Men det går ikke på grunn
av dattera mi, sier Priya.
Hun legger fort til at hun
heller ikke har kunnskap
innenfor noe spesielt
område.
- Jeg vet ingenting, og
derfor er jeg der jeg er i
dag.
Priya jobber som hushjelp
på tre steder og tjener til
sammen 400 kroner i
måneden. Hun sier at den
eneste grunnen til at hun
klarer å gå på jobb hver
dag er at de behandler
henne med respekt. Hun gir
æren til den ene arbeidsgiveren,
Sunita Parmar.
- Hun introduserer meg til
andre som en del av familien
sin. De trenger meg, og det
føler jeg, sier Priya.
Hun forteller om andre
hun jobbet for tidligere som
behandlet henne
umenneskelig, med stygge
ord og ordrer.
Jobber som de blir tiltalt
Den store, lyse stua er
møblert med en hjørnesofa,
et spisebord og en stor hylle
med glitrende pyntegjenstander.
Gardinene er
trukket for de svære
vinduene i fi reromsleiligheten.
Klokka er tolv
på dagen når Priya serverer
Sunita, som akkurat har
sagt hadet til sønnen sin.
- Han er snart ferdig med
mastergraden sin, sier
Sunita.
Hun forteller at hele
familien gjør det bra og har
det godt. De tilhører
trosretningen Sindhis, som
har rykte på seg for å være
framgangsrike.
- All framgang i livet
handler om å bry seg om
andre. Grunnen til at jeg i
dag sitter med stor leilighet
og mat på bordet er at jeg
har brydd meg om folk
rundt meg. De har alle
bidratt til at jeg har det bra,
sier Sunita og peker på
Priya.
- Derfor behandler jeg
Priya som en familiemedlem.
Hadde det ikke vært for
henne så hadde ikke
familien min hatt mulighet å
jobbe. Behandler jeg henne
som en søster, jobber hun
som en søster, sier hun og
legger til at riktig holdning
er nøkkelen til framgang.
Kjøkkenet er lyst og
romslig, det samme er
soverommene. Priya har
jobbet hos familien i syv
måneder, og ser ut til å føle
seg som hjemme mellom
kopper og kar. Snart kommer
familiens andre hushjelp,
som overtar når Priya går
videre til neste hjem.
Med eller uten
- Forholdet mellom hushjelp
og ”master” handler om å
tilpasse seg. Fleksibilitet i
forhold til tid er svært viktig,
og det er også åpenhet om
ønsker og behov, sier Sunita.
Hun mener at forskjellig
bakgrunn, religion og
forståelse kan lage
problemer i relasjonen.
Det er vanskelig å leve
uten hushjelp, men det kan
være like vanskelig å leve
med, avslutter Sunita.
25 års kamp for rettigheter
De fl este fattige i India jobber i uformell
sektor. De er stort sett uorgansierte, uten
sosiale sikkerhetsnett og formelle rettigheter
som arbeidstakere.
Hemant t.v. sammen med Udaybhad, som jobber for samme
organisasjon.
I Maharashtra fi nnes det fl ere organisasjoner som
jobber for å få myndighetene til å bedre situasjonen
for de som jobber i uformell sektor. I Mumbai har
organisasjonen Sarvashramik Sanghtana (som betyr
”alle arbeideres union”) jobbet i over 25 år med å
forbedre situasjonen for byens hushjelper.
- Alle skal ha rett til en lønn de kan leve av, et visst
antall dager fri per måned, pensjon og så videre,
sier Hemant Garsavi. Han har jobbet for hushjelpenes
rettigheter i over ti år. Fra organisasjonen sitt
kontor i bydelen Dadar, forteller han om en evig
kamp for byens fattige og hvor vanskelig det er å få
staten til å ”se” sine innbyggere.
- Visst har vi klart å få til noe på 25 år, sier
Hemant og ser ned på en bunke papirer på bordet.
Han blar i papirene som er registreringspapirer på
hushjelpene og forteller at organisasjonen jobber
for å gi støtte i forhold til både regjering og
arbeidsgiver.
Regjeringen i Maharashtra har så langt gitt
hushjelpene rett til to fridager per måned. Hvis de
er registrert hos organisasjonen, får de en ulykkes-
og livsforsikring, som gir opp til 15000 kroner hvis
noe skulle skje.
-Nå må vi kjempe videre for å få en ordentlig
pensjonsordning fra statens side, legger Hemant til.
7

Et livsviktig prosjekt
Før måtte landsbyboerne
bruke hele dagen på å hente
vann. Folk hadde mistet
framtidshåpet. Fadderbarnas
framtid og Children’s future
India sitt avdelingskontor
i Dabhol har sammen med
beboerne skapt liv og håp i
landsbyen Khondaran.
8
Sosialarbeideren viser
hvordan selvvanningssystemet
for
planter fungerer.
Av Sofi Lundin
Vann er liv. Kroppen vår er
avhengig av vann for å fungere, og
vi kan ikke leve mer enn noen dager
uten. Immunforsvaret vårt trenger
vann for å beskytte kroppen mot
sykdommer, men forutsetningen er
at vannet er rent. Mangel på rent
vann fører til sykdommer som
skabb, mark i magen og diaré –
sykdommer som årlig tar livet av
over to millioner mennesker. Tilgang
på rent vann er en menneskerett. Til
tross for dette lever over
1.1 milliarder av verdens drøyt seks
milliarder mennesker uten.
Kvinner og vann
De fl este forbinder vann, spesielt i
utviklingsland, med kvinner. Det er
som oftest kvinnenes hovedansvar
å bære hjem vann hver dag,
uavhengig av hvor langt det er til
nærmeste vannkilde. Kvinner går i
gjennomsnitt seks kilometer om
dagen for å hente vann. Mange
ganger med 30 liter vann på
hodet. Tiden de bruker på dette
kan bli brukt til andre ting, som for
eksempel utdanning eller jobb som
gir familien inntekt.
Skriker etter vann
Med bil fra Mumbai og langs kysten
sørøver i retning Goa kommer man
etter sju timer fram til den lille byen
Dabhol. Distriktet heter Ratnagiri
og er kjent for å produsere verdens
søteste mango, alphonso. Her lever
folk av jordbruk og fi ske, men i år
klager bøndene over halvert
mangoproduksjon. Det skyldes
blant annet at det var kaldere enn
vanlig fram til mars.
Vi besøker Dabhol i mai. Etter en
lang, tørr sommer skriker jorda
etter vann. Nå bruker kvinnene mer
enn halve dagen på å hente vann.
Brønner og bekker tørker som
oftest ut i begynnelsen av april.
Etter det må kvinnene fi nne andre
vannkilder.
Da vannet kom
Vanaushi er en isolert del i et større
område som heter Khondaran.
Khondaran ligger i nærheten av
Dabhol.
De 60 familiene i landsbyen vet
hva det vil si å være uten vann. Før
2008 fantes det bare en liten
brønn i nærheten av landsbyen. I
mars var brønnen tom. Kvinner og
barn brukte hele dagen på å hente
vann fra en landsby tre kilometer
fra Khondaran.
- Vi vasket oss bare en gang i uka
og vasket klær annenhver uke,
forteller Ganga Daji Pate (63) og
lener seg ut av den smale
inngangen til huset sitt. Hun er
bestemor til ei jente og en gutt som
har fl yttet til Mumbai, og nå er hun
alene i huset med mannen hennes.
- Her i Khondaran er det
tradisjon at alle mellom 18 og 45 år
fl ytter. ”De sterke” drar til Mumbai
og sender penger hjem til familien.
Det er den eneste måten å overleve

på. Det var forferdelig før vannet
kom. Da måtte til og med guttene
bære vann, og den lave inntekten
gjorde at vi alltid gikk sultne. Da
vannet kom til landsbyen kunne
mannfolkene bruke tiden på jobb,
forteller Ganga.
Hun løfter tekoppen sin med den
ene hånda, og med den andre
peker hun ut på baksida av huset.
- Der er den lille hagen vår. Vi har
et cashewnøtt-tre, og et mangotre.
Når landsbyen nå har fått vann kan
vi utnytte ressursene bedre. Vannet
gir ikke bare liv til mennesker, men
til dyr og planter også.
Vannprosjektet gir muligheter
Vannprosjektet, som startet i
2007, har gitt landsbyen et nytt
ansikt.
Cfi har hjulpet innbyggerne med
å utvide den eksisterende brønnen.
Før var den 3,5 meter dyp. Nå er
den nesten åtte meter dyp og har
vann året rundt. Befolkningen bidro
med arbeidskraft og vi ga
veiledning, forteller sosialarbeider
Jito.
Han sier at vann er sentralt for
langsiktig utvikling i landsbyen og
forteller at sikring av vanntilgangen
er et grunnleggende tiltak for å
stoppe migrasjonen.
Mat utenfor døra
Vanntilgangen har også gitt andre
muligheter. I 2008 fi kk fl ere
familier frø og planter som mango,
cashewnøtt-trær, chiccko og guava.
I framtida har de mat utenfor
døren, og mulighet til å selge
avlingene på markedet.
Familiene var motiverte for dette,
Vanita t.v. og sønnen Akshay ved den nye brønnen.
og tar selvsagt ansvaret for å stelle
plantene, sier Jito.
Jalkund til vanning
Brønn er ikke det eneste tiltaket
som har med vann å gjøre. Cfi har i
samarbeid med jordbruksuniversitetet
Kokan Krishi Vidyapith
utviklet et vannoppsamlingssystem
som kalles for jalkund. En jalkund er
en stor, utgravd grop som dekkes
med presenning og fylles med
opptil 4 000 liter vann mot slutten
av regntida. Vannet brukes til å
vanne planter i tørketida.
- Fram til i dag har 20 familier
fått en jalkund, men tanken er at
alle familier som har lyst å drive
jordbruk skal lage sin egen. Vi
bidrar med presenningene, sier Jito.
Cfi har også introdusert et
selvvanningssystem for planter. To
hull graves på to sider av en plante.
I hullene plasserer man leirkrukker
som fylles med vann fra jalkunden.
Vannet drypper sakte ut gjennom
krukkene og ned til planterøttene.
- Nå kan jeg smile igjen
Vanita Pate (48) lener seg mot den
kalde steinveggen. Hun lukker
øynene av utmattelse, og spør om
det er greit at hun setter seg ned.
For to år siden døde mannen
hennes av aids. I dag holder hun
seg i live ved hjelp av medisiner.
Hun er hiv-positiv og
aleneforsørger for sønnen sin,
Akshay på tolv år.
- Vann og Akshay sin norske
fadder holder meg på beina.
Kroppen min protesterer når jeg
reiser meg, og ved den minste
anstrengelse faller jeg sammen. Nå
som vi har fått vann
utenfor døra kan jeg
smile igjen. Jeg har
mistet alt håp for meg
selv, men sønnen min
kan få et fi nt liv, sier
hun og tar oss med ut
til springen utenfor
huset sitt. Hun åpner
springen, og kaldt
vann renner.
- Før tenkte jeg
bare på hvordan jeg
skulle orke å gå hele
veien for å hente
vann. Nå kan jeg
tenke på andre ting,
som på å gi sønnen
min en trygg
oppvekst, sier Vanita.
Vannprosjektet
i Dabhol
• Bygging av brønn. Den
nye brønnen gir vann
året rundt, og letter
kvinnenes hverdag
betraktelig.
• Planting av ”cash
crops” som gir inntekt
om fi re til fem år.
453 planter ble
plantet ut av 47
familier i 2008.
• Et pilotprosjekt med
åtte små vannreservoarer
(jalkund).
• Selvvanningssystem
for planter
FAKTBOKS OM DIARÉ
• De siste ti årene har fl ere barn dødd av
diaré enn alle de som har mistet livet i væpnede
konfl ikter siden andre verdenskrig.
• Hvert femtende sekund dør et barn av diaré.
Grunnen til dette er blant annet dårlig
hygiene og urent drikkevann.
• I 1998 døde 308 000 mennesker i krig i
Afrika. Mer enn to millioner (seks ganger
fl ere) døde av diaré.
• Diaré er en vanligere dødsårsak enn hiv/aids
blant barn. Kilde: WHO/UNICEF
9

Spørsmål & svar
Svar:
Nei, vi har ingen fast aldersgrense for når fadderstøtten opphører. Barna er i programmet så lenge hun
eller han er under utdanning, og ikke har mulighet til å fi nansiere den selv. Målet er at de skal fullføre
utdanningen sin.
Utdanning er en svært eff ektiv måte å skape utvikling på, og en
vei ut av fattigdom. Barn som får fullføre skolegangen får
kunnskap som gir bedre muligheter for jobb og inntekt når de blir
voksne. I India er høyere utdanning i stor grad forbeholdt den
bemidlede delen av samfunnet, mens ungdom fra ressurssvake
familier må ut i jobb – ofte før grunnskolen er fullført. Når
høyere utdanning eller yrkesrettede kurs koster mer enn det
som kan dekkes gjennom fadderstøtten, kan ungdommene søke
om støtte fra vårt fond for høyere utdanning.
Når fadderbarnet ditt har fullført skolegangen sin, mottar du
en sluttrapport som forteller hvordan det har gått.
Lurer du på noe om fadderskapet ditt
og hvordan fadderstøtten brukes?
Her tar vi opp vanlige spørsmål som
våre faddere stiller. Send gjerne inn ditt
spørsmål til faf@faf.no.
Spørsmål:
Opphører fadderstøtten når fadderbarnet mitt fyller 18 år?
HARSTAD TIDENDE TIPPER
FOR ”HARSTAD VILLAGE”
Harstad Tidende setter 300 kroner på fotballtipping hver
fredag, og bruker tipsene til avisas tippeekspert. Når han
treff er med tipsene, går premiepengene i sin helhet til
utviklingsarbeid i urfolklandsbyen Bariwadi – ”Harstad
village”.
Hålogalandsserien, 3. divisjon i fotball, dekker Lofoten,
Vesterålen, Harstad, Skånland og Narvik. Fotballagene i
Hålogaland spiller alle i denne serien, og Harstad Tidende
har grundig dekning av kampene.
Så langt i år har Harstad Tidende truff et på over
halvparten av tipsene. Når sesongen er ferdigspilt, går
pengene til husbygging i landsbyen Bariwadi.
Tusen takk for et godt tiltak. Vi krysser fi ngrene for at
tippeeksperten fortsetter å treff e med tipsene!
10
Vi holder på å lage en
”fadderhåndbok” som alle nye
faddere får. Her fi nner de
informasjon om organisasjonen og
det å være fadder. Håndboka skal
være ferdig i september, og skal
også kunne lastes ned fra våre
hjemmesider.
Tippepengene kan gi en familie i Bariwadi et nytt hus.

Lek og lær
Avdelingskontoret i Dabhol har arrangert
en tredagers workshop for barna i
landsbyen Oni. I disse dagene fi kk barna
utfordre kreativiteten sin gjennom tegning,
skriving og skuespill.
- Barn fra fattige familier får aldri sjansen
til å delta på fritidsaktiviteter, leire eller til å
gjøre noe kreativt når de har fri fra skolen.
Barna har talenter på forskjellige områder,
og vi må jobbe for å oppdage dem, sier
avdelningsleder i Dabhol, Vilas Shinde.
Workshop
mot psykisk stress
- Dårlig psykisk helse er en av de vanligste og mest
oversette problemene i dagens samfunn. Mødrene til
fadderbarna våre klager over stress og lever et
hardt liv. Det fører til hodepine, ryggsmerter og
psykisk stress, sier programkoordinator Sayali Patel
på Cfi sitt avdelingskontor i Pune.
I april arrangerte Cfi Pune og organisasjonen
Vyakti Vikas Kendra en tredagers workshop for 25
kvinner i slumområdet Shashtri Nagar. På kurset
kunne kvinnene dele problemene sine med
hverandre. De diskuterte også fysisk og psykisk
helse, og ble introdusert for hvordan de kan redusere
stress og vedlikeholde helsen sin uten at det koster
noe.
Retten til kunnskap
- I statlige skoler i Maharashtra er ikke seksualkunnskap
obligatorisk. Dette fører til at særlig unge jenter vokser
opp med spørsmål som de ikke tør stille. Alle har rett til
kunnskap om kroppen sin, sex, hiv/aids, helse og
hygiene, sier Sayali Patel fra avdelningskontoret i Pune.
Cfi Pune har arrangert kurs for tenåringsjenter, og
Sayali Patel forteller at jentene hadde spesielt mange
spørsmål om kroppen sin.
- India er på mange områder tradisjonelt. Noen
områder er følsomme og diskuteres ikke i hjemmet.
Vi fi kk svært gode tilbakemeldinger på dette kurset,
avslutter hun.
aktiviteter
11

12
Barnas sider
En skoledag i urfolklandsbyen
-Jeg har tro på at barna lærer best gjennom lek, i hvert fall når de er små, sier læreren Gopal.
Han snakker med høy stemme og lærer barna forskjellige øvelser. Dagens morgengymnastikk
er starten på en eff ektiv skoledag. Barna ler og følger Gopal sine øvelser.
Hver elev står framfor klassen og peker på en
tavle. Klassen repeterer alfabetet i kor. Slik
lærer de seg å snakke høyt og tydelig og
lytte til hverandre.
Klokka 11 åpner lærene døra på
den lille skolen i Ghote, og slipper
inn 29 barn i alderen seks og ti år.
Tekst: Tone Ingulstad og Sofi Lundin
Foto: Sofi Lundin
Skolen har to lærere som underviser
barna fra første til fjerde klasse. Når
barna begynner i femte klasse, må de til
en annen landsby to kilometer fra
Ghote. En skoledag ser litt annerledes ut
enn det vi er vant med i Norge.
På ettermiddagen får barna leke utenfor skolen. Barna kan mange forskjellige
leker som alle kan være med på.

Jentene i klassen fniser. Når læreren forlater
rommet går de sammen og snakker og ler høyt.
Ghote
Barna sitter to og to og leser høyt for hverandre.
Hver gang lærene går gjennom noe nytt, tegner
og snakker de om det de har lært.
Klokka to er det storefri og matpause. I dag får
barna ris og en slags linsegryte, som heter Daal.
Før de begynner å spise ber de sammen og
takker for maten.
Hold en Faf-basar
i sommer!
Har du litt ekstra tid
i sommerferien? Vi
inviterer deg og vennene
til å samle inn penger til
skoleutstyr for barn på
landsbygda i India.
Ordet basar kommer fra et språk
som heter persisk, og betyr
”stedet med priser”.
Utstyr dere trenger:
Et bord. Bruk gjerne et enkelt
campingbord og legg en fargerik
duk over.
Pengeskrin som kan låses.
Vekslepenger.
Faf-medlemsblad der folk kan
lese om prosjektet som pengene
går til i India.
Prislapper på det dere skal selge.
Steder å stå:
Dere kan stå i nabolaget der dere
bor eller kanskje foran en butikk i
nærheten? Om dere vil stå foran
en butikk må dere spørre om lov. I
familieselskaper eller på fester kan
det også være moro å holde basar!
Basar-ideer:
1. Selge saft og boller.
Sett opp et bord et sted der det
er masse mennesker. Lag et lite
skilt der dere skriver hva bollene
og saften koster.
2. Tegninger og auksjon
Her er det fi nt om det er litt fl ere
mennesker til stede! Lag noen fi ne
tegninger. Kanskje dere kunne
fi nne en vegg å henge dem opp
på? Få tak i en hammer og så
setter vi i gang:
Dere spør: ”Hva byr dere for den
tegningen?” (Pek på en bestemt
tegning) Nå begynner folk å si
hvor mye de vil by. Når dere er
fornøyd med en pris og føler at
det ikke kommer fl ere bud så tar
dere hammeren opp i luften og
sier:
”Byr noen høyere? Første gang!
Annen gang! Tredje gang!
Tegningen går til Herr Hansen for
kroner 200!”
Så slår dere i bordet med
hammeren så det smeller!
3. Nyplukkede blomster
Plukk noen fi ne buketter med
blomster og bind dem sammen
med et fargerikt bånd. Sett dem
på bordet i vannglass og selg
bukettene.
4. Lodde ut ting dere lager selv
eller får av andre
Det er sikkert mange fi ne ting
dere kan lage selv. Mange folk
har også fi ne ting de ikke bruker.
Infomateriell og basarbevis
Kontakt Fadderbarnas framtid på
tlf. 22 11 41 70 eller skriv en e-post
til faf@faf.no. Fortell at dere vil
holde en basar, så sender vi dere:
• Medlemsblader som folk kan ta
med seg for å lese om prosjektet.
• Faf-brosjyrer der det står om
Fadderbarnas framtid og
arbeidet vårt.
• Et basar-bevis som bekrefter at
du er basar-selger! Her står også
navnet på en av foreldrene deres
hivs folk lurer på noe dere synes
det er vanskelig å svare på.
Pengene går til skoleutstyr i åtte
landsbyskoler for barn fra 6-10
år i Raigad:
• Matter å sitte på
• Skap å ha skoleutstyr i
• Bord og stol
• Leker
• Mattematikk- og vitenskapsboks
med utstyr til eksperimenter
• Kart over delstaten og distriktet
Til sammen koster det 8 000
kroner å utstyre skolene med
dette. Tusen takk for at du hjelper
landsbybarna med å få et bedre
utstyrt klasserom!
13

Kronikk
Er Taliban også
en trussel
Taliban-bevegelsens framgang i Pakistan er også en trussel
mot India, mener Bhatt og Khamar. Samtidig har landet sitt
”hjemlige taliban” i hindu-ekstremister og naxalitter.
• Naxalitter: en revolusjonær
venstreradikal geriljabevegelse
• Khalistan-bevegelsen: Kamp på
80-tallet om etablering av egen
stat for sikhene i Punjab
• Hindu-ektremisme: Vold mot
ikke-hinduer. Militante aksjoner
for et “rent” India, med bare
hinduer.
14
FAKTA
foto: Arkady
Av Bindi Bhatt og Vinay Khamar
Khamar er tidligere journalist og kommentator,
og leder i dag et researchfi rma. Bhatt er
kollegaen hans.
Sør-Asia har i lang tid vært et
konfl iktområde. Regionen har hatt
vedvarende uro i Pakistan, vold og krig
om Kashmir, terror fra Khalistanbevegelsen,
naxalisme i Sentral- og
Øst-India, separatistvold i Nordøst-India,
maoist-borgerkrig i Nepal og naturligvis
konfl ikten mellom tamiltigre og
regjeringsstyrker på Sri Lanka.
Nå er Khalistan-bevegelsen borte,
borgerkrigen i Nepal er over, og
srilankiske myndigheter har beseiret
tamiltigrene. I Pakistan er situasjonen
derimot forverret. Landet er blitt
sentrum for internasjonal jihaditerrorisme;
terrorisme i islams navn. En
viktig faktor i så måte er Taliban, som
opprinnelig var en avlegger av den
kalde krigens konfl ikter i Afganistan. Nå
er Taliban blitt en trussel for hele
regionen.
Taliban er annerledes
Nylig kom det til fredsslutning mellom
pakistanske Taliban og den pakistanske
regjeringen. Regjeringen ville tillate at
Swat-dalen i Nord-Pakistan ble styrt
med Sharia (islamsk lov), mot at Taliban
avsluttet voldshandlingene. Taliban brøt
avtalen, og gikk tilbake til voldsmetodene
igjen. Volden truer nå med å ta over
Pakistan. Hva betyr dette for India?
Det er åpenbart ikke bra for India.
Taliban er annerledes enn andre former
for jihadi-terrorisme som India tidligere
har lidd under. De fl este andre
organisasjoner, som den
pakistanskbaserte Lashkar har vært
avhengig av den pakistanske
regjeringen og Inter Services
Intelligence (ISI) – den hemmelige
tjenesten.
Taliban har vokst og er ikke lenger
avhengig av statlig støtte. Bevegelsen
truer faktisk med å overta hele Pakistan.
I Afghanistan kontrollerer Taliban
allerede størsteparten av landet.
Dette gjør det vanskeligere å ha
kontroll over Taliban, selv for USA.

mot India?
Dermed kan Taliban vise seg
å bli en større trussel enn
andre terrororganisasjoner.
Samtidig må en ikke
glemme at situasjonen som
er oppstått på grunn av
Taliban, ikke er vesentlig
forskjellig fra
omstendighetene de siste
seksti årene. Talibans vekst
alene er ikke nok til å utgjøre
en trussel for India, siden
forholdet til Pakistan har
vært vanskelig også uten
Talibans eksistens.
Hindu-ekstremister
bruker Taliban
Det er for enkelt å tro at en
demokratisk regjering i
Pakistan er bra for India, for
historien forteller noe annet.
De fl este demokratiske
regjeringer i Pakistan har
støttet anti-indiske
bevegelser. Det er bare det
at med Taliban har India nå
enda et problem å hanskes
med. Ett tema nå er hvordan
bevegelsens voksende
innfl ytelse i Pakistan virker
inn på den religiøse freden i
India, der 15 prosent av
befolkningen er muslimer.
Dårlige lese- og
skriveferdigheter og stor
fattigdom gjør det lettere for
Taliban å få større innfl ytelse.
Samtidig er høyreekstreme
hindu-organisasjoner med på
å forverre situasjonen.
Gjennom å beskylde
muslimene for å støtte
Taliban er de med på å
skape splittelse i
befolkningen. Den indiske
staten må vise stor politisk
dyktighet for å dempe faren.
Hvis Taliban skulle få
kontroll over Pakistans
atomvåpen, er det en trussel
mot hele verden, og ikke
bare mot India. Det er likevel
India som er det mest
sannsynlige målet for disse
våpnene. Vi tør ikke tenke
på hva som skjer hvis dette
blir til virkelighet.
Et hjemlig ”taliban”
Et annet poeng er at India
på en måte har sin egen
Taliban, nemlig naxalitter og
hindu-ekstremister.
Naxalitene har innfl ytelse i
nesten 150 av 600 distrikter
– altså en fjerdedel av
landet. I mange av disse
distriktene har bevegelsen
full kontroll, uten
tilstedeværelse av den
indiske stat.
Hindu-ekstremister utgjør
imidlertid også en trussel
mot stabiliteten i landet.
Disse ekstremistene støter
bort de 17-18 prosentene av
befolkningen som ikke er
hinduer, noe som bidrar til at
enkelte av disse minoritetene
blir drevet rett i armene til
organisasjoner som Taliban.
India har altså hendene
fulle med å kjempe mot det
hjemlige Taliban. I det lange
løp vil utfordringen ikke bli å
slå ned Taliban eller en
høyreorientert hinduorganisasjon,
men å slåss
mot all ekstremisme.
Å slåss mot terrorisme
krever at det er mulig å skille
mellom gjerningsmenn og
deres støttespillere blant
vanlige folk. Det krever også
mot til å være hard mot slik
ekstremisme, uten å frykte
sosial-politisk motreaksjon.
Dette er lettere sagt enn
gjort - å opprettholde en fi n
balanse er vanskelig. En stat
kan slå ned en politisk
konfl ikt med militærmakt hvis
den vil, og hvis den viser
politisk og diplomatisk sluhet.
Taliban kommer til å presse
India til å vise en stor del av
det.
Sommer i Oslo?
Hvis du har tenkt å tilbringe noen feriedager i Oslo i
sommer, kan kanskje en av disse utstillingene være
interessante:
INDIAN HIGHWAY
Vivek Vilasini Between one shore and several Others (Just
what is it… after Richard Hamilton), 2008
Hvor: Astrup Fearnley Museet
Når: Fram til 6. september
Museet viser blant annet maleri, skulptur, foto og video
laget av nærmere 40 indiske samtidskunstnere. Tittelen
refererer til migrasjon og bevegelse mellom det urbane og
rurale samfunnet, og samtidig til begrepet ”information
superhighway” som brukes om den teknologiske
utviklingen som har vært med å bidra til den økonomiske
ekspansjonen i India.
Astrup Fearnley Museet befi nner seg i Dronningensgate
4, som er en liten rusletur unna kjente steder som
Rådhuset eller Oslo S.
Museet er åpent tirsdag, onsdag og fredag kl. 11-17,
torsdager kl. 11-19, lørdag og søndag kl. 12-17. Mandager er
museet stengt. Museet er tilrettelagt for
bevegelseshemmede, og det er gratis adgang!
Se www.afmuseet.no for mer informasjon.
ACCESS TO LIFE
Hvor: Stenersenmuseet
Når: Fra 20. juni til 9. august
Her viser åtte Magnum-fotografer portretter av
mennesker i ni forskjellige land, før og etter at de startet
på en virusbehandling mot aids. Utstillingen er et
samarbeid med Norad.
Stenersenmuseet ligger i Munkedamsveien 15, like ved
Konserthuset i Vika. Det er raskt å gå dit både fra
Nasjonalteateret og fra Aker Brygge.
Tirsdag og torsdag er det åpent kl. 11-19, mandager er
det stengt, de andre dagene er det åpent kl. 11-17.
Billettpriser: Voksne 45 kr. Barn, studenter og honnør 25 kr.
Se mer på www.stenersen.museet.no
15

Fadderbarn
Dabhol er et landsbyområde liggende ved kysten, rundt 30 mil sør for Mumbai.
Her bor blant annet de tre barna Naib, Dipti og Aishwariya. Nå har regntida
begynt, og familiene til de tre barna sliter med liten plass og våte boliger.
16
Dipti Dipt (6 år)
Da Dipti va var to måneder gammel døde faren
hennes av tyfoidfeber. Siden den gang har mora
Harshali vært væ eneforsørger for Dipti og hennes
bestemor. bestemor. Familien bor på seks kvadratmeter.
Den lille boligen er bygget av leire og stein.
Dipti sin mmor
jobber som dagarbeider og tjener
sju kroner dagen. Hun gjør alt hun kan for å
holde liv i dden
lille familien.
Hjelp Dip Dipti og hennes familie til ei bedre
framtid, bl bli fadder i dag!
Dipti har re referansenr. 50392
Aishwarya Ais (9 år)
Aishwarya Aishw er yngst av tre søsken og bor
sammen sam med mor og far. Mora jobber som
hushjelp, hush mens faren er fi sker. Han har
arbeid arb rundt åtte måneder i året. Han
har alkoholproblemer og drikker opp
mesteparten me av pengene. Huset deres er
i dårlig d stand, og taksteinene har begynt
å falle av. Spesielt i regntiden blir huset
svært vått på innsida.
Vil du støtte Aishwarya, og gi
familien mulighet til ei lysere framtid?
Aishwarya Ais har referansenr. 50397

Naib (6 år)
Naib bor sammen med mor, far
og lillebror. Familien har bygget
en liten hytte av kokosnøttblader,
tre og blikkplater. De har ikke
eget bad eller toalett. Den ene
siden av huset har rast sammen.
Faren jobber 12-timers dager i
et fi rma i nærheten og tjener 12
kroner dagen. Dessverre har han
alkoholproblemer og drikker opp
mesteparten av lønningen. Mor
til Naib lager små hjemmelagde
matter og tjener 4 -6 kroner pr
matte. Hun har ingen
arbeidsplass hjemme. Derfor
sitter hun hos naboen med
arbeidet.
Vil du hjelpe Naib og hans
familie?
Naib har referansenr. 50386
Etter formelle godkjenninger, leste
styreleder Astrid Strøm opp styrets
årsberetning. Daglig leder Lars-Johan
Johnsen gikk gjennom de viktigste
punktene i årsberetning til Faf, og
orienterte om regnskap og revisjon i 2008
samt driftsbudsjettet for inneværende år.
Revisjon av vedtekter
Sak 12 var en orientering om den
pågående revisjonen av vedtektene:
Styreleder orienterte om utkastet til nye
vedtekter, som styret arbeider med for å
bringe vedtektene i takt med den nye
stiftelsesloven – og åpnet for innspill fra
årsmøtet på viktige punkter.
Paragraf 6: Mulighet for lokale organer
under Stiftelsesloven
De frammøtte på årsmøtet er enige om
at Faf ønsker at faddere og andre skal
ha mulighet til å engasjere seg lokalt for
å støtte opp under stiftelsens arbeid.
Paragraf 7: Årsmøtet
Det ble satt spørsmål ved muligheten
for å levere fullmakt som en fadder på
årsmøtet kan brukes til å stemme fritt.
Styret ble oppfordret til å se på hvordan
dette kan gjøres på en mer demokratisk
måte, eller om fullmaktsordningen skal
avvikles i sin helhet.
Paragraf 13: Vedtektsendringer -
størrelse på fl ertall ved vedtak om
vedtektsendringer
Styret skal få klarhet i om det er
mulighet for at årsmøtet skal vedta
statuttendringer, og at det ikke skal
være styret som gjør endelige vedtak.
Det oppfordres til at årsmøtet skal få
størst mulig myndighet i forhold til loven.
Siste sak var valg av styremedlemmer,
varamedlemmer og valgkomité.
nytt fra Faf
Årsmøte 2008
Årets årsmøte i Faf ble avholdt i Oslo lørdag 13. juni.
RANI ROTTE 2 I SALG
Den andre boka om Rani Rotte er nå til salgs.
I ”Rani på ville veier” møter hun indiske
gatebarn.
Bestill boka på tlf 22 11 4170 eller kjøp den
i nettbutikken på www.faf.no.
Boka koster 100 kr.
Du får bok nr 1 med på kjøpet.
Styremedlemmer og varamedlemmer
Rune Paulsen, Mekonnen Germiso, Ståle
Schmidt og Silje Midttun ble valgt inn i
styret. Tone Thorsen ble valgt til
varamedlem for to år, mens Monica
Tønnesen Reitan ble valgt til
varamedlem for ett år.
Valgkomité
Marit Reff nes, Ola Grønn-Hagen,
Asbjørn Kaarbø og Aniz Shamji.
Regnskapsfører og revisor
Faf fører selv regnskapet, mens
ERFA revisjon fortsetter som revisor
også i 2009.
Fullstendig årsmøteprotokoll kan fås
ved henvendelse til administrasjonen.
Årsrapporten for 2008 kan lastes ned
fra våre hjemmesider. Ta kontakt hvis du
vil ha den tilsendt i posten.
17

nytt fra Faf
18
Skriv til
fadderbarna
Fadderbarna blir glade for
brev og bilder fra Norge. Vi
fraråder å sende store pakker
fordi de ofte blir borte i
posten. Dessuten er portoen
dyr. Kombiner heller et brev
med et ekstrabidrag til for
eksempel barnets fødselsdag.
Sett inn beløpet på
gavekontoen vår:
7874 06 23582.
Vi anbefaler et maksimumsbeløp
på 400 kroner i året.
Kontakt oss hvis du vil gi mer,
slik at vi sammen kan komme
fram til et best mulig formål.
Alle brev og pakker må
merkes med “Air mail”, og
sendes som A-post. Skriv
barnets referansenummer på
brevet eller inni pakken, aldri
utenpå. Det kan gå opptil tre,
fi re måneder før brevet eller
pakken kommer fram.
Brev og pakker
skal sendes til:
Children’s future India
Offi ce no 121 + 125
Indulal Complex
S. no 721/2A
987/A Sadashiv Peth
Pune 411030
India
Brev kan også sendes som
e-post. Bruk da denne
adressen:
fadderpost@gmail.com
Sendingene ender hos Cfi -
kontoret i Pune, der de blir
registrert og besørget videre. Vi
får til en hver tid kontroll med
hvem som har sendt hva og når.
Alt som kommer fram til
kontoret blir ukentlig distribuert
til de rette avdelingene. Der
lagres det i påvente av at
fadderbarnas sosialarbeidere
skal ut i de respektive landsbyer
eller slum områder. Takkebrev
blir sendt til fadderen så snart
barnet har fått pakken/brevet.
Det er fremdeles avgjørende at
fadderbarnets referansenummer
blir skrevet bare på brevet, ikke
på konvolutten eller pakken.
Faf-våren
Mars: Faf-kontakttreff i Oslo
En hel lørdag i slutten
mars benket 19 Fafkontakter
seg rundt
bordet i Faf sine lokaler i
Storgata i Oslo. Vi
presenterte vårt nye
satsnings-prosjekt ”Bygg
en landsby” og fortalte
om indiske urfolks
situasjon på landsbygda.
Deltakerne fi kk selv
kjenne på det å skulle
utvikle en landsby da
Tanja Krangnes inviterte Gomi Jain, en av våre faste frivillige medarbeidere, og
alle til å være med i markedsleder Tone Ingulstad forklarte hvordan Faf-kontaktene
”landsbyutviklings- kan logge seg inn på nettverkets nettsider. foto: Tanja Krangnes
komiteen”. Her skulle de
diskutere vanskeligheter og videre utvikling av sin urfolklandsby.
Faf-kontaktene utvekslet erfaringer, tanker og ideer og det ble et inspirerende treff .
Mars:
Faf på
mart`nsdagene
på Elverum
Faf-kontakt på Elverum, Brit
Gebhardt Olsen, hadde i mars
invitert markedskoordinator i Faf,
Anne Jønsberg, til å delta med stand
ved sin butikk Beltebua i Elverum
sentrum. I løpet av mart`ns-dagene
samlet de inn penger til medisiner i
urfolklandsbyen Ghote. Et fl ott initiativ!
Foto: Pernille Storholm (Østlendingen, Elverum)
Mai: Rani Rotte på kjøpesentrene
Foto: Rune Paulsen
I sammenheng med utgivelsen
av den andre boka
om Rani Rotte (skrevet av
Frid Ingulstad og med fotografi
er av Sofi Lundin),
har vi en salgsavtale med
enkelte Notabenebokhandlere.
Derfor var Faf
og Rani på en liten turne i
mai og hadde Rani-trylleshow
på Tveita, Linderud
og Konnerud kjøpesenter.
Dette var en fi n måte å få
profi lert Faf på! Det er ikke
hver dag det kommer en
rotte og forteller om hvordan
de fattige barna i India har
det.

Kommende Faf-aktiviteter
Juli: Ottanosi Duathlon støtter Faf
Faf-kontakt for Fusa og Os med omegn,
Gunnar Hansen, er en av deltakerne som
står på startstreken i fjell-løpet Ottanosi
Duathlon søndag 5. juli. Løpet arrangeres
av Hålandsdalen IL og Fusa sykkel.
I år skal arrangementet støtte Faf
gjennom å bli fadder for et barn i slummen
i byen Pune. Alle de 300-400
menneskene som gjennomfører løpet får
dessuten en t-skjorte som blant annet har
påtrykket logoen til Fadderbarnas
framtid.
Faf blir også profi lert gjennom plakater rundt målområdet.
Sykkelturen starter på Eikelandsåsen og går videre opp til Bygdastølen. Her
byttes det sko og deltakerene løper opp til fjelltoppen Ottanosi som ligger 1114
meter over havet.
-Den største seieren er at et fadderbarn i India gjennom dette løpet får en
mulighet til ei bedre framtid, sier Gunnar Hansen.
Vi ønsker Gunnar Hansen lykke til og gleder oss til å presentere bildene på
hjemmesidene våre og i neste blad!
LIONS MINT-FONDET STØTTER
GHOTE
I slutten av mars mottok vi
gladnyheten om at Lions
Mint-fondet har bevilget
32 000 kroner til
utviklingsprosjektet vårt i
urfolklandsbyen Ghote.
Lions Club Oslo
Høybråten har søkt om
midlene på vegne av
Fadderbarnas framtid, og vi vil benytte anledningen til å takke både
Lions Mint-fondet og våre trofaste støttespillere i LC Høybråten.
Pengene skal brukes på å fremme god bruk av naturressurser i
Ghote. Dette innebærer tiltak for jord- og vannkonservering,
stiklingeproduksjon og utplanting, og demninger som bevarer jord og
vann.
HOLD AV DISSE DATOENE:
Lørdag 31. oktober:
Faf-kontakttreff/
nettverkstreff
Søndag 1. november:
Faddertreff
Følg med på www.faf.no
nytt fra Faf
31. oktober
– 1. november:
Den store
Faf-helga!
I sammenheng med det årlige
faddertreff et i Oslo, planlegger vi
Faf-kontakttreff dagen før. Da får
Faf-kontaktene fra hele landet også
anledning til å være med på
faddertreff et.
Faddertreff et er et svært inspirerende
treff med kulturelle innslag og
presentasjon av arbeidet vårt i India.
Det blir lagt opp til at Faf-kontaktene
kan ta med seg en eller to fra sitt lokale
nettverk.
Temaet for årets faddertreff blir
”Bygg en landsby” – våre utviklingsprosjekter
i indiske urfolklandsbyer.
AKSJON SLUMDOG
MILLIONAIRE
I februar var det Oslopremiere
på fi lmen Slumdog
Millionaire, der barnas harde
hverdag i Mumbaislummen
skildres. I sammenheng med
dette hadde vi en
utdelingsaksjon ved Oslokinoene.
Vi fi kk lov til å legge
ut brosjyrer inne på kinoene
og dele ut fl yere til publikum rett etter fi lmen.
Folk ble oppfordret til å bli fadder for et barn i
Mumbai.
Om det er noen fl ere som vil ha tilsendt
brosjyrer for å legge ut på kinoene, så kontakt
oss.
PATHÉ CELADOR FILMS AND FILM4 PRESENT A CELADOR FILMS PRODUCTION A DANNY BOYLE FILM ‘SLUMDOG MILLIONAIRE’ DEV PATEL FREIDA PINTO MADHUR MITTAL ANIL KAPOOR IRRFAN KHAN CASTING BY LOVELEEN TANDAN GAIL STEVENS CDG
MAKE UP & HAIR DESIGN NATASHA NISCHOL & VIRGINIA HOLMES SOUND MIXER RESUL POOKUTTY SOUND DESIGNER GLENN FREEMANTLE COSTUME DESIGNER SUTTIRAT ANNE LARLARB MUSIC COMPOSED AND PRODUCED BY A. R. RAHMAN
CO-EXECUTIVE PRODUCERS FRANÇOIS IVERNEL CAMERON MCCRACKEN LINE PRODUCER TABREZ NOORANI CO-PRODUCER PAUL RITCHIE EDITOR CHRIS DICKENS PRODUCTION DESIGNER MARK DIGBY DIRECTOR OF PHOTOGRAPHY ANTHONY DOD MANTLE BSC DFF EXECUTIVE PRODUCERS PAUL SMITH TESSA ROSS
BASED ON THE NOVEL ‘Q&A’ BY VIKAS SWARUP PRODUCED BY CHRISTIAN COLSON SCREENPLAY BY SIMON BEAUFOY CO-DIRECTOR (INDIA) LOVELEEN TANDAN DIRECTED BY DANNY BOYLE
www.sfnorge.no
© 2008 CELADOR FILMS LTD AND CHANNEL 4 TELEVISION CORPORATION
19

Arkitekturstudentene Anders Rudlang og Mathias Hemsen
har tegnet et miljøvennlig hus bygd av jordtegl. Nå håper de
at huset kan ta spranget fra tegnebrettet til utprøving i en
urfolklandsby i Raigad.
Et bærekraftig hus
Anders Rudlang hjalp til med murerarbeid. Foto: Mathias Hemsen
Av Tanja Krangnes
Fjerdeårsstudentene ville bruke
prosjektsemesteret på en oppgave om
sosial boligbygging. I vår dro de til India
for å tilbringe sju uker hos Faf sin
søsterorganisasjon Children’s future
India (Cfi ) i Raigad.
Sammen med landsbyutviklingsteamet
til Cfi var vi mye rundt for å observere
og snakke med folk om hvordan de
lever i urfolklandsbyene, hvilke
materialer som brukes i husbygginga
og hvordan håndverkerne jobber, sier
Mathias.
De synes det var interessant å følge
hele prosessen fra den gamle hytta
rives til det nye murhuset står ferdig.
Alle i landsbyen er i aktivitet med
forskjellige oppgaver, og tempoet er
høyt. Vi har et veldig bra inntrykk
av arbeidet som gjøres, forteller
Anders.
For å få en grundig forståelse
for husbyggingsprosessen
deltok begge i arbeidet.
Vi var med på både muring
av hus og bygging av
miljølatriner. Alle står
skikkelig på. Det er ikke
akkurat som de halv-
B Returadresse:
Fadderbarnas framtid
Storgata 39, 0182 Oslo
ISSN 1891-1277
sovende byråkratene en kan møte bak
forskjellige skranker rundt omkring i
India! bemerker Mathias.
Bærekraftige materialer
Etter å ha tegnet en rekke forskjellige
utkast, endte de opp med et jordteglhus.
Huset er like stort som de Faf
fi nansierer i dag, men byggestilen er
forskjellig.
I stedet for å bruke brent tegl, har vi
tegnet et hus som kan bygges av
jordtegl. Dette materialet består av
presset jord blandet med litt sement, og
er enkelt å produsere lokalt, forteller
Anders.
Materialet er økologisk og muligens
også rimeligere enn brent tegl. Taket på
huset har hvelvform, og lages uten
forskaling. Slik unngår man å bruke
kostbart tre og langreiste takstein.
Avskoging er et økende problem i
områdene. Bruk av tre er strengt
regulert, og selv til gjenbruk av gamle
trematerialer trengs sertifi kater. Vi har
derfor prøvd å fi nne et alternativ til de
tradisjonelle materialene, sier Anders.
Nå skal de presentere resultatet for
landsbyutviklingsteamet i Cfi Raigad, og
få deres innspill.
Vi håper at et eksemplar av dette
huset kan bygges i en landsby. Det
hadde jo vært artig om husmodellen vår
ble tatt i bruk, eller at ideene våre kan
være til hjelp, avslutter studentene, som
nå tar en velfortjent sommerferie.
Spennende prosjekt
Arkitekturstudentene har gitt et
spennende innspill til husbyggingsarbeidet
vårt. Vi ser fram til å diskutere
dette videre med dem og Cfi , og se om
vi kan bygge et prøveeksemplar av
huset, sier daglig leder i Faf Lars-Johan
Johnsen.
Huset har nubiske takhvelv laget av
jordtegl og sement. Fra taket er det lett å
samle opp regnvann. Foto: Tanja Krangnes