Brosjyre Stemmerettsjubileet 2013 web 2013-01-16

den nasJOnale kOmiteen har valgt ut Fire
histOriske kvinnesakspriOnèrer
sOm skal Feires i 2013.
DET ER CAMIllA COllETT, GINA KROGH, FRE DRIKKE MARIE QVAM OG FERNANDA NISSEN.
Camilla COllett (F. Wergeland)
KRISTIANSAND • 1813–1895
Camilla Collett var Norges første kvinnesakspionér og
inspirerte kvinner til å bruke sine evner.
Selv tok hun del i den offentlige debatten og kjempet
for kvinners åndelige frigjøring og frihet til å velge sin
livspartner. Hun forelsket seg i Johan Welhaven, som
Camilla ikke fikk, blant annet fordi hennes far Nicolai og
bror Henrik Wergeland, var i politisk strid med Welhaven.
Hun giftet seg senere med Peter Collett. Da hun ble enke
41 år gammel valgte hun å leve videre alene. Camilla
skrev Norges første samtidsroman, Amtmandens Døttre,
som kom ut anonymt første gang i 1855. Hun reiste mye
i Europa og har skrevet en rekke reiseskildringer. Hun ble
æresmedlem i Norges Kvinnesaksforbund før hun døde 82
år gammel.
gina krOg
FlAKSTAD I lOFOTEN • 1847–1916
Gina Krog var en høvding i norsk kvinnebevegelse.
Der andre kvinnesakskvinner godtok kompromiss
for å komme et stykke på veg, firte Gina Krog aldri
en tomme på kravet om full økonomisk og politisk
likestilling med menn. Gina Krog var redaktør av
tidsskiftet Nylænde. Hun var blant annet også
med på å startet fire kvinneorganisasjoner; Norsk
Kvinnesaksforening (1884), Kvinnestemmerettsforeningen
(1885), Landskvinnestemmerettsforeningen (1898) og
Norske Kvinners Nasjonalråd (1904). Krog var også
aktiv internasjonal og samarbeidet med International
Council of Women. Pionér var hun også som kvinnelig
”tindebestiger” i Jotunheimen. Gina Krog var den første
kvinne som ble gravlagt på statens regning.
Fernanda nissen (F. thOmesen)
KRAGERø • 1862–1920
Fernanda Nissen var middelklassekvinnen som etter hvert
ble sosialist og engasjerte seg i arbeiderkvinnenes sak.
Hun skilte seg for å gifte seg med Oscar Nissen, uhørt
på den tiden. Fernanda jobbet for Dagbladet, og ble
senere skribent og teateranmelder i Socialdemokraten, og
redaktør for tidsskriftet «Kvinden» («Arbeiderkvinnen»).
Hun mente riktignok at bladet burde være unødvendig –
det var menneskerett, ikke kvinnerett, man krevde. Hun
var opptatt av jenters utdanning og kvinnelig stemmerett,
og satt som vara i bystyret i Kristiania fra 1905–1910,
deretter som fast representant fra 1911. I 1916 fikk hun
flest stemmer av alle bystyrerepresentanter i Kristiania.
Fredrikke marie Qvam (F. gram)
EGGE I NORD-TRøNDElAG • 1845–1938
Fredrikke Marie Qvam vokste opp i et miljø med
kunnskap og kultur, og ble meget overrasket du hun etter
hvert oppdaget at kvinner ikke kunne delta på lik linje
med menn.
50 år gammel flyttet hun til Oslo, og ble kjent som
”korridorenes dronning” i Stortinget. Qvam var med
på oppstarten av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.
En periode var hun formann for hele tre viktige
kvinneorganisasjoner; Norske Kvinners Sanitetsforening,
Landskvinnestemmerettsforeningen og Norsk
Kvinnesaksforening, hvor hun var formann til hun fylte 90
år. I 1911 fikk hun kong Haakons VIIs fortjenestemedalje
i gull, og i 1915 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavs
orden for allmennyttig virksomhet.
24 Les mer på www.stemmerettsjubileet.va.no
25