Skulpturer i Drammen.indb - Sobstad musikk og data

Skulpturer 

minnesmerker og fontener 

i Drammen 

Per Ivar Søbstad 

1

“Skulpturer, minnesmerker og fontener i Drammen” 

Forfatter: Per Ivar Søbstad 

ISBN 978-82-997926-1-5 

© Søbstad Musikk og Data 2009 

Utgiver: Søbstad Musikk og Data 

Org.nr 985 345 457 

Forlagsnr 978-82-997926 

Eikhaugen 48, 3036 Drammen 

Telefon 907 89 407 

E-post: perivar@musikkogdata.no 

Alle fotografi er: Per Ivar Søbstad 

Bokdesign og layout: Per Ivar Søbstad 

Trykk: Zoom Grafi sk AS 

Kopiering i strid med gjeldende lover og avtaler 

er forbudt 

Bilder 

Forside: “Elveharpen” 

Side 1: “St Hallvards brønn” 

Side 2: “Nøkkel og sverd” 

Side 5: “Sjøen” 

Forsats: Relieff fra St Hallvards brønn 

Baksats: Relieff fra St Hallvards brønn 

Overtrekk og smussomslag: Elveharpen og Hør 

2 

Gratis materiell til skoler og andre 

På www.musikkogdata.no vil du fi nne kart for 

skulpturvandringer, arbeidsoppgaver til bruk i 

skolen og ulike lister og oversikter som excelfi 

ler. Alt dette kan lastes ned gratis og kopieres 

fritt!

Drammen er rik på skulpturer, og det har vært en spennende og interessant 

oppgave å skrive denne boka. Noen ganger har skulpturer en 

interessant forhistorie. Andre ganger har skulpturene selv gjennomgått 

dramatiske historier, som f.eks da nazistene kastet Torgeir Vraa-statuen 

i elva. 

Det er tradisjonelt to motsatte måter å lage skulpturer på. Det ene 

er å modellere i leire slik at man arbeider utover mot en ferdig fi gur. 

Den andre metoden er å starte med en steinblokk for så å hogge seg 

innover mot en ferdig fi gur. En tredje metode er å føye sammen fl ere 

deler. Selv om vi har med forskjellige teknikker å gjøre, er det vanlig 

å bruke ordet ”skulptur” som et samlebegrep for tredimensjonal kunst. 

Kunstneren blir kalt ”billedhogger”, selv om han bare har skulpturert i 

leire. ”Billedhogger” kan også staves “billedhugger”, “bildehugger” eller 

“bildehogger.” 

Drammen kan også skilte med noen billedhoggere. Det var en drammenser, 

Christopher Borch, som lagde Norges første portrettstatue, 

nemlig statuen av stortingspresident Christie fra Bergen. Statuen ble 

avduket 17. mai 1868. 

Skulpturer er dyre. Kommunen har naturlig nok vært den viktigste 

økonomiske bidragsyteren, men mange skulpturer har kommet til 

som gaver fra næringslivet. Videre har vi ”Selskapet til Drammens 

forskjønnelse og gavn”, eller bare ”Forskjønnelsen”, som det har hett 

på folkemunne. U. B. Lieds fond har også vært en god bidragsyter. I 

forbindelse med større veiarbeider har også Statens vegvesen helt eller 

delvis fi nansiert større utsmykninger som f.eks ”Sfæren” og ”Hør”. 

Takk til Ingeborg Dahl og Arve Jørgensen i Drammen kommune. 

Ingeborg har bistått med opplysninger om skulpturer, mens Arve 

har bidratt med kartmateriale. Ikke minst takker jeg min kone, Berit 

Skoland, for verdifulle råd underveis. Jeg har snakket med mange mennesker 

i forbindelse med arbeidet, og over alt har jeg møtt stor velvilje 

og interesse. Det er brukt en lang rekke kilder i arbeidet med boka. 

Forord 

Gamle avisartikler utgjør en viktig del av kildene. 

Selv om Drammen er rik på skulpturer, har jeg visjoner om hvordan 

byen kan løftes til et høyere nivå. Det kunne være ønskelig om byen 

ville satse på et stort og enhetlig skulpturprosjekt hvor kunstnere og 

landskapsarkitekter kunne samarbeide. Det er fl ere mulige områder 

hvor en slik plan kunne settes i verk: Elvebredden, Holmennokken, 

Drammen Park og parken ved Losjeplassen. Mange av byens rundkjøringer 

egner seg også for skulpturer. Byen kunne videre fått en 

spektakulær attraksjon med en plattform for gigantskulpturer på Spiraltoppen. 

Det ville helt sikkert tiltrekke seg topp kunstnere internasjonalt. 

Skulpturene kunne f.eks skiftes ut to ganger i året. De ville 

være synlige over det meste av byen døgnet rundt med fl ombelysning. 

Dette har vært forsøkt en gang tidligere da Barbara Vogler sammen 

med Eva Solheim laget hun en kjempeskulptur på Spiraltoppen i 

forbindelse med Øystein Bergs eventyrforestilling “Gullslottet som 

hang i luften”. 

Når denne boka går i trykken, er det et par prosjekter som ennå ikke 

er realisert. Det gjelder et stort fonteneanlegg på det nye Strømsø torg 

og en statue av Per Sivle. En privatmann står bak realiseringen av 

Sivle-statuen. Det har vært mye diskusjon i DT omkring plasseringen 

av denne. Det er viktig at kommunen tar styring og utarbeider en plan 

for byens skulpturer. Vi kan forvente at fl ere vil fi nasiere statuer for å 

hedre bestemte personer, men det kan bli problematisk om kommunen 

mottar slike gaver under forutsetning av at de skal plasseres sentralt i 

bybildet. Også skulpturgaver må innordnes en helhetlig plan. 

I kapittelet “Billedhoggere” har alle kunstnere som har skapt byens 

skulpturer, fått behørig omtale. Av ulike grunner har ikke alle fått like 

mye omtale. Noen mindre kjente kunstnere har f.eks. fasinert meg på 

en måte slik at de har fått bred omtale. Det gjelder bl.a. Christopher 

Borch, Alf Nor Knudsen og Sæbjørn Buttedahl. 

Drammen 27. sept 2009 Per Ivar Søbstad 

3

Skulpturer i Drammen 

1 Byaksen fra Bragernes kirke til Strømsø torg 6 

1. Lekende barn 7 

2. Råbukk 8 

3. Bjørn 9 

4. Klatrende bjørn 10 

5. Sittende pike 11 

Stage Stone 12 

6. Sankt Hallvards brønn 13 

7. Sjøen 16 

8. By og land 17 

9. Stadshauptmann Schwartz 18 

10. Nøkkel og sverd 19 

11. De tre bydeler 20 

2 Elvebredden Bragernes 22 

1. Elveharpen Bragernes 23 

2. Møllesteinene 24 

3. Tømmerfl øteren 25 

4. Båt 26 

5. Elvefontenen 27 

6. Spor 28 

7. Kjærlighetsbenken 29 

8. Lazy days 30 

9. Laks i garn 31 

10. Situsva 32 

3 Elvebredden Strømsø 34 

1. Bryggearbeideren 35 

2. Løvefontenen 36 

3. Hør II 37 

4. Turbinen 38 

5. LNG-kula 39 

6. Bevegelse i stein 40 

7. Elveharpen 41 

8. Laks 42 

4. Vest for byaksen 44 

1. Sigurd Christiansen 45 

2. Minnestein Br gml krk 46 

3. Torgeir Vraa 47 

4. Gutt med sykkel 48 

5. Naken fi olinist 49 

6. Ung 79 50 

7. Fontenen Drammen Park 51 

8. Minnesmerke bybrannen 52 

9, 10, 11 og 12 De syv tårn 53 

13. Sfæren 54 

4 

Innholdsfortegnelse 

14. Nordavind 55 

15. Erik Børresen 56 

16. Pike med due 57 

17. Ung stående kvinne 58 

18. Torleif Haug 59 

19. Skiferrelieff er sykehuset 60 

5 Øst for byaksen 62 

1. Marcus Th rane 63 

2. Liten bjørn 64 

3. Fru Justitia 65 

4. Gutt med fugl 66 

5. Pike på stranden 67 

6. Hør 1 68 

6 Strømsø 70 

1. Folen 71 

2. Termisk tidsprosjekt 72 

3. Også den annen part bør høres 73 

4. Pike med eplekurv 74 

5. Flukt 75 

6. Bølgen 76 

7. Tranefontenen 77 

8. Tid 78 

9. Husbankens kunder 79 

10. Johan Halvorsen 80 

11. Huldren 81 

12. Museumslogo 82 

13. Livshjulet 83 

14. Hånballspiller 84 

15. Pike med fi sk 85 

7 Åssiden 86 

1. Nøkken 87 

2. Blomsterpike 88 

3. Årstidenes skulpturer, vinter 89 

4. Årstidenes skulpturer, vår høst 90 

5. Årstidenes skulpturer, sommer 91 

6. Imagination 92 

8 Bragernes kirkegård 94 

1. Christopher Knudsen 95 

2. Lars Onsager 96 

3. Relieff av Borch 97 

4. Sørgende kvinne 98 

5. Krigsminnesmerke 99 

6. Kvinne med krans 100 

7. Kvinne med barn 101 

8. Th orleif Haug, relieff 102 

9. Sittende kvinne, bronseskulptur 103 

10. Knelende pike 104 

11. Sigurd Christiansen relieff 105 

12. Knelende engel 106 

9 Løkkebergparken 108 

1. Geit 109 

2. Reinsbukk 110 

3. Fole 111 

4. Hjort 112 

5. Hind 113 

6. Bjørn med unger 114 

7. Elg 115 

10 Rundt omkring 116 

1. Paul Erik Schmidt 117 

2. Kvinne med grener 118 

3. Tiur 119 

4. Tiuren 120 

5. Trollet i Spiraltunellen 121 

6. Relieff er av Ording 122 

12 Minnesmerker 124 

1. Bragernes kirkegård 125 

2. Strømsø kirkegård 126 

3. Strømsgodset kirkegård 127 

4. Skoger kirkegård 128 

5. Konnerud gamle kirke 129 

6. Åssiden 130 

7. Drammens Jern 131 

8. National Industri 132 

9. Jernbanestasjonen 132 

10. Vestskogen 133 

11. Bragernes gamle kirke 134 

12. Per Sivle-bauta 135 

13. Bybrannen, minnestein 135 

13 Fontener 136 

14 Billedhoggere 144 

Kilder 160


6 

Skulpturvandring langs byaksen fra Bragernes kirke til 

Strømsø Torg 

1. Lekende barn 

2. Råbukk 

3. Bjørn 

4. Klatrende bjørn 

5. Sittende kvinne 

Stage Stone 

6. Sankt Hallvards brønn 

7. Sjøen 

8. By og land 

9. Stadshauptmann Schwartz 

10. Nøkkel og sverd 

11. De tre bydeler 

Stage Stone er ikke nummerert fordi den vil bli fl yttet 

til et annet sted

1. “Lekende barn” 

Tittel: Lekende barn 

Kunstner: Dyre Vaa 

Materiale: Bronse 

Årstall: Ukjent 

Bragernes kirke til Strømsø Torg Byaksen 

Byaksen 

Dette er en luftig og ledig bronseskulptur signert Dyre Vaa. Den er ikke å fi nne i Norsk 

Kunstnerleksikons verkfortegnelse og det er uvisst hvordan denne fl otte skulpturen er havnet 

her ved inngangen til Klinikk Kramer og Trysilhus i Albums gt 15 

7


2. “Råbukk” 

Tittel: Råbukk 

Kunstner: Arne N. Vigeland 


Årstall: 1965 

8 

Skulpturen er laget av Arne N. Vigeland og er plassert i Kirkegata - i midtrabatten oppe 

ved Bragernes kirke. Gave fra Ulfert B. Lieds fond og “Forskjønnelsen” i 1965. I likhet med 

skulpturen “Bjørn” like ved, er “Råbukk” laget til minne om overlege U. Lied. Det står skrevet 

på plaketten på sokkelen.

3. “Bjørn” 

Tittel: Bjørn 




Byaksen 

Skulpturen er laget av Arne N. Vigeland og er plassert i Kirkegata, i midtrabatten oppe ved 

Bragernes kirke. Gave fra Ulfert B. Lieds fond og “Forskjønnelsen” i 1965. 

9


4. “Klatrende bjørn” 

Tittel: Klatrende bjørn 

Kunstner: Brit Sørensen 



10 

Skulpturen er laget av Brit Sørensen i 1986 og er plassert ved Rådhuset nær Kirkeveien. Den 

var en gave fra fylkeskommunen og nabokommunene i forbindelse med 175-årsjubileet til 

Drammen det året.

5. “Sittende kvinne” 

Tittel: Sittende kvinne 

Kunstner: Arne Durban 

Materiale:: Bronse 


Byaksen 

Skulpturen er laget av Arne Durban i 1958 og er plassert i Kirkegaten nær Engene. I februar 

1962 hadde Arne Durban en separatutstilling i Drammens Kunstforening. Etter dette ble 

fl ere skulpturer av ham kjøpt inn til Drammen. Vi har i dag i alt fem skulpturer av Durban 

i byen. 

11


“Stage Stone” 

Tittel: Stage stone 

Kunstner: Bård Breivik 

Materiale: Larvikitt 


12 

”Stage Stone” er en sitteskulptur i larvikitt som ble plassert på Bragernes Torg i 2008. Den 

er laget av Bård Breivik.

6. “Sankt Hallvards brønn” 

Tittel: Sankt Hallvards brønn 

Kunstner: Ørnulf Bast 

Materiale: Granitt 


Byaksen 

Denne storslagne fonteneskulpturen av Ørnulf Bast ble reist i 1952 og står sentralt plassert på 

Bragernes Torg. Den er en gave fra Drammen Sparebank. “St. Hallvards brønn” er hogd i rød 

granitt ved Fredrikstad Granitkompani på Kråkerøy. Fontenen ble overlevert 14. september 

1952. 

13


Monumentet har en lang forhistorie. Da Drammen Sparebank 

feiret 100-års jubileum i 1923, opprettet de et fond til 

kunstnerisk utsmykning av byen. 

Man ønsket å få reist en fontene pluss flere skulpturer i 

området fra Bybrua til Kirkegata. Men arbeidet med planene 

kom ikke i gang før 1936. Landets billedhuggere ble 

innbudt til en konkurranse. Da fristen utløp 1. april 1940, 

var det kommet inn 20 utkast som skulle symbolisere 

Drammens historie og arbeidsliv. Juryen utropte Ørnulf 

Basts “Vinter som sommer” til vinner. 

Men alle planer ble lagt på is pga. krigen (1940-1945). Etter 

krigen oppnevnte bystyret en utsmykningskomité for å 

få fart på sakene. Vinnerutkastet til Bast forestilte en mann 

og en kvinne som løfter et lite barn mellom seg. Dette ble 

forandret til et St. Hallvard-motiv. Slik ble “St. Hallvards 

brønn” skapt. Ørnulf Bast sa selv at den største kunstneriske 

utfordringen var de tolv relieffene rundt bassenget 

som gir et bilde av byens opprinnelige næringsliv, idrettsliv 

og familieliv. Før innvielsen spanderte kommunen en halv 

million kroner til ny steinsetting og beplantning på torget. 

“St. Hallvards brønn” er hogd i rød granitt ved Fredrikstad 

Granitkompani på Kråkerøy. Fontenen ble overlevert 14. 

september 1952. Ved denne høytideligheten leste Herman 

Wildenvey sitt dikt “Hallvard av Husaby”. De tre siste 

versene av diktet er skrevet ned på tre bronseplater på bassengkanten: 

Det hendte et under, kjent fra før, 

et helgenunder å kalle. 

Det lever en ånd som ikke dør 

om legemets hus må falle. 

Stenen fløt opp med den døde mann, 

ham hvorom sagnet handler: 

Ånden fører de døde i land 

og død til liv forvandler. 

Møllestenen var virkelighet, 

og likevel kunne den flyte? 

Mange som mener, de bedre vet, 

kaller det bare en myte. 

Men senket i troens element 

taper selv stenen vekten 

og flyter ved lover som ikke er kjent 

opp til efterslekten. 

14 

Sagnet har aner, — det stammer ned 

fra Ham som skrev i sanden 

og skapte et bud som vår ånd står ved, 

budet, «Elsker hinanden”. 

Måtte det her ved St. Hallvards brønn 

minne om kjærlighetsveldet, 

som fyltes av Menneskenes Sønn 

og rinner tross år og elde. 

På festgudstjenesten etterpå i Bragernes kirke ble diktet 

lest av Egil Hernes mens Drammens Byorkester spilte 

ledsagende musikk komponert av organist Daniel Hanssen. 

Kort fortalt sier sagnet at Hallvard (født ca. 1020) var storbondesønn 

fra Huseby i Lier. 15. mai 1043 prøvde han å 

redde en kvinne - antagelig en slavekvinne - mot overfall 

fordi hun ble beskyldt for tyveri. Hallvard trodde på kvinnen 

som sa at hun var uskyldig, og tok henne med i sin 

båt ut over Drammensfjorden. Men de tre forfølgerne tok 

dem igjen ut på fjorden og drepte dem begge. Hallvard ble 

truffet av en pil i halsen og de senket ham i fjorden med en 

møllestein om halsen. Kvinnen ble slått i hjel og begravd 

i fjæra. Men både Hallvards lik og møllesteinen han var 

bundet til, fløt opp. Pga. dette underet ble han Oslo bys 

skytshelgen. 15. mai var St. Hallvards festdag og det var 

en viktig helligdag i hele landet. Dagen var også avmerket 

på primstaven. Diktet “Hallvard av Husaby” beskriver en 

annen variant av sagnet. Her er kvinnen gravid, hun blir 

rodd i sikkerhet til den andre siden av fjorden og Hallvard 

blir drept på hjemveien.

Ørnulf Bast sa selv at den største kunstneriske utfordringen var de tolv relieffene rundt 

bassenget som gir et bilde av byens opprinnelige næringsliv, idrettsliv og familieliv. 

Byaksen 

15


7. “Sjøen” 

Tittel: Sjøen 

Kunstner: Nic Schiøll 



16 

Skulpturen er laget av Nic. Schiøll i 1952 og ble satt opp ved enden av bybrua på Bragernes. 

i 1952. “Sjøen” var en gave fra Bruusgaard og Kiøsterud Co, Karl Bruusgaard og Johan Wessel. 

Opprinnelig skulle “Sjøen” og “By og land” forestille en mann og en kvinne med en ørn 

med utspilte vinger over skuldrene. Men siden dette var like etter krigen, var det mange som 

forbandt ørnesymbolet med Hitler-Tyskland, og idéene måtte omarbeides. 

Arbeidet med “Sjøen” og “By og land” ga kanskje ikke så mye spillerom for personlige løsninger 

og Norsk Kunstnerleksikon beskriver dem som “rene arkitektoniske tilpasningsskulpturer”. 

Henning Alsvik sier om “Sjøen” at kvinneskikkelsen “er formet i en myk og beveget 

form med et bugnende draperi som fører tanken hen på sjø og vær. Dermed oppnår han en 

fi n, yndefull bevegelse fra det bøyde hode ned til skjørtets folder.” Uansett mening står de der 

i hvertfall som fl otte dekorasjoner og er blitt en viktig del av bybildet. 

“Sjøen”, “By og land”, “Tømmerfl øteren”, “De tre bydeler” og “St. Hallvards brønn” har alle 

sitt utspring i Drammen Sparebanks fond som ble opprettet ved bankens 100-årsjubileum i 

1923. Landets billedhoggere ble invitert til en konkurranse i 1937 for å utsmykke området 

fra Bybroen til Kirkeveien. Fristen utløp 1. april 1940. Da var det kommet inn 20 utkast til 

skulpturer. Men pga. krigen (1940-1945) ble planene utsatt. Først i 1952 var alle disse arbeidene 

ferdige, og de ble høytidelig overlevert på Drammensdagen 14. september 1952. Det 

var meningen at “Tømmerfl øteren” skulle stått her ved broenden, men planene ble endret og 

“Tømmerfl øteren” står nå et lite stykke ovenfor ved elvekanten.

8. “By og land” 

Tittel: By og land 




Byaksen 

Skulpturen er laget av Nic. Schiøll og ble satt opp ved enden av Bybrua på Bragernes i 1952. 

“By og land “ ble bekostet av skipsredere i byen og forsikringsselskapet “Norge”. 

Henning Alsvik sier om “By og land” at den har en helt annen karakter enn “Sjøen”: “I og 

med at hun balanserer den svære kurven på hodet, får hun en stram, oppreist holdning og en 

ro som gir skikkelsen et nesten klassisk preg. På en diskret måte symboliserer hun det faste 

og jordnære.” 

17


9. “Stadshauptmann Schwartz” 

Tittel: Stadshauptmann Schwartz 

Kunstner: Gustav Vigeland 



18 

Bysten er laget av Gustav Vigeland i 1900 og er plassert utenfor Drammen jernbanestasjon. 

Dette er Gustav Vigelands eneste skulptur i Drammen. Bysten er laget posthumt (etter 

Schwartz’ død) på grunnlag av fotografi er. Schwartz (1824-1898) var brukseier, ordfører, 

stortingsmann og stadshauptmann. Han ivret bl.a. for å få Randsfj ordbanen bygget og senere 

også strekningen Drammen-Kristiania. 

Schwartzmonumentet ble avduket 8. oktober 1900. Det ble sunget to sanger til ære for 

Schwartz ved den anledningen. Et av versene lyder slik: 

Du, hvis Træk vi nu fornemmer, 

tag din Plads imellem dem; 

over alt, hva Lykke gjemmer 

drev du Fremtidstoget frem; 

saa din Stad som Drøm i Vaaren 

fri paa Tidens vinger baaren – 

Derfor vi dig aldrig glemmer! 

Bysten er støpt ved Drammens Jernstøberi. Opprinnelig sto skulpturen midt på Strømsø 

Torg. Så ble den fl yttet inn til tidligere St Hallvard skole. I 1978 ble skulpturen fl yttet et lite 

stykke, og den havnet litt lenger fra St. Hallvard skole og litt nærmere jernbanestasjonen. 

Årsaken var omlegging av trafi kken. En bedre plassering er vanskelig å tenke seg siden dette 

var felles stasjonsbygning for Randsfj ordbanen og Kristianiabanen. 

I 1978 ble det vurdert å sette opp bysten mellom stasjonsbygningen og bybrua, men man ville 

ikke at han skulle forveksles med den nye toalettvakten på Strømsø;-)

10. “Nøkkel og sverd” 

Tittel: Nøkkel og sverd 

Kunstner: Ukjent 


Årstall: Etter 1950 

Byaksen 

Denne bronseskulpturen rager høyt på en søyle ved brohodet til Bybrua på Strømsø-siden. 

Det har ikke lykkes å fi nne ut hvem som har utformet den. Selve symbolet med nøkkel og 

sverd er hentet fra byvåpnet. Det er også uvisst når søylen ble reist. I 1950 var den ennå ikke 

på plass. Det viser et postkort fra det året. 

19


11. “De tre bydeler” 

Tittel: De tre bydeler 

Kunstner: Per Hurum 



20 

Denne fonteneskulpturen er laget av Per Hurum og ble plassert på Strømsø Torg i 1952. Utkastet 

til skulpturen vant annenpremie i konkurransen om fontene på Bragernes Torg 

(Ørnulf Bast vant). Men utsmykningskomiteen ville gjerne også fi nne en plass for denne 

vakre pikegruppen, og valget falt på rundkjøringen på Strømsø. Hurum selv hadde valgt tittelen 

“Vennskapsring” på skulpturen, noe som symboliserer vennskapet mellom de tre bydelene 

Bragernes, Strømsø og Tangen. I riktig gamle dager var disse bydelene små samfunn som 

ikke alltid kunne samarbeide. Fonteneskulpturen er forøvrig gitt som gave fra Drammen og 

Oplands Privatbank AS. Selve skålen som skulpturen står i, er laget hos Sigvart Sigvartsens 

Stenhuggeri på Strømsø. Dette er en skulptur som “alle” har sett, men som få har hatt tid til 

å betrakte i ro og fred fordi den har stått midt i en sterkt trafi kkert rundkjøring. Den ble demontert 

i 2009 i forbindelse med at Strømsø Torg skal opprustes, men den kommer opp igjen 

senere. Da må den imidlertid tilpasses nye, storslåtte skulpturplaner for torget. 

Øistein Parmann beskriver gruppen slik i boken “Norsk skulptur”: “Tre smålubne, litt sanselig 

mutte ungpiker i bronse danner en ring med ryggen mot hverandre mens de holder hverandre 

i hendene. Små variasjoner i pikenes fotstilling, holdning og uttrykk, gir en myk, rytmisk 

bevegelse som samtidig holder dem samlet i en stor, liksom gjennomluftet blokk, hvor mellomrommene 

spiller med og skaper fi ne lys- og skyggevirkninger”. 

“Sjøen”, “By og land”, “Tømmerfl øteren”, “De tre bydeler” og “St. Hallvards brønn” har alle 

sitt utspring i Drammen Sparebanks fond som ble opprettet ved bankens 100-årsjubileum i 

1923.

Byaksen 

21


22 

Skulpturvandring langs elvebredden på Bragernes 

1. Elveharpen Bragernes 

2. Møllesteinene 

3. Tømmerfl øteren 

4. Båt 

5. Elvefontenen 

6. Spor 

7. Kjærlighetsbenken 

8. Lazy days 

9. Laks i garn 

10. Situsva

Elvebredden Bragernes 


1. “Elveharpen Bragernes” 

Tittel: Elveharpen Bragernes 

Kunstner: Bertelsen og Wang 

Materiale: Stål og elektronikk 


Elveharpen er en stålskulptur som består av to store kuler med innebygde høyttalere. Svingninger 

i brua Ypsilon blir gjennom elektronisk behandling omdannet til lyd. Det er en kule 

på hver side av elva. Den største står ved Papirbredden. På Bragernessida av elva står en litt 

mindre kule, 2,75 m i diameter. Bakgrunnen for kunstverket er en internasjonal konkurranse 

som ble arrangert i 2006. 38 kunstnere meldte seg interessert, fem av disse kom til fi nalen og 

vinneren ble ”Living Lenses”, en kunstnerduo fra Hong Kong og Danmark. Kunstverket ble 

montert sommeren 2008. elveharpen er et spleiselag mellom Entra Eiendom og Buskerud 

fylkeskommune, Drammen kommune, Union Eiendosutvikling, Sparebanken Øst og Aass 

Bryggerier. 

Elveharpens sang er sunget inn av lokale amatører. ”Vi ville ikke bruke profesjonelle sangere. 

Dessuten er det viktig at sangerne har tilknytning til Drammen” sa Louise Bertelsen. 

Opprinnelig hadde de andre planer med hvordan lyden skulle frembringes: Kunstverket 

skulle ha en strømkrets inspirert av Michael Faradays væskedynamoforsøk fra 1831. Kopperledninger 

skulle føres ned i vannet ved begge elvebredder og forbindes med to knapper 

på rekkverket. Jordens magnetfelt ville gjøre elvevannets mineralpartikler magnetiske. ”Du 

slutter strømkretsen ved å berøre begge knappene. Da vil elvens lekende vann lage svake elektriske 

impulser i kretsen, som omformes til lyd” forklarte Po Shu Wang. 

Kulene er laget i Kina. Et kinesisk fi rma er alene om å skape slike stålkuler ved hjelp av trykkluft. 

Den første vinteren stilnet lyden fra skulpturen. Det var elektronikken som ikke tålte 

kulda. Nå er elektronikken fl yttet inn på Union Scene. 

23


2. “Møllesteinene” 

Tittel: Møllesteinene 

Kunstner: Oddmund Raudberget 

Materiale: Stein og tre 


24 

Skulpturen er laget av Oddmund Raudberget i 1999 og er en gave fra “Selskapet for Drammens 

forskjønnelse og gavn”. Tittelen, Møllesteinene, er egentlig misvisende. Det er faktisk 

ikke møllesteiner i det hele tatt! Steinene ble nemlig brukt til å slipe tømmer ved Mjøndalen 

Cellulosefabrikk. Man maler korn, men sliper tømmer. For lenge siden laget man papir av 

tekstiler (klutepapir). Men i 1844 fant en tysk tekstilarbeider ut at man kunne lage en fi - 

bermasse som kunne erstatte tekstilfi brene ved å slipe tømmer på en vanlig slipestein under 

tilsetting av store mengder vann. Siden da har man snakket om å slipe tømmer selv om 

metodene er forandret og forbedret siden den gang. Steinene i skulpturen ble produsert ved 

Kværner og de veier rundt 1600 - 1700 kilo hver. Slike steiner ble også kalt hollenderstein. To 

av steinene roterer på høykant og knuser tømmeret som blir presset under dem. I bunnen har 

vi en liggende stein som ble kalt “vugge”. Alt dette sto i et stort kar med vann. 

En dag i 1999 var Arne Bråthen fra ”Forskjønnelsen” på Muusøya hvor Parkvesenet har et 

stort lager. Der var det bl.a. lagret en mengde gatesteiner. Da Arne begynte å lete blant disse, 

så han at det lå noen store, runde steiner nederst. Det viste seg å være ”hollendersteiner” – dvs. 

steiner som ble brukt til å slipe tømmer til tremasse ved en av de gamle papirfabrikkene i 

distriktet. Arne Bråten så at dette var et minne fra vår nære fortid som kanskje fortjente en 

skikkelig kunstnerisk presentasjon. Men hvordan? Det viste seg at steinene hadde kommet 

fra tomta til Mjøndalen Cellulose som Ole K. Karlsen eide, men Karlsen samtykket i at 

steinene ble brukt til kunstnerisk formål. Kona til Arne var på den tiden elev av billedhogger 

Oddmund Raudberget. Han ble bedt om å se på materialet og komme med et forslag til en 

oppsetting i form av en slags skulptur. Han lagde en prøveoppsetting som ”Forskjønnelsen” 

godtok. Noen elever fra Åssiden vgs hjalp til med grovarbeid som sveising og kobling av vann 

til fontenen. Hele foretaket kom på totalt 50.000 kroner som “Forskjønnelsen” betalte. Resultatet 

har blitt en fl ott skulptur som samtidig er et minne om en viktig del av byens historie. 

En skulptur laget av gjenstander som opprinnelig hadde en annen funksjon, blir ofte kalt 

“objektkunst” eller “art trouvé”.

3. “Tømmerfl øteren” 

Tittel: Tømmerfl øteren 





Skulpturen er laget av Nic. Schiøll og ble i 1952 plassert ved elvebredden, Sigurd Christiansens 

promenade på Bragernes, et kvartal ovenfor Bybrua. Den var en gave fra trelasthandlere 

i Drammensdistriktet. Skulpturen er en del av “skulpturpakken” som ble innviet i 1952. Opprinnelig 

var det meningen at “Tømmerfl øteren” skulle stå ved broenden på Bragernessiden 

men planene ble forandret. “Tømmerfl øteren” er kanskje vårt viktigste minnesmerke over 

byens historie. 

Nic. Schiøll gjorde et grundig forarbeid til skulpturen, og han fortalte selv: “...denne her skal 

være en ekte fl øter fra Drammenselven, og det har jeg en herlig, gammel drammensfl øters 

ord på. Han kom ens ærend inn til Oslo for å kontrollere verket, gikk rundt det noen ganger, 

sa “hm” og “ja”, og slo ned på tømmerhaken. Den er ikke fra Drammensvassdraget sa han og 

trakk frem et papir - en gammel håndsvidd hake. Alle vassdrag har sine særpreg i arbeidsmåte 

og klæsdrakt. Jeg lå oppe i Lommedalen og tegnet en fl øter der før jeg begynte å arbeide 

med modellen, og i samtalene med fl øterne fi kk jeg vite at det som var riktig i ett vassdrag 

var rivende galt i et annet vassdrag og en fl øter som synder mot vassdragets regler blir ikke 

anerkjent som god fl øter. I mange vassdrag bruker de for eksempel lue, men i Drammensvassdraget 

bruker de hatt. Det er slike ting man må ta hensyn til, og denne fl øteren skal som sagt 

være ekte.” 

Bronsefi guren er et minnesmerke over den viktige tømmerfl øtinga og trelastnæringen gjennom 

fl ere hundre år i Drammen. “Tømmerfl øteren” må regnes blant Schiøll’s beste arbeider. 

Norsk Kunstnerleksikon sier at her “realiserte Schiøll sin egentlig første monumentale 

friskulptur i statueform”. Henning Alsvik sa om “Tømmerfl øteren” at han var skeptisk til at 

fi guren er blitt omarbeidet i en mer hverdagslig, realistisk retning i forhold til det opprinnelige 

utkast, som hadde et mer symbolsk preg. “Men fi guren er godt komponert med et gjennomtenkt 

linjespill”. Schiøll hadde imidlertid en annen hensikt: Fløteren skal være ekte! 

“Tømmerfl øteren” var en gave fra Drammensvassdragets brukseierforening som besto av: N. 

Bache, T. Bache, J.H. Bruun, Johan Christensen, Jens Gram, S. Haug, Bernhard Holst, H. Kierulf, 

And. H. Kiær. H. Kiøsterud & Sønner, Olaf G. Rømcke, E. Skamarken, Anders Sveaas 

og Trelasthandlerdirektionen. 

25


4. “Båt” 

Tittel: Båt 

Kunstner: Kristian Blystad 



26 

Denne skulpturen er laget av Kristian Blystad og er plassert ved Skutebrygga nær bybrua. 

Den er laget av Bohusgranitt i samarbeid med “Johansen Monumenthuggeri”. Skulpturen er 

en gave fra DT_BB’s lesere i 1999. Nærmere bestemt er pengene kommet inn ved at leserne 

har kjøpt drammenstegninger av Tor Wiltil. Salget innbragte 500.000 kroner. 

Skulpturen ble avduket 5. juni 1999. Sjefsredaktør Hans Arne Odde talte og sa bl.a. at han 

ville gjerne at pengene skulle satses på noe varig for Drammen og drammenserne, nemlig 

en skulptur. Etter disse ord ble skulpturen avduket og overrakt Drammen kommune ved 

ordfører Lise Christoff ersen. Hun takket og sa bl.a. at dette bidrar til å bringe byen til elven 

og elven til byen. Skissen til skulpturen er basert på en gammel elvejager av en type som ble 

benyttet på Drammenselva. Blystad var en av fem innbudte kunstnere om utformingen av 

skulpturen. Juryen var enstemmig i valget av “Båt”.

5. “Elvefontenen” 

Tittel: Elvefontenen 

Kunstner: 

Materiale: 



Elvefontenen var egentlig bare ment som en midlertidig oppsetting i forbindelse med 

Drammens 150 års-jubileum i 1961. Mer om fontenen under kapittelet om fontener 

27


6. “Spor” 

Tittel: Spor 

Kunstner: Kjersti Wexelsen Goksøyr 



28 

”Spor” er den fj erde sitteskulpturen i Drammen. Materialet er granitt, og den er laget av 

Kjersti Wexelsen Goksøyr fra Nittedal. Som de andre sitteskulpturene, ble den først plassert 

på Bragernes Torg og deretter satt ut ved elva, nærmere bestemt Bragernes elvepark nær Erik 

Børresens allé. “Spor” ble plassert på torget i forbindelse med byens bursdag 19. juni 2006. 

Den hadde en prislapp på 300.000 kr.

7. “Kjærlighetsbenken” 

Tittel: Kjærlighetsbenken 

Kunstner: Siri Bjerke 




Denne skulpturen er laget av Siri Bjerke, og er plassert ved Drammen Elvepark nær Losjeplassen. 

Den er laget i granitt ved Johansen Monumenthuggeri i Skjeberg. Den ble plassert 

her høsten 2003. I motsetning til de andre sitteskulpturene har ikke denne først stått på 

Bragernes Torg. Kjærlighetsbenken er en gave fra Steen & Lund as, Jogra as, Isachsen & 

Løvås as og Br. Bergem as. 

29


8. “Lazy days” 

Tittel: Lazy days 

Kunstner: Helena von Bergen 



30 

”Lazy days” er en sitteskulptur som først ble plassert på Bragernes Torg i 2003. Den besto av 

to deler som er designet og laget av Helena von Bergen. De er utformet som en slags fl uktstoler 

og er laget i stripete stein. Etter et år på torget, ble skulpturen fl yttet til Bragernesstranda. 

Senere har det kommet en stol til slik at skulpturen i dag består av tre deler.

9. “Laks i garn 

Tittel: Laaks i garn 

Kunstner: Karin Pihl 

Materiale: Jern 



Denne skulpturen er utført av smed Svein Tollefsen i 1963 etter tegning av Karin Pihl. 

Skulpturen står nær elva i Fjordparken på Brakerøya. Opprinnelig sto “Laks i garn” ved 

brohodet ved Prins Oscars gate. 39 år senere ( år 2002) ble skulpturen renset for rust og fi kk 

en ny plassering ved Fjordparken. skulpturer. 

31


10. “Situsva” 

Tittel: Situsva 

Kunstner: Gunn Harbitz 



32 

Denne sitteskulpturen av Gunn Harbitz består av to deler og ble kjøpt inn i 2004. Den ble 

plassert på Bragernes torg i forbindelse med byens bursdag 19. juni. Kommunen hadde da 

bestemt at byens bursdag skulle feires hvert år. Siden da har en ny sitteskulptur stått på plass 

hvert år mens den gamle har blitt plassert langs elvebredden. Situsva står nå lengst øst i 

Fjordparken.

Elvebredden Bragernes


34 

Skulpturvandring langs elvebredden på Strømsø 

1. Bryggearbeideren 

2. Løvefontenen 

3. Hør II 

4. Turbinen 

5. LNG 

6. Bevegelse i stein 

7. Elveharpen 

8. Laks

1. “Bryggearbeideren” 

Tittel: Bryggearbeideren 




Elvebredden Strømsø 


Skulpturen er laget av Arne N. Vigeland i 1975 og ble satt opp ved Tollboden i 1976. Denne 

bronseskulpturen er en gave fra U. B. Lieds fond og “Forskjønnelsen”, Drammen havnestyre, 

Export- og Importforeningen og Drammen Sjømannsforening. “Bryggearbeideren” ble fl yttet 

litt på i 1992 slik at den ble bedre tilpasset helheten i denne lille parken ved Tollboden. 

35


2. “Løvefontenen” 

Tittel: Løvefontenen 


Materiale: Støpejern 


36 

Løvefontenen ligger i en liten idyllisk park like ved Tollboden og skriver seg fra 1865. Fontenen 

er laget av støpejern og var en gave fra et engelsk fi rma som leverte utstyr til det nye 

vannverket i byen. Det dreide seg om vannledninger til Kloptjern som ble lagt i 1863. På sokkelen 

til fontenen står det: “Presented to the city of Drammen by Mess Hopkins.Gilkes & 

Co Middlesbrough 1865”. Løvefontenen er et stykke viktoriansk fontenekunst og består av 

en sokkel med løvehoder, hvor en stor skål bæres av akantusblader. En mindre skål fylt med 

fabeldyr bæres av tre fabelfi sker og på toppen fi nner vi to amoriner. Opprinnelig sto fontenen 

på Bragernes Torg. Den ble fj ernet i 1952 og lagret på kommunens lager på Gilhus da “St. 

Hallvards brønn” ble bygd, men heldigvis ble den gjenoppbygd etter en tid. Det var havnefogd 

Reidar Lyngaas som tok initiativ til dette, og fontenen ble gjenreist omkring 1980. 

Da fontenen sto på Bragernes Torg, hadde den en gyselig grønn farge fordi den stadig ble 

overmalt med rustbeskyttende maling. Etter hvert ble det vanskelig å se mange av de fi ne 

detaljene i skulpturen. Ved gjenoppbyggingen har et spesialfi rma fra Drammen, “A/S Protectors”, 

sandblåst og rengjort fontenen. For fremtiden skal støpejernsglansen bevares og 

beskyttes mot korrosjon uten bruk av maling. 

På Youngstorget i Oslo står en fontene som er svært lik vår Løvefontene. Oslo fi kk sin løvefontene 

i 1860. Den sto først ved Brannvakta ved Kirkeristen men ble fl yttet til Youngstorget, 

som den gang het Nytorget, i 1880. I 1942 ble den nedslitte fontenen tatt ned og dumpet i 

havnebassenget hvor den fortsatt ligger. Den nåværende fontenen er en kopi av en fontene i 

Stavanger som er nøyaktig lik den som sto i Oslo. Kopien sto ferdig i 1996. Kildene forteller 

at det også skal fi nnes en løvefontene i Arendal. En telefonsamtale med Terje Espeland i Arendal 

kommune bekrefter dette, men han sa også at toppen av fontenen med de to amorinene 

ble stjålet for en tid siden. 

Dette betyr at vi har fi re løvefontener i Norge, og alle er antakelig fra samme giver i England. 

Etter ca. 140 år er alle disse fontenene i drift! Det dreier seg tydeligvis om masseproduserte 

fontener som ikke har noen kjent opphavsmann. Jeg har kontaktet lokalhistorisk miljø i Middlesborough 

uten å komme noe nærmere svaret om hvem som har utformet fontenen.

3. “Hør II” 

Tittel: Hør II 

Kunstner: Istvan Lisztes 




Nær motorveibrua, litt uti elva, står en 10 m høy søyle. Oppå den står en bronseskulptur som 

forestiller en mann med gitarkasse på ryggen som roper over mot den andre siden av elva. På 

den andre siden av elva, ved rundkjøringen på Brakerøya, står en tilsvarende skulptursøyle, 

Hør I. Det forestiller altså to menn som roper til hverandre. Skulpturene er laget av Istvan 

Lisztes og de symboliserer kommunikasjon og samspill. Skulpturene sto klare til åpningen av 

den nye motorveibrua i 2007. 

37


4. “Turbinen” 

Tittel: Turbinen 

Kunstner: Hans Martin Øien 



38 

”Turbinen” er et kraftmonument og et kulturminnesmerke knyttet til kraftproduksjon ved 

Drammenselva gjennom tidene. Det skal symbolisere strømforsyningens betydning for industriutviklingen 

langs elva. Monumentet er utført av Hans Martin Øien fra Drammen. 

Kraftselskapet EB lanserte ideen i 2002. En endelig skisse ble presentert våren 2006 og 

avdukingen ble foretatt 15. januar 2008. Monumentet består av fl ere deler. Sentralt står et 

turbinhjul som ble montert på aggregat 3 i Kaggefoss kraftverk i 1956. Dette ble avløst av et 

nytt turbinhjul i 1996. I disse årene har hjulet produsert 30 milliarder kwh. Det er en såkalt 

francisturbin levert av J.M. Voith i Tyskland. Et annet element er girhjulene. Det som ser ut 

som halve tannhjul, viser hvordan tremodellene for girhjulene så ut. Fabrikkene hadde nemlig 

snekkerverksteder som laget modeller, og disse ble framstilt i to deler. Det er slike tremodeller 

fra en av papirfabrikkene på Grønland, som er utgangspunktet for disse elementene i 

skulpturen. Materialene til monumentet er sort og rød granitt fra Vietnam. Opprinnelig var 

det meningen å bruke norsk larvikitt og Drammensgranitt. Den ene girhjul-delen er sort, den 

andre er rød. Sokkelen har form som et stort, liggende tannhjul. Diameteren er 6 m På toppen 

er det lagt granittskiver med fl ere nyanser i grått. Noen av skivene har tekster og fi gurer som 

er sandblåst. Skulpturen er totalt 2,3 m høy og veier over 100 tonn med fundamentet.

5. “LNG” 

Tittel: LNG 

Kunstner: Carl Nesjar 

Materiale: Stål 



”LNG” er en fonteneskulptur laget av Carl Nesjar. Skulpturen ar en gave fra Ticon. Den er 

en helårsfontene som skal lage isformasjoner om vinteren. Fontenen er ment å symbolisere 

en LNG-tank som var et av Ticons vanskeligste og største prosjekter på 1960-1970-tallet. 

Carl Nesjar fi kk oppdraget med å designe en helårsfontene basert på en kjøle- og fryseteknikk 

som grunnleggeren av Teknisk Isolering AS, siv. ing. Geir Falck-Pedersen utviklet. 

Det dreide seg om en metode for å isolere store tanker for gasstransport. (LNG=”Liquid 

Natural Gas”). Fontenen ble avduket 21. desember 2007 i forbindelse med den offi sielle 

åpningen av Elvebredden på Strømsø. Både innvendig og utvendig strømmer det vann 

over kula. Vannet strømmer ned i et lite basseng. Herfra fosser det videre ned i elva. Selve 

kula har en diameter på 2,8 m og hele skulpturen er 4 m høy. Til sammenligning hadde en 

virkelig LNG-tank en omkrets på opptil 100 m. 

39


6. “Bevegelse i stein” 

Tittel: Bevegelse i stein 

Kunstner: Runi Langum 



40 

Dette er en sitteskulptur i to deler laget av Runi Langum. Den ble først satt opp på Bragernes 

Torg i 2005 på byens bursdag 19. juni. Året før var den med i en utstilling ved Haugar kunstmuseum 

i Tønsberg. Skulpturen ble oppdaget på denne utstillingen av Erlend Engen og 

Åsmund Th orkildsen som utgjør en slags innkjøpskomite for skulpturer i Drammen. Prisen 

var egentlig kr 175.000 for hver av benkene, Drammen kommune fi kk begge for kr 300.000. 

I 2006 ble den satt på et lager, men året etter ble den plassert i Elveparken ved Statens Hus. 

Runi Langum arbeider innenfor fl ere uttrykksmåter, men dette er hennes første skulptur. 

”Bevegelse i stein” er laget i larvikitt og består av to like store benker. Begge har sandblåste 

dekorasjoner. På den ene benken ser vi to mennesker som møtes, på den andre to mennesker 

som støtter hverandre rygg mot rygg. Steinbenkene veier to tonn hver.

7. “Elveharpen” 

Tittel: Elveharpen 

Kunstner: Bertelsen og Wang 

Materiale: Stål og elektronikk 



Elveharpen er en stålskulptur som består av to store kuler med innebygde høyttalere. Svingninger 

i brua Ypsilon blir gjennom elektronisk behandling omdannet til lyd. Det er en 

kule på hver side av elva. Den største står ved Papirbredden og har en diameter på 3,5 m. På 

Bragernessida av elva står en litt mindre kule. Bakgrunnen for kunstverket er en internasjonal 

konkurranse som ble arrangert i 2006. 38 kunstnere meldte seg interessert, fem av disse kom 

til fi nalen og vinneren ble ”Living Lenses”, som består av Po Shu Wang fra Hong Kong 

og Louise Bertelsen fra Danmark. Kunstverket ble montert sommeren 2008. Elveharpen er 

et spleiselag mellom Entra Eiendom og Buskerud fylkeskommune, Drammen kommune, 

Union Eiendosutvikling, Sparebanken Øst og Aass Bryggerier. 

Elveharpens sang er sunget inn av lokale amatører. ”Vi ville ikke bruke profesjonelle sangere. 

Dessuten er det viktig at sangerne har tilknytning til Drammen” sa Louise Bertelsen. Kunstverket 

har en strømkrets inspirert av Michael Faradays væskedynamoforsøk fra 1831. 

Den første vinteren stilnet lyden fra skulpturen. Det var elektronikken som ikke tålte kulda. 

Nå er elektronikken fl yttet inn på Union Scene. 

41


8. “Laks” 

Tittel: Laks 

Kunstner: Karsten Brundtland 

Materiale: Tre (alm) 


42 

Denne treskulpturen fra 1999 er laget av motorsagkunstneren Karsten Brundtland fra Torpo 

i Hallingdal og er satt opp ved elvepromenaden like ved Pølsesvingen - dvs like ovenfor 

Sundhaugen. Skulpturen er fi re meter lang og veier 250-300 kg. Trevirket kommer fra et 160 

år gammelt almetre på Austad gård som måtte felles på grunn av almesyken. Skulpturen er 

blitt til etter oppdrag fra bydriftsavdelingen ved Terje Wolden. Den er godt polert slik at barn 

kan leke med og klatre på den uten å få fl iser i seg. 

I løpet av 2009 har den blitt malt opp og ser nå fi nere ut enn noen gang.


43


44 

Skulpturvandring vest for Byaksen 

1. Sigurd Christiansen 

2. Minnestein kirke 

3. Torgeir Vraa 

4. Gutt med sykkel 

5. Naken fi olinist 

6. Ung 79 

7. Fontene i Parken 

8. Minnesmerke bybrann 

9, 10, 11 og 12 De syv tårn 

13. Sfæren 

14. Nordavind 

15. Erik Børresen 

16. Pike med due 

17. Ung stående kvinne 

18. Th orleif Haug 

19 Skiferrelieff er

1. “Sigurd Christiansen” 

Tittel: Sigurd Christiansen 




Vest for byaksen 


Denne bronsebysten av Sigurd Christiansen er laget av Oddmund Raudberget i 1993 og 

er plassert ved Drammen Teater - nærmere bestemt på den lille plassen foran glassfoajéen. 

Christiansen (1891-1947) var en forfatter fra Drammen. Hans mest kjente bok er romanen 

”To levende og en død”. 

45


2. “Minnesmerke for gamle Bragernes kirke” 

Tittel: Minnesmerke for gml Br kirke 




46 

Minnesteinen er laget av Nic. Schiøll i 1941 og står på Gamle Kirkeplass hvor den gamle 

Bragernes kirke sto. Dette året var det 75 år siden kirken brant. Mer i kapittelet ”Minnesmerker”

3. “Torgeir Vraa” 

Tittel: Torgeir Vraa 

Kunstner: Dyre Vaa 




Skulpturen er en folkegave til byen og er laget av Dyre Vaa i 1936. Den er plassert på Gamle 

Kirkeplass nær Drammen Teater. Torgeir Vraa (1868-1934) var bl.a. stortingsmann og redaktør 

av “Fremtiden”. Statuen er laget etter hans død, men portrettlikheten er god. Her er 

det lett å se at det er folketaleren Vraa som er avbildet. Krigen kom, og statuen ble revet ned 

og kastet i elva lille juleaften 1940 av tyske soldater og norske nazister. Den ble fi sket opp 

og satt på plass igjen 12. mai 1941, men så ble den revet ned en gang til. Statuen bl tatt opp 

igjen, men denne gang ble den imidlertid lagret på Brannvakten, og etter krigen kom statuen 

på plass igjen. Årsaken til nazistenes vrede var antakelig at Fremtiden 31. august 1940 sterkt 

kritiserte Quisling. Etter dette ble avisen stanset for resten av krigstiden og redaktør Karlsen 

ble arrestert. Men Torgeir Vraa har alltid stått som en symbolfi gur for Fremtiden, og det var 

vel derfor naturlig for dem å angripe statuen av ham. 

47


4. “Gutt med sykkel” 

Tittel: Gutt med sykkel 

Kunstner: Jon Torgersen 



48 

Skulpturen er laget av Jon Torgersen i 1979 og er plassert rett innenfor inngangen til biblioteket. 

På en plakett står det: “Verden er så stor så stor - Sykkelen også, Lillebror!” Skulpturen 

var en gave til byen fra Drammen E-verk i 1986 i forbindelse med byens 175-års jubileum. 

I forbindelse med anleggsarbeid (2009) er både ”Gutt med sykkel”, ”Naken fi olinist” og 

”Ung 79” foreløpig satt på lager. De vil bli satt opp igjen, men ikke før kommunen er ferdig 

med å utrede hva som skal skje med Drammen Park.

5. “Naken fi olinist” 

Tittel: Naken fi olinist 

Kunstner: Nina Sundby 




Skulpturen er laget av Nina Sundby i 1979 og er plassert i Drammen Park ved biblioteket. 

Den er innkjøpt av Drammen Kunstforening med bidrag fra Norsk Kulturråd og Fabrikkeier 

Harald Lyches Kunstfond i 1981. Norsk Kunstnerleksikon sier at tittelen er “Naken fi olinist”. 

Drammen Kunstforening oppgir tittelen “Andante con moto”, men på folkemunne har den 

bare hett “Felespilleren”. Skulpturen er foreløpig satt på lager (2009) 

49


6. “Ung 79” 

Tittel: Ung 79 

Kunstner: Jon Torgersen 



50 

Skulpturen er laget av Jon Torgersen og ble plassert i Drammen Park ved biblioteket i 1981. 

Det fi nnes et annet eksemplar av skulpturen som ble avduket på Tokerud skole, Stovner i 

1979. Skulpturen er foreløpig satt på lager (2009)

7. “Fontenen i Parken” 

Tittel: 

Kunstner: 




Dette er et stort fonteneanlegg. Det er en “bursdagsgave” til byen fra forsikringsselskapet 

“Norge” da Drammen fylte 175 år i 1986. 

51


8. “Minnesmerke over bybrannen 1866” 

Tittel: 

Kunstner: 

Materiale: 

Årstall: 

52 

Dette er et minnesmerke over den store bybrannen i 1866. Det står like ved der brannen 

startet.

9, 10, 11 og 12 “De syv tårn” 

Tittel: De syv tårn 

Kunstner: Barbara Vogler 

Materiale: Murstein og treverk 



De syv tårnene står plassert i Konggata/Erik Olsensgate og er laget av Barbara Vogler. Fire av 

tårnene står på et lite torg i krysset mellom disse gatene. I tillegg står det et tårn i hver ende 

av Konggata og ett i enden av Erik Olsensgate. Skulpturene er svært originale i utforming 

og materialvalg. De er laget av teglstein og malte trelister. Skulpturene skapte debatt da de 

skulle settes opp. Beboere i de nye blokkene der syntes de lignet på totempæler. Men Gunnar 

Mølsted tok til motmæle i DT. Han hadde gamle røtter i Konggata og mente at disse 

skulpturene bidro til å ruste opp strøket og gjøre det bedre. Barbara Vogler valgte sin originale 

løsning fordi den er med på å binde sammen den gamle trehusbebyggelsen fra 1700-tallet 

og de moderne blokkene. Det var Drammen kommune ved prosjektleder Arne Enger som 

inviterte Vogler til å komme med utkast til utsmykning. Utkastet var ferdig i 1986, men det 

tok tid å få fi nansieringen i orden. Først sommeren 1989 sto tårnene ferdig. Det var elever fra 

yrkesskolen som bygde tårnene ut fra detaljerte tegninger. På åpningen måtte formannen i 

beboerforeningen innrømme: ”Det ble jo mye bedre enn jeg trodde!” 

53


13. “Sfæren” 

Tittel: Sfæren 

Kunstner: Viel Bjerkeset Andersen 

Materiale: Polyester 


54 

“Sfæren” er en lysskulptur laget av Viel Bjerkeset Andersen. Den er plassert i rundkjøringen 

ved enden av Bragernestunnelen ved Hamborgstrøm. Statens Vegvesen inviterte Viel i 1997 

til å lage en kunstnerisk utsmykning til denne Norges største underjordiske rundkjøring. 

Hun sa til DT ved åpningen: “Min oppgave var å tydeliggjøre for bilistene at de kommer til 

en rundkjøring inne i en tunnel. Lage en utsmykning som fj ernet den tunge søylen i midten 

av rundkjøringen og tilføre betongrommet en identitet ved å tilføre et fremmedelement som 

skaper overraskelse og undring i møtet med det”. Viel syntes det ferdige resultatet var minst 

like bra som den digitale modellen hun hadde laget i Photoshop. 

Den ellipseformede «Sfæren» er laget av polyester og er støpt i fi re deler og skrudd sammen 

rundt en søyle som er 2,5 meter i diameter. Diameteren er 7,5 meter og høyden 3,8 meter. 

Objektet er lyssatt fra innsiden. Ujevnheter i skjøtene mellom glassfi bermattene i skulpturen 

skaper liv i overfl aten, men de små ujevnhetene er knapt merkbare for bilistene i rundkjøringen, 

som opplever kunsten i noen få sekunder. Vakkert er det! Man regner med at rundt 

18000 biler vil passere her når Øvre Sund bro blir ferdig.

14. “Nordavind” 

Tittel: Nordavind 

Kunstner: Arnold Haukeland 




Denne skulpturen fra 1982 av Arnold Haukeland står plassert foran fylkeshuset i Hauges 

gate. Den ble kjøpt av Buskerud fylkeskommune for 110.000 kroner. Som ledd i en bytteavtale, 

ble skulpturen satt opp ved Munchmuseet. Til gjengjeld skulle Oslo kommune låne 

ut Munch-grafi kk til Frankrike, og Buskerud skulle til gjengjeld få låne et Skredsvig-maleri 

fra Frankrike. Dette maleriet - “Bondegård i Venoix” - hang i foajeen til Buskerud Sentralsykehus 

i mange år. Dette trekantbytte ble opphevet i 1996 fordi Oslo kommune ikke fulgte 

opp sin del av avtalen. På grunn av anleggsarbeide ved fylkeshuset kunne ikke skulpturen 

reises da. Derfor ble den lånt bort til Gol kommune, men i 2002 kom “Nordavind” endelig på 

plass der den hører hjemme. Dette høres litt komplisert ut, og det er det. Men nå står den i 

hvert fall endelig trygt her i Drammen, og det er en veldig fl ott skulptur for de som gidder å 

stoppe opp for å ta en nærmere kikk. 

55


15. “Erik Børresen” 

Tittel: Erik Børresen 

Kunstner: Christopher Borch 


Årstall: ca 1839 

56 

Denne skulpturen av Erik Børresen står foran Børresen skole. Den er laget av Christopher 

Borch (1817-1896) fra Drammen. Han var født og oppvokst i byen og var blant de betydeligste 

skulptører i Norge på 1800-tallet Borch kjente Erik Børresen godt og laget en gipsbyste 

av ham i slutten av 1830-åra. Gipsfi guren ble stående gjemt og glemt på et loft, men dukket 

opp igjen like før Børresen Barnehjem åpnet i 1903. Da ble den støpt i bronse og plassert 

foran hovedbygningen. Skolebygningen var altså opprinnelig et barnehjem. Dette er egentlig 

byens eldste skulptur. Erik Børresen (1785-1860) var skipsreder, stortingsmann og legatstifter 

i Drammen.

16. “Pike med due” 

Tittel: Pike med due 





Skulpturen er laget av Arne Durban i 1969 og er plassert ved Sykepleieskolens elevhjem. I 

februar 1962 hadde Arne Durban en særutstilling i Drammens Kunstforening. Etter dette 

ble fl ere skulpturer av ham kjøpt inn til Drammen. Vi har i dag i alt fem skulpturer av Durban 

i byen. 

57


17. “Ung stående kvinne” 

Tittel: Ung stående kvinne 




58 

Skulpturen er laget av Arne Durban og er plassert ved Sykepleierskolens elevhjem. Den kom 

samtidig med ”Pike med due” i 1969.

18. “Th orleif Haug” 

Tittel: Th orleif Haug 

Kunstner: Per Palle Storm 




Skulpturen av skiløperen Th orleif Haug (1894-1934) er laget av Per Palle Storm i 1946 og er 

plassert bak sykehuset like før innkjøringen til Spiral-tunellen. Den ble opprinnelig reist på 

Grev Wedels Plass som er en mer sentral plassering enn den nåværende. Dette er den første 

statuen av en norsk idrettsmann. Per Palle Storm vant konkurransen om statuen med et 

utkast i 1939. Men på grunn av krigen skulle det ta noen år før statuen ble reist. Statuen ble 

støpt ved Oslo Bronsestøperi i Smedgaten. 

Det var ville tilstander i Drammen 18. februar 1946 da statuen ble avduket. Om formiddagen 

den dagen var det åpning av Norgesmesterskapet på ski i byen med 30 km som første øvelse 

ved Drafnkollen. 10.000 mennesker samlet seg ved Grev Wedels plass om kvelden for å 

overvære avdukingen. Byen hadde knapt 27.000 innbyggere da. Gatene i området var stengt 

for biltrafi kk. To ganger ble sperringene foran de innbudte gjestenes plasser brutt fordi folk 

trengte på fra alle kanter. Kronprins Olav foretok den offi sielle innvielsen og hele begivenheten 

ble fi lmet og overført i radioen. Han sa i sin tale bl.a. “Skikongens lysende eksempel vil 

stå som en manende appell til alle villende krefter i folket vårt”. I det øyeblikket duken falt, 

sang Drammens Sangerforbund “Ja, vi elsker”. Rundt statuen sto gamle, kjente idrettsstorheter 

æresvakt, blant dem Johan Grøttumsbråten og Laurits Bergendal. 

Flyttingen av statuen til den nåværende plasseringen ble gjort mulig etter at venner av Haug 

og en del idrettsfolk tilbød seg å gjøre fl yttejobben gratis for kommunen sommeren 1955. 

Selve navneplaten i bronse kom på plass 22. april 1992. Den er laget av billedhogger Øyvind 

Sigvartsen fra Lier. Bronseplaten er en gave fra “Th orleif Haugs Losje” i “Sons of Norway”. 

Noen av merittene til Th orleif Haug kan vi lese om på denne navneplaten. 

Th orleif Haugs vei er en turvei som starter rett bak skulpturen. Veien ble bygd av 16 ildsjeler 

i Drammen og veien ble innviet høsten 1925 med skikongen selv til stede. En navneplate i 

skifer for å minnes de 16 ble avduket av F. H. Schandy 7. november 1982. Øyvind Sigvartsen 

ville også hedre Th orleif Haug med et relieff . Det sto ferdig ikke lenge etter og ble avduket 

14. juni 1983. Relieff et ble plassert rett over navneplaten. 

Ved Th orleif Haugs gravsted på Bragernes Kirkegård er det også et bronserelieff laget av 

Vatnan i 1939. 

59


19. “Skiferrelieff er” 

Tittel: Skiferrelieff er 

Kunstner: Miles McAlinden 

Materiale: Skifer 


60 

Disse fi gurene, som ser ut som en slags helleristninger i skiferstein, er laget av Miles McAlinden 

i 1986. Han er professor ved Høyskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag. Det er i alt 14 

fi gurer. 3 av disse ligger på bakken, 4 er montert på vegg og 7 av dem er frittstående med 

motiver på begge sider. Disse skulpturene er en del av arbeidet med utsmykning som ble gjort 

da sykehuset ble bygd. En del av byggekostnadene var avsatt til utsmykning og i tillegg 

ble det gitt tilskudd fra Norsk Kulturråd.

9. “Laks i garn 

Tittel: Laaks i garn 

Kunstner: Karin Pihl 

Materiale: Jern 



Denne skulpturen er utført av smed Svein Tollefsen i 1963 etter tegning av Karin Pihl. 

Skulpturen står nær elva i Fjordparken på Brakerøya. Opprinnelig sto “Laks i garn” ved 

brohodet ved Prins Oscars gate. 39 år senere ( år 2002) ble skulpturen renset for rust og fi kk 

en ny plassering ved Fjordparken. skulpturer. 

61


62 

Skulpturvandring øst for byaksen 

1. Marcus Th rane 

2. Liten bjørn 

3. Fru Justitia 

4. Gutt med fugl 

5. Pike på stranden 

6. Hør I

1. “Marcus Th rane” 

Tittel: Marcus Th rane 



Årstall: før 1928 

Øst for byaksen 


Marcus Th rane (1817-1890) startet landets første arbeiderforening i Drammen i 1848. Denne 

såkalte Th ranitter-foreningen opphørte i 1858. I 1868 ble Drammen Arbeiderforening stiftet. 

De bygde huset i Engene 12 i 1884. Foreningen ville ære Th rane med et fl ott relieff som 

ble satt opp på ytterveggen. Det er fortsatt uvisst hvem som lagde relieff et og når det kom 

på plass. Det er satt opp før 1928 siden det er avbildet i foreningens jubileumsskrift fra det 

året. 

63


2. “Liten bjørn” 

Tittel: Liten bjørn 

Kunstner: Guttorm Pedersen 



64 

Skulpturen er laget av Guttorm Pedersen og ble satt opp i 1955. Den er plassert på Grev 

Wedels Plass. Under 2. verdenskrig arbeidet Pedersen med en gruppe bjørneskulpturer som 

skulle stå i fonteneanlegget på Gyldenløves plass i Oslo. Disse ble imidlertid aldri satt opp. 

Jeg antar derfor at det er en av disse bjørneskulpturene som har havnet i her i Drammen. 

Pedersen har også laget bronserelieff er av Karl og Andrea Ording. Disse fi nner vi på deres 

gravsted ved Skoger gamle kirke.

3. “Fru Justitia” 

Tittel: Fru Justitia 

Kunstner: Jørleif Uthaug 

Materiale: Kobber og emalje 



Skulpturen er laget av Jørleif Uthaug i 1963 og er montert på ytterveggen ved inngangen til 

Drammen Tinghus. Henning Alsvik sier om skulpturen: “Fru Justitia er utført som et seks 

meter høyt relieff i hamret kobber med sterke innslag av rød og blå emalje i nyanser. Den 

halvt abstrakte fi guren svever fritt på veggen og danner et glimrende poeng på den lyse, fi nt 

proposjonerte fl aten. I seg selv virker det nesten som en “eksplosjon” av elementer som spruter 

ut stråler fra en kraftig kjerne, de svære vingeformede draperiene, det fl agrende håret, sverdet 

og vekten og benene som forsterker svevet”. Skulpturen er laget året etter at Uthaug avsluttet 

en to-årig ekstrautdanning innen metallurgi og sveising ved Statens teknologiske institutt. 

65


4. “Gutt med fugl” 

Tittel: Gutt med fugl 




66 

Skulpturen er laget av Arne Durban i 1965 og er plassert ved Aass Bryggeri like ved ”Pike 

på stranden”. I februar 1962 hadde Arne Durban en separatutstilling i Drammens Kunstforening. 

Etter dette ble fl ere skulpturer av ham kjøpt inn til Drammen. Vi har i dag i alt fem 

skulpturer av Durban i byen.

5. “Pike på stranden” 

Tittel: Pike på stranden 





Skulpturen er laget av Arne Durban i 1966 og er plassert ved Aass Bryggeri. Den befi nner 

seg rett foran en fontene. 

67


6. “Hør I” 

Tittel: Hør I 

Kunstner: Istvan Lisztes 



68 

Ved rundkjøringa på Brakerøya står en 6,5 m høy søyle. Oppå den står en bronseskulptur som 

forestiller en mann med gitarkasse på ryggen som roper over mot den andre siden av elva. På 

den andre siden av elva, står en tilsvarende skulptursøyle. Det forestiller altså to menn som 

roper til hverandre. Skulpturene er laget av Istvan Lisztes og de symboliserer kommunikasjon 

og samspill. Skulpturene sto klare til åpningen av den nye motorveibrua i 2007.

7. “Kvinne med barn” 

Tittel: Kvinne med barn 

Kunstner: Emma Matthiassen 




Denne skulpturen fra 1951 er laget av Emma Matthiassen og er plassert på Bragernes kirkegård. 

Dette er en stor granittgruppe på konsul Christensens familiegravsted. Vi ser store, forenklede 

former men også følsomhet og sikker beregning i utformingen. Ved føttene er det en 

stor blomsterbukett. Skulpturen kan sees som symbol på fred, forsoning og slektens fortsettelse. 

Skulpturen vakte oppsikt på utstillingen “Gravmonumenter og gravskulptur” på Kunstnernes 

Hus i 1951 

69


Skulpturvandring på Strømsø 

1. Folen 

2. Termisk tidsprosjekt 

3. Også den annen part bør høres 

4. Pike med eplekurv 

5. fl ukt 

6. Bølgen 

70 

7. Tranefontenen 

8. Tid 

9. Husbankens kunder 

10. JohanHalvorsen 

11. Huldren 

12. Museumslogo 

13. Livshjulet 

14. Håndballspilleren 

15. Pike med fi sk

1. “Folen” 

Tittel: Folen 




Strømsø 

Strømsø 

Skulpturen er laget av Ørnulf Bast i 1954 og står plassert i en liten park på Rundtom. “Folen” 

er en gave fra Drammensmessen 1954. Den ble overrakt kommunen av formannen i hovedkomitéen 

for Drammensmessen Jens Landmark Aass. I sin tale uttrykte han bl.a. håpet om at 

“folens spenstighet og kraft vil bli overført til vår egen by”. Ordfører Karl Gunderssen takket 

for gaven samtidig som han håpet at gaven ikke ville medføre noe særlig ekstra utgifter for 

kommunen. Hovedkomitéen brukte kr. 20.000 av overskuddet på 80.000 da de kjøpte “Folen”. 

Den ble offi sielt overlevert på Drammensdagen 1954. Selve plasseringen på Rundtom 

ble bestemt av formannsskapet. Dit kom den i oktober etter å ha stått en tid på Bragernes 

Torg. Ørnulf Bast har laget fl ere lignende foler, bl.a. en i Løkkebergparken. 

71


2. “Termisk tidsprosjekt” 

Tittel: Termisk tidsprosjekt 

Kunstner: Gunnar H. Gundersen 

Materiale: Aluminium og granitt 


72 

Det går et 1700 meter langt aluminiumsrør på utsiden av motorveibrua. Dette er en del 

av et kunstverk som skal bevege et granitthjul på Strømsø. I løpet av et døgn kan brua på 

grunn av temperatursvingninger utvide seg 1,5 meter, for så å krympe igjen. Kunstneren 

Gunnar H. Gundersen benytter seg av bruas bevegelse i det som antakelig er verdens lengste 

kunstverk. Egentlig blir kunstverket en maskin. Utvidelsene og sammentrekningen i det 

1700 meter lange aluminiumshjulet fanger bevegelsen. Den driver et 2,5 meter bredt hjul i 

Drammensgranitt i enden ved bruparken på Strømsø. Det er montert en diamantsliper som 

langsomt graverer seg inn i granitthjulet. I løpet av en 50 års periode kan granitthjulet være 

helt slipt vekk.

3. “Også den annen part bør høres” 

Tittel: Også den annen part bør høres 

Kunstner: Marit G. Arnekleiv 

Materiale: Betong 


Strømsø 

I Bruparken ved Ungdommens Hus kan man se installasjoner som kunstneren Marit G. 

Arnekleiv har laget. Hun har laget betongringer rundt tregruppene i parken. Disse utgjør en 

slags akustiske rom. Det er fl ere hull i betongen hvor du kan lytte eller snakke i. 

Kunsten rundt motorveibrua er et spleiselag mellom Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune, 

Statens vegvesen og Utsmykningsfondet. 

73


4. “Pike med eplekurv” 

Tittel: Pike med eplekurv 

Kunstner: Odd Hilt 



74 

Denne skulpturen er laget av Odd Hilt i 1969 og er plassert på Gyldenløves Plass. Bronseplaten 

under forteller at den er fra 1967, men den ble satt opp i 1969 i hvert fall og det er 

dette årstallet Norsk Kunstnerleksikon oppgir også. Den er en gave fra Norges Bank og den 

sto opprinnelig utenfor det gamle Norges Bank-bygget ved Strømsø Torg. Odd Hilt var fra 

Drammen og dette er den eneste skulpturen av ham i byen bortsett fra “Ragnhild”, et lite 

kvinnehode i bronse som tilhører det Faste Galleri i Drammens Museum og et veggrelieff 

inne i Rådhuset. 

Den første prøveoppstillingen på en midlertidig sokkel fant sted 21. mai 1969 med bl.a. 

Odd Hilt selv til stede. Etter prøveoppstillingen ble skulpturen tatt ned igjen til den ferdige 

granittsokkelen sto klar. Hilt kunne fortelle at skulpturen er en videreføring av idéen bak en 

mindre skulptur med samme utgangspunkt. Den ble hugget i klebersten og fi nnes i Nidarosdomen. 

Jeg antar at Hilt her siktet til “Eplehøstende pike” som symboliserer måneden 

september. Den er en av tolv skulpturer på vestveggen som symboliserer hver sin måned. 

“Pike med eplekurv” er strengt stilisert i formen og regnes som en av Hilts mest vellykkede 

skulpturer. “Eplehøstende pike” var antakelig også en inspirasjon til “Pike med kurv” - en terrakottafi 

gur fra 1941. 

Allerede fra skulpturen ble satt opp, uttrykte kommunens kulturavdeling ønske om å fl ytte 

den til Strømsø gåtorg på den andre siden av gaten. I 1991 uttalte også Strømsø bydelsutvalg 

det samme ønsket. Men det endte med at den ble fl yttet til Gyldenløves Plass i 1996. Her har 

den fått en fi n og sentral plassering.

5. “Flukt” 

Tittel: Flukt 




Strømsø 

Skulpturen er laget av Arne N. Vigeland i 1970 og er plassert utenfor Strømsø menighetshus 

ved Strømsø kirke. Den er en gave fra Ulfert B. Lieds fond og “Forskjønnelsen”. 

“Flukt” ble avduket 7. september 1970. Ordfører Hagbart Kylland tok i mot skulpturen på 

vegne av byen. Formann i “Forskjønnelsen”, Kjell Werner, uttrykte ønske om at overlege 

Lieds minne burde hedres ved å kalle opp en gate eller plass med hans navn. 

75


6. “Bølgen” 

Tittel: Bølgen 




76 

Skulpturen er laget av Nic. Schiøll og ble reist i 1953. Den er plassert ved krysset Tollbugata/Langes 

gate. Schiøll fi kk idéen til skulpturen i 1939/40. “Det er en utforming av en viss 

melodi. Figuren personifi serer selve bølgen og over den svever en fugl” sa kunstneren selv om 

skulpturen i mai 1953. Den sto lenge i hagen hjemme hos Schiøll, men den endte altså her 

som en gave fra kjøpmenn i Tollbugata. 

“Bølgen” ble avduket 17. mai 1953 til tonene av “Gud signe vårt dyre fedreland”. Det var 

stor festivitas med mange mennesker til stede. Barn fra Strømsø, Strømsø guttemusikkorps, 

rødrussen og mange andre mennesker var der. Blant dem var også Nic. Schiøll. Skulpturen 

ble overrakt av disponent Einar Osmark, og ordfører Karl Gunderssen takket på vegne av 

kommunen. Nic. Schiøll sa i et intervju med DT året før at “Bølgen” er en av de skulpturene 

han selv liker best. 

I 1953 var det en trekantet trafi kkøy i gatekrysset. Der ble skulpturen plassert. Rundt granittsøylen 

var det et lite blomsterbed. Senere ble hele “triangelen”, som trafi kkøya ble kalt, 

beplantet og vi fi kk et fl ott blomsterprydet veikryss. Fra toppen av granittsøylen ble det kastet 

små vannstråler opp mot bronseskulpturen. Vannet rant ned langs søylen. Det ble ikke samlet 

opp i et basseng men gikk rett ned i jorda. Dette fungerte som et vanningsanlegg for blomsterbedet. 

Midt på 1960-tallet inntraff en ulykkesdag i “Bølgen”s historie. Vannet ble ikke stengt av for 

vinteren! En frostnatt ble vannledningene ødelagt og det oppsto en sprekk i granittsøylen. 

Det ble bestemt at vannrørene ikke skulle repareres. Det ville antakelig blitt for dyrt. 

“Bølgen” er opprinnelig ikke laget som en fontene. Men man må likevel kunne si at den 

fungerte som en fontene så lenge det varte selv om det ikke var noen skikkelig vannsprut. Da 

gatekrysset ble lagt om til rundkjøring, måtte skulpturen fl yttes bort fra selve krysset slik at 

den ble stående nærmere en husvegg. I dag er det ingen blomsterprakt omkring skulpturen. 

De ti giverne var: Monumentleverandør Arthur Berntzen, kjøpmann Hallvard Bø, kjøpmann 

Jon M. Christensen, møbelhandler Alfred Folmo, grosserer Gunnar Melsom, disponent Otto 

M. Nordheim, disponent Einar Osmark, bakermester Fritz Schjelderup, disponent Olav 

Skinnemoen og møbelhandler Finn Uggen.

7. “Tranefontenen” 

Tittel: Tranefontenen 


Materiale: Støpejern 


Strømsø 

Fontenen står på Torgeir Vraas plass på Strømsø og vi vet ikke hvem som har laget den. 

Opprinnelig ble den laget til en industriutstilling i Parken i 1873. Den ble etterpå fl yttet til 

Gyldenløves plass. Der sto den til Strømsøbroen ble påbegynt tidlig i 1960-åra. Fontenen ble 

solgt som skrapjern like etterpå for å fi nansiere ny tuba til brannvesenets musikkorps. 

I 1983 startet parksjefen i Drammen - Steinar Sannes - et detektivarbeid for å fi nne den 

opprinnelige fontenen. Heldigvis ble fontenen kjøpt av en brannmann som tok vare på den 

i sin hage. Sannes fant toppen av fontenen i brannmannens hyttehage i Svelvikveien. Denne 

delen ble solgt tilbake til kommunen for kr. 1.000. Han fant også selve bassengkanten som 

var lagret på Gilhus. 

Men resten av fontenen var vanskeligere å fi nne. Sannes fi kk et tips om at deler av fontenen 

var kjøpt av blåkorshjemmet på Eina på Hadeland. Der var den ikke, men en gammel gartner 

kunne fortelle at fontenen var blitt dumpet i Einavannet. En Oslomann hadde imidlertid 

fi sket den opp igjen og tatt vare på den. Sannes fi kk tak i ham, og Oslomannen kunne fortelle 

at han hadde gitt den til en venninne på Ullevål Hageby. Da han kom dit, fant han straks en 

fontenedel, men den var fra en annen fontene. Sannes mente at den kanskje kunne skrive seg 

fra den gamle fontenen som nå står i Fayes gate. Kvinnen som hadde den, kunne imidlertid 

fortelle at den riktige fontenedelen befant seg hos en slektning i Alvdal. Historien slutter med 

at Alvdalmannen var på ferie da Sannes prøvde å få kontakt med ham. 

Fontenen er på plass i bybildet igjen, men den gamle sokkelen mangler. Når man sammenligner 

med det gamle bildet, kan det se ut som om man også mangler et kors på toppen og 

noen blomsterlignende fi gurer midt på. Selv om man fant igjen den opprinnelige bassengkanten, 

er det tydeligvis ikke den som er i bruk nå. Det ser vi av bildene. Den opprinnelige 

bassengkanten er antakelig identisk med den som i dag hører til fontenen på Høytorget. 

77


8. “Tid” 

Tittel: Tid 

Kunstner: Hagbart Solløs 



78 

Denne skulpturen i larvikitt er laget av Hagbart Solløs og plassert ved Sparebanken Øst på 

Strømsø i 2003 . Den står i en slags skulpturpark, et lite område riktignok, men likevel en 

oase i et travelt område

9. “Husbankens kunder 1946-2005” 

Tittel: Husbankens kunder 

Kunstner: Michael O’Donnell 

Materiale: stål 


Strømsø 

Dette er en stålskulptur i tre store deler laget av Michael O’Donnell, professor ved Kunstakademiet 

i Oslo. På skulpturene fi nner vi navnene på Husbankens kunder i årene 1946- 

2005 

79


10. “Johan Halvorsen” 

Tittel: Johan Halvorsen 

Kunstner: Stinius Fredriksen 



80 

Denne statuen er laget av Stinius Fredriksen i 1957 og er plassert på Karl Gundersens plass 

nær Drammens Museum. Den ble fi nansiert med midler fra kommunens kulturfond og en 

folkegave fra en privat innsamling. Statuen er en tradisjonell “frakkemann”, men har likevel en 

personlig karakteristikk. Vi ser her en myndig orkesterleder. Stinius Fredriksen har tydeligvis 

fått inspirasjon av Henrik Lunds maleri av Halvorsen. Statuen er 2,80 meter høy uten sokkel 

og ble avduket 17. mai 1958.

11. “Huldren” 

Tittel: Huldren 

Kunstner: Brynjulf Bergslien 



Strømsø 

Skulpturen er laget av Brynjulf Bergslien i 1887 og har lenge stått i Museumsparken. Den 

var opprinnelig i privat eie og sto i hagen til en drammenser, men den ble senere forært til 

Drammens Museum. Her ble den satt opp på en granittsokkel i 1955. Det ligger mye nasjonalromantikk 

i denne skulpturen. Den forestiller huldra som holder en langeleik. I dag er 

skulpturen fl yttet innendørs. Du fi nner den rett innenfor hoveddøren til museet. 

81


12. “Museumslogo - Gaia” 

Tittel: Museumslogo 

Kunstner: Maja Refsum 

Materiale: Bronse og marmor 


82 

Dette medaljongformede bronserelieff et er plassert over hovedinngangen til Drammens Museum 

og er laget av billedhoggeren Maja Refsum. Det ble satt opp i 1955 samtidig med 

“Huldren” av Brynjulf Bergslien. Figuren forestiller Drammens Museums logo slik den så ut 

fram til 1996 da museet gikk over til å være en stiftelse. Figuren er antakelig en avbildning av 

Gaia, jordgudinnen med sitt fruktbarhetshorn.

13. “Livshjulet” 

Tittel: Livshjulet 




Strømsø 

Skulpturen er laget av Oddmund Raudberget i 1998 og er plassert ved Idrettens Hus på 

Marienlyst. Den er en gave til Drammen by fra Inger M. og Ole K. Karlsen. Det var ordfører 

Lise Christoff ersen som åpnet Idrettens Hus 15. juni 1998. “Livshjulet” ble overrakt ordføreren 

ved denne høytideligheten. Ole K. Karlsen var hovedentreprenør for bygget. 

83


14. “Håndballspilleren” 

Tittel: Hånballspilleren 




84 

Denne skulpturen er laget av Oddmund Raudberget i 1978 og er plassert ved Drammenshallen 

på Marienlyst. Tittelen på plaketten på sokkelen er “Mens sana in corpore sano” som betyr 

“En sunn sjel i et sunt legeme”. Den var en gave til Drammen by fra Ole K. Karlsen som var 

hovedentreprenør for byggingen av Drammenshallen. Modell for skulpturen var Karlsens 

svigersønn Magne Jordanger (senere Investa-eier), som var en lovende håndballspiller. Hallen 

ble offi sielt åpnet 7. april 1978 og “Håndballspilleren” sto da allerede ferdig oppsatt.

15. “Pike med fi sk” 

Tittel: Pike med fi sk 

Kunstner: Wilhelm Rasmussen 


Årstall: 1930? 

Strømsø 

Min interesse for denne fonteneskulpturen startet med at jeg så et bilde av den i Jo. Sellægs 

artikkel “Smykkene i bybildet” i “Rundtom Drammen” 1995/3. Sellæg spør i artikkelen hvor 

det er blitt av fontenepiken. Jeg dro straks kjensel på den fordi jeg hadde sett den i garderoben 

til kommunens kurslokale i Strømsø BSS. Så begynte jeg å grave i bøker og søke på Internett 

og jeg fant bilde av en “dobbeltgjenger” til “Pike med fi sk” på Molde kommunes nettsted. 

Videre har jeg snakket med mange pensjonister som har jobbet i Drammen Sparebank og 

fått verdifulle opplysninger. 

“Pike med fi sk” er laget av Wilhelm Rasmussen, som var landets fremste og mest innfl ytelsesrike 

billedhogger i 1930-åra. Den tidligste sikre dateringen av fontenen er 1930. Da sto den 

plassert på en sokkel midt i et fi rkantet basseng utenfor Bøhms konditori. Det var i forbindelse 

med Jubileumsutstillingen i byen det året. Senere ble den plassert utenfor Drammen 

Sparebank like ved bibliotekbygget i Nedre Torvgate. Der sto den inntil banken ble revet i 

1968. Piken ble da gitt i gave til Strømsø Sykehjem. Det kunne pensjonist fru Wahl fortelle 

meg. Hun ble ansatt i banken i 1954. Fru Wahl tok forresten vare på rhododendronbuskene 

som var plantet rundt bassenget, og disse blomstrer den dag i dag i hagen hennes (2004)! 

“Pike med fi sk” står for tiden plassert i hagen til Strømsø BSS. Vi får håpe at den blir satt opp 

igjen som fontene snart en gang. Strømsø BSS har jo en fl ott andedam med fontene allerede. 

Selve bassenget som opprinnelig sto foran skulpturen er tatt vare på. I Molde står en tro kopi 

av denne skulpturen i parken ved Chateauet. Den er plassert på en høy sokkel midt i et åttekantet 

basseng. I følge Molde kommunes ekspert på skulpturer og fontener, har fontenen 

antagelig stått der siden Chateauet ble ferdigbygd i 1918. Vi må derfor holde muligheten 

åpen for at vår “Pike med fi sk” er like gammel. 

85


86 

Skulpturvandring på Åssiden 

1. Nøkken 

2. Blomsterpike 

3, 4 og 5 Årstidenes skulpturer 

6. Imagination

1. “Nøkken” 

Tittel: Nøkken 

Kunstner: Karsten Brundtland 

Materiale: Tre 


Åssiden 

Åssiden 

Denne treskulpturen er laget av Karsten Brundtland høsten 1998 og ble satt opp i Elveparken 

på Åssiden våren 1999. Skulpturen er laget med motorsag. Trevirket kommer fra et 160 år 

gammelt almetre på Austad gård som måtte felles på grunn av almesyken. 

87


2. “Blomsterpike” 

Tittel: Blomsterpike 

Kunstner: Sigurd Nome 



88 

“Blomsterpike” er en bronseskulptur som står utenfor Valbrottveien 25 på Åssiden hvor institusjonen 

“Soltun” tidligere lå. Den er laget av billedhuggeren Sigurd Nome (1911-1979) 

i 1965. Den ble antakelig plassert på Åssiden i 1970. I hvert fall oppgir Norsk kunstnerleksikon 

“Drammen 1970” for denne skulpturen, men sokkelen har inskripsjonen “S. Nome, 

-65”. Blant Nomes store produksjon er hans barneskildringer friskest og mest umiddelbar. 

Selv om enkelte skulpturer kan virke litt klumpete, slik som “Blomsterpike”, ser vi at kunstneren 

har en stor iakttagelsesevne. Slike lubne, sjarmerende barneskulpturer fi nner vi mange 

av rundt om i landet.

3. “Årstidenes skulpturer - Vinter” 

Tittel: Årstidenes skulpturer 

Kunstner: Martin Kuhn 



Åssiden 

”Årstidenes skulpturer” av Martin Kuhn består av tre skulpturer og ble satt opp i juni 2005. 

Disse representerer sommer, vår/høst og vinter. Skulpturene står ved blokk C og D ved Åssiden 

vgs. De står som øyer i landskapet og er inspirert av norsk skjærgård. Den største er den 

langstrakte, 8 m lange sommerskulpturen foran blokk D. Minst er vinterskulpturen som veier 

8 tonn. Den inneholder 30 m varmekabel. Om vinteren vil den kunne holde 25-30 grader. 

Hensikten er å trekke elevene ut i friluft om vinteren. 

89


4. “Årstidenes skulpturer - Vår/høst” 





90 






Hensikten er å trekke elevene ut i friluft om vinteren.

5. “Årstidenes skulpturer - Sommer” 





Åssiden 






91


6. “Imagination” 

Tittel: Imagination 

Kunstner: Hagbart Solløs 

Materiale: Diabas 


92 

Denne skulpturen er laget av Hagbart Solløs i 1992 og er plassert ved Åssiden videregående 

skole utenfor blokk G. Materialet er diabas, som er en vulkansk bergart. “Imagination” har 

sterke likhetstrekk med hans “Portal” (Akkerhaugen, Telemark) fra samme år. Solløs er en 

lokal kunstner siden han er oppvokst i nabokommunen Nedre Eiker.












Hus i 1951 

93


94 

Skulpturvandring på Bragernes kirkegård 

1. Christoff er Knudsen 

2. Lars Onsager 

3. Relieff av Borch 

4. Sørgende kvinne 

5. Krigsminnesmerke 

6. Kvinne med krans 

7. Kvinne med barn 

8. Th orleif Haug, relieff 

9. Sittende kvinne 

10. Knelende pike 

11. Sigurd Christiansen, relieff 

12. Knelende engel

1. “Christoff er Knudsen” 

Tittel: Christoff er Knudsen 

Kunstner: Sæbjørn Buttedahl 



Bragernes kirkegård 


Bysten er laget av Sæbjørn Buttedahl i 1916 og er plassert på Bragernes kirkegård på Knudsens 

gravsted. Som vi ser av inskripsjonen, var Knudsen både statsråd og sogneprest. Denne 

bysten er ikke med i Norsk Kunstnerleksikons liste over Buttedahls off entlige arbeider. Bysten 

er laget etter Knudsens død på grunnlag av fotografi er. 

95


2. “Lars Onsager” 

Tittel: Lars Onsager 




96 

Dette er et bronserelieff på garvermester Lars Onsagers gravsted. Relieff et er usignert, men 

det er stemplet L. Rasmussen, København.

3. “Relieff av Borch” 

Tittel: Relieff av Borch 

Kunstner: Christopher Borch 

Materiale: Marmor 



Christopher Borch laget et marmorrelieff til sin mors gravsted som er et familegravsted på 

Bragernes Kirkegård nær krematoriet. Moren døde i 1838 og relieff et ble laget i 1849. Det 

ble først utstilt i Christiania Kunstforening. Den fulle tittelen på relieff et er: “En Kvinde, 

der holdes tilbage af sit Barn, idet hun giver Haanden til Troens Genius, som leder hende 

bort”. Kongeparet fi kk se relieff et og ga Borch en bestilling på 9 relieff er i gips til Kongens 

dagligværelse på Oscarshal med motiver fra Fridtjofs saga, pluss noen små , dekorative byster 

til salongen. 

97


4. “Sørgende kvinne” 

Tittel: Sørgende kvinne 



Årstall: 1928? 

98 

Denne skulpturen fi nner vi på Oskar Norløff s gravsted på Bragernes kirkegård. “Sørgende 

kvinne” ingen offi siell tittel. Jeg kjenner ikke skulpturens egentlige navn. Heller ikke hvem 

som har laget den. Men den bærer store likhetstrekk med “Kvinne med krans” som står på 

M. Omdals gravsted like ved og er laget i 1930 av Andreas Enderlé (1884-1934). Modellene 

for disse to skulpturene er svært like, begge har draperte klær i samme stil og begge er laget i 

marmor. Oskar Norløff døde i 1928 og skulpturen kan derfor kanskje være laget av Enderlé 

samme år.

5. “Krigsminnesmerke” 

Tittel: Krigsminnesmerke 


Materiale: Granitt og bronse 



Minnesmerket over de som mistet livet under 2. verdenskrig, er laget av Nic. Schiøll. Det ble 

avduket 17. mai 1946. Minnesmerket ligger ganske høyt oppe på kirkegården nær krematoriet. 

I tillegg til minnesmerket ligger det tolv minneplater på rekke på motsatt side av gangveien 

med navn på enkeltpersoner. Disse tolv har også sine navn på selve monumentet. 

99


6. “Kvinne med krans” 

Tittel: Kvinne med krans 

Kunstner: Andreas Enderlé 



100 

Denne marmorskulpturen er laget av Andreas Enderlé og står på Omdahls familiegravsted på 

Bragernes kirkegård. “Kvinne med krans” er ikke en offi siell tittel. Skulpturen ble laget i 1930 

men kom på plass først i 1962.








Dette er en stor granittgruppe på konsul Christensens familiegravsted. Vi ser store, 

forenklede former men også følsomhet og sikker beregning i utformingen. Ved føttene er 

det en stor blomsterbukett. Skulpturen kan sees som symbol på fred, forsoning og slektens 

fortsettelse. Skulpturen vakte oppsikt på utstillingen “Gravmonumenter og gravskulptur” på 

Kunstnernes Hus i 1951. 

101


8. “Th orleif Haug” 

Tittel: Th orleif Haug 

Kunstner: Cornelius Vatnan 



102 

Ved Th orleif Haugs gravsted på Bragernes Kirkegård er det et bronserelieff laget av Cornelius 

Vatnan i 1939.

9. “Sittende kvinne” 

Tittel: Sittende kvinne 





Dette er en bronseskulptur på Bragernes kirkegård på gravstedet til gullsmed Johansen. Den 

er ca 1,20 m høy, og det er uvisst hvem som har laget den. 

103


10. “Knelende pike” 

Tittel: Knelende pike 


Materiale:Bronse 


104 

Skulpturen er laget av Ørnulf Bast i 1957 og står plassert på Bragernes kirkegård på familien 

Th orsens gravsted.

11. “Sigurd Christiansen” 

Tittel: Sigurd Christiansen 

Kunstner: Kåre Orud 




Kåre Orud lagde i 1947 dette relieff et som vi fi nner på Sigurd Christiansens gravsted på 

Bragernes Kirkegård. 

105


12. “Knelende engel” 

Tittel: Knelende engel 

Kunstner: Th orbjørn Alvsåker 

Materiale: Marmor? 

Årstall:1921 

106 

Denne skulpturen i marmor(?) fi nner vi på familien Bruusgaards gravsted. Den er signert 

Th orbjørn Alvsåker 1921.

Bragernes kirkegård


108 

Skulpturvandring i Løkkebergparken 

1. Geit 

2. Reinsbukk 

3. Fole 

4. Hjort 

5. Hind 

6. Bjørn med unger 

7. Elg

1. “Geit” 

Løkkebergparken 


Disse sju dyreskulpturene er laget av Ørnulf Bast i 1971 og står plassert i Løkkebergparken. 

De er en gave fra Peter Y. Berg (1901-1983) som var verftseier i Drammen. Alle fi gurene er 

bronseskulpturer 

109


2. “Reinsbukk” 

110

3. “Fole” 


111


4. “Hjort” 

112

5. “Hind” 


113


6. “Bjørn med unger” 

114

7. “Elg” 


115

116

1. “Paul Erik Schmidt” på Tangen kirkegård 

Tittel: Paul Erik Schmidt 

Kunstner: Brynjulf Bergslien 



Rundt omkring 

Rundt omkring 

Skulpturen er laget av Brynjulf Bergslien og står på Tangen Kirkegård. Bysten står på Paul 

Erik Schmidt’s gravsted. Schmidt var bestyrer for Drammen Jernstøberi og han var sterkt 

medvirkende til at bedriften holdt seg a jour med nye produkter. Bl.a. annet startet han en 

egen avdeling for bronsestøping. Dette var vel naturlig for ham siden han var sønn av en 

klokkestøper. Denne bysten er naturlig nok støpt på Drammen Jernstøberi. Det er også Huldren 

og Stadshauptmann Schwartz i Drammen pluss en rekke berømte skulpturer i Oslo. 

117


2. “Kvinne med grener” på Tangen kirkegård 

Tittel: Kvinne med grener 




118 

Skulpturen er laget av Ørnulf Bast i 1969 og står på Tangen Kirkegård. Den er ikke nevnt i 

verkfortegnelsen i Norsk Kunstnerleksikon og jeg kjenner ikke den offi sielle tittelen på skulpturen. 

Vi fi nner Bast sin signatur på baksiden av fi guren.

3. “Tiur” i Tiurveien 

Tittel: Tiur 

Kunstner: Øystein Bernhard Mobråten 



Rundt omkring 

Denne bronseskulpturen står i veikanten ved Tiurveien 17 på Konnerud. Den er laget av 

Øystein Bernhard Mobråten fra Kongsberg og kom på plass i 2009. Huseieren, Knut Erik 

Skinnemoen, var på skulpturutstilling i Svelvik i 2008. Der fi kk han se tiuren og han ble 

nærmest forelsket i den fl otte fuglen. Knut Erik spurte sin kone om hun ville ha den til sin 

85-årsdag, og det ville hun. Det er med andre ord en ganske uvanlig og trivelig historie bak 

denne skulpturen. 

119


4. “Tiuren” på Spiraltoppen 

Tittel: Tiuren 

Kunstner: Øyvind Sigvartsen 



120 

Billedhuggeren Øyvind Sigvartsen fra Lier har laget denne steinskulpturen som står utenfor 

kafeen på Spiraltoppen. Det er uvisst når den ble plassert der.

5. “Trollet Brage” i Spiral-tunellen 4. etasje 

Tittel: Trollet Brage 

Kunstner: Karl Gundersen 

Materiale: Tre 


Rundt omkring 

2. september 2009 ble denne treskulpturen overrakt kommunen ved ordfører Tore Opdal 

Hansen. Det var Working Class Hero-festivalen i Drammen som sto for overrekkelsen. Karl 

Gundersen, først og fremst kjent fra sine avistegninger i DT, har laget skulpturen med motorsag. 

Den skulle egentlig ha vært overrakt under festivalen, men pga problemer med fl ere 

motorsager, måtte dette utsettes. Skulpturen, som veier rundt 500 kg, fi kk sitt navn etter en 

publikumskonkurranse. Grete Elisabeth Carlsen vant med sitt forslag ”Trollet Brage”. 

121


6. “Ording - relieff er” - Kirkegården ved Skoger gamle kirke 

Tittel: Ording 

Kunstner: Guttorm Pedersen 



122 

Guttorm Pedersen har laget bronserelieff er av Karl og Andrea Ording. Disse fi nner vi på 

deres gravsted ved Skoger gamle kirke.






Rundt omkring 






Hus i 1951 

123


Minnesmerker i Drammen 

Krigsminnesmerker 

Krigsminnesmerkene hadde en stor og dypt følt betydning i årene etter krigen. Landet var preget av 

gjenoppbygging og framtidstro og man sto i takknemlighetsgjeld til de som kjempet og falt for landet. 

Frigjøringsdagen, 8. mai, ble en årlig markering av stor betydning med minneseremonier ved krigsminnesmerkene. 

Men tiden går, nye generasjoner kommer, og mange forstår plutselig ikke lenger hva 8.mai 

har betydd, og de kjenner kanskje heller ikke til minnesmerkene. I 2000 skrev Kyrre Kverndokk hovedoppgaven 

”De kjempet, de falt, de gav oss alt: om den rituelle bruken av norske krigsminnesmerker”. 

Dette er en dyptpløyende avhandling om krigsminnesmerkenes betydning fram til da. Han ser bl.a. på 

gjennomføring og innhold i seremoniene som etter hvert hadde blitt utvannet og tilfeldig gjennomført 

rundt om i landet. Kverndokk viser da til Drammen som et godt eksempel. Her lå hovedansvaret på 

kommunen ved kulturkontoret mens veteranforeninger eller en annen egnet person tok ansvaret for tale 

og kransnedleggelse. Hovedarrangementet ble lagt til et av de større minnesmerkene hvor ordføreren 

gjerne deltok, mens man nøyde seg med å legge blomster på de andre. Kverndokk er også opptatt av 

at 8. mai-feiringen må være en opplæring for nye generasjoner som skal overta ansvaret. Men han sier 

også at da må verdigrunnlaget for feiringen stadig aktualiseres. Den kan i framtiden komme til å dreie 

seg om mer allmennmenneskelige verdier. 

124 

12 minneplater ved minnesmerket på Bragernes kirkegård 

Navn 

Hans 

berg, 

Th ork 

W. Ni 

Bertil 

Erling 

Peders 

Klever 

Andre 

Løves 

Reida 

Brevik 

j. Egg 

Furu,


Navn på de som falt: Kjell Pedersen, Kaare Pettersen, 

Hans Krohn Rasmussen, Georg Henrik Resch, Per Seeberg, 

Stener J. Stenersen, Børre Stephansen, Otto L. 

Th orkildsen, Trygve H. Torgersen, Tomas Trægde, Bjarne 

W. Nilsen, Leif Nilsen, Petter Nilsen, Arne Noren, Erik 

Bertil Palm, Th orleif Paulsen, Knut Gudmund Lindberg, 

Erling Olav Pedersen, John A. Pedersen, Margit Andrea 

Pedersen, Ivar J. Jensen, Erling Willy Johannessen, Einar 

Kleverud, Martinius Knudsen, Borgar Aune Knutsen, 

Andreas O, Kopperud, Alf Willy Lau, Ludvig C. Daae 

Løvestad, Christen Albert Møller, Niels Møller, Finn 

Reidar Andersen, Leif Arne Borgen, Arnold William 

Brevik, Birger Otto Christensen, Arne Danielsen, Kaare 

j. Eggum, Trygve F. Eriksen, Oskar K. Fossberg, Reidar 

Furu, Finn Gjersum og Erling K. Hansen. 

Minnesmerker 

Minnesmerker 

Minnesmerket over de som mistet livet under 2. verdenskrig, er laget av Nic. Schiøll. Det ble 

avduket 17. mai 1946. Minnesmerket ligger ganske høyt oppe på kirkegården nær krematoriet. 

I tillegg til minnesmerket ligger det tolv minneplater på rekke på motsatt side av gangveien 

med navn på enkeltpersoner. Disse tolv har også sine navn på selve monumentet. 

125


Strømsø kirkegård 

126 

Minnesmerket over de som mistet livet i 2. verdenskrig er laget etter tegning av tegnelærer 

Alf Nor Knudsen. Navn på de som falt: Th omas Agnæss, Ole Holtan, Frank Hansen, Jørgen 

Ruud, Arthur Engen, Lars Olsen, Arvid Skurda, Willy Hansen, Finn Arheim, Kåre Eriksen, 

Harald Smith, Simon Hansen, Lorenz Lauritsen, Bjarne Klemmetsen, Gunnar Nystrøm, 

Gustav Pettersen, Arne Gustavsen, Henrik Vallumstad, Gunnar Spangen, Willy Brynhildsen, 

Rolf Pettersen, Lauritz Johnsen, Th orleif Martinsen, Alf Kristiansen, Arvid Bjørkback, Gunnar 

Amundsen 

I tillegg til hovedminnesmerket, har Finn Arheim fått sitt eget minnesmerke. Familien Arheim 

bodde i Drengestua på Frydenhaug gård under krigen. Finn Arheim var med i hjemmestyrkene. 

Fjerde desember 1944 kom to sivilkledde menn og sa at de skulle hjelpe ham å 

fl ykte til Sverige. Kona hans trodde han var vel over grensen da to guttunger fant liket hans 

ikke langt unna. Han hadde gått i en felle og ble skutt av gestapister. Det var gestapisten 

Ernst Nickerl som fi kk ordre om å likvidere Arheim. Han hadde med seg Erling Jakobsen 

og Kristen Gunneng til å utføre jobben. Etter krigen nektet de lenge for drapet, men Nickerl 

brøt sammen og tilsto da Joff en Knutzen tok ham med til drapsstedet en mørk høstkveld. 

Nickerl påsto at Erling Jacobsen hadde avfyrt skuddene. I 1948 ble de dømt. Nickerl fi kk 20 

år mens de to nordmennene fi kk livsvarig. Finn Arheim og Gunnar Spangen var de eneste 

drammensere som ble regelrett henrettet av nazistene. 

Minnesmerket ble reist like etter krigen på det stedet Arheim ble drept. På steinen står det 

at den er reist av kjente og ukjente venner i “Ja, vi elsker” og “Fritt Norge”. Det var to illegale 

aviser under krigen. Joff en Knutzen var redaktør av “Ja, vi elsker” og Bjarne Røgeberg var 

redaktør av “Fritt Norge”. Det var disse to som tok initiativ til å reise steinen.

Minnesmerker 

Senere ble området lagt ut til boligbygging og minnesmerket ble fl yttet til et sted like ved Austadveien ved Stasjonskameratenes hus. Etter 

hvert ble imidlertid minnesmerket nedgrodd og bortgjemt bak noen busker. Bjarne Røgeberg tok initiativ til å få det fl yttet til Strømsø 

kirkegård. Ved Strømsø kirke fi kk det en fortjent, sentral plass like ved inngangen til kirken ved siden av det store minnesmerket over falne 

under krigen. 

Minnesmerket ble imidlertid snart fl yttet til et ganske bortgjemt sted på kirkegården etter at en forening, som har ansvar for bekransning 17. 

mai, satte frem ønske om det. Jeg gjennomsøkte hele kirkegården uten å fi nne noe, og måtte til slutt få hjelp av kirketjeneren for å fi nne minnesteinen. 

Den er nå plassert mellom kirken og alléen og ser nærmest ut som et ganske anonymt gravsted. Mange har protestert mot fl yttingen. 

Kirkesjefen i Drammen opplyser at Arheims navn også står på det store minnesmerket. Begrunnelsen for fl ytting var at Arheim ikke burde 

fremheves mer enn de andre som er hedret på den store minnesteinen. Arheims familie ble underrettet og aksepterte fl yttingen. 

Ved Skoger kirke fi nner vi også et hovedminnesmerke (rett utenfor inngangen) og i tillegg tre minnesmerker som er viet 4 personer. Disse 

fi re står også oppført på hovedminnesmerket. Her er imidlertid problemet løst på en mye bedre måte. Det er god avstand mellom hovedminnesmerket 

og de tre andre. Men de tre minnesteinene har fått en mye mer ærefull plassering og er tydelig adskilt fra vanlige gravsteder. Det 

må også nevnes at like ved minnesmerket på Bragernes Kirkegård fi nner vi tolv minneplater i stein liggende på bakken. Disse tolv falne står 

også oppført på det store monumentet. 

Du kan lese mer om Arheims historie i “Motstandskamp og krigsseilas” av Audun Knappen. 

Strømsgodset kirkegård 

Minnesmerket over de som mistet livet i 2. verdenskrig er laget av billedhuggeren Ståle Kyllingstad. Flagget er en viktig 

del av motivet akkurat som på minnesmerket ved Strømsø kirke. Kyllingstad sa selv om dette monumentet: ”Figuren symboliserer 

det unge, sterke Norge, som trosset seg fram med vårt korsmerkte fl agg, selv om stanga en tid var knekt. For hans 

føtter antydes et tre som er falt og brukket. Det skulle minne om dem som måtte ende sine dager i kampen, som måtte 

dø, for at folket og landet skulle leve.” Avdukingen ble foretatt av ordfører Einar Aass. Jernbanens Musikkorps spilte ”I 

ensomme stunde” av Ole Bull og ”Hyldningsmarsj” av Edvart Grieg. Det var taler av både komiteformann Arne Sørlie og 

pastor William Sundeen. Skoleinspektør Gitlestad hadde en opplesning. 

Navn på de som falt: Reidar Paulsen, Harry O. Olsen, Erling Nilsen, Øyvind N. Jørgensen, Birger Stokke, Gunnar Onshuus, 

Nils J. Nissen, Olaus D. Andersen og Odd T. Christiansen 

127


Skoger kirkegård 

128 

Minnesmerke over de som mistet livet under 2. verdenskrig. Like utenfor inngangen til kirken 

står denne ubehandlede granittsteinen med navnene til de som falt. I tillegg er det på selve 

kirkegården reist tre granittsøyler som minnesmerker over fi re personer som mistet livet. 

Disse tre granittsøylene er reist av sambygdinger i 1947. Den nærmeste er viet brødrene Rolf 

og Reidar Johansen. Den midterste Julius Svarterud og den borterste Knut Dorenfeldt Aubert. 

Disse fi re har også sine navn på hovedminnesmerket. 

Navn på de som falt: fi nn Reidar Andersen, Knut 

Dorenfeldt Aubert, Th orolf Bjørnsgård, Alf Ingebretsen, 

Ingolf Johansen, Reidar Johansen, Rolf Kristian Johansen, 

Nils Rødland og Julius Didrik Svarterud.

Konnerud gamle kirke 

Minnesmerker 

Minnesmerket ved Konnerud kirkegård er en ubehandlet granittblokk med inskripsjoner i 

runestil like utenfor steinmuren. 

Navn på falne: Kåre Berntsen, Erik Halvorsen, Halvor Halvorsen, Kåre Ringstad, Åge Tolpinrud 

og Svein Aanonsen. 

129


Åssiden skole 

130 

Dette minnesmerket for falne i Åssiden menighet ligger vakkert til i parken ved Åssiden 

skole. 

Navn på falne: Knut Gudmun Lindberg, Arne Danielsen, Kåre Pettersen og Borgar Aune 

Knutsen

Drammens Jern 

Minnesmerker 

Dette minnesmerket er laget av Ståle Kyllingstad og står ved krysset mellom Hans Tordsens gate og Støperigata. 

Det ble “reist av kamerater ved Drammens Jern” 10. august 1946. Tre av de ansatte ved Drammens 

Jern falt under krigen og ble hedret på denne måten. Det var klubbformannen Georg Pettersen, 

som tok initiativ til å få laget en minnetavle på vegne av fagforeningen. Han ledet også høytideligheten 

ved avdukingen. 

Selve avdukingen ble foretatt av klubbformannen. Ellers var det sang og musikk ved Drammens Jerns 

musikkorps og Drammens Jerns mannskor. Nordahl Griegs dikt “De beste” ble opplest og talen ble holdt 

av Finn Øwre. 

Etter at Drammen Jern ble nedlagt og Tangen Næringspark opprettet på området, ble minnetavlen tatt 

vare på av en av bedriftene der. De tok også ansvar for å sette den opp på nytt og få den montert på en 

granittstein. Minnesmerket står nå på tomta der den gamle direktørboligen til Drammens Jern sto. 

Navn på de som falt: Harry Olsen, Borgar Aune Knutsen og Bjarne Klemmetsen. 

131


National Industri 

Jernbanestasjonen 

132 

Disse to medaljongene er laget av Nic. Schiøll. De er plassert ved hovedinngangen til det som 

tidligere var “National Industri” ikke langt fra Brakerøya stasjon. 

Navn på de som falt: Alf Willi Lau og Bjarne Wilhelm Nilsen. 

Denne minnetavlen er laget av Nic. Schiøll og er plassert 

ved stasjonsbygningen mot Strømsø Torg. Navn 

på de som falt: Th omas Henry Th orlau Agnæss, Gullig 

Ferdinand Andersen, Martin Bergmann, Kåre Berntsen, 

Arne Grøtterud, Arne Reidar Gustavsen, Konrad Anker 

Hennum, Erland Hovde, Martinius Knudsen, Alf Leonard 

Lande, Helge Olsen, Kåre Pedersen, Rolf Edvin Pettersen 

og Gunnar Skinstad.

Vestskogjegernes minnesmerke 

Minnesmerker 

Ved Laukolltjern i Vestskogen står et minnesmerke over Vestskogjegerne som holdt til i dette 

området ved slutten av krigen. Ingen av disse falt under krigen, så det er til minne om motstandsbevegelsens 

virksomhet i dette området at dette minnesmerket er reist. Hvert år er det 

en minnehøytidelighet her. Det pleier å skje en søndag i mai. 

133


Andre minnesmerker 

Minnestein over gamleBragernes kirke 

Minnesteinen er laget av Nic. Schiøll i 1941 og står på Gamle Kirkeplass hvor den gamle Bragernes kirke sto. Dette året var det 75 år siden 

kirken brant. Den er en gave fra kommunen og “Forskjønnelsen”. På inskripsjonen som er fordelt på alle fi re sider av steinen, står det: “Her 

sto Bragernes gamle kirke - Oppført 1696 - Brendt 1866 - Kirkens siste sogneprest var Jørgen Moe (1813-1882)”. Det er fortalt at under 

brannen sto Jørgen Moe i kirken og ba. Folk var redde for at han skulle brenne inne, og de måtte ta ham ut med makt. På den ene siden av 

minnesmerket er det et relieff av den gamle kirken. Materialet i steinblokken er labrador. Steinen er delvis blankslipt. 

134

Bauta over Per Sivle 

Minnesmerke over den store bybrannen i 1866 

Minnesmerker 

På Strømsgodset kirkegård står en 7 m høy bauta til minne om forfatteren Per Sivle som 

bodde en stor del av sitt liv i Drammen. Den ble reist av ”Drammens frisindede Ungdomsforening” 

i 1907. 

I Drammen Park har det stått et minnesmerke på det stedet bybrannen i 1866 startet. Siden 

dette var et litt bortgjemt sted i parken, er det nå blitt fl yttet til gangveien like ved den store 

fontenen. 

135


Noen av fontenene er også skulpturer. Disse er ikke tatt med i dette kapittelet. Det gjelder St Hallvards 

brønn, De tre bydeler, Løvefontenen, Tranefontenen, Pike med fi sk, LNG, Bølgen forhenværende 

fontene), Møllesteinene og Lekende barn. 

Sykehuset Drammen 


136

Drammens Teater 

Fontener 

Fontener 

Nyrestaurert fontene utenfor inngangen til Drammens Teater skal gjøre det litt triveligere for Sigurd Christiansen på sokkelen bak ;-) Fontenen 

er gammel og har tidligere stått i gårdsrommet bak Børsen. Den kom på plass her samtidig med at hele dette området foran glassfoajéen 

ble satt i stand. Brosteinene er også gamle. Både kultursektoren og byutviklingsavdelingen har vært involvert i arbeidet. De slo seg sammen og 

engasjerte anleggsgartner “Steen og Th orvaldsen Drammen AS” til å utføre arbeidet. Det var meningen at plassen skulle fungere både som et 

inngangsparti og en møteplass. Hele herligheten kostet rundt 400.000 kroner og sto ferdig i januar 2000. . 

Drammen Park 

Dette er et stort fonteneanlegg. Det er en “bursdagsgave” til byen fra forsikringsselskapet “Norge” da Drammen fylte 175 år i 1986. 

137


Bragernes Torg 

Elvefontenen 

Fontenen i elva er et av byens kjennemerker. Dette er en 18-meters fontene fra “Oase Fontener”. Den var egentlig bare ment som en midlertidig oppsetting 

i forbindelse med Drammens 150 års-jubileum i 1961. Etter jubileet ble den tatt ned og lagret. I 1979 ble fontenen igjen satt opp, men på 1980-tallet 

oppsto det en del problemer fordi den trakk til seg mye søppel fra elva. Det kom et forslag om at fontenen skulle fj ernes. Da steg Bjørg Astrid Johansen 

frem. Hun var bl.a. med i “teknisk hovedutvalg” i kommunen og hun kjempet her for å få midler til en ombygging av fontenen til den båtfasongen vi 

har i dag. Hun fi kk fl ertall for sitt forslag, og etter dette ble fontenen ofte bare kalt “Bjørgs fontene”. I 2006 var det mange tekniske problemer, først og 

fremt pga en defekt pumpemotor. Kommunen ville ikke betale for en ny og det var fare for at fontenen ville forsvinne for godt. Da kom det igjen en 

reddende engel. Eieren av Drammens Hus og Hytter, Terje Presterud, ba ganske enkelt kommunen om å sende regningen til ham. Den nye pumpa har 

bedre kapasitet og gir en tettere stråle enn den gamle. I juli 2007 var det igjen problemer. Fontenen slet seg og veltet pga fl omvann og den måtte inn til 

reparasjon. Dette året var den ikke mye å se. 

138

psetallet 

nsen 

en vi 

st og 

n en 

a har 

n til 

Schwencheolla 

Høytorget 

Fontener 

Schwenckeolla er noe mye mer enn en fontene. Opprinnelig var den antakelig brønnen til den gamle gården Brakar. Olla lå for lenge siden 

i Brannpostbakken litt høyere opp. I 1864 ble den fl yttet ned til Cappelens gate og i 1892 ble den fl yttet litt opp igjen, denne gang til sitt 

nåværende sted øverst i Erik Børresens gate ved krysset til Arups gate. Schwenckeolla ble modernisert i 1922 av byarkitekt Alf Bugge etter 

oppdrag av “Forskjønnelsen”. I slutten av 1950-åra forsvant plutselig kildevannet. Det kan ha sammenheng med at Spiraltunellen ble sprengt 

ut, men det er også mulig at vannet forsvant pga. gravearbeider i Brannpostbakken på den tiden. I 1986 ble det bevilget kr. 29.000 for å sette i 

stand Schwenckeolla. Det vannet som i dag renner der, kommer fra det off entlige vannverket. 

Schwenckeolla var en viktig off entlig vannpost på 1800-tallet. Den var også et populært møtested. Om ettermiddagen kunne det være så 

lang kø av kvinner som skulle hente vann, at ventetiden ble 2-3 timer. Om lørdagskveldene hendte det også at unge menn med brennevin og 

trekkspill kom dit, og det kunne ende med slåssing mellom dem. Helt fram til krigen (1940-45) ble olla brukt i perioder når vannforsyningen 

ellers var dårlig. 

Denne fontenen står på Høytorget. Det er en såkalt vulkanfontene og er levert av Oase Fontener. Vannspruten ble satt på første gang 17. mai 

1992. Selve bassengkanten er imidlertid gammel. Den skriver seg fra Tranefontenen som er fra 1873! Siden tidlig på 1960-tallet har den stått 

lagret på kommunens gård på Gilhus. Fint at den har kommet til heder og verdighet igjen. Høytorget er ingen park, men det er noe beplantning 

og benker å sitte på. Det er også en lekeplass der. 

139


Aass bryggeri 

Fayes gate 

Dette er en gammel fontene. Den ble satt opp her ved parken og lekeplassen i Fayes gate i august 1983. Før det sto fontenen der hvor motorveien 

nå går, nærmere bestemt i rundkjøringa på Sletta. I følge Jo. Sellæg sto den imidlertid opprinnelig i Drammen Park hvor den sannsynligvis 

ble satt opp for over hundre år siden. I hvert fall er den å se på et fotografi fra like etter år 1900. Men det gamle bildet viser at både fontenen 

og bassenget var større den gang. Fontenen ble bare kalt “Dama” fordi det var en kvinnefi gur i toppen. 

I 1927 ble selve bassenget fl yttet til den lille plassen mellom Drammens Teater og Th unes legat der glassfoajéen til teateret nå står. Høsten 

1984 fi nner vi fl ere avisartikler som omtaler opprustning av et gammelt basseng på dette stedet. Dette skulle muliggjøres med dugnadsarbeid 

og et kommunalt bidrag. Ut fra avisbildene kan man se at dette ikke er det samme bassenget som sto i Parken for lenge siden, så det har nok 

blitt borte. Den nye fontenen utenfor teateret sto opprinnelig i gårdsrommet bak Børsen og er siden blitt restaurert. Vi må anta at bassenget 

som ble omtalt i 1984, ble ødelagt av teaterbrannen i 1993. 

Selve fontenen ble altså fl yttet til rundkjøringa på Sletta og plassert i et nytt basseng. Men det må ha blitt borte noen deler underveis. Ut fra 

bildene å dømme kan det se ut som vi i dag bare har en enkelt del igjen av den opprinnelige fontenen. Den store nederste delen og dama på 

toppen er i hvert fall borte. 

140

Gulskogen gård 

Fontener 

To fontenen er plassert i hageanlegget på Gulskogen gård. En pengegave fra Harald Lyche & Co i 1986 på kr. 100.000 gjorde det mulig å sette 

dem opp. De sto ferdig tidlig i 1987. Gaven ble overrakt av styreformann Geir Falck-Pedersen 2. september 1986 og Drammens Museums 

direktør Anne Berit Skaug takket på vegne av Gulskogen Gård stiftelse. Det meste av Lyches virksomhet ligger i nabolaget til Gulskogen 

Gård, og det var derfor naturlig å støtte arbeidet med å sette denne eiendommen i stand, sa Fack-Pedersen. 

Det har også stått en fontene her i gammel tid, men den er borte. Den nye fontenen har dessverre vært utsatt for mye hærverk. Når den har 

vært i drift, har det knapt gått et døgn mellom hver gang den har blitt ødelagt av vandaler. Drammens Museum opplyser at det ble for kostbart 

og tidkrevende å holde den i stand. Derfor har den ofte vært tørrlagt. 

Austad gård 

Fontenen står på den siden av bygget som vender mot byen. Den prydet Austad gård for veldig lenge siden, men har senere forfalt. Sparebanken 

NOR overrakte i juni 1998 en sjekk på 100 000 kr. til Ivar Rosendal, formann i foreningen. Dette beløpet gjorde det mulig å fullføre arbeidet 

med å restaurere fontenen som da hadde stått lagret på Drammens Museum siden første verdenskrig! Arbeidet med saken startet et par år før, 

da rester av det opprinnelige bassenget ble funnet i bakken. Jordvollen foran bygningen var lavere i gammel tid, og bassenget ble vel tildekket 

da nye jordmasser ble lagt på. 27. september 1999 ble fontenen gjeninnviet. Planen var at innvielsen skulle fi nne sted ved venneforeningens 

5-årsjubileum 13. oktober 1998, men det holdt altså ikke. 

100.000 kr. kan høres mye ut, men halvparten av beløpet har gått med til å grave frem og slipe granittbassenget. Vanntilførsel, pumpe og renseanlegg 

har også kostet mye. Selve støpejernsfontenen var svært rusten, men er i dag god som ny. Fontenen er også utstyrt med et tidsur som 

slår av pumpe og fl omlys i tiden 01.00 - 08.00 hver natt. Dette er en gammel fontene. Selve støpejernsfontenen er fra tiden 1880-1890, men 

nærmere 1890 antakelig. Den er derfor et kulturminne det virkelig er verdt å ta vare på. 

141


Drammens museum 

Ikke noe særlig sprut i denne fontenen som ligger så vakkert til foran museet. Det er så vidt at vannet pipler ut av dysen. Drammens Museum 

opplyser at fontener krever mye ressurser til vedlikehold. Derfor er det ikke alltid en skikkelig vannsprut å se. 

Strømsø bss 

Strømsø kirkegård 

For noen år siden var denne fontenen helt nedgrodd og skjemmet omgivelsene. Men i 1999 tok pensjonist Bjarne Boman aff ære. Etter en 

måneds dugnadsarbeid sto den ferdig. Han måtte fj erne mose, tette sprekker i betongen, legge ned kabel og montere pumpe blant annet. 

142

Drammens Jern 

Fontener 

143


144

Kunstnere som har skapt Drammens skulpturer 

Alvsåker, Th orbjørn (1885-1960) Født i Kinsarvik 

1901-04: Gikk i lære hos treskjærer Lars Kinsarvik 

1906-08: Den kgl Tegneskole under Lars Utne, deretter i lære hos 

Gunnar Utsond i 4 mnd 

Alvsåker startet som treskjærer men utviklet seg tidlig til billedhogger. 

Han var overlærer ved SHKS, modelleringsklassen 1922-55 og 

har vært med på å prege fl ere kjente billedhoggere som f. eks Ørnulf 

Bast og Per Ung. Alvsåker hadde en naturalistisk stil. Med årene ble 

han sterkt selvkritisk og dette hemmet etter hvert produksjonen hans. 

Noen av hans mest kjente arbeider er 2 barnegrupper i kalkstein til 

musikkpaviljongen i Studenterlunden (1919), og gravmonumentet til 

Lars Utne i granitt (1922). Han er innkjøpt av Drammen kommune. 

Skulptur i Drammen: ”Knelende engel” 

Andersen, Viel Bjerkeset (født 1963) Hun er fotograf og billedkunstner 

av yrke og har en omfattende utdannelse bak seg. Bjerkeset 

Andersen arbeider innen virkeområdene skulptur, lyd, installasjon og 

fotografi og hun bor og arbeider i Oslo. 

1991 - 1996 Statens Kunstakademi, Oslo 

1989 - 1990 Ecole Nationale Superieure des Beaux-Arts, Paris 

1984 - 1989 SHKS 

Viels arbeider spenner over fotografi sk eksperimenterende overføringer 

til forskjellige materialer, lydinstallasjoner og installasjoner 

med fi beroptisk lys. Hun kan også skape former av grensene mellom 

lys og skygge. Andersen har laget fl ere kunstprosjekter i vegmiljøer. 

De mest kjente er kanskje “Sfæren” i Bragernestunnelen i Drammen 

og “Refl eksbil” ved E18 Høvik. I tidsrommet 1990-2003 har hun hatt 

en rekke utstillinger som også omfatter lydinstallasjoner og fotografi . 

Viel Bjerkeset Andersen har mottatt fl ere stipendier i årene 1990- 

2000. 

Skulptur i Drammen: ”Sfæren” 

Arnekleiv, Marit G. (født 1957) Arnekleiv er utdannet ved SHKS, 

malerlinjen 1977-82. Hun arbeider ved Moksa Kunstverksted på 

Tretten og har gjennom årene mottatt en lang rekke stipendier og 

priser. Arnekleiv har hatt fl ere separatutstillinger og kollektivutstillinger, 

bl.a. tre ganger på Høstutstillingen. Hun er innkjøpt av Norsk 

Kulturråd og Lillehammer kunstmuseum og har hatt fl ere utsmykningsoppgaver. 

Arnekleiv har også undervist på bl.a. SHKS og Norges 

Arkitekthøgskole. 

Skulptur i Drammen: ”Også den annen part bør høres” 

Bast, Ørnulf (1907-1974) ble født i Oslo. Det ble sagt at da han kom 

inn på Kunst- og håndverksskolen, hadde han ikke bare talent, men 

fullt utviklede kunstneriske evner. Oslo Kunstforening kjøpte allerede 

da en fole han hadde skulpturert, og det var en stor ære for ham. Som 

Billedhoggere 


så mange andre av sin generasjon, gikk han videre på Kunstakademiet 

under professor Wilhelm Rasmussens ledelse. Mens han gikk her, 

vant han sin første konkurranse. Det var løvene foran Kunstnernes 

Hus i Oslo. 

Han så ut til å arbeide svært lett, og et stort antall skulpturer ble laget. 

De er i dag spredt over hele landet og i utlandet. 

Hans arbeider var også synlige på alle hav, for han laget mange 

gallionsfi gurer. Ellers lagde han i ung alder en rekke statuetter som 

f.eks. “Ung pike på kne” og “Pike som går”. Allerede tidlig i karrieren 

ser vi kjennemerket på hans kunst: den myke, følsomme modelleringen, 

rytmen og den gode materialfølelsen. 

Den første store oppgaven for Bast var bronsedørene til Norges Bank, 

Gjøvik. Relieff ene på dørene gjengir motiver fra arbeidslivet i distriktet. 

Minnesmerket over Borregaards stiftere i 1936 ble hans neste 

store oppgave. Her valgte han et monument formet som en fi rkantet 

blokk inspirert av egyptisk kunst. Men den betydeligste oppgaven 

hans var nok “St. Hallvards brønn” i Drammen som sto ferdig i 1952. 

Plassert på det store Bragernes Torg virker den sentral og samlende 

uten å dominere for mye. Gjennom selve skulpturen og ikke minst 

de tolv relieff ene rundt bassenget, får Bast vist sin fortellerglede og 

diktertrang. 

I framstillingen av den unge kvinne har Bast kanskje gjort sin mest 

originale innsats. Kvinnene han modellerte var gjerne unge og drømmende, 

og de har et hemmelighetsfullt og alvorlig smil om munnen. 

Bast sa selv en gang: “man begynte å modellere sin egen elskede i fantasien, 

og siden var det henne i alt man møtte”. Både “Knelende pike” 

og “Kvinne med grener” er to slike kvinneskulpturer i Drammen. 

I sine seneste arbeider var Bast veldig eksperimenterende og prøvde 

seg på mange ulike teknikker, bl.a. mosaikk, emalje, sliping og sandblåsing. 

Skulpturer i Drammen: ”St. Hallvards brønn”, ”Folen”, ”Knelende pike”, 

”Kvinne med grener”, ”Hjort”, ”Hind”, ”Fole”, ”Elg”, ”Geit”, ”Bjørn med 

unger” og ”Reinsbukk” 

Bergen, Helena von (født 1959) 

1993-94: Hospitant på tegning og form SHKS 

1995-96: Mølla Kunstskole 

1997–02: Statens håndverks-og kunstindustrihøgskole med skulpturinstallasjon 

som hovedfag. 

2007: Masterprogram for Landskapsarkitektur ved Universitet for 

miljø og biovitenskap (UMB) på Ås 

Helena sier selv om sin kunst: ”Den plats jag ska arbeta med, eller det 

jag ska kommentera via konst, avgör vilket uttryck jag väljer. Detta gäller 

både inne och ute. Ofta arbetar jag i en eller annan form av arbetsgrupp, 

och då gärna i det sk. rom for aktion. Detta är inte specifi kt, ute eller inne, 

fast i de strukturer som är öppna för inspel och påverkan. I kombinasjon 

145


med konstarbete studerar jag Land-skapsarkitektur och driver fi rma Plass 

som förhandlar gatumöblering från Escofet i Spaninen till Norge.” 

Helena von Bergen har vokst opp i Sverige, men fl yttet til Norge i 

1989. Hun bor nå i Fredrikstad. 

Skulptur i Drammen: ”Lazy days” 

Bergslien, Brynjulf - (1830-1898) ble født på Voss. Faren var husmann. 

Selv om de var fattige, fi kk han kunstnerisk påvirkning fra moren, 

som laget søljer og fra en onkel som var stempelskjærer. I 1848-52 

gikk han i lære som siselør og gravør hos gullsmed Tostrup i Christiania. 

Fra 1853 gikk han de to øverste klassene ved Kunstakademiet i 

København med professorene Herman Wilhelm Bissen og Jens Adolf 

Jerichau som lærere. 

I 1850- og 60-åra fi kk han fl ere stipendier, og han reiste mye i Europa 

for å lære. Han besøkte bl.a. Berlin, Dresden, Wien og München. 

Bergslien fi kk tidlig anerkjennelse som medaljør, men han var “meget 

harm” over at medaljørfaget ikke ble betraktet som kunst. Derfor ville 

han fortsette å utdanne seg som billedhugger og han studerte videre 

i København. 

I 1861 giftet han seg og bosatte seg i Christiania, men i tiden som 

fulgte fi kk han svært få oppdrag og det ble en vanskelig tid. Det ble 

nødvendig å jobbe med gravering og stempelskjæring for å tjene til 

livets opphold. I 1864 forsøkte han å bli myntgravør på Kongsberg. 

I 1868 leverte Bergslien et skissemessig utkast til konkurransen om 

rytterstatue av Karl Johan foran slottet. Kjente utenlandske billedhoggere 

hadde også meldt seg på i denne konkurransen, men folkemeningen 

var i mot at utlendinger skulle få oppdraget. Bergslien fi kk derfor 

økonomisk støtte til å lage et større utkast. Den andre norske deltakeren, 

Christopher Borch, hadde et utkast som viste Karl Johan på 

en steilende hest. Men det var ikke stort andre enn hans venn Bjørnstjerne 

Bjørnson som gikk inn for det. Det endte med at Bergslien 

fi kk oppdraget med å lage denne største enkeltskulptur i bronse som 

noen gang er blitt reist i Norge. 

Etter en studiereise modellerte han statuen i full størrelse i København. 

Allerede i 1872 sto den ferdig i gips. Bergslien hadde vokst med 

denne krevende oppgaven og hans verk overgår til og med rytterstatuene 

til hans læremester Herman Wilhelm Bissen. Skulpturen ble støpt 

i København og avduket på Slottsplassen 7. september 1875. Og så 

var det fest etterpå! Begivenheten ble avrundet med en fest av veldige 

dimensjoner. Mer om dette her. Bergslien fi kk etter dette også oppdraget 

med å lage en stor statue av Henrik Wergeland på Eidsvolls 

plass i Oslo. 

Den storslagne nybarokken som dominerte 1870-tallet, ble avløst av 

1880-tallets naturalisme. I Bergsliens skulpturer ser vi at dette gir seg 

utslag i at personene som avbildes får et mer hverdagslig preg. Dette 

ser vi bl.a. i bysten av Paul Erik Schmidt. Noen av skulpturene får også 

et sterkt nasjonalromantisk preg som f.eks “Huldren” og “Gjeterguttens 

drøm”. Bergslien var Gustav Vigelands første lærer i 1889-90, 

men han anbefalte Vigeland å studere videre hos Mathias Skeibrok. 

Skulpturer i Drammen: ”Huldren” og ”Paul Erik Schmidt” 

Bertelsen, Louise & Wang, Po Shu er et team som kaller seg ”Living 

146 

Lenses”. Louise er dansk og har bakgrunn i video- og performancekunst. 

Po Shu Wang kommer fra Hong Kong og har bakgrunn i 

skulptur og off entlig kunst. De bruker forskjellige media som f.eks 

videokunst, installasjoner, street performance og interaktiv skulptur. 

Living Lenses holder til i San Diego. Av tidligere arbeider har Wang 

skapt ”Earth song”, en 14 m høy stemmegaff el som skaper lyd når den 

blir påvirket av vind og trafi kk. 

Skulptur i Drammen: ”Elveharpen” 

Bjerke, Siri (født 1957 i Oslo). Hennes yrke er billedkunstner og hun 

jobber innen steinskulptur, grafi kk og oljemaleri. Hun har en omfattende 

og allsidig utdannelse bak seg innen kunst, teatervitenskap og 

litteraturvitenskap. 

1984-87 Vestlandets Kunstakademi 

1983-84 Kunstakademiet i Trondheim 

1981 Mellomfag i Teatervitenskap 

1979 Mellomfag i Allmenn Litteraturvitenskap 

Listen over utstillinger, stipendier og utsmykninger er lang. Blant arbeidene 

som er innkjøpt av det off entlige, fi nner vi både skulpturer, 

malerier og grafi kk. Sammen med Gro Dahle har hun også skrevet 

boka “Steinhester”. 

Terje Huser sier om hennes kunst: “Det er ikke kunsthistoriekunnskaper 

eller fantasi som er nøkkelen til bildene, men i stor grad en 

innføring og forståelse av Siri Bjerkes billedspråk og billedverden. 

To elementer er viktige å forholde seg til: Hennes egen konkrete tilstedeværelse 

i bildene, samt de billedelementer som forteller noe om 

en fremtid.” 

Skulptur i Drammen: ”Kjærlighetsbenken” 

Blystad, Kristian (født 1946 i Bergen). Han er billedhogger og bruker 

helst granitt som materiale. Blystad regnes i dag som en av våre mest 

betydelige skulptører. Bård Breivik og Kristian Blystad representerte 

en ny generasjon av norske skulptører, og begge var sterke motstandere 

av de gamle tradisjonene fra 1920-tallet. Breiviks arbeider kombinerer 

utsøkt håndverk med enkel design, og fokuserer på materialets 

kvalitet. Blystad viser fram mer fi gurative arbeider, men fokuserer 

likevel på samme kvaliteter. Sammen har de stått for en fornyelse av 

og en ny identitet for norsk skulptur. 

Blystads verker kan vi fi nne i fl ere museer og samlinger og de er spredt 

over hele landet, ja også i utlandet. Han hugger, skjærer og polerer 

stein slik at en ser tydelige kontraster mellom det røff t tilhuggete og 

det fi nslipte glatte. I fl ere skulpturer fi nner vi også et grenseland mellom 

bilde og skulptur hvor steinene brukes som maleriske billedfl ater. 

I 2001 hadde han en utstilling med fi gurer i granitt og diabas som for 

en stor del var laget i Kina. Blant hans kjente utsmykningsarbeider har 

vi “ Fisk” (Sandnes gågate1986) og fontenen “Kronos” (Kredittkassen 

i Oslo1987). 

Etter en utstilling i 2002 med arbeider i bronse fi kk han kritikk for 

ikke helt å mestre denne arbeidsmåten. 

Det ble sagt at det er en vesensforskjell på å arbeidet utenfra og innover 

som når man bearbeider en steinblokk, og det å arbeide utover 

som når man modellerer med leire. Det er typisk at Blystad lyktes best

med de bronsefi gurene han hadde bearbeidet overfl atene på etterpå. 

Skulptur i Drammen: ”Båt” 

Borch, Christopher (1817-1896) ble født i Drammen. Han var sønn 

av kjøpmann Christopher Borch og broren til borgerrittmester Jacob 

Krog Borch (1813-1886) som representerte Drammen på Stortinget 

i 1851 og fl ere år framover. Christopher Borch gikk i snekkerlære 

1830-35 og jobbet i 3 år som snekkersvenn i Christiania. Samtidig 

gikk han på Den kgl. Tegneskole 1833-37. 

I 1838 dro han ut som omreisende håndverker i Europa. Han 

oppholdt seg i København, Hamburg, Berlin, Wien og Sveits. I disse 

årene studerte han også kunstsamlinger i de større byene, og etterhvert 

virket han også som billedskjærer. Våren 1845 kom han til København 

hvor han jobbet i 6 uker i billedhoggeren H. W. Bissens atelier. Det 

var antakelig da han bestemte seg for bli kunstner. Han reiste tilbake 

til Norge pga. pengemangel, men han hadde med seg en anbefaling 

fra Bissen og fi kk derfor støtte fra sin bror Jacob, slik at han kunne 

studere videre på Kunstakademiet 1845-47. 

Borch fi kk sin debut som selvstendig kunstner i 1848 med “Th or 

spænder sit Bælte for at knuse Jætterne”. I 1849 lagde han et marmorrelieff 

til sin mors gravsted. Det ble først utstilt i Christiania Kunstforening. 

Den fulle tittelen på relieff et er: “En Kvinde, der holdes tilbage 

af sit Barn, idet hun giver Haanden til Troens Genius, som leder 

hende bort”. Kongeparet fi kk se relieff et og ga Borch en bestilling på 

9 relieff er i gips til Kongens dagligværelse på Oscarshal med motiver 

fra Fridtjofs saga, pluss noen små, dekorative byster til salongen. I de 

følgende årene virket han i Christiania, København og Roma. Han var 

heldig og fi kk mange bestillinger, ikke minst takket være sine venner 

Bjørnstjerne Bjørnson og arkitekt Grosch. Bjørnson var overstrømmende 

begeistret for Borch. Han sier bl.a.: “Til mine andre Venner er 

i den senere Tid Borch, Billedhuggeren, kommen, dette det naturligste, 

barnligste Menneske jeg kjender, med sin jevne lette Gang og sine 

fi ne smaa Hænder” Han omtaler senere Borch som “det elskeligste 

menneske i Norge”. 

Borch var sterkt påvirket av Grundtvigs lyse, folkelige kristendom og 

hans idealisme og nasjonale tankegang. “Ja, jeg tror det er Vorherres 

mening at det lille Norge skal gå i spissen for folkefriheten og et sundt 

demokrati”, skrev han i et brev til Jonas Lie. Borch mente at kunsten 

kunne virke foredlende på mennesket. Det var grunnen til at han fra 

1859 til 1869 på eget initiativ og uten lønn drev en skole for straffanger 

på Akershus. “To løver” (Stortingsløvene) fra 1865 er et resultat 

av dette arbeidet. Borch modellerte dem mens en straff ange hugde 

dem ut. Han underviste fangene i forskjellige formingsfag. Pga. denne 

innsatsen ble han i 1880 innvilget en understøttelse på 1200 kroner 

pr. år for resten av levetiden. Omkring denne tiden opplevde han at en 

medhjelper som hadde vært straff ange på Akershus, raserte atelieret 

hans. Dette var et hardt slag for ham som trodde at kunsten skulle 

gjøre oss til bedre mennesker. Etter denne hendelsen gav han helt opp 

å lage skulpturer. 

Hovedverket i 1860-årene var bronsestatuen av stortingspresident 

W.F.K. Christie fra Bergen. Den sto ferdig modellert i 1866 og og 

selve skulpturen ble avduket 17. mai 1868 på Torvalmenningen i 


Bergen. Dette er Norges første utendørs portrettstatue. Men mottakelsen 

var kjølig fordi statuen virket stiv og klosset. Lite begeistring 

vakte også hans utkast til rytterstatue i 1868 (hvor Bergslien vant). 

Borch var i Roma i tiden 1869-1877. Fra denne perioden fi nner vi 

fl ere store verk som f.eks. “Ung Pige og Gjetekilling” og “Den første 

Undervisning” i marmor fra 1876. Ellers var det mest bibelske motiver 

i skulpturene som f.eks. “Sulamit”(1874) som har en erotisk varme 

over seg, og “Jephtas Datter paa baalet” som uttrykker sterke følelser 

slik vi fi nner det i hellenistisk kunst. Erik Werenskiold sier med dårlig 

skjult ironi om Borch at “han var en gammel grundtvigianer, og 

hans livsoppgave var å lage Den kristne Venus”. Men det hører med 

til et fullstendig bilde av Borch at han avslører en lys og glad humor 

i skulpturer som “Paa Sæteren”, “Lillegut” og “Den første Undervisning”. 

Stilmessig fi nner vi hos Borch både en streng klassisk stil og 

nasjonalromantikk. 

I tiden 1883 og fram til sin død i 1896 bodde han først på Hamar og 

senere i Holmestrand. Selv om han ikke lagde fl ere skulpturer, var han 

livlig og utadvendt og opptatt av utrolig mange ting. Han malte en 

del, han var opptatt av prosjektet “Haandverksasyl for Gutter” og av 

diverse oppfi nnelser: Potetopptaker, sikkerhetskonvolutt, styreinnretning 

for “Smaagutskibe” og sykkel for vinterføre! 

Skulpturer i Drammen: ”Erik Børresen” og ”Minnetavle på morens grav” 

Breivik, Bård (født1948 i Bergen) regnes som en foregangsmann 

innen ”konkrete objekter” som skulptur. Breiviks arbeider kombinerer 

utsøkt håndverk med enkel design, og fokuserer på materialets 

kvalitet. 

1967-70: Bergens kunsthåndverksskole 

1970-71: Central Saint Martin College of Art and Design i London 

Han har en imponerende liste over separatutstuillinger og gruppeutstillinger. 

Breivik har levert utsmykning til Universitet i Bergen, 

Nationaltheateret Stasjon i Oslo og Laksevåg yrkesskole. Han er 

innkjøpt av en lang rekke kunstmuseer i Europa. Blant hans store arbeider 

fi nner vi søylene på Torgallmenningen i Bergen. Han står også 

bak Tusenårsstedet Gulatinget som er et monument over det gamle 

tingstedet. Det består av ”Tingveggen”, ”Tinghella” og ”Eldsirkelen”. 

Monumentet ble innviet august 2005. 

I 1982-85 var Bård Breivik professor ved Kunstakademiet i Stockholm. 

Se også ”Kristian Blystad”. 

Skulptur i Drammen: ”Stage stone”. 

Brundtland, Karsten (født 1948) er opprinnelig fra Kristiansand, 

men bor nå på Torpo i Hallingdal. Han ble tidlig interessert i tegning. 

I unge år kom han til San Fransisco hvor han gikk på college. Her 

lærte han mer om tegning, men tanken om å skulpturere med grovt 

redskap begynte å ta form. Fra 1979 har han bodd i Hallingdal. Han 

er skulptør med motorsag som verktøy og tre som materiale. Verkstedet 

hans ligger på Moldbakken, et fredet tun med mange småhus. 

I Drammen fi nner vi to skulpturer av ham: “Laks” og “Nøkken”. Disse 

ligger ved gangveier langs elva. Karsten Brundtland har laget utallige 

fi gurer i tre. De fl este befi nner seg i Østlandsområdet, men noen fi gurer 

fi nnes i andre deler av landet, bl.a. i Stavanger. Hans mest kjente 

verk er Håkon og Kristin i stor størrelse, som ble satt opp ved OL 

147


på Lillehammer, og fi gurer for Ivo Caprino i Hunderfossen. Han har 

også laget mange relieff er og stolpefi gurer i tre. Motivene er ofte dyr 

og troll, men vi fi nner også kystmotiver. 

Mange hytter i Østlandsområdet har fått sitt særpreg takket være 

Karstens relieff er og stolper. Firmalogoen til Pers hotell, en bjørnefi 

gur, er også hans verk. Det samme gjelder et tårn med akantusranker 

foran Storfj ell høgfj ellshotell. 

Man skulle tro at det er best å bruke en liten og lett sag til slikt arbeid, 

men Brundtland foretrekker en kraftig sag med stor kjedehastighet. 

Det gir bedre stabilitet på sagen og man får et friskere snitt. Emnene 

han bruker er som regel tørkede furuplanker som er limt sammen til 

blokker. Figurer som er laget av heltre blir lett utsatt for sprekker og 

vridninger. 

Skulpturer i Drammen: ”Laks” og ”Nøkken” 

Buttedahl, Sæbjørn (1876-1960) var skuespiller og skulptør og ble 

født 10. november 1876 i Lier. Han begynte først i gartnerlære, men 

hans talenter ble tidlig oppdaget av den populære sangerinnen og 

skuespillerinnen Inga Ørner. Hun fi kk ham med i CYP (Christianias 

Yngre Privatdramatikkforening). Formannen her var senere teatersjef 

Th omas Th omassen. CYP gjorde seg bemerket med amatørforestillinger 

på et høyt plan. 

I 1890-åra var han med i Harald Ottos Turnéselskap, og en tid var han 

også knyttet til Fahlstrøms Teater. Buttedahl debuterte for alvor som 

skuespiller i 1896 på Drammens Sommerteater, og han deltok snart 

i en del turnevirksomhet. Bl.a. spilte han Osvald i Helsinki da Ibsens 

“Gengangere” ble oppført der. Hans kone fi gurerte ved den anledningen 

som fru Alving. I 1899 ble han engasjert til Ludovica Levy’s 

sagnomsuste teater på Tivolitomten. Ludovica var en meget inspirerende 

teaterleder og instruktør for Buttedahl. 

I tiden 1902-1924 var han ansatt som skuespiller ved Centraltheatret 

i Oslo samtidig med at han jobbet som skulptør. Han lagde bl.a. fl ere 

byster av folk som var aktive i teateret. Flere av disse fi nnes i Nasjonalteateret 

og i teatermuseer i Oslo og København. I et intervju med 

Aftenposten 14. sept. 1955 sier han bl.a.: “Jeg modellerte i min fritid, 

mens andre kanskje satt på restauranter”. På eget initiativ tegnet, malte 

og modellerte han originale kulisser og lagde vakre drakter. Interessen 

for modellering startet med at han lekte med leirklumper som var 

igjen etter kulissearbeidet. Etter hvert tok dette form av portretter 

av teaterfolk han jobbet sammen med. Han hevder å ha vært elev på 

Kunstakademiet med Utsond som lærer, men dette bekreftes ikke av 

elevarkivene. 

Buttedahl debuterte på Høstuttstillingen i 1912 med en portrettbyste, 

og dette kom til å bli hans spesialitet senere i livet også. Han har portrettert 

fl ere kjente teaterfolk med bronsebyster, bl.a. teatersjef Harald 

Otto (1914) som har fått en djerv og realistisk framstilling av sitt 

store, kjøttfulle ansikt. Portrettet av Ingolf Schanches “nervøst, patetiske 

hode, nærmer seg det aff ekterte” (1921). Jens Selmers marmorbyste 

og bronsebysten av Fredrik Wingar (1923) har fått en stil som er 

148 

“løsere i formen og mattere i karakteristikken” (sitatene er fra Norsk 

kunstnerleksikon). Drammens Kunstforenings faste galleri kjøpte i 

1921 en gipsbyste av “Harald Otto” (kopi av bronsefi guren). 

Buttedahl har også medvirket som skuespilller i tre norske fi lmer: 

“Fjeldeventyret” (1926), “Simen Mustrøens besynderlige opplevelser” 

(1926) og “Den glade enke i Trangvik” (1927). I den siste fi lmen hadde 

han også ansvar for dekorasjoner. 

I 1926 emigrerte han til USA og slo seg ned i California. Her fortsatte 

han sitt aktive liv som skuespiller og skulptør. Han lagde bl.a. 

mange byster av folk i fi lmindustrien. Allerede i 1926 lagde han en 

byste i USA av “Lauritz Swenson”, en kjent mann innen diplomati 

og bankvesen. Denne bysten er plassert ved “Inventory of American 

Sculpture” på National Museum of American Art, Smithsonian Institution. 

Under krigen gikk Buttedahl inn i fl yindustrien og arbeidet for 

Consolidated Aircraft. 

I USA ble han imidlertid mest kjent for de berømte dukkene. Disse 

ble fremstilt i par, en gutt og en jente, som bærer europeiske nasjonaldrakter. 

Dukkene var ikke ment som leker. De ble solgt som undervisnigsmateriale 

til skoler, til museer og folkloresamlinger og som 

utstillingsgjenstander. Disse dukkene og draktene ble laget med stor 

nøyaktighet ned til den minste detalj. Rundt 90 fi gurer ble det etterhvert 

pluss en del dyrefi gurer. Da denne serien var ferdig, brant hele 

hans samling ned. Det må ha vært rundt 1950. 

Sæbjørn Buttedahl var gift med en dansk skuespillerinne: Clare Petrea 

Margrethe Benelli (1871-1933). Han døde i San Diego 10. juli 1960. 

Skulptur i Drammen: ”Christopher Knudsen” 

Durban, Arne (1912-1993) ble født i Kristiania. I 1928-32 gikk han 

på Kunst- og håndverksskolen. Han ville bli møbeltegner. Men i årene 

som fulgte, 1933-36, studerte han skulptur under Wilhelm Rasmussen 

på Kunstakademiet. Han debuterte på Høstutstillingen i 1933 med et 

barnehode i kleberstein og et portrett av Lorenz Vogts kone i bronse. 

Etter Kunstakademiet var han en tid Rasmussens assistent i arbeidet 

med Eidsvollssøylen (senere kalt Sagasøylen). Men så fi kk han noen 

utkast innkjøpt ved Rådhuskonkurransen i Oslo. Samtidig begynte 

han som kunstkritiker i Morgenbladet og han fi kk mange private bestillinger. 

Han ble overarbeidet og syk. Siden da slet han alltid med 

dårlig helse. 

Durban behersket den klassiske, naturalistiske teknikk til fullkommenhet. 

Han benytter seg av den “Praxiteliske kurve” som gir fi gurene 

en sammenhengende, smektende rytme og den klassiske “contraposto”, 

dvs. fi guren hviler på bare en fot og skulderen på samme side 

senkes. Produksjonen hans er meget stor og en vesentlig del av denne 

er skulpturer av nakne kvinner og barn. 

Det kan innvendes at han fører naturalismen for langt. Han avbilder 

den levende naturen i stedet for gjenopplive den i et annet materiale 

hvor det blir noe mer enn naturen. Durbans vakre skulpturer fi nner vi 

spredt over hele landet. Flere av skulpturene hans er svært kjente, som 

f.eks. “Ung kvinne” i Freiaparken, “Hortenspiken” og “Oscar

Mathisen” ved Frogner stadion, men ingen skiller seg ut som et hovedverk. 

Arne Durban har også laget noen få granittskulpturer. 

Han har dessuten vært kunstanmelder og skribent i fl ere aviser og har 

skrevet fl ere betydelige bøker om norsk kunst. 

Skulpturer i Drammen: ”Sittende pike”, ”Gutt med fugl”, ”Pike på stranden”, 

”Pike med due” og ”Ung, stående kvinne” 

Enderlé, Andreas (1884-1934) ble født i Kristiania. Han var sønn 

av en kleinsmed. 14 år gammel reiste han ut og arbeidet i keramiske 

verksteder i Holstein. I 1903 begynte han på sin første utdannelse i 

Sveits. Året etter var han tegner i Berlin og han modellerte portretter 

i Potsdam. 

I 1905 kom han inn på Kunstakademiet i Wien under professor Hans 

Bitterlich. Ved siden av var han elev hos professor Anton Breneck. 

Høsten 1906 bosatte Andreas seg i Kristiania. Han begynte med et 

eget keramikkverksted og han solgte sine varer på Stortorvet. Enderlé 

kalte seg billedhogger og keramikken kom snart i annen rekke. I 

1909-10 gikk han i skulpturklassen ved Kunstakademiet. 

I 1909 debuterte han på Høstutstillingen med to byster og en statuett. 

To år senere lagde han en stor marmormaske av Bjørnstjerne Bjørnson. 

Dette var en meget malerisk fi gur som understreket det genialt 

overmenneskelige ved ham. Den sto tidligere i Nationaltheatrets foyer 

men det vites ikke hvor den nå befi nner seg. En eff ektfull patos fi nner 

vi også i bronsebysten av skuespiller Egil Eide (1923) og i masken av 

Beethoven (1934). Følelsesuttrykket blir nesten påtrengende i f.eks. 

gravskulpturen for A.C. Stave (1919). I “Syndefallet” (1921) er erotikken 

et viktig element. En kvinne vrir seg i vellyst mens hun er omslynget 

av en slange. Med årene blir imidlertid hans skulpturer noe 

tørrere i uttrykket. 

Sin allsidighet viser han bl.a. ved å lage to dekorative bjørneskulpturer 

til Henrik Bulls fontene på Jubileumsutstillingen i 1914, mens 

den 5 meter høye “Smeden” på samme sted tilhører en sosial-heroisk 

stil som forherliger arbeideren. Enderlé har også tegnet jernovner for 

Kværner og laget utkast til smykker. 

Skulptur i Drammen: ”Kvinne med krans” 

Fredriksen, Stinius (1902-1977) ble født i Stavanger. Han fi kk tidlig 

opplæring av lokale kunstnere i hjembyen og han debuterte på Høstutstillingen 

i 1921 med bysten “Den pukkelryggede”. 

1921-23: Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen. Denne 

læretiden ble avgjørende for hans utvikling. I 1923-24 var han elev 

hos Antoine Bourdelle i Paris som var en glimrende pedagog og tiltrakk 

seg elever fra hele verden. Senere hadde han læreår hos Charles 

Despiau, den strenge formens mester, også i Paris. Allerede i bysten 

“Ung” fra 1922 ser man et klart og fast formspråk. I perioden 1925-27 

fi kk han reist bronsegruppen “Gutten og geitebukken” i Stavanger. 

Et vendepunkt kom da Rasmussen utpekte Fredriksen blant de unge 

billedhoggere til å fortsette utsmykningen av Domkirken i Trondheim. 

De første oppdragene var småskulpturer til interiøret som skulle stå 


ferdig til jubileet i 1930. Men snart fi kk han (sammen med bl.a. Nic. 

Schiøll) modellere utkast til statuer på Vestfronten. I alt modellerte 

han 14 av skulpturene på Vestfronten og han vant også en konkurranse 

om de tre statuene “Bebudelsen”. Sammen med Nic. Schiøll 

skapte han en særnorsk nygotisk stil i denne tiden. Han slapp ikke 

helt arbeidet ved Domkirken før et stykke inn på 1960-tallet. 

I annen halvdel av 1930-åra markerte Fredriksen seg som den mest 

eksperimenterende billedhogger i modernistisk retning. Litt av dette 

kan vi bl.a. se i Johan Svendsen-monumentet fra 1940. Men etter 

hvert ser vi at han forlater stiliseringen til fordel for en mer naturalistisk 

gjengivelse, og det er nok i denne stilen den litt pompøse Johan 

Halvorsen-statuen i Drammen hører hjemme. 

Skulptur i Drammen: ”Johan Halvorsen” 

Goksøyr, Kjersti Wexelsen (født 1945 i Oslo) er bosatt i Nittedal og 

regnes som en av landets ledende billedhuggere i dag. 

1977-79: SHKS 

1979-84: Statens Kunstakademi 

I 1983 hadde hun sin første separatutstilling i Unge Kunstneres Samfund. 

Siden da har hun vært med på en lang rekke utstillinger. På 

Høstutstillingen har hun vært representert hele 11 ganger, første gang 

i 1978. Den skulpturen som kanskje er mest kjent i dag, er monumentet 

over Sigrid Undset i Stensparken i Oslo. 

Goksøyr har vunnet fl ere konkurranser og gjennom dette fått et kjent 

navn. Det kan også nevnes at dronning Sonja kjøpte en av hennes 

skulpturer som gave til president Václav Havel. Den norske regjering 

ga et løvehode signert Goksøyr til Nelson Mandela da han ble president 

i Sør-Afrika. 

Hun har hatt mange utsmykningsoppdrag for norske kommuner og 

off entlige bygg og hun er innkjøpt av både museer, kommuner, institusjoner 

og bedrifter. Blant disse har vi Nasjonalgalleriet, Stortinget 

og Slottet. 

Skulptur i Drammen: ”Spor” 

Gundersen, Gunnar H. (født 1953) holder til på Auli i Nes kommune. 

1985-89: Statens lærerskole i forming, Blaker 

1991-95 +1997: Statens Kunstakademi, skulpturavdelingen 

Gundersen har mottatt fl ere kunstnerstipend og har hatt en separatutstilling 

i Moss (1994) pluss en rekke gruppeutstillinger. 

Videre har han hatt utsmykningsoppdrag bl.a. for Høgskolen i Buskerud 

Ringerike, Akerselva Oslo, Millenium Environmental Centre 

Ballymena Nord-Irland og Prestheia skole. 

Gundersen har vært høgskolelektor ved Høgskolen i Akershus og 

kursleder ved Statens Kunstakademi. 

Skulptur i Drammen: ”Termisk tidsprosjekt” 

Gundersen, Karl (født 1968 i Porsgrunn). Karl Tore Gundersen har 

atelier i kunstnerfellesskapet ”Arena” i Vestfossen. Han er utdannet ved 

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole med metall som hovedfag 

(1996). Gundersen er mest kjent som illustratør og avistegner, Han 

arbeider som frilanser, og har levert tegninger til bl.a. Drammens Tidende, 

Tønsbergs Blad, Nationen, Stavanger Aftenblad og Avisenes 

149


Pressebyrå. Karl Gundersen har mottatt fl ere priser og stipendier og 

er innkjøpt av bl.a. Drammen kommune. 

Skulptur i Drammen: ”Trollet Brage” i Spiraltunellen 

Harbitz, Gunn (født 1958) bor i Skjeberg. Hun er kunstner innen 

tegning, portrett, landskapsarkitektur og skulptur. 

Utdannelse: 

1977-82: Academy of Fine Art, Bergen 

1982: Academy of Fine Art, Warscawa, Poland 

Harbitz har hatt separatutstillinger på fl ere gallerier og kunstforeninger 

i rundt om i landet. Hun har vært representert på en rekke kollektivutstillinger, 

også i utlandet. Noen av hennes verker: 

“Havmannsplassen”, Mo i Rana with E.Husaas “Landskapsfabrikken” 

, “Lofthusmonumentet”, Lillesand (åpen konkurranse) 

“Fireholder”, Polarinstituttet, Tromsø 

“Algea,Horsetails,Calamites”, picnic area, Steigen (konkurranse) 

“Memorial of sailors”, Myre (konkurranse) 

“Playing sculpture”, Ugod, Hungary 

“Cora Sandel Monument”, Tromsø (konkurranse) 

Skulptur i Drammen: Situsva 

Haukeland, Arnold (1920-1983) ble født i Sarpsborg. Han begynte å 

studere på NTH og var nesten ferdig elektroingeniør da han tilfeldigvis 

dumpet borti billedhoggerkunsten. Han fi kk sin første innføring i 

faget av Stinius Fredriksen som da arbeidet ved Domkirken i Trondheim. 

Haukeland har ikke gått på Kunstakademiet, men han fi kk all 

nødvendig opplæring ved Domkirken. 

Etter krigen fi kk han tilbud om jobb som billedhogger i Domkirken 

hvor han arbeidet fram til 1949. Han er representert med et par skulpturer 

på Vestfronten. I 1948 debuterte han på Høstutstillingen med 

tre arbeider. Arnold Haukeland har laget den store rytterstatuen som 

står foran rådhuset i Sandvika. Dette monumentet er et imponerende 

og dristig debutarbeid. Etter tre års arbeid sto den ferdig i 1953. 

Haukeland fi kk raskt en solid posisjon innenfor den tradisjonelle 

skulptur. Men idéene hans lot seg etterhvert ikke realisere innenfor 

dette formspråket. I 1958 ser vi hans første rent abstrakte arbeid: utsmykningen 

av Stalsberghagen krematorium på Lillestrøm. Men selve 

vendepunktet for ham kom under en reise til Hellas i 1959-60. Etter 

turen kastet han seg ut i en tid med mye eksperimentering. Haukeland 

måtte jobbe med to motstridende krefter i seg: den aggressive, 

ekspressive som ønsker et sterkt uttrykk og den klassiske, konstruktive 

som vil ha ro og balanse. 

“Atomidol”(1960) hører til hans ekspressive arbeider, mens “Air” 

(1962) er et klassisk arbeid selv om det er nonfi gurativt. I 1968 sto 

lydskulpturen “Fra mørke til lys” ferdig ved blindesenteret på Skjeberg. 

I samarbeid med komponisten Arne Nordheim er skulpturen 

blitt utstyrt med computer, båndsløyfer og fotoceller. Skiftninger 

i lyset skaper skiftende klanger over høyttalerne. Blant Haukelands 

seneste arbeider kan nevnes Sjøfartsmonumentet (1970) på Høvikodden, 

“Havdronningen” (1976) i Sandefj ord og “Rød vind” (1978) som 

står foran Rolf Stenersen-samlingen i Bergen. 

Skulpturer i Drammen: ”Nordavind” 

150 

Hilt, Odd (1915-1986) ble født på Strømsgodset i Drammen. Han 

begynte på SHKS i 1931, bare 16 år gammel og hadde Torbjørn 

Alvsåker som lærer. På Kunstakademiet (1934-36) gikk han under 

Wilhelm Rasmussen. Begge disse lærerne ga ham en grundig skolering 

i naturalistisk stil som danner grunnlaget for hans eget lett stiliserte 

formspråk. Han debuterte på Høstutstillingen i 1935 bl.a. med et guttehode 

i kleberstein. Dette hodet har en enkel, dekorative stilisering 

som kom til å kjennetegne hans senere produksjon. 

Stinius Fredriksen fi kk ham til skulpturverkstedet ved Nidarosdomen 

i 1936. Der kom han til å bli helt til 1951 bare avbrutt av krigen, og 

han satte spor etter seg: Ca. 50 av skulpturene i Domkirken er laget 

av Odd Hilt! Han laget fl ere av de store fi gurene på Vestfronten som 

f.eks. “Biskop Erlend”, “Miskunn”, “Sannheten”, “Jonas” og “Daniel”. 

Blant hans beste arbeider må vi regne de 12 fi gurene som symboliserer 

hver sin måned i året. Dette var hans første jobb ved Domkirken og er 

laget i 1937-38. De er anfengerfi gurer over kongerekken på Vestfronten. 

Figurene er opptil 150 cm høye. Disse fi gurene har en stor og klar 

form selv om formatet er relativt lite. De virker både dypt personlige 

og folkelige og har samtidig en gotisk stil og stemning. Å fremstille 

gjøremål til ulike tider av året skriver seg fra senantikkens gulvmosaikk. 

Senere fi nner vi denne idéen brukt i de store katedralene. Flere 

franske katedraler har originale månedsskulpturer fra middelalderen. 

Blant Odd Hilts månedsfi gurer er det bare en kvinneskikkelse. Det 

er “Eplehøstende pike” som representerer september måned. Denne 

fi guren fi nner vi senere i ny versjon fra 1941, “Pike med kurv”, og da 

som en helfi gur i terrakotta. Den samme “Eplehøstende pike” er også 

inspirasjon for “Pike med eplekurv” i Drammen. 

Hilt ble arrestert i 1941 og satt i fangeleiren på Falstad til året etter. 

Her ble han kjent med norske kommunister, og han ble selv sterkt 

knyttet til partiet (NKP) i denne tiden. Odd Hilts tro på kommunismen 

fi kk innfl ytelse på hans senere arbeider og hans syn på kunsten. I 

1942 fl yktet han til Sverige. Han bodde i Stockholm fram til 1945 og 

utførte også i denne tiden et par arbeider, bl.a. en byste av forfatteren 

Martin Andersen Nexø til hans 75-årsdag. 

Hilt hadde et kort studieopphold hos Ossip Zadkine i Paris i 1947, 

men vi har bare en enkelt teakfi gur, “Pike med gitar”, som vitner om 

hva han lærte der. I årene etter krigen laget han også fi re krigsminnesmerker. 

Et av disse er en minnebauta over falne idrettsfolk i Trondheim. 

Bautaen er omgitt av ti relieff er. Andre viktige verk av Hilt er 

“Appell” i Horten (1947-50) som avbilder en ung kvinne som slår ut 

med venstre arm for å vise veien fremover. “Pike med eplekurv” (1969) 

i Drammen er strengt stilisert i formen mens “Barnegruppe” (bronse 

1959) også viser abstrakte elementer innenfor en 

fi gurativ form. Hilt har også laget noen treskulpturer som på en ironisk 

måte skildrer sider av det politiske liv. 

Selv om Hilt har laget fl ere monumenter, er han kanskje mest kjent 

for sine intime skildringer av barn og unge og for sine portrettbyster. 

Selv om Odd Hilt er født drammenser, fi nnes det bare en skulptur av 

ham i byen. Til sammenligning fi nner vi åtte i Oslo. Kommer du til 

Trondheim, fi nner du to monumenter pluss ca. 50 skulpturer i

Nidarosdomen. Domkirken har gitt ut en brosjyre om månedsfi gurene 

hans og de selger gipsmodeller av dem i 1/5 størrelse. 

Skulptur i Drammen: ”Pike med eplekurv” 

Hurum, Per (1910-1989) ble født i Kristiania og han interesserte seg 

for kunst og tegning allerede som barn. Hurum fullførte artium og 

handelsgymnaset før han ble elev ved SHKS i 1929-30. Han ville bli 

maler. I 1931 begynte han på Kunstakademiet, først i malerklassen, 

men han gikk snart over til skulpturklassen under Wilhelm 

Rasmussen. Hurum utviklet seg raskt som billedhogger. Allerede i 

1936 gjorde han seg bemerket med bysten av Gudolf i terrakotta. 

En studiereise til Paris ga ham viktige impulser. Både Despiau, Maillol 

og Renoir kom til å bety mye for ham. Etter konkurransen om 

utsmykning av Rådhusplassen i Oslo, fi kk han i oppdrag å lage to fontenefi 

gurer til plassen som vender mot fj orden. De to gruppene skulle 

egentlig vært plassert nær hverandre, men arkitektene forandret planene 

for plassen og de ble derfor satt opp et godt stykke fra hverandre. 

Disse arbeidene ble fullført i 1941 og 1944 og Hurum kom gjennom 

dette fram til en avklaret kunstnerisk form. 

Monumentet over Alta bataljons falne (granitt 1949) viser en større 

grad av realisme enn tidligere. Så fi kk vi den grasiøse “De tre bydeler” i 

Drammen i 1952. Etter dette fulgte et av Hurums mest monumentale 

arbeider, granittstatuen av Hans Mustad i Gjøvik (1951). En streng 

blokkvirkning preger denne ruvende fi guren. Samme år vant han 

konkurransen om Christian Krogh-monumentet på Stortingsplassen. 

Den sto ikke ferdig før i 1960. 

Per Hurum arbeidet intenst med motiver av ballettdansere etter 1960. 

Først lagde han en rekke mindre studier, så fulgte større arbeider som 

“Fra ballettens verden” I og II (bronse 1965) og “Danserinne” (bronse 

1969). Han tok med seg mange erfaringer fra arbeidet med slike motiver 

som utførte kompliserte bevegelser. Høydepunktet i disse ballettfi 

gurene er nok “Arabesk” (bronse 1972). 

Hans skulpturer er alltid meget nøye gjennomtenkt ned til den minste 

detalj. Luft og mellomrom i fi gurene er ofte like betydningsfulle som 

de faste deler (som i “De tre bydeler”). Skulpturene er fri for dypsindig 

symbolikk sosiale budskap. Hurums sterke inntrykk fra antikkens 

kunst kommer ikke direkte til uttrykk i hans verk, men de gamle 

idealene om klarhet, likevekt og harmoni skinner likevel igjennom i 

hans arbeider og gir dem et klassisk preg. 

Skulpturer i Drammen: ”De tre bydeler” 

Knudsen, Alf Nor (1902-1982) ble født i Kristiansand men fl yttet 

som 7-åring til Drammen hvor han bodde resten av sitt liv. Gjennom 

et langt yrkesaktivt liv var han en ivrig amatørmaler og tegner. 

Minnesmerket over falne på Strømsø kirkegård er laget etter tegning 

av ham, men ellers er det ingen off entlig innkjøpte eller utstilte verk 

av ham. Han fi kk aldri noen formell utdannelse, men han fi kk undervisning 

hos maleren Torstein Torsteinson (1876-1966) som han 

omtaler som en meget streng men dyktig lærer. Torsteinson var født i 

Kristiania, oppvokst i Drammen og er representert i Nasjonalgalleriet 

med hele 9 malerier. 


Først i voksen alder fi kk Knudsen en profesjonell kunstner som lærer. 

Han oppsøkte Torsteinson en dag med 15 av maleriene sine under 

armen. “De er ikke noe tess”, sa Torsteinson “du må begynne fra bunnen 

av.” “Vil du ta meg som elev?” spurte Knudsen. “Tar aldri elever”, 

svarte mesteren og så var audiensen slutt. Men Knudsen fi kk likevel 

et brev fra ham etter tre uker hvor han spurte hvordan det gikk med 

malingen. Knudsen sendte ham da et bilde av et par støvler som sto på 

golvet for å vise at han hadde begynt på bånn! Da ble han tatt inn som 

elev og Torsteinson var hans lærer i 6 år, men han ville ikke ha betaling! 

Torsteinson underviste for kunstens skyld. Hver mandag reiste 

Knudsen inn til ham og fi kk kjeft. Men en vakker dag sa han ikke noe, 

og da skjønte han at mesteren var fornøyd. 

Jeg skal aldri glemme en av mine “timer” hos ham - jeg ble der i tre 

dager. Ble bedt om å tegne en mugge - på et bord med duk. Jeg tegnet 

først muggen - “Er du ferdig”? Jeg turde ikke annet enn si nei. Tegnet 

duken den andre dagen - “Er du ferdig”? Heller ikke denne gangen 

turde jeg å si annet enn nei. Den tredje dagen tegnet jeg bordet - “Er 

du ferdig”? Jeg svarte ja. Torsteinson tok tegningen, så på den - og rev 

den i stykker. Jeg dristet meg til å spørre hvorfor. “Jeg ba deg å tegne 

muggen, ikke duken og bordet”! Men Torsteinson kunne også være 

streng mot seg selv. Han kunne male 30 malerier, av dem brant han 

25. 

Knudsen kom tidlig ut i arbeidslivet. I 30 år jobbet han i Omdahls 

lærfabrikk. Da fi kk han et brev fra rektor Stang på Latinskolen som 

spurte om han kunne tenke seg å undervise i tegning. Etter å ha lest 

brevet gikk Knudsen til sjefen sin og sa opp jobben. Så troppet han 

opp hos rektor og fortalte dette. “Men herre gud da mann”, sa Stang, 

“jeg hadde bare tenkt meg å tilby Dem seks uketimer som en liten 

bigeskjeft! Men jeg får ansette Dem på prøve i full post da”. Denne 

prøvetiden varte i 21 år! Men han ble bedt om å skaff e en attest fra 

Torsteinson. Torsteinson skrev en attest, men Knudsen turte aldri å 

levere den til rektor, for i attesten sto det: “Herr rektor, hvis De har litt 

sans i knollen må de da for svarte f.... forstå at Knudsen kan brukes 

som tegnelærer!” 

Knudsen har ikke fått alt for mange oppdrag gjennom årene. Men 

under krigen fi kk han et brev fra den tyske kommandanten i Holmestrand. 

Han ville ha et kolossalmaleri av brynjekledte vikinger for 

fulle seil innover Drammensfj orden. Men budet som kom med brevet, 

fi kk klart svar fra Knudsen: “Han får tegne vikingene sine sjøl!” 

På Alf Nor Knudsens eldre dager hadde han 1500 egne malerier 

i sitt hjem. Bare en gang fi kk han stilt ut noen av sine bilder. Det 

var i Drammens Kunstforening i forbindelse med hans 70-årsdag i 

1972. 25 ganger sendte han inn bilder til Høstutstillingen, og bildene 

ble refusert hver gang. Etter hans død tilfalt bildene Frimurerlosjen 

i Drammen som fi kk fullmakt til å selge dem og bruke pengene til 

formål som losjen bestemte. I 1970 forærte han 80 av sine bilder til 

Strømsø Sykehjem. 

Minnesmerke i Drammen: ”Minnesmerke ved Strømsø kirkegård” 

Kuhn, Martin (født 1966 i Tübingen, Tyskland) har siden 1994 bodd 

på Tjølling ved Larvik. Han har atelier i Steinbruddet Stålaker i 

Larvik, men parallelt med dette bor og arbeider han tidvis i Berlin. 

151


1988-91: Studerer skulptur ved ”Alanus Hochschule der Bildende 

Künste” 

1995: Studier under professor Makoto Fujiwara. Året etter studier 

som ”Meisterelev”. 

Kuhn har vært kunstlærer både i Larvik og i Berlin. Siden 2006 har 

han vært tilknyttet ”Kulturskrinet Larvik – Berget det blå”. Fra 2008 

har han vært steinskulpturlærer ved Høgskolen i Vestfold. Kuhn har 

hatt en rekke oppdrag, og det er spesielt larvikitt som er materialet i 

hans kunst slik det er med ”Årstidenes skulpturer” i Drammen. For 

tiden har han et større utsmykningsoppdrag ved Høvik skole i Lier. 

Skulptur i Drammen: ”Årstidenes skulptur” 

Langum, Runi (født 1958 i Drammen) har gjort seg gjeldende ikke 

bare innen skulptur, men vel så mye innen tegning og grafi kk. Hun har 

illustrert fl ere bøker og har hatt fl ere utsmykningsoppdrag, bl.a. for 

Refsnes Gods på Jeløya, Oslo bys kommunale samlinger og Trondhjems 

Kunstforening. Langum har hatt en lang rekke separatutstillinger 

rundt om i landet og har mottatt en rekke stipendier. 

1978-83: Kunstakademiet i Trondheim 

1983-86: Ecole Nationale Superieure de Beaux Arts 

Skulptur i Drammen: ”Bevegelse i stein” 

Lisztes, Istvan (født 1942 i Ungarn) 

1957-61: Kunstgymnas i Budapest. Deretter praksis ved bronsestøperi 

1962-69: Kunstakademiet i Budapest, skulpturlinjen 

1971-73: Filosofi og estetikk ved universitetet i Budapest 

Lisztes bor nå i Norge. Han var professor på skulpturlinjen på 

Kunsthøyskolen i Oslo i perioden 1996-2002. Tidligere, i 1969-77, 

var han amanuensis ved kunstakademiet i Budapest. 

Lisztes giftet seg i1970 i Budapest med grafi ker og billedhugger 

Wenche Gulbransen (f.1947). Han har vært bosatt i Norge siden 1977 

og ble først kjent gjennom sine såkalte “oppdragsløse medaljer” og relieff 

er. Med sin fabulerende fi gurasjon hadde arbeidene sitt utspring 

i ungarsk tradisjon, men Lisztes var tidlig også påvirket av klassiske 

forbilder. 

Han har laget fi gurative skulpturer i tre, stein og bronse. De har ofte 

et strengt hieratisk formspråk, dvs et stivt og høytidelig preg som får 

en til å tenke på gamle egyptiske og asiatiske skulpturer. Eksempel: 

”Dialog” (1986, Museet for samtidskunst, Oslo). 

Sammen med sin kone har han også laget medaljer. I 1994 fi kk han 

førstepremie for sitt forslag til utsmykning (ved hovedinngangen) av 

det nye Rikshospitalet i Oslo med De tre gratier. 

Skulpturer i Drammen: ”Hør1” og ”Hør2” 

Kyllingstad, Ståle (1903-1987) ble født på Røynestad i Kvinesdal. 

Siden 1950 var han bosatt på Trygstad ved Hønefoss. Til han var 11 

år levde familien i et isolert bygdemiljø hvor de gamle tradisjonene 

fortsatt var levende. Faren hans skar i tre. Han fi kk sin første skolering 

i 1922-23 ved Norsk Kunsthandverksskule på Voss hvor han fi kk sin 

første inspirasjon til kunstnerisk utvikling. I 1924-26 var han elev ved 

SHKS og Kunstakademiet med bl.a. Wilhelm Rasmussen som lærer. 

152 

I 1926 var han også elev hos Antoine Bourdelle i Paris. Han jobbet 

ved Midwestern Terracotta Company i Chicago i 1927-29. 

Bourdelle kom til å få stor innfl ytelse på ham gjennom sin dekorative 

og dynamiske nyklassisistiske stil. Kyllingstad har imidlertid 

ingen tydelig stilistisk utvikling i sin produksjon. Arbeidene hans kan 

være mer eller mindre stiliserte, men de er alltid preget av et sikkert 

grep om materialet og skulpturene viser alltid en dekorativ helhet. 

Minnesmerkene han laget over falne i 2. verdenskrig, er noen av hans 

fi neste arbeider. Blant Kyllingstads beste arbeider hører også statuen 

av amtmann Sven Aarrestad i Bryne (granitt 1956). Her har vi monumental 

tyngde og streng oppbygning. “Ringerikspiken” (bronse 1951) 

har noe av Bourdelle’s stilidealer i seg. Videre har Kyllingstad laget en 

rekke gode portrettbyster. Man må også nevne hans dyreskulpturer 

som f.eks. “Stuter”, “Bjørner” og “Steilende hest”. 

Fra 1937 var han kunstnerisk leder ved Hadeland Glassverk. Han utviklet 

hele 400 modeller i sin tid her. Best vil han bli husket for sin 

innsats på kunstglassets område. Hans glass var gjerne laget av tykt 

krystall med avrundede former. På glassoverfl aten anvendte han sandblåsing 

for å lage dekor. Kyllingstad utviklet en ny metode for dypere 

og kraftigere bearbeidelse av glasset. Metoden vakte internasjonal 

oppmerksomhet. 

Skulpturer i Drammen: Minnesmerke ved Strømsgodset kirke og Minnesmerke 

ved Drammens Jern 

Matthiassen, Emma (1890-1975) ble født i Kristiania. I 1907-1909 

gikk hun på SHKS under Lars Utne. Hun gikk også på SHKS i 1916- 

18. I 1918 begynte hun på Kunstakademiet med Gunnar Utsond 

som lærer, men allerede året etter begynte hun på Kunstakademiet 

i København under Einar Utzon-Frank (1888-1955) fra Danmark, 

som var en av Nordens viktigste billedhoggere i sin tid. Matthiassen 

var knyttet til Kunstakademiet i København helt fram til 1927. Hun 

debuterte på Høstutstillingen i 1921. Matthiassen ble gjennom studietiden 

sterkt knyttet til Danmark, som hun betraktet som sitt annet 

fedreland. Hun bodde der i lange perioder av sitt liv. 

Matthiassen var en utpreget klassisist med sans for god materialbehandling 

og gjennomarbeidet form. Hun fi kk en grundig skolering 

i teknikk og utviklet seg etterhvert til å bli en følsom formkunstner 

med sans for både helheten og detaljene. Det var som portrettør Matthiassen 

nådde lengst. Hennes hoder er ledig modellert og de har en 

uvanlig fi n og levende overfl ate. 

De fl este av skulpturene hennes er laget i bronse, men hun har også 

arbeidet med granitt og terrakotta. Blant Matthiassens beste bronseskulpturer 

fi nner vi “Mor med liten gutt” (1963) som står i Alexandraparken 

i Molde. Bronsehodet av “Gunnar Larsen” og bysten av “fru 

Else Lorentzen” står begge i Nasjonalgalleriet og er av høy kunstnerisk 

kvalitet. Hun har også laget bronsedørene med relieff er i Fredrikstad 

domkirke. Av hennes større granittarbeider må “Kvinne med barn” 

(1951) i Drammen nevnes. Matthiassen er også kjent for sine relieff er 

og medaljer. En av disse medaljene er en minnemedalje med portrett 

av numismatikeren dr. Hans Holt (1951, Myntkabinettet). 

Mange vil også forbinde hennes navn med “Anne-Baby”, som er en

abydukke i plast som brukes i opplæringen av leger og helsepersonell. 

Emma Matthiassen lagde prototypen til denne dukken. 

Skulpturer i Drammen: ”Kvinne med barn” 

McAlinden, Miles (født i England1937) har vært bosatt i Norge 

siden 1977. McAlinden er maler og grafi ker og arbeider ved Høyskolen 

i Oslo, avdeling for estetiske fag. Han er gift med tekstilkunstner 

Unn Sønju. 

Miles McAlinden er utdannet ved College of Art, Leeds 1955-59 og 

ved Slade School of Fine Art, University College, London 1959-61 

Han har deltatt i mer enn 24 separatutstillinger og over 40 gruppeutstillinger 

i Storbritannia og Skandinavia. Hans malerier og tegninger 

er nonfi gurative med innslag av fi gurative elementer. Han har en 

uttrykksform som kan minne litt om bildene til Alan Davie og Graham 

Sutherland. I arbeidet ”Bell, book and candle” har han utforsket 

bruk av tekst som innhold og form i bilder. 

Skulpturer i Drammen: Skiferrelieff er ved Sykehuset Buskerud 

Mobråten, Øystein Bernhard (født 1940) er en billedhugger og tegner 

fra Kongsberg. Han har vært elev av Rolf Schønfeld som dyrket 

klassiske fi gurative tradisjoner ved sin kunstskole. Videre har han gått 

på Finn Moes skole og studert fargeteorier. Mobråten har laget en 

rekke kjente skulpturer. Man kan fi nne dem bl.a. på Hafj ell, i Sandefj 

ord, i Husebyleiren i Oslo og i Edinburgh. 

Skulptur i Drammen: ”Tiuren” 

Nesjar, Carl (født i Larvik i 1920) er både maler, grafi ker og billedhugger. 

Hans opprinnelige navn var Carl Carlsen. Nesjar samarbeidet 

nært med Pablo Picasso i fl ere år og har gjennom dette oppnådd en 

særstilling i kunstverdenen. 

Nesjar vokste opp i Larvik og i Brooklyn i New York og han fi kk sin 

første utdanning på det kjente Pratt Institute i New York 1935–38. 

Under krigen fi kk han undervisning ved det illegale Kunstakademiet 

i Oslo. Etter krigen studerte han videre i København og ved Atelier 

17 i Paris. 

Hans mest kjente off entlige arbeid er betongrelieff et på Regjeringsbygget 

i Oslo som er laget i samarbeid med Picasso. Nesjar er også kjent 

for sine helårsfontener som utnytter vannspeilet om sommeren og 

isens formverden om vinteren. Slike fontener fi nner vi bl.a. i Stockholm, 

Lake Placid og i Buff alo. 

Nesjar er innkjøpt av mange kunstmuseer. Han er æresborger av Larvik 

men han har også bodd i New York, Frankrike, Spania, Sverige og 

Nederland. 

Skulptur i Drammen: LNG-kula 

Nome, Sigurd (1911-1979) ble født i Øyslebø ved Mandal og døde 

i Oslo. 

Utdannelse 

1929-1931 - Hjerleids husfl idskole på Dovre 

1933-1934 - SHKS 

1935-1937 - Aftenskolen 

1935-1937 - Kunstakademiet under Axel Revold og Wilhelm 


Rasmussen. Han har fått en rekke stipendier og legater og har foretatt 

fl ere studiereiser i Europa. 

Nome debuterte på høstutstillingen i 1937. Hans stil er preget av 

innfl ytelse fra Wilhelm Rasmussen og dansken Adam Fischer. Sigurd 

Nomes skulpturer har gjerne en fast og sluttet form. Han er naturalist, 

men med større eller mindre stilisering i noen av sine verk, som f.eks. 

i “Viljen til fred og frihet” (Mandal 1948) og “Gardisten” (Husebyleiren 

1947). Under krigen jobbet han i Oslo rådhus hvor han fi npusset 

en del kunstverk som skulle utsmykke bygningen, men han laget også 

sin egen skulptur, “Rormannen” til rådhuset. Et unntak fra hans noe 

tunge, bastante stil, er terrakottafi guren “Lyrikeren” som er spinkel 

og følsomt modellert. Bronse og granitt er imidlertid de mest brukte 

materialene i Nomes skulpturer. Han lagde imidlertid også en del hageskulpturer 

av barn og dyr i sement med ulike patinavirkninger. 

Det er likevel barnefi gurene hans som er de friskeste og mest originale. 

Selv om enkelte av dem kan virke litt klumpete, er det en umiddelbar 

sjarm og naturlighet over barneskulpturene. 

I 1950-åra hadde Nome også oppdrag med å lage gallionsfi gurer for 

fl ere av Fred. Olsens skip. Han har også stått for den kunstneriske 

delen av Grimdalen-museet i Skafså i Telemark og han har fullført 

Anne Grimdalens skulptur “Andakt” som står foran Notodden kirke. 

Skulpturer i Drammen: ”Blomsterpike” 

O’Donnell, Michael (født 1950 i Manchester) har bodd i Norge 

siden 1977. 

1968-69: Cardiff College of Art 

1969-72: Leeds College of Art 

1972-74: Th e Royal College of Art M.A.(RCA) 

I årene 1974-77 underviste han ved Croydon College of Art. 

Han har gjennom årene mottatt stipendier, utsmykningsoppdrag og 

deltatt på utstillinger. Det inkluderer mange separatutstillinger ved 

gallerier, kunstforeninger og museer både i Norge og ellers i Europa. 

Han bruker utallige typer materialer i sin tredimensjonale kunst. 

O’Donnell er professor ved Kunstakademiet i Oslo. 

Skulptur i Drammen: ”Husbankens kunder” 

Orud, Kåre (1914-1998) ble født i Tune, men bosatte seg senere i 

Oslo. I 1938-39 gikk han på SHKS og i 1939-40 gikk han på 

Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen. 

Orud debuterte på Høstutstillingen i 1940 med et ungpikehode. Den 

første store oppgaven han fi kk, var “Sarpsborgpiken” (1948-50), en 

gave fra Sarpsborg til vennskapsbyen Struer i Danmark. Orud sier 

selv om skulpturen bl.a. “...og med skulptur mener jeg ikke muskelspill 

og knokler, men jeg har arbeidet med formene og volumene og 

deres innbyrdes forhold og rytme, uten hensyn til de tilfeldige detaljer 

hos modellen.” Dette sitat gjelder egentlig for hele Oruds produksjon. 

Kåre Orud var formann i Norsk Billedhoggerforening i mange år. 

Orud var alltid trofast mot den fi gurative form. I hans arbeider fi nner 

vi to parallelle uttrykksformer: den lukkede, tette og bastante formen, 

og den spinkle og luftige. Eksempler på det første er en rekke større 

monumenter med tema fra arbeidslivet, bl.a. “Monument over falne på 

153


Færøyene”, “Rallaren” og “Stenhuggeren”. Spinkle og luftige utførelser 

fi nner vi i “Jente”, “Skøyteløpere (1971) og i “Dronning Maud-monumentet 

(1963). Orud var også interessert i naturfolks kunst. Dette 

gjenspeiler seg i fl ere av hans arbeider. 

Skulpturer i Drammen: ”Relieff på Sigurd Christiansens grav” 

Pedersen, Guttorm (1903-1970) ble født i Tromsø og døde i Romania. 

Han fi kk sin første utdannelse ved Trondheim Fagskole (2 1/2 år 

i modellérklassen) og på Trondheim tekniske aftenskole (2 år i tegneklassen). 

I 1924-26 gikk han på Kunst- og håndverksskolen og på 

Kunstakademiet under professor Wilhelm Rasmussen. 

I 1925 var han representert på Høstutstillingen for første gang med en 

portrettbyste. Han studerte hageskulptur i Tyskland i årene 1938-39 

og har siden utført fl ere dekorative skulpturarbeider i forbindelse med 

hageanlegg og arkitektur. 

Pedersen deltok fl ittig i konkurranser, men han vant aldri noe. I den 

store konkurransen om utsmykning av Ankerbroen ble han f.eks. 

nummer to etter Dyre Vaa. Hans skulpturer har en naturalistisk stil 

uten noe spesielt personlig preg. Ingen av Pedersens arbeider skiller 

seg ut som noe storverk eller hovedverk. Pedersen har bl.a. modellert 

portretthodene “Byggmesteren” og “Nils A. Ytreberg” og bysten “A. 

David-Andersen”. Han er også opphavsmannen til statuetten “Landlov”. 

Han laget en rekke bjørneskulpturer for et parkanlegg i Oslo, men 

disse ble imidlertid aldri utplassert av en eller annen grunn. Jeg antar 

derfor at det er en av disse bjørneskulpturene vi i dag fi nner på Grev 

Wedels plass i Drammen. 

Skulpturer i Drammen: ”Liten bjørn” og Bronserelieff er av Karl og Andrea 

Ording 

Pihl, Karin (1918-1993) var tegner, lokalhistoriker og drammenspatriot. 

Hun var egentlig ikke billedhogger. Den eneste skulpturen etter 

henne er “Laks i garn” (1963) som er laget av en smed på grunnlag av 

hennes tegning. Hun fi kk sin utdannelse ved SHKS i Oslo og etterpå 

studerte hun videre i Stuttgart. 

Sammen med sin mann, byplansjef Per Pihl, var Karin ansvarlig for 

“Generalplan for Drammen 1966-1990”. Hun bidro her med å tegne 

kart som viste byens utvikling gjennom tusen år. De to har også skrevet 

et par bøker sammen: “Troll og tro” (1980) og “Fut og folk” (1987). 

Dessuten har Karin Pihl skrevet noen småhefter og større 

artikler som “Drammen og dens ordførere” (1971), “Konnerudgrubene” 

(1976), “Grunnskolene i Drammen” (1983), “Drammen Park” 

(1984), “Bragernesåsen” (1986), “Rådhuset i Drammen” (1986), “Spiraltrollets 

historie” (1989) og “Kirkeklokker i Drammen by” (1990). 

Karin Pihl “kunne være glødende patriotisk, dirrende av harme eller 

fnysende av forrakt når hun fant ting som var preget av historieløshet 

eller ikke holdt kvalitetsmessig mål, men alltid engasjert til Drammens 

beste” (sitat av Jo. Sellæg). Hun sa noen ganger: “Jeg vil så gjerne 

at dere skal ha noe etter meg.” Med “Laks i garn” har hun i hvert fall 

etterlatt seg en vakker skulptur som et varig minne til glede for byens 

innbyggere. 

Skulpturer i Drammen: ”Laks i garn” 

154 

Rasmussen, Wilhelm (1879-1965) ble født i Skien. Han vokste 

opp der, men i 1892-94 var han i USA sammen med faren. Da han 

kom tilbake, bosatte han seg i Kristiania og begynte i lære i brødrene 

Paolis gipsstøperi. I 1895 begynte han på Tegneskolen hvor han hadde 

Brynjulf Bergslien og Lars Utne som lærere. Rasmussen debuterte på 

Høstutstillingen i 1901, og studerte deretter en kort tid i Paris. 

Rasmussen fi kk viktige impulser fra den ti år eldre Gustav Vigeland, 

og det var nettopp Vigeland som fi kk gjennomslag for at Rasmussen 

skulle overta ledelsen av skulpturarbeidene ved Domkirken i 1907. I 

årene som fulgte lagde han en lang rekke skulpturer i høygotisk stil. 

Han lagde også “vannspyere” i kleberstein på nord- og sørveggen. Disse 

har et overbevisende middelalderpreg. Hans 12 relieff er på vestskipet 

er milde og idylliske i karakteren. Men hovedverket hans er “Golgata” 

på vestfronten. Rasmussen viser i disse arbeidene en evne til å tilpasse 

seg det historiske stilpreg uten å oppgi sin egen uttrykksform. 

I 1917 lagde han en storslagen statue av Frederik II i Gamlebyen i 

Fredikstad. Kongen står i rideutstyr i en svak contraposto, klar til bevegelse. 

Hele fi guren har et rikt spill av samarbeidende linjer og former. 

Denne hører til blant de beste skulpturer i landet. 

I 1918 kom den berømte Olav Tryggvasson-statuen på plass på Torget 

i Trondheim. Kongestatuen står på toppen av en høy søyle 

Wilhelm Rasmussen regnes som en betydelig portrettør. Han hadde 

studert romersk portrettkunst og var opptatt av kraniets form. Kraniet 

var viktigere enn å fastholde fl yktige minespill eller uttrykk. Eksempler 

på slike portrettbyster er “Harald Stormoen” (1920) og Magnus 

Poulsson (1921). 

Rasmussen avløste professor Utsond i skulpturklassen ved Kunstakademiet 

i 1921. Han kom til å prege nesten hele billedhoggergenerasjon 

som var født rundt 1900-1915. Som lærer var han åpen og positiv 

for at elevene skulle kunne utvikle en egen personlig stil. Rasmussen 

var medlem av NS. Han gjorde ikke noe graverende, men han måtte 

selvfølgelig stå til rette for sin holdning ved frigjøringen. Det er litt 

underlig at en snill og godhjertet mann som ham havnet i NS. Under 

krigen hjalp han tom. en hjemmefrontmann med å skaff e en radio! 

I 1836 kom det et opprop til det norske folk som bl.a. ble undertegnet 

av Henrik Wergeland. Tanken var å reise et monument utenfor Eidsvollsbygningen 

som skulle fremstille landets historie fram til 1814. I 

1880 kom forslaget opp igjen. Denne gang ble Eidsvolls Plass foran 

Stortinget foreslått. En aksjon med Bjørnstjerne Bjørnson i spissen 

startet en pengeinnsamling. 

Det var først med den store billedhoggerkonkurransen i 1925 at man 

samlet seg om Rasmussens utkast. Søylen skulle hugges ut i syenitt og 

smykkes med relieff er som beskriver landets historie. Nederst har vi en 

høvdingrekke og øverst en konge til hest (i utkastet var det en løve). 

Hadde Rasmussen stått på og ikke rotet seg bort i NS, hadde søylen 

vært på plass før krigen. Etter krigen hadde folk naturlig nok mistet 

lysten på et slikt monument og planene ble lagt på is. 

I 1964 anbefaler bildende kunstneres styre at søylen skulle fullføres

av prinsipielle grunner fordi kunstverket var akseptert av de sakkyndige 

organer, kunstneren hadde vunnet en konkurranse og planen var 

fi nansiert med off entlige midler. Året etter døde Rasmussen uten at 

noe var gjort. På dette tidspunktet var 2/3 av søylen ferdig hugget og 

resten var ferdig modellert. 

Det skjedde ikke noe av betydning før Åmund Elvesæter, som øvrig 

var en aktiv motstandsmann under krigen, engasjerte seg i saken. Han 

hadde viljestyrke nok til å overvinne ideologiske, politiske, økonomiske 

og tekniske vanskeligheter. Han jobbet først for å få opp søylen 

i Lillehammer til OL i 1992 men fant ingen støtte for idéen. 

Etter mye fram og tilbake fi kk han endelig reist søylen i Bøverdalen i 

Jotunheimen nær Elveseter Turisthotell i 1992. Navnet på søylen var 

nå endret til “Sagasøylen”. Rasmussens livsverk var endelig fullført. 

Det hadde gått 156 år fra idéen ble fremmet til monumentet ble reist! 

Sagasøylens lange og dramatiske historie gjenspeiler også et stykke 

norsk historie. Ørnulf Bast sa at kunstnerisk kan den måle seg med 

de mest berømte søyleskulpturene i verden, som f.eks. Trajan-søylen i 

Roma, Vendome-søylen i Paris, Columbus-søylen i Barcelona havn og 

Nelson-søylen i London! Sagasøylen er ikke bare Norges største enkeltstående 

billedhoggerverk med sine 500 tonn. Den er også verdens 

høyeste skulptursøyle med sine 33 meter over bakken. Monolitten 

i Frognerparken er til sammenligning ca. halvparten så høy. At det 

fortsatt er noen som assossierer søylen med nazismen, er urettferdig. 

Søylen ble modellert før krigen og Rasmussens uttrykk er de samme 

som vi fi nner hos norske klassikere som f.eks. Werenskiolds illustrasjoner 

i “Snorre” og hos Christian Krogh. Øistein Parmann mener at 

skulpturene i Vigelandsparken har klarere germanske trekk enn de 

man fi nner i Sagasøylen. 

Skulpturer i Drammen: ”Pike med fi sk” 

Raudberget, Oddmund ble født i 1932 i Rissa. I voksen alder har 

han bodd i Oslo, Asker og Drammen. Han gikk på Kunstakademiet i 

Trondheim 1951-54. I 1953-54 gikk han også i steinhuggerlære ved 

Trondheim Domkirke. I 1954-57 gikk han på Kunstakademiet under 

Per Palle Storm, i frescoklassen i 1957-58 og ved Kunstakademiet i 

København i 1959. 

Raudberget har en bred håndverksbakgrunn, og det er derfor ikke 

overraskende at han viser teknisk dyktighet uansett materialvalg. Han 

debuterte i 1955 med “Guttehode” (brent leire). Hans tidlige arbeider, 

som f.eks. portrettet av Nils Kærup Bjørneboe, viser god karakteriseringsevne 

og kraftig, levende overfl atebehandling. Etter hvert ser vi en 

forenkling i overfl atebehandlingen. Halvfi guren “Martine”, med sin 

innadvendte ro, hører også med blant Raudbergets beste arbeider. 

Raudberget har helt fra guttedagene vært opptatt av å tegne dyr. Derfor 

er det ikke unaturlig at interessen for å skulpturere dem har vært 

stigende. Fra midten av 1970-åra utgjør hestehoder og hestefi gurer 

en stadig større del av hans arbeider. Han har bl.a. en hesteskulptur 

stående i hjembygda Rissa, på Bjerkebanen og en hest er snart også på 

plass ved Hå museum på Jæren. Hans “Hest og mann” ved hovedveien 

i Horgen, Nedre Eiker er forøvrig et kjent og kjært syn for mange. 

Han har også arbeidet mye med malerier i de senere år. Han ble hedret 

med Publikums pris for maleriet “Fiskerjenten” på 


novemberutstillingen. 

Skulpturer i Drammen: ”Håndballspilleren”, ”Livshjulet”, “Møllesteinene” 

og ”Sigurd Christiansen” 

Refsum, Maja - Th ea Maria (Maja) Refsum (1897-1986) ble født i 

Oslo. Hun gikk på SHKS under Lars Utne i 1917-19, Kunstakademiet 

under Gunnar Utsond 1919-20 og på Kunstakademiet i Weimar 

1921-22. Allerede i studietiden holdt hun sin første kunstutstilling. 

Tidlig viste Maja Refsum et stort pågangsmot når det gjaldt å løse 

stadig nye arbeidsoppgaver og stor vilje til å gi seg i kast med forskjellige 

materialer. Allerede tidlig i 1920-åra lagde hun hoder og fi gurer 

i gips for støping i bronse, messing eller for hugging i granitt. Hun 

lagde også klebersteinsfi gurer og skar i tre. Maja Refsum jobbet parallelt 

med portretter, kirkekunst, fontener, barnefi gurer, akter og grupper. 

Hun fant tidlig sin form i en forenklet realisme. 

Hun har utført en del kirkekunst hvor det ser ut til at den gamle 

norske treskjærerkunsten har vært en inspirasjon. Altertavlen i Otterøy 

har et kraftig skåret relieff , fi guren er symmetrisk plassert og 

fargene er ganske sterke. Et av hennes hovedarbeider er altertavlen i 

Lillehammer kirke (1961). Den er skåret i afrikansk furu og malt i en 

dempet fargeskala. Interessen for farget skulptur førte også til at hun 

eksperimenterte med glasert terrakotta. 

Selv om hun drev med mye forskjellig, var hun alltid opptatt av 

portrettet. Hun lagde byster, medaljer og medaljonger og en enkelt 

helfi gur, nemlig Amalie Skram-statuen (bronse 1949, Bergen). Alle 

portrettene viser at hun har et godt tak på personkarakteristikken i 

hvert tilfelle. 

Skulpturer i Drammen: ”Museumslogo” 

Schiøll, Nic(olai) (1901-1984) ble født i Oslo. Han hørte til den generasjonen 

som hadde professor Wilhelm Rasmussen som lærer ved 

Kunstakademiet. I 1923-24 hospiterte han hos Antoine Bourdelle i 

Paris. På den tiden valfartet mange billedhoggere til Bourdelle for å 

lære, også fl ere norske. Bourdelle hadde en sterkt ekspressiv og samtidig 

arkaiserende stil. Men denne stilen passet ikke så godt for Nic. 

Schiøll. Portretthodet “Grekeren” er et av de få arbeidene hans hvor vi 

tydelig ser Bourdelles innfl ytelse. 

I 1927-50 var han tilknyttet både Trondheim Domkirke og Oslo Rådhus. 

Her arbeidet også andre Bourdelle-elever. Men ungdomsidealet 

vek etter hvert plassen for en nyklassisistisk stil. I 1930- og 40-åra 

arbeidet Nic. Schiøll nesten bare med dekorasjons- og utsmykningsoppdrag. 

Han modellerte bl.a. 9 skulpturer til vestfronten på Nidarosdomen. 

Her arbeidet han med et bundet mandat. Fasadens helhetsvirkning 

tvang hver billedhogger til disiplin i uttrykket. Men også i 

andre oppdrag har Schiøll hatt en tendens til en nærmest 

selvutslettende underkastelse overfor oppdragsgiverne. Derfor blir 

noen av skulpturene preget av at de er laget for å tilpasse seg arkitektur 

og omgivelser. 

I årene 1945-47 utførte Schiøll rundt 20 forskjellige krigsmonumenter. 

Tre av disse fi nner vi i Drammen. Disse tre spenner fra en 

155


navneplate og to medaljonger til et større monument på Bragernes 

kirkegård. Han har også hatt mange portrettoppdrag. De viser oftest 

en god og naturlig karakteristikk. Men selv om det er stor 

portrettlikhet, savner man ofte mer indre liv i skulpturen. 

Nic. Schiøll fi kk oppdraget med å lage et kjemperelieff med St Hallvard-motiv 

på Oslo Rådhus. Det er plassert høyt oppe på veggen som 

vender mot sjøen og Rådhusplassen. Ut fra arkitektur og bakgrunn 

skulle man kanskje forvente at kunstneren ville valgt en stilisert og 

heraldisk preget skulptur. 

“Nu slo Schiøll seg imidlertid fri fra all konvensjon og formet St. 

Hallvard som en frisk ung bondegutt, en kjempefi gur, høyt oppe på 

fasadeveggen mot syd. Med skrevende ben og armene løftet, hilser han 

velkommen til byen. Skikkelsen er naturalistisk utformet, litt urolig og 

fl agrende, men ganske frisk og virkningsfull” (Sitat av Parmann). På 

hver side av fi guren er det en liten båt. Disse båtene er med og illustrerer 

sagnet om St. Hallvard. 

Skulpturer i Drammen: ”Minnestein over Bragernes gamle kirke”, ”Sjøen”, 

”By og land”, ”Tømmerfl øteren” og ”Bølgen” 

Minnesmerker i Drammen: Monument på Bragernes kirkegård, Minnetavle 

over NSB-ansatte og Portrettmedaljonger ved National Industri 

Sigvartsen, Øyvind fra Lier har sin bakgrunn i et lokalt steinhoggerfi 

rma. Han har laget steinskulpturen ”Tiur” som står på Spiraltoppen 

ved kafeen. Han har også laget et relieff over skiløperen Th orleif Haug 

ved Th orleif haugs vei oppe i skauen. 

Solløs, Hagbart Hagbart Solløs ble født i Alta 4. september 1951 

men fl yttet tidlig til Nedre Eiker hvor han vokste opp med et kalksteinsbrudd 

som lekekasse. Så gikk han på landbruksskole hvor han 

bl.a. lærte litt om geologi. Sin kunstutdannelse har Solløs fra Statens 

håndverks- og kunstindustriskole 1977–80, keramikklinjen, og Statens 

Kunstakademi under Boge Berg 1980–85. Han har også foretatt 

studiereiser til India, Sverige og til marmorbruddene i Pietrasanta i 

Italia. 

Det var etter Italiaturen han fant ut at det var mest naturlig for ham å 

arbeide med norsk stein, særlig med harde bergarter som gir mer motstand 

enn den bløte marmoren. Solløs er inspirert av Isami Noguchi, 

av japanske hageanlegg og zen-buddhistisk tankegang. Han har utført 

en rekke utsmykninger, bl.a. en fontene på Østre torv i Hamar, fontene 

i Härnösand, Sverige, 1990, Bærum nye rådhus, Sandvika, Sete, 

Kongsberg nye rådhus, Portal, Akkerhaugen i Telemark, Opprinnelse, 

Universitetet i Tromsø og Forfl ytting, NSB i Fredrikstad. En monumental 

skulptur til Sunndalsøra kommune, ferdig 1996, har en diameter 

på åtte meter – et gigantisk solur, med slagside fra en seks meter 

høy aluminiumssøyle. 

Solløs liker å jobbe med basalt og diabas for disse harde steinene gir 

enklere og mer abstrakte former. Han mener at dette materialet gir 

større holdbarhet også visuelt og emosjonelt. Det han liker ved stein 

er å jobbe med kontrastene, de geometriske formene og de rå fl atene. 

Det er en tidkrevende prosess, både arbeidet med skulpturene og 

oppfattelsen av dem. Når Solløs skal forme stein til skulptur, har han 

156 

to tilnærmingsmåter: “dialog” med steinen og transformasjon. Det 

første dreier seg om å fi nne former i steinen, å la seg lede av materialet 

ut fra dets egenskaper. Det andre er at man har en idé på forhånd og 

at man påtvinger steinen en form. I skulpturene til Solløs fi nner en 

kombinasjoner av polerte og grove fl ater. Det er i spenningsfeltet mellom 

disse han jobber. I tillegg til disse påtvungne formene har steinen 

også sitt eget liv. Granitten har f.eks. varme, larvikitten er homogen og 

tett i strukturen, mens søylebasalten med sine merkelige femkantede 

søyler, gir fra seg en tett og fi n klang. 

Solløs har hatt separatutstillinger både i Norge og i utlandet pluss en 

rekke kollektivutstillinger. Vi fi nner off entlige arbeider bl.a. på Trollstigplatået, 

i Hokksund, Hvaler rådhus, Høyskolen i Oslo, Youngstorget, 

Kongsberg rådhus og i kommunegården, Bærum. 

Skulpturer i Drammen: ”Imaginasjon” og ”Tid” 

Storm, Per Palle (1910-1994) er født i København. Han vokste opp i 

Buenos Aires og fi kk sin første utdannelse hos spanjolene Batholomé 

Tasso og Urbici Solér i 1927-29. Etter en reise til Italia og Berlin 

kom han til Oslo og gikk på Kunstakademiet 1930-33 under Wilhelm 

Rasmussen. Per Palle Storm var en sterk personlighet med en kosmopolitisk 

bakgrunn, og han markerte seg tidlig blant sine medelever. 

Han debuterte på Høstutstillingen i studietiden. I sin ungdom var han 

intenst opptatt av sitt store forbilde Rodin. 

I tiden etter utdannelsen deltok han ofte i konkurranser og fi kk gode 

plasseringer. I 1939 lyktes han endelig og vant konkurransen om 

Th orleif Haug-monumentet i Drammen. Statuen ble avduket først i 

1946 pga. krigen. Vi ser Th orleif Haug stående med ski og staver, klar 

til innsats. Portrettbystene er en viktig del av Storms produksjon gjennom 

hele karrieren. Allerede med “Piken fra Risør” (bronse 1938) ser 

vi hans evner til god personkarakteristikk. 

Vi fi nner også arbeider som vitner om inngående studier i anatomi. 

Det gjelder f.eks. “Sittende atlet” (bronse 1941) og “Vanndrikkende 

ung mann” (bronse 1960). De store arbeidene til Storm er mest i 

bronse, men “Familien” i Halden fra 1944 er laget i granitt. I denne 

gruppen har han fått frem en fi n blokkvirkning. Av store arbeider må 

også nevnes monumentet over “Kong Haakon” (bronse 1950) i Kristiansand. 

Kongens høye, ranke fi gur er gjort enda høyere og vi har fått 

en imponerende statue med stor symbolverdi. 

De seks arbeiderskulpturene foran Rådhuset (1951-60) er sosialrealistiske 

fi gurer som forherliger arbeideren. De er detaljert gjennomarbeidet 

og representerer ulike yrkesgrupper. I samme kategori har vi 

monumentet over “Arbeiderbevegelsens pionerer” (bronse 1955) som 

ble avduket i 1958 foran Folkets Hus i Oslo. Storm omarbeidet sitt 

opprinnelige utkast og det endelige monumentet fremstiller et idealisert 

bilde av arbeideren som marsjerer fremover. 

Per Palle Storm har også satt spor etter seg som grafi ker og tegner. 

Vi fi nner bl.a. mange tegniger av fugler og dyr. Han har også utført 

Norges myntserie fra 1958 og fl ere medaljer som holder høy kvalitet. 

Under krigen var han lærer ved Det illegale akademi. Da professoratet 

i skulptur ved Kunstakademiet ble utlyst i 1946, var Per Palle Storm

en av tre søkere. Det var noe strid om hvem som skule få stillingen, 

men det endte med at Storm ble utnevnt i 1947. Denne stillingen 

hadde han fram til 1980. 

I 1941 kom han med en bombastisk programerklæring: “Jeg er naturalist 

- innbitt og forbanna naturalist!” Dette standpunktet holdt han 

fast ved gjennom hele sitt liv. Han kom i konfl ikt med noen av sine 

elever ved Kunstakademiet fordi han holdt fast ved et nesten fanatisk 

naturalistisk studieprogram som omfattet et meget inngående anatomisk 

akt- og portrettstudium. 

Skulptur i Drammen: ”Th orleif Haug-monumentet” 

Sundby, Nina (født i Oslo i 1944). Sundby gikk på SHKS 1962-65 

under Nils Flakstad og Chrix Dahl og Kunstakademiet 1966-68 under 

Per Palle Storm og Kunstakademiet i Stockholm 1968-70. 

Sundbye debuterte på Høstutstillingen i 1967 med en byste av tegneren 

Finn Graff . 

Nina Sundbye etablerte seg blant de ledende norske billedhoggere av 

sin generasjon i 1970-åra. Skulpturene hennes er fi gurative og har en 

egen utstråling av spontanitet, bevegelse og liv. Hun har laget fl ere 

skulpturer med motiv fra teaterverdenen. Mange kjente rollefi gurer 

fra Ibsens, Shakespears og Holbergs stykker har hun skulpturert med 

profesjonelle skuespillere som modeller. Sundbye har også en egen 

modelleringsteknikk hvor hun legger på stadig nye leirklumper, men 

uten å glatte ut klumpene helt. Hun oppnår med dette en mer eller 

mindre ru og ujevn overfl ate som kan gi en fi n lys/skygge-virkning. 

Nina Sundbye har ofte laget fl ere skulpturer over samme tema. Eksempel 

på dette er klovneskikkelsen hvor hun viser to ulike sider ved 

fi guren i skulpturene “Liten klovn” og “Klovn”. I “Tyrihans og gullgåsa” 

ser vi eventyrskikkelsen som en slentrende, arrogant type med 

gåsa fl aksende under armen. Sundbye har også gjengitt Peer Gynt i 

fl ere varianter. De ulike fi gurene viser fl ere sider ved ham: drømmeren 

som ser utover med hendene bak hodet, den trassige, pågående og 

Peer sammen med moren - begge ensomme, men de holder sammen 

i en vanskelig verden. 

Sundbye har også modellert fl ere nakne, høygravide kvinner på en fi n 

måte. Man må også nevne portrettene av fl ere kunstnerkolleger og 

skuespillere. 

Skulpturer i Drammen: ”Tyrihans med gullgåsa” og ”Naken fi olinist” 

Sørensen, Brit (født i Kristiania i 1923), er bosatt i Melsomvik. Hun 

gikk på SHKS i 1944-48, Kunstakademiet under Per Palle Storm 

1948-51 og Kunstakademiet i København i 1951-52. Sørensen debuterte 

på Høstutstillingen både som billedhogger og grafi ker i 1948. 

Etter hvert har hun imidlertid satset mest som billedhogger. 

Brit Sørensen har et naturalistisk, men sterkt forenklet formspråk. 

Figurene hennes er gjerne kraftig modellert. Materialvalget har vært 

varierende. Hun har laget fi gurer i både terrakotta, stein, bronse og 

emalje. I noen arbeider har hun fritt kombinert ulike materialer. I 

kirkeutsmykninger kan hun f.eks. la metall og emalje spille sammen 

med veggfl atene til et hele. Terrakottafi gurene hennes fi nnes i et stort 

antall og det er mange barnefi gurer blant disse. I stein- og bronsefi - 

gurene fi nner vi mange dyremotiver, og hun har en særlig forkjær- 


lighet for bjørne- og hesteskulpturer. “Sjenert pike” (1965) i Larvik er 

en treff sikker fi gur som også er laget i stein. 

“Prinsesse Kristina” (bronse 1974) på Slottsfj ellet i Tønsberg viser Brit 

Sørensens typiske strengt forenklede form kombinert med en 

forseggjort overfl atebehandling. Hun har også laget en del grafi kk. 

Disse bildene gir ofte et tredimensjonalt inntrykk. 

Skulpturer i Drammen: ”Klatrende bjørn” 

Torgersen, Jon (født i 1939 i Oslo). Hans far var tegneren og arkitekten 

Otto Torgersen. Torgersen gikk på SHKS, boklinjen i 4 år og 

på Kunstakademiet under Per Palle Storm 1960-63. Senere gikk han 

også på Kunstakademiet i København. Videre har han gjennomført 

studiereiser til Moskva, Leningrad og Paris. 

Torgersens skulpturer har mennesker og dyr som motiver og 

gjenspeiler en naturalistisk stil. Han er særlig opptatt av barn i ulike 

hverdagslige situasjoner, og de gjenspeiler ofte usikkerhet og forventning. 

Begge skulpturene i Drammen må sies å svare til en slik 

beskrivelse. Noen av Torgersens skulpturtitler er veldig beskrivende: 

“Har de glemt meg, tro?”, “Den første skoledag” og “Venter på napp”. 

Dyreskulpturene hans viser vanlige husdyr som hund, katt, gris, lam 

og høner. 

Skulpturer i Drammen: ”Ung 79” og ”Gutt med sykkel” 

Uthaug, Jørleif (1911-1990) ble født på Brekstad, Ørlandet. Etter 

noen studieår i Trondheim bodde han hele sitt voksne liv i Oslo. Han 

gikk på Trondheim tekniske fagskole under Martin Enger i 1932 og 

han gikk på professor K. Stabells private tegneskole, Trondheim i 

1934-35. Året etter gikk han designlinjen ved Trondheim tekniske 

fagskole. Videre gikk Uthaug på SHKS i 1941-43 samtidig som han 

gikk på Det illegale akademiet under Per Krogh og Axel Revold. I 

1945-48 gikk han på Kunstakademiet under Jean Heiberg. Senere tok 

han utdannelse innen sveising og metallurgi ved Statens teknologiske 

institutt 1961-62 og metallteknikk ved Norges Sveiseskole i 1974. 

Jørleif Uthaug hadde sin første maleriutstilling i Trondheim og etterpå 

Oslo i 1948. Bildene var inspirert av Picasso og Braque og fi kk 

ikke noe særlig positiv omtale. I 1950 lagde han en stor dekorasjon 

for Redernes Hus som hadde en ekspressiv, eff ektfull stilisering. På 

separatutstillingen i 1955 fi kk han positiv og imøtekommende kritikk. 

Motivene hans her var eksotiske og fremmedartede, og de var mer 

eller mindre abstrakt. Året etter begynte han å lage mosaikkrelieff er 

med metall, glass eller stein som materiale. 

Først i 1958 lagde han sin første skulptur. Det var en liten bronsehest. 

På 60-tallet fi kk Uthaug fl ere større utsmykningsoppdrag. “Fru 

Justitia” i Drammen er et av hans mest vellykkede. Han begynte også 

å eksperimentere med jern som materiale. Hans første jernskulpturer 

som f.eks. “Vinget form” (1966), var abstrakte og røff e. I 70-åra blir 

skulpturene hans mer rolige og harmoniske i uttrykket. Det som bærer 

komposisjonene, er gjerne motsetningene mellom runde og rette former. 

I skulpturen “Amfi trite, bølgen og sjøfuglen” bruker Uthaug et 

delvis fi gurativt formspråk. 

Jørleif Uthaug fortsatte å male også etter at han satset på skulpturer. 

157


Gjennom årene har han også laget en del akvareller. Disse er for det 

meste øyeblikksskildringer fra hans mange reiser. Formspråket i akvarellene 

er naturalistisk. Uthaug har i tillegg til dette også arbeidet som 

grafi ker. 

Skulptur i Drammen: ”Fru Justitia” 

Vatnan, Cornelius (1894-1965) kom fra gården Vatnan i Fauske. På 

gården var det et marmorbrudd, og det var her Cornelius fattet interesse 

for skulptur. Han fi kk sin utdannelse på SHKS i Oslo og senere 

på Kunstakademiet. Det er usikkert hvilket tidsrom han gikk på 

kunstakademiet, men han hadde antakelig professor Utsond som lærer, 

muligens også professor Wilhelm Rasmussen som overtok stilingen 

i 1921. 

Vatnan utførte mange gode arbeider men fi kk aldri den store anerkjennelsen 

som kunstner. I mellomkrigstiden arbeidet han mye i 

Vigelandsparken hvor Gustav Vigeland selv styrte all virksomhet. 

Flere billedhoggere arbeidet under Vigeland. Cornelius Vatnan utførte 

der bl.a. relieff er rundt brønnen. Det var smått med oppdrag 

da Vigelandsparken var ferdig. Han hadde et verksted i Trondheimsveien 

38 i Oslo, en sveitservilla med atelier bak glassverandaen i 2. 

etasje. Cornelius jobbet innimellom som steinhogger hos Arthur S. 

Christiansen Gravmonument. Han fi kk også bruke verkstedet der til å 

jobbe med egne ting. Vatnan arbeidet både med modellering og steinhogging. 

Han var også en samfunnsorientert venstremann. Samboeren 

hans var en yrkesaktiv høyrekvinne som ble kommunesjef (rådmann) 

i Røyken. 

Cornelius Vatnan var representert ved fl ere utstillinger i Kunstnernes 

hus. En gang i 1930-årene var han også representert på Høstutstillingen 

med en byste av sin gode venn Arthur Schwartz. 

Cornelius og hans samboer var begge med i motstandsbevegelsen. 

Innsatsen besto i å sende nyheter fra Norge til London via en hjemmelaget 

radiosender. Arthur Schwartz jobbet på Elektrisk Bureau og 

“skaff et” nødvendige komponenter. Han ble til slutt avslørt og sendt 

til en konsentrasjonsleir. Det er senere blitt laget en fi lm om denne 

illegale virksomheten under krigen. 

Rett etter krigen fi kk Cornelius noen oppdrag med å lage minnesmerker 

over falne. Han bodde i Røyken fra 1949, samme år som han 

giftet seg med sin samboer. Derved brøt han med et prinsipp fordi han 

som kunstner vanskelig kunne forsørge en familie. Bakgrunnen for 

giftemålet var at hans beste venn, Arthur Schwartz, var sterkt skadet 

etter oppholdet i konsentrasjonsleiren, og Arthurs kone var meget syk 

av tuberkulose og døde etter kort tid. Deres datter, Gudrun, ble født i 

1946. Cornelius og samboeren ville gjerne adoptere henne, men loven 

krevde at de måtte være gift. Derfor giftet de seg i Røyken i 1949. 

Gudrun var fra da av deres adoptivdatter. Hun vokste opp i et hjem 

hvor både kunst og politikk var en naturlig del av hverdagen. 

Cornelius ble rammet av MS, noe som nedsatte hans motorikk ganske 

kraftig. Det er forståelig nok noe av det verste som kan skje en kunstner. 

Han var av natur en stillferdig og beskjeden mann, men sykdommen 

bragte ham til sinne og fortvilelse noen ganger. Han døde 14. 

september 1965 og ble begravet ved Røyken kirke. Gravsteinen har 

han hugget selv. 

158 

Off entlige arbeider: Byste av Arthur Schwartz til Høstutstillingen - 

Bronserelieff av Th orleif Haug (1939) - Krigsminnesmerke ved Blaker 

kirke - Krigsminnesmerke ved Røyken kirke - Krigsminnesmerke ved 

“Blodveien” i Saltdal hvor mange jugoslaviske krigsfanger arbeidet seg 

i hjel eller ble drept av nazistenes fangevoktere under krigen. - 

Glassmaleriet “Den gode hyrde” - Gipsrelieff av Henrik Ibsen som 

befi nner seg i Skien 

Skulpturer i Drammen: ”Bronserelieff av Th orleif Haug” 

Vigeland, Arne N. (1900-1983) ble født i Sør-Audnedal. Han bodde 

i Oslo fra 1920. Vigeland jobbet i Postverket i 50 år! Likevel klarte 

han å skaff e seg en kunstutdannelse og senere ble han en av våre mest 

produktive billedhoggere. Han gikk på SHKS i 1920-23 og 1927- 

28. Videre gikk han på Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen 

1928-30 og våren 1931. 

Arne N. Vigeland ville opprinnelig bli maler, men bestemte seg likevel 

tidlig for å modellere. Han var alltid fascinert av dyr, og dyrene ble 

hans viktigste motiv. Det var særlig hjortedyr som opptok ham. På 

studiereisene i 1930-åra var han ofte innom dyrehager hvor han tegnet 

mange skisser. “Europeisk bisonokse” stammer fra den tiden. Etter 

krigen laget Vigeland fl ere minnesmerker over falne. 

Etter hvert ser vi at han blir stadig mer opptatt av linjespillet i skulpturene. 

Bevegelse og rytme betones gjennom et nøye beregnet linjespill. 

Disse linjespillene gjenspeiler også egenarten hos dyret. Særlig tydelig 

kommer dette fram i grupper av dyr som f.eks. “Hjortehind med kalv” 

(bronse 1951) og “Kronhjorter” (bronse 1958). Vigelands skulpturer 

av mennesker i helfi gur virker stivere og mer pregløs enn dyrefi gurene. 

Eks.: “Bryggearbeideren”. 

Av hans senere arbeider kan vi se eksempler på et samspill mellom 

menneskefi gurer og abstrakte former som i “Haldensøylen” (bronse og 

stål 1965). Vigeland, som hele tiden har holdt seg til naturalismen, ser 

ut til å komme i konfl ikt mellom to formspråk i disse arbeidene. 

Skulpturer i Drammen: ”Bjørn”, ”Råbukk”, ”Flukt” og ”Bryggearbeideren” 

Vigeland, Gustav (1869—1943) fi kk navnet Gustav Adolf Th orsen 

i dåpen. Han var sønn av en møbelsnekker og ble født i Mandal. Da 

han ble 15 år begynte han i treskjærerlære i Oslo. På kveldstid gikk 

han på tegneskole. Han ville bli billedhogger, men det var vanskelig 

å leve av det. Men Vigeland fi kk pengegaver fra de rike i byen. Han 

fi kk også stipend som gjorde ham i stand til å reise til København og 

senere Paris. Der ble han særlig begeistret for Rodins skulpturer. Romantikkens 

kunst var også en inspirasjonskilde for ham. 

Gustav Vigeland regnes som Norges betydeligste billedhogger. Han 

var bror av kunstneren Emmanuel Vigeland men ikke i slekt med Arne 

N. Vigeland. Hans veldige produksjon omfatter relieff er, småskulpturer, 

portrettbyster, monumenter i bronse og stein, foruten arbeider 

i smijern og tresnitt. Hovedverket er den store skulpturparken “Frognerparken” 

i Oslo, fi nansiert av private bidrag og av Oslo kommune. 

De eldste delene av parken er fontenen (1900—14) og granittgruppene 

(1914—36) omkring den 17 m høye fi gursøylen, “Monolitten” 

(1925). Vigelandsmuseet ble reist 1923—30 som atelier og bolig for

kunstneren. 

“For det er da følelsen det kommer an på, hva?” Denne enkle uttalelsen 

fra Vigeland forteller mye om hans kunst og forklarer hvorfor den 

går rett til hjertet på oss. Han sa videre at “det almenmenneskelige er 

det høyeste i kunst og diktning”. Derfor er fi gurene hans alltid nakne 

(bortsett fra portrettfi gurene), fri for klær som kan plassere dem i en 

sosial eller historisk sammenheng. Hans kunst er fortellende og den 

analyserer menneskers følelser og handlinger. 

Skulpturer i Drammen: ”Stadshauptmann Schwartz” 

Vogler, Barbara (født 1937) bor i Krokstadelva og arbeider i sitt eget 

atelier i den nedlagte skolen i Hornebygda. Sammen med ektemannen 

Gudbrand Mo ville hun kjøpe skolebygningen, men det var alt vedtatt 

at bygningen skulle fungere som grendehus. Imidlertid fi kk de bruke 

hvert sitt klasserom som atelier. 

Barbara Vogler og Gudbrand Mo’s Stipendfond ble opprettet av 

Nedre eiker kommune i 1990. Kunstnerparet ble tildelt Nedre Eikers 

kulturpris dette året, men ektemannen døde like før prisen skulle deles 

ut. Stipendiet kan søkes av yngre kunstnere med tilknytning til Nedre 

Eiker og formålet er å gi oppmuntring og hjelp til videre utvikling. 

Vogler er en kunstner som viser stor allsidighet og originalitet. Dessuten 

har hun en unik entusiasme for idéer hun brenner for. Temaer 

som har opptatt henne mye, er f.eks. vann, fi sk og islandsk natur, særlig 

vulkaner. Hun er fra Tyskland og oppvokst nær Alpene og hun så 

sjøen for første gang da hun var 20 år. Det var kanskje derfor havet 

gjorde et slikt inntrykk. Barbara har også bodd på Ryvarden kulturfyr 

i Sveio og fått mye inspirasjon. Selv sier hun: Gjennom opphold på 

fyret ble havets åpne og stadig skiftende vannfl ate et motiv, og i tillegg 

menneskets bruk av den gjennom skipsfarten. Det starter med barnets 

forsøk på å teste vannets bæreevne med sin bygging av enkle lekebåter 

og vokser til et fl ere forskjellige båttyper med enorm størrelse, fra små 

fi skebåter til store tankskip og gigantiske oljeplattformer.” 

Blant Barbara Voglers arbeider har vi altså “De syv tårn” i Drammen, 

tegninger med fi sk som tema og utstilling med vann som tema. Sammen 

med Eva Solheim laget hun en kjempeskulptur på Spiraltoppen 

i forbindelse med Øystein Bergs eventyrforestilling “Gullslottet 

som hang i luften”. Dette var en kjempeskulptur som var lyssatt om 

kvelden og kunne sees fra hele byen. I forbindelse med tusenårsjubileet 

fi kk hun i oppdrag å male Nedre Eiker kommunes tusenårsbilde. 

Bildet viser elementer fra både nåtid og fortid. Barbara er også idémakeren 

bak å dekorere parkbenkene i Drammen. Sammen med en 

rekke kunstnere i distriktet har hun malt og dekorert 15 benker. 

Skulpturer i Drammen: ”De syv tårn” 

Vaa, Dyre (1903-1980) ble født i Kviteseid. Han hadde tidlig kontakt 

med sambygdingen Gunnar Utsond som ga ham tips og råd. I 

1922-23 gikk han på SHKS og på Kunstakademiet under Wilhelm 

Rasmussen også i 1922-23. Han fant seg ikke så godt til rette hverken 

på SHKS eller på Kunstakademiet. Men han hadde stort utbytte av å 

være sammen med Stinius Fredriksen og Rolf Lunde i studietiden. 

I en artikkel i “Kunst og kultur” skrev han bare 20 år gammel en artikkel 

som vakte stor oppmerksomhet. Han formulerte her en 


programerklæring hvor han krevde at billedhoggerne måtte søke formens 

klarhet og fasthet slik man kunne se det hos egypterne, grekerne 

og i gotikken. I portrettet “Ivar Tveiten” (bronse 1925) og i “Ulvepar” 

(bronse 1929) ser vi tydelig at han har realisert disse idealene. Dyre 

Vaa arbeidet også med restaureringen av Trondheim Domkirke. Han 

arbeidet der i 1926 og 1933. På vestfronten fi nner vi “St. Clemens” og 

“Biskop Sigurd” som begge er modellert av Vaa. 

I løpet av 1930-åra gikk han over til en mer ekspressiv stil hvor formbehandlingen 

ble noe løsere. Det kan vi se i de fi re eventyrgruppene 

ved Ankerbroen i Oslo (bronse 1933-36): “Veslefrikk”, “Kvitebjørn 

Kong Valemon”, “Peer Gynt” og “Kari Trestakk”. Denne uttrykksformen 

er også meget tydelig i “Holbergmonumentet” (bronse 1937). Et 

av hans viktigste verk er “Svanefontenen” foran Oslo Rådhus (forgylt 

bronse og granitt 1948-49). Dyre Vaa har også laget en rytterstatue 

med Olav den hellige på Stiklestad. I sine seneste arbeider ser det 

ut til at han har mer fokus på det fortellende og det dekorative ved 

skulpturene, og at han er mindre opptatt av selve formen. I 1930-åra 

begynte han også å male. Motivene hans var mest personer og telemarksnatur. 

Skulpturer i Drammen: ”Torgeir Vraa” og ”Lekende barn” 

Øien, Hans Martin (født 1964) kommer fra Drammen og er en 

postmoderne kunstner som hovedsakelig arbeider med tre, men han 

bruker også jern og stein i sine skulpturarbeider. Han kom inn på 

Kunstskolen i Stavanger i 1982 og gikk på Kunstakademiet i Trondheim 

1984-88. 

I 1991 reiste han til London og tok en Master of Arts ved Wimbledon 

School of Art 

Øien debuterte med en separatutstilling i Drammen Kunstforening i 

1990. Senere har han hatt over 15 separatutstillinger. 

I Øiens kunst fi nner vi et stort mangfold både i stil og tema. Han 

kan hente stilimpulser fra både norsk treskurdtradisjon, internasjonal 

samtidskunst og fra populærkulturen. Han fi nner ofte ulike typer emner 

og materialer og setter dem sammen til nye, originale helheter. 

Skulptur i Drammen: ”Turbinen” 

159

Kilder 

Drammens hisorie 4 og 5 

Drammen byleksikon 

Norsk kunstnerleksikon (1986) 

Øistein Parmann “Norsk skulptur i femti år” (1969) 

Odd Hilt “Bilder gjennom 50 år” (1982) 

A. Møller: “Søyle i skyggeland” (1996) 

Tone Wikborg: “Skulpturer og minnesmerker i Oslo” 

Rundtom Drammen 

Kunstnernes hjemmesider 

www.ticon.no 

www.eb.no 

Tor Adler Knudsen “Noske krigsminnesmerker - hva 

nå”? Krigsinvaliden nr 3-2000 

Programmer for avduking av minnesmerker på 

Strømsgodset og ved Drammens Jern 

Fremtiden 

1946 ? 2/2 19/2 

1947 25/10 

1953 16/5 18/5 

1954 26/8 

1955 7/7 

1969 ? 

1970 22/8 9/9 

1979 14/5 

1983 26/8 

1984 2/8 13/10 6/11 

1992 23/4 

1994 21/10 

DT 

1946 19/2 

1952 29/8 

1954 26/8 30/8 11/10 

1958 17/1 

1961 7/1 

1969 22/5 27/7 

1970 9/9 

1976 27/3 

1978 8/4 7/10 

160 

1979 10/3 

1983 28/7 

1984 10/10 16/11 

1985 17/8 17/10 

1986 2/6 16/6 

1991 13/9 

1992 20/5 25/7 

1994 14/5 

1996 10/4 

1998 17/6 

1999 29/9 

2000 22/1 

2002 2/2 6/2 

2003 26/11 

2004 24/2 7/5 2/6 11/6 20/6 16/10 

2005 11/1 31/1 10/4 7/6 16/6 29/9 

2006 14/3 20/6 18/10 

2007 21/3 29/3 23/6 8/9 12/9 4/11 19/11 14/12 

2008 2/1 15/1 16/1 13/6 28/6 27/7 27/9 14/10 31/10 29/11 

2009 7/3 25/5 31/5 28/6 15/8 3/9 7/9 12/9

Skulpturer i Drammen.indb - Sobstad musikk og data

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?