Hestens fot - fra mikrobiologi til den levende hesten - I ett med hesten

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 1 av 19
Hestens fot - fra mikrobiologi til den levende hesten
Referat fra seminar med Robert M. Bowker VDM, PhD
Park Inn Hotell Stavanger 1-2 mai 2009
Referert av: Frøydis Solaas
Tegninger: Frøydis Solaas
Rev1: Lagt inn kommentarer fra Jon Hongve
Svært mange av de tingene vi tradisjonelt gjør med hestene er skadelig for dem.
Hva er normalt? Normalt er det vi er vant med å se. Det behøver ikke bety at det er det som er
sunt. Vi vet faktisk veldig lite om hvordan hestens fot fungerer og den
kunnskapen man har om hestens anatomi er som oftest bygd på føtter som er
dårlige. Sett derfor spørsmålstegn ved det du blir fortalt og det som vi
betrakter som normalt. ”Think outside the box”
Det er også viktig å være oppmerksom på at mange av de anatomitegningene man ser ikke er særlig
nøyaktige.
Hvorfor er det slik at hesten er det eneste dyret som skal gå på neglene sine? Hvem bestemte
at hesten skal gå på hovveggene?
Er det virkelig slik at all vekst av hovvegg foregår i kronranden? Hvordan kan hoven da bli til
en kon som er bredest nederst?
Hvis alle føtter har den samme anatomiske strukturen, hvorfor er det da slik at noen hester blir
halte og andre ikke? Sier man at det er genetisk så sier man egentlig samtidig at man ikke kan
gjøre noe med det.
Underlagets betydning
Hvis hesten går barfot må du jobbe med omgivelsene. Hovtrimmeren/hovslageren er en viktig del av
hestens omgivelser.
Underlaget hesten står og går på og hvordan dette fordeler belastningen på hoven har stor betydning
for fotens helse. Hester liker å stå på elvegrus. Små, runde steiner, som ikke pakker seg til en hard
overflate som en grusvei.
Hovveggen er som våre fingernegler og skal ikke være den strukturen som bærer hesten. 90 til 95 %
av lasten skal bæres av sålen og strålen, ikke mer enn 5 til 10 % av vekten skal tas opp av hovveggen.
Hester som går på underlag som fordeler vekten under sålen (slik som elvegrus eller en plugg av jord
som har pakket seg inn under hoven) får en økning av tettheten i hovbeinet. Hester som har
mesteparten av belastningen på hovveggen (randbelastning - ved at den har sko eller man har latt
hovveggen vokse seg for lang og den står på hardt underlag) får tap av beinmasse i hovbeinet.
Hovbeinet får mindre tetthet, blir tynnere og mer porøst og dermed mindre egnet til å tåle belastning.
Jorden som pakker seg inn under hoven til en fast plugg tar vekten bort fra hovveggen, fordeler vekten
under såleflaten og nøytraliserer at hoven ikke er perfekt. Tar du ut jordpluggen blir det mer trykk på
hovveggen. Når hesten får gå på jordpluggen så fører det også til at draktbruskene og stråleputen
utvikles.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 2 av 19
Er det en liten flate som er i kontakt med bakken blir det større spenninger i foten. Belastning i
hovvegg kontra i sålen gir også belastning på forskjellige strukturer i foten.
Vekt på høye hæler gjør at all belastningen tas opp på et veldig lite areal. Når vi kommer hjem og tar
av oss de høyhælte skoene så kjennes det veldig behagelig ut. Men, vi lar hestene bære vekten på et
lite areal hele tiden. Hesten selv foretrekker å gå på underlag som går opp innunder sålen, fordeler
vekten under foten og som kjennes komfortable. Hester som står på elvegrus stikker høvene ned i
grusen så den bakre delen av hoven og strålen tar mesteparten av belastningen. Hester som står på
betong vil hele tiden skifte vekten fra fot til fot. Hester som står på elvegrus står stille. Men, har hesten
problemer med senene bør den stå på fast underlag.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)
Får hesten gå på underlag hvor den
kan stikke høvene ned i underlaget
og la vekten tas opp av den bakre
delen av hoven (elvegrus) utvikler
hesten bedre høver. Strålen må ha
kontakt med bakken.
Betong – trykket på randa, liten flate
Elvegrus – trykket er i bakre del av
foten, stor flate
Naturen vil forsøke å ballansere belastningene på foten med eller uten vår hjelp. Men, spenningene
inne i foten vil endre seg avhengig av hvordan høvene er trimmet og hvordan underlaget er.
Måling av blodstrømmen gjennom hestefoten ved hjelp av ”Doppler ultralyd” viser at med
randbelastning (vekten på hovveggen) vil det være en kort periode før hvert hjerteslag hvor
blodstrømmen i arteriene stanser.
Arealet som er i kontakt med bakken når en hest står på en gummimatte er bare litt større enn dersom
den står på betong. Denne lille forskjellen reduserer trykket i hoven drastisk.

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 3 av 19
Trykk i hoven på betong og gummi.
Hva er en god og hva er en dårlig fot?
En fot som virker sunn og fungerende behøver ikke være en frisk fot.
Friske knokler er nødvendig for å ha en frisk fot.
Bruskvev er mye mer elastisk og har mye større evne til å bære vekt enn det fettvev har.
Draktbrusken er 3-4 ganger så tykk og opptar en mye større prosentandel av hovens vev i en god fot
enn i en dårlig fot. Mens stråleputen i en dårlig fot hovedsakelig består av fettvev så inneholder
stråleputen i en god fot bruskvev i tillegg. En god fot har dermed en større andel av vev som er egnet
til å bære vekt og oppta bevegelse enn en dårlig fot.
Det er tykk såle i ”taket” i sidestrålefurene og fibrøs brusk i stråleputen som støtter hovbeinet og bærer
hesten. Det skal ikke være hovveggen som bærer hesten.
Det er de indre strukturene i hoven som skal holde hesten oppe. Får hesten utviklet gode strukturer i
den bakre delen av hoven vil mange problemer forsvinne.
Den bakre delen av foten: Stråleputen
Draktbruskene
En ”dårlig” fot:
- Tynn draktbrusk.
- Stråleputen består av fett og ikke noe fibrøs brusk (ikke noe støttestruktur).
- Strålen inneholder lite fibrøs brusk.
- Strålen er som regel ikke på bakken.
- Det er færre kapillærer i foten.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 4 av 19
En god fot:
- Tykk draktbrusk.
- Draktbruskene er tykkere nedover mot bakken.
- Strålen er i kontakt med bakken.
- Fibrøs brusk i sentrale deler av foten.
- Strålen inneholder fibrøs brusk.
- Økt antall kapillærer.
- Lander med hælen først.
I en god fot er vevet i stråleputen organisert i ”striper” som er dannet av fibrøs brusk. Stråleputen på
en hest med hovsenebeinsbetennelse er mer uorganisert og inneholder mer fettholdig vev. Fettholdig
vev er ikke særlig elastisk og tar ikke opp støt særlig godt.
God fot Dårlig fot
I en god fot blir det fibrøse vevet tykkere og tykkere så det til slutt blir som et ligament som hesten
faktisk kan stå på.
Biopsy: Man skaper arrvev dersom man tar slike prøver. Derfor gjør man ikke det for å undersøke
hvordan hoven til en levende hest er utviklet.
Strålen og stråleputen
Strålen er ikke fylt av blod.
I en fot som blir stimulert riktig blir det mer fibrøst vev i stråleputen som kan være med å bære vekten
av hesten og ta opp belastningene når den beveger seg.
En stor stråle behøver ikke nødvendigvis bety at det er en god stråle.
Strålen utvider seg når fibrøs brusk utvikles. De fleste hovslagere skjærer bort dette.
Utvikling av en god, støttende strålepute stimuleres om du senker hælene.
Hovbeinet (P3)
Knoklene i kroppen endrer seg hele tiden. Cowboyene er ikke født hjulbeinte. På et menneske er hele
skjelettet ”byttet ut” i løpet av 5-10 år.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 5 av 19
Knoklenes funksjon:
Strukturelt:
- støtte
- momentum
- energi dissipasjon
Mineral tilstand:
- Kalsium
- Fosfor
Det er ikke naturlig at hovbeinet er rettere på den ene enn på den andre siden. Naturlig er hovbeinet
symmetrisk. Hovbeinet er symmetrisk når hesten blir født og på hester med gode føtter. En
undersøkelse av ville hester i Australia viste at de aller fleste av disse hadde symmetriske høver. Fordi
knoklene i kroppen endrer seg hele tiden, så vil man ved riktig hovtrim og underlag kunne få tilbake en
mer symmetrisk form på et hovbein som har blitt usymmetrisk. Men, det endrer seg ikke på én trim.
Og endringer skjer langsommere i gamle enn i unge individer. Høvene til hester som går på sålen er
veldig symmetriske.
Chip Fracture
Dersom man påviser chip fractures (små løse beinbiter) i et hovsenebein, så befinner de seg alltid på
den siden av foten som har sleng (flare).
Hovbeinet slik vi ser det på høver fra tamhester er mye mer porøst enn det som er naturlig. Hovbeinet
er relativt sett tykkere på en nyfødt enn på en voksen hest. Hovbeinet blir mer porøst når hesten blir
eldre, det vil si at det er tap av beinmasse. Jo mer spenninger det er i hoven jo større blir tapet av
beinmasse. P3 er kompakt og glatt når hesten blir født.
Det er naturlig med litt porøsitet i bakerste delen av hovbeinet, men hullene skal være små. Fremover
mot tåa skal hovbeinet være glatt og kompakt, ikke slik vi er vant med å se. Store porer og porøsitet
foran på hovbeinet oppstår på grunn av feil belastning og spenninger i foten. Og hvordan skal en
porøs knokkel kunne tåle belastning? Kanten på hovbeinet skal være avrundet, ikke skarp.
Hvordan skal en porøs knokkel kunne tåle belastning?
Osteoporose: Reduksjon i beinmassen og mikrofrakturer som leder til frakturer. Som lårbeinet på
gamle damer, som allerede er brukket når de faller – det er derfor de faller.
Hovsenebeinsbetennelse
- Hva er det?
Hovsenebeinsbetennelse er definert både klinisk, ved røntgenbilder og patologisk av mange. Når
smerten er lokalisert, så skal man kunne se en betydelig forbedring ved lokalbedøvelse av området.
Kan smerter bli lokalisert i andre områder enn hovsenebeinet og dets ligamenter og fremdeles kalles
hovsenebeinsbetennelse?
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 6 av 19
Kommentar JH: Pga av vanskeligheter med en sikker diagnose, vil mange veterinærer nær sagt
automatisk stille diagnosen Navicular Disease (hovsenebeinsbetennelse) eller
Navicular Syndrome. Det siste vil si at man ikke veit helt sikkert hva det dreier seg om.
En nerveblokk vil imidlertid fjerne smerten i bakre del av foten selv om det ikke er
hovsenebeinsbetennelse.
På hester med hovsenebensbetennelse:
- Er draktbruskene veldig tynne. Man kan kjenne at den delen av draktbruskene som stikker
opp over hovveggen er papirtynne.
Kommentar JH: Dette er lettest å kjenne bak på ballene. Der står hovbruskene ofte rett
opp, mens gode hovbrusker skal ligge tett rundt ballene.
- Draktbruskene er også forskjellige fra en frisk fot ved at de har noen få større blodkar
istedenfor flere små.
- Stråleputen er også liten, gir liten støtte og dermed blir det mer press på den fremre delen
av hoven.
- Stråleputen har forskjellig oppbygning med mindre firbrøs brusk og mer fett.
- Strålen har ofte ikke kontakt med bakken.
- Man kan se endringer i impar ligamentet (ligamentet mellom hovsenebeinet og hovbeinet).
- Man kan se endringer i hovbeinet.
- Mindre beinmasse i hovbeinet.
Dette er bare effektene. Ikke årsaken. Årsaken er spenninger i foten.
Det blir større spenninger på den flå (flared) siden av hoven – fordi den er lenger. Før man ser
endringer i hovsenebeinet kan man se hull på undersiden av hovbeinet. Disse er alltid på den flå siden.
Det blir mindre belastning på hovsenebeient om man overfører lasten fra hovveggen til sålen. På et
hardt underlag er hovsenebeinet den vektbærende strukturen. I en god fot vil det ikke være
vektbærende på mykt underlag.
Hovbeinet blir mer porøst, smalere og med skarpere kanter i en dårlig fot.
Hest med hovsenebeinsbetennelse Friskt hovbein
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)
Hovbeinet på hester med hovsenebeinebetennelse:
- mangler forlengelse av palmar process
- har endringer i overgangen DSIL, NB, P3 og DDFT
Overgangen mellom DSIL (Distal Sesamoidan Impar Ligament –
ligament mellom hovsenebeinet og hovbeinet), NB
(hovsenebeinet), P3 (hovbeinet) og DDFT (den dype bøyesenen)
er ”flaskehalsen”; Hemmes blodomløpet her får man endringer i
knoklene andre steder.

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 7 av 19
Hullene i hovsenebeient viser endringer i blodtilførselen.
Skal være 6-8 veldig små hull for kapillærer. Spenninger her
gjør at det blir færre (3-4) og større hull.
75% av blodstrømmen til hovsenebeient går gjennom impar ligamentet. I en fot med
hovsenebeinsbetennelse er det bare ca 25% som går gjennom ligamentet.
DSIL skades lettere enn andre ligamenter. Kapillærer mellom fibrene. Viktig område der DSIL festes
på P3. Det skal være en glatt flate der senen festes:
Hovsenebeinsbetennelse:
- er antatt å være et genetisk problem
- problem med hovsenebeinet
- trykk av dype bøyesenen på hovsenebeinet
Hvorfor vil man da heve hælene? Hvorfor gå fra tøfler til høyhælte sko?
Det er mindre beinmasse i P3 på hester med hovsenebeinsbetennelse pga kronisk ukorrekt belastning
av foten og hovbeinet. Dersom man hever hælen og legger under såler så øker man spenningene
inne i hoven ytterligere.
Hva skjer når man hever hælene?
- får mindre strålepute
- får forsnevrede hæler
- får tynn draktbrusk
Hever man hælen blir området som tar opp last mindre, dette fører til økte spenninger.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 8 av 19
Hestene blir tilsynelatende bedre fordi man flytter belastningen. Men, de blir dårligere igjen etter en tid.
Bli kvitt skoene og senk hælene! En hest med en god fot vil ikke få hovsenebensbetennelse.
Følelsesreseptorer under foten
Er nervene viktige bare for å kunne kjenne smerte?
- Nei, følelsesnerver forteller hesten hva den setter foten på.
De forteller hesten om omgivelsene.
Hestens hov er veldig sensitiv, som våre fingertupper. Den føler underlaget den går og står på. Det er
flest følelsessensorer bak i hoven, i området rundt hovballene og stråleputen. Sko gjør hesten mindre
sensitiv.
Følelsessensorene sender ikke bare informasjon til hjernen, de har innflytelse på vevet omkring seg
og påvirker blodomløpet. Dersom underlaget kjennes komfortabelt sender de ut kjemiske signaler
(substans P) som gjør at blodårene åpner seg og gjør at blodet strømmer gjennom alle de små
kapillærene i foten. Når blodet strømmer gjennom de små kapillærene vil blodet kunne dissipere mer
energi fra støtet når hesten setter foten i bakken enn dersom blodet hovedsakelig strømmer gjennom
de større blodårene. Er underlaget hardt, ukomfortabelt og gir randbelastning vil blodet strømme i de
større blodårene og evnen til å dissipere energi blir mindre.
Det er få følsessensorer i tåa. Tå først landing betyr at noe er galt. Hestene er skapt for å lande med
hælen først.
Flertallet av nervesensorer i foten er sensorer som styrer substans P. Mange sensorer har som
oppgave å gi ryggraden og hjernen beskjed om styring av musklene, for eksempel å stramme
musklene dersom hesten springer og tråkker i et hull i bakken.
Salver som man har på for å øke blodomløpet virker på det lokale vevet og trigger substans P.
Substans P får blodkarene til å åpne seg.
Blodomløpet
Måling av blodgjennomstrømningen i foten ved hjelp av ”Doppler Ultralyd” viser at hastigheten varierer
avhengig av belastningen på foten, hva slags overflate hesten står på og om den har en sykdom.
Når man måler trykket i en fot med randbelastning/sko (det vil si at vekten tas opp av hovveggen) så
ser man at det rett før hvert hjerteslag er en periode hvor blodomløpet i arteriene stopper opp et kort
øyeblikk. Dette ser man ikke på hest som ikke har randbelastning. På hester med forfangenhet har
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 9 av 19
man målt at det er tidspunkter hvor det i tillegg til at blodstrømmen stopper er øyeblikk hvor blodet
strømmer feil vei pga stor motstand i foten.
Noen påstår at hesten har ”5 hjerter”. Men, hestene har blodomløp i beina selv om de står stille.
Mennesker er avhengig av bevegelse for at blodet skal strømme tilbake til hjertet. Hester har
pulsasjon i venene. Dette er en måte å få blodet ut av bena på når hesten står stille. Pulsen i venene
er ikke hjerteslagene, den har en annen frekvens.
Det er våre muskler som får blodet opp av bena våre. Kvinner med osteoporose (beinskjørhet) og som
bruker høye hæler har mer beintap under knærne enn de som ikke bruker høyhælte sko. De har
mindre blodomløp under knærne. Å stå med behagelige tøfler aktiviserer følelsessensorene i foten og
blodomløpet kommer tilbake.
Dobler man belastningen på en fot ved å løfte opp det ene beinet blir blodgjennomstrømningen i den
belastede foten mindre. Legger man et håndkle under så øker blodgjennomstrømningen igjen. Kontakt
med behagelig underlag øker blodstrømmen. De fleste såler som hovslagerene bruker er for harde til
å kunne ha denne effekten. Dette har med følelse å gjøre. Tilsvarende som med bomullslaken kontra
flanellslaken. Det er den samme temperaturen, men flanell kjennes varmere.
Dobbel belastning på en fot:
Står hesten på betong og man løfter opp en fot, så vil det i den foten som blir stående igjen på
betongen være perioder hvor blodet ikke strømmer og hvor det kan være tilbakestrøm av blodet.
Det blir bedre blodomløp når hesten står på elvegrus enn når den står på sand. Sand gir større
motstand i hoven. Men, sand er bedre enn betong. Elvegrus er kanskje ikke så gunstig underlag for
hester med sko fordi de kan sette seg fast. Hesten vil kunne putte tærne ned og belaste den bakre
delen av hoven i sand også.
Kapillærer i foten utvikler seg og forsvinner avhengig av stimuleringen. Man behøver ikke mosjonere
mye for at det skal hjelpe. Selv litt bevegelse stimulerer blodstrømningen. Begynn med å gå.
Energidissipasjon
Det blir alltid snakket om at godt blodomløp er viktig for vekst, heling av skader etc. Men, har det
andre funksjoner også?
- Ja, energidissipasjon!
Et hydraulisk system er den beste måten å dissipere energi på.
Blodstrømmen i kapillærene tar opp energien fra støtet når hesten setter foten i bakken. Jo mindre
diameter blodkaret har jo mer energi dissiperes. Blodet som strømmer i de små blodkarene dissiperer
energien og hindrer dermed at den blir overført til knoklene. Sjokkbølger som overføres til knoklene
ødelegger dem.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 10 av 19
Hardt underlag Behagelig underlag (elvegrus el)
Alle vev vil dissipere energi hvis de tvinges til det. Høye frekvenser fra slaget når en metallsko settes i
bakken vil bli overført til knoklene. Venesystemet klarer ikke å absorbere all denne energien. Det er de
høye frekvensene som er mest skadelig for vevet.
Et annet hydraulisk system er blodårene i fotens såle.
Sålen alene har mer enn 10000 årer med 1.5 – 3-0 µL blod i hver åre => 15-30 ml væske i sålen som
kan ta opp energi. Dette er avhengig av hvordan hoven er trimmet. Hvor mye av strålen og sålen som
er i kontakt med bakken.
Når hesten beveger seg er det hydraulikken (blodstrømmen) som dissiperer energien.
Vekst og utvikling av føllhoven
Når føllet blir født er hoven smalest nederst. På en voksen hest er hoven smalest øverst. Hvordan kan
dette skje dersom hoven bare vokser fra kronranda? Da må hovveggen eventuelt bli tynnere nedover,
og det blir den ikke. Heller ikke på føll er det noe forskjell i tykkelsen på hovveggen proximalt og
distralt.
Hvor gror hovveggen fra? En skade nede på hovveggen reparere seg selv forholdsvis fort. Dersom all
hovvegg vokste fra kronranden så ville det tatt et år.
I tillegg til at hoven vokser fra kronranden skjer mye av veksten fra lamellene.
Er foten til et føll bare en miniatyr av foten til en voksen hest? Nei.
Hos føll utvikler hovveggen seg i hovedsak fra lamellene. Det foregår ikke mye celledeling nedenfor
kronranda. Men, de sekundære lamellene har mange flere celler som går ut og gir tykkelse til
hovveggen.
Epidermis – er det harde hornet du har i neglene.
Dermis – der er det blodårer.
PEL = Primære lameller (primary epidermal lamina)
SEL = Sekundære lameller (secondary epidermal lamina)
På et føll er lamellene veldig homogene rundt hele hoven, både hæl og tå. Høvene til føll har ikke vært
utsatt for spenninger/belastninger. Når føllet er 1-3 uker og høvene har blitt usatt for belastning så har
det blitt flere lameller i tåen enn i bakre del av hoven. Det betyr at PEL ikke må vokse ned fra
kronranden, men at antallet antagelig øker ved at lamellene deler seg.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 11 av 19
Det er flere Y-formede lameller i tåa enn i draktene.
Når lamellene har delt seg har de færre sekundære lameller.
Keratin cellene migrerer fra de sekundære lamellene og bidrar til tykkelsen på hovveggen. Det er ikke
deling av cellene, men migrering. De sekundære lamellene er bare lager for celler som blir brukt
lenger nede i hovveggen. Cellene migrerer/beveger seg avhengig av hvordan spenningene i
hovveggen er og til der de trengs. Det er flere lameller på deler av hoven hvor det er spenninger.
Hornrør danner seg også nedover. Det er flere hornrør (T – tubules) nær bakken enn lenger opp.
Hornrør former seg fra lamellene og går inn i stratum internum og stratum medium. De beveger seg
avhengig av spenningene i veggen. Distralt er det mer horn mellom hornrørene.
Hoven er ”flytende” (viskøs).
Hyaline brusk (HC) – hvitt. Føll er født med dette.
Fibrøs brusk (FC) – gulaktig. Utvikles etter hvert.
Fibrøs brusk tar lang tid å utvikle. Unge hester har ikke mye av det.
Føll har ikke palmar process. Blir lenger ettersom de blir eldre.
Lengden på palmar process varierer. Er som utriggeren på en kano – ballanserer. Jo større uballanse,
jo lenger palmar process.
Hovveggen og sålens vekst og tilpasningsdyktighet
Funksjonelle endringer i hoven skjer som en reaksjon på spenninger.
Der det er en endring i antall lameller i hovveggen er det en endring i spenninger. At lamellene er
veldig nærme hverandre er ikke et bra tegn. Større spenning fører til flere lameller. Det er flere
lameller i tåa på en skodd hest enn på en barfotet hest.
Det er ikke cellene som deler seg for å danne nye lameller, men cellene i de sekundære lamellene
som former seg til de ”nye” lamellene. Tilsvarende dannes nye hornrør fra cellene i de sekundære
lamellene.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)
80% av hestene har bratt medial (innvendig) side og flå lateral
(utvendig) side.
Det blir størst spenning på den flå siden.

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 12 av 19
Flå og bratte siden av hoven, hva skjer med lamellene?
- Forskjellig tetthet.
- Flå side: PEL er tynnere, lengre, er flere og står tettere sammen pga mest spenning.
- Bratt side: PEL videre, kortere og har større avstand.
- Tåa er forskjellig.
Lamellene ligger tettere i tåa på de fleste hester. Lang tå – lamellene ligger enda tettere sammen.
Ville hester har kortere lameller og tykkere dermis enn tamme hester.
Avstanden mellom lamellene øker bakover:
Det er tettere med lameller der det er brodder på
skoene. Man ser en brå endring i tettheten til
lamellene på en hov med tåkappe. Sømmene ser ut
til å gå mellom hornrørene. Hornrørene er som
armeringen.
Er endringer i tettheten bra? – Nei
Det er flere lameller på den flå siden av tåa og i den diagonale hælen.
Alle hornrørene kommer ikke fra
kronranden. Mange dannes fra PEL
(primary epidermal lamina). Da blir det
færre SEL (secundary epidermal lamina).
Også fordelingen og plasseringen av
hornrør blir påvirket av spenningene i
hovveggen. Hornrørene er hule, som
sugerør.
Hva med sålen?
- Mye av sålehornet kommer fra hjørnestøttene.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)
Det blir mindre blodtilførsel til hver lamell når det
er flere og tettere med lameller. Større flate som
må få blod og de er mer utsatt for skade, for
eksempel om hesten blir forfangen. Det er flere
lameller (de er lenger og står tettere), men
tilførselen av blod er den samme. Det er derfor det
ikke er fordelaktig med flere lameller.

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 13 av 19
”Alle” tror at det er lamellene som holder hovbeinet oppe. Men, hovbeinet hviler på ”taket” av
sidestrålefurene og fibrøs brusk i stråleputen.
Hjørnestøttene forsyner sålen med horn. Trimmer man vekk hjørnestøttene vil hesten ha mer
vanskeligheter med å få sålen tilbake.
Det er mange ting som tyder på at P3 er delvis støttet opp av den tykke sålen foran hjørnestøttene.
Hvis dette stemmer, så bør vi kanskje ballansere hoven ut fra sålen.
Det kommer også såle fra den hvite linjen.
Større areal som kan ta opp belastningen gir mindre biomekaniske spenninger.
Sålens tykkelse målt på diverse hester:
- Foran strålespissen er sålen tynnest og så blir den tykkere lenger bakover.
- Tynnere ut mot veggen.
- Tykkere på den rette enn på den flå siden av hoven.
- Tykkere inn mot draktgrubene.
Er villhestene fasiten på hvordan høvene skal se ut?
Morfologien til foten varierer fra fot til fot og fra hest til hest. Den er veldig lik på føll, og så endrer det
seg ved bruk og omgivelser. Har erfart at jo dyrere hesten er jo dårligere er høvene.
Foten er veldig tilpassningsdyktig. Høvene til villhestene er avhengig av hvor de lever. Og høvene
deres er ikke alltid perfekte.
Høvene til ville hester har forskjellig hovvegg, men sålen er i hovedsak lik. Lever hesten på mykt
underlag som ikke sliter blir hovveggen lenger, men underlaget pakker seg opp under hoven så sålen
tar opp vekten likevel. Lever hesten på hardere underlag som sliter blir hovveggen slipt ned til sålenivå
og naturlig rundet av.
Undersøkelse av villhester i Australia viste at disse hovedsakelig hadde symmetriske høver.
Villhestene på New Zealand har lange hovvegger, men de fungerer i sine omgivelser hvor det
hovedsakelig er dyp sand. Det er ikke noe som sliter ned hovveggene.
Hovveggen er forskjellig, men avstanden mellom P3 og sålen er tilnærmet konstant på både villhester
fra USA og NZ.
Foten er veldig tilpassningsdyktig.
En barfothest vil nesten alltid ha tykkere hovvegg enn en skodd hest.
Vi tvinger tamhestene til å gå på hovveggen. Hovveggen kan ta noe belastning, men den skal ikke
være den flaten som bærer mest vekt.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 14 av 19
Røntgenbilder
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)
4 punkts kontakt – er faktisk områder som ikke er aktive i kontakt med
bakken. På hester på beite får man alltid disse fire punktene. Går
hesten på betong slites de ned.
Det er de lave punktene som er aktive erosjonsområder. Det er de fire
punktene som ikke får belastning.
Når man skal ta røntgenbilder av en fot er det viktig å sette på markører så man har noe å måle etter
og forholde seg til. Merk av strålespissen og hovveggen. Et tips er å markere hovveggen ved hjelp av
et tynt kjede som former seg etter veggen nedover. La kjeden starte oppe ved hårlinjen.
Gode målepunkter gjør at man kan oppdage forandringer før de blir åpenbare. Men, målinger er
retningslinjer, ikke regler å leve etter. Vær oppmerksom på at hovveggen og hovbeinets plassering i
forhold til hverandre vertikalt vil variere med det underlaget som hesten står på når bildet blir tatt.
Hovveggen beveger seg opp og ned avhengig av underlaget.
Hovveggen og hovbeinet skal være parallelle.
Draktbruskene og draktbruskforbeining
Når hestene blir født er det liten forskjell på bakhøver og framhøver. Etter hvert blir det mer brusk i
framhøvene enn i bakhøvene. Forbeina har tykkere draktbrusker og mer fibrøs brusk enn bakbeina på
samme hesten.
I en god fot har draktbrusken en bredde på 30 – 33 % av fotens bredde. I en dårlig fot kan det være så
lite som 10 -11 %. Draktbruskene er 3 -4 ganger så tykke i en god fot og okkuperer dermed en mye
større andel av fotens vev. Dermed har den mer struktur som støttet opp foten.
Hestene står på den bakerste delen av hoven. En godt utviklet bakre del av foten er viktig for å ta opp
lasten og dissipere energi.
Det er ingen klar avgrensing mellom de forskjellige typene vev i hoven. Draktbruskene går innover og
oppover, det er en blanding av forskjellig type vev.
Høye hæler kan gi draktbruskforbeining.
Det er ved palmar process hoven treffer bakken først.
Det er her det forbeines. Porøsiteten er størst her.
Når blodkar invaderer brusk så blir det til bein. Det er
ikke sikkert at hesten gjør seg noe av at draktbrusken
er forbeinet så lenge det ikke løsner beinbiter.
Kommentar JH: Dette er vel ikke helt riktig. Ved hel-først kontakt er det helene som tar det
første støtet, "fjærer" og tar opp en del av energien. Derfor er det så viktig at
helene er i riktig posisjon jevnt med den videste delen av strålen. Ved
framskutte heler vil kreftene gå rett opp i palmar process og kan forårsake
brudd eller frakturer i hovbeinet samt at kreftene også gir et moment på
hovbeinet som gjør at lamellforbindelsen på spissen av hovbeinet får større

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 15 av 19
Forfangenhet
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)
påkjenninger enn lamellforbindelsen forøvrig. Dette kan være en årsak til HKH
Growth i tåa. Se
http://www.appliedequinepodiatry.org/Text_Files/HK_Horn_article.pdf
Ved forfangenhet. Trim hoven så hesten står på sålen og la den stå på elvegrus så den kan stikke tåa
ned i underlaget og få belastningen over på den bakre delen av foten.
Høyt insulinnivå – kan det føre til forfangenhet?
Insulin påskynder migrasjonen av celler fra lamellene. Kanskje derfor insulinresistente hester lettere
blir forfangne. Det er ”mer kaos” inne i hoven. Og kanskje derfor forfangne hester har raskere
hovvekst. Det foregår i hele hoven.
Kronisk forfangne hester får forandringer i brusken.
Måling med doppler ultralyd i koden på forfangen
hest, arteriestrøm:
Det er altså tidspunkter hvor det er 0 eller
bakoverstrøm.
Motstanden i hoven er veldig stor.
Hvor mye forfangne hester beveger seg varierer veldig fra hest til hest. Noen beveger seg bare når
menneskene tvinger den til det.
Andre patologier
Med en bakoverbrutt tåakse får hovsenebeient en større
vektbærende funksjon. Det blir størst spenning mellom P3 og NB
og mellom P2 og NB. Ikke så mye mellom P2 og P3.
Flere mulige årsaker:
(1) Leddflaten er ikke rund men eksentrisk
(2) Collateral ligamentet på NB er festet mer på P2 enn
P1
(3) NB blir vektbærende ved bakoverbrutt tåakse
DSIL og CSL støtter hovsenebeient. Ved bakoverbrutt tåakse blir det spenninger her hele tiden.
Bein inneholder kalsium mens brusk ikke gjør det.
Mellom de to er det flere stadier av kalsiuminneholdende
brusk og ikke kalsiuminneholdende NON-CA +2 brusk:
”Tidemarks”
Jo flere ”tidemarks” jo mer kalsium har invadert brusken.
Mennesker: 4-5 ”tidemarks” – signifikant, betyr at det er mye
spenninger her.
Hester > 10-12 tidemarks i berørte hester.

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 16 av 19
Med økende antall ”tidemarks” er det vanligvis en gradvis reduksjon eller tap av proteoglycons i leddet.
Dette gir mindre evne til å dissipere energi.
Det er væsken i et ledd som dissiperer energien i leddet. Overvekt presser væsken ut av leddene –>
mindre evne til å dissipere energi.
Lang tå gir feil belastning:
Hælene foldes ned og indre vev presses
sammen.
Hester med lang tå får overrullingen for langt
foran hovbeinet. Dette fører til spenninger i
lamellene og i de indre strukturene i hoven.
Foten vil forsøke å tilpasse seg til de belastningene som den utsettes for.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)
Kreftene tvinger hovveggen utover.
P3 bærer vekten
Knusninger i sålen
Tap av beinmasse
Tilstanden nå er bare et punkt i tid. Knokler er veldig tilpasningsdyktige og vil forandre seg avhengig
av hva vi gjør med foten.
Se hele hesten
Alt henger sammen. Man kan ikke bare se på hestefoten, man må se på hele hesten. Man kan se mye
om hestens helse ved å se på hvordan den står:
Tannproblemer påvirker hele hesten.
Forstyrrelser i fordøyelsessystemet gjør seg utslag i hestens positur. Mesteparten av nervesystemet
vårt går til mageregionen. Mageproblemer kan dermed føre til at hesten blir halt.
Parasitter migrerer inn til blodkarene. Vær oppmerksom på at mange parasitter har blitt resistente mot
markkurene og det blir stadig flere resistente parasitter. Derfor bør man ikke gi markkur på regulær
basis, men undersøke om det er nødvendig.

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 17 av 19
Når hesten står med forbeina innunder seg som en geit på en stor stein så kan det komme av smerter
i bakre delen av hoven eller magen. Denne posituren vil etter hvert gi spenninger andre steder i
kroppen også. Hester som står slik blir utslitte. Får et slitent uttrykk. Man må rehabilitere hele hesten
og hele dens positur.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)
Rytteren, salen og annet utstyr har også
betydning.
Skeiv rytter -> skeiv hest
- Belastning på sålen – trim ofte.
- Harde underlag som betong er ikke bra.
- Å bruk boots når du rir gjør det komfortabelt for hesten.
- Tannproblemer har effekt på nervene i C1-C3 (positur, reflekser).
- Må også se på andre muskulære problemer (osteopati, kiropraktikk, homeopati etc.)
- Kan bruke boots for å hjelpe hesten til å bli bedre.
- Bruk boots til det du ikke kan gjøre barfot.
Distanseritt: Skodde hester blir mer slitne enn barfote hester pga slagene fra skoene.
Komfortable underlag.
Elvegrus i stallen. Møkker bare ut alt sammen, blanding grus, møkk, flis. Møkk og flis blir til gjord og
mye forsvinner med regnet og man får ”en hage av elvegrus”.
Kontinuerlig mulighet til å bevege seg og bare føtter (belastning på sålen) er to nøkler til en
frisk hest.
Bakterier og sopp kan bli oppmuntret til å snike seg inn i sprekker i hornet.

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 18 av 19
Årsaken til sur stråle osv? Føtter som ikke funksjonerer skikkelig.
Rene omgivelser har ikke alt å si. Hoven må funksjonere for å holde
seg frisk.
Målinger av tamme hester som går ute hele døgnet sammen med andre og fores med mange små
hauger med høy viser at de går 4 - 7000 steg i døgnet. De beveger seg mindre om natten når det er
mørkt enn når det er lyst. Hvor mye hestene beveger seg er veldig avhengig av lyset. Veldig mye av
tiden står hestene bare og henger. Mellom kl 3 og 6 på ettermiddagen er leketid.
Måling på en av Bowkers hester som gikk ute sammen med to andre: 7610 steg i døgnet.
Hester som står på boks og bare beveger seg når de er i interaksjon med mennesker beveger seg
rundt 800 steg. Det vil si at de hovedsakelig står stille.
Hvor mye villhester beveger seg varierer avhengig av tilgangen på mat. Det er målt et middel på ned
til 0.5 km i døgnet når det er god tilgang på gress på et sted.
Til sammenligning sies det at mennesker må gå 10000 steg i døgnet for å holde seg friske.
På grunn av hvordan hesten er konstruert er det omtrent umulig for den å halte uten at den bruker stor
muskelstyrke. Randbelastning belaster andre strukturer enn dersom belastningen kommer på sålen.
Spenninger vil etter hvert deformere hovveggen, de indre strukturene (bein og vev) i hoven og påvirke
hele hesten.
Når hesten begynner å kjenne noe så vil den gradvis tilpasse bevegelsesmønsteret sitt til det. På
samme måte som vi mennesker gjør dersom vi begynner å få gnagsår. Nervesystemet venner seg til
et bevegelsesmønster. For å få et nytt bevegelsesmønster må man re-trene nervesystemet til å venne
seg til et nytt mønster.
Undersøk føttene. Jo mer du ser, jo mer kan du oppdage.
- Digital puls
- Hovveggen
- Tilstanden til hjørnestøtter, såle, sidestrålefurer, stråle, hovvinkel, WLD etc
- Bli oppmerksom på normal og anormal
Legg ut høy i hauger så flytter den dominante hesten de andre hestene og de går fra haug til haug.
Målinger av antall steg viste at varmblodshester som gikk på beite beveget seg mindre enn Bowkers
hester som gikk i store luftegårder og fikk høy i hauger. Får hestene rundball eller all maten på et sted
vil de bare bli stående der og bevege seg mye mindre.
Tå først landing betyr at noe er galt i den bakre delen av hoven. Den bakre delen av foten ser ut til å
være nøkkelen til en god fot. Står hestene på elvegrus stimuleres den bakre delen av foten. I en fot
som blir stimulert danner det fibrøse vevet fibrøs brusk. Fibrus brusk er egnet til å ta opp belastning.
Uten vev som er egnet til å ta opp belastningene vil kroppen forsøke å beskytte seg ved å danne ben.
Hva gjør vi som styrker eller svekker hovbeinets helse?
Elvegrus har terapeutisk effekt. Gjør at hesten føler seg komfortabel i føttene => føler seg vel i hele
kroppen.
Trim høvene ofte: 4-5 uke.
5-15% belastning på hovveggen
85-95% belastning på sålen
PLD gir 80-90% last på hovveggen.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)
”Roll”
Mer enn 90% last på hovveggen fører til tap av beinmasse i P3

Hovseminar med Dr. Bowker, Stavanger 2009 Side 19 av 19
Studere kadaverhov
- Mellom P3 og hovveggen og mellom P3 og sålen er det forskjellig farge. Corium er
forskjellig mellom sålen og hovbeinet og mellom hovveggen og hovbeinet.
Under hovbeinet er det en ”gel-padd”. Denne er hvit når du skjærer over en frossen hov. Når du koker
ut beinet så vil den bli gulaktig. Denne padden fungerer som en støtdemper.
Gel-padden er målt til 4 mm på villhester og 1 mm på forfangen hest.
Det kan være lurt å putte nedi en løk når man koker ut bein for å redusere lukten.
Når man sager opp en død fot så kan man høre det om den inneholder mye fibrøs brusk.
Lamellene i hovveggen er ikke stive, slik man kan få inntrykk av når man ser en hovvegg fra en
dissikert hov, siden de som oftest er tørket. Legg en liten bit i et glass med vann og se på lamellene.
De vil bevege seg som en fjær når du rister på glasset.
Referert av: Frøydis Solaas (rev.1)