Januar 2011 - Nordberg menighet

Under en stafett på 1930tallet
beskyldte en svensk
journalist nordmennene for
å jukse. Før start tok nemlig
samtlige norske ut gebisset og
samlet dem i lederens frakkelomme.
Svensken mente at
nordmennene burde diskvalifiseres,
fordi de pustet mye
lettere når de løp uten gebiss!
Når løperne så skulle få de
riktige tennene sine tilbake,
kjente de dem igjen på fargen
på snustypen de brukte.
Syndig langrenn?
Gotaas forteller at det på begynnelsen
av 1900-tallet gikk
en vekkelse gjennom Sørkedalen.
Folk la om livsstilen,
reduserte syndige aktiviteter
og henga seg til Gud. Lauritz
Bergendahl ble grepet
av vekkelsen. Han var en lovende
skiløper, men nå kuttet
han ut konkurransene. I tre år
grublet han over sitt dilemma:
Han elsket å hoppe på
ski og gå langrenn, men følte
kristenplikten tynge. Skulle
han trosse forkynnernes ord
og utvikle sitt skitalent? Han
prøvde seg på sykkel og gikk
noen prøverenn. Den ukjente
og beskjedne sørkedølen vant
sensasjonelt. Så begynte han
å trene systematisk og å konkurrere
igjen, og i noen år var
han nesten uslåelig. Han ble
vår første skikonge.
Andre skiløpere har hatt lignende
kvaler. I nyere tid vakte
det mest oppsikt da Gudmund
Skjeldal la opp i 1994,
bare 24 år gammel. Han var
et av de største talentene og
hadde tatt andreplassen på
femmila i Holmenkollen året
før. Det var etiske sider ved
sponsingen og idrettens kommersialisering
han reagerte
på. Han ville ikke være løpegutt
for storkapitalen.
Etterkrigstidens helter
Gotaas skriver om de store
løperne på 1950- og 60-tallet:
Hallgeir Brenden, Håkon
Brusveen, Sverre Stensheim,
Ole Ellefsæter, Oddmund
Jensen, Harald Grønningen
og Magnar Lundemo. Og
kvinnelige løpere som Babben
Enger og Ingrid Wigernæs.
For å nevne noen.
Hallgeir Brenden tok gull
under OL på hjemmebane i
1952. En hel generasjon av
skiløpere så opp til ham, både
på grunn av hans teknikk og
hans folkelighet.
- Plutselig dukket det opp en
langrennsløper som sa flere
setninger i sammenheng på
radioen, attpåtil på ekte dialekt
i en tid da riksmål var
udiskutabelt radiospråk. Tidligere
nøyde skogens slitere
seg gjerne med enstavelsesord,
nikk eller hoderisting
når journalistene ville ha en
kommentar ved innkomst.
Hele nasjonen satte pris på
Brendens kvikke replikker
på klingende Trysil-mål, sier
Gotaas.
Odelsgutt og bygutt
En ny type skiløpere kom
på 1970-tallet, da odelsgutten
Oddvar Brå og bygutten
Ivar Formo utfordret gamlekara:
De var uten erfaring fra
skogsarbeid! Ivar Formo brøt
en barriere. At en representasjonsløper
snakket fint bymål,
var noe nytt. Lenge het
det at bygutter ikke kunne
hevde seg i langrenn. De var
for pysete, svake og for godt
vant. Men Brå og Formo
trente mye – og satte en ny
standard.
- Når jeg snakker med ungdom,
spør jeg ofte om de
Før VM er boka om norsk langrennshistorie
kommet i nytt og
ajourført opplag, der hendelsene
under OL i Vancouver 2010
også er tatt med.
kjenner navnet Oddvar Brå.
Men det er det mange som
ikke gjør. Men når jeg spør
dem om han som brakk staven,
er det flere som svarer.
Den store løperen
- Hvem er i dine øyne den
fremste langrennsløperen
gjennom tidene?
Thor Gotaas nøler ikke med
svaret:
- Det er ikke tilfeldig at Oddvar
Brå er på omslaget på
boka. Han konkurrerte med
russere som var dopet. Han
hadde astma. Og han gikk på
Landsem ski. Brå har levd
et langt skiløperliv. Du skal
ville mye, for å bli en så stor
skiløper!
- Du avslutter boka di med
følgende: ”Man kan iblant
tvile på elitesatsingen og
sekundjaget, men fornuftig
langrenn tilpasset individet
er forbannet forfriskende.”
Det stå du ved?
- Så klart! Elitens skigåing vil
alltid være ekstrem, til alle tider.
Bergendahl var kanskje
enda mer ekstrem på sin tid
enn Northug er i dag. Nå for
tiden driver vi altfor mye
fingertrykkende virksomhet,
ved TVen og ved PCen. Jeg
har lest at når du går på ski,
bruker du derimot 600 muskler.
Gjør narr av Nordmarka
- Hva ser du mest fram til under
VM?
- Jeg tror det blir morsomt!
Jeg skal brøle ganske høyt
skihistorie
hvis Northug vinner stafetten!
Men det vil også være
fint hvis en norsk outsider
vinner. VM er jo først og
fremst moro, noe positivt.
- Men jeg syns det er synd at
femmilsløypa er så kort. De
skal løpe seks runder. En runde
burde i hvert fall vært på
16,3 km. Nordmarka er Norges
beste mark, og jeg syns
de gjør narr av Nordmarka
når de snur på Frognerseteren!
Jeg er imot at det skal
være så mye stadionrenn. Det
heter jo langrenn!
For egen del
Thor Gotaas lærte å gå på
ski på Sognsvann mens faren
studerte, og familien bodde i
området.
- Jeg har gått noen juniorrenn,
men jeg har aldri vært
noen god skiløper. Men jeg
har gått Birken 23 ganger.
Jeg er ingen utstyrsfreak. Jeg
har nok fem par ski, antar jeg.
Mange er gamle. Jeg brakk to
par i fjor. Det jeg går på nå, er
et drittpar…
Alt i alt har han bodd 27 år
her i denne delen av byen.
Nå har han adresse i Korsvoll
terrasse.
- Går du noe i treningsstudio?
- Jeg har drevet litt styrketrening.
Men ellers sier jeg som
Ole Ellefsæter: Naturen er
den beste gymsal!
Thor Gotaas legger til:
- Det går ikke an å bo finere
enn i strøket her! I kveld skal
jeg ut og gå på ski…
Nyttårsløftet om en skifri dag
i uka blir i alle fall ikke innfridd
denne dagen.
17