Les Tørst 1/2013 her (pdf) - Areopagos

KRISTEN 85-ÅRING: 

Hadde aldri klart meg uten 

dypmeditasjon 

KARMA PÅ BJØRNDAL: 

Tibetansk buddhistkloster 

i skogbrynet 

I MOSKEEN: 

Rabbineren, presten og 

imamen mediterer med ord 

TEMA: Meditasjon 

tørst 

VÅR 2013 ET MAGASIN UTGITT AV 

Leif Ove 

Andsnes 

lurer på hvorfor 

vi er her

Ansvarlig utgiver: 

Areopagos 

Pb. 6763 St Olavs plass, 

0130 Oslo 

Besøksadresse: 

Bernhard Getz’ gate 3 

Tlf. + 47 23 33 17 00 

areopagos@areopagos.org 

Annonser: 

Tlf. + 47 23 33 17 00 

Redaktør: 

Ann Kristin van Zijp Nilsen 

akn@areopagos.org 

Bidragsytere i dette 

nummeret: Ane Bamle 

Tjellaug, Anna Ramskov 

Laursen, Frode Sunde 

Didriksen, Tom Andre 

Håland, Tone Leksbø, 

Johannes Worsøe Berg, 

Hanne Ørstavik, Sondre 

Bratland, Frank «Tønes» 

Tønnesen, Peter Halldorf, 

Knut Grønvik, Hanne Nilsen 

Nygård, Alf Kjetil Walgermo 

og Therese Gabrielsen. 

Grafisk produksjon: 

Blæst | Torill Stranger 

Forsidebilde: 

Özgür Albayrak 

Trykt av Grøset på 

Scandia 2000, 

miljømerket papir 

Areopagos er en 

kristen dialogorganisasjon 

som 

driver arbeid i 

Norge, Danmark 

og Kina. Våre 

arbeidsområder er 

religionsdialog og 

studier, kristen 

spiritualitet og 

bistand. 

Les mer på 

areopagos.org 

LEDER 

Eit stille mellomrom 

STRAKS DEI HØYRER ORDET MEDITASJON, ser nokon føre seg ekstrem-batikk og rikelege mengder 

urtete. Andre tenkjer på popstjerner saman med indiske guruar, eller på forretningsfolk som har 

lært nok eit amerikansk triks. 

Like fullt har meditasjonen eit hovudkjenneteikn, som svært mange av oss kjenner ei dragning mot: 

At det blir heilt stille. Me er ikkje vane med det, me som koplar av med å sjekka Facebook og nettavisene. 

Kvardagskrava blir sett på vent, men skuldrene blir ikkje lågare. 

Tilbaketrekkjing til eit stille rom kan fort verka livsfjernt og til 

og med egoistisk. Når småbarna spring hylande etter kvarandre, 

er ein far i lotusstilling sjeldan på heimen sin popularitetstopp. 

Trass i det gir ulike meditasjonsformer svært mange menneske 

meir overskot, betre konsentrasjon, avspente musklar og 

færre fysiske plager – som også kjem menneska rundt dei til 

gode. Å trekkja seg tilbake ei kort stund, gjer dei i tillegg meir 

lydhøyre for omgjevnadene sine, seier mange. 

Det treng slett ikkje å vera hyggjeleg å møta seg sjølv i stilla. 

Når den ytre støyen forsvinn, kan det som tynger byrja å ropa 

på innsida. Men slike møte kan føregå på eit trygt, usynleg golv 

av kjærleik frå han som aldri sluttar å elska den han skapte. 

Golvet kan ha bærebjelkar frå ein gammal kross. 

Folk med meditasjonserfaring, seier at det ofte er lettare å vera 

stille saman med andre enn åleine. Difor er det mange som 

ønskjer seg tilbod om stille mellomrom i kyrkja, der dei kan ha 

eit stevnemøte med seg sjølv og Gud. Tida er inne for at kyrkja i større grad tilbyr folk dei eldgamle meditasjonsskattane 

ho faktisk sit på. Rørsla mot dei felleskyrkjelege røtene våre i ørken- og klostertradisjonen 

viser vegen til skattkammeret. 

Ann Kristin van Zijp Nilsen 

Hva synes du? 

Følg Areopagos på Facebook, så får du med deg informasjon om bra arrangementer, 

interessante artikler og poetiske drypp – og kan gi tilbakemelding på det som skjer. 

Hvis du vil følge med på det som skjer i vår danske avdeling, er det bare å følge 

Areopagos Danmark. 

Du får med deg de viktigste Areopagos-nyhetene ved å bestille A-posten fra post@ 

areopagos.org. Nyhetsbrevet vårt kommer omtrent annenhver måned på e-post. Hvis 

du har byttet e-postadresse de siste årene, må du huske å sende oss den du har nå. 

Magasinet er klimanøytralt. 

Origami: Jeong Ki Dam 

«Du skal ikke gå så langt i det spirituelle at du mister deg selv.» 

FÅ GRATIS 

abonnement på 

torstmag.no 

STEDET: På Bjørndal i Oslo ærer lama Changchub guddommene han vet at egentlig ikke finnes 

12 

Rabbiner Lynn Feinberg 

TØRST VÅR 2013 

KONSENTRASJON: Leif Ove Andsnes vil kjenne en magisk flow ..................................................................................... 4 

VOX POPULI: Mediterer politikerne, biskopen og statsadvokaten? .............................................................................. 8 

VANNHULL: Slik prøver du sentrerende bønn .......................................................................................................................... 20 

ANBEFALT: Musikk, bøker og filmer som tar deg inn i stille rom .................................................................................... 22 

AREOPAGOS: Tror at folk flest ønsker seg færre ord ............................................................................................................ 28 

2 tørst VÅR 2013 tørst VÅR 2013 3 

Foto: Tone Leksbø

Jakter på FLY TEN 

På konserter vil Leif Ove Andsnes helst 

miste tid og sted. 

TEKST ANE BAMLE TJELLAUG : FOTO ÖZGÜR ALBAYRAK OG ZDENEK CHRAPEK 

– Når jeg spiller 80 konserter i året, kan jeg ikke bruke opp kreativiteten 

i øvingsrommet, sier Leif Ove Andsnes. 

– Jeg har blitt stadig mer bevisst på at det er konsertøyeblikket 

jeg jobber mot. 

Den norske stjernepianisten reiser verden rundt og spiller i de 

mest prestisjetunge konserthusene i verden. Internasjonal presse 

kaller ham en av de mest begavede musikerne i sin generasjon, 

og her hjemme er Leif Ove Andsnes den klassiske musikkens 

superstjerne. 

Han har en karriere som krever konsentrasjon. Når han sitter på 

pianokrakken, må han være fokusert. Men Andsnes vil ikke bruke 

ordet meditasjon om måten han jobber på, selv om han ser at det 

finnes fellestrekk i arbeidsmetodene. 

FRI FRA TANKENE. – Jeg er to forskjellige mennesker når jeg spiller 

konsert og når jeg er i en innøvingsfase, sier han. 

Når han øver, tenker han. Når han spiller konserter, prøver han 

å la være. 

– Under konserter kan jeg ikke sitte og tenke på hva som 

kommer. Tankene kommer i veien, de er for langsomme. Jeg vil 

ha følelsen av en flow, at alt går av seg selv. Men det betyr ikke at 

jeg er borte i gjerningsøyeblikket, for det krever et enormt fokus, 

forklarer Andsnes. 

I øvingsrommet er det motsatt. Der må han være analytisk. 

– Jeg spiller ikke gjennom de samme tingene igjen og igjen, 

men prøver heller å se meg selv på avstand og analysere de musikalske, 

tekniske og fysiske tingene. 

Han streber etter de magiske konsertopplevelsene. Når alt 

klaffer, han føler seg fri, og tid og sted opphører å eksistere. 

– Den ideelle situasjonen er et godt flygel, en veldig god sal, at jeg 

har en god dag og et godt publikum som lytter aktivt. Da kan jeg få 

øyeblikk der jeg føler at jeg mister tid og sted. Der jeg føler at jeg 


« 

«Tankene kommer i 

veien, de er for 

langsomme.» 

ENORMT FOKUS: Under 

konsertene vil Andsnes ha 

følelsen av en flow, at alt 

går av seg selv. – Men det 

betyr ikke at jeg er borte i 

gjernings øyeblikket, sier han.

ÅNDELIG LENGSEL: 

Andsnes slapp troen 

etter mange harde 

diskusjoner med seg 

selv. – Samtidig er jeg 

en som hele tida undrer 

meg over hvorfor er vi 

her, sier han. 

LEIF OVE ANDSNES 

(42) 

Norsk klassisk pianist 

Bor sammen med 

hornisten Ragnhild Lothe 

og datteren Sigrid. 

Har gitt ut over 30 album 

og vunnet ni Spellemannpriser. 

Har blitt nominert til åtte 

Grammy Awards og har 

vunnet flere internasjonale 

priser, inklusive fem 

Gramophone Awards. 

Er utnevnt til kommandør 

av St. Olavs Orden. 

Er inne i et fireårig prosjekt 

kalt «The Beethoven 

Journey». I løpet av våren 

turnerer han hele Europa, 

Japan og USA. Albumet 

med samme navn kom ut 

i fjor høst. 

er et fritt menneske, at jeg skaper noe. Det gir en 

utrolig frihetsfølelse, og det kan sies å være en form 

for meditasjon, selv om det er et øyeblikk fullt av liv. 

TRENGER STILLHET. For å oppnå slike øyeblikk, 

trenger Leif Ove Andsnes tid alene. Han har 

tilbrakt tusenvis av timer alene med pianoet helt 

siden han var liten. 

– Det er en ensomhet uten et negativt fortegn, 

og et rom jeg har blitt mer og mer glad i, forteller 

han. 

Han tror at denne søken etter stillhet kan ligne 

meditasjon. 

– Mange lengter etter å være i nuet, og det er 

også noe jeg streber etter i min utøvelse av musikk. 

Følelsen av å være her og nå, ikke i fortid eller 

fremtid. 

Før konserter må han være uthvilt. Pianisten 

har vært så opptatt av å få nok hvile at han har blitt 

avhengig av det han kaller en «gammelmannslur» 

på ettermiddagen, også når han ikke skal spille 

konsert på kvelden. 

– Hvis jeg ikke får det, blir jeg ofte sur. Da jeg 

var 20 år, kunne jeg gjerne sove en time. Nå er jeg 

glad hvis jeg kan få sove i 10 minutter. 

I tillegg prøver han å få tid til å gå en tur. 

– Jeg sitter mye, og det kan bygge seg opp spenninger 

i måten man sitter på. Det hjelper å gå, da 

kommer balansen tilbake igjen. Ellers er jeg ikke 

den triveligste sosialt før en konsert, så jeg anbefaler 

å snakke med meg etter konserten, ler han. 

– Hva går gjennom hodet ditt før en konsert? 

– Jeg sitter som regel den siste timen i garderoben 

og går mentalt gjennom stykket. Alt fra 

memorering av partituret til å kjenne at fingrene 

fungerer. Hvis jeg er veldig nervøs, hender det jeg 

synger for å få lungene og åndedrettet i gang. Når 

jeg spiller med orkester, har de gjerne et forspill 

før jeg kommer inn, og da hender det ofte at jeg 

nynner med. Det gir meg en slags jording. 

DUM OFFERROLLE. Nå har Andsnes lagt ut på en 

fire år lang «Beethoven Journey», der han blant 

annet skal spille inn alle Beethovens pianokonserter 

live i Praha sammen med Mahler Chamber 

Orchestra. Den første plata kom ut i høst, og prosjektet 

innebærer også en rekke konserter rundt 

om i Norge og verden. 

– Det fantastiske med Beethoven er at det er en 

utrolig potens i selve musikken. Jeg føler at jeg 

kommer fort på innsida av ham. Han sier ting 

utrolig oppriktig og rett ut, og jeg er ikke redd for å 

bli lei av Beethoven, sier Andsnes. 

Men selv om Ludvig van Beethoven var en hardt 

prøvet mann, vil ikke Andsnes gå med på myten 

om at de beste kunstnerne er de som har gått gjennom 

mye lidelse. 

– Det er ingen tvil om at mange av de største 

kunstnerne har hatt et veldig vanskelig liv som 

har farga musikken deres. Når du skal tolke den 

musikken, behøver du ikke å ha gått igjennom den 

samme lidelsen, men jeg tror du må ha evnen til å 

sette deg inn i lidelsen, sier Andsnes. 

Da han var i 20-årene, hadde han en oppfatning 

om at alt annet enn kunsten måtte ofres. 

– Nå syns jeg det blir en dum offerrolle som 

kunstnere setter seg i, at man er nødt til å late som 

om man har bipolar lidelse eller er uegnet til å ha 

et normalt sosialt liv. Det er ikke veldig konstruktivt 

å være en martyr for kunsten. Jeg tror jeg opplever 

mer ved å forbinde kunsten til andre mennesker, til 

familien min og et samfunn, sier Andsnes. 

ÅNDELIG LENGSEL. I 2010 ble livet hans forandret. 

Da fikk Leif Ove Andsnes og samboeren 

Ragnhild Lothe datteren Sigrid. Andsnes mener 

det har vært sunt for ham å tenke på andre enn 

bare seg selv. 

– Jeg får påfyll ved å være sammen med familien. 

Det er helt fantastisk å tilbringe tid med en 

«Det er så mye korttids hukommelse og kjapphet i vårt samfunn.» 


« 

toåring, for hun har virkelig en evne til å være tilstede 

her og nå. 

I tillegg kobler han av med å lage mat og å gå i fjellet. 

– Det er få situasjoner der jeg har vært så i balanse 

som på fjellturer på Hardangervidda. Selv om det er 

veldig fysisk å gå i fjellet, åpner det et stille og stort 

harmonisk rom inni meg. 

– Har du en åndelig lengsel? 

Andsnes blir stille. 

– Jeg er oppvokst i et kristent miljø og så på meg 

selv som kristen helt opp til slutten av tenårene. Jeg 

har hatt mange harde diskusjoner med meg selv, men 

da jeg slapp troen, var det en frihet for meg. Samtidig 

er jeg en som hele tida undrer meg over hvorfor er 

vi her. For meg blir det like merkelig å være ateist og 

ikke tro på at det skulle finnes noe rundt oss som er 

uforklarlig, som at noen kan tro på strenge religiøse 

dogmer, sier han. 

Andsnes tror at musikken fyller noe av hans spirituelle 

lengsel. 

– Musikken fyller et slags åndelig behov, en følelse 

av at det er noe som er større enn oss selv. Jeg opplever 

at det åndelige behovet ofte er det samme som en 

søken etter å være i nuet, sier Andsnes. 

KORTIDSHUKOMMELSE. – Når jeg en sjelden gang er 

hjemme på Karmøy, sier folk til meg at jeg er den 

samme gamle. Det er den største komplimenten du 

kan få, sier Leif Ove Andsnes. 

– Men realiteten er at jeg ikke er den samme. Mitt 

arbeid med musikk har gitt meg en utrolig livsreise. Jeg 

har fått oppleve alt fra helt konkrete reiser rundt i verden 

til indre reiser jeg har foretatt gjennom musikken. 

Andsnes er glad for å ha oppdaga i ung alder hva 

han ville bruke livet sitt på. 

– Det er så mye korttidshukommelse og kjapphet i 

vårt samfunn, alt flimrer forbi. Da er det en stor gave å 

vite hva jeg skal gjøre i livet, og samtidig ha mulighet 

til å gå dypt inn i noe. Det er en form for meditasjon. 

Jeg ser at flere og flere søker alternativer der de 

gjerne vil være her og nå. Jeg er heldig som kan 

finne det nuet gjennom arbeidet mitt. 

HER OG NÅ: Stjernepianisten 

opplever at det åndelige 

behovet ofte er det 

samme som en søken etter 

å være i nuet.

Foto: Kirkeinfo 

vox populi 

Mediterer du? 

Dei blir inspirerte av Ally McBeal, av tyske benediktinarar – eller vil helst sleppa å sitja i ro. 

I sikhismen er det 

vanleg å meditera 

PRABLEEN KAUR 

Foto: Lars Myhren Holand 

PRABLEEN KAUR, student, bystyremedlem og stortingskandidat 

Ja, eg er praktiserande sikh, og i sikhismen er det vanleg å meditera som ein del av det spirituelle. Det gir ei slags indre ro, som er fin å ha i ein 

svært hektisk kvardag. Eg prøver å meditera to gonger dagleg, morgon og kveld. Det viktigaste for meg er å prioritera det, uavhengig om det blir ei 

kort eller lang stund. Då sit eg med beina i kryss og god haldning i ryggen. Det kunne vera spennande å prøva andre meditasjonsformer. Då blir ein 

kjend med fleire sider av seg sjølv. 

OLE CHRISTIAN KVARME, biskop i Oslo 

Ja. Dei siste femten åra har eg meditert meir bevisst. Det er kanskje noko av det som har forandra meg 

mest i mitt vaksne liv. Meditasjonen gjer meg til eit meir avbalansert menneske, trur eg. Eg overlet meir til Gud 

og tar i mindre grad styring over alt rundt meg. Kvar morgon les eg Bibelen, mediterer og ber, nokre gonger fem 

minutt, av og til en time. Ein gong i året er eg ei veke i eit tysk benediktinerkloster. Der kan det vera fire timars 

meditasjon per dag, det er ganske heavy. Meditasjon gir rom for det som er inni ein sjølv, men eg opplever det 

ikkje som sjølvsentrering. Det er ein konsentrasjon som opnar porene for livet rundt. 

GEE KANOKNAPAT SUKSONG, 

maritim rekneskapsførar og 

styremedlem i Den Thailandske 

buddhistforening 

Sjølvsagt! Buddhisme og 

meditasjon er jo nesten det 

same. Eg begynte då eg var sju 

år saman med foreldra mine. I 

Thailand er meditasjon svaret 

på alt. Der må elevane 

meditera fem minutt før kvar 

skuletime for å konsentrera 

seg betre. Her i Norge 

mediterer eg i tempelet saman 

med andre ein gong i veka, 

elles åleine. Eg likar best 

mindfullness og gåande 

meditasjon, for eg sovnar så 

lett når eg sit. På veg til jobb 

går det fint å meditera. Det 

handlar om å finna den 

meditasjonsforma som passar. 

Berre tenk på pizza og ris: Dei 

er forskjellige, men begge 

deler er mat. 

HANS HERLOF GRELLAND, 

professor i kvantefysikk og 

filosofi 

Ja, eg gjer det kvar dag, 

tre kvarter før frukost. Eg 

brukar ACEM-metoden, som eg 

lærte tidleg i ungdommen. Då 

blei eg sterkt advart av kristne 

vegleiarar, så eg droppa det. 

Kritikken deira var ikkje 

overbevisande, likevel kjendest 

det litt uhyggjeleg å meditera 

– eg var jo ung og usikker. For 

fem år sidan begynte eg igjen. 

Det er fint å ha ei sekulær 

meditasjonsform som 

avspenningsmetode. Migrenen 

min er borte, det er eg svært 

takksam for. Religiøs meditasjon 

er fundamentalt annleis, 

den handlar om åndeleg 

fordjuping. Iblant mediterer eg 

over Jesus-tekster. Som Søren 

Kierkegaard sa: jo djupare 

bønneliv, jo stillare blir bønna. 

BEATE PETTERSEN, direktør 

og leiar for Areopagos sin 

medlemsforening 

Nei, ikkje heime i mi eiga 

stove. Eg er nok ikkje 

meditasjonstypen. Hekling og 

ei lydbok er ting som får meg 

til å slappa av. Men eg har 

prøvd meditasjon og 

avspenningsteknikkar i 

gruppesamlingar. På eit 

jobbkurs kjendest det som om 

me låg og svevde under taket, 

det var skikkeleg vellukka. 

Åndeleg påfyll får eg i kyrkja, 

men det må vera ei ekte 

høgmesse, ikkje sånne 

fireårsklubb-greier. Den 

meditative Capella Johanneamessa 

i Majorstuen kirke kvar 

månad er også fin. Der må me 

vera stille i fem minutt. For 

meg og mine likesinna er det 

lenge nok, sjølv om det er 

utruleg flott. 


Foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen 

Foto: Tone Leksbø 

DANIEL H.N. YEUNG, 

leiar for Institute of Sino-Christian Studies i Hongkong 


Ja, dei siste ti åra har eg meditert med den eldgamle, 

ortodokse Jesus-bønna. Det er ei mjuk bønn med eit sterkt fokus. 

Ein gjentar berre «Jesus Kristus, forbarm deg over meg» inni seg, i 

ein naturleg rytme knytt til pusten. Det kan gjerast kor og når som 

helst, anten eg ventar på t-banen, eller går stressa ut kontordøra. 

Plutseleg pustar eg automatisk djupt inn, og hjarta mitt uttalar 

Jesu namn. Før «følgde eg straumen» – bad «vanleg» og las 

Bibelen meir av plikt. Nå som eg er midt i femtiåra, forstår eg meg 

sjølv betre – og at eg treng kraft frå han som gir nytt liv. 

Foto: Menighetsfakultetet 

SIV JENSEN, stortingsrepresentant 

og partileiar 

Nei, eg driv ikkje med 

meditering. Eg brukar trening for å 

kopla av og samla overskot. I tillegg 

likar eg å laga ein god middag til 

gode venner eller slappa av med ei 

god bok. Eg har ingen fordommar 

mot å prøva meditasjon. Det kunne 

vera spennande å prøva det under 

vegleiing av nokon som kan det. 

SVEIN HOLDEN, 

Statsadvokat 

– Eg mediterer ikkje medvite, 

men eg har iallfall nokre teknikkar 

for å halda fokus eller slappa 

av. For eksempel har eg en lei 

tendens til å sjå meg tilbake og 

ergra meg over ting eg burde gjort 

annleis. Når desse tankane blir vel 

slitsomme, gjentar eg uttrykket bygones 

for meg sjølv fleire gonger. 

Det er henta frå ein av karakterane 

i tv-serien Ally McBeal. For meg 

betyr det å akseptera at eg burde 

gjort ting annleis, men gå vidare 

utan å irritera meg over det. Overraskande 

nok fungerer dette bra 

for meg. Det fell kanskje inn under 

eit utvida meditasjonsomgrep? 

Foto: Framstegspartiet 

Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Meditasjonsveteranen 

Når Randi Ingwardo mediterer, opplever hun at øyeblikket og 

evigheten krysser hverandre. 

TEKST ANN KRISTIN VAN ZIJP NILSEN : FOTO ANN KRISTIN VAN ZIJP NILSEN, STIFTELSEN BERGET OG TONE LEKSBØ 

– DE SNAKKET SÅ BASTANT i det kristne miljøet jeg 

var en del av i tjueårene. Undring og spørsmål ble 

avfeid, forteller Randi Ingwardo. Fremdeles, over 

femti år etter, dirrer en engasjert streng i den litt 

rustne stemmen. 

– Mine egne åndelige erfaringer stemte ikke 

overens med det de sa, men som kvinne og ikketeolog 

ble jeg tatt lite på alvor i diskusjoner. 

SKANDALE. Ingwardo brøt tvert med miljøet og 

stakk til sjøs i en alder av 29. 

– Ingen jenter reiste jorden rundt alene i 1956, 

det var en skandale! ler hun. 

Skipet hun var messepike om bord på, gikk 

innom et utall havner i Østen. Der følte hun seg 

hjemme, siden hun hadde vokst opp i Kina som 

misjonærbarn. 

– Oppveksten min der formet helt klart gudsbildet 

mitt. For eksempel forholdt jeg meg tidlig til 

Gud som Ånd og til kroppen min som tempel for 

Ånden. 

Tilbake i Norge droppet hun alle kristne aktiviteter, 

unntatt gudstjeneste hver søndag. Hun fant 

ikke noe sted i det norske kirkelandskapet som 

kunne møte og romme den åndelige lengselen 

hennes. 

– Jeg måtte finne en ny innfallsport til mitt eget 

trosliv. 

ÅPENT LANDSKAP. I et blad så Ingwardo en annonse 

for det svenske kurs- og meditasjonsstedet Berget i 

Rättvik. Hun dro dit og ble kjent med Wilfrid Stinissen, 

en karmelittmunk og forfatter som holdt kurs i 

kristen dypmediasjon. For henne ble det begynnelsen 

på et liv i det hun kaller et «åpent landskap». 

– Meditasjonsformen han underviser i er basert 

på karmelitt-tradisjonen. Noe av teknikken er 

hentet fra zen-tradisjonen. Ingwardo forklarer at 

«za-zen» betyr å «sitte seg til (indre) stillhet». 

– Stinissen sier at kristen dypmeditasjon handler 

om å oppdage at «Guds Ande andas i meg». 

Man sitter der på meditasjonsputen, følger sin na- 

Man er forankret i sitt indre og samtidig dypt forankret i Kristus.» 

turlige pusterytme inn og ut, inn og ut, i stillhet. 

Uansett erfaring, tror jeg at Guds Ånd er involvert 

i denne pusten. 

Nå har Ingwardo meditert i over 40 år. Hun sier 

det gir henne en indre ro, og inspirasjon i møte 

med utfordringene i livet. 

– Zen-inspirert meditasjon utvikler dessuten 

den intuitive evnen veldig. Gjennom årene har jeg 

opplevd hvordan intuisjon og kreativitet har fått 

næring. Plutselig får man løsningen på noe, enten 

i, eller like etter meditasjonen. Eller det som nettopp 

var uoverkommelig, glir plutselig av seg selv. 

Man får en slags flow. 

IKKE HARMONI. Likevel kan hun gå lei i perioder, 

«særlig når livet er krevende og går litt på skjeve». 

– Nettopp da er det viktig å ha gode rutiner 

og gjøre det likevel. Så skjer det noe. Man får en 

indre stillhet i seg, en ballast som gir balanse i 

tilværelsen. 

– Er dette drivkraften som får deg til å fortsette? 

– Jeg søker vel helhet over livet mitt. Enhet og 

helhet er to sterke ord for meg. Det skal være helt. 

– Men er ikke livet også fragmentert, paradoksalt 

og vondt? 

– Helhet og enhet er ikke det samme som 

harmoni. Det handler ikke om avspenning, men 

om en sunn spenningsbalanse i kroppen og livet. 

Jeg har ikke hatt noe lett liv, men jeg har et indre 

punkt som jeg lever ut i fra. 

– Opplever du dypmeditasjonen annerledes nå enn 

da du startet? 

– Man utvikler seg jo, men alt har handlet om 

det samlende punktet i meg. Man kommer dypere 

og dypere, likevel er det samme opplevelse av tillit 

og trygghet, til Gud, tilværelsen og meg selv. 

Noen ganger har hun opplevd øyeblikk av tidløshet 

mens hun mediterer. 

– Det er veldig sterkt. Plutselig er man liksom 

ute av tiden. Men slike øyeblikk kommer bare en 

og annen gang i løpet av livet. 

For Ingwardo handler det om «nuet», ikke 

øyeblikk. 

– Øyeblikket og evigheten krysser hverandre i 

nuet. Om man er til stede i nuet, kan man også 

merke Guds evighet og hans øyeblikk. 

DIAMANTSTILLING. De første årene mediterte 

Randi Ingwardo i lotusstilling. Etter vært gikk hun 

over til den knelende diamantstillingen. 

– Da satt jeg friere og åpnere, samtidig kjentes 

det som en naturlig bønnestilling. Det tar tid å 

trene opp den fysiske stillingen. Og så betyr det 

et mye å ha en god meditasjonskrakk eller pute, 

forklarer Ingwardo. 

– Har du noe forhold til såkalt Jesus-meditasjon, 

som handler om å leve seg inn i Bibelens jesusfortellinger? 

– Jo da, jeg har prøvd det mange ganger. Jesusmeditasjon 

er en viktig meditasjonsform. Men jeg 

opplever at kristen dypmeditasjon er mer aktuell 

for mange i vår tid. 

Det handler om å gå inn i sitt eget dyp. Man er 

forankret i sitt indre, og samtidig dypt forankret i 

Kristus. 

BER FOR ANDRE. På hennes eldre dager har 

forbønn blitt en berikende del av meditasjonen. 

Den kombinasjonen er ikke for nybegynnere, 

og den passer særlig godt for «gamla, ensamma 

människor», sier Stinissen i følge Ingwardo. Før 

meditasjonen tenker hun gjennom om det er noe 

eller noen hun ønsker å legge fram for Gud. 

– Når jeg går inn i meditasjonen, tar jeg dette 

med meg og lar det bare være der. Da er det framfor 

Guds ansikt. Det gir en fellesskapserfaring. 

Jeg møter Gud sammen med andre, de jeg har tatt 

med meg. 

Hun skynder seg å si at «livet, ikke minst troslivet, 

er mye mer enn meditasjon». 

– Det handler selvfølgelig om et utadvendt 

engasjement for andre, om felleskapet i kirken 

(«jeg har aldri sluttet å gå på gudstjeneste») og om 

åndelig fordypning på det mentale planet. 

– Hvordan hadde livet ditt vært om du aldri kom 

til Rättvik? 

– Jeg tør nesten ikke å tenke på det. Det stedet 

ble en havn for meg, mitt åndelige hjem. Der møtte 

jeg litteraturen som har formet meg, og ikke 

minst dypmeditasjonen. Den har betydd enormt 

mye for meg, også kroppslig. «Du har et fantastisk 

blodtrykk», sa fastlegen til meg for noen år siden. 

Jeg er sikker på det er fordi pusten er så sentral i 

meditasjonen, ler pensjonisten. 

RANDI INGWARDO (85) 

Pensjonert klinisk pedagog 

Oppvokst i Kina under 

borgerkrigen 

Har praktisert kristen dypmeditasjon 

i over 40 år 

Er medlem i Areopagos 

STIFTELSEN BERGET 

Driver kurs og retreatstedene 

Meditationsgården 

og St. Davidsgården i 

Rättvik i Sverige 

Har en tverrkirkelig profil, 

men fungerer innenfor 

Svenska kyrkan 

Informerer på berget.se 

– Zen-inspirert meditasjon utvikler 

den intuitive evnen veldig, sier 

Randi Ingwardo, som har meditert 

i over 40 år. Hun har ofte vært på 

det svenske kurs-og retreatstedet 

Berget i Rättvik, som henter inspirasjon 

både fra den karmelittiske 

og zen-tradisjonen. 


»

stedet 

« 

«Man bør følge middelveien, og ikke være 

for hard med seg selv.» Lama Changchub 

Oslokarma 

Det har aldri falt lamaen på Bjørndal 

inn å gå rundt i nabolaget med 

tiggerbollen sin. 

TEKST ANN KRISTIN VAN ZIJP NILSEN : FOTO TONE LEKSBØ 

HJEMME I INDIA KJENNER DU alle naboene dine. 

Hvis du mangler litt melk eller en fyrstikk, er det 

naboen du går til – ikke butikken. Man går på 

besøk til hverandre og skravler i timevis. 

Lama Changchub ler forsiktig. Han framstår 

ikke som den skravlete typen. 

– Sitter ikke tibetanske munker og mediterer hele dagen? 

– Nei, det er et feil inntrykk. Vestlige mennesker har 

gjerne kristent klosterliv som referanseramme. Buddhistiske 

munker i Asia samler inn almisser med en såkalt tiggerbolle. 

Da blir sosial kontakt nødvendig. 

TIGGER IKKE. Utenfor er barna på Bjørndal på veg hjem fra 

skolen. Boligområdet lengst sør i Oslo kunne vært hvor som 

helst på Østlandet. Men dette har sitt eget tibetanske buddhistkloster. 

Det er drevet av buddhistsamfunnet Karma Tashi 

Ling med lamaen som leder. Han er født i Nepal, oppvokst 

i Nord-India og har bodd i Norge i over tjue år. Fremdeles 

synes han nordmenn er vanskelige å få kontakt med og bli 

venner med. Det har aldri falt ham inn å gå rundt på Bjørndal 

med tiggerbolle. 

– Dere har ikke den tradisjonen her, sier han. 

– Vi hadde katolske tiggermunker i Europa, men det er 

lenge siden, skyter Notto Thelle inn. Thelle er professor i 

teologi og i tillegg en av Norges fremste kjennere av buddhismen. 

Flere av bøkene hans er blitt solgt av Karma Tashi 

Lings «spesialbutikk for åndelig søkende» i Oslo sentrum, 

Buddha bok og bilde. 

BLIR LEI. Morgenen i klosteret er viet til meditasjon. 

– Tibetansk buddhisme involverer i større grad tenkning 

enn andre retninger. Denne refleksjonen gir innsikt 

og visdom som påvirker hvordan du forholder deg til andre 

mennesker, forteller lama Changchub. 

– Blir du ikke lei? 

MEDITASJONSLÆRER: 

Lama Changchub holder 

– Absolutt, stadig vekk! Det er helt naturlig. Hvis ikke det 

kurs for åndelig søkende 

12 tørst VÅR 2013 nordmenn. Selv er han litt 

lei alle ordene. 

tørst VÅR 2013 13

«Er det buddhisme å våkne opp, eller er det å være et sant 

menneske?» Professor Notto Thelle 

hadde skjedd, hadde vi ikke trengt å trene. Men man 

bør følge middelveien, og ikke være for hard med 

seg selv. 

En vanlig meditasjonsøkt varer 20 til 30 minutter. 

Munken liker best enkel meditasjon, å «bare si et 

mantra med en guddoms navn, i stedet for å resitere 

tretti sider». Han tror han er litt lei av alle konseptene 

og ordene. Det synes Thelle, som lærte å meditere 

under buddhistiske mestere i Japan, er interessant. 

– Hvis meditasjon skal fungere i lengden for vanlige 

folk, må man nok gjøre noe enkelt, mener han. 

Hans egen morgenmeditasjon handler om pust og 

bevegelse; enkel mindfullnessøving og tai chi. 

– Og så stille nærvær. Bønn. Ikke mange ord. 

De gamle ville vel kalt det «en stille stund», smiler 

teologen. 

HOLDER KURS. De sitter i stuen i det gamle trehuset 

som både er kloster og tempel, inntil det nye tempelbygget 

på tomten er ferdig. 

– Det er pengene det står på, smiler lamaen. Gjestene 

får servert te, nøtter og Firkløver-sjokoladeruter 

av en kvinne som steller i bakgrunnen. 

– Skal du ha noe? spør hun lamaen. Han tar i mot 

en kopp varmt vann. 

Ofte er det mange mennesker innom, for eksempel 

komitéer og grupper som bruker kontorer og møterom. 

I tillegg arrangeres det noen kurs her, men mest 

i Paramita meditasjonssenter, buddhistsamfunnets 

større lokaler i sentrum. 

–Er det annerledes å undervise norske buddhister? 

– Ja, det gikk opp for meg da jeg kom til Vesten. 

Man kan ikke repetere det man har lært i undervisningen 

hjemme i India. 

STUPAEN. På tunet utenfor står Fredsstupaen, en 11 

meter høy pagode i tibetansk stil. Stupaer er et av de 

eldste symboler for Buddhas nærvær. Denne er tilegnet 

minnet om at Dalai Lama fikk Nobels fredspris 

i 1989. Tibetanernes åndelige overhode har besøkt 

Karma Tashi Ling to ganger. 

– Stupaen er bygd over en liten haug med våpen, 

for symbolsk å knuse dem, forteller lamaen. 

Toppen er gullkledd, og det sies at å ofre gull til en 

stupa er den raskeste måten å forbedre karmaen sin på. 

På den andre siden av veien, borte i skogkanten, 

ligger det som var Karma Tashi Lings aller første tem- 

pel. Nå brukes hytta som meditasjonsrom, en såkalt 

gompa. Her står et stort alter, rikt dekorert med ulike 

buddha-framstillinger og guddommer. Guden for 

medfølelse har fire armer. I følge lamaen har andre 

varianter av henne tusen armer. 

–Buddhismen har ingen guder. Så når du mediterer 

over denne guddommen for medfølelse, vet du 

at dette bare hjernens forestillinger, akkurat som en 

drøm. Det er en tantrisk teknikk for å få opplysningen 

til å spire i deg, forteller lamaen. 

SULTNE ÅNDER. Like fullt æres buddhaene og guddommene 

med offergaver på alteret. Lamaen tar opp 

to små bronsesymbaler. 

– Disse bedeklokkene, thingsha, bruker vi til å 

kalle på ånder, som det også hender at vi ofrer til, 

forteller han. 

Flere buddhistiske retninger, også den tibetanske, 

har tradisjon for ofringer til såkalte «sultne ånder». 

Noen beskrives med «munner som et nåløye og mager 

så store som fjell» og ligner menneskers desperate 

trang etter å fylle sine fysiske behov. 

– Se på denne! ler munken og løfter ein liten buddhafigur 

frå alteret. 

– Han drikker espresso og snakker i mobiltelefon! 

Han klemmer lekefiguren, som gir fra seg et skikkelig 

pip, og flirer. 

– Sist gang jeg var her, var utsmykningen litt mer 

maksimalistisk, med blinkende lys. Nå er det mer 

nedtonet, kommenterer Notto Thelle. 

Hans egen kristne tro er blitt inspirert og utfordret av 

buddhismen hele livet. 

– Buddhismens essens er å våkne opp, være til 

stede i sitt eget sinn, og at den våkenheten skaper 

sinnsforandring. Er det buddhisme å våkne opp, 

eller er det å være et sant menneske? For å vri på 

en formulering min bror har sagt om katolisismen: 

«Hvorfor i all verden skal man være buddhist, når 

man kan være en god buddhist som kristen?» 

Professoren sier at «for ham er Jesus den første og 

antagelig siste store kjærligheten». 

– Men det betyr ikke at man ikke kan ha mange 

andre venner og veiledere underveis. Om disse er 

kristne, ateister eller buddhister er ikke så avgjørende 

for meg. Det avgjørende er om de har vært med 

å gi mening og dybde til mitt eget liv. 

KARMA TASHI LING 

BUDDHISTSENTER 

• ble grunnlagt i 1975 

• har hovedsete 

og tempel med 

fastboende lama på 

Bjørndal, helt sørøst 

i Oslo 

• driver Paramita 

meditasjonssenter 

og butikken Buddha 

bok & bilde i Strøget 

i Oslo sentrum og 

Karma Shedrup Ling 

retreatsenter i Ski. 

• har nesten 800 

medlemmer, inkludert 

barn. De fleste 

er norske. 


« 

INNE I GOMPAEN: Lama Changchub viser teologiprofessor Notto Thelle hellige gjenstander og stablene med kanoniske sutraskrifter. 

Utenfor vaier bønneflagg som i følge tibetansk tro bringer god vilje og medfølelse til hele nabolaget.

Hel høyde: 180h x 225br 

Hel høyde utfallende: 210h x 265br + 5 mm bleed 

Halv høyde: 88h x 225br 

Halv høyde utfallende: 103h x 265br + 5 mm bleed 

Halv bredde: 180h x 110,5br 

Halv bredde utfallende: 130,5h x 210br + 5 mm bleed 

Kvart: 88h x 110,5br 

Logoannonse: 26,5h x 88br 

Foto: Johannes Worsøe Berg 

EIT ANDLET OPNAR SEG 

I 

eit andlet opnar seg 

over sjøen 

fjella 

og bakkane eit andlet opnar seg 

med skyer og vind i håret eit andlet opnar seg 

stort som himmelen 

og ser på oss med augo av stjerner 

der vi sit i husa våre 

i båtane våre 

og ikkje ser 

det store andletet 

i oss 

II 

det store andletet bøyer seg ned 

mot oss 

og andar sin vind 

inn i oss 

og vi andar og andar 

det store andletet 

og vi skjønar 

sjølv om vi ikkje ser 

JON FOSSE 

Frå «Stein til stein. 39 dikt og 1 salme» 

Samlaget 2013 

ET MAGASIN UTGITT AV

Foto: Emmaus Kursuscenter 


rikere liv 

DANSK SOMMAR 

KVA MED EIT MINI 

KURS i meditasjon, 

christfulness eller kreativ 

teikning? Eller workhops om 

danske pilegrimsruter, nye 

klosterfellesskap eller om å 

møta Gud i skaperverket? 

Dette og fleire føredrag om 

religionsdialog står på 

programmet under 

Areopagos sitt sommarstemne i Danmark. Under tittelen «Dialog forandrer 

liv» får ein mellom anna høyra kvifor filosofiprofessor Paul Williams blei 

katolikk etter 22 år som buddhist. Alt føregår på kurssenteret Emmaus i 

Haslev, ein time frå København, helga 28.–30. juni. 

Les meir på areopagos.no. 

CHRISTFULNESS 

DET NYE KONSEPTET Christfulness er 

oppmerksamt og ikkje-dømmande nærvær, 

utvikla av Ole Skjerbæk Madsen, misjonsprest 

i Areopagos. 

– Det byrjar som ei erfaring av Guds 

kjærleik i Kristus som eit beskyttande og 

ledsagande nærvær, fortel han på christfulness.dk. 

Vidare er det ei erfaring av Kristus i 

i ein sjølv, og hjelp til å sjå Kristus eller Guds 

bilde i medmenneska dine. På nettsida kan 

ein kjøpa den nye boka hans om Christfulness 

(pris: 80 kr) og melda seg på kurs 7.–9. 

juni på Emmaus Kursuscenter i Haslev (ca. ein time frå København). 

MEDITASJONSKRAKK 

EIN MEDITASJONSKRAKK kan gi god haldning i ryggen og avlasta ledd og musklar når ein sit på kne. 

Denne er utvikla ved Areopagos sitt gamle dialogsenter Emmaus, og dei skråstilte beina i midten gir særleg 

god sitjestilling. Han er produsert av Nordnes Verksteder og kan kjøpast på Areopagos sitt kontor i Bernhard 

Getz’ gate 3 i Oslo (kr. 250). Ein enklare type (bønnekrakk, kr. 150) med bein på ytterkantene kan bestillast 

direkte frå nordnes-verksteder.no/nettbutikk. Same variant (kr. 100) kan kjøpast gjennom retreatstaden 

Tomasgården (tomasgarden.no). Dei solide trekrakkane er kilte og limte, dei har ingen skruar eller metalldelar. 

Før du når opplysinga: Du høgg ved, du ber vatn. 

Etter at du når opplysinga: Du høgg ved, du ber vatn. Jianzhi Sengcan, ca. 600 e.Kr. 


CAPELLA JOHANNEA 

MAJORSTUEN KIRKE i Oslo skjuler eitt av byen sine 

mest intime og særprega heilage rom: Capella 

Johannea. Her arrangerer Areopagos meditative 

kveldsmesser siste måndag i kvar månad. Ulla Käll, 

klassisk gitarist og retreatleiar, spelar meditativ musikk 

i Taizé-tradisjonen. Etterpå er det eit enkelt måltid og ei 

kort innleiing til samtale om meining, identitet, 

spiritualitet og mystikk. I haust blir det messe klokka 19 

den 26. august, 30. september, 28. oktober og 25. 

november. Adresse: Kirkeveien 84 

Foto: Gunnar Grøsland 

FINGERLABYRINT 

INSPIRERT AV den store vandringslabyrinten 

på Tao Fong Shan (TFS), har Adalyn Chan designa og 

utvikla den vesle steinlabyrinten «Endings as 

Beginnings» for indre vandringar. Chan er leiar for 

kunstavdelinga på TFS. Steinen kan kjøpast gjennom 

den nye nettbutikken på www.tfscc.org/tfsonlineshop, 

som mellom anna sel kinesiske ikon og 

handmalt porselen med religiøse motiv. Alle priser 

er oppgitte i Hongkong-dollar (1 HK$ = 0,76 kr). 

Det kristne retreat- og dialogsenteret Tao Fong Shan i Hongkong blei oppretta av Areopagos i 

1930-åra og samarbeider framleis tett med moderorganisasjonen. 

GLOBALE 

SONGAR 

– ME SYNG ALTFOR mange 

vestlege salmar i kyrkja, seier 

Amber (t.v.) frå Kunming til 

sinstrid.blogspot.no. Etter å ha 

deltatt på den store kyrkjesong og 

-musikkverkstaden «Sing a Global 

Song» i Hongkong, vil ho og dei andre kinesiske deltakarane leita fram meir kyrkjemusikk frå deira 

eigen tradisjon. Seminaret blei arrangert på retreat- og dialogsenteret Tao Fong Shan av Areopagos-volontørane 

Estrid Hessellund og Sindre Eide, saman med musikarane Betty og Peter Arendt. 

Målet var å inspirera kyrkjene i regionen til å bruka meir stadeigen song og dela globale musikalske 

skattar med kvarandre. I vinter dukkar dei kinesiske musikarane opp på turné i Skandinavia. 

«Tid brukt til indre fornying er aldri bortkasta. 

Det gir drivstoff til reisa og vil forma veven i 

det indre livet vårt.» Henry Nouwen 

GAI LAN 

Med østerssaus. Til 34 personar 

Kinesisk brokkoli (gai lan) får ein 

flott grønfarge etter forvelling, 

særleg med litt natron i kokevatnet. 

INGREDIENSER 

300 g gai lan eller vanleg brokkoli 

1 ts salt 

1 ts natron 

1 skive ingefær (ca. 1 cm tjukk) 

Saus 

3 ss kyllingkraft eller vatn 

2 ss østerssaus 

1 ss kinesisk risvin (evt. tørr 

sherry) 

1/2 ts sukker 

VASK, RENS OG KUTT 

brokkolien i lange bitar. Ha nok 

vatn i ei gryte til å dekkja han 

seinare. Tilsett salt, natron og 

ingefær og kok opp. 

Bland og kok opp kyllingkraft, 

østerssaus, risvin og sukker i ei 

anna gryte. Hald sausen varm 

mens du forvellar brokkolien: Ha 

brokkolien i det kokande vatnet. 

Kok i 3-4 minutt til stilkane er 

mjuke, men framleis sprø. Skyl i 

kaldt vatn og renn av. Hell sausen 

over og servér straks som enkel 

smårett eller ein av fleire 

kinesiske rettar. 

Kjelde: chinesefood.about.com 


Foto: TFS Art Shop 

FORSKJELLEN 

DU KAN GJERA verda til ein litt betre stad på 

under eitt minutt: Ein sms med ordet KINA til 

2434 betyr 100 kroner til Home of Grace, 

dagsenterprosjektet for utviklingshemma i 

Nanjing. Saman med KFUM Nanjing, det kinesiske 

handikapforbundet og lokale styresmakter, er 

Areopagos engasjert i eit prosjekt som skal 

utdanna personell til 136 nye dagsenter. I eit 

samfunn der utviklingshemma er ei svært utsett 

gruppe, kan ein dagsenterplass bety forskjellen 

mellom fornedring og verdigheit, mellom 

isolasjon og fellesskap. Meir på areopagos.no 

Foto: Estrid Hessellund 


Foto: Carmen Chui, Flickr CC

vannhull 

ANNA RAMSKOV 

LAURSEN 

er prest, meditasjonsveileder 

og forfatter 

av boken «Veier til 

helhet. Lær å meditere 

i kristen tradisjon», 

Verbum 2013 

Det er mange grunner til at mennesker 

mediterer. For noen handler det om å minske 

stress eller mestre livet bedre. Andre 

søker Gud, en høyere bevissthet, en åndelig 

virkelighet eller kraft til å kjempe for fred 

og rettferdighet. Meditasjon kan også være 

en vei til fordypning – som menneske og i 

forholdet til Gud. For gjennom meditasjon 

kan vi få kontakt med Ånden som bor i oss. 

Her vil jeg presentere en meditasjonsform 

som kan føre oss til hvile i vårt indre senter 

der Gud bor. Den kalles sentrerende bønn. 

SENTRERENDE BØNN 

Denne meditasjonsformen har røtter 

tilbake til 300-tallet, til munkene og nonnene 

som den gang bodde i Midtøstens 

ørkener. Den henter også inspirasjon fra 

«The Cloud of Unknowing», et anonymt, 

men kjent skrift om meditasjon og bønn 

fra 1300-tallet. På 1970-tallet ble denne 

meditasjonstradisjonen hentet fram og 

tilpasset vår tid av amerikanske cisterciensermunker, 

blant annet Thomas Keating. 

Den fikk navnet Centering Prayer, på norsk 

sentrerende bønn. 

INSTRUKSJON 

Sentrerende bønn er enkel. Før du begyn- 

Lær å 

meditere med 

sentrerende 

bønn 

TEKST ANNA RAMSKOV LAURSEN : ILLUSTRASJON TOM ANDRE HÅLAND/BONTOMME.COM 

ner meditasjonen, finner du et stille sted 

og velger et hjelpeord. 

Selve meditasjonen har tre punkter: 

• Vend oppmerksomheten mot Gud som 

bor i deg. 

• La hjelpeordet være stille til stede i deg og 

hjelpe deg til å bli værende hos Gud. 

• Hver gang du blir oppmerksom på noe, 

vend tilbake til Gud ved å bruke hjelpeordet. 

Etter 20 minutter, be sakte og stille Fadervår 

eller en annen bønn for å komme 

tilbake til hverdagen. 

FORBEREDELSER 

Finn et stille sted og tenn gjerne et lys. 

Sett deg på en stol der du kan ha begge 

føttene i gulvet og sitte med ryggen rak. 

Lukk gjerne øynene, eller hold dem festet 

på et punkt foran deg uten å fokusere. Du 

kan også bruke meditasjonskrakk eller 

andre meditasjonsstillinger. Pust gjerne 

dypt og la luften sive sakte ut. Gjenta et 

par ganger. 

Velg så et hjelpeord. Det skal uttrykke 

kjærlighet, hengivenhet eller hvile i forhold 

til Gud. Ikke forpliktelse eller aktivitet. Det 

skal være så kort som mulig, én eller to 

stavelser, for eksempel: stille, fred, hvile, 

tillit, nåde, glede. Det kan også være navn 

i vid forstand: Jesus, Venn, Abba, Far, Mor. 

Ordet kommer ofte av seg selv, men kommer 

du ikke på noe, kan du bruke «Jesus». 

VEND OPPMERKSOMHETEN MOT GUD 

Sentrerende bønn handler om bare å 

være og hvile – hos Gud. Derfor starter du 

meditasjonen med å vende oppmerksomheten 

mot Gud, som omslutter deg og bor 

i deg i kjærlighet. Du beveger deg fra den 

ytre verden og innover i deg selv, fra hodet 

og ned i kroppen til ditt indre senter. Der 

er kilden til ditt vesen, og der bor Ånden. 

Noen bruker en liten bønn her, andre lar 

det skje i stillhet. 

BRUK ET ORD FOR Å BLI VÆRENDE 

Gå nå inn i meditasjonen ved å puste rolig. 

Begynn å si hjelpeordet stille innvendig. 

Tenk deg at du sier det så mykt, at det er 

som om en fjær lander i ditt indre. Gjenta 

ordet sakte og regelmessig i starten, og 

la det være henvendt til Gud. Etter hvert 

blir ordet kanskje borte, for det er ikke et 

mantra som skal repeteres uavbrutt, men 

et hengivelsesord. 

«Begynn å si hjelpeordet stille innvendig. Tenk deg at du sier det så 

mykt, at det er som om en fjær lander i ditt indre.» 

BRUK ORDET FOR Å 

VENDE TILBAKE TIL GUD 

Når du mediterer, vil du stadig erfare at 

det ikke er stille innvendig. Tankene flyr, 

og oppmerksomheten er plutselig et helt 

annet sted enn hos Gud. Hver gang du 

blir oppmerksom på noe, uansett hva 

det er, bruker du hjelpeordet til å vende 

tilbake til Gud. Du slipper ganske enkelt 

det som forstyrrer, og bruker ordet for å 

komme til hvile hos Gud igjen. 

TILBAKE TIL HVERDAGEN 

Med sentrerende bønn er vanlig å meditere 

20 minutter om gangen, og aller 

helst to ganger om dagen. For noen er det 

for mye i starten. Så start gjerne med 5–10 

minutter og trapp opp til 20 minutter 

etter hvert. I meditasjonen er du i dyp, 

våken hvile. Kom derfor sakte tilbake til 

hverdagen. Det kan du gjøre ved å be 

Fadervår eller en kort bønn langsomt 

innvendig før du reiser deg. Du kan også 

bruke denne meditasjonsformen noen 

minutter flere ganger i løpet av dagen for 

å finne ro. 


»

Illustrasjonsfoto: Johannes W. Berg 

Foto: Linda Bournane Engelberth/Forlaget Oktober 

anbefalt 

JUNTAEN SIN FANGE. Under juntatida 

i Argentina sat jesuittpresten Franz 

Jalics fem månadar i fangenskap 

med bind for auga. Då bad han den 

eldgamle Jesusbønna om og om igjen. Det 

forandra han for alltid, og sidan har han 

lært andre denne meditasjonsforma. I boka 

Contemplative Retreat frå 2003 (originaltittel 

Kontemplative Exerzitien, 1994) 

«frigjer» han Jesusbønna frå både austleg 

og vestleg tradisjon og «omset» henne for 

menneske utanfor desse tradisjonane. 

Boka hans gir også igjen samtalar med 

retreatdeltakarar om tankar og uforsonte 

kjensler som dukkar opp i stilla – og om det 

som skjer i det 

meditative møtet 

med Kristus. Boka 

er også omsett til 

svensk (De andliga 

övningarna i 

kontemplativ 

form, 2009). 

INSPIRASJON til meditasjon 

Her er musikken, bøkene og filmane som gir deg lyst til å meditera. 

DIKTET 

KNUT GRØNVIK, 

sokneprest og 

skribent 

FORUNDERLEG. Ei av dei mest 

forunderlege bøkene eg har lese er 

Överlåtelsen åt Guds försyn (Artos 

& Norma Bokförlag 2012, originaltittel 

L’abandon à la divine providence) av 

den franske 1700-tals-jesuitten Jean 

Pierre de Caussade. Ei bok om å ta i mot 

livet sitt frå Guds hand, at Guds vilje ikkje 

finst nokon annan stad enn i det livet du 

lever. Kongstanken i boka er at Guds vilje 

skjuler seg i det sennepskornet me så 

sjeldan får hausta frukta av, fordi me ikkje 

bryr oss om det sidan det er så lite. Det er 

ein bodskap som er like tidlaus som han 

er allmennmenneskeleg. Som lesar sit ein 

igjen med ei 

oppleving av at 

tanken stille seier 

frå seg trona si. 

PETER HALL 

DORF, svensk 

forfattar og 

pinsepastor 

DEN STORE STILLA. Den tyske 

regissøren Philip Grönings 

dokumentar Die Grosse Stille 

(på engelsk: Into Great Silence) 

handlar om karteusermunkane i klosteret 

Grand Chartreuse i Frankrike. Gröning 

måtte vente på filmløyve i femten år. 

Resultatet av ventinga vart to og ein halv 

time tett på den tause munkekvardagen 

med stille bøn, klokkeklang og bibelstudium. 

Innimellom får vi nokre muntre 

avbrekk, som når heile munkegjengen 

leikar seg i akebakken. Eg kan berre seie: 

For ein film! Sjeldan har eg sett ein 

dokumentar som i like stor grad fungerer 

som retreat. Du bør få han med deg. Lån 

filmen på 

biblioteket, eller 

kjøp han på 

nettet. 

ALF KJETIL 

WALGERMO, 

journalist, kritikar 

og forfattar 

Nattens mulighet 

Diktsamlingen Nattens kontinent av Hanne Bramness, fra 1992, er for meg en 

meditativ tekst, og en tekst å meditere i, hvis meditere betyr å åpne seg for en 

mottakende tilstand, uten å kontrollere eller styre, bare være i det som er. Og det 

som er, i denne teksten, er nettopp et sånt sted, skrevet fram som natten, natten som 

mulighet og åpning, stedet for hengivelse. Første linjer: «Den som våker ser ikke / 

inngangen til natten, et brudd / i fortellingen, en stjerne» 

HANNE ØRSTAVIK, 

forfattar 

lyset 

du treng 

finst HELGE TORVUND, 

frå «Alabama?», Aschehoug 2011 

Blått 

sug 

«Då Gud skapte Mennesket, 

gav han dei Musikken 

som eit språk ulikt alle 

andre. Og mennesket song 

musikkens pris i øydemarka 

og musikken lokka 

konganes hjarto og drog 

dei burt frå deira troner.» 

(Kahlil Gibran) 

På sitt beste gjev 

musikken næring til alle 

våre sansar, og eit godt 

døme på dette er 

Ragnar Bjerkreims 

komposisjon BLÅTT 

SUG (MTG 85453). 

Verket har sitt utgangspunkt 

i dikta til Helge 

Torvund og er inspirert 

av bileta til rogalandskunstnaren 

Lars 

Hertervig. 

SONDRE BRATLAND, 

folkesongar 


Foto: André Løyning 

Illustrasjonsfoto: Victor Zastolskiy, Fotolia 

HANNE NILSEN NYGÅRD, bildekunstnar 

Mykje av det eg likar, kan eg ikkje heilt forklara 

kvifor. Slik er det med Neil Young. Eg kjem stadig 

tilbake til han. Plata Harvest Moon (Reprise 1992) 

gjer meg godt når eg treng å kopla ut stress og 

slappa av. Ho gjer meg fornøgd på ein uforklarleg 

måte. Det er noko med henne, noko med stemninga 

i songane. Eg trur det handlar om at det 

kjennest som ekte vare. Og at musikken er 

behageleg utan å vera så snill og koseleg. 

FRANK «TØNES» TØNNESEN, 

visesongar, gitarist og låtskrivar 

KUNSTEN Å SKUMRA. I filmen Briller (2007, originaltittel 

Megane) følgjer me den stressa professoren Taoko sitt møte 

med det forunderlege, bedagelege ferielivet på ei lita 

Okinawa-øy. Dagane går med til å eta kakigori (oppskrapa is), 

delta i synkronisert dans på stranda og ikkje minst «å skumra». Taoko 

sin frustrasjon er svært gjenkjenneleg, ikkje minst når ein sjølv prøver 

å falla til ro. Men filmen sine grep – lange kameratakinger, vakre utsnitt 

og banale element som måltid, bølgeskvulp, nydeleg natur og musikk, 

hjelper sjåaren til sjølv å «finna roen». Sjå filmen og lær «å skumra». 

THERESE GABRIELSEN, administrasjonssekretær 

Uforklarleg 

stemning 

UVANLEG BJØRK. Til videoinstallasjonen 7 meters har 

Lars Skjelbreia skore ei sju meter lang bjørk i 1484 

skiver, skanna og sett dei saman til ein fire minutt 

lang animasjon som går i loop. Kunstnaren vil få folk 

til å sansa det vanlege på uvanlege måtar. Her får me følgja 

treet sitt liv innanfrå, gjennom årringane som blir fleire og 

færre. Å sjå at noko veks og minkar med rolege rørsler, som 

bølgene på havet, er meditativt for meg. Samstundes er 

nettopp den rørsla nært knytta til livet, til å veksa og døy, til 

det evige. Videoverket finst på nettsida hans: www.lassi.no/ 

newsite_pages/7meters4.html 

«Det indre livet er menneskets minst utforskede kontinent 

fordi det er så utilgjengelig, så stort og rikt.» 

Martin Lönnebo 

Foto: Morten Krogvold

samtalen 

NAJEEB UR REHMAN 

NAZ (42) 

Hovedimam i World 

Islamic Mission 

Norway siden 2004 

Leder av imamkomiteen 

i Islamsk Råd 

Norge 

Åndelig veileder og 

ansvarlig for islamsk 

litteratur på wim.no 

ANNEMAY GRASAAS 

(58) 

Innsatt som første 

kvinnelige domprost 

og stedfortredende 

biskop i Oslo i mars 

2013 

Tidligere bispekandidat 

i Agder, sokneprest 

i Trefoldighet 

menighet, leder for 

Frikirkens misjonsarbeid 

og høyskolelektor 

ved Frikirkens 

skolesenter 

Etterutdannet i 

åndelig veiledning på 

Menighetsfakultetet 

– Indre fred 

er ikke nok 

For rabbineren, imamen og presten er meditasjon 

en vei til Gud og til å bli bedre mennesker. 

TEKST ANN KRISTIN VAN ZIJP NILSEN : FOTO TONE LEKSBØ 

– DU SNAKKER OM islam! Jeg kjenner meg sånn 

igjen, ler imam Najeeb Naz til rabbiner Lynn Feinberg. 

Hun har nettopp fortalt hvordan jødenes små 

bønner og velsignelser gjennomsyrer dagliglivet. 

– Vi uttaler en fast bønn straks vi våkner, en annen 

når vi vasker hendene, en før vi spiser brød … 

I jødedommen er disse nesten automatiserte 

bønnene like viktige som de tre faste tidebønnene, 

forklarer Feinberg. 

– For jødene er det viktig å ære rytmene i døgnet, 

uken og årstidene, og å bringe det hellige hit. Det er 

ikke slik at himmelen er adskilt fra her, vi bringer 

den hit gjennom de forskjellige ritualene vi gjør. 

UNDERKASTELSE. Sammen med domprost Anne- 

May Grasaas står de to religiøse lederne i hovedsalen 

i World Islamic Missions moské på Grønland i 

Oslo. Moskeen er Norges nest største, med plass til 

1500 personer. 

Imamen viser hvordan han ber. Han løfter 

hendene i ørehøyde og forteller at det er et tegn på 

at han kaster verden bak seg. Så bukker han i nitti 

graders vinkel og legger seg ned på teppet med 

ansiktet mot gulvet. 

– Ansiktet er det edleste på mennesket, og når jeg 

legger det mot bakken, viser jeg at jeg har kommet 

tilbake til min opprinnelse, for «av jord er jeg kommet». 

Jeg underkaster meg Gud. 

– Når jeg ber de rituelle tidebønnene, har jeg på 

meg et jødisk bønnesjal, en tallit, på denne måten, 

forteller Feinberg. Hun bøyer seg og lar det indiske 

sjalet henge løst ned fra hodet, mens hun holder 

de åpne hendene foran seg som om hun holder en 

bønnebok. Hun bukker gyngende, som om hun ba 

de rytmiske versene. 

Privat gjør Feinberg også daglige yogaøvelser. 

– Det blir en måte å komme tilbake i kroppen på, 

en slags dyp meditasjon gjennom kroppen. 

– Er det det samme som bønn? 

– Begge deler handler om å komme tilbake til en 

slags indre ro, til et slags nullpunkt, et sted hvor jeg 

er i kontakt med noe dypere, forklarer hun. 

Når Grasaas går forbi alteret i kirken, stopper 

hun gjerne og står stille en kort stund for å vise 

respekt. Som prest kneler eller står hun under de 

liturgiske bønnene. Privat kan hun be i hvilken som 

helst stilling og hvor som helst. 

– Hjemme hender det at jeg kneler ved en stol 

når jeg ber, særlig hvis jeg har behov for å uttrykke 

dyp takknemlighet eller desperasjon. 

MISTE SEG SELV. – Mediterer du, Naz? 

– Ikke som i buddhismen eller yoga, men de 

daglige fem bønnene er en slags meditasjon for oss 

muslimer. Du prøver å glemme alle omstendigheter 

og det som skjer rundt deg. Vi har historier i 

hadith-bøkene om folk som har stått og bedt uten å 

legge merke til at det begynte å brenne eller at en av 

moskéens pilarer raste ned. 

– Er det et ideal å være så fokusert på bønnen at man 

ikke oppdager en farlig situasjon? 

– For all del, du skal ikke be på bekostning av 

Det er ikke slik at himmelen er adskilt fra her, vi 

bringer den hit Rabbiner Lynn Claire Feinberg 

GJENNOMSYRER ALT. – Hele livet mitt blir mer og mer en bønn, sier rabbiner Lynn Feinberg 

(t.v.). Imam Najeeb Naz og domprost AnneMay Grasaas opplever det samme. 

24 tørst VÅR 2013 tørst VÅR 2013 25

BØNNETID: Domprosten 

viser 

«prestebønn». Hun 

og rabbineren har 

tatt sjal på hodet i 

moskeens hovedsal, 

som vanligvis ikke 

brukes av kvinner. 

Utenfor står 

badekrakkene klare 

for rituell vask. 

livet ditt. Målet med disse fortellingene er å inspirere 

oss vanlige muslimer til å forbedre kvaliteten på 

bønnene våre, for de fleste av oss lar oss jo forstyrre. 

– I kabbalistisk tradisjon har vi også reiser innover, 

åndelige reiser til de forskjellige verdenene. De 

skal man ikke foreta uten en annen person i rommet, 

fordi man kan komme til å miste veien. Man 

skal forsikre seg om at der er noen som kan kalle en 

tilbake. Du skal ikke gå så langt i det spirituelle at du 

mister deg selv, forteller Lynn Feinberg. 

– Det er jeg helt enig i, og slikt tror jeg også har 

forekommet i kristen tradisjon, sier Grasaas. 

Naz nikker. 

– Også i sufitradisjonen er vi opptatt av at det ikke 

skal gå galt i meditasjonen. Derfor har vi alltid en 

veileder, ein shykh eller mursid som passer på. 

– Hvordan kan det gå galt? 

– Man kan rett og slett bli gal eller miste den 

åndelige utviklingen, svarer Naz. 

HVOR SOM HELST. Anne-May Grasaas har mye erfaring 

med såkalt Jesus-meditasjon. 

– Da lever jeg meg inn i en av evangelienes fortellinger 

om Jesus. Ofte gir det ingen spesielle følelser, 

men noen ganger blir jeg begeistret eller berørt. Av 

og til kommer et uventet nærvær, som fyller meg 

med dyp ærbødighet og takknemlighet. 

Domprosten forteller at hun ber hvor som helst. 

– Jeg kan like gjerne være sammen med Gud på 

trikken, be og glemme de som er rundt meg. De tror 

kanskje jeg holder på å sovne eller noe. 

– Slik bønn kaller vi duá i islamsk kontekst, sier 

Naz. 

– Den er personlig og har ingen spesielle regler, 

du kan be når og hvor som helst. I sufisirklene har 

vi dessuten noe vi kaller dhikr, «å ihukomme Gud». 

Det er kontemplasjon, å kjenne Guds kjærlighet og 

finne indre ro. 

– Vi har en eldgammel, gjentakende «jesusbønn», 

som egentlig kommer fra den ortodokse tradisjonen: 

«Jesus Kristus, Guds sønn, miskunne deg over 

meg.» Mange ganger dukker den bønnen plutselig 

opp inni meg. Det blir en tilknytning i hverdagen, 

sier domprosten. 

– Alle disse aspektene dere nevner finnes også i en 

jødisk tilnærming. Personlig liker jeg å chante eller 

synge en verselinje fra Salmene gjentatte ganger. Og 

som du sier, Grasaas, så kan en slik verselinje komme 

til meg ubevisst noen ganger, den begynner å synge 

seg selv inni meg. Da kan jeg bare lytte til det. 

NYE ERFARINGER. – Hva har denne lange erfaringen 

med bønn og meditasjon gjort med dere? 

– Jeg opplever at livet mitt mer og mer er en bønn. 

Det er ikke så mye forskjell mellom det ene eller 

andre lenger. Hvert møte blir mer og mer spesielt, 

sier Feinberg. 

De andre to nikker. 

– Det kjenner jeg meg veldig igjen i, sier Grasaas. 

– For meg har også bildet jeg hadde av Gud endret 

seg med årene. Kanskje er det aller mest på grunn 

av alt i livet som ble helt annerledes enn jeg hadde 

tenkt. Innenfor den kristne tradisjonen snakker vi 

om «sjelens mørke natt», når Gud lenge oppleves 

helt fjern. I slike situasjoner er det sikkert stor 

pedagogisk hjelp i det å ha bønnen innarbeidet som 

en fast rytme, slik det er i deres og i noen kristne 

tradisjoner. 

– Jeg får en stadig større ydmykhet. Jeg tenker 

mer og mer «jeg vet ikke». Jeg bare er, sier Feinberg. 

Naz er enig. 

– Jeg tenker at bønnen hjelper en å forandre seg 

og bli et mer tålmodig menneske. Når noen sier 

noe stygt til deg, bryr du deg ikke om det. Du er 

mer opptatt av å rense deg selv enn hvordan andre 

bedømmer deg, sier imamen. 

KONSEKVENSER. For domprost Grasaas er det vesentlig 

at «Gud ikke bare er en Gud for det indre livet». 

– Det er en Gud som bryr seg om samfunnet, 

skaperverket, naturen. Da tenker jeg at omsorg for 

andre og kamp for rettferdighet henger veldig nøye 

sammen med å være en mediterende person. Dessuten 

tenker jeg at det kan bli veldig feil å velge bønn, 

når man heller burde handlet, sier hun. 

Feinberg er enig i at meditasjonen bør få ytre 

konsekvenser. 

–Jo mer transparent du blir og tar inn det som er 

rundt deg, jo mer søker du jo å bli en større del av 

det, mener rabbineren. 

– Naz, kan ikke det fokuset på å rense seg selv bli en 

selvsentrert praksis? Kan man bli opptatt av å bli et 

bedre menneske for sin egen del? 

– Du prøver jo å bli et sunt menneske i forhold til 

samfunnet også. Sufiene går så langt at de noen ganger 

blir kritisert av noen bokstavtro lærde. Når det 

gjelder nestekjærlighet, gjør sufiene ingen forskjell 

på mennesker. Alle er like og fortjener respekt og 

kjærlighet. Den arrogansen noen muslimer har i 

«Det kan bli veldig feil å velge 

bønn, når man heller burde 

handlet.» Domprost Anne-May Grasaas 

dag, tyder på at de ikke tåler at noen har andre sannheter 

enn de selv har. Den holdningen er fremmed i 

sufitradisjonen. 

MEDFØLENDE. – Noe som kanskje gjør at du blir et 

bedre menneske, er at du lærer å ha medfølelse med 

deg selv. Når du har hatt de indre kampene med 

deg selv, kan du ikke så lett fordømme andre, sier 

Feinberg. 

Naz er enig. Også Grasaas kjenner seg igjen. 

– Men jeg tror at det å være et oppreist menneske, 

er noe Gud ønsker. Ydmykhet for Gud er en viktig 

egenskap, men kan lett misforstås i kristne miljøer. 

For meg har dypere tillit til Gud og bli tatt på alvor 

av Gud gjort at jeg har reist meg mer opp og turt å 

ta lederskap. – Kan dere lære noe av andre meditasjonstradisjoner? 

– Islam har mye til felles med kristendommen og 

jødedommen. Jeg visste det fra før, men i dag har det 

gått opp for meg hvor mye vi deler når det gjelder bønnepraksis. 

Da er det sikkert veldig mye man kan lære 

av hverandre. Det tror jeg det er stort behov for, særlig 

slik verden ser ut i dag, mener imam Najeeb Naz. 

–Man kan alltid lære av hverandre. Jeg ville ikke 

vært den jeg er i dag, om jeg ikke hadde tatt til meg 

ting fra andre tradisjoner og tenkemåter, slår rabbiner 

Lynn Feinberg fast. 

– At Gud ikke er et annet sted, men nettopp her 

og nærværende, er viktig i min egen tradisjon. Men 

jeg ser stadig mer verdien av rytmer og faste ritualer, 

som dere jøder og muslimer er så bevisste på. Denne 

vekslingen kan være en hjelp til å holde en relasjon 

til Gud levende, sier domprost Anne-May Grasaas. 

LYNN CLAIRE 

FEINBERG (58) 

Religionshistoriker og 

Nordens første 

kvinnelige rabbiner 

Ordinert i USA innen 

retningen Jewish 

Renewal i 2010 

Åndelig veileder og 

kursleder innen bl.a. 

kabbala og astrologi 

Redaktør og 

oversetter av 

«Talmud» i serien 

«Verdens hellige 

skrifter» 2012 

26 tørst VÅR 2013 tørst VÅR 2013 27

areopagos 

MEDITASJONS 

PROSJEKTET 

20132015 

ble lansert av 

Areopagos i januar 

Vil gjøre kristen 

meditasjon vanlig og 

tilgjengelig for 

nordmenn 

Vil løfte fram 

mangfoldet av 

meditasjonsmetoder 

Vil skape mer dialog 

på tvers av ulike 

meditasjonsmiljøer 

Kan følges på 

nettsiden 

meditasjoner.no 

Meditasjon 

for folk flest 

– Mange er slitne av ord, også kristne, sier Hilde SandenBjønnes. 

TEKST FRODE SUNDE DIDRIKSEN : FOTO TOM HENNING BRATLIE OG TONE LEKSBØ 

Nettopp derfor kan det være godt for 

sjelen å være i noe som lar ordene og 

tankene få slippe taket. Da kan vi høre 

at Gud roper på oss innenfra. 

Sanden-Bjønnes er metodistpastor, 

retreatleder og med i gruppa som leder 

Areopagos sitt treårige meditasjonsprosjekt. 

GUDS SPILLEROM. Hun ser at det kan være nødvendig 

å hjelpe hodet å stilne litt og dermed si ja til å gi 

Gud fritt spillerom til å virke i oss – uten å be ham 

om hjelp til det ene eller det andre. 

– Jeg trenger ikke å vite alt hva Gud gjør, sier hun. 

Metodistpastoren opplever at slike stille, regelmessige 

bønnebolker utvider horisonten. 

– Vi oppdager at Gud er overalt, og vi kan ikke 

lenger snakke om at Gud bare er hos oss og ikke hos 

«de andre». Det åpner for å erkjenne at Gud finnes 

i alles liv uten å sette en bestemt merkelapp på det – 

og for tverreligiøs dialog. 

GAVEPAKKE. Metodistpastoren mener at oppmerksomheten 

rundt meditasjon i dagens samfunn er en 

gavepakke for kirken. 

– Stadig flere lærer ulike typer meditasjon, det å 

tømme hodet og være stille. Det gjør kristen meditasjon 

ekstra aktuell. 

Areopagosprest Tore Laugerud forteller at de vil 

gjøre meditasjon vanlig som kristen trospraksis. 

– Ved å bidra til at det blir flere meditasjonsgrupper 

over hele landet, vil vi gjøre kristen meditasjon 

tilgjengelig for folk flest. 

Han tror at slike tilbud vil være interessante for 

mange, ikke bare kirkegjengere. 

TRANG GJENFØDSEL. Etter at reformasjonen fjernet 

«Informasjonsflommen er i ferd med å skape 

et sterkt behov for bevaring og foredling av sjelen.» 

det katolske klostervesenet, hvor kristen meditasjon 

var en del av dagliglivet, har kristen meditasjon 

hatt smale kår i Norge. Opplysningstidens 

fokus på effektiv og rasjonell åndelighet gjorde 

også sitt. 

– Da meditasjon kom tilbake til Vesten ved 

begynnelsen av nittenhundretallet, kom den fra 

østlige religioner. Dette skremte mange kristne. 

Få vet at vi har hatt en rik meditasjonstradisjon i 

kirken helt fra starten av, forteller Anna Ramskov 

Laursen, prest og meditasjonleder. Hun har nylig 

skrevet boken «Veier til helhet», som presenterer 

11 kristne meditasjonsformer. 

GJENSIDIG TILTREKNING. Laursen forstår at noen 

av formene ved første øyekast kan oppfattes som 

religionsblanding, men hun påpeker at det helt fra 

tidlig kristen tid har vært en utveksling med andre 

religiøse meditasjonstradisjoner. 

– Vi er ikke så forskjellige psykologisk, vi finner 

ikke opp kruttet hver for oss. Det er heller ikke 

uvanlig med en gjensidig tiltrekning uten at man 

forlater sin egen tradisjon, forklarer hun. 

RELASJON. Alle tre understreker at kristen meditasjon 

dreier seg om en relasjon til Gud. 

– Det vesentlige er ikke måten du mediterer på, 

meditasjonens retning og sammenheng. I kristen 

meditasjon vet du at du hele tiden er omgitt av 

Gud. Du sitter for Guds ansikt og forholder deg til 

Gud som et du, sier Laugerud. 

– Kristen meditasjon gir en fordypning i denne 

relasjonen til Gud, men også til medmennesker. 


Tore Laugerud 

Over tid vil den åpne deg for andre mennesker, verden 

og hvordan alt henger sammen. Vi håper også 

at meditasjonsprosjektet kan være en vei inn mot 

kristendommen for mennesker som søker i andre 

tradisjoner, men det krever at vi får frem gode åndelige 

veiledere, legger Anna Ramskov Laursen til. 

SKAPE NETTVERK. Før prosjektet ble lansert, har 

Areopagos kartlagt all kristen meditasjonspraksis 

i menighetene landet over. Organisasjonen har 

også opprettet nettstedet meditasjoner.no, som 

skal utvides med mer informasjon om og inspirasjon 

til meditasjon i takt med at prosjektet vokser. 

Der skal folk kunne søke etter en mulig kristen 

meditasjons gruppe i sitt nærmiljø. 

– I dag finnes det ikke noe nettverk, derfor vil vi 

knytte gruppene sammen. I forlengelsen av dette 

skal vi utarbeide kursopplegg der gruppeledere kan 

få konkret opplæring i ulike typer kristen meditasjon, 

forteller Tore Laugerud. 

ETTERSPURT. Han mener at en viktig utfordring 

for meditasjonsprosjektet er å vise og gjenvinne 

kirkens relevans i dag. 

– Det handler om å finne tilbake til røttene, å 

gi kirken tro på at man eier noe tidløst. Jeg tror 

at folks søken etter stillhet og ro sier noe om 

samfunnets kompleksitet, overfladiskhet og tempo. 

Informasjonsflommen er i ferd med å skape en 

stor indre nød og et sterkt behov for bevaring og 

foredling av sjelen. Meditasjonsprosjektet er allerede 

gjenstand for stor interesse og etterspørsel, 

sier Laugerud. 

LANG ERFARING: Areopagosprosjektet 

ledes av 

Anna Ramskov Laursen, 

Tore Laugerud, og Hilde 

Sanden-Bjønnes, som 

alle har meditert lenge 

selv. Fjerde medlem i 

prosjektgruppa, Arne 

Sand, var ikke til stede 

ved intervjuet. 

UKJENT SKATT: 

Meditasjon har vært 

praktisert av kristne 

siden kirkens første 

tid, men for mange i 

Norge er det en godt 

bevart hemmelighet.

KJØP BOKEN: 319,- 

: www.universitetsforlaget.no 

@: bestilling@universitetsforlaget.no 

: 24 14 75 44 

Finn stillheten 

- og den du egentlig er 

Retreattilbud i hele Norge på retreater.no 

Jan-Olav Henriksen og Kathrin Pabst 

Uventet og ubedt 

Paranormale erfaringer i møte med tradisjonell tro 

En bok om vanlige folks erfaringer med engler, «varme 

hender» eller samtaler med døde. 

De fleste av disse menneskene lever og virker uten å vekke 

oppmerksomhet, uten å fortelle det i aviser og 

sensasjonsmedier. Alt dette finnes i Norge, midt i blant oss, 

i dag, i det moderne, sekulariserte og opplyste samfunnet 

vi lever i. 

SE MER PÅ 

RETREATER.NO 

Foto: © fottoo - Fotolia.com 

I en globalisert verden som blir 

stadig mindre, tør Vårt Land å stille de store 

spørsmålene. Vi har vår vinkel på nyhetsstrømmen, 

og gir leseren innsikt. Hos oss kan du lese om tro 

og eksistens i et flerkulturelt samfunn. 

Prøv Vårt Land mandag - lørdag 

i 2 mnd for kun kr 149 

Send SMS med kodeord 2MND til 1933 

(Avisen stopper automatisk etter endt kampanjeperiode)

ANNA RAMSKOV LAURSEN 

Veier til helhet 

Lær å meditere i kristen tradisjon 

Kr 298.- 

Kjøp boka på www.verbumforlag.no 

eller i din lokale bokhandel. 

ANNA RAMSKOV LAURSEN er teolog 

og arbeider som prest i Den norske kirke. 

Hun har fordypet seg i kristen spiritualitet 

og meditasjonspraksis og er utdannet leder 

innenfor kristen dypmeditasjon. 

En innføringsbok i kristen meditasjon. I boka presenteres elleve 

meditasjonsformer fra kristen tradisjon på en enkel og lettlest 

måte. Meditasjonsformene er hentet fra et tidsspenn på 2000 år 

og fra både protestantiske, katolske, keltiske, ortodokse og 

østlige tradisjoner. 

«En bok mange har ventet på. Den fyller 

et tomrom. Her blir forskjellige former for 

kristen meditasjon gjort tilgjengelig på en 

lettfattelig og engasjerende måte. Les den 

og bruk den». 

RAAG ROLFSEN, DIREKTØR I AREOPAGOS

Les Tørst 1/2013 her (pdf) - Areopagos

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?