Bilag til Aftenposten om UMB 2009 (pdf)

FOTO: HÅKON SPARRE 

Bilaget er en annonse fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 

Det levende universitet 

side 16 Bidronningen Norges svar 

på Cambridge 

Tuntreet på universitetstunet er en parklind plantet i 1864. 

side 3 

Mat 2009 side 8–9 

150 

UMB i år 

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)

2 

Kjære leser 

I 150 år har en av de viktigste 

institusjonene innen utdannings- 

og forsknings-Norge vært 

å fi nne i Ås, litt sør for Oslo. 

Universitetet for miljø- og biovitenskap, 

UMB, formidler i dag 

spennende kunnskap om biovitenskap, 

teknologi og samfunnsvitenskap, 

fagområder som er 

en del av hverdagen vår. Bilaget 

du holder i hånden viser noe av 

mangfoldet UMB representerer. 

Fra å være kunnskapsgrunnlag 

for norsk landbruk er aktiviteten 

i dag utvidet til å omfatte bl.a. fornybar energi, 

klimaforskning, miljøutfordringer, ressursøkonomi 

og landskapsarkitektur. Dessuten er UMB en av en 

av hovedgarantistene for matkvalitet og matsikkerhet. 

Universitetet har også et nært samarbeid med 

næringslivet og kan by på både siviløkonom- og 

sivilingeniørutdannelse, samt bachelor og masterutdanning 

i mange fagdisipliner. 

Den faglige spennvidden øker, og vi er glade 

for å kunne konstatere at dagens studiesøkende 

FAKTA UMB 

• Ledende internasjonalt utdannings- og forskningsmiljø 

med vekt på samvirke mellom naturvitenskap, 

teknologi og samfunnsfag 

• Bidrar til å løse dagens og framtidens utfordringer 

innen landbruksproduksjon, miljø- og arealforvaltning 

samt næringsutvikling 

• Den høiere Landbrugskole paa Aas 1859 

• Norges landbrukshøgskole, NLH 1897 

• Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB 2005 

• 3150 studenter – 16 prosent med utenlandsk 

statsborgerskap 

Institutter ved UMB 

• Økonomi og ressursforvaltning 

• Landskapsplanlegging 

• Plante- og miljøvitenskap 

• Naturforvaltning 

• Husdyr- og akvakulturvitenskap 

• Matematiske realfag og teknologi 

• Kjemi, bioteknologi og matvitenskap 

• Internasjonale miljø- og utviklingsstudier 

Kjære jubilant! 

Du har gjennom dine første 150 år vært en sentral 

premissgiver for utvikling og forming av det norske 

samfunnet og en avgjørende kraft for å løfte 

norsk landbruk til en fremtidsrettet og konkurransedyktig 

næring. 

Mitt ønske er at du også i de neste 150 årene skal 

bidra til å videreføre Norge som en nasjon som tar 

et globalt ansvar for kunnskap innenfor landbruk, 

klima og matproduksjon. 

Når dagens campus Ås forsterkes med vete- 

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) 

FOTO: TORBJØRN TANDBERG 

• 380 doktorgradsstudenter 

• 940 ansatte – derav 495 vitenskapelige 

• Tilbyr to-, tre- og femårige studier 

Lars Peder Brekk 

Landbruks- og matminister 

BILAGET ER EN ANNONSE FRA UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) 

ungdom verdsetter studietilbudene 

våre. Stadig stigende 

søknadstall viser at vi er på 

rett veg. Likevel venter store 

utfordringer. Sammen med 

Norges veterinærhøgskole 

arbeider UMB aktivt med å 

skape et nytt universitet – en 

utfordrende og fremtidsrettet 

oppgave. 

Dette bilaget kan bare ta for 

seg noen få områder av alt 

som skjer ved UMB. Logg deg 

inn på nettstedet vårt, www.umb.no, så kan du 

lese mer om Norges mest levende universitet. 

Lykke til. 

Vennlig hilsen 

Knut Hove 

rektor 

• Bredt samarbeid med en rekke universitet i 

inn- og utland 

rinærmiljøene fra Adamstuen, og 

det tette samarbeidet med næringen 

og de nærliggende kunnskapsmiljøene 

videreutvikles ytterligere, 

har universitetet alle forutsetninger 

for å lykkes framover. 

Gratulerer med dagen og året! 

Dette bilaget er utgitt av Universitetet for miljø- og 

biovitenskap, UMB. 

Mer informasjon om universitetet fi nnes på umb.no. 

Telefon 64 96 50 00 

Send e-post UMB ved administrasjonen: postmottak@umb.no 

UMB ved Kommunikasjonsavdelingen: info@umb.no 

Studentenes informasjonstorg: sit@umb.no 

Hilsen fra 

Tora Aasland 

i anledning 

UMBs 150-årsjubileum 

”Den høiere Landbrugsskole paa Aas” var den første høyere 

utdanningsinstitusjon som ble opprettet av det norske storting 

etter 1814, og bare tre år etter opprettelsen av Universitetet i 

Oslo. Det viser hvilken betydning landbruket spilte for landet og i 

den politiske bevissthet. 

Institusjonen har arbeidet under endrede forutsetninger. Den 

har også evnet å utvikle seg i takt med forandringer innen jordbruk 

og næringsliv. 

Dagens navn UMB – Universitetet for miljø- og biovitenskap markerer 

en faglig utvikling både i ambisjon og i kvalitet. Røttene til landbruket 

er bevart, men virksomheten strekker langt videre. Vi fi nner sterke 

fagmiljøer på nye og viktige fagfelt. Matsikkerhet, bioteknologi og 

fornybar energi er noen eksempler. Praktisk anvendelse er et kjennemerke 

for forskning og utdanning, samtidig som institusjonen kan 

oppvise fl ere fremragende grunnforskningsmiljøer sprunget ut fra sine 

kjerneområder. 

UMB er et av de norske læresteder som har høyest internasjonal aktivitet, 

og det har et stort innslag av utenlandske studenter og forskere. 

Slik kommer kompetansen nå til nytte langt utenfor Norge. 

UMB skal ikke hvile på sine laurbær, men vil få nye utfordringer: 

Sammen med Norges veterinærhøgskole skal det skapes et nytt universitet 

på Ås med veterinærmiljøer i verdensklasse. 

Jeg vil gratulere en faglig sterk og moderne institusjon med 150 årsjubileet. 

Tora Aasland 

statsråd for høyere utdanning og forskning 

– makes you visible 

Prosjektleder: Rolf Klausen 

+47 99 74 28 52 

rolf@markedsmedia.no 

Salg: Thorstein Grøholt 

Tel. +47 69 20 40 20 

Vålerveien 159, 1599 Moss 

www.markedsmedia.no 

Tekster: Tor Holm og Kjell Jørgen R. Holbye 

Grafi sk form: Bill Mattsson 

Repro: JMS 

Trykk: Schibsted Trykk AS 

FOTO: STIG WESTON


Campus Ås – 

Norges svar 

på Cambridge 

Fra Tårnbygningen har man fi n utsikt over nedre del av 

Campus. Bildet viser Urbygningen (t.v.) og Cirkus. 

Med sin fl otte arkitektur er UMB Norges svar på 

Cambridge. Monumentale steinbygninger er omgitt av 

parker og landlige grøntarealer på den gamle gården 

til Christian Magnus Falsen, Grunnlovens far. 

Arkitekt for planleggingen i 1856 

var P. H. Holtermann, men bygningene 

ble totalt ombygd etter at 

Stortinget vedtok å utvide universitetet 

i 1897. Arkitekturen man 

kan beundre på Ås i dag, var det 

arkitekt Ole Sverre som stod for. 

Nasjonalromantikk 

Urbygningen, ferdigstilt i 1900, er 

kanskje den mest bemerkelsesverdige 

bygningen på campus. 

Særlig er Festsalen verdt et besøk, 

dekorert som rommet er i nasjonalromantisk 

stil med utskårne 

dragemotiver og malerier av Dagfi 

nn Wærenskjold. 

Cirkus, Tivoli, Økonomibygingen 

og Meierimuseet er bygd i 

samme stil, mens Tårnbygningen 

ble ferdigstilt først i 1924 og gir et 

mørkere og strammere inntrykk. 

I dag betraktes disse bygningene 

som en viktig del av landets kulturarv 

og inngår i statens verneplan. 

FOTO: UMB 

Festsalen i Urbygningen er vakkert utsmykket med 

treutskjæringer i dragestil. 

Parkanlegget 

Universitetsparken på Ås har 

særlig stor kulturhistorisk verdi. 

Parken ble påbegynt av Abel 

Bergstrøm, som var inspirert av 

tysk landskapsstil. Men i dag 

er den først og fremst kjent for 

det nyklassisistiske anlegget fra 

1920-tallet. 

Nyklassisisme 

– Parkanlegget på Ås er et av 

de beste eksemplene på nyklassisisme 

innen norsk hagekunst, 

sier Mette Eggen hos Riksantikvaren, 

som forteller at dosent 

Olav L. Moen komponerte parken 

i tråd med europeisk mote 

FOTO: KNUT WERNER ALSÉN / UMB 

på den tiden. 

Parkene på denne tiden var inspirert 

av renessansen og barokken, 

og representerer et brudd 

med landskapsstilen som dominerte 

på slutten av 1800-tallet. 

Universitetsparken var noe nytt i 

Norge. Den var konstruert etter arkitektoniske 

prinsipper, med rette 

vinkler, diagonaler og siktakser. 

Inspirert av Central Park 

– Også plantene er det en plan 

bak, forteller Eggen. – Parken 

er et arboret, en botanisk hage 

for studium av trær og busker. 

Man fi nner rundt 1400 planteslag 

Inngangspartiet på Urbygningen er utsmykket med dyrehoder 

og viser at UMB har vært en landbrukshøyskole. 

spredt utover omkring 600 dekar. 

I parkens rosarium kan man 

lukte på over 150 rosesorter. Men 

parken er kanskje mest preget av 

store, åpne fl ater. 

– Den er faktisk inspirert av 

Central Park i New York, forteller 

Eggen. Storeplen er en mindre 

versjon av Great Lawn. 

Parken på Ås er kanskje ikke 

fullt så storslagen som den vi fi nner 

på andre siden av Atlanterhavet, 

men den er en av de fi neste 

parkene i Norge fra denne tiden. 

Og ikke minst er den en kilde til 

inspirasjon og trivsel for studentene 

på Ås. 

Norges veterinærhøgskole gratulerer en av 

sine nærmeste samarbeidspartnere med sine 

150 år ! 

 

årene som kommer. 

Sammen skal vi bygge opp et av Europas 

 

Life Sciences universitet på Ås. 


3 

FOTO: HÅKON SPARRE/UMB

4 

Siden 1978 har Knut 

Hove hatt sitt daglige 

virke på Ås. Nå leder 

professoren i husdyrfag 

Norges minste universitet. 

Og det mest 

spennende. 

– Det er utrolig travle tider. Akkurat 

nå er vi engasjert i et intenst 

arbeid for å forberede flyttingen 

av veterinærhøgskolen hit til Ås. 

Det er en stor prosess, og det vil 

gå mange år før vi har nøkkelklare 

bygg på plass. Men jeg er 

sikker på at både UMB og det veterinærfaglige 

miljøet vil ha mye 

å tjene på at vi blir samlokalisert. 

Rektoren tror at veterinærmedisinerne 

vil få en flott framtid på 

Ås. 

– Det er en utrolig mulighet å 

få anledning til å bygge helt nytt. 

Det skjer ikke oftere enn hvert 

hundrede år. Her vil veterinærutdanningen 

komme inn i en spennende 

faglig kontekst – og de vil 

samtidig ha mye å tilføre oss, tilføyer 

rektor Hove. 

Viktig del av Norges utvikling 

Helt siden starten i 1859 har 

fagmiljøet på Ås hatt en sentral 

betydning for det norske nasjonsbyggingsprosjektet. 

Da ble ”Den 

høiere Landbrugsskole paa Aas” 

opprettet for å utdanne lærere 

til de lokale landbruksskolene. 

Lærerne var menn som skulle ta 

ansvar for å bygge kunnskap om 

den norske primærproduksjonen. 

Det første året flyttet 30 studenter 

inn. 150 år senere er tallet økt 

med faktor hundre, til 3000, og 

skolen har vært gjennom flere 

viktige transformasjoner. 

– I 1897 ble Den høiere Landbrugsskole 

en vitenskapelig 

høgskole, med rett til å utstede 

doktorgrader. Navnet skiftet til 

Norges landbrukshøgskole. 

I desember 2004 ble Landbrukshøgskolen 

Norges sjette universitet, 

med navnet Universitetet for 



Universitet for framtiden 


UMB kan lokke fremtidige studenter med varierte fag som har relevans i mange sammenhenger. 

miljø- og biovitenskap (UMB). 

Om navnet uttalte daværende utdannings- 

og forskningsminister 

Kristin Clemet: 

– Det er naturlig at navnet på 

det nye universitetet favner dagens 

primærvirksomhet, med 

landbruk, skogbruk og naturforvaltning, 

samtidig som det signaliserer 

at universitetets samfunn- 

soppdrag er bredere enn landbruk 

i tradisjonell forstand. 

Diversifisering og generalisering 

I takt med at primærnæringene 

har utviklet seg teknologisk, har 

færre og færre nordmenn hatt sitt 

daglige virke i skogen, blant husdyra 

eller på åkeren. Samtidig har 

økt fokus på miljøet skapt en ny 


situasjon for primærnæringene. 

Konteksten for matproduksjon og 

annen biologisk basert produksjon 

har endret seg, og fagmiljøet 

på Ås har endret seg parallelt. 

– Vi ser en klar utvikling der 

våre fag har relevans i mange andre 

sammenhenger enn den rent 

landbruksfaglige. I dag utdanner 

vi samfunnsøkonomer og siviløkonomer 

som er ettertraktet i alle 

deler av samfunnet. Geomatikk 

er et fag som er utviklet med basis 

i landmåling., og kandidatene 

fra areal- og eiendomsfagene er i 

dag deltakere i byutviklingsprosjekter 

over hele landet. Med mekaniseringen 

av landbruket kom 

ingeniørfagene inn i pensum. I 

dag er sivilingeniørene fra Ås teknologer 

med bred orientering. 

– Vi ser at utviklingen med tiden 

har gått mot det generiske i 

utdanningene. Det er spennende, 

og det forplikter, sier Hove. Nå 

leverer universitetet om lag 100 

nyutdannede sivilingeniører årlig 

til teknologimiljøene på Østlandet. 

Nytt av året er et omfattende 

samarbeidsprogram med høgskolene 

rundt Oslofjorden. 

– Vi legger til rette for at studenter 

ved høgskolene kan fullføre sin 

mastergrad her på Ås, gjennom et 

samarbeid vi kaller Oslofjordalliansen, 

forteller Hove entusiastisk.

FOTO: EVEN BRATBERG 


FOTO: IVAR AASEN 


fyller 150 år 

Fra ost til laks 

Betydelige verdier er blitt skapt i 

laboratoriene på Ås. Et eksempel 

er Jarlsbergosten, der en bakteriestamme 

utviklet ved meieriinstituttet 

på Landbrukshøgskolen på femtitallet 

fermenterer melkas kasein 

til et velsmakende produkt. I dag er 

osten en viktig eksportartikkel. Storferasen 

Norsk rødt fe er en annen av 

høgskolens suksesshistorier, drevet 

fram i et omfattende dugnadssamarbeid 

med husdyrforskere, landbrukssamvirket 

og det offentlige. 

– Norge trengte en effektiv og robust 

melkeku med motstandskraft 

mot sykdommer. Norsk rødt fe er 

et resultat av en nøktern og pragmatisk 

tilnærming til dette behovet, 

der produksjonsegenskaper og 

helse ble satt høyere enn fokus på 

eksteriør, påpeker Hove. Resultatet 

står i de fl este norske fjøs og sørger 

for melk, smør og ost av høy kvalitet 

på norske bord. 

Norsk fi skeoppdretts største internasjonale 

suksess gjennom tidene, 

oppdrettslaksen, har også sin forhistorie 

på Ås. Kunnskapene fra foredling 

av husdyr ble utvidet til forskning 

på laks som oppdrettsdyr, og 

man så raskt de mulighetene for avlsfremgang 

man kunne få hos fi sk. 

– En hannlaks kan befrukte titusener 

av egg av gangen. Det gir 

mulighet for enormt effektivt avls- 

arbeid. Slik ble vårt universitet en 

pioner i det praktisk arbeidet med å 

velge ut gener som egner seg i oppdrett, 

en vitenskapelig videreføring 

av det forbedringsarbeidet som alle 

jordbrukssamfunn har gjort, påpeker 

Hove. 

Fra gener til energi 

Biomasse er mer enn mat. Det 

er også energi. Skogen har alltid 

vært viktig i norsk sammenheng, 

og vil bli det i fremtiden. Andregenerasjons 

biodrivstoff er et av 

universitetets satsingsområder, det 

samme er utnyttelse av skogen som 

oppsamlingssted for karbon. 

– Biodrivstoff bør ikke lages av 

mat. I framtiden vil skogvirke og 

avfall fra skogen spille en vesentlig 

rolle, og vårt miljø skal være ledende 

i denne utviklingen, slår Hove 

fast. Samtidig er rektoren opptatt av 

skogen som rekreasjonsområde. 

– Forvaltning er en hjørnestein, 

og det samme gjelder den estetiske 

utformingen av omgivelsene. Få vet 

for eksempel at UMB er Europas 

eldste lærested for høyere utdanning 

i landskapsarkitektur, med en 

lærestol etablert i 1919. Vi har en 

stor arv å ta vare på, samtidig som 

vi skal utvikle oss videre. 

Planter i bunn 

For et universitet med fokus på mat 

FOTO: UMB 

FOTO: W.OMSTED 

er og blir plantene sentrale. Også 

på dette området har Ås-miljøet 

stått sentralt, enten det har dreid 

seg om å tilpasse kornsorter for å 

øke avkastningen under norske forhold, 

eller å utvikle nye, lønnsomme 

blomster for eksport. 

– Den moderne julestjernen er et 

resultat av et samarbeid med fagmiljøet 

på Ås. Før 1964 var dette 

lange og hengslete blomster, men 

gartnerpionerer i Lier fi kk fram en 

variant som var kompakt og velegnet 

som potteplante, i tett samarbeid 

med planteforskerne på Ås. 

Internasjonalt og kompetent 

Rektor Hove er sjef for et miljø 

med internasjonalt tilsnitt. Hele 76 

nasjoner er nå representert blant 

universitetets studenter. Framtidige 

matprodusenter og miljøforvaltere 

fra hele verden får sin utdanning på 

Ås, og kunnskapen kommer hundretusener 

til gode. 

– Vårt århundre er biologiens århundre, 

og i møte med klimatrusselen 

vil kunnskapen vi produserer 

her på Ås, bli viktigere og viktigere. 

Vi vil få muligheten til å løse naturens 

gåter på måter som er helt 

nye. Dette er en utvikling som vil 

komme verden til gode – og vi skal 

være med, sier rektor Hove. 

Gratulerer 

med jubileet 

Ås kommune er stolt av å ha UMB i bygda, og ser fram til 

nye 150 år med spennende samarbeid. 

– Å er’e døm ha fønni på ne’på skol’n nå, spurte naboen 

bonden som kom hjem fra en tur på landbrukshøgskolen. 

Det som skjedde av vitenskapelige arbeider ved landbrukshøgskolen 

møtte både beundring og skepsis i bygda. 

Likevel, mange eksempler viser at skolen førte til store 

endringer i landbruket i Ås. 

I mange år hadde Akershus Amtstidende faste spalter 

med gode landbruksråd fra høgskolens eksperter. I juleferiene 

ble det holdt populære forelesninger for de lokale 

bøndene, som tidlig lå langt framme i moderne landbruk. 

På mange måter har forholdet til institusjonen vært litt 

delt gjennom tidene. Landbrukshøgskolen fi kk eget elektrisitetsverk, 

brannvesen og rikstelefonsentral, og opplevdes 

som en stat i staten den gang, men samtidig som at den 

”satte Ås på kartet”. I mellomkrigstiden stilte institusjonen 

egne lister til kommunevalget og fi kk valgt inn 1–2 representanter 

ved hvert valg. I 1934 fi kk Landbrukshøgskolens 

liste innvalgt tre representanter. En av disse var Fru Anna 

Bremer, som hadde vært vararepresentant i perioden før. 

Hun var den første kvinnen i Ås kommunestyre. 

I 1947 feiret man at det var 50 år siden skolen skiftet 

navn til Norges landbrukshøgskole, og ordføreren skrev i 

sin hilsen: ”Norges landbrukshøgskole og dens virksomhet 

har vært av den største betydning for Ås kommunes utvikling 

og trivsel.” Noe jeg kan slutte meg til også i dag. 

UMB med tilliggende institutter er i dag kommunens 

største arbeidsplass. 

Kulturelt har Ås mye å takke studentene for. Annethvert 

år gleder mange seg til Uka i Ås, med sine revytradisjoner 

fra 1890-tallet. Mange drar langveisfra for å oppleve revyene, 

som også bidrar til å gjøre Ås kommune bedre kjent. 

Nå er den ærverdige skolen blitt til et universitet for 

miljø- og biovitenskap. Studenter og forelesere fra alle verdens 

hjørner beriker kommunen på mange måter. Forskere 

fra UMB beskjeftiger seg med de største og mest grunnleggende 

utfordringer i vår tid. Dette er vi stolte av. 

Gratulerer med 150 år! 

Johan Alnes 

Ordfører i Ås 


5

6 BILAGET ER EN ANNONSE FRA UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) 

Bærekraftig 

bioenergi 

FOTO: ANDERS MØYNER EID HOHLE 

Tre institusjoner på Ås står bak Norsk senter 

for bioenergiforskning (Bioenergisenteret). 

Målet er å utvikle kunnskap for bærekraftig 

produksjon av klimavennlig bioenergi. 

GROT er en samlebetegnelse for greiner og topper. Denne biomassen kan utnyt- 

tes til å lage energi. 

Foruten UMB er det de to forskningsinstituttene 

Norsk institutt 

for skog og landskap og Bioforsk 

som har tatt initiativ til Bioenergisenteret. 

Professor i miljøteknologi 

Odd Jarle Skjelhaugen leder 

senteret, som ble etablert i 2008. 

Han forteller at regjeringens bioenergistrategi 

innebærer at Norge 

skal doble bruken av bioenergi 

innen 2020, et ambisiøst mål, som 

krever samhandling mellom forskning 

og industri. 

Derfor har Bioenergisenteret 

dannet et landslag i bioenergi i 

samarbeid med NTNU, SINTEF 

og 18 industribedrifter. Dette 

landslaget, som kalles Bioenergy 

Innovation Centre (CenBio), fikk 

Skognæringens etterspørsel etter 

kompetanse er i ferd med å 

overstige tilbudet. Skoglauget 

ble etablert i 2008 for å sikre rekrutteringen 

til det som har blitt 

i år status som et av Norges åtte 

Forskningssentre for miljøvennlig 

energi. 

Utfordringer 

Skjelhaugen peker på tre utfordringer 

dette landslaget skal løse. 

– For det første må vi skaffe mer 

biomasse som kan gjøres om til 

energi. Så må vi utvikle teknologier 

som kan omforme biomasse til 

nyttbare energiformer mye bedre 

enn i dag. I tillegg vil vi bidra til å 

øke lønnsomheten i hele bioenergikjeden, 

fra skogbruk og avfallshåndtering 

til salg av energi. 

Spennende løsninger 

Skjelhaugen mener at det finnes 

kalt verdens mest bærekraftige 

næring. 

Mye å tilby 

– Det er bra at bransjen endelig 


mange spennende løsninger på 

disse utfordringene. 

– Når det gjelder tilgang på biomasse, 

kan vi for eksempel utnytte 

mer av biomassen i et gitt område 

uten at det medfører økologisk 

skade. I dag lar man ofte kvist og 

tretopper ligge etter hogsten, men 

slikt avfall er en energiressurs vi 

må utnytte. 

– Når det gjelder lønnsomhet, 

arbeider vi med å redusere kostnadene 

ved håndtering, tørking 

og transport av biomasse betydelig. 

Bioenergisenteret forsker også 

på hvordan vi kan hente ut mer 

biogass fra en gitt mengde organisk 

avfall. Biogass inneholder 

tar utfordringen med å rekruttere 

flere flinke folk på alvor sier og 

styremedlem i Skoglauget Ove 

Staubo Munthe-Kaas. 

Han tror at skogen er en del av 

den energirike og brennbare gassen 

metan, CH4, som kan brukes 

både til oppvarming og som drivstoff 

til biler og busser. 

En annen prosess Skjelhaugen 

trekker frem, kalles pyrolyse og 

bryter ned cellestrukturen i biomassen 

og produseres brennbare 

gasser og oljer, og fast stoff. Teknologien 

åpner også for å utnytte 

materiale som innholder giftige 

stoffer uten at det produseres farlig 

avfall. 

Bærekraftig produksjon 

Skjelhaugen tror at økt bruk av 

bioenergi ikke bare vil være bra 

for miljøet, men også skape en 

viktig ny næring. Han ser for seg 

Skog – en næring for fremtiden 

Kick off for ForestFuture. Styremedlem i Skoglauget Ove Munthe Kaas Daglig leder i ForestFuture Bergljot Gundersen. 

FOTO: JOACHIM LARSEN/TUNTREET 

Norsk senter for bioenergiforskning utvikler nye metoder for å produsere energi av biomasse. 

løsningen på klimautfordringen, 

og at flere nå vil få øynene opp 

for mulighetene i næringen. 

– Skognæringen har utrolig mye 

å tilby, sier han entusiastisk. 

5000 nye arbeidsplasser dersom 

Norge når målet om dobling av 

bruk av bioenergi innen 2020. 

Han understreker imidlertid at 

dette ikke skal gå på bekostning 

av matproduksjonen. 

– Vi jobber ikke med dyrking 

av energi på jordbruksjord, forteller 

professoren. – Alt vi gjør, 

bygger på helhetlige bærekraftanalyser. 

Vi spør hvilken konsekvens 

økt bruk av bioenergi vil 

ha, ikke bare for klimaet, men 

også for samfunn og næringsliv. 

Det er dette perspektivet Skjelhaugen 

og Bioenergisenteret vil 

løfte frem, også internasjonalt, i 

arbeidet for å redusere klimagassutslippene. 

Springbrett 

Skoglaugets traineeordning, ForestFuture, 

skal sikre hele bransjen 

kompetanse for framtiden. 

– Vi favner både mer tradisjonelle 

deler områder av næringen, 

og nye felter som bioenergi, 

forklarer daglig leder Bergljot 

Gundersen, som tror hun kan 

tilby studentene et springbrett til 

en spennende karriere. 

Stor interesse 

Første kull starter opp høsten 

2009, og skal man dømme etter 

antall søknader så langt, har 

mange fått øynene opp for mulighetene 

i verdens mest bærekraftige 

næring. 

ILLUSTRASJON: BIOENERGISENTERET


Stiller spørsmål 

ved vaksine 

UMB-student skrev 

kontroversiell 

masteroppgave 

Regjeringen har gått inn 

for at vaksineprogrammet 

mot livmorhalskreft skal 

innføres denne høsten. 

Masteroppgaven til UMBstudenten 

Meryl Sønderby 

Lillenes stiller spørsmål ved 

HPV-vaksinens effekt og 

sikkerhet. 

Da Lillenes bestemte seg for å skrive masteroppgave 

i bioteknologi, var intensjonen 

å skrive om ny vaksineteknologi. Hun 

ville bruke HPV-vaksinen som ett av flere 

eksempler, men da hun begynte å se nærmere 

på det vitenskapelige grunnlaget for 

anbefalingen, fant hun mange nok mangler 

til at hun valgte å fokusere kun på denne 

vaksinen. 

Må tas på alvor 

– For eksempel var det ikke gjort ordentlige 

studier på gruppen som skal vaksineres, 

nemlig 12 år gamle jenter, forklarer Lillenes. 

– Det fantes studier på 15 år gamle jenter, 

men immunforsvaret til de to gruppene 

er ikke er helt like. 

Under veiledning fra blant andre professor 

Sissel Rogne kom Lillenes frem til at 

det ikke ser ut til å foreligge klar dokumentasjon 

på at vaksinen fungerer. Og minst 

like problematisk var det at hun ikke kunne 

se at det var gjort en grundig nok risikovurdering. 

– Når alt kommer til alt, er det jentene 

som vaksineres, som bærer risikoen, sier 

Lillenes, og derfor mener hun at spørsmålene 

hun stiller, må tas på alvor. 

Behandling eller forskning? 

Hun mener at det er rimelig å spørre om 

HPV-vaksinen virkelig er det behandlingstiltaket 

det blir presentert som, eller om det 

er et forskningsprosjekt. 

– Oppgaven min har stort sett blitt godt 

mottatt, men den har også blitt kritisert, 

forteller Lillenes. – Men jeg fikk solid veiledning 

av kompetente fagfolk under arbeidet, 

og dessuten ble den sensurert til A. Så 

noe “sidesleiv”, som den faktisk har blitt 

kalt, er den ikke, legger hun til. 


Meryl Sønderby Lillenes har opplevd oppmerk- 

somhet på grunn av masteroppgaven sin. Hun 

har blant annet deltatt på NRKs program Puls, 

hvor hun fortalte om sin skepsis til HPV-vaksi- 

nens effekt og sikkerhet. 

God støtte 

Lillenes mener at samfunnet er tjent med fri 

forskning, og er redd for at reaksjonene hun 

har fått, er symptomatiske for hvordan industri 

og byråkrati møter kritiske spørsmål. 

– Man burde heller sette pris på at studenter 

og forskere ivaretar sin nøytrale og 

kritiske rolle, insisterer hun. 

Lillenes legger ikke skjul på at det har 

vært en utfordring å forholde seg til kritikken 

fra innflytelsesrike aktører i industri og 

byråkrati. Og derfor er hun takknemlig for 

støtten hun har fått fra veilederne sine og 

av miljøet på Ås. 

– De har vært helt fantastiske, skryter Lillenes. 

Åpen høring 

1. april var det åpen høring i regi av Bioteknologinemnda, 

som har anmodet Helse- og 

omsorgsdepartementet om å utsette vaksineprogrammet 

i et år, slik at en bredere utredning 

kan gjennomføres. 

– Det var mange gode innlegg i diskusjonen, 

rapporterer Lillenes. Synet hennes 

møtte motbør fra blant andre Folkehelseinsituttet, 

Helsedirektoratet og representanter 

fra legemiddelindustrien. Men hun 

opplevde også at mange viktige aktører er 

skeptiske til å innføre HPV-vakinen alt fra 

høsten. 

– Det kom frem nye momenter under 

høringen som beviser at denne saken ikke 

er ferdigdebattert. Og til tross for enkelte 

negative bemerkninger satt jeg igjen med 

en veldig positiv følelse etter høringen, sier 

Lillenes, før hun konkluderer: 

– Det hadde vært fantastisk med en vaksine 

mot livmorhalskreft. Men først man må 

vite om den virkelig hjelper. Og ikke minst 

om den er trygg! 

Omtrent 300 kvinner i Norge får påvist livmorhalskreft hvert år, og rundt 80 dør 

som følge av denne kreftformen. Det er påvist en sammenheng mellom humant 

papillomavirus, HPV, og livmorhalskreft. HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt 

overførbare infeksjonen, men av over 200 HVP-typer er kun 18 identifisert som 

kreftfremkallende. 

Det faktum at HPV kan være en årsak til utviklingen av livmorhalskreft, har lagt 

grunnlaget for å utvikle en vaksine mot dette viruset for å forhindre livmorhalskreft. 

Og sommeren 2006 ble den første HPV-vaksinen godkjent for markedsføring. 

Vi gratulerer 

UMB 

med 

150-årsjubileet. 

Med hilsen fra 

www.tine.no 

Sørhellinga, Planforum Arkitekter, foto: Halvor Bjørngård 

Vi bygger for 

fremtiden 

Statsbygg skal rehabilitere 

Urbygningen og Tunbygningene 

på Universitetet for miljø- og 

biovitenskap samt samlokalisere 

Veterinærhøgskolen og 

Vererinærinstituttet på Ås. 

Bioteknologibygningen, Østgaard Arkitekter, foto: Jaro Hollan Veksthus, foto: Jiri Havran 

www.statsbygg.no 


8 BILAGET ER EN ANNONSE FRA UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) 

Jubileumsfokus på mat 

Hva er mer naturlig enn at UMB markerer 150-årsjubileet 

med en konferanse om mat? Mat 2009 vil ta opp temaet 

mat i aller videste forstand, sier prorektor for forskning 

professor Ruth Haug. Med videste forstand mener vi mat 

i forhold til produksjon, teknologi, miljø, klima, sult, overfl 

od, fedme, matvarekapitalisme og forbrukermakt. 

Asplan Viak ble tildelt 3. pris i den åpne, internasjonale byplankonkurransen for utvikling av 

Nordhavnen i København. 

Asplan Viak gratulerer UMB 

med 150-års jubileet! 

Av Asplan Viaks 600 medarbeidere har nærmere 70 personer 

sin utdannelse fra UMB. Disse arbeider i dag først og fremst 

innenfor fagfeltene landskapsarkitektur, arealplanlegging og 

miljø. Asplan Viaks kontor på Ås, som har spesialkompetanse 

innenfor vann- og miljøteknikk, har god kontakt med UMBmiljøet. 

Medarbeidere fra flere av våre kontorer er i dag tilknyttet 

UMB gjennom undervisning og forskning, og Asplan Viak ser 

frem til videre samarbeid om å løse viktige miljøutfordringer 

innenfor planlegging og prosjektering. 

Asplan Viak er et av landets største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer. 

Selskapet tilbyr tverrfaglig rådgivning og analyser for offentlig og privat 

virksomhet. Asplan Viak AS eies av Stiftelsen Asplan og har ca. 600 ansatte 

ved 20 kontorer i Norge. Våre kompetanseområder er: arkitektur, by- og 

arealplanlegging, bygg og anlegg, energi og miljø, geoinformasjon og 

visualisering, landskapsarkitektur, samferdsel, samfunnsanalyse, samfunnsplanlegging, 

tekniske installasjoner, vann- og miljøteknikk. 

www.asplanviak.no 


Hvordan skal vi klare å produsere trygg 

mat til en voksende befolkning uten at 

miljøet tar skade av det, og hvor den ene 

milliarden som i dag går sultne til sengs, 

får nok mat? 

Dette er hovedspørsmålet som vil bli 

tatt opp når forskere, studenter, politikere 

og folk fra næringslivet, forvaltningen og 

NGO-er setter hverandre stevne på Ås den 

28. mai 2009. 

Ønsker debatt 

– Mat har stått i sentrum for virksomheten 

her på Ås helt siden starten i 1859, og er 

et naturlig tema for jubileumskonferansen 

vår, sier Haug. 

Arrangørene ønsker å sette mat inn i 

både natur- og samfunnsvitenskapelige 

sammenhenger, og Haug legger ikke skjul 

på at arrangørene ønsker debatt. 

– En av foredragsholderne er dr. Raj 

Patel, en anerkjent aktivist og forsker på 

det globale matsystemet. Hans bok Stuffed 

and starved setter søkelyset på den skjeve 

fordelingen av verdens matressurser, 

hvem som har skylden for det og hva som 

kan være løsningen. 

Nok mat i dag, men hva med fremtiden? 

Haug uttaler videre at problemet i dag ikke 

er at det er for lite mat i verden, men at de 

som er fattige, ikke har tilgang på maten. 

Høye matpriser de siste årene har gjort det 

ekstra vanskelig for fattige mennesker i u– 

land å ha råd til å kjøpe nok mat. Hvordan 

det vil bli i fremtiden, er det forskjellige 

syn på, men de fl este mener at det byr på 

store utfordringer å produsere nok mat til 

en voksende befolkning som etterspør mer 

og mer kjøtt og melkeprodukter i kostholdet 

sitt. Klimaendring bidrar også til at avlingsnivået 

vil gå ned i mange land, f.eks. i 

Afrika. Produksjon må omtrent dobles for 

Raj Patels bok Stuffed and Starved vakte 

oppsikt da den kom ut under den internasjonale 

matkrisen i 2007. Patel mener 

at den største utfordringen med hensyn til 

mat i dag er at matsystemet ikke refl ekterer 

den virkelige kostnaden til maten vi 

spiser. 

– De multinasjonale selskapene som 

kontrollerer maten vår, har gjort en veldig 

god jobb med å selge oss mat som ikke er 

bærekraftig produsert. 

Patel synes det er et paradoks at lokalt 

dyrket mat er så dyr, mens mat som importeres 

fra andre siden av kloden, er så billig. 

Han mener at de store selskapene burde 

betale for miljø-ødeleggelsene sine, og for 

sykdommene maten deres forårsaker. 

– Man svekker ikke makten deres ved 

kosmetiske tiltak som “fair trade” eller 

merking av produkter, sier Patel. Han 

anbefaler i stedet tiltakene som over 150 

millioner bønder og jordløse landarbeidere 

verden over foreslår. 

FOTO: ELIOT KHUNER 

å tilfredsstille den forventede økende etterspørselen. 

Hva er mulig innenfor de teknologier 

og de ressurser vi rår over, som 

jord og vann? Hvordan tilrettelegger vi for 

et globalt matsystem som klarer å ivareta 

miljøvennlig og rettferdig produksjon av 

nok og trygg mat til alle? Hvilken rolle kan 

og bør Norge spille i denne sammenheng? 

Hva kan forskningen bidra til av teknologiske 

nyvinninger? Hvordan forholder vi 

oss til overforbruk, fedme og andre mathelserelaterte 

utfordringer i vestlige land, 

spør Haug? 

Mangfoldig program 

En rekke viktige matrelaterte spørsmål 

vil bli belyst under konferansen, også av 

UMBs egne, profi lerte forskere. Mat er noe 

som angår absolutt alle, sier Haug og oppfordrer 

folk til å delta på 150 årsjubileumskonferansen 

28. mai. 

Kontroversiell gjest 


Prorektor for forskning Ruth Haug ønsker velkom- 

men til jubileumskonferansen Mat 2009. 

– Organisasjonen La Via Campesina 

går inn for noe de kaller matsuverenitet. 

Det dreier seg om en politisk prosess som 

vil bringe kontrollen over matmarkedene 

tilbake til samfunnet. For å hindre fremtidige 

matkriser er stikkordene demokrati, 

bærekraft og sosial rettferdighet, avslutter 

Patel.

BILAGET ER EN ANNONSE FRA UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) 9 

Jubileumskonferansen Mat 2009 tar for seg mat i videste forstand. 

Vi ønsker å presentere både samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige 

innfallsvinkler til temaet – med fokus både på nasjonale 

og globale perspektiver. Ordstyrer: Eva Bratholm 

endringer 

om forbehold Med www.umb.no/mat2009 påmelding: og informasjon mer For 

10.00 Velkommen – 150 år med fokus på mat! 

10.10 

10.20 

10.50 

11.10 

11.30 

11:55 

12.00 

13.00 

13.20 

13.40 

14.00 

14.15 

15.00 

15.50 

16.00 

Knut Hove, professor og rektor ved Universitetet for 

miljø- og biovitenskap (UMB) 

Utdeling av Undervisningsprisen 2009 

Food and food security – a global perspective 

Hilde Frafjord Johnson, Deputy Executive Director, UNICEF 

Mat, miljø og klima – er utviklinga bærekraftig? 

Arild Vatn, professor ved Noragric, UMB 

Fiskeoppdrett – en blå revolusjon? 

Atle Guttormsen, professor ved Institutt for økonomi 

og ressursforvaltning, UMB 

”Tekno-mat” – er det så enkelt? 

Tor Lea, professor ved Institutt for kjemi, bioteknologi 

og matvitenskap, UMB 

Ferdsskriver for matvarer 

Brit Salbu, professor ved Institutt for plante- og 

miljøvitenskap, UMB 

Lunsj 

Matindustrien – velferdsbygger midt i stormen? 

Roald Gulbrandsen, direktør næringspolitikk ved NHO 

Mat og Drikke 

Mat, fysiologi og psykologi: Hva styrer det vi spiser? 

Magni Martens, seniorforsker ved Nofima Mat, 

professor tilknyttet Københavns Universitet 

Norge – et fetere samfunn: Ernæringspolitikk og 

utfordringer for matforskere 

Birger Svihus, professor ved Institutt for husdyr- og 

akvakulturvitenskap, UMB 

Kaffe 

Stuffed and starved: Why the global food system is 

failing and what can be done about it 

Raj Patel, dr, University of KwaZulu-Natal and 

University of California (Berkeley) 

Kommentar og paneldebatt: 

• Lars Sponheim, stortingsrepresentant, leder av Venstre 

• Roald Gulbrandsen, direktør næringspolitikk NHO 

Mat og Drikke 

• Bell Batta Torheim, programkoordinator Utviklingsfondet 

Debattleder: Eva Bratholm 

Avslutning: Sult og overflod – Hvordan endre det 

globale matbildet? 

Ruth Haug, professor og prorektor for forskning, UMB 

Slutt 

Vil ha globalt krafttak 

Hilde Frafjord Johnson har store forventninger til 

Mat 2009. Hun mener at matvaresikkerhet er en 

av de største globale utfordringene i vår tid. 

For Norge dreier matvaresikkerhet seg om å sikre 

ren og trygg mat. Frafjord Johnson, som er nestsjef i 

UNICEF og assisterende generalsekretær i FN, synes 

dette er en viktig statlig oppgave, men at det å sikre 

mat til alle, er enda viktigere. 

– Det er ufattelig at vi kan sende folk til månen, 

men ikke sørge for at alle barn har nok mat til å 

overleve. Det er faktisk helt uakseptabelt. 

Anerkjent 

Den tidligere utviklingsministeren framhever UMBs 

rolle i å sørge for at vi har nok kunnskap i møtet 

med disse utfordringene. Hun påpeker at UMB er 

internasjonalt anerkjent for sin sterke profil på området, 

og roser universitetet for å ha tatt imot internasjonale 

studenter gjennom flere tiår. 

– Dette har bidratt til at viktig kunnskap er blitt 

benyttet i fattige land, der den trengs mest. UMB og 

NORAGRIC står i en stolt internasjonal tradisjon, 

skryter Frafjord Johnson. 

Fra norske myndigheters side har det imidlertid 

ikke vært tilstrekkelig fokus på mat i utviklingsarbeidet, 

mener hun. 

– Som utviklingsminister erkjente jeg dette og 

prøvde å gjøre noe med det. Vi utviklet blant annet 

en egen landbruksstrategi. Miljøet på UMB bidro 

sterkt, men satsingen ble ikke fulgt skikkelig opp. 

Matvarekrisen 

Nå, mer enn 5 år etter, mener Frafjord Johnson at 

FOTO: UNICEF/HQ07-1237 / SUSAN MARKISZ 

vi kan se hvor nødvendig fokuset på landbruk var. 

Matvarekrisen vi har opplevd det siste året, har 

skjøvet 100 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom. 

– Og den kommer på toppen av sulten og underernæringen 

vi i UNICEF ser i vårt daglige arbeid i de 

fattigste landene, sier Frafjord Johnson, som også 

understreker at matvarekrisen ikke er over. – Tvert 

imot mottar UNICEF rapporter som tyder på at den 

forverres med finanskrisen. 

Globalt krafttak 

Håpet er imidlertid at dette vil føre til større satsing 

fra norsk side. 

– Vi trenger et globalt krafttak for å styrke matvaresikkerheten 

og sikre tilgang på mat for alle. Det vil 

redde mange liv, avslutter Frafjord Johnson. 


10 

FOTO: HÅVARD JENSSEN/VIDEOMAKER 

– Det er en utbredt misforståelse at naturen 

kan ordne opp på egen hånd. Klimakriser 

og matkriser vil ikke bli løst av 

seg selv, mener Bruun, som selv har en 

mastergrad i skogbruk fra Ås. 

– For å løse de utfordringene vi står 

overfor, både når det gjelder naturressursforvaltning, 

klima og mat, vil det være 

behov for stadig mer kompetanse innenfor 

de naturvitenskapelige fagområdene. 

Behovet for folk med høy fagkompetanse 

vil øke markert i både privat og offentlig 

sektor i årene som kommer, tror Bruun. 

– Skal vi sikre en bærekraftig samfunnsutvikling, 

er dette noe som vil tvinge seg 

fram, sier Bruun. Økosystemtjenester 

som luft, vann, mat og rekreasjonsområder 

er ikke gitt oss for all framtid dersom 

vi ikke begynner å ta forvaltningen av naturen 

på alvor. 

– Naturviterne er engasjert i alle saker 

som berører naturressursene, og vi jobber 

aktivt opp mot sentrale og lokale beslutningstakere. 

Vårt bærekraftsyn preger alt vårt politiske 

arbeid. 



Ole Andre Sivertsens karriere har bragt ham til mange eksotiske steder. Her er han på Svalbard, nærmere bestemt Ny Ålesund, en av verdens nordligste bosetninger. 

Naturviterne gratulerer jubilanten! 

UMB-kompetansen er 

avgjørende 

I framtidens samfunn vil den kompetansen som utvikles og 

forvaltes ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, bli 

viktigere og viktigere, tror leder Finn Roar Bruun i Naturviterne. 

– Som fagforening for folk med naturvitenskapelig utdanning 

og et hjerte for bærekraft vil vi spille en aktiv rolle, sier han. 

Generalsekretær Merete Skaug og leder Finn Roar Bruun gratulerer UMB med 150-årsjubileet. 

Fokus på bærekraft 

Naturviterne er tilknyttet Akademikerne. 

Medlemmene er naturvitere med høyere 

utdanning. 

– Vi skal være et naturlig førstevalg for 

alle som er engasjert i naturvitenskapelige 

fag som blant annet biologi, bioteknologi, 

landbruk og havbruk, sier organisasjonens 

generalsekretær Merete Skaug. 

– Vi er opptatt av å ivareta våre 

medlemmers faglige interesser, både i 

arbeidslivet og som studenter, forteller 

Skaug. Finanskrisen merker hun på 

pågangen fra medlemmer som vil ha 

råd om spørsmål om permitteringer og 

lønnskutt. 

– I forhold til mange andre bransjer er 

naturvitere relativt lite berørt. Men vi 

er her for å gi de gode rådene dersom 

våre medlemmer kommer i en vanskelig 

situasjon, sier hun. 

www.naturviterne.no


For Ole Andre Sivertsen er Ås en del av identiteten. Det er 

undervisningen der han er inspirert av når han forsøker å 

vekke nysgjerrigheten til norske barn og unge. 

En del av identiteten 

Ole Andre Sivertsen var egentlig 

innstilt på å studere ingeniørfag 

ved det som da het NTH i Trondheim. 

Men så oppdaget han at 

UMB tilbød sivilingeniørgrad i 

miljøfysikk, og i dag er han glad 

for at han valgte Ås. 

Skremmende sosial 

– Mange vet hvor godt det sosiale 

miljøet er på Ås. Jeg vil faktisk 

si at jeg var skremmende sosial! 

Men ikke alle er klar over hvor 

fantastisk fagmiljøet er på Ås. 

Det oppdaget han selv etter 

et par år. Da forstod han at det 

skulle arbeid til for virkelig å få 

noe ut av studietiden. 

– Og heldigvis oppdaget jeg 

samtidig at det var morsomt å 

studere. Jeg ble vel mer voksen 

etter hvert, ler Sivertsen. 

Teori og praksis 

Sivertsen er særlig begeistret for 

at studentene befi nner seg tett på 

den forskningen som foregår på 

Ås. 

– Vi fi kk prøve ut alt i praksis, 

skryter han. Vi fi kk ta og føle på 

problemstillingene. 

Han bruker radiokjemi som eksempel. 

Det ble virkelig interessant 

for ham først da han fi kk se 

hvordan stråling påvirker levende 

liv. Å studere prøver tatt av 

reinsdyr etter Tsjernobyl-ulykken 

gav ham en helt annen forståelse 

enn å bare sitte med teoretiske 

formler. 

– Det praktiske og det teoretiske 

går hånd i hånd på Ås, sier 

Sivertsen. 

Alt henger sammen 

Sivertsen synes også at det var 

inspirerende at det var så mange 

ulike fagmiljøer på Ås. Han mener 

at denne bredden gjør det 

lettere for studentene å se sammenhenger 

mellom fagene. 

– Mantraet på Ås var at alt 

henger sammen med alt, og det 

har jeg tatt med meg videre. 

Sivertsen har selv hatt en allsidig 

karriere så langt. Han begynte 

i oljeindustrien, men det var 

dårlige tider i bransjen, og det 

var ikke minst derfor han grep 

muligheten til å delta i den første 

Robinson-ekspedisjonen på TV3. 

– Jeg tenkte at jeg kunne klare 

meg like godt som alle andre på 

en øde øy, ler han, før han forteller 

at dette førte til andre jobber 

i mediene. 

Inspirert av tiden på Ås 

Sivertsen er kanskje mest kjent 

som programleder for Newton 

på NRK, og interessen for vitenskap 

og formidling har ført ham 

til Cappelen Damm, hvor han er 

redaktør i undervisningsavdelingen. 

– Som redaktør er jeg veldig 

inspirert av lærerne mine på Ås, 

røper Sivertsen. 

Han vil lage bøker som pirrer 

elevenes nysgjerrighet. Og han er 

overbevist om at for å lykkes med 

det, må han gi dem meningsfylte 

aktiviteter som de opplever som 

relevante. 

– Å bruke konkrete eksempler 

er kanskje ikke verdens mest 

originale pedagogiske prinsipp, 

men det fungerer. Og på Ås var 

de mestere i denne formen for 

undervisning. 

Status 

Sivertsen er opptatt av å vekke de 

unges nysgjerrighet for realfag. I 

disse dager er han aktuell som 

programleder for ”Den norske 

polarhistorien” på NRK, og han 

påpeker at mange av polarheltene 

våre var vitenskapsmenn. 

– Nansen var ikke bare sin tids 

store idol. Han var også zoolog 

og oceanograf, forteller Sivertsen. 

– Jeg mener det er viktig å 

vise fram at realfaglig kunnskap 

VÆR MED OG 

SETT SPOR ETTER DEG 

Statens vegvesen trenger 1000 nye ansatte de neste årene! 

Landskapsarkitekten 

Ingerid Sinding-Larsen var 

byggeleder for skateparken 

under Drammensbrua, og er 

tidligere UMB-student. 

hadde høy status i samfunnet. 

Etter noen år hvor fag som eiendomsmegling 

har vært populært 

blant unge, er jeg sikker på at 

framtidas sikreste, mest fl eksible 

og kanskje mest lønnsomme karrierer 

begynner med realfagsstudier. 

En del av identiteten 

Sivertsen hadde selv stor glede 

av å studere realfag, men han er 

opptatt av at utdanningen ikke er 

slutt når man er ferdig med å studere. 

Han mener at hele livet er 

en utdanning, at du er et produkt 

av alt du har gjort. 

– Likevel vil jeg si at Ås er en 

del av identiteten min, sier han. 

– Tiden der gav meg en faglig 

trygghet, en kjerne som har vært 

med meg siden. Og jeg skryter av 

UMB hver gang jeg får muligheten! 

vegvesen.no/jobb 

11 


0268-09 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Kjell Wold

12 

Det er 44 år siden den første 

afrikanske studenten kom til 

Ås. I dag er det norske studenter 

som reiser til Afrika for å 

lære. 

Institutt for internasjonale miljø- 

og utviklingsstudier, Noragric, har 

lange tradisjoner for å samarbeide 

med universiteter og høyskoler i 

utviklingsland. Forskerne og studentene 

ved Noragric er stolte av 

tradisjonene sine, men fokus har 

endret seg de siste årene, forteller 

instituttleder Gry Synnevåg. 

– Målet med samarbeidet er 

ikke lenger å utdanne unge fra utviklingsland 

her på Ås, sier Synnevåg. 

– Vi vil heller bidra til å 

styrke kompetansen i disse landenes 

egne utdanningsinstitusjoner, 

slik at de kan utdanne sin egen 

befolkning. 

Helhetlige løsninger 

Professor Ruth Haug forteller at 

Noragric er opptatt av å finne helhetlige 

løsninger i en kompleks 

virkelighet. 

– Vi kombinerer naturvitenskap 

og samfunnsvitenskap i studiet av 

komplekse endringsprosesser, sier 

Haug. Fordi vi forholder oss til 

uhyre sammensatte problemstillinger, 

kan vi ikke binde oss til en 

bestemt tilnærming. 

– Tverrfaglighet er selve definisjonen 

på utviklingsstudier, 

supplerer instituttleder Gry Synnevåg, 

som også påpeker at Noragric 

bygger på tradisjonene fra 

Grønn utdanning 

- grønn framtid! 

Norsk landbruk trenger deg som vil være med og utvikle 

framtidas grønne produksjoner og næringsaktiviteter. 

Klimaforandringene påvirker norsk landbruksproduksjon og 

kompetanse er viktig for å møte utfordringene. 

Vi trenger flere som velger 

høyere utdanning med fokus 

på planter, husdyr, skog, mat, 

biologi, økologi, bioteknologi, 

energi, naturforvaltning, 

teknikk, prosses- og produktutvikling. 

Studieforberedende 

med realfag og naturbruk er 

et godt utgangspunkt. 

Framtidas landbruk vil tilby 

spennende arbeidsplasser 

innenfor forskning, utvikling, 

undervisning, rådgiving og 

forvaltning. 

Velg en grønn utdanning! 



Med UMB ut i verden 

Studentene ved UMB reiser ut i verden for å lære. 

den gamle Landbrukshøgskolen 

på Ås. 

– Vi viderefører den praktiske 

tilnærmingen i en ny tid hvor globale 

problemstillinger som miljø, 

konflikt og fattigdom er sentrale, 

sier Synnevåg. 

Attraktive studier 

Noragrics internasjonale orientering 

gjør instituttet attraktivt for 

norske studenter. 

Forskere fra hele verden kommer 

til Ås for å undervise, og 

studentene reiser ut i verden for 

å lære. Utvekslingsopphold ved 

FORNYBAR ENERGI 

universiteter i land som Uganda, 

Nepal, India og Costa Rica er 

med på å gjøre internasjonale 

studier populært. 

– Det er ingen tvil om at mange 

unge i dag er interessert i solidaritet 

og internasjonale spørsmål, 

sier Synnevåg. 

I framtiden blir vi mer og mer avhengige av fornybare energikilder. 

I Hafslund har vi produsert strøm basert på miljøvennlig vannkraft 

i over 100 år, og kjøpt sertifikater som garanterer at all strømmen 

som leveres til private husholdninger er basert på produksjon av 

ren, fornybar energi. Ressursene er begrensete, men mulighetene 

er uendelige. 

Nå satser vi tungt på utvikling av bioenergi, fjernvarme og solenergi, 

og samarbeider med Universitetet for miljø- og biovitenskap for å 

styrke forskningen på nye energiformer. 

FOTO: TEURLINGS JOSIE / UMB


Hele 

verden 

kommer 

til Ås! 

UMB har den største andelen 

internasjonale studenter av 

alle høyere læresteder i Norge. 

Og de utenlandske studentene 

trives godt på Ås! 

Samarbeidet med læresteder i utlandet 

er veldig viktig for UMB. 

Ikke bare er utvekslingsprogrammene 

populære hos de norske 

studentene – hele 16 prosent av 

studentene på Ås er utenlandske 

statsborgere. 

Gir muligheter 

Studenter fra over 80 ulike nasjoner 

bidrar til å gjøre miljøet på Ås 

rikt og variert. Amerikanske Rachel 

Dilley er en av studentene som 

er fornøyde med å kunne ta en del 

av bachelorgraden sin på Ås. 

– Jeg hadde lenge hatt lyst til 

å besøke Norge, og samarbeidet 

mellom UMB og universitet mitt 

i Wisconsin gav meg muligheten, 

forteller Dilley. 

Prakash Yadav i gang med mastergraden 

og er glad for at universitetet 

hans i Nepal samarbeider 

med UMB. 

– Jeg er i Norge på et stipend 

Studentene Rachel Dilley (t.v.), Tsehay Hailemichael, Prakash Yadav og Selamawit Gobena trives på Ås. 

jeg har fått som et resultat av dette 

samarbeidet, sier Yadav. Han 

er veldig fornøyd med utdannelsen 

han får ved UMB. 

Sjenerte nordmenn 

Det kan imidlertid være litt vanskelig 

å komme inn i det norske 

miljøet. 

– Språket er den største utfordringen, 

forteller Tsehay Hailemichael 

fra Etiopia, som kom til Ås 

på anbefaling fra søsteren. Men 

alle er også enige om at nordmenn 

kan være litt reserverte. 

Hailemichael gir et eksempel: – 

I går skled jeg på isen og falt. Og 

folk gikk bare forbi uten å ense 

meg, der jeg lå og sprellet! Dette 

ville vært helt utenkelig i Etiopia. 

Der ville folk ha strømmet til for 

å hjelpe meg på beina! 

– Nordmenn er så sjenerte, skyter 

Rachel Dilley inn og ler. – De 

var sikkert redde for at du skulle 

bli flau over at du hadde falt. 

Liker seg på Ås 

Alle må le litt av de sjenerte nordmennene. 

– Nordmenn er veldig greie når 

man først blir kjent med dem, 

sier Selamawit Gobena, også hun 

fra Etiopia. – Og de som har reist 

litt rundt i verden, er lettere å bli 

kjent med. De forstår hvordan det 

er å bo i et fremmed land, og er 

mer åpne overfor andre kulturer. 

De fire er enige om at Ås er et 

godt sted å være. Prakash Yadav 

synes det er spennende å lære en 

fremmed kultur å kjenne. 

– Jeg har fått venner fra 20 

forskjellige land! sier han. 

– Jeg har det fantastisk her, 

legger Selamawit Gobena entusiastisk 

til. Naturen er så vakker, 

og menneskene er vennlige! 

Veien videre 

Selv om de har det godt i Norge, 

er det bare Dilley som ikke vil 

jobbe i hjemlandet. Gobena vil 

skaffe seg så mye kunnskap som 

mulig før hun bestemmer seg for 

en karriere, mens Yadav er bestemt 

på å bruke utdannelsen sin 

hjemme i Nepal. 

Tsehay Hailemichael vil arbeide 

i Etiopia. 

– Men det er fristende å bli i 

Norge, legger hun til. 

Takk, UMB, for et godt forskningssamarbeid – og for 

den solide fagkompetansen vi har fått rekruttere i mange år! 

Gratulerer som jubilant! 

Felleskjøpet er hovedleverandør av såvarer, fôr og redskaper til norsk landbruk. 

53.000 medlemmer og 121 butikker spredt over hele landet gjør oss til en aktiv støttespiller 

for landbruket og for levende, norske bygder. 

Studentene på Ås kommer fra 

hele verden, men møtes i den 

internasjonale studentunionen 

ISU. Presidenten i ISU er Tsehay 

Hailemichael. 

– ISU har tre målsetninger, 

forteller Hailemichael. – For 


FK_umb_ann_246x85.indd 1 07-04-09 12:29:38 

FOTO: TSEHAY HAILEMICHAEL 

Den internasjonale 

studentunionen 

Tsehay Hailemichael og ISU skaper kontakt mellom utenlandske og norske 

studenter. De organiserer utflukter, fester og andre sosiale aktiviteter. 

13 

FOTO: TOR HOLM 

det første representerer vi interessene 

til de internasjonale 

studentene her. Vi sørger også 

for sosial velferd. Og ikke minst 

forsøker vi å integrere de internasjonale 

studentene i det norske 

studentmiljøet.

14 

Få innsikt i kunnskapen der 

den blir til. Møt forskerne og 

forskningen ved Universitetet 

for miljø- og biovitenskap og 

campusinstitusjonene. Om få 

år kan det være en realitet. 

Får prosjektgruppa det som den 

vil, vil skoleelever og allmennheten 

få møte biologi- og miljøfagene 

i et unikt anlegg midt på 

universitetsområdet. 

Plasseringen av vitensenteret 

er helt unik og skiller dette vitensenteret 

fra alle andre, sier 

Victoria Sandberg Kristoffersen, 

som er prosjektleder for LIV LE- 

VENDE. 

– I denne sydende gryten av 

kunnskapsutvikling ønsker vi 

også å formidle resultatene. Det 

gir skoleelever og allmennhet direkte 

tilgang på tidsriktig kunnskap 

innen de ulike fagområdene. 

– Her på Ås vil vi legge vekt 

på å vise fram biologifagene i sin 

fulle bredde. Den historiske parken 

er landets nest største (etter 

Vigelandsparken), og vil utgjøre 

en fantastisk ramme rundt vitensenteret 

LIV LEVENDE , sier Kristoffersen. 

Stort areal 

Over et uteareal på mer enn 20 

mål vil publikum kunne oppleve 

hele spekteret av fag som blir 



Nordens mest levende vitensenter utvikles 

Ide- & utviklingsplan 

11 

10 

Illustrasjon: Ole A. Krogness / wwww.perspektiver.no 

Design: Ernst Føyn Form / www.ernstfoyn.no 

8 

9 

forsket på ved universitetet – fra 

avansert mikrobiologi til landskapsdesign. 

– Senteret vil kunne ta imot 

Melk som medisin 

Gerd Vegarud ved Institutt for 

kjemi, bioteknologi og matvitenskap 

(IKBM) tror mange lar 

seg forvirre av alt de leser og 

hører om sunn og usunn mat. 

Men hun synes det er bra at 

folk har blitt mer bevisste på 

hva de får i seg. 

– Spørsmålet er om produktene 

holder det de lover, sier Vegarud. 

– Det foregår mye forskning på 

enkeltkomponenter, for eksempel 

antioksidanter i frukt og bær. 

Men hvordan disse virker i et 

sammensatt produkt som yoghurt, 

vet man lite om. 

Et av IKMBs spesialområder er 

nettopp melkeprodukter. 

– Flere aktive komponenter i 

melk viser seg å virke mot farlige 

mikroorganismer, forteller Vegarud. 

– Disse komponentene vil 

blant annet kunne benyttes som 

natulige antibiotika. 

Sammen med Sykehuset i 

Østfold, Ahus og Institutt for 

7 

2 

3 

4 

ernæringsforskning har IKMB 

bygd opp modellsystemer som 

har vakt interesse i det internasjonale 

forskningsmiljøet. 

– Modellsystemene våre kan si 

mye om hvordan mat fordøyes. 

Slik vil vi kunne produsere mat 

som er bedre for helsen, avslutter 

professor Vegarud. 

Ashoka Shreedhara (t.v.) og Gerd 

Vegarud (t.h.) studerer resultatene til 

Attyia Yasmin på IKMBs laboratorium. 

5 

6 

1 

Vitensenter & vitenskapsmuseum på campus Ås 

A.L Gartnerhallen gratulerer 

UMB med 150-årsjubileum! 

1 Maskinhallen 

 

 

 

 

 

 

2 Eksperimenthagene 

 

 

 

 

 

 

3 Trekronen 

 

 

 

 

4 Teodolitten 

 

 

 

 

5 Matsmia 

 

 

 

 

6 Biosfæren 

 

 

 

 

7 Mendels hus 

 

 

 

 

8 Svanedammen 

 

 

 

9 Algereaktoren 

 

 

 

 

10 VR-laben 

 

 

11 Animalis 

 

 

 

 

 

skoleklasser i grunnskole og videregående, 

i tillegg til å være 

åpen for publikum i ferier, helger 

og på ettermiddagstid. Planen er 

Samarbeidet A.L Gartnerhallen har hatt med Universitet for miljø- og biovitenskap, 

UMB, og den kunnskap og kompetanse det har medbrakt, har vært med i å bidra 

til at A.L Gartnerhallen har doblet sin omsetning i løpet av en 8 års periode. Denne 

økningen henger selvsagt også sammen med at det norske folk vil spise og spiser 

sunnere, og dermed etterspør stadig mer norskprodusert frukt og grønt. Denne økningen 

har krevd, og krever fortsatt, fokus på faglig kompetanse hos Gartnerhallens 

produsenter. I tillegg må videreutvikling sikres gjennom aktuell forskning som bidrar 

til et enda bedre mangfold av norske frukt- og grøntprodukter. 

Gjennom denne 8-årsperioden er det gjennomført flere større forskningsprosjekter 

i regi av Gartnerhallen, deres produsenter og samarbeidspartnere i verdikjeden og på 

forskningssiden. Fagkompetansen/utdanningen til de utførende parter i disse prosjektene 

kan i stor grad føres tilbake til UMB. www.gartner.no 

FOTO: TOR HOLM 

å etablere senteret som et samarbeidsprosjekt 

mellom UMB, 

campuspartnere og næringslivet. 

Prosjektet er på idéstadiet, og 

UMB er i samtaler med aktuelle 

samarbeidspartnere. 

– Styret ved universitetet skal 

ta stilling til prosjektet i mai. Dersom 

de går inn for planen, vil et 

forprosjekt bli satt i gang. Senteret 

kan da åpne tidligst i 2012, 

forteller Kristoffersen. 

FAKTA om... 

... vitensentrene 

Et vitensenter er et populær- 

vitenskapelig opplevelses- og 

læringssenter innen matematikk, 

naturvitenskap og teknologi der de 

besøkende lærer ved å eksperi- 

mentere selv. 

Et vitensenter skal spille en 

rolle i allmennutdannelsen, som 

en møteplass der publikum kan 

fornye sine kunnskaper på egne 

premisser. 

Det er mer enn 3500 vitensentre 

i verden, mens Norge har elleve 

(hvorav syv er regionale). 

Kilde: www.vitensenter.no


Alternativøkonomen 

Thor Heyerdahl-professor Arild Vatn 

bruker økonomisk teori for å forstå 

prinsippene for bærekraftig utvikling. 

Han forsker for å fi nne et alternativ 

som virker. 

– Et av de viktigste hindrene for en bærekraftig 

utvikling er at de økonomiske institusjonene 

stimulerer beslutninger som 

skjuler det faktum at vi mennesker er 

avhengige av hverandre, og av naturen 

omkring oss, sier en engasjert professor. 

– Den økologiske økonomien ser natur 

og livsmiljø som en helhet, der alle handlinger 

påvirker systemet. 

Diffuse koblinger 

Tradisjonell økonomisk tenkning har 

økonomisk vekst som mål og ser på naturen 

og miljøet som noe som ligger på 

utsiden av det som virkelig betyr noe, 

nemlig markedet. Tiltak som skal verne 

naturen og oss selv, for eksempel forbud 

mot røyking, kommer i etterkant. Dette 

får vi til fordi sammenhengen mellom 

tobakk og kreft er konkret og direkte. 

Det er det vi kaller en spesifi kk kobling. 

Det blir straks mer komplisert når vi står 

overfor sammenhenger som ikke er like 

klare, og der ”alle” rammes. Det kalles 

diffuse koplinger. Utslipp av klimagasser 

tilhører denne kategorien. 

– Og det blir jo tydeligere og tydeligere 

at det er nettopp denne type aktivitet det 

er viktigst å få gjort noe med – og det 

haster enormt, sier professor Vatn. 

Les mer på www.umb.no 

www.bioparken.no 

Gratulerer med jubileet 

Tiden på Ås er basisen for alt jeg har gjort i 

politikk og samfunnsliv. Kombinasjonen av 

en samfunns- og naturvitenskapelig tilnærming, 

gav meg en innsikt, og med det en 

trygghet, som jeg har tatt med seg videre i 

livet. Jeg er stolt av å ha studert på Ås! 

Lars Sponheim 

partileder i Venstre 

_____________________________________________ 

Arbeidslivet mitt har ført meg til krevjande 

arbeidsutfordringar og mange spennande 

plassar i Norge og i utlandet. Den faglege 

ballasta eg har hatt med på vegen fekk eg 

som jordskiftestudent på Ås. Eg ser tilbake 

på åra på Ås med glede og litt vemod. 

Agnar Aas 

Direktør, Norges vassdrags- og energidirektorat 

_____________________________________________ 

UMB framstår som et viktig redskap for 

å løse nasjonale og globale utfordringer. 

Miljø, klima og biologiske prosesser og 

ikke minst matproduksjon er fundamentet 

i en balansert samfunnsutvikling. Det er 

ikke alltid like ”hot” å fortelle at en er sivilagronom. 

Jeg har aldri ønsket eller savnet 

en annen utdanning. Gratulerer! 

Bente Hagem 

Konserndirektør Marked, Statnett SF 

_____________________________________________ 

Forskningsrådet gratulerer UMB med lang 

og tro tjeneste for norsk og internasjonal 

kunnskapsutvikling gjennom 150 år! Vi 

ser fram til fortsatt godt samarbeid om 

forskning og samfunnsutfordringer. 

Forskningsrådet 

_____________________________________________ 

UHR gratulerer Universitetet for miljø- og 

biovitenskap med 150-årsjubileet. UMB 

har utviklet seg fra hovedfokus på forskning 

og utdanning innen dyrking av jord 

og husdyrhold, til å bli en sentral aktør 

innen miljø- og biovitenskapene med et 

bredt spekter av fagområder i takt med utviklingen 

av samfunnet generelt. UHR ser 

også positivt på UMBs bidrag til samarbeid 

mellom institusjoner slik som i Oslofjordalliansen. 

UHR håper på et fortsatt godt 

samarbeid innenfor forskning, utdanning 

og internasjonalisering. 

Universitets- og høgskolerådet 

Vi vurderer og utvikler forskningsbaserte ideer 

innen biovitenskap, og kommersialiserer disse 

gjennom utviklingsselskaper og lisensavtaler. 

Dette gjør vi innen områdene: 

Mat og helse 

Marin life science 

Bioenergi og miljøteknologi 

Universitetet i Tromsø gratulerer UMB med 

150 års levende kunnskapsutvikling, og vi 

ser fram til et fortsatt fruktbart samarbeid 

i de neste 150 åra. 

Universitetet i Tromsø 

_____________________________________________ 

Universitetet i Oslo gratulerer UMB med 

150 års jubileet og vi takker for et langt 

og innholdsrikt samarbeid. Vi ser frem til 

å fortsette et godt faglig samarbeid i årene 

som kommer. 

Universitetet i Oslo 

_____________________________________________ 

Universitetet i Bergen gratulerer med 150 

årsjubileet! Vi ser fram til fortsatt godt 

samarbeid! 

Universitetet i Bergen 

_____________________________________________ 

Norsk institutt for skog og landskap takker 

UMB for et omfattende og fruktbart samarbeid 

om forskning og undervisning. Vi 

gratulerer med 150 år, og ønsker lykke til 

med spennende framtidsplaner. 

Norsk institutt for skog og landskap 

BIOPARKEN AS 

ET KOMMERSIALISERINGS- 

SELSKAP PÅ CAMPUS ÅS! 

Bioparken AS 

Frederik A Dahlsvei 20, 1432 Ås 

Telefon: 64 94 84 30 

bioparken@bioparken.no 

- teknologi– og produktutvikling – forretningsutvikling – patentstrategier – kapital 


15 

Norsk Landbruksmuseum gratulerer UMB 

med 150-årsdagen, og takker for godt samarbeid. 

Vi ser fram til å være med på å 

utvikle Vitensenteret Liv Levende her på 

Ås! 

Vegard Lie 

Direktør, Norsk Landbruksmueum 

_____________________________________________ 

Bioforsk hilser jubilanten fra sine avdelinger 

i alle landsdeler – vi gleder oss over 

langt og godt samarbeid. UMB er avgjørende 

for utdanning og rekruttering av framtidas 

bioforskere – og vi setter stor pris på 

forskningssamarbeidet mellom våre institusjoner. 

Bioforsk 

_____________________________________________ 

UMB var og er et viktig utdannings- og 

forskningssted i Norge. Vi som har gått 

der, nyter fortsatt godt av den fl otte kombinasjonen 

av teoretiske og praktiske kunnskaper 

vi fi kk i studietiden. Jeg gratulerer 

UMB med jubiléet og ønsker lykke til med 

de neste 150. 

Hilsen Joakim Lystad 

Administrerende direktør, Mattilsynet 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

sit@umb.no www.umb.no

16 

Egentlig ville hun bli veterinær. Men da 

Gro Amdam oppdaget at hun ikke fi kk 

bestemme, måtte hun fi nne på noe annet. 

Det ble bier. 

I dag er Gro Amdam Associate Professor 

ved Arizona State University og førsteamanuensis 

II ved UMB i Ås. Hun leder to store 

laboratorier med mer enn tjue medarbeidere, 

veiledere, studenter og andre forskere 

innenfor det som er blitt hennes spesialfelt: 

sosiogenomikk og nevrobiologi. 

Forskningsobjektet er bier. 

– Min tidligere veileder på Ås, professor 

Stig Omholt, arbeidet med bier, så da ble 

det slik, sier Amdam, som brukte masteroppgaven 

sin til å lage datamodeller av 

bisamfunn. Ved hjelp av matematiske modeller 

kan man studere hvordan enkeltindividers 

adferd påvirker hele samfunnet. 

– Vi vet jo fra våre egne liv hvordan vi 

påvirker andre på helt forskjellige måter, 

for eksempel avhengig av humør. Mitt arbeid 

besto i å lage datamodeller av sosial 

interaksjon hos bier for å forstå hvordan 

samhandling fungerer og påvirker grupper. 

Fra maskiner til insekter 

Det ble mange lange netter 

med programmering. Gro Amdam 

Men da hun skulle ta 

doktorgraden, rettet Amdam blikket mot 

eksperimentell biologi. Med fokus og selvtillit 

oppsøkte hun de fremste miljøene i 

verden, og avhandlingen hennes ble godt 

mottatt. En av opponentene, Robert Page, 

inviterte faktisk den nyslåtte doktoren til 

University of California i Davis, like utenfor 

San Francisco. 

– Page er en av verdens to mest anerkjente 

forskere innen eksperimentalforskning på 

bier. Da jeg dro til til California, hadde jeg 

papegøye, mann og fi n utsikt over Årungenvannet 

i Ås. Etter 48 timer fi kk mannen min 

en telefon. Si opp jobben, vi fl ytter til USA! 

Forsker på aldring 

I dag er Amdam selv en ledende forsker på 

bier. Kort forklart dreier forskningen hennes 

seg rundt to hovedakser. På laboratoriet 

i Ås bruker de bier til å forstå aldring. 

Håpet er at biene kan fortelle oss noe om 

hvordan vi selv kan unngå mange av de 

negative følgene av å bli eldre. 

– Bienes aldringssyndrom har klare 



Bidronningen 

paralleller til oss mennesker, 

men de viser en 

fl eksibilitet i aldringsprosessen 

som vi ikke har. 

Ammebiene holder seg unge lenger enn 

de biene som henter nektar utenfor kuben. 

Men hvis vi plasserer alderdommelige nektarsamlere 

tilbake i kuben, viser det seg at 

en andel av dem får tilbake læringsevnen. 

Amdam og teamet hennes har knyttet 

dette fenomenet til et lite antall proteiner 

i bihjernen. Håpet er at dette kan bli nøkkelen 

til å redusere de negative konsekvensene 

av aldring hos mennesket. 

Men veien er lang. 

– Det tar utrolig lang tid å komme dit. Men 

det er et mål, sier forskeren entusiastisk. 

I USA er fokuset rettet mot sosiogenomikk, 

det vil si: Hvor kommer egentlig sosial 

adferd fra? Så langt tyder forskningen 

til Amdam på at morens omsorg for barna 

sine er modellen annen sosial adferd utgår 

fra, i alle fall hos bier, og at det genetiske 

opphavet ligger langt tilbake i tid. 

– Vi arbeider med å vise hvordan den 

kompliserte sosiale adferden til de sterile 

arbeidsbiene, som er jenter alle sammen, 

FOTO: BENTE SMEDAL 

kan være utviklet med morsomsorgen som 

basis. Det ville være en enklere modell enn 

om adferden skyldes et lykketreff av for eksempel 

senere mutasjoner, sier Amdam. 

Drømmetilværelse 

Selv mener stjerneforskeren at hun har funnet 

drømmetilværelsen. Det handler om å 

utnytte potensialet sitt og bidra til å skape 

større forståelse. Hun legger ikke skjul på 

at hun mener forskningsmiljøene i USA gir 

større muligheter enn i Norge, men er rask 

til å påpeke den viktige rollen Norges Forskningsråd 

har hatt for henne. I 2007 ble hun 

tildelt midler under programmet Fremragende 

yngre forskere. 

– Det handler først og fremst om holdninger. 

I USA er man opptatt av å skape 

selvtillit og pågangsmot. Det er beinhardt, 

men på en fl ott måte. Det gjelder å tro at 

man er noe, sier Gro Amdam, som selv fi kk 

sin faste ansettelse ved Arizona State University 

etter to og et halvt år som juniorprofessor. 

– Jeg våkner opp hver dag og klyper 

meg selv i armen. Egentlig kan jeg ikke 

tenke meg noe annet som er like kult, avslutter 

hun.

Bilag til Aftenposten om UMB 2009 (pdf)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?