Studiekvalitetsrapporten 2008 - UMB

Universitetet for miljø- og 

biovitenskap (UMB) 

Årsrapport om 

studiekvalitet 2008 

Studieavdelingen, 

september 2009

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) 

ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 2


Forord 

Årsrapport om Studiekvalitet 2008 er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for 

miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er utarbeidet av Studieavdelingen. Den gir en vurdering av 

studiekvaliteten i 2008 og presenterer oppnådde resultater og fremtidige utfordringer. 

Datagrunnlaget er hentet fra UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU), lokale 

og nasjonale evalueringer, databaser og muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste 

av disse. 

Rapporten beskriver også hvordan studiekvalitetsrapporten fra 2007 er fulgt opp. 

Årsrapport om studiekvalitet 2008 har blitt gjort mindre repeterende og er forhåpentlig derfor mer 

lesevennlig. Den er lagt opp i en vitenskapelig form og er forsøkt gjort ennå mer analytisk. 

Det sistnevnte er noe NOKUT oppfordrer rapportene til å være. 

Ås, 9. september 2009 

Siri Margrethe Løksa / Ole-Jørgen Torp 

studiedirektør 

Cecilie Mathiesen 

seniorrådgiver 



Innholdsfortegnelse 

Forord………………………………………………………………………………………………..3 

Innholdsfortegnelse…………………………………………………………………………………4 

Tabelloversikt………………………………………………………………………………………..5 

Figuroversikt………………………………………………………………………………………...7 

Sammendrag…………………………………………………………………………………………8 

Summary…………………………………………………………………………………………….11 

Innledning…………………………………………………………………………………………..15 

Oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, fordelt på hovedområdene…………………17 

- Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten) 

- Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) 

- Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten) 

1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007………………………………………..19 

1.1 Utførte tiltak i 2008 og oppfølging videre fremover………………………………….19 

2 Oppsummering 2008………………………………………………………………………22 

2.1 Overblikk over studiekvalitetsarbeidet i 2008………………………………………...22 

2.2 Videre satsningsområder og tiltak……………………………………………………24 

3 Studiekvaliteten 2008………………………………………………………………………28 

3.1 Kvalitetsområde 1: Inntak……………………………………………………………….28 

3.1.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag…………………………………….28 

3.1.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer………………………………...42 

3.2 Kvalitetsområde 2: Styring………………………………………………………………..43 

3.2.1 Vurdering av utført arbeid ogdatagru.nnlag……………………………………..43 


3.3 Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet…………………………………………………….49 

3.3.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag……………………………………..49 


3.4 Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte…………………………………….68 


3.4.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer………………………………..80 

3.5 Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet………………………………………………..81 


3.5.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer…………………………….......90 

3.6 Kvalitetsområde 6: Forskerutdanningen........................................................................................91 


3.6.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer………………………………..96 

3.7 Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering……………………………………………………97 


3.7.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer……………………………….107 

3.8 Kvalitetsområde 8: Kandidater…………………………………………………………..108 

3.8.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag……………………………………108 

3.8.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer……………………………….114 

4 Appendix…………………………………………………………………………………..115 

Forkortelser brukt i rapporten……………………………………………………………………133 

Referanser…………………………………………………………………………………………135 



Tabelloversikt 

Tabell 0.1 

Tabell 0.2 

Tabell 1.1 

Tabell 1.2 

Tabell 1.3 

Tabell 1.4 

Tabell 1.5. 

Tabell 1.6 

Tabell 1.7 

Tabell 1.8 

Tabell 1.9 

Tabell 1.10 

Tabell 1.11 

Tabell 1.12 

Tabell 1.13 

Tabell 1.14 

Tabell 2.1 

Tabell 3.1 

Tabell 3.2 

Tabell 3.3 

Tabell 3.4 

Tabell 3.5 

Tabell 3.6 

Tabell 3.7 

Tabell 3.8 

Tabell 3.9 

Tabell 3.10 

Tabell 3.11 

Tolkning av resultater fra en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best……………..16 

Prioriterte utfordringer innen studiekvalitet og oppfølging i perioden 2008-2010……19 

Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere 

nivå i perioden 2004-2008…………………...……………………………..…………28 

Alders- og kjønnsfordeling av registrerte studenter høsten 2005 – høsten 2008…......29 

Antall utenlandske studenter i Norge, høsten 2008. Tallene er hentet fra DBHs 

web-baserte studentrapportsider……………………………………………………...29 

Andel utenlandske studenter ved norske universiteter, per høsten 2008……………...30 

Andel studenter ved UMB som er utenlandske statsborgere i perioden 

2002-2008………………………………………………………………………….....30 

Andel utenlandske studenter ved UMBs institutter, per høsten 2008………………...30 

Antall studenter i Norge med innvandrerbakgrunn*, per 1. oktober 2006…………....32 

Andel studenter med innvandrerbakgrunn* ved norske universiteter, per 1. oktober 

2006………………………………………………………………………………......32 

Utvikling i søkertall i NOM-opptaket i perioden 2005-2008……………………..........32 

Faglig fordeling av studenter som møtte opp, NOM-opptaket 2004-2008……………….....34 

Oversikt over antall søkere ved UMB i perioden 2004-2008………………………….35 

Oversikt over opptak av studenter ved UMB i perioden 2004-2008………………….38 

Konkurransepoeng (snitt) for ulike studieprogrammer (NOM-opptaket) 

2005-2007…………………………………………………………………………....39 

Antall studenter som har påbegynt en bachelorgrad ved UMB og som fortsatte på et 

masterprogram ved UMB i 2008……………………………………………………...41 

UMBs strategiske satsninger i 2008…………………………………………………...44 

Antall studieprogrammer tilbudt ved UMB studieåret 2003-04-2009-10……………...51 

Klage på sensur ved UMB 2004-2008………………………………………………...52 

Emneporteføljens størrelse i antall emner og studiepoeng i studieårene 2002-03-2007-08…...53 

Emnestørrelse i studiepoeng (sp) i 2008. Antall emner på ulike nivå………………….55 

Omfang for etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved UMB i perioden 2005-2008…57 

Resultater i emneevalueringer på faglig innehold i emnene i perioden 2002-2008……….58 

Resultater på studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene 

i perioden 2002-2008…………………………………………………………………59 

Resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene 


Antallet innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB i 2008……………...…….63 

Resultater fra evaluering av Mastergradsarbeidet i perioden 2007-2008………………65 

Eksamensform i studieårene 2004-05, 2005-06, 2007-08 og 2008-09…………………66 

Tabell 4.1 Gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte og for alle universiteter totalt………………68 

Tabell 4.2 Studenter per faglig ansatt for UMB, alle universiteter og hele sektoren i 2002-2008…...68 

Tabell 4.3 Fordeling av vitenskapelige stillinger ved UMB i 2005-2008……………………… …69 

Tabell 4.4 Kvinneandel i stillinger ved UMB, 2005-2008………………………………… ……..69 

Tabell 4.5 Kvinneandel i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger ved UMB, 2005-2008…70 

Tabell 4.6 Emneansvarliges stillingstype i studieårene 2005-06-2008-09. 

Gjelder de emneansvarlige som har registrert stillingstittel..................................................70 

Tabell 4.7 Vitenskapelig publisering ved UMB i 2004-2008………………………………............71 

Tabell 4.8 Kostnad og areal per student i perioden 2003-2008…………………………………..73 



Tabell 4.9 

Tabell 4.10 

Tabell 4.11 

Tabell 5.1 

Tabell 5.2 

Tabell 5.3 

Tabell 5.4 

Tabell 5.5 

Tabell 6.1 

Tabell 6.2 

Tabell 6.3 

Tabell 7.1 

Tabell 7.2 

Tabell 7.3 

Tabell 7.4 

Tabell 7.5 

Tabell 7.6 

Tabell 7.7 

Tabell 8.1 

Tabell 8.2 

Tabell 8.3 

Tabell 8.4 

Tabell 8.5 

Tabell 8.6 

Tabell 8.7 

Tabell 8.8 

Tabell A1. 

Tabell A2. 

Tabell A3. 

Tabell A4. 

Tabell A5. 

Bibliotekets beholdning i 2002-2008…………………………………………………77 

Bibliotekets utlån, bestillinger og bruk av elektroniske informasjonsressurser 


FS-kurs………………………………………………………………………...............79 

Resultater i emneevalueringer og trivselsundersøkelsen på studentenes vurdering av 

fysiske forhold og undervisningsrom generelt i perioden 2002-2008………………………….83 

Studentenes tilbakemeldinger fra trivselsundersøkelsen om psykososialt arbeidsmiljø i 

perioden 2007-2008…………………………………………………………………..85 

Sosialkonsulentens hovedstatistikk 2003-2008………………………………………..86 

Studentenes tilbakemeldinger fra trivselsundersøkelsen om velferd 


Antallet tilrettelagte eksamener og tiltak i kalenderåret 2008………………………….89 

Antallet PhD-avtaler (totalt og nye) ved UMB i perioden 2005-2008…………………91 

Prosentandel PhD-avtaler (totalt og nye) i forhold til antallet studenter totalt………92 

Antall PhD-kandidater per faglig tilsatt ved universitetene i 2008…………….………92 

Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere…………………….98 

Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram…………………………....99 

Utenlandske studenter ved UMB fordelt på regioner………………………………..100 

Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram…………………………….101 

Ekstern programevalueringskomité sine vurderinger og innspill på faglig nivå 

i studiene 5-årig master i landskapsarkitektur………………………………………102 

Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram…………………………103 

Totalt antall bachelorgrader og antall bachelorgrader med utenlandsopphold 

i 2006, 2007 og 2008 fordelt på studieprogram……………………………………..104 

Antall uteksaminerte kandidater og studiepoengproduksjon per student…………...108 

Strykprosent i emner fordelt på lavere grad og mastergrad, samt strykprosent i 

gjennomsnitt i perioden 2004-2008………………………………………………...108 

Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan i perioden 2004-2008………….108 

Gjennomsnittlig tid (antall semester (halve år) eller brutto/netto årsverk) på 

bachelor-, master- og doktorgrad (alle finansieringskilder) i perioden 2005-2008.......109 

Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning ved UMB 2005-2008…………..…110 

Antall avlagte doktorgrader ved UMB og andre universiteter og 

antall doktorgradsavtaler i perioden 2005-2008……………………………………..110 

Andel doktorgradsstudenter med avtale som disputerte i kalenderåret……………..111 

Benchmarking av internasjonalt nivå i Dr. scientarum, PhD og 

Doctor philosophiae avhandlinger…………………………………………………112 

Oppsummering av oppfølgingstiltak ved IMT………………….…………………..118 

Oppsummering av oppfølgingstiltak ved IKBM……………………………………122 

Påpekninger fra programevalueringer i 2007 (IMT og IKBM) rettet mot UMB sentralt.126 

Gjennomføringsplan for revisjonsarbeidet av MINA ved IPM……………………..127 

Påpekninger fra MINA-programevaluering (IPM) i 2007 rettet mot UMB sentralt…128 



Figuroversikt 

Figur 1.1 

Figur 1.2 

Figur 3.1a 

Figur 3.1b 

Figur 3.2 

Figur 4.1 

Utenlandske studenter fordelt på ” topp 10” nasjonaliteter…………………………..31 

Fordeling på fylke og kjønn i NOM-opptaket 2008, oppmøtte studenter………….....37 

Antallet for alle emner tilbudt i 2008 på de ulike nivåene…………………………......54 

Antallet frie emner tilbudt i 2008 på de ulike nivåene………………………………...54 

Fordeling av emner etter antall som har avlagt eksamen i emnet i 2008……………...56 

Oversikt over dekning av trådløst nettverk på campus………………………….……76 

Figur 7.1 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram 

(hvor studenten er registrert i minst 3 måneder)…………………………………........99 

Figur 7.2 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram 

(hvor studenten er registrert i minst 3 måneder)……………………………………..103 

Figur 7.3 Totalt antall bachelorgrader og antall bachelorgrader med utenlandsopphold 2008 ...104 

Figur 8.1 

Figur 8.2 

Figur 8.3 

Antall semestre som kandidater (2-årig master, 3-årig bachelor, 5-årig master) 

bruker på oppnådd vitnemål………………………………………………………...109 

Karakterfordeling for alle nivå og masteroppgaver ved UMB og sektoren totalt 

i 2008……………………………………………………………………………….113 

Karaktersettingen på de ulike instituttene i 2008………………………………….....113 



Sammendrag 

Årsrapport om studiekvalitet 2008 er en rapport til styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap 

(UMB). Rapporten er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter og svarer til kravet fra Nasjonalt 

organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om at høyere utdanningsinstitusjoners ledelse rapporterer årlig til 

styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over 

prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). 

Kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSU) deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre 

hovedområder: 




Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og 

indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen. 

Årsrapport om studiekvalitet 2008 er utarbeidet av Studieavdelingen og inneholder: 

1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007. Her beskrives utfordringene 

Universitetsstyret prioriterte oppfølging av fra forrige studiekvalitetsrapport, og statusen for 

tiltak. Oppfølging av noen andre utfordringer fra 2007 er også presentert. 

Hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert og de viktigste styrkene fra dette arbeidet beskrives. 

De viktigste lærdommene vi kan ta når årsrapporten fra 2008 skal følges opp, diskuteres også. 

2 Oppsummering 2008. Her gis et overblikk over oppnådde resultater og fremtidige 

utfordringer for hvert av de tre hovedområdene i KSU. Nytt i år er at denne delen er skilt ut. 

3 Studiekvaliteten 2008. For hvert av de 8 kvalitetsområdene gis det en vurdering av kvaliteten 

og foreslås hovedtiltak. Denne delen inneholder også en oversikt over utført KSU-arbeid og 

datagrunnlaget. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale 

evalueringer og databaser, muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av 

disse. Viktige utfordringer fra 2007, som ikke ble prioriterte for oppfølging eller jobbet med i 2008, er tatt med 

under fremtidige utfordringer. 

4 Appendix. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av programevalueringer og spørsmål til 

styringsdialogene og emneevalueringene i 2008 med mere. 

Studiekvalitetsrapporten er først og fremst et verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs 

studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på området. Før behandling i 

Studienemnda (SN) og endelig godkjenning i Universitetsstyret (US) er rapporten sendt på høring til 

instituttledere, undervisningsledere, studentstyret og sentrallederteamet. Nytt av i år er at 

Forskningsnemda (FON) har behandlet PhD-og forskningsrelaterte deler av rapporten. Det er også 

nytt av året at studenttinget har behandlet rapporten parallelt med SN og FON. Universitetsstyret 

prioriterer hvilke områder som skal følges opp de nærmeste år. 

UMB har gode uttalte mål i sine strategier og strategiske planer. UMBs ledelse har i 2008 hatt fokus på 

målstyring, og kvalitetssikringssystemet har i den sammenheng spilt en betydelig rolle også i arbeidet 

med å øke kvaliteten i utdanningen. Integreringen av studiekvalitet i universitetets styringssystem 

(ledelsens kontroll og oppfølging av virksomheten) har vært tilfredsstillende. 



Det er igangsatt flere tiltak for å følge opp Årsrapport om studiekvalitet 2007. Fortsatt gjenstår det mye før 

alle forhold er korrigert, men oppfølgingsarbeidet har et 1-3 års perspektiv, og arbeidet fortsetter. 

De viktigste styrker ved oppfølgingsarbeidet til Årsrapport om studiekvalitet 2007 er: 

- Rapporten følger året, og de prioriterte oppfølgingene kunne gå rett inn i arbeidet med planer 

for kommende år (2009) 

- Oppfølgingen kan slik bedre ses i sammenheng med andre tiltak som er igangsatt eller planlagt 

igangsatt 

- Det kan tydeligere settes av ressurser til oppfølgingstiltakene 

- Ledelsen har fått et økt fokus på kvalitetsarbeidet og oppfølgingen av dette 

De viktigste lærdommer vi kan ta av oppfølgingsarbeidet er: 

- Det bør utarbeides tiltaksplaner som behandles i Studienemda (SN), Forskningsnemde (FON) 

og Universitetsstyret (US) for å strukturere oppfølgingsarbeidet 

- Det er i denne sammenheng viktig med motivasjon og eierskap hos de som skal gjøre arbeidet 

(fra Rapport om studiekvalitet 2005/2006) 

På bakgrunn av årsrapportens vurderinger av studiekvaliteten ved UMB i 2008 anbefaler 

studiedirektøren universitetet å fokusere på følgende de neste årene: 

1. Markedsføring, kommunikasjon og rekruttering (Inntak og styring) 

Inntak 

- Øke rekrutteringen til alle studier 

- Styrke rekrutteringen til de to-årige mastergrader og høyere årstrinn 

- Bedre rutinene for oppfølging av 1.prioritets søkere og de som får tilbud om studieplass 

- UMB skal promotere sine studieprogrammer som spesielt miljørettede (”grønn”) der det er aktuelt 

- Bedre utnyttelsen av våropptaket 

- Utrede bruken og innføre betinget opptak høsten 2010 

- Øke andelen av studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB 

- Flere lukkede studier (med venteliste) ved UMB 

- Øke antallet søkere til PPU pga økt antall plasser 

Styring 

- Å bedre insentivene for samarbeid på tvers av instituttene om emner/program 

- UMB har ingen politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse. Det bør 

utvikles et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, 

undervisningsinnsats og pedagogisk utviklingsarbeid 

- Styrke kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene (2007) 

- Å implementere etiske retningslinjer i organisasjonen og å bevisstgjøre medarbeidere til å 

opptre og handle i samsvar med disse 

- Utvikle bedre maler for rapportering (årlig til KSU og for avvik) og publisering av offisielle 

rapporter på UMB-weben 

2. Undervisnings- og utdanningstilbudet 

- UMB skal fortløpende vurdere antall studieprogrammer og antall emner i forhold til antall studenter 

- Bedre informasjonen til studentene før og under masteroppgavearbeidet 

- Studentene bør få mer trening i muntlige og skriftlige presentasjoner 

- Minske mengden overlappende stoff i emnene ved bedre samarbeid mellom faglærere og institutter 

- Starte intern evaluering av hele studieprogrammer via spørreundersøkelser, både underveis ved 

avslutning av programmer 

- Evaluere strategien for forebygging mot plagiering 



- Vurdere hvor vidt dagens nivå for obligatoriske aktiviteter i emner er på det ønskede nivået 

3. Forskerutdanningen 

- Kartlegge og identifisere forbedringsområder innen undervisnings- og forskningsdelen av 

PhD-utdanningen. 

- Bevisstgjøre hva doktorene skal brukes til i samfunnet - en 100% akademisk øvelse eller/og 

kvalifisering for et yrke? 

- Legge til rette for videre karriereløp for ferdig nyutdannede doktorer ved universitetet 

- Definere områder og innhold i PhD-program som UMB tilbyr( iht NOKUTs krav) 

4. Akademiske resurser og studentstøtte 

- Finne ut av hvilke faktorer som er årsak til den skjeve fordelingen i andel kvinnelige søkere til 

vitenskapelige stillinger og lederstillinger og endre skjev kjønnsfordeling med et langsiktig 

rekrutteringspolitisk arbeid 

- Frigjøre tid til publisering og undervisning på bekostning av administrative oppgaver. 

- Bibliotekstjenesten har et forbedringspotensial – avklare på hvilke områder 

- Studieveiledningen – avklare kompetansen som er nødvendig for å utføre god studieveiledning 

og bruk dette i utlysningstekster 

- Å etablere en systematisk elektronisk registrering og publisering av oppgaver og avhandlinger fra UMB 

5. Læringsmiljø 

- Opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en 

rettferdig distribuering av disse mellom instituttene 

- Lage en total romplan i forbindelse med renovering, nybygg og erstatningslokaler, og vurdere 

rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenter 

- Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator 

(studieavdeling), eierenhet (leverantør av EBA-ressurser) og forvalter (DSA) 

- Utvikle et bedre kantinetilbud 

6. Internasjonalisering 

- Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som 

en del av graden ved UMB 

- Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom 

egen undersøkelse blant alle studenter og ansatte 

7. Kandidater 

- Årsaker til frafall er ukjent, det gjennomføres ingen undersøkelser blant de som slutter 

ved UMB. Årsaker til frafall under studier bør undersøkes i 2010 

- Kandidatenes internasjonale kompetanse er for flere av studieprogrammene begrenset og 

for flere av studieprogrammene er det uklart hvilken internasjonal kompetanse 

kandidatene besitter etter endt utdanning (2007) 



Summary 

The Annual Report on the Quality of Education 2008 is a report to the board of the Norwegian University 

of Life Sciences (UMB). It is the sixth annual report on the quality of education, thus complying with 

the criteria issued by the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT). NOKUTS 

criteria state that the higher education institutions report annually to the board of the institution about the quality of the 

education and the quality (assurance) work, with overall assessment of educational quality and an overview of prioritising 

and measures in the quality work (annual report on the quality or similar). 

The quality assurance system for educational activities (KSU) divides the quality of education at UMB 

into three main areas: 

- Quality of admitted students (admission quality) 

- Quality of UMB's educational activities (educational quality) 

- Quality of UMB’s graduates (graduate quality) 

These three main areas are in turn subdivided into eight quality areas, each with a set of key areas and 

indicators. The annual report is structured in line with/along these divisions. 

The Annual Report on the Quality of Education 2008 was prepared by the Department of 

Academic Affairs (Studieavdelingen) and contains: 

1 Follow-up of the Annual Report on the Quality of Education 2007. This part describes the 

challenges given priority by the University Board as a follow-up of the previous Report on the 

Quality of Education, as well as the status of the follow-up activities. It describes how the followup 

work has been organised and what have been its major strengths. It discusses lessons learned as 

a basis for follow-up of the Annual report from 2008. 

2 Summing up 2008. The report gives an overview of the achieved results and the future challenges 

for each of the three main areas in KSU. A change from the 2007 Report is that this part has been 

prepared as a separate part. 

3 Quality of the education 2008. For each of the eight quality areas, an evaluation of the quality and 

suggestions for main actions are given .This part also includes an overview of the KSU-work and 

background documentation. Data sources include the quality assurance system, local and national 

assessments, as well as oral and written reports. Students have contributed to most of these. 

4 Appendices. These include the action matrices from the follow-up of programme evaluations and 

questions for the management dialogues and subject evaluations in 2008. 

The Report on the Quality of Education is primarily a tool for visualising and summarising UMB’s 

work to improve the quality of education, and UMB's strengths and challenges in that respect. Before 

the Report is discussed in the Education Committee (SN) and finally approved by the University 

Board, it is submitted for comments among the heads of the departments, the heads of education at the 

departments and the university's central management team. This is the first time that the Student 

parliament has also been included in the discussion of the report. The University Board makes a list of 

areas that are to be followed up and given priority in the years to come. 

UMB’s goals are well expressed in the university’s strategies and strategic plans. The UMB management 

has in 2008 focused on goal based leadership, and in this regard the quality assurance system has played 



an important role in improving the quality of education. Integration of education quality in the 

university’s management system has been satisfactory. 

Regarding follow-up of the Annual report on the quality of education 2007, measures have been initiated 

within most of the areas mentioned by the report although a lot still remains. However, there is a 1-3 

years perspective on the follow-up measures, and the work continues. 

The major strengths of the follow-up of the Annual report on the quality of education 2007 were: 

- The report follows the calendar year, thus the prioritised follow-up measures could be directly 

included in the work with plans for the coming year (2009) 

- In this way, it is easier to see the follow-up measures in connection with other measures 

initiated or planned initiated 

- Resources for the follow-up measures can be allocated in a better way 

- The management has got an increased focus on the quality work and follow-up of the quality 

work. 

The most important knowledge we gained from the follow-up process was: 

- Measure plans should be developed and discussed by the Education Committee (SN), the 

Research Committee (FON) and the University Board in order to structure to the follow- up 

work 

- In connection to this, it is important with motivation and ownership within the responsible unit 

(from Report on the quality of education 2005 and 2006) 

Based on the annual report's assessment of the quality of education at UMB in 2008, the 

Director of Academic Affairs recommends that UMB focuses on the following issues in the 

years ahead: 

1. Marketing, communication and recruitment 

Acceptance 

- Improve student recruitment to all educational programmes 

- Strengthen recruitment to master's programmes and to higher level studies 

- Improve UMB’s routines linked to the follow-up of 1 st priority applicants and individuals who 

receive a study offer 

- UMB shall promote its study programmes as especially environmentally related (“green”) when 

applicable 

- Improve the routines linked to the spring acceptance 

- Look into usage of conditional acceptance and introduce conditional acceptance from Autumn 

2010 

- Increase the number of students that continue at UMB after they have finalised one-year nondegree 

studies 

- More closed studies (with waiting list) at UMB 

- Increase the number of applicants to PPU due to an increased number of study positions 

Management 

- Improve the incentives to stimulate cooperation between departments about 

subjects/programmes 

- UMB has no policy on rewarding teaching merits when an individual is employed or 

promoted. A portfolio system which documents employees’ pedagogical competence, 

teaching efforts and pedagogical development work should be developed 

- Strengthen the contact with employers and other relevant actors in society in order to 



improve the relevance of the educational programmes 

- Implement ethical guidelines in the organisation and raise the awareness among the 

employees to make them act in coherence with the guidelines 

- Develop better templates for reporting (annually to KSU or in relation to deviation) and 

publishing of official reports at the UMB web 

2. Teaching- and education offers 

- UMB shall continuously evaluate the number of study programmes and subjects related to the 

number of students 

- Improve the information to students before and during their masters’ thesis work 

- The students should get more training in oral and written presentations 

- Decrease the amount of overlapping themes in subjects by improved cooperation between 

teachers and departments 

- Start internal evaluation of study programmes using questionnaires, during and at the end of a 

programme 

- Evaluate the strategy for avoiding plagiarism 

- Consider whether the present level of mandatory activities within the various subjects are in 

accordance to the level one would like it to be on 

3. The PhD education 

- Map and identify the improvement potential of the academic training- and research component 

of the PhD education 

- Making the students aware of how the doctors can be used in the society – a 100 % academic 

study or/ and a qualification for an occupation 

- Improve the possibilities for new doctors to continue their careers at the university 

- Define the fields and content of the PhD programmes that UMB offers 

4. Academic resources and student support 

- Identify the factors that gives the unequal distribution in the number of female applicants for 

scientific positions and leading positions, and change the uneven sex division with a long-term 

recruiting policy 

- Make available more time for publication and teaching at the cost of administrative tasks 

- The library service has an improvement potential – clarify within what fields 

- Supervision of students – clarify the competence needed to provide good student supervision 

and include these in job announcements 

- Establish a systematic electronic registration and publication of thesises from UMB 

5. Learning environment 

- Increase the supply of colloquia rooms and flexible reading areas, and ensure a fair distribution 

of these between the departments 

- Develop a holistic room plan in connection with renovation, new buildings and replacement 

locations, and consider routines and responsibility for distribution of permanent reading places 

for master students 

- Clarify roles and responsibilities of ordering unit (department), coordinator (the Department of 

Academic Affairs), owner unit (deliverer) and trustee (DSA) 

- Develop a better canteen supply 



6. Internationalisation 

- Increase the share of students participating in student exchange or study abroad programmes as 

a part of their UMB degree 

- Carry out a survey among students and staff to map the teaching quality of subjects that are 

taught in English 

7. Graduate employment records 

- The reasons for not finishing education are unknown, and there are no surveys focusing on 

these matters carried out at UMB today. A survey exploring reasons for not finishing education 

is planned carried out in 2010 

- The international competence within several of UMB’s study programmes is limited, and it is 

unclear to what kind of international competence the graduates have achieved at the end of 

their education. 



Innledning 

Bakgrunn for årsrapport om studiekvalitet 

Årsrapport om studiekvalitet 2008 er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for 

miljø- og biovitenskap (UMB). Tidligere rapporter har vært: 

1) NLH Årsrapport om studiekvalitet 2002 og vår 2003 

2) NLH Årsrapport om studiekvalitet 2003-04 

3) UMBs Årsrapport om studiekvalitet 2004-2005 

4) UMBs Rapport om studiekvalitet 2005 og 2006 

5) UMBs Årsrapport om studiekvalitet 2007 

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sin reviderte ”Kriteriegrunnlag for evaluering av 

universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten” ble vedtatt 17. desember 2008 [1]. 

Et av områdene som institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra er analyse, vurdering og 

rapportering. Der legges det vekt på: 

- at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora 

og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer 

beslutninger som tas på de ulike nivåene 

- at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av 

kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene 

beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling 

- at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og 

kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over 

prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). 

Studiekvalitetsrapporten er et svar på dette. Den er et viktig verktøy for å synliggjøre og sammenfatte 

UMBs studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på området. Rapporten er 

utarbeidet av Studieavdelingen. Før behandling i Studienemnda (SN) og Forskningsnemde (FON) og 

endelig godkjenning i Universitetsstyret (US) er rapporten sendt på høring til instituttledere, 

undervisningsledere ved instituttene, studentstyret og sentrallederteamet. Universitetsstyret prioriterer 

hvilke områder som skal følges opp de nærmeste år. 

UMBs mål for studiekvalitet 

Overordnede mål i UMBs strategiske plan 2005-2008 var: 

UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene: biologi, mat, 

miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. 

UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling og videreutvikle det vitenskapelige fundamentet for landbruk, 

akvakultur og andre biobaserte næringer. 

Hovedmål for UMBs utdanningsstrategi 2005-2010 er: 

UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets områder og bidra til 

samfunnets behov for bærekraftig utvikling. Utdanningen har et tydelig internasjonalt perspektiv. UMB skal 

fortsatt bidra til livslang læring og kompetanseheving i nærings- og samfunnsliv. 

Visjon for studentlivet på UMB 2006-2010 er: 

UMB skal være et unikt universitetsmiljø der studentenes faglige og personlige utvikling preges av likeverd og 

samhold mellom studenter og ansatte, ansvarlighet og aktiv deltakelse i universitetsfellesskapet, og respekt og 

toleranse for kulturelt mangfold. 



UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) 

KSU har beholdt sin form fra 2007. Det arbeides kontinuerlig med KSU for å forbedre og forenkle systemet 

KSU deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder: 




Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og 

indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen. 

Rapportens oppbygning 

Årsrapport om studiekvalitet 2008 inneholder: 

1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007. Her beskrives utfordringene 

Universitetsstyret prioriterte oppfølging av fra forrige studiekvalitetsrapport, og statusen for 

tiltak. Oppfølging av noen andre utfordringer fra 2007 er også presentert. 

Hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert og de viktigste styrkene fra dette arbeidet beskrives. 

De viktigste lærdommene vi kan ta når årsrapporten fra 2008 skal følges opp, presenteres også. 

2 Oppsummering 2008. Her gis et overblikk over oppnådde resultater og fremtidige 

utfordringer for hvert av de tre hovedområdene i KSU. Nytt i år er at denne delen er skilt ut og 

har et sammendrag på engelsk. 

3 Studiekvaliteten 2008. For hvert av de 8 kvalitetsområdene gis det en vurdering av kvaliteten 

og foreslås hovedtiltak. Denne delen inneholder også, en oversikt over utført KSU-arbeid og 

datagrunnlaget. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale 

evalueringer og databaser, muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av 

disse.Viktige utfordringer fra 2007, som ikke ble prioriterte for oppfølging eller jobbet med i 2008, er tatt med 

under fremtidige utfordringer. 

4 Appendix. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av programevalueringer og spørsmål til 

styringsdialogene og emneevalueringene i 2008 med mere. 

Om evalueringsresultater og tolkning av 6-punkt skala 

I de aller fleste evalueringene som gjengis i denne rapporten brukes det en 6-punkt skala der 1 er 

dårligst og 6 er best. Denne skalaen anbefales fra QuestBack (online spørreundersøkelsestjeneste) sin 

side fordi den har en logisk stigning i poeng og kan relateres til karaktersystemet i videregående skole. I 

henhold til QuestBack bør resultatene fortolkes med et noe større område av skalaen på den dårlige 

siden [2]. I tabell 0.1 vises en fortolkning av resultatene i en 6-punkts skala som vi mener kan være 

naturlig for denne rapporten: 

Tabell 0.1 Tolkning av resultater fra en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best 

Resultat 

Score 

Meget bra 5,1-6,0 

Bra 4,2-5,0 

OK 3,1-4,1 

Dårlig 2,2-3,0 

Meget dårlig 1,0-2,1 



Oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, 

fordelt på hovedområdene 

Kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) 

Kvalitetsområde 1: Inntak 

1.1 Studentprofil 

1.2 Kulturelt og geografisk mangfold 

1.3 Søkning 

1.4 Opptak 

1.5 Faglig nivå ved opptak 

1.6 Studiemotivasjon 

Kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) 

Kvalitetsområde 2: Styring 

2.1 Strategier og planer for kvalitet 

2.2 Belønning av kvalitet 

2.3 Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse 

2.4 Kvalitetsstyring gjennom styringssløyfa 

2.5 Kvalitetssikringssystemet (KSU) 

2.6 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet 

2.7 Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet 

2.8 Personalplan 

2.9 Miljøstyring 

2.10 Styringsinformasjonssystem 

Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet 

3.1 Forskrifter 

3.2 Utdanningssamarbeidet 

3.3 Studieprogrammer 

3.4 Emner 

3.5 Livslang læring 

3.6 Kontakt med arbeidslivet i studiene 

3.7 Faglig veiledning 

3.8 Studiemateriell 

3.9 Arbeid med bachelor- og masteroppgaver 

3.10 Vurderingsformer 

Kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte 

4.1 Ansatte profil 

4.2 Vitenskapelig ansattes faglige kompetanse 

4.3 Vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse 

4.4 Ressursbruk per studieplass 

4.5 Studenttilgang til lærerkrefter 

4.6 Studentrekruttering og informasjon til studiesøkende 

4.7 Bruk av IKT i undervisningen 

4.8 Bruk av bibliotektjenester i undervisningen 

4.9 Studentveiledning 

4.10 Studieadministrative systemer 



Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet 

5.1 Fysisk læringsmiljø 

5.2 Psykososialt arbeidsmiljø 

5.3 Velferd 

5.4 Universell utforming 

5.5 Individuell tilrettelegging 

Kvalitetsområde 6: Forskerutdanning 

6.1 Rekruttering til forskerutdanning 

6.2 Omfang av forskerutdanning 

6.3 Utdanningsplan og oppfølging av doktorgradsstudenter 

6.4 Forskningsarbeidet 

6.5 Faglig miljø 

6.6 Spesialiseringstilbudet 

Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering 

7.1 Internasjonalt nettverk 

7.2 Internasjonalt innhold i studiene 

7.3 Studiepoeng tatt utenfor UMB 

7.4 Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning 

7.5 Internasjonalt campus 

Kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) 

Kvalitetsområde 8: Kandidater 

8.1 Progresjon og gjennomføring 

8.2 Kandidatenes faglige kompetanse 

8.3 Kandidatenes internasjonale kompetanse 

8.4 Kandidatenes yrkeskompetanse 

8.5 Faglig kvalitet på masteroppgaver og doktoravhandlinger 

8.6 Sysselsetting etter endt utdanning 



1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007 

1.1 Utførte tiltak i 2008 og oppfølging videre fremover 

På grunnlag av rapporten fra 2007 vedtok Universitetsstyret (US) områder som skulle prioriteres for 

oppfølging de nærmeste 1-3 år. Disse er presentert i tabell 0.2, som også viser hvordan disse er fulgt 

opp i 2008, og hvordan de følges opp videre. 

Det er igangsatt flere tiltak, men fortsatt gjenstår det mye før alle forhold prioritert i 2007er korrigert. 

Oppfølgingsarbeidet har et 1-3 års perspektiv, og arbeidet fortsetter. 

Tabell 0.2 Prioriterte utfordringer innen studiekvalitet og oppfølging i perioden 2008-2010 

Tema 2008 2009 2010 

Markedsføring 

og 

rekruttering 

Øke rekrutteringen til studier 

med for lav søkning 

Mange ulike tiltak for 

studier med realfagskrav 

Kommunikasjonmed 

samfunnet 

Undervisning 

Styrke rekrutteringen fra land og 

regioner med få søkere 

Markedsføre masterstudiene 

internt og eksternt for å øke 

søkningen 

Formalisere kontakten med 

arbeidsgivere og samfunnsaktører 

for å øke relevansen på studiene 

Styrke studieveiledningen på 

instituttene 

Formalisere samarbeidet melom 

institutter for mer optimal utnyttelse 

av universitetets samlede 

utdanningsresurser 

Styrke lærernes kompetanse på 

IKT, fleksible læringsmetoder 

samt bruk av pedagogiske 

verktøy 

Kartlegge kvaliteten på undervisningen 

i emner som undervises 

på engelsk gjennom egen 

undersøkelse blant studenter og 

ansatte 

Undersøke doktorgradsstudentenes 

tilfredshet med ulike 

deler av PhD utdanningen 

Vurdere internfinansiering av 

PhD emner (400-emner) 

Påbegynt 

Forum forts. 

Fått innspill fra studentene 

om hvor det er svakheter 

Prorektors forum for 

undervisningsledere har 

startet opp dette arbeidet 

Prosjekt nedsatt av US 

Prøveprosjekt ved IPM 

Arbeidet videre må her sees 

i sammenheng med den nye 

kommunikasjons- og 

markedsføringslpanen som 

utarbeides høsten 2009 

Fortsetter 

Utarbeide 

forslag til 

kompetanseog 

opplæringsplan 

SN må 

jobbe videre 

med dette 

Opplæringstiltak 

og 

besøk hos 

alle UU 

For alle 

instituttene. 

Planlagt 

tilfredshetsundersøkelse 

Planlegges 

Sette inn tiltak 

der kvaliteten 

ikke er 

tilfredsstillende 

Gjennomføres 

Innføres 



Internasjonalisering 

Sysselsetting 

av 

kandidater 

Øke andelen studenter som reiser på 

utveksling til utlandet for å ta 

studiepoeng som en del av graden ved 

UMB 

Øke arbeidet med integrering av 

internasjonale studenter på campus 

Kartlegge sysselsettingen blant 

UMBs kandidater (1 og 5 år etter 

endt utdanning) 

Sørhellinga ferdig 

Tårn ferdig 

Påbegynt, blant annet ved 

forbedret informasjon om 

utveksling på nettet 

Studenttingets budsjett til 

inkluderingstiltak ble 

styrket 

Forts. Tabell 0.2 

Læringsmiljø 

undervisningsrom 

Bedre inneklimaet i særlig prioriterte 

Registrere arealer som er universelt 

tilrettelagt (utformet) og tydeliggjøre 

hvem som er ansvarlig for å fremme 

tiltak om universell tilrettelegging til 

Universitetsstyret 

Gjøre tilbudet på lesesaler og 

grupperom mer oversiktlig og 

tilgjengelig for studentene 

Etablere en fremtidsrettet 

organisering av dataarbeidsplasser 

for studentene på campus 

Vurdere samlokalisering av 

biblioteket 

LMU 

prioriterer 

Handlingsplan 

for universell 

utforming og 

tilrettelegging 

etableres 

Ansvarsplasseres 

og 

gjøres 

Ansvarsplasseres 

og 

gjøres 

Planlegges i 

Utviklingsplanen 

Spørreundersøkelse 

via 

NOVA 

Gjennomgå 

hva som er 

gjort og 

vurdere om 

tiltakene virker 

integrerende 

Planlegges 

undersøkelse 

på anbud 

Start 

samordning 


. 

Gjennomføres 

De viktigste styrker ved oppfølgingsarbeidet til Årsrapport om studiekvalitet 2007 er: 

- Rapporten følger året, og de prioriterte oppfølgingene kunne gå rett inn i arbeidet med planer 

for kommende år (2009) 

- Oppfølgingen kan slik bedre ses i sammenheng med andre tiltak som er igangsatt eller planlagt 

igangsatt 

- Det kan tydeligere settes av ressurser til oppfølgingstiltakene 

- Ledelsen har fått et økt fokus på kvalitetsarbeidet og oppfølgingen av dette 

De viktigste lærdommer vi kan ta av oppfølgingsarbeidet er: 

- Det bør utarbeides tiltaksplaner som behandles i Studienemda (SN) for å strukturere 

oppfølgingsarbeidet 

- Det er i denne sammenheng viktig med motivasjon og eierskap hos de som skal gjøre arbeidet 

(fra Rapport om studiekvalitet 2005/2006) 



I tillegg har det skjedd en del på noen punkter fra 2007-rapporten som ikke ble spesielt prioritert: 

- En økt innsats i 2008 spesielt fra Studieavdelingens side har blant annet bidratt til en serie med 

informasjonsmøter for PhD-veiledere og deres studenter ved UMB og en egen ”Checklist” for 

oppfølging 

- En klargjøring av PhD-forskriften ang. veileders oppfølgingsansvar overfor doktorgradsstudentene- 

Spesialiseringstilbudet på UMB (antall 400-emner) gikk betraktelig opp i 2008 

- Ved å endre meldingsskjemaet som bedømmelseskomiteen leverer inn for PhD-graden er referanserammen 

for avhandlingen bedret. Det er med på å sikre at forskerutdanningen holder nivå med andre 

nasjonale og internasjonale utdanningsinstitusjoner. 

Denne rapporten fra 2008 vil også fremheve viktige punkter fra 2007 som ennå ikke har blitt 

prioritert. 



2 Oppsummering 2008 

2.1 Overblikk over studiekvalitetsarbeidet i 2008 

Her presenteres en sammenstilling av alle oppnådde resultater fra studiekvalitetsarbeidet i 2008, 

fordelt på de ulike kvalitetsområdene. 

. 

Oppnådde resultater for kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) 


• Målet om 3000 studenter i 2008 er nådd 

• Fortsatt god kjønnsbalanse (flere kvinner enn menn) 

• Kvaliteten på studentene var jevnt god 

• Flere internasjonale søkere til UMBs program og enkeltemner 

• Utvidet satsning for økt søkning til studier med realfagskrav 

Oppnådde resultater for kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet 

(innsatskvalitet) 


• UMB har utarbeidet etiske retningslinjer 

• UMB har påbegynt arbeidet med en rekrutteringspolitikk og et langsiktig program for 

kompetanseutvikling 

• UMB arbeider kontinuerlig med å forbedre og forenkle kvalitetssikringssystemet 


• Utdanningssamarbeidet med en rekke utdanningsinstitusjoner i regionen fortsatte med økt 

styrke 

• Alle evalueringer ble gjennomført i henhold til planer og rutiner i kvalitetssikringssystemet, med 

unntak av noen eksterne programevalueringer 

• Studentene rapporterte i 2008 høyere tilfredshet på områder innen livslang læring (for eksempel 

kritisk tenkning) enn tidligere 

• Flere emner har prosjektoppgaver (utfordring i 2007) 

• Flere bachelorprogram har nå fordypningsoppgave (utfordring i 2007) 

Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte 

• En bred satsning på opplæring innen bibliotektjenesten, faglig kompetansebygging og 

studieadministrative systemer 

• UMB har en skjev kjønnsfordeling blant ansatte på flere fagområder, spesielt blant de fast 

vitenskapelige ansatte 

• UMB har i 2008 en nedgang i vitenskaplig publisering 

• Studentene viser økt tilfredshet med Studentenes informasjonstorg (SiT) og SiT har en viktig 

funksjon for UMBs studenter 




• En rekke konkrete tiltak for et forbedret totalt læringsmiljø ved UMB er gjennomført 

• Det er opprettet en tverrfaglig prosjektgruppe med oppgave å koordinere arbeidet med det 

fysiske læringsmiljøet 

• Sosialkonsulent, psykolog og studentprest ble samlokalisert i 2008 

• UMB tilstreber så langt det er mulig å legge forholdene til rette for studenter med behov for 

tilrettelegging, både i studietiden og ved eksamen 

Kvalitetsområde 6: Forskerutdanningen 

• Kvalitetssikringene av administrative forhold knyttet til PhD-utdanningen ved UMB er 

forbedret vesentlig i løpet av 2008, blant annet er en ny PhD-forskrift utarbeidet 

• Kurstilbudet på 400-nivå er bedret 


• Informasjon på nettet om utveksling har blitt forbedret 

• Antallet utenlandske studenter på UMB økte ytterligere, og antallet nasjonaliteter på campus 

økte 

• Studenttingets budsjett til inkluderingstiltak ble styrket 

Oppnådde resultater for kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) 


• Andel emner med obligatorisk praksis i undervisningen har økt 

• Et betydelig høyere antallet doktorgrader er avlagt i 2008 enn foregående år (kan kobles 

sammen med et høyt inntak av nye PhD-studenter i 2004) 



2.2 Videre satsningsområder og tiltak 

Her presenteres en sammenstilling av alle fremtidige utfordringer fra studiekvalitetsarbeidet i 2008, 

fordelt på de ulike kvalitetsområdene. Også viktige punkter fra 2007 som ennå ikke har blitt prioritert 

er med i denne oversikten. 

Fremtidige utfordringer for kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) 


• Øke rekrutteringen til alle studier 

• Styrke rekrutteringen fra land og regioner med få søkere 

• Styrke rekrutteringen til de to-årige mastergrader og høyere årstrinn 

• Bedre rutinene for oppfølging av 1.prioritets søkere og de som får tilbud om studieplass 

• Bedre utnyttelsen av våropptaket 

• Øke andelen av studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB 

• Flere lukkede studier (med venteliste) ved UMB 

• Øke antallet søkere til PPU pga økt antall plasser 

• Utrede bruken og innføre betinget opptak høsten 2010 

• UMB bør promotere sine studieprogrammer som spesielt miljørettede (”grønne”) der det er 

aktuelt 

Fra 2007: 

(Ingen) 

Fremtidige utfordringer for kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet 

(innsatskvalitet) 


• Å implementere etiske retningslinjer i organisasjonen og å bevisstgjøre medarbeidere til å opptre 

og handle i samsvar med disse 

• Utvikle bedre maler for rapportering (årlig til KSU og for avvik) og publisering av offisielle 


• Å bedre insentivene for samarbeid på tvers av instituttene om emner/program 

• UMB har ingen politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse. 

Det bør utvikles et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, 


Fra 2007: 

• Markedsføre universitetets priser for kvalitetsarbeid bedre slik at oppslutningen øker ytterligere 

• UMB har foreløpig ingen helhetlig sentral politikk for bruken av langsiktige personalplaner 

• Styrke kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene 




• UMB skal fortløpende vurdere antall studieprogrammer og antall emner i forhold til antall studenter 

• Bedre informasjonen til studentene før og under masteroppgavearbeidet 

• Stimulere til økt samarbeid mellom institutter og faglærere for mer optimal utnyttelse av 

universitetets samlede utdanningsressurser 

• Minske mengden overlappende stoff i emnene ved bedre samarbeid mellom faglærere og 

institutter 

• Starte intern evaluering av hele studieprogram via spørreundersøkelser, både underveis og ved 

avslutning av programmet 

• Forbedre studentenes tilbud av pensumlitteratur fra SiÅs 

• Evaluere strategien for forebygging mot plagiering 

• Vurdere hvor vidt dagens nivå for obligatoriske aktiviteter i emner er på det ønskede nivået 

• Studentene bør få mer trening i muntlige og skriftlige presentasjoner 

Fra 2007: 

• Styrke kontakten med arbeidslivet for å øke relevansen på studiene. 

• Styrke lærernes kompetanse på fleksible læringsmetoder samt bruk av pedagogiske verktøy 

Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte 

• Finne ut av hvilke faktorer som er årsak til den skjeve fordelingen i andel kvinnelige søkere til 



• Fortsette å fokusere på viktigheten av økt vitenskapelig publisering ved UMB 

• Gjøre en løpende vurdering av virkemiddelbruken i forhold til målet om økt vitenskapelig 

publisering 

• Frigjøre tid til publisering og undervisning på bekostning av administrative oppgaver. 

• Å etablere en systematisk elektronisk registrering og publisering av oppgaver og avhandlinger 

fra UMB 

• Bibliotekstjenesten har et forbedringspotensial – avklare på hvilke områder 

• Studieveiledningen – avklare kompetansen som er nødvendig for å utføre god studieveiledning 


Fra 2007: 

• Dokumentere hvor mange av de ansatte i undervisningsstilling som oppfyller kravet til 

pedagogisk kompetanse 

• Gjenoppta arbeidet med organisering av alumni-nettverk for UMB 

• Gjøre UMBs studietilbud mer synlig for omverdenen 




• Opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en 


• Lage en total romplan i forbindelse med renovering, nybygg og erstatningslokaler, og vurdere 

rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenterLMU vil vedta rutiner 

for saksbehandling og gjennomføring av Læringsmiljøtiltak i 2009 

• Utvikle tilbudet til pendlere på campus 

• Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator (studieavdeling), eierenhet 

(leverer av EBA-ressurser) og forvalter (DSA) 

• Utvikle et bedre kantinetilbud 

Fra 2007: 

• Mange studenter opplevde nedlatende holdninger fra lærer eller veileder 

• Ifølge trivselsundersøkelsen kan driften av studentboliger forbedres 

Kvalitetsområde 6: Forskerutdanningen 

• Definere områder og innhold i PhD-program som UMB tilbyr ( iht NOKUTs krav) 

• Kartlegge og identifisere forbedringsområder innen undervisnings- og forskningsdelen av PhDutdanningen 

• Bevisstgjøre hva doktorene skal brukes til i samfunnet 

- en 100% akademisk øvelse eller/og kvalifisering for et yrke? 

• Legge til rette for videre karriereløp for ferdig nyutdannede doktorer ved universitetet 

• Tilby doktorgradsutdanning tilpasset behovet for doktorer i næringsliv og forvaltning 

Fra 2007: 

• UMBs doktorgradsprogrammer blir ikke systematisk evaluert 


• Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av 

graden ved UMB 

• Få flere indikatorer på hvor godt det internasjonale perspektivet i studietilbudet er ivaretatt 

• Forbedre systemet rundt innsamling og analyse av studentevalueringer av studieopphold ved 

læresteder utenfor UMB 

• Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen 

undersøkelse blant alle studenter og ansatte 

Fra 2007: 

• Få internasjonale studenter engasjerer seg i universitetets organer og utvalg 



Fremtidige utfordringer for kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) 


• Årsaker til frafall er ukjent, det gjennomføres ingen undersøkelser blant de som slutter ved 

UMB. Årsaker til frafall under studier bør undersøkes i 2010 

Fra 2007: 

• Doktorgradsstudenter brukte lengre tid fram til graden enn snittet for alle universiteter samlet 

• Omfanget av ekstern praksis i bachelor- og masterprogram er begrenset, og mulighetene for 

utveksling og praksisopphold hos arbeidsgivere og i industrien er fortsatt i stor grad uutnyttet 

• Kandidatenes internasjonale kompetanse er for flere av studieprogrammene begrenset. og for 

flere av studieprogrammene er det uklart hvilken internasjonal kompetanse kandidatene 

besitter etter endt utdanning 



3 Studiekvaliteten 2008 

3.1 Kvalitetsområde 1: Inntak 

3.1.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag 

3.1.1.1 Studentprofil 

Fordeling etter nivå 

Trenden med nedgang for antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter på lavere grad snudde i 

2008. En av hovedårsakene kan være økt antall 3-årige bachelorstudenter på Fornybar energi med 

oppstart dette året. Det er fortsatt økning i antallet studenter på høyere grad (profesjon/master), med 

ca 620 flere studenter registrert totalt i 2008 enn i 2004. 

Tabell 1.1 Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå 

i perioden 2004-2008. (Kilde: : Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og DBH[4]) 

Antall førstegangsregistrerte 

studenter 

Antall registrerte 

studenter 

År Nivå lavere grad master/ 

profesjon 

lavere grad master/ 

profesjon 

2004 509 335 1303 1329 

2005 430 502 1208 1576 

2006 536 486 1260 1681 

2007 431 570 1117 1820 

2008 515 633 1163 1953 

Fordeling etter alder og kjønn 

Alder: 

Tabell 1.2 viser aldersfordeling av registrerte studenter i perioden 2005-2008. Hovedtyngden av 

studentene var mellom 21-25 år. Aldersfordelingen av UMB-studenter var nokså lik gjennomsnittet for 

alle universiteter. I aldersgruppen 26-30 år var det fortsatt i 2008 3 prosentpoeng høyere andel 

studenter ved UMB (22%) enn hva som var gjennomsnittet for alle universiteter (19%). For 

aldersgruppen 16-20 år var det i 2008 2 prosentpoeng lavere andel studenter ved UMB (12%) enn hva 

som var gjennomsnittet for alle universiteter (14%). Av alle studentene ved UMB i 2008 var 83 % i 

aldersgruppen 16-30 år. 

Kjønn: 

Tabell 1.2 viser videre kjønnsfordelingen av registrerte studenter i samme periode. Andelen kvinnelige 

studenter totalt lå i 2008 på 57%, den samme som gjennomsnittlig kvinneandel for alle universiteter 

samlet. Andelen kvinnelige studenter på UMB har økt med ca to prosentpoeng fra 2005, men er 

uendret fra 2007. I aldersgruppen 16-20 år fortsetter i 2008 andelen kvinner å øke, til 5 prosentpoeng 

høyere ved UMB (68%) enn for landsgjennomsmittet (63%). I aldersgruppen 21-25 år (hovedtyngden 

av studenter) er i 2008 andelen kvinner 2 prosentpoeng høyere ved UMB (58%) enn for 

landsgjennomsmittet (56%). I aldersgruppen 31-55 år ligger andelen kvinner ved UMB noe lavere enn 

for landsgjennomsnittet. 



Tabell 1.2 Alders- og kjønnsfordeling av registrerte studenter høsten 2005 – høsten 2008. 

(Kilde: DBH) 

Alder UMB 2005 UMB 2006 UMB 2007 UMB 2008 Alle norske 

universiteter 2008 

% i 

aldersgruppen 

% 

kvinner 

% i 

aldersgruppen 

% 

kvinner 

% 

i aldersgruppen 

% 

kvinner 

% i 

aldersgruppen 

% 

kvinner 

% i 

aldersgruppen 

% 

kvinner 

16-20 10,8 63,1 12,1 63,4 10,3 65,0 12,4 67,7 14,4 62,8 

21-25 51,2 59,3 48,8 58,2 49,4 57,9 49,0 58,4 46,9 56,0 

26-30 22,5 49,2 22,9 52,1 23,7 53,4 21,8 52,1 18,7 53,8 

31-35 6,7 45,7 7,5 49,3 8,1 46,8 7,9 49,2 7,3 55.5 

36-40 4,2 55,1 4,4 51,2 4,3 52,4 4,7 54,7 4,7 59,5 

41-45 2,5 39,0 2,5 47,3 2,3 56,5 2,1 56,3 3,1 65,5 

46-50 1,2 44,1 1,2 41,2 1,3 64,9 1,6 53,1 2,4 69,3 

51-55 0,6 50,0 0,4 33,3 0,4 41,7 0,4 45,5 1,5 68,5 

56-60 0,2 40,0 0,1 33,3 0,1 0,7 0,03 100 0,6 64,1 

61-65 0,1 33,3 0,2 20,0 0,07 100 0,06 0 0,3 55,3 

Over - - - - 0,03 - 0,06 50 0,07 64,8 

65 

Sum 100 55,5 100 55,8 100 57,0 100 57,3 100 57,6 

Antall 2786 1546 2949 1645 2938 1658 3121 1788 87637 50445 

3.1.1.2 Kulturelt og geografisk mangfold 

Fylkesfordeling (Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) 

Figur 1.2 (se s. 35) viser oppmøtte studenter i NOM-opptaket (Samordna opptak) fordelt på fylke. 54,3 

% av studentene som ble tatt opp i 2008 kom fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold. Dette var en liten 

nedgang fra 55,7 % i 2007. 

Andel studenter med utenlandsk statsborgerskap i Norge 

Tabell 1.3 Antall utenlandske studenter i Norge, høsten 2008. (Kilde: DBH [4]) 

Antall studenter i Norge 178012 

Utenlandske Europa 6 147 

studenter 

Nord-Amerika 540 

Sør-Amerika 242 

Oseania 65 

Afrika 1 491 

Asia 2 353 

Uspesifisert 3 151 

Utenlandske totalt 13 989 

Andel studenter med utenlandsk bakgrunn som prosentandel av alle 

studenter (%) 

7,9 % 



Regional fordeling av studenter med utenlandsk statsborgerskap 

Tabell 1.4 Andel utenlandske studenter ved norske universiteter, per høsten 2008. 

(Kilde: DBH [4]) 

Alle Studenter med utenlandsbakgrunn fordelt på verdensdeler 

Uten- 

Nord- Sørlandske 

Europa Amerika Amerika Oseania Afrika Asia 

Universiteter 

Uspesifisert 

Alle 

Studenter 

NTNU 1783 803 62 31 7 163 362 355 20 178 8,8 

UMB 512 170 21 6 6 152 124 33 3 121 16,4 

UiA 446 215 13 16 - 67 94 41 8 155 5,5 

UiB 1761 721 73 58 8 243 254 404 14 484 12,2 

UiO 3430 1 677 214 62 28 384 705 360 27 858 12,3 

UiS 654 208 22 15 1 55 124 229 8 263 7,9 

UiT 636 387 25 2 1 82 63 76 5 575 11,4 

Universiteter 

totalt 9222 4181 430 190 5 1146 1726 1498 87634 10,5 

UMB har en klart høyere andel studenter med utenlandsk statsborgerskap (16%) enn de fleste andre 

norske universiteter (3-9%), med unntak av UiO og UiT som har ca 12 %. 

Tabell 1.5 viser utviklingen av andelen studenter ved UMB som er utenlandske statsborgere i perioden 

2002-2008. Utviklingen viser en jevn økning med et lite hopp fra 2004-2005. 

Tabell 1.5. Andel studenter ved UMB som er utenlandske statsborgere i perioden 

2002-2008 (Kilde: : Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3]og DBH [4]) 

År 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

% 9 % 10 % 10 % 13 % 13 % 15 % 16 % 

Antall 236 257 264 351 379 427 512 

Tabell 1.6 viser regional fordeling av studenter med utenlandsk statsborgerskap ved UMBs institutter. 

Andelen av de utenlandske studentene som kom fra Europa har ligget stabilt på 35 prosent de siste 

årene, men har i 2008 gått noe ned til 32%. 55 %kom fra Afrika og Asia: ca 30 %fra Afrika og 25 %fra 

Asia. Det var få studenter fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania. 

Andel 

(%) 

Tabell 1.6 Andel utenlandske studenter ved UMBs institutter, per høsten 2008. (Kilde: DBH [4]) 

Alle Studenter med utenlandsbakgrunn fordelt på verdensdeler 

Institutt Utenlandske 

Nord- Sør- 

Uspesi- 

Alle Andel 

Europa Amerika Amerika Oseania Afrika Asia fisert studenter (%) 

IHA 58 19 1 1 - 11 25 1 221 26,2 

Noragric 148 37 10 2 2 58 31 8 281 52,7 

IKBM 53 22 1 - - 12 12 6 393 13,5 

ILP 12 8 1 - 2 - - 1 454 2,6 

IMT 39 12 1 - 1 3 14 8 645 6,0 

INA 45 22 2 - 1 12 6 2 292 15,4 

IPM 72 28 5 2 - 18 17 2 351 20,5 

IØR 60 9 - - - 29 17 5 429 14,0 


totalt 487 157 21 5 6 143 122 33 3066 15,9 

% 100 32,3% 4,3% 1,0% 1,2% 29,4% 25,0 6,8% 



Tabell 1.6 viser også at prosentandelen varierer veldig mye fra institutt til institutt, med lavest andel ved 

Institutt for landskapsplanlegging (ILP) (2,6%) og høyest andel ved Institutt for internasjonale miljø- og 

utviklingsstudier (Noragric) (52,7%). Det er en naturlig variasjon basert på de studietilbudene som 

instituttene har. 

Figur 1.1 viser utenlandske studenter fordelt på ”topp 10” nasjonaliteter. Dataene er basert på registrert 

statsborgerskap tidspunktet høsten gjeldende år og inkluderer ikke PhD-studenter. Det var som 

tidligere år flest studenter fra Etiopia og Nepal. Nasjonaliteter som er tilbake fra tidligere år på lista i 

2008 er Danmark og USA. Nye nasjonaliteter de to siste årene er Kina og Tanzania. 

(Kilde: FS) 

Figur 1.1 Utenlandske studenter fordelt på ”topp 10” nasjonaliteter. Dataene er basert på registrert 

statsborgerskap tidspunktet høsten gjeldende år og inkluderer ikke PhD-studenter. Y-aksen er ulik for 

hvert enkelt år. 

Andel innvandrere (samme som i 2007, ingen nye data fra 2008) 

Per 1. oktober 2006 var det i alt 7% studenter med innvandrerbakgrunn 1 ved høyere 

utdanningsinstitusjoner i Norge (tabell 1.7). Tallene er hentet fra Utdanningsstatistikk, SSB. 

1 Innvandrere defineres her som førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre 



Tabell 1.7 Antall studenter i Norge med innvandrerbakgrunn*, per 1. oktober 2006. (Kilde: KD - 

Tilstandsrapport for UoH-sektoren 2008 [6]) 

Antall studenter i Norge 211 229 

Studenter med 

innvandrerbakgrunn 

Vestlig landbakgrunn 4 091 

Ikke-vestlig landbakgrunn 14 300 

Innvandringsbakgrunn totalt 18 391 

Andel studenter med ikke-vestlig landbakgrunn som 7 

prosentandel av alle studenter (%) 

* Innvandrere defineres her som førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre 

Tabell 1.8 viser at Universitetet i Oslo (UiO) og UMB hadde like stor andel innvandrere; 12%, og 

høyest andel innvandrere blant universitetene. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). 

Tabell 1.8 Andel studenter med innvandrerbakgrunn* ved norske universiteter, per 1. oktober 2006. 

(Kilde: KD - Tilstandsrapport for UoH-sektoren 2008[6]) 

Studenter med innvandrerbakgrunn 

Universiteter Alle studenter 

Vestlige land 

Ikke-vestlige land Andel 

Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt 

NTNU 10236 9386 19622 139 148 287 503 454 957 5 

UMB 1249 1608 2857 38 36 74 192 142 334 12 

UiB 6264 8928 15192 123 193 316 389 576 965 6 

UiO 11308 17869 29177 290 544 834 1342 2200 3542 12 

UiS 2992 4396 7388 47 78 125 301 312 613 8 

UiT 2439 3401 5840 76 123 199 173 222 395 7 

Universiteter 34488 45588 80076 713 1122 1835 2900 3906 6806 8 

totalt 

Sektoren 70636 109426 180062 1211 2262 3473 5354 7248 12602 7 

totalt 

* Innvandrere defineres her som førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre 

3.1.1.3 Søkning 

Totalt antall søkere og antall primærsøkere per studieplass i NOM-opptaket 

Tabell 1.9 viser utvikling i søkertall i NOM-opptaket i perioden 2005-2008. UMB hadde i 2008 4607 

søkere totalt, hvorav 3489 kvalifiserte, en økning i antall kvalifiserte søkere på 13,9 % (426 søkere) fra 2007. 

UMB hadde også en økning i antall førsteprioritetssøkere på ca. 3,9 % fra 2007 (tabell 1.10). Det ble sendt ut 

ca 200 flere tilbud, og ca 100 flere studenter begynte på studier høsten 2008. Dette er en utvikling som 

peker i ønsket retning. 

Tabell 1.9 Utvikling i søkertall i NOM-opptaket i perioden 2005-2008 

(Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) 

2005 2006 2007 2008 

Antall søkere totalt 3093 3581 4096 4607 

Antall kvalifiserte totalt 2345 2736 3063 3489 

Antall 1. prioriteter 806 1076 1139 1184 

Antall kvalifiserte 1. prioriteter 604 788 880 879 

Antall tilbud 835 990 898 1083 

Antall Ja-svar 578 733 650 751 

Antall møtt 494 635 546 639* 

* Antall møtt pr 30/9-08 



Andel studieprogram med venteliste i NOM-opptaket 

Tabell 1.10 viser den faglige fordelingen av studenter som møtte opp ved NOM-opptaket (nasjonal 

samordning av opptak til grunnstudier) i 2004-2008. Ideelt sett burde alle studieprogram på UMB ha 

venteliste. Det er ikke tilfellet. Flere program fikk etter eget ønske økt sin opptaksramme, men det har 

ikke ført til en forventet økning i antall møtte studenter. Det er ikke tilfredsstillende at mange program 

ikke har klart å fylle den rammen Universitetsstyret satte. 

Det var 12 studieprogram som hadde venteliste i 2008. Det er tilsvarende antall studieprogram som i 

2007. Det tilsvarer 40 % av studieprogrammene som ble tilbudt i 2008. Det er i hovedsak 

studieprogram med opptakskrav generell studiekompetanse som har hatt venteliste. 

Bachelorprogrammet i bioteknologi har ikke lenger venteliste, slik det hadde i 2007. Det er fortsatt 3 av 

i alt 7 studieprogram innen teknologi som har venteliste. (Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) 

Antall førsteprioritetssøkere i NOM-opptaket (Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) 

Ni ulike studier hadde en økning på over 20% i antall førsteprioritetssøkere i NOM-opptaket. Flere av 

teknologistudiene hadde en økning i antall førsteprioritetssøkere i forhold til 2007. Det var 

bachelorprogrammet i geomatikk som hadde størst økning, fra 6 førsteprioritetssøkere i 2007 til 15 i 

2008 . I tillegg har flere av de stabile studieprogrammene, som bachelorprogrammene i 

utviklingsstudier, økonomi og administrasjon, biologi og landskapsingeniør, fortsatt en økning i antall 

førsteprioritetssøkere fra 2007. Totalt viste 15 studier en oppgang i antall førsteprioritetssøkere i NOMopptaket. 

Det er likevel ikke bra at et betydelig antall program (13) har en nedgang i førsteprioritetssøkere, 

hvorav 7 med over 20%. 

Antall søkere til 2-årige norske masterprogram og høyere årstrinn 

I tabell 1.11 ser man at antallet søkere til 2-årige norske masterprogram og høyere årstrinn gikk noe ned 

(5 %) fra 2007 (569) til 2008 (541). Rammen for 2-årige norske masterprogram var 330. Høyere 

årstrinn til de 5-årige masterne er ikke inkludert i denne rammen. 



Tabell 1.10 Faglig fordeling av studenter som møtte opp, NOM-opptaket 2004-2008. 

(Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) 

2004 2005** 2006 2007 2008 

Studieprogram 

Ramme/ 

møtt 

Ramme/ 

møtt 

Ramme/ 

møtt 

Ramme/ 

møtt 

Ramme/ 

møtt 

1-årige program 

1-årig grunnstudium 40/38 90/108 30/31 35/37 

Frie realfag 30/36 20/24 15/25 15/12* 15/18 

3-årige bachelorprogram 

Akvakultur 20/11* 10/3* 10/6* 10/10 15/1* 

Bioteknologi 35/47 30/30 40/45 35/39 35/30* 

Landskapsingeniør 20/26 20/21 20/18 

Husdyrvitenskap 45/52 40/23* 25/33 30/28 30/19* 

Skogfag 25/21* 13/9* 10/2* 10/8* 15/7* 

Fornybar energi 20/21 

Biologi 

(tidl. del av naturvitenskapelige fag NV) 

20/12* 20/23 

15/11 15/8 10/15 

Kjemi (tidl. del av NV) 10/3* 15/10* 

Matematiske realfag (tidl. del av NV) 10/7* 15/7* 

Miljø og naturressurser 20/21 20/10* 10/11 10/17 15/17 

Økologi og naturforvaltning 50/51 35/29* 30/30 30/24* 30/21* 

Plantevitenskap 30/25* 25/9* 10/9 10/17 15/13* 

Matvitenskap 40/42 25/14* 20/17* 20/17* 25/24 

Geomatikk 15/15 15/12* 10/10 10/6* 15/24 

Økonomi og administrasjon 40/65 65/63 40/47 40/36 Totalt 

Samfunnsøkonomi (tidl. Økonomi og 

ressursforvaltning) 30/40 35/31* 20/26 20/20 

100/ 

(77+22) 

Utviklingsstudier 40/39 40/41 35/44 40/36 

5-årige masterprogram 

Landskapsarkitektur 40/40 40/50 40/37 40/46 40/45 

By- og regionplanlegging 25/30 20/21 15/13* 15/18 15/17 

Eiendomsfag 20/17* 25/28 25/25 25/27 

Teknologi- Byggeteknikk og arkitektur 20/21 28/23* 

(total 

65/90) 

35 

(total 

75/96) 

26 

(total 

90/104) 

20 

Teknologi- Maskin, prosess og produktutvikling 5/4 3/2 15 15 27 

Teknologi- Industriell økonomi 20/19 20 17 18 

Teknologi – Miljøfysikk og fornybar energi 10/5 5/5 13 20 26 

Teknologi – Vann og miljøteknikk 5/4 4/5 5 10 10 

Teknologi- Geomatikk (tidl. inkl Anvendt 

informatikk) 10/3* 4/1* 2 7 og 1 3 

Teknologi- Kjemi og bioteknologi 20/11* 20/22 

Lærerutdanning i naturvitenskapelige fag 15/8* 15/16 15/8* 15/9* 

* markerer studier der det er 10 % færre studenter enn rammen, ** Realfagskravet ble innført i 2005. 



Antall søkere til engelske masterprogram 

Norad’s programme for Master studies (NOMA)-plasser 

- Det var totalt 98 søkere til disse 11 studieplassene 

- 72 % menn og 28 % kvinner (7 kvinner fikk tilbud) 

- Aldersgruppen: 38 % av søkerne er 26-30 år, 28 % er 23-25 år 

- Det var kun søkere fra 3 land som kunne søke på disse studieplassene, Etiopia (35 søkere), Uganda 

(30 søkere) og Malawi (31 søkere). 

Internasjonale søkere 

Med internasjonale søkere menes søkere som ikke kommer fra eller har bostedsadresse i Norden. Det 

inkluderer både søkere til kvoteplasser og selvfinansierte søkere. 

Fakta for 2008: 

- Det var 562 internasjonale søkere til engelske masterprogram 

- 29 % kvinner og 71 % menn 

- Søkerne kom fra 60 ulike land, med flest søkere fra Etiopia (i hovedsak kvotestipendene), de tre 

neste landene var Nepal, Kamerun og Nigeria. USA hadde for første gang flere enn 10 søkere. 

Norske søkere 

Med norske søkere menes søkere som har norsk eller nordisk statsborgerskap og søkere som har en 

eller annen form for oppholdstillatelse i Norge. Antallet kvalifiserte norske søkere har gått kraftig opp 

(ca 38 %) fra 2007 (159) til 2008 (219). 

Tabell 1.11 Oversikt over antall søkere ved UMB i perioden 2004-2008. 

(Kilde: : Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) 

År 2004 

Søkere 

2005 

Søkere 

2006 

Søkere 

2007 

Søkere 

2008 

Søkere 

Søkere 

/kval. /kval. /kval. /kval. /kval. 

Totalt antall søkere gjennom 

NOM-opptaket 

2807 

/2203 

3093 

/2345 

3581 

/2736 

4096 

/3063 

4607 

/3489 

Søkere til 2-årige norske MScprogram 

og høyere årstrinn 

- - 

621/ - 672/ 569 640/541 

Søkere til 

engelske 

NOMA-plasser - - 664/ - 

14 plasser 

187/ - 

11 plasser 

/98 

11 plasser 

masterprogram 

Internasjonale søkere - - 702 / - 

77 land 

598 / - 

68 land 

562/ - 

60 land 

Norske søkere - - 137 357 196*/219 

/ - /159 

Søkere til PPU Heltid 33 48 47/47 

Deltid 39 64 31/ 31 

* Antall 1. prioritet søkere 

Antall søkere til PPU 

I 2008 var det første gang flere heltids- enn deltidssøker til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) (se 

tabell 1.13). 



Tiltak for økt søkning til studier med realfagskrav (ny) (Kilde: Rapport og planer 2008-2009 [7]) 

UMB har et stort og målrettet fokus på, og setter inn tiltak for, å øke søkningen til studier med 

realfagskrav. Eksempler på tiltak i 2008: 

- ”Forskerfabrikken” i naturfagene for elever i 5.-7. klasse 

- Skoletjenesten hvor klasser inviteres til UMB og representanter fra UMB besøker skolene 

- Ungforsk – et samarbeid med Akershus og Østfold fylkeskommuner som trakk 3000 elever 

over to dager (det er første gang Østfold var viet en egen dag) 

- Forskningsdagene 

- Realfag i regionen (prosjekt ved Høgskolen i Østfold hvor også UMB deltar) 

- Det arbeides med etablering av et Vitensenter – ”Liv Levende”, som skal vise levende realfag ved UMB 

- Innenfor fylkeskommunen ses det på et samarbeid som tar for seg hele skoleløpet, inkludert 

realfagene. 

- Enkelte spesielt motiverte elever fra videregående skole, har fått anledning til å følge 

undervisningen i grunnemner innenfor realfag (fortrinnsvis i matematikk og kjemi), for 

deretter å avlegge eksamen. 

- Ettårig grunnstudium – for studenter som ikke fyller særkrav ved opptak 

- Oppsøkende virksomhet overfor ungdomsskoler i Oslo og Akershusregionen. 

3.1.1.4 Opptak 

Opptak gjennom NOM (Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) 

Det ble i 2008 gitt 1108 tilbud og av disse møtte 649 (se tabell 1.10 s. 32 ). Rammen var på 680 og er ikke 

fylt. 

Bortsett fra en studieretning under de 5-årige teknologiprogrammer, er det tre bachelorprogram og ett 

5-årig masterprogram som har under 10 studenter i år. Det er bachelorprogrammene i skogfag, 

akvakultur og matematiske realfag. Av de 5-årige masterprogrammene er det studieretningen i 

geomatikk og masterprogrammet lærerutdanning i naturvitenskapelig fag (LUN) som har under 10 

studenter. Av 30 studieprogrammer var det 15 studieprogram som bortimot hadde fylt rammene sine. I 

2007 var det 16 studieprogram som hadde fått fylt rammene sine. 

Ca 64% av de som fikk et studietilbud ved norske masterprogram og høyere årstrinn i 2008 møtte opp. 

Det var flest studenter (over 20) på Økonomi og administrasjon, , Folkehelsevitenskap, Naturforvaltning, 

Matvitenskap, Bioteknologi og Husdyrvitenskap. 

Potensialet her er stort, og de som får tilbud kan for eksempel følges tettere opp med brev fra 

studieveilederne. 

93,2 % av årets studenter er i aldersgruppen 18 til 30 år, hvorav 71 % av studentene er i aldergruppen 

19 til 22 år. Tilsvarende aldergruppe fra Statistisk sentralbyrå er inndelt som 15 til 30 år. 

Det var totalt 371 kvinner og 268 menn som ble tatt opp via det samordna opptaket i 2008. 

Internasjonale søkere til bachelorprogrammet i utviklingsstudier er ikke tatt med i disse tallene. 54,3 % 

av studentene kommer fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold. Internasjonale søkere til 

bachelorprogrammet i utviklingsstudier er ikke tatt med i disse tallene. 

Når det gjelder fylkes- og kjønnsfordelingen (Figur 1.2), er det flere kvinner enn menn. Det var totalt 208 kvinner 

og 122 menn. Som ved NOM-opptaket er også her fylkene Østfold, Akershus og Oslo best representert. 

Figur 1.2 viser fylkes- og kjønnsfordelingen til studentene som ble tatt opp via det samordna opptaket i 

2008. 54,3 % av studentene kommer fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold. 



120 

Antall møtt-studenter 

100 

80 

60 

40 

Kvinner 

Menn 

20 

0 

Østfold 

Akershus 

Oslo 

Hedmark 

Oppland 

Buskerud 

Vestfold 

Telemark 

Aust-Agder 

Vest-Agder 

Rogaland 

Hordaland 

Sogn og Fjordane 

Møre og Romsdal 

Sør Trøndelag 

Nord Trøndelag 

Nordland 

Troms 

Finnmark 

Svalbard 

Figur 1.2 Fordeling på fylke og kjønn i NOM-opptaket 2008, oppmøtte studenter. (Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) 

Vurderinger rundt oppmøtetall til studier 

Ved å se på studieprogrammene og oppmøtetall over 5 år (tabell 1.1) er det positivt at studier som 

bachelorprogrammene innen landskapsingeniør, utviklingsstudier, økonomi og administrasjon, samt 1- 

årig grunnstudium og de 5-årige masterprogrammene innen landskapsarkitektur og byggeteknikk og 

arkitektur fortsatt er stabile og fyller rammene sine i stor grad (tabell 1.10). 

Videre er det meget positivt at bachelorprogrammene innen biologi, miljø og naturressurser, 

matvitenskap og geomatikk og masterprogrammet i kjemi og bioteknologi viser noe økning i studenter i 

de siste 1-2 årene. 

I 2008 møtte også flere studenter på 1-årig Grunnstudium, Frie realfag, Kjemi, økonomiprogrammene og 

de fleste andre av teknologiprogrammene. Det var færre studenter på Husdyrvitenskap og akvakultur i 

2008 i forhold til året før. Det var færre også på Bioteknologi, Økologi og naturforvaltning, Plantevitenskap og 

Utviklingsstudier. 

Våropptaket bidro til å fylle noen ledige studieplasser. Dette opptaket har et stort potensial og burde 

vært utnyttet bedre til rekruttering av nye studenter. I 2007 tok vi opp 27 studenter og i 2008 36 

studenter. Dersom våropptaket ikke bidrar tilfredsstillende til å fylle opp ledige studieplasser, bør det 

vurderes å bruke opptaksressursene på instituttene og i studieadministrasjonen på en annen måte som 

vil sikre bedre rekruttering til UMBs 2-årige masterprogram. 

Opptak til engelske masterprogram 

Opptak til engelske masterprogram gjelder opptak til Norad's programme for Master Studies (NOMA)- 

plasser, kvoteplasser, selvfinansierte plasser med både internasjonale og norske søkere. 

Den totale rammen for engelske masterprogram er 140, da rammene for Plant Science og Computational 

Biology er inkludert i rammene til norske masterprogram. Møtt-tallet for internasjonale og norske 

studenter er totalt på 143. Opptaket er tilfredsstillende, og rammen satt av Universitetsstyret er fylt. 

NOMA-plasser 

Ved UMB er det to institutter som har NOMA-finansierte program; Noragric og IØR. 

Det er kun masterprogrammet innen Development and Natural Resource Economics (DNRE) som 

har opptak av NOMA-plasser via UMB. Det gjaldt 11 studieplasser. 

Internasjonale 

I 2008 fikk 138 tilbud hvorav 67 møtte, en liten økning fra tidligere år (tabell 1.12). 



Norske 

I 2008 fikk 124 tilbud hvorav 73 møtte, noe som er tilbake på et 2006-nivå (tabell 1.12). 

Agroecology har i 2008 startet et samarbeidsprosjekt med Frankrike mot en felles grad, slik at flere av 

årets ”norske” søkere er resultat av dette samarbeidet. 

Opptak til Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) 

Studiedirektøren registrerer at dette programmet ikke fyller rammen. UMB har i 2009 fått 10 nye 

fullfinansierte studieplasser til PPU, 

og med behov for kvalifiserte lektorer på UMBs fagområder må UMB sørge for bedre søkning til dette 

programmet gjennom enda mer systematiske rekrutteringstiltak. 

Opptak av gjestestudenter/privatister og enkeltemnestudenter 

UMB etablerte våren 2008 en privatistordning på lik linje med andre universiteter i Norge. 

Privatistordningen ble ikke brukt aktivt for studieåret 2008/2009, da studieledelsen valgte å ta opp 

søkerne på enkeltemner i stedet. 

Det er gitt tilbud til et betydelig større antall (64) enkeltemnestudenter enn den rammen 

Universitetsstyret satte (30). Det skyldes stor søkning, og det faktum at UMB i 2008 har hatt ledig 

kapasitet fordi rammen på andre program ikke er fylt. 

Opptak til enkeltemner gir positivt renommé for UMB blant søkere og bidrar til å fylle ledig kapasitet 

på emner. 

Tabell 1.12. Oversikt over opptak av studenter ved UMB i perioden 2004-2008. 

(Kilde: : Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) 

År 2004 

Tilbud 

2005 

Tilbud 

2006 

Tilbud 

2007 

Tilbud 

Opptak 

/møtte /møtte /møtte /møtte 

Opptak av studenter gjennom 897 835 990 898 

NOM 

/555 /494 /635 /546 

Opptak til 2-årige norske MScprogram 

- - 369 418 

og høyere årstrinn 

/234 /290 

Opptak til NOMA-plasser - - - 11 

engelske 

/11 

masterprogram 

Internasjonale - - 102 134 

/38 /64 

Norske - - 129 82 

/72 /56 

Opptak av 

gjestestudenter/privatister 

80 

(42 avtaler, 

38 utenom) 

90 

(65 avtaler 

25 utenom) 


Tilbud 

/møtte 

1108 

/649 

419 

/260 

11 

/11 

138 

/67 

124 

/73 

250/203 

Opptak av 

127 62 74/56 

enkeltemnestudenter 

/98 /50 

Opptak til Heltid 33/18 33/16 31/19 

PPU 

Deltid 39/25 46/22 47/28 

Totalt antall 

semesterregistrerte studenter 2635 2784 2947 2937 3158 



Om ikke teller privatister og enkeltemnestudenter og de ca 200 som fortsetter fra bachelor til master, 

begynte ca 900 studenter ved UMB i 2008. 

Totalt antall semesterregistrerte studenter 

Per 19.11.2008 hadde UMB 3158 registrerte studenter. UMB har nådd sitt mål om 3000 studenter 

under utdanning innen utgangen av 2008. 

3.1.1.5 Faglig nivå ved opptak 

Konkurransepoeng, snitt i NOM-opptaket 

Tabell 1.13 viser maks, minimum og snitt konkurransepoengsummer for møtt-studentene ved de ulike 

studieprogrammene. 

Tabell 1.13 Konkurransepoeng (snitt) for ulike studieprogrammer (NOM-opptaket) 2005-2007. 

(Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) 

Studieprogram Snitt i 2005 Snitt i 2006 Snitt i 2007 Snitt i 2008 

1-årig grunnstudium 49,6 48,0 56,9 55,6 

Frie realfag 58,0 54,4 56,5 57,2 

Master 

Kjemi nytt i 2007 nytt i 2007 58,6 53,5 

Landskapsarkitektur 59,0 56,9 58,0 57,9 

Miljøfysikk og fornybar energi 50,4 52,8 57,8 59,0 

Fornybar energi nytt i 2008 nytt i 2008 nytt i 2008 55,1 

Byggeteknikk og arkitektur 53,0 56,1 57,5 56,9 

Vann- og miljøteknikk 41,4 51,7 57,4 51,7 

Maskin, prosess og produktutvikling 48,8 51,0 50,3 50,9 

Industriell økonomi 51,7 54,3 55,2 56,2 

Geomatikk, master - * 49,2 61,0 

LUN 51,3 55,4 54,7 52,6 

By- og regionplanlegging (tidl. Arealplanlegging) 54,9 51,6 51,9 51,0 

Eiendomsfag 50,9 48,3 46,2 45,3 

Bachelor 

Skogfag (tidl. Skog, miljø og industri) 53,3 64,2 57,3 56,7 

Biologi nytt i 2007 nytt i 2007 57,1 52,7 

Anvendt informatikk - * 55,3 ? 

Kjemi og bioteknologi nytt i 2007 nytt i 2007 54,5 57,4 

Matematiske realfag nytt i 2007 nytt i 2007 54,3 54,8 

Plantevitenskap 49,5 53,7 54,2 58,0 

Økonomi og administrasjon 44,2 50,3 53,9 50,5 

Akvakultur 53,9 48,3 53,6 51,2 

Økologi og naturforvaltning 54,8 56,1 52,9 52,5 

Miljø- og naturressurser 51,0 56,8 52,8 53,2 

Bioteknologi 52,6 52,9 52,5 51,2 

Matvitenskap 51,7 53,0 52,3 50,6 

Utviklingsstudier 50,8 48,5 51,6 49,4 

Husdyrvitenskap (tidl. Husdyrfag) 52,7 52,6 51,6 52,7 

Landskapsingeniør - 50,7 51,0 51,5 

Geomatikk, bachelor 50,4 40,3 49,4 51,7 

Samfunnsøkonomi (tidl. ØR) 45,9 48,7 47,5 51,4 

* Geomatikk og anvendt informatikk var et studieprogram med én student i 2006: 69,0 poeng. 



De 3 studieprogrammene med høyest snitt er de 5-årige masterprogrammene i geomatikk og 

miljøfysikk og fornybar energi, samt bachleorprogrammet i plantevitenskap. 5-årig master i geomatikk 

og bachelorprogrammet i plantevitenskap var begge åpne studium og fikk ikke fylt rammene sine i 

2008. Studieprogrammene med lavest snitt er bachelorprogrammene i økonomi og administrasjon og 

utviklingsstudier og det 5-årige masterprogrammet i eiendomsfag. Disse studiene hadde likevel 

ventelister. 

Studentene som blir tatt opp til UMBs studier har tilfredsstillende konkurransepoeng. 

Matematisk og realfaglig bakgrunn til grunnstudiestudenter 

Ble ikke undersøkt i 2007 og 2008. 

Antall realkompetansesøkere 

2005: 16 2007: 15 

2006: 16 2008: 30 (7 tilbud, 6 takket ja) 

(Kilde:SA/ Opptakskontoret) 

UMB har over tid hatt få realkompetansesøkere, men i 2008 var det en dobling av antallet 

realkompetansesøkere. 

Andel studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB (ulike program) 

Av de 38 grunnstudiestudenter som ble tatt opp høst 2007, går fortsatt 10 studenter (26,3%) på UMB i 

2008. Av disse går fire på 5-årige masterutdanninger, fire på bachelorutdanninger, en på 2-årig realfag 

og en fortsatt på grunnstudiet. Andel studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB i 2008 

har hatt en stor nedgang fra tidligere år (50% i 2006 og 56% i 2007). 

Andel studenter fra bachelorprogram som fortsetter på masterprogram ved UMB (Kilde: FS) 

Tabell 1.14 viser antall studenter som har påbegynt en bachelorgrad ved UMB 

og som fortsatte på et masterprogram ved UMB i 2008. 

NIFU-STEP har nylig laget en rapport om bachelorgraden fra universitetet: ”Bachelorgraden fra 

universitet - en selvstendig grad, eller delmål i et lengre utdanningsløp?”. Den er basert på data fra de 

fire breddeuniversitetene, universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, samt NTNU. Der konkluderes det 

med at tre av fire med bachelorgrad fortsetter med videre studier, de fleste på heltid. 7% av 

kandidatene var i deltidsutdanning. Bachelorkandidater har høye studiemål; 80% har mastergrad (68%) 

eller PhD (13%) som høyeste utdanningsmål. 15% av kandidatene oppgir som høyeste utdanningsmål 

”ingen grad ut over bachelorgraden” (Kilde: NIFU-STEP rapport 7/2009) [8]. 

Karaktersnitt i tidligere studier, nye masterstudenter 


Innpasning av studiepoeng fra andre studiesteder 




Tabell 1.14 Antall studenter som har påbegynt en bachelorgrad ved UMB og som fortsatte på et 

masterprogram ved UMB i 2008 (Kilde: FS) 

Antallet som har 

påbegynt en 

bachelorgrad ved 


Antallet som har 

påbegynt en 

bachelorgrad ved 


Fortsatte på masterprogrammet 

(i 2008) 

1 EM-ABG 1 M-IØ 

4 M-AE 6 M-KB 

4 M-BIAS 7 M-KJEMI 

11 M-BIOL 8 M-LA 

9 M-BIOTEK 4 M-LUN 

3 M-BYREG 13 M-MAT 

3 M-DNRE 6 M-MB 

5 M-DS 5 M-MINA 

5 M-ECON 1 M-MPP 

2 M-EI 1 M-MR 

3 M-EIE 23 M-NF 

5 M-EUTV 13 M-PV 

1 M-FOL-DEL 6 M-SF 

2 M-FT 2 M-UN 

4 M-GEOM 14 M-ØA 

26 M-HV 6 M-ØKOLOGI 

6 M-IES 3 M-AA 

213 Totalt 

Fortsatte på masterprogrammet 

(i 2008) 

3.1.1.6 Studiemotivasjon 

Viktige grunner til å velge UMB som studiested (Kilde: Evaluering av informasjon fra UMB 2007 [9]) 

Dette ble ikke undersøkt i 2008, men i evalueringen av informasjon fra UMB i 2007 ble de nye 

studentene bedt om å kommentere hvorfor de hadde valgt UMB framfor de andre 

utdanningsinstitusjonene (åpent kommentarfelt). Her scoret følgende faktorer høyt: 

- Faglig innhold i studiene 

- Lite studiested 

- Kort avstand til hjemmet 

- Det sosiale miljøet 

- Nærhet til Oslo 

Dette overensstemmer med at i studentmassen var det flest studenter fra de nærmeste fylkene; 

Akershus, Oslo og Østfold (figur 1.1). 



3.1.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer 

Oppnådd resultater: 

• Målet om 3000 studenter i 2008 er nådd 

• Fortsatt god kjønnsbalanse (flere kvinner enn menn) 

• Kvaliteten på studentene var jevnt god 

• Flere internasjonale søkere til UMBs program og enkeltemner 

• Utvidet satsning for økt søkning til studier med realfagskrav 

Fremtidige utfordringer: 

• Øke rekrutteringen til alle studier 

• Styrke rekrutteringen fra land og regioner med få søkere 

• Styrke rekrutteringen til de to-årige mastergrader og høyere årstrinn 

• Bedre rutinene for oppfølging av 1.prioritets søkere og de som får tilbud om studieplass 

• Bedre utnyttelsen av våropptaket 

• Øke andelen av studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB 

• Flere lukkede studier (med venteliste) ved UMB 

• Øke antallet søkere til PPU pga økt antall plasser 

• Utrede bruken og innføre betinget opptak høsten 2010 

• UMB bør promotere sine studieprogrammer som spesielt miljørettede (”grønne”) der det er 

aktuelt 



3.2 Kvalitetsområde 2: Styring 


3.2.1.1 Strategier og planer for kvalitet 

UMBs mål og strategiske planer for studiekvalitet 

UMBs kvalitetsmål for utdanningsvirksomheten inngår i: 

- Strategisk plan 2005-2008 

- Utdanningsstrategi for UMB 2005-2010 

- Internasjonal strategi for UMB 2006-2010 

- Strategi for studentlivet på UMB 2006-2010 

- UMB Rapport og planer 2007-2008 

Etiske retningslinjer (ny)(Kilde: Rapport og planer 2008-2009 [7]) 

UMB har utarbeidet etiske retningslinjer i 2008. Dette dokumentet er resultat av en bredt anlagt prosess 

i organisasjonen og beskriver en rekke prinsipper og verdier som må være sentrale i en etisk refleksjon. 

På et overordnet nivå er disse knyttet til: 

• forskning og forskningsetikk 

• arbeids- og læringsmiljø 

• forvaltning og forretning 

Etiske retningslinjer og verdigrunnlag handler om hvordan UMB skal fremstå og håndtere 

relasjonene til samfunnet, politikere og myndigheter, studenter, samarbeidsparter og potensielle 

allianser nasjonalt og internasjonalt. 

3.2.1.2 Belønning av kvalitet 

UMBs priser for kvalitet eller kvalitetsarbeid 

Utdanningsprisen blir utdelt annet hvert år og ble derfor ikke utdelt i 2008. 

Masteroppgaveprisen 2007 ble tildelt Joakim Flathaug Ramberg fra Institutt for matematiske realfag og 

teknologi (IMT) for oppgaven "Vindpåvirket avsetting og redistribuering av snø på tak - en evaluering 

av snølaststandarden NS-EN 1991-3”. Prisbeløpet var 10000,- NOK. For utfyllende kommentarer, se 

Appendix 2a) side 115. 

Studentenes pris for beste foreleser for vårsemesteret 2008 gikk til førsteamanuensis Arne Grimenes fra 

IMT med emnet FYS112 Mekanikk og termofysikk. Høstsemesterets pris for beste foreleser ble tildelt 

professor Helge Holo fra Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) med emnet 

MVI322 Patogene mikroorganismer. For utfyllende kommentarer, se Appendix 2b) side 116. 

Insentiver for kvalitet i budsjetteringssystem 

Budsjetteringsmodellen er basert på produksjon av antall studiepoeng og antall publikasjoner. 

Det er et resultatmål for UMB at det i 2009 skal innføres internfinansiering av 400-emner. 

Strategiske midler 

Instituttene får hvert år tildelt midler til strategiske satsinger. Instituttene redegjør for hva de har brukt 

disse midlene til ved den årlige styringsdialogen med ledelsen. Tabell 2.1 viser UMBs strategiske 

satsninger i 2008. 



Tabell 2.1 UMBs strategiske satsninger i 2008. 

(Kilde: UMB Årsplan 2009: Vedlegg 3 - Beregningsteknisk dokumentasjon ØA)[10] 

Strategi 2008 Institutt Kontinuitet 

Ny bachelor i fornybar energi INA ny 

Vitenskapelig assistent, Helsesatsningen IHA ny 

Bioklimasenter IPM ny 

Etikk innen forskningen IPM videreført 100% fra 2007 

Administrasjon av grunnstudiet IPM videreført 100% fra 2007 

Forskuttering av resultatuttelling for nye 

Noragric videreført 100% fra 2007 

studieplasser 

Nytt masterprogram i eiendomsutvikling ILP videreført 50% fra 2007 

Ny master i folkehelsevitenskap IPM videreført 50% fra 2007 

Skogforsk-avtalen INA avsluttet 2008 

Stipendiat innen Trippelalliansen IPM avsluttet 2008 

Nytt masterprogram i teknologi, 

IKBM avsluttet 2008 

studieretning kjemi og bioteknologi 

Forskuttering av resultatuttelling 

for nye studieplasser 

IMT avsluttet 2008 

Administrerende direktørs strategiske midler gikk i 2008 blant annet til: 

- Studentseminar på SEM-gjestegård 

- Studentenes kopi- og print ordning 

- Hvorfor det UMB? 

Rektors strategiske midler gikk i 2008 blant annet til: 

- Støtte til innføringsemnet MATH111 – Kalkulus 1 

- Støtte til emnene NATF 250/251 – sentrale oppgaver i forvaltningen av utmarksresurser 1 

(Kilde: ØA) 

3.2.1.3 Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse 

Vektlegging av undervisning i tilsetting og forfremmelse 

UMB har ikke et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, 

undervisningsinnsats og pedagogisk utviklingsarbeid. Ved ansettelser vurderes vedkommendes 

kvalifikasjoner opp mot utlysningsteksten. 

3.2.1.4 Kvalitetsstyring gjennom styringssløyfa 

Integrering av studiekvalitet i styringssløyfa 

Følgende deler av styringssløyfa har studiekvalitet integrert: 

Instituttenes årsrapporter 2008, instituttenes årsplaner 2008, styringsdialoger med instituttene 2008 (se 

spørsmålene i appendix 2c s. 116) og UMBs årsplan og årsrapport. Andre enheters årsrapporter og 

årsplaner er ikke kartlagt. 

Oppfølging av årsrapport om studiekvalitet 

Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007 er beskrevet i del 1 i denne rapporten. 



3.2.1.5 Kvalitetssikringssystemet (KSU) 

Godkjenningsstatus for KSU 

UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) ble godkjent av NOKUT 18.3.2004. 

Implementeringsgrad 

Implementeringsgrad ble ikke beregnet for 2008 da KSU er under omorganisering og forenkling. 

Videreutvikling av KSU 

Kvalitetssikringssystemet er under revisjon med vekt på forenkling, og arbeidet vil i de neste årene ses i 

sammenheng med samorganisering med NVH og utviklingen av det nye universitetet. Flere rutiner har 

vært utviklet de siste fire årene eller er under utvikling. Arbeidet med oppdatering og forenkling ble 

påbegynt i 2007, men det ble gjort lite på beskrivelsen av systemet (på weben) i 2008. En oppdatering 

av studiekvalitetssikringssidene på weben vil bli prioritert i 2009. 2008s Årsrapport om studiekvalitet har 

blitt gjort mindre repeterende og er forhåpentlig derfor mer lesevennlig. Den er forsøkt å gjøres ennå 

mer analytisk, det sistnevnte er noe NOKUT oppfordrer rapportene til å være. I tillegg er årsrapporten 

om studiekvalitet gjort mer tilgjengelig på engelsk i ”Summing up 2008” (Kapittel 2.3). 

Videre bør det utvikles bedre maler for rapportering (årlig til KSU og for avvik) og publisering av 

offisielle rapporter på UMB-weben. 

UMB er også oppmerksom på NOKUTs reviderte ”Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og 

høgskolerskvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten”,vedtatt av NOKUTs styre 17. desember 2008. 

3.2.1.6 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet 

Grad av studentmedvirkning 

Foruten den daglige og uformelle kontakten mellom student og lærer/veileder, har UMB følgende faste 

kanaler for studentmedvirkning: 

- Toppmøtet med ledelsen hver måned 

- Representasjon i alle formelle organer/utvalg 

- Leder av studentstyret deltar på rektors ukentlige møte med instituttlederne 

- Ukentlige møter mellom studiedirektør og nestleder i Studentstyret 

- Forum for Doctoral students at UMB (FODOS - Doktorgradsstudentenes 

interesseorganisasjon ) har møter med ledelsen to ganger i året 

- Studentene deltar på prorektors møte med UU-lederne 

- Studentene deltar på Forum for studiesaker (månedlige møter mellom Studieavdelingen og 

studieadministrasjonen på instituttene) 

- FODOS deltar på Forum for PhD-saker (møter 4-5 ganger i året mellom Studieavdelingen og 

PhD-kontaktpersoner på instituttene) 

Det var ingen rapporterte avvik for 2008. Det anses at studentene har stor grad av medvirkning. 

3.2.1.7 Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet 

Grad av ekstern medvirkning 

Foruten den uformelle kontakten mellom universitetets ansatte og eksterne aktører, har UMB følgende 

faste kanaler for ekstern medvirkning: 

- Sensorordningen (eksterne sensorer) 

- Eksterne programevalueringer (se punkt 3.3 under kvalitetsområde 3): Den eksterne 

evalueringskomiteen er på UMB en uke. Én hel dag settes av til konferanse med et brukerpanel. 



Brukerpanelet består av representanter fra den relevante næring. Tema for konferansen er 

UMB-kandidatenes kvalifikasjoner i forhold til arbeidslivet og studieprogrammenes relevans i 

lys av ulike samfunnsbehov 

3.2.1.8 Personalplan 

Kompetanseutvikling (tidligere Bruk av langsiktige personalplaner på institutt- og institusjonsnivå) 

(Kilde: Rapport og planer 2008-2009 [7]) 

UMB har som styringsparameter å vedta et langsiktig program for kompetanseutvikling i alle 

stillingsgrupper. Aktivitetene rundt kompetanseutvikling ved UMB har i 2008 konsentrert seg om 

lederopplæring, saksbehandleropplæring, kompetanseoppbygging innen tverrkulturelle 

problemstillinger, og utarbeiding og implementering av rutiner og verktøy for handtering av vanskelige 

personalsaker. Indirekte vil dette kunne påvirke studiekvaliteten i en positiv retning. 

Rekrutteringspolitikk (ny) (Kilde: Rapport og planer 2008-2009 [7]) 

Utarbeiding av en rekrutteringspolitikk er påbegynt i 2008 og en har konsentrert seg om å analysere 

rekrutteringsbehov iht. pensjonering i årene framover. Kartlegging av UMBs kompetanse og 

kompetansebehov er under planlegging og er en viktig faktor i vurdering av UMBs rekrutteringsbehov 

og rekrutteringspolitikk. 

3.2.1.9 Miljøstyring 

(Kilde: Felles miljødokument–Miljøstrategi for UMB [11] og Rapport og planer 2008-2009 [7]) 

I Felles miljødokument – Miljøstrategi for UMB (sist endret juni 2006) er visjonen: 

UMBs virksomhet skal være miljøvennlig. Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i drift, forskning, 

undervisning og etterutdanning. UMB skal medvirke til, og være en pådriver for, bærekraftig utvikling. UMB 

skal være forbilde og inspirator for andre universiteter og høgskoler når det gjelder miljøsatsing. 

Videre i UMBs miljødokument er følgende utsagn relevante for studiekvalitet: 

Overordnede mål 

- Hensyn til det ytre miljø integreres i styringssløyfen. 

- Miljøhensyn integreres i drift av virksomheten. Det forventes og legges opp til at ansatte og studenter 

strekker seg etter å handle miljøriktig. 

- Bærekraftig utvikling fremmes gjennom forskning, utdanning og etterutdanning. Det vil bidra til å 

styrke menneskers evne til å forstå og løse miljø- og utviklingsproblemer. 

UMB skal 

- Skape miljøbevissthet blant ansatte og studenter gjennom informasjon om den enkeltes miljøpåvirkning 

og gjennom veiledning i miljøriktig adferd. 

- Styrke tverrfaglig studietilbud i miljørelaterte emner for kandidat- og etterutdanning. 

- Legge til rette for at ansatte og studenter velger miljøvennlig transport til og fra Campus. 

Videre sier virksomhetsmål 4.4: UMB skal ha et verdibevarende vedlikehold som ivaretar eiendomsmassen, 

kulturhistoriske hensyn og UMBs miljøstrategi. 



Status på miljøsertifisering 

UMB ble miljøsertifisert i 2003 etter NS-EN ISO-14001 standard. 

Evaluering av UMBs miljøpolitikk, miljøstatus og tiltak (Kilde: UMB Rapport og planer 2008-2009 [7]) 

UMB har også i 2008 latt miljøhensyn legge føringer for prioriterte tiltak. Det er utført omfattende 

rehabilitering av vann- og avløpsanlegg også i 2008. UMB har god kontroll og oversikt over vann- og 

energiforbruk og bruker dette aktivt i drifting av bygningsmassen. 

UMBs miljøpolitikk er ikke blitt evaluert utover ISO-sertifiseringen. 

3.2.1.10 Styringsinformasjonssystem 

Status på styringsinformasjonssystem og støttesystemer (Kilder: SA, ØA, POA, Dokumenttjenesten, DSA) 

Følgende sentrale styringsinformasjonssystemer er innført ved UMB de siste årene: 

Felles studentsystem (FS): Database for registrering og oppfølging av studenter (1997) 

ePhorte: Elektronisk saksbehandling og arkivsystem (2003) 

Agresso: Elektronisk system for økonomi og reiseregninger (1994). 

Mange og nye fasiliteter tatt i bruk etter hvert. 

Paga: Lønns- og personaldatasystem (2004). I 2009 tas i bruk web-portal på Paga. 

Lydia: System for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommer og bygninger (1997) 

Følgende viktige støttesystemer er innført ved UMB de siste årene: 

Questback: online system for evalueringer og oppfølging av respondenter (2004) 

gpUntis: Timeplansystem (2000-2008). Nytt timeplansystem (TimeEdit) innføres i 2009. 

Fronter: Læringsplatform (for alle i 2006) 

Evaluering av styringsinformasjonssystem og støttesystemer (Kilde: SA) 

Det gjennomføres ingen systematisk evaluering av styrings- og støttesystemene i henhold til 

studiekvalitet, men følgende overordnede faktorer påvirker innføring og valg av disse: 

- Styringssystemene må tilfredsstille krav fra myndigheter og organer slik at UMB driver sin 

virksomhet i henhold til lover og regler og dermed kan opprettholde sin universitetsstatus 

- Utvalget av systemer begrenses ofte av kravene som stilles, det er for eksempel ikke noe 

alternativ til FS 

- For støttesystemene finnes det ofte flere alternativer, og systemene byttes ut ved behov 




Oppnådde resultater 

• UMB har utarbeidet etiske retningslinjer 

• UMB har påbegynt arbeidet med en rekrutteringspolitikk og et langsiktig program for 

kompetanseutvikling 

• UMB arbeider kontinuerlig med å forbedre og forenkle kvalitetssikringssystemet 

Fremtidige utfordringer 

• Å implementere etiske retningslinjer i organisasjonen og å bevisstgjøre medarbeidere til å opptre 

og handle i samsvar med disse 

• Utvikle bedre maler for rapportering (årlig til KSU og for avvik) og publisering av offisielle 


• Å bedre insentivene for samarbeid på tvers av instituttene om emner/program 

• UMB har ingen politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse. 

Det bør utvikles et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, 


Fra 2007: 

• Markedsføre universitetets priser for kvalitetsarbeid bedre slik at oppslutningen øker ytterligere 

• UMB har foreløpig ingen helhetlig sentral politikk for bruken av langsiktige personalplaner 

• Styrke kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene 



3.3 Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet 


3.3.1.1 Forskrifter 

Status på forskriftene (Kilder: SA) 

UMBs forskrifter og retningslinjer på området utdanning har i 2008 vært gjenstand for justeringer, både 

i tråd med interne innspill/ønsker og med nasjonale føringer. Endringene er som følger: 

UMBs opptaksforskrift 

Fristen for søknad om opptak til enkeltemner ble endret fra henholdsvis 10. august og 10. januar til 1. 

juni og 1. desember. Det vil si samme søknadsfrist som for masterprogrammene. Vedtak fattet av SN 

1. april 2008. 

UMBs studieforskrift 

Justeringer i studieårets inndeling, i oppsatt juniblokk, tidspunktet for blokkeksamen og semesterslutt, 

ble tilrådd av SN 12. februar 2008. Rektor innvilget endringen på fullmakt 14. februar 2008. 

Endringer i fristene for oppmelding/avmelding ble vedtatt av SN 12. februar 2008. 

Kravet til at en 60 studiepoengs masteroppgave skal ha et spesialpensum på 5-, 10- eller 15 studiepoeng 

ble tatt inn som en egen setning i de utfyllende bestemmelsene. Vedtak fattet av SN 1. april 2008. 

Et spesialpensum skal som en hovedregel være på 300-nivå, unntaksvis på 200-nivå. Eksamen i 

spesialpensumet skal avlegges samtidig med, eller i nær tilknytning til, den muntlige drøftingen av 

masteroppgaven. Vedtak fattet av SN 1. april 2008. 

Et eventuelt samarbeid om masteroppgaven skal utdypes i kontrakten for masteroppgaven, og det skal i 

kontrakten fremgå hvilke rettigheter den enkelte student har dersom samarbeidet opphører underveis. 

Vedtak fattet av SN 1. april 2008. 

Maksimum 4 studenter kan samarbeide om en oppgave innenfor frie emner. Vedtatt av SN 14. oktober 

2008. 

Retningslinjer for akseptabelt etterslep i antall studiepoeng pr. semester skal utarbeides av det enkelte 

undervisningsutvalg. Vedtak fattet av SN 14. oktober 2008. 

UMBs eksamensforskrift 

Ordlyden under omtalen av frist for sensurering og klage på karakter, i emner med langsgående 

vurdering, ble justert av SN henholdsvis 1. april og 20. mai 2008. 

En presisering og klargjøring i ordlyden vedrørende langsgående vurderinger ble vedtatt av SN 1. april 

2008. Omtalen av forlenget tid til hjemmeeksamen ble flyttet fra å være plassert under langsgående 

vurderinger, til å inngå i regelverkets øvrige omtale av forlenget eksamenstid. 

Under ordlyden som tar for seg diskusjonen av masteroppgaven, vedtok SN 1. april 2008 å føye til 

retningslinjer med hensyn på studenter som ikke møter til muntlig diskusjon, gjennomføring av 

diskusjonen i de tilfeller studenter skriver oppgave sammen, samt hensiktsmessigheten av å 

gjennomføre en muntlig diskusjon dersom masteroppgaven er bedømt til F (stryk). 

SN vedtok 1. april 2008, å ta inn i de utfyllende bestemmelsene, en påminning om at oppmelding til 

fritt emne og oppmelding til utsatt eksamen/ny prøve skal foregå på Studentenes informasjons torg 

(SiT). For emner hvor utsatt sensurfrist er innvilget av universitetsstyret, iverksettes økonomiske sanksjoner fra 

og med første virkedag etter dato for utsatt sensurfrist. Vedtak fattet av SN 1. april 2008. Hjelpemiddelkodene til 

eksamen ble revidert ved at følgende kode ble tatt inn: C3: alle typer kalkulatorer, spesifiserte andre hjelpemidler. 

Vedtak fattet av SN 1. april 2008. 



De utfyllende bestemmelsene til regelverket for klage på karakter ble justert, for å bevisstgjøre studenter /lærere 

om prosedyrene knyttet til klageadgang og aktuelle rutiner. Videre ble det vedtatt at karakterfastsetting etter bruk 

av flervalgstest ikke kan påklages. Vedtak fattet av SN 1. april 2008. 

Fastsetting av henholdsvis innleveringsfristen og sensurfristen, der hvor avsluttende prøve har prøveformen 

selvstendig arbeid, ble vedtatt av SN 16. september 2008. 

Forskrift om krav til mastergrad med utfyllende bestemmelser 

SN ble den 16. januar 2008 orientert om at gradsbetegnelsen for UMBs 5-årig integrert lærerutdanning 

er: Master i Realfag (Lektor), [fordypning med emnegruppe(r)] Vedtatt av rektor på fullmakt 

17. desember 2007. 

Retningslinjer for behandling av fusk og forsøk på fusk til eksamen og prøve 

Presisering og justeringer i enkelte punkter i retningslinjenes ordlyd, ble tilrådd av SN 14. oktober 2008, 

for deretter å bli vedtatt av rektor på fullmakt 17. oktober 2008. 

UMBs PhD-forskrift 

Forskriften for graden Philosophiae doctor (PhD) var gjenstand for et omfattende og tidkrevende 

revisjonsarbeid i 2008. Selv om den nye PhD-forskriften ikke ble vedtatt av US før 5. mars 2009, med 

ikrafttredelse 1. april 2009, så ansees det mest hensiktmessig og riktig, med hensyn til når arbeidet ble 

utført, å rapportere forskriftsarbeidet i denne 2008-rapporten. Studieavdelingen erfarte at det blant alle 

parter som forholder seg til denne forskriften, var usikkerhet omkring det faktiske innholdet i forskriften, og 

tolkningsforskjeller som har resultert i ulik praksis ved instituttene. I korthet resulterte revisjonen i en helt ny 

forskrift med et mer ”aktivt” og moderne språk, oppdaterte beskrivelser i forhold til rutiner og flere 

store og små endringer i reglementet. Eksempler på sistnevnte er et senket krav fra ”minimum B” til ”i 

snitt B” på emner med bokstavkarakter tatt i Norge, og at et kurs i forskningsetikk skal inngå i 

opplæringsdelen. For mer detaljer, se Appendix 3c. 

Forskriftsendringene var på høringsrunde hos instituttene, FODOS og Universitetsbiblioteket for 

miljø- og biovitenskap under oktober 2008 og behandling i SN var 13. november og i FON 12. 

november og 11. desember 2008. 

Veiledning om bedømmelse av PhD-graden ved UMB 

Mot slutten av 2008 fikk Studieavdelingen mange forespørsler omkring oppnevning av 

bedømmelseskomité, og om bedømmelseskomiteenes arbeid med å vurdere PhD-avhandlinger. En 

Veiledning om bedømmelse av PhD-graden ved UMB ble dermed utarbeidet, på basis av Universitets- og 

høyskolerådets (UHRs) ” Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader” (UHR 23.3.07), og i 

nøye sammenheng med den nye PhD-forskriften. Veiledningen ble tilrådd vedtatt av FON 27. januar 

2009, og vedtatt av US 5. mars 2009. For mer informasjon, se Appendix 3c. 

3.3.1.2 Utdanningssamarbeidet 

Status på utdanningssamarbeidet 

UMB samarbeider tett med en rekke andre institusjoner, og i 2008 har alle utdanningssamarbeidene 

som startet i 2007 blitt videreført. Målsetningen med alliansene er blant annet å sikre fremtidig 

rekruttering. Samarbeidsavtaler om utdanning gjør studietilbudet ved UMB mer attraktivt for 

studentene med tanke på fleksibilitet og økte muligheter for individuell tilpasning. Det er viktig å dra 

nytte av ressurser ved andre læresteder slik at tilbudet blir best mulig for studentene. Avtaler om 

utdanningssamarbeid kan også bidra til å gjøre UMB bedre kjent for potensielle søkere og styrke 

rekrutteringen. 

Oslofjord-alliansen ble inngått i desember 2007 og er en intensjonsavtale og samarbeidsavtale om 

utdanningssamarbeid mellom UMB, Høgskolen i Buskerud (HiBU), Høgskolen i Vestfold (HVE) og 



Høgskolen i Østfold (HiØ). Første satsningsområde i 2008 var ingeniørutdannelse på bachelor- og 

masternivå (”Teknologipiloten”). I 2008 har det blitt arbeidet med å synliggjøre de ulike tilbudene de ulike 

institusjonene har i dag som et alternativ til en spennende og fullverdig ingeniørutdanning. Her tas det 

sikte på felles opptak fra 2010. Høsten 2007 startet UMB også med språkopplæring i samarbeid med 

Høgskolen i Østfold, og det ble i 2008 jobbet med mulighetene for et utvidet og mer koordinert 

samarbeid innen disse og flere andre områder i Oslofjord-alliansen. 

Universitetsalliansen Oslo mellom UMB, Universitetet i Oslo (UiO), Høgskolen i Oslo (HiO) og 

Høgskolen i Akershus (HiA) fra 2007 er en samarbeidsavtale for styrking og profilering av 

hovedstadsområdet som forsknings- og utdanningsregion. Alliansen skal samordne sine synspunkter og 

opptre koordinert overfor statlig og kommunal sektor og privat næringsliv i regionen. Det er også et 

samarbeid om lærerutdanning og forskningsstrategiske saker. 

Oslo Renewable Energy and Environment Cluster (OREEC) Utdanningsforum ble dannet høsten 2007 og er et 

samarbeid der prorektor for utdanning ved UMB er leder. Arbeidet skal lede til større samarbeid i 

Østlandsregionen (åtte fylker) om utdanning innen energi og miljø. 

2-årig master i Folkehelsevitenskap er et samarbeid mellom UMB og HiO. Sentrale samarbeidspartnere 

ved HiO er Avdeling for helsefag, Avdeling for sykepleieutdanning, Avdeling for lærerutdanning og 

internasjonale studier. UMB og HiO samarbeider om undervisningen. Foreløpig får kandidatene 

vitnemål fra UMB, men på sikt vurderes tildeling av en felles grad. 

(Kilder: UMB Rapport og planer 2008-2009 [7] og SA) 

3.3.1.3 Studieprogrammer 

UMBs tilbud av studieprogrammer 

Tabell 3.1 viser antall studieprogrammer ved UMB fra studieåret 2003-04 til studieåret 2009-10. 

Antall norske bachelorprogrammer har økt; i 2007-08 var antallet 15, og for 2009-10 er antallet 16. 

UMB tilbyr ett bachelorprogram på engelsk. 

Tabell 3.1 Antall studieprogrammer tilbudt ved UMB studieåret 2003-04-2009-10. 

(Kilde: Studiehåndboka 2008/2009 [12] og SA) 

2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 

Bachelor 

12 13 12 13 15 16 16 

(norsk) 

Bachelor 

0 0 1 1 1 1 1 

(engelsk) 

2-årig master 19 19 20 19 18 19 18 

(norsk) 

2-årig master 7 8 6 7 8 11 13 

(engelsk) 

5-årig master 7 10 11 10 12 11 12 

Andre 

3 3 2 3 3 3 3 

programmer 

Totalt 48 53 52 53 57 61 63 



Antallet 2-årige norske masterprogram har ligget mellom 18-20 de siste årene, og i 2008 var antallet 18. 

Antallet 2-årige engelske masterprogram fortsetter å øke, fra 8 i 2006-07 til 11 for studieåret 2008-09 

og til 13 i 2009-10. 

UMB tilbyr 12 5-årige mastere, inkludert 7 retninger innen Teknologi (siv.ing.). Andre programmer som 

tilbys er Frie realfag, PPU (Praktisk pedagogisk utdanning) og 1-årig grunnstudium. 

Det totale antallet studieprogrammer ved UMB økt noe hvert år, fra 53 i 2006 til 63 i 2009 (tabell 3.1). 

Tabell 3.2 viser klage på sensur ved UMB i perioden 2004-2008. Antallet klager har vært stigende siden 2006 og 

er nå tilbake på nivået fra 2004. Andelen som i perioden har fått bedre karakter ligger på 24-30 %, mens det er 

større variasjoner i andelen av de som forblir uendret, får dårligere karakter eller avvises. 

Tabell 3.2 Klage på sensur ved UMB 2004-2008. (Kilde: FS) 

2004 2005 2006 2007 2008 

Antall klager på sensur 226 198 151 196 224 

Til gunst (bedre karakter) 71 48 38 58 67 

Til ugunst (dårligere karakter) eller avvist 147 79 16 10 14 

Uendret 0 62 89 119 140 

Ikke angitt 8 9 8 9 2 

Eksterne programevalueringer 

Alle UMBs studieprogrammer gjennomgår ekstern evaluering med jevne mellomrom (5-årig syklus). En 

internasjonal, ekstern komité evaluerer programmene, og resultatene brukes videre i instituttenes og 

UMBs kvalitetsarbeid. Mer informasjon om hver enkelt evaluering finnes i rapportene fra de eksterne 

evalueringskomiteene. Eksempler på oppfølgingsplaner for evalueringer i 2008 er å finne i Appendix, 

tabellene A1 (s. 118), A2 (s. 122) og A3 (s. 126). 

Av de fire planlagte programevalueringene i 2008 er en gjennomført 2008/2009 (5-årig master i 

landskapsarkitektur, ILP) og en påbegynt i 2008 og vil gjennomføres 2009 (bachelor og master i 

husdyrvitenskap, IHA). De to andre er utsatt inntil videre, da det i 2009 skal gjennomføres en 

evaluering av nytten av eksterne programevalueringer. 

Oppfølging av programevalueringer fra 2007 

Universitetsstyret godkjente oppfølgingsplaner for 11 studieprogrammer ved IKBM (7), IPM (2) og 

IMT (2). For utfyllende kommentarer, se Appendix 3a)side 117. 

Vedtak: US 173/2008 (30.10.2008) 

1. Universitetsstyret tar Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) sin plan for oppfølging av 

ekstern programevaluering i 2007 til orientering 

2. Universitetsstyret tar Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) sin plan for 

oppfølging av ekstern programevaluering i 2007 til orientering 

3. Universitetsstyret tar til orientering at påpekninger fra programevalueringene i 2007 (IMT og IKBM) rettet 

mot 

Vedtak: US 195/2008 (27.11.2008) 

1. Universitetsstyret tar Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) sin plan for oppfølging av ekstern 

programevaluering av studieprogrammet Miljø- og naturressurser (MINA) i 2007 til orientering 

2. Universitetsstyret tar til orientering at påpekninger fra evalueringen av studieprogrammet MINA 

rettet mot UMB sentralt, oversendes administrerende direktør for videre oppfølging 



Studentenes evaluering av studieprogram 

Studentene gir løpende tilbakemeldinger i Undervisningsutvalgene ved instituttene. Studentene deltar 

også i eksterne programevalueringer (se punktet over) gjennom møter med den eksterne 

evalueringskomiteen. Bortsett fra under programevalueringene, innhenter ikke UMB systematiske 

tilbakemeldinger fra studentene på studieprogrammer. Kandidatene sitter på mye kunnskap og erfaring, 

og UMB kan få betydelig tilgang på informasjon ved å innføre intervjuer av kandidatene etter endt 

studieløp. Det vil i 2009 startes forberedende arbeid til en kandidatundersøkelse; en spørreundersøkelse 

som gjøres 1 og 5 år etter at kandidatene er ferdige, for å se om utdanningen svarer til kompetansekrav 

i arbeidslivet. Undersøkelsen vil gjennomføres i 2010. 

Eksterne programevalueringer har vist seg å være en meget god investering i studiekvalitet. 

Evalueringene har gitt mange gode innspill til utviklingsarbeidet ved instituttene. De har vist at 

studieprogrammene har mange gode kvaliteter. Evalueringene har også avdekket viktige 

forbedringsområder som UMB kan ta tak i de nærmeste årene. Det har vist seg at evaluering i 

femårssyklusen er for kort siden endringene, som det tar tid å implementere, må få virke før 

programmet evalueres på nytt. Det er Universitetsstyret som må ta stilling til om syklusen for eksterne 

programevalueringer eventuelt skal utvides. Det skal i 2009 startes opp en evaluering av alle eksterne 

evalueringer som er gjennomført i perioden 2003-2008. Denne vil også kunne gi svaret på flere 

forbedringspotensialer. 

Forskningsbasert undervisning 

Ikke vurdert i 2008 

Fleksibilitet og valgfrihet 

Studieårets inndeling ble gjennomgått og endret. UMB tilstreber å ha en inndeling av studieåret som 

imøtekommer intensjonen i kvalitetsreformen ved å tilrettelegge for både intensiv undervisning 

(blokker) og lengre undervisningsperioder (paralleller). 

Studentene har stor frihet når det gjelder antall valgfrie studiepoeng som inngår i utdanningsplanen. 

Dette varierer imidlertid mellom studieprogrammer. 

3.3.1.4 Emner 

Antall emner 

Tabell 3.3 viser emneporteføljens størrelse i antall emner og studiepoeng i studieårene 2002-03 til året 

2008. Emneporteføljen (uten frie emner og spesialpensum) økte jevnt fra 2002 til 2006. Fra 2005-06 til 

2006-07 var det en liten nedgang i antall emner, men dette økte til 2005-06-nivå igjen i 2008. UMB har 

mange emner med få studenter, og dette er ressurskrevende. 

Tabell 3.3 Emneporteføljens størrelse i antall emner og studiepoeng i studieårene 2002-03-2007-08. Frie 

emner (oppgaver) er inkludert. (Kilder: FS og Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3]) 

2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2008 

Antall emner 515 579 617 751 738 825 

Antall 

studiepoeng 

totalt 

(532 uten 

frie emner) 

4852 6085 6715 

(4760 uten 

frie emner) 

(662 uten 

frie emner) 

7429 

(5749 uten 

frie emner) 

(608 uten 

frie emner) 

7519 

(5327 uten 

frie emner) 

(666 uten 

frie emner) 

8271 

(7341 uten 

frie emner) 



Antallet frie emner har også økt betydelig de siste årene, fra å ha vært under 100 i 2004-05 og 2005-06, 

til 130 i 2006-07 og 159 i 2008. 

Figur 3.1a viser antallet for alle emner tilbudt i 2008, på de ulike nivåene. 

Figur 3.1b viser antallet frie emner tilbudt i 2008, på de ulike nivåene. 

Figur 3.1a Antallet for alle emner tilbudt i 2008 på de ulike nivåene. 

Figur 3.1b Antallet frie emner tilbudt i 2008 på de ulike nivåene. 

Emneevalueringer – ordinære emner 

Alle emner ble evaluert i 2008. De evalueres etter hver undervisningsperiode (fem perioder i løpet av 

året). Evalueringene sendes ut til alle studenter som er oppmeldt til eksamen i emnet. Tidspunkt for 

utsending er rett etter at avmeldingsfristen for å gå opp til eksamen er gått ut. Evalueringene er 

elektroniske (Questback), og invitasjon til å delta sendes til studentene på deres offisielle e-postadresse 

(student.umb.no). Studentene har seks uker på seg til å svare. Oppfølging av resultatene skjer på 

instituttet. Instituttene redegjør for oppfølgingen av emneevalueringene på det årlige 

styringsdialogmøtet med universitetsledelsen. For spørsmålene i emneevalueringene, se Appendix 3a) 

side 117. 



Den eksterne komiteen som evaluerte 5-årig master i landskapsarkitektur i 2008-09 merket seg det noe 

lavere enn snittet resultatet for noen av kursene, men påpekte at det var basert på en veldig lav 

svarprosent. 

Databasen fra 2007, som inneholder data fra alle emneevalueringene siden oppstart i 2002, brukes til å 

vise den historiske utvikling for emner, for institutt og for hele universitetet. Databasen har også gjort 

det mulig å hente ut data på web. Det er enighet om at antall spørsmål i emneevalueringene bør holdes 

på et minimum og inkludere bare relevante spørsmål. Studentene kan med stor fordel evaluere 

læringsutbyttet minst én gang midtveis i semesteret (midtsemesterevalueringer), men dette er opp til 

emneansvarlig. 

Emnestørrelse i studiepoeng 

Tabell 3.4 viser antall emner fordelt på nivå og størrelse i studiepoeng i 2008. Frie emner er også 

inkludert. Tall fra 2007 og 2005 er vist for sammenligning. Antallet emner på 100- og 200-nivå økte 

mest i 2008, og antallet emner totalt økte også. Dette er i motsatt retning enn det som er ønskelig for 

UMB. 

Tabell 3.4 Emnestørrelse i studiepoeng (sp) i 2008. Antall emner på ulike nivå. Tall for 2005 og 2007 vist 

for sammenligning. (Kilde: FS) 

5 

sp 

10 

sp 

15 

sp 

20 

sp 

25 

sp 

30 

sp 

60 

sp 

Totalt i 


Totalt i 

2007 

Totalt i 

2005 

100-nivå 

89 48 10 1 148 130 113 

200-nivå 

300-nivå 

(inkl. Frie) 

400-nivå 

(inkl. Frie) 

125 131 13 3 1 272 253 301 

80 137 41 6 2 2 1 

269 206 

(uten frie) 

62 15 

(uten frie) 

217 

(uten frie) 

26 

(uten frie) 

18 27 16 1 

Frie emner 

(oppgaver) 20 24 24 3 1 1 73 118 88 

Totalt i 2008 312 343 80 11 2 3 1 751 

Totalt i 2007 292 306 71 12 2 24 15 722 

Totalt i 2005 299 311 92 12 1 19 11 745 

Obligatoriske aktiviteter (Kilde: Studiehåndboka 2008/2009 [12]) 

Antall emner med obligatoriske aktiviteter har endret seg lite i perioden 2004-2007, men økte med 

11,6 % (51 emner) fra 441 emner i 2007 til 492 emner i 2008. 

Studieåret 2004-05: 427 



Studieåret 2008-09: 492 



Antall som avlegger eksamen i et emne (Kilde: FS) 

Figur 3.2 viser fordeling av emner etter antall som har avlagt eksamen i emnet i 2008. Det var mange 

små klasser (1-10 avlagte eksamener) på UMB. Særlig emner på 400-nivå hadde små klasser. Store 

klasser fantes først og fremst på 100-nivå, noen også på 200-nivå. Mønsteret var nokså likt som i 

perioden 2004-2007. 

Figur 3.2 Fordeling av emner etter antall som har avlagt eksamen i emnet i 2008. Søylene er delt inn 

etter 100-, 200-, 300 og 400-nivå. (Kilde: FS) 

Årlig gjennomgang av emner 

Per 15. april hvert år går instituttene gjennom sin emneportefølje som ledd i arbeidet med kommende 

års studiehåndbok. 

Studentenes syn på arbeidsmengde i emnene(Kilde: Emneevalueringer [13], spørsmål 1, 3b side 129) 

Studentenes syn på arbeidsmengde i forhold til antall studiepoeng 

(1 er meget liten, 6 er meget stor): 



Snitt i 2006: 4,28 

Snitt i 2007: 4,23 

Snitt i 2008: 4,24 

Omfang av etter- og videreutdanning (EVU) 

Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) har hatt en svært positiv økning i antall deltakere på 

videreutdanningsemner fra 487 i 2007 til 564 i 2008 (tabell 3.5). Antall etter- og videreutdanningskurs 

(EVU-kurs) har de siste årene ligget på rundt 50, og var i 2008 46. Det ble i 2008 opprettet kurs på to 

nye fagområder. 

Det er initiert to nye prosjekter innen kunnskapsformidling i forskning i 2008. 

Tabell 3.5 Omfang for etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved UMB i perioden 2005-2008. 

(Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og siste kolonne ) 

Antall År 2005 2006 2007 2008 Kilde: 

Antallet deltakere på 

DBH [4] og SEVU 

etterutdanningskurs 621 485 967 970 

Antall deltakere på 

videreutdanningsemner 487 564 SEVU 

Antall EVU-kurs 

47 54 54 46 

Rapport og planer 

2008-2009 [7] 

Antall nye kurs (nettbasert) - 5 (1) 5 (1) 6 (1) Rapport og planer 

2008-2009 

Antall vitenskapelig ansatte 

med EVU-fagansvar - 24 34 

Rapport og planer 


Antall heltidsekvivalenter 78 91 88 77 Rapport og planer 


Evalueringer – EVU kurs (Kilde: SEVU) 

Alle EVU-kurs som ble gjennomført i 2008 ble evaluert. De aller fleste ble evaluert både etter hver 

kursssamling og etter kursavslutning. Tilbakemeldingene er jevnt over svært gode. SEVU har rutiner 

for å sikre at eventuelle avvik som avdekkes i evalueringene, blir tatt opp med kursansvarlig og rettet 

opp. 

Faglig innhold i emnene 

Tabell 3.6 viser resultater i snitt for alle emneevalueringer på faglig innhold i emnene i perioden 2002- 

2008. Studentenes vurderinger er gjort etter skalaen 1 = helt uenig, 6 = helt enig hvis ikke annet er 

nevnt. For alle spørsmål viser studentene en økende tilfredshet over tid. 

Når det gjelder faglig innhold i emnene, har det siden 2002 vært en økning i studentenes tilfredshet 

innen alle områder, men det har ikke blitt en mindre grad av overlappende stoff med andre emner 

under perioden 2002-2008. Det bør være et mål å minske mengden overlappende stoff i emnene ved 

bedre samarbeid mellom faglærere og institutter. 

Se også punkt 7.2 Internasjonal benchmarking av faglig nivå i studiene (UMB). 



Tabell 3.6 Resultater i emneevalueringer på faglig innehold i emnene i perioden 2002-2008 

(Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Emneevalueringer 2008 [13]) 

Spørsmål 

Formulering År 

Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt 

Skala 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

25 Totalvurdering av 

emnene: Påstand- ’Alt i alt 

synes jeg emnet er godt’ 

4,28 4,26 4,35 4,51 4,44 4,44 4,53 

2* I hvor stor grad emnene 

overlapper stoff fra 

andre emner ved UMB 

(for skalasammenligning) 

14 

Tilfredshet med utvalget av 

faglige tema 

15 Studentenes tilfredshet med 

oppbygning og 

progresjon i emnet 

16 Tilfredshet med måten stoffet 

illustreres med praktiske og 

anvendte eksempler 

1=helt 

uenig, 

6=helt 

enig 

1 = i liten 

grad, 6 = 

i stor 

grad 

1=lite 

fornøyd, 

6=godt 

fornøyd 

1=lite 

fornøyd, 

6=godt 

fornøyd 

1=lite 

fornøyd, 

6=godt 

fornøyd 

- - - - 

2,62 2) 

(4,38) 

2,54 2) 

(4,46) 

2,57 2) 

(4,43) 

- - - - 4,50 4,50 4,62 

4,07 4,11 4,11 4,09 4,25 4,26 4,36 

- 4,03 4,11 4,16 4,25 4,30 4,40 

Snitt 

(ny) Faglig innehold 4,18 4,13 4,19 4,25 4,36 4,39 4,47 

2) for dette spørsmålet er lavere snitt bedre: 1 = i liten grad, 6 = i stor grad 

* Sp 2,10,12,13, 20 og 21 ble tatt ut av undersøkelsen fra høstparallellen 2008, 

snittene her er altså bare basert på januarblokk, vårparallell og juniblokk 2008. 

Undervisningsmetoder i emnene 

Tabell 3.7 viser resultater på studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene. Det var 

selvfølgelig stor variasjon mellom emnene i hvor fornøyde studentene var med undervisningsmetodene, 

men totalt sett økte studentenes utbytte av forelesninger, ekskursjoner og innleveringer, 

prosjektoppgaver og semesteroppgaver og kollokvier og studentseminar. Videre vurderte studentene at 

det var større sammenheng mellom emnenes læringsmål og innhold i 2008. Studentene hadde 

imidlertid mindre utbytte av feltkurs og utferder i 2008 i forhold til året før. Det var nedgang for 

vurdering av om emnet egnet seg til blokkundervisning. De to sistnevnte gjør at snittet for 

undervisningsmetoder holder seg på rundt 4,4. 

Se også punkt 7.2 Internasjonal benchmarking av faglig nivå i studiene (UMB) 

Undervisningen fra lærer 

Tabell 3.8 viser resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene i perioden 

2002-2008. 



Tabell 3.7 Resultater på studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene i perioden 

2002-2008 

(Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3], Trivselsundersøkelsen 2008 [14] og Emneevalueringer 2008 [13]) 

Formulering 

Vurdering av forelesningene 

3 Vurdering av sammenheng mellom 

emnenes læringsmål og innhold 

5 

6 

7 

8 

År 

Vurdering av hvor stort utbytte de hadde av 

forelesninger og gjesteforelesninger 


feltkurs, ekskursjoner og utferder 


øvinger og lab-arbeid 


innleveringer, prosjektoppgave, 

semesteroppgave og rapporter 

9 Vurdering av hvor stort utbytte de hadde av 

kollokvier og studentseminar 

11 Vurdering av om emnet egnet seg til 

blokkundervisning 

Snitt 

(ny) Undervisningsmetoder 

Skala 

1=svært 

misfornøyd, 

6=svært 

fornøyd 

1=i liten 

grad, 6=i 

stor grad 

1=lite 

utbytte, 

6=stort 

utbytte 

1=lite 

utbytte, 

6=stort 

utbytte 

1=lite 

utbytte, 

6=stort 

utbytte 

1=lite 

utbytte, 

6=stort 

utbytte 

1=lite 

utbytte, 

6=stort 

utbytte 

1=egnet seg 

dårlig, 6= 

egnet seg bra 

Snitt 

2004 

Snitt 

2005 

Snitt 

2006 

Snitt 

2007 

Snitt 


- - - 4,20 4,23 

4,67 4,72 4,82 

4,02 4,16 4,13 4,24 4,34 

- - 

4,34 4,38 4,27 

4,45 4,51 4,47 

4,52 4,61 4,64 

4,25 4,17 4,28 

4,33 4,59 4,33 

4,38 4,43 4,42 

Spørsmål 

Trivsels 

unders. 

Tabell 3.8 Resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene i 

perioden 2002-2008. (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007[3] og Emneevalueringer 2008 [13]) 

Spørsmål 

Skala 2002 2003 2004 2005 2006 

Formulering 

År 

Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt 

23 Tilfredshet med undervisningen til 

hovedlærer 

22 Tilfredshet med kommunikasjonen og 

dialogen med hovedlærer 

24 Tilfredshet med andre læreres og 

assistenters undervisning 

Snitt 

(ny) 

1=lite 

fornøyd, 

6=godt 

fornøyd 

1=lite 

fornøyd, 

6=godt 

fornøyd 

1=lite 

fornøyd, 

6=godt 

fornøyd 

Snitt 

2007 

Snitt 


4,24 4,28 4,34 4,51 4,45 4,49 4,56 

4,22 4,33 4,37 4,41 4,46 4,49 4,60 

- - - - 4,44 4,41 4,43 

Lærertilfredshet 4,23 4,31 4,36 4,46 4,45 4,46 4,53 



Studentenes tilfredshet med undervisningen til hovedlærer har økt jevnt siden 2002 med til sammen 

over 0,3 poeng til 4,56. Tilfredsheten med andre læreres og assistenters undervisning holder seg rundt 

4,43 som var 2008-resultatet. Tilfredsheten med kommunikasjonen og dialogen med hovedlærer har 

økt jevnt siden 2002 med til sammen nesten 0,4 poeng til 4,60. Når man ser på et snitt for 

lærertilfredshet (med alle 3 parametere) ser man en liten økning fra 2006 til 2008 på 0,8 poeng. 

Det må bemerkes at oppfølgingen av emneevalueringene skjer på instituttene, hvor resultatene fra ett 

og ett emne blir vurdert. De forannevnte resultatene er kun en totalvurdering gjort av alle studenter, og 

det vil være store variasjoner mellom emner. Også andre faktorer spiller inn her, som studentenes evne 

til kritisk vurdering, studentenes forventninger til undervisningen, representativitet i utvalget 

(svarprosenten varierer fra 20 til 60) og så videre. 

Det bør være et mål for UMB å starte med intern evaluering av hele program via spørreundersøkelser, 

både underveis og ved avslutning av programmet. 

3.3.1.5 Livslang læring 

SEVU bidrar til livslang læring (ny) 

Ved å: 

- tilby EVU-kurs for tidligere uteksaminerte kandidater fra NLH/UMB 

- tilby EVU-kurs for andre målgrupper og enkeltpersoner fra arbeids- og samfunnsliv 

- ta opp studenter på bakgrunn av realkompetansevurdering der det er mulig 

- bidra til prosjekter innen kunnskapsformidling i forskningsprosjekter 

Kompetanser for livslang læring 

Anbefalinger fra de eksterne komiteene som evaluerte UMB studieprogrammer i 2007 var: 

- Alle studenter bør lære seg å tenke kritisk og å løse komplekse og multidisiplinære problemer 

selvstendig eller i grupper 

- Alle studenter bør tilegne seg kunnskap og erfaring i hvordan forberede og gi skriftlige og 

muntlige presentasjoner av teknisk informasjon og vitenskapelige resultater til eksperter 

innenfor fagfeltet, så vel som til et mer generelt publikum 

- Alle studenter bør lære å tolke rådende forskningslitteratur korrekt 

- Studentene bør tilegne seg kunnskap og erfaring i prosjektplanlegging 

Anbefalinger fra programevalueringer i 2007 er viktige tilbakemeldinger som bekreftes av en 

undersøkelse om høyere utdanning og arbeidsmarked i Norge og Europa (NIFU STEP rapport 

6/2008). Her ble det funnet at det norske utvalget av studenter i mindre grad enn studenter fra andre 

land hadde kompetanse i muntlige presentasjoner. Nitten ulike typer kompetanse ble undersøkt, og det 

norske utvalget lå lavere enn gjennomsnittet også når det gjaldt evne til analytisk tenkning. 

Studentenes vurdering av livslang læring (Kilde: Emneevalueringer2008 [13]) 

Studentenes vurdering av hvorvidt de ble stimulert til kritisk tenkning i undervisningen 

(spørsmål 9, 3b) side 129) (1 = i liten grad, 6 = i stor grad): 

Snitt i 2006: 3,91 

Snitt i 2007: 3,90 




Studentenes vurdering av hvorvidt de ble stimulert til egenaktivitet i undervisningen 

(spørsmål 10, 3b side 129) (1 = i liten grad, 6 = i stor grad): 

Snitt i 2006: 4,04 

Snitt i 2007: 4,05 


For begge disse to punkter ser vi en stor oppgang på ca 0,4 og 0,3 poeng respektive, noe som er bra 

siden snittet for livslang læring har ligget noe lavt i forhold til mange andre områder. 

3.3.1.6 Kontakt med arbeidslivet i studiene 

Vurdering av kontakt med arbeidslivet innenfor og utenfor studiene 

Kandidatundersøkelser: 

Noen institutt gjennomfører kandidatundersøkelser på eget initiativ. Det vil i 2009 gjennomføres en 

egen kandidatundersøkelse for UMB. 

Eksterne programevalueringer: 

Se punkt 7.2 Internasjonal benchmarking av faglig nivå i studiene (UMB) 

Karrieredagen ved UMB 2008(Kilde: POA) 

Se punkt 4.9 Studentveiledning. 

Doktorgradsutdanningen: (Kilde: Doktorgradssurvey 2007, NIFU STEP) 

Resultater fra en undersøkelse gjort av NIFU STEP 2 viste at mens fire av ti doktorgradskandidater ved 

UMB sa seg helt eller delvis enige i utsagnet ’Jeg fikk erfaring med å samarbeide med næringslivet i 

doktorgradsperioden’, gjaldt dette bare én av ti ved UiO og UiT. 

Vurderinger fra 2007 

De eksterne komiteene som evaluerte studieprogrammer i 2007 anbefalte sterkt å styrke kontakten med 

arbeidslivet. Dette vil kunne gi studentene en bedre forståelse av fagområdet og motivere dem til videre 

studier. Det vil også kunne gi dem relevant og praktisk erfaring som de vil kunne dra nytte av når de 

senere skal ut i arbeidslivet. Kontakten med arbeidsgivere er også viktig for lærernes faglige utvikling og 

kompetansebygging. Kontakt med arbeidsgivere kan blant annet etableres ved å inngå formelle avtaler 

om praksisopphold i industri og bedrifter, øke bruken av eksterne forelesere eller innføre 

prosjektarbeid i samarbeid med arbeidsgivere. Studentene kan også få praktisk erfaring gjennom besøk 

hos relevante bedrifter. 

3.3.1.7 Faglig veiledning 

Studentene ga tilbakemeldinger på den faglige veiledningen gjennom emneevalueringene og 

trivselsundersøkelsen som startet opp i 2007. Studentene var nokså fornøyde med veiledningen, og 

tilfredsheten hadde en liten økning fra 2007 til 2008 på 0,12 poeng. 

Studentenes vurdering av faglig veiledning 

2 NIFU STEP gjennomfører nasjonale undersøkelser av sysselsetting blant ulike kandidatgrupper. I 2007 ble en nasjonal 

undersøkelse blant doktorgradskandidater fra alle landets universiteter gjennomført. Totalt 1027 kandidater fra årskull 2002 

og 2005 deltok, og av disse var 65 UMB-kandidater. På de fleste spørsmål i undersøkelsen ble det ikke skilt mellom de ulike 

utdanningsinstitusjonene. 



Studentenes tilfredshet med den faglige veiledningen (1 =l ite fornøyd, 6 = godt fornøyd): 

(Kilde: Emneevalueringer 2008 [13], spørsmål 17, 3b) side 130) 

Snitt i 2002: 4,09 

Snitt i 2003: 4,26 

Snitt i 2004: 4,26 

Snitt i 2005: 4,31 

Snitt i 2006: 4,23 

Snitt i 2007: 4,27 


Studentenes tilfredshet med faglærernes veiledning (1 = svært misfornøyd, 6 = svært fornøyd): 

(Kilde: Trivselsundersøkelsen 2008 [14]) 

Snitt i 2007: 4,37 


3.3.1.8 Studiemateriell 

Lærebøkene ved det aktuelle instituttet er standard lærebøker, velkjente og internasjonalt anerkjente. 

Instituttet bruker eksterne forelesere (professor II) til å dekke tema som ikke blir forsket på ved 

instituttet. 

Vurdering av studiemateriell 

(Kilde: Emneevalueringer 2008 [13], spørsmål 18, 3b) side 130) 

Studentenes tilfredshet med litteraturen som brukes i emnene fikk ikke veldig høy score i 2008, men 

tilfredsheten har økt noe siden 2005. Studentene var bare nokså fornøyde med tilbudet av 

pensumlitteratur fra Samskipnaden i Ås (SiÅs). 

Studentenes tilfredshet med litteraturen som brukes (1 = lite fornøyd, 6 = godt fornøyd): 

Snitt i 2002: 3,70 

Snitt i 2003: 3,66 

Snitt i 2004: 3,70 

Snitt i 2005: 3,67 

Snitt i 2006: 3,90 

Snitt i 2007: 3,96 


(Kilde: Trivselsundersøkelsen 2008 [14]) 

Studentenes tilfredshet med tilbudet av pensumlitteratur fra Samskipnaden i Ås (1 = svært 

misfornøyd, 6 = svært fornøyd): 

Snitt i 2007: 3,89 


Studentene er altså fortsatt bare middels fornøyde med dette tilbudet fra SiÅs og bør forbedres. Her 



3.3.1.9 Arbeid med bachelor- og masteroppgaver 

Tabell 3.9 viser en oversikt over innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB i 2008. 

Tabell 3.9 Antallet innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB i 2008 (Kilde: FS) 

Grad Antall sp Institutt Antall oppgaver i 2008 

Bachelor 15 IPM 4 

NORAGRIC 21 

Totalt UMB 25 

Master 30 IHA 33 

IKBM 21 

ILP 57 

IMT 65 

INA 27 

IØR 64 

IPM 18 

NORAGRIC 41 


Master 60 IHA 5 

IKBM 35 

IMT 3 

INA 23 

IPM 10 


Totalt innleverte 433 

Bacheloroppgaver (Kilde: Studiehåndboken 2008/2009) 

Ifølge UMBs studieforskrifter bør utdanningsplanen inneholde minst 15 studiepoeng med selvstendig 

arbeid. Det er fem studieprogrammer som kan inkludere bacheloroppgave i 2008: Development Studies 

(Noragric), Miljø- og naturresurser, Plantevitenskap, Biologi (IPM), og Geomatikk (IMT). Det ble levert inn 25 

bacheloroppgaver ved UMB i 2008 (tabell aa). 

Masteroppgaver 

I 2008 ble det for første gang levert inn en oppgave til bedømming for en erfaringsbasert master 

(fullfinansiert eksternt). Det ble levert in 408 masteroppgaver ved UMB i 2008. 

Evaluering av arbeidet med masteroppgave ble i 2007 innlemmet som en rutine i 

kvalitetssikringssystemet. Evalueringen gjennomføres to ganger i året blant alle studenter som har fått 

sensur på masteroppgaven i den aktuelle perioden. Spørreundersøkelsen er anonym og tospråklig 

(norsk og engelsk). Alle studenter som er ferdige med å skrive masteroppgave får tilbud om å være med 

i undersøkelsen, og resultatene følges opp av instituttene. I perioden 1. mars 2007-19. februar 2008 (fra 

nå kaldt 2007-08) svarte 231 av 444 spurte studenter på undersøkelsen (52%). 

Tabell 3.10 (se s. 65) viser resultatene fra evaluering av Mastergradsarbeider ved UMB i 2007 og 2008. 

Den viser at bare 40% av studentene fulgte den avtalte fremdriftsplanen uten forsinkelser. 

Studentene svarte at de fikk informasjon rundt og om masteroppgaver fra instituttene framfor fra SiT, 

og at medstudenter og nettet (instituttenes hjemmesider, SiTs hjemmesider osv.) også er viktige 

informasjonskilder. Dette var gjennomgående for alle institutter. 

Tallene i parentesene i nedenforliggende tekst er fra tabell 3.10 og snittresultater på skalaen 1 = helt 

uenig, 6 = helt enig. Resultatene viser at slett ikke alle studenter syntes de hadde fått tilstrekkelig 

informasjon om arbeidet med masteroppgaven i forkant (3,4) . Få var også helt enige i at de var blitt 

fulgt opp med tilstrekkelig informasjon underveis i arbeidet (3,2). 



Studentene var derimot jevnt over godt fornøyde med arbeidsplassen (4,4) og med tilgangen til 

nødvendige lokaler (4,5). Studentene sa seg nokså enige i at arbeidsplassen var i nærhet av fagmiljøet 

(4,2), noen færre var enige i at arbeidsplassen var i nærhet av veileder (4,0). Nokså få var helt enige i at 

de hadde følt seg som en del av fagmiljøet under arbeidet med oppgaven (3,7). Derimot sa de fleste seg 

enige i at de var blitt tatt godt vare på av veileder og fagmiljø (4,4). 

Studentene var jevnt over fornøyde med den faglige veiledningen 4,4-4,5) og oppfølgingen underveis 

(4,4-4,5), og med dialogen de hadde hatt med veiledere under oppgavearbeidet (4,6-4,8). 

Når det gjelder avslutningen av masteroppgaven, syntes mange av studentene at de kom til orde under 

den muntlige diskusjonen med intern og ekstern sensor (4,9). Noen færre var helt enige i at de fikk vist 

hva de kunne under eksamen (4,2). Masteroppgaven avsluttes med en gradseksamen som skal 

inneholde en muntlig diskusjon med intern og ekstern sensor. 

Plagiatkontroll og test for plagiering av masteroppgaver ble innført i 2007. Ifølge undersøkelsen ble 

testen utført for 47% av masteroppgavene i 2007-08. Det var bare en liten økning fra 2007 (44%) og 

andelen bør bli mye høyere neste år, når rutinene rundt plagiatkontroll blir bedre kjent. 

Rundt 45% av studentene syntes at arbeidsmengden var større enn antall studiepoeng de fikk uttelling 

for. Resultatene fra 2007-08 viste at studentene syntes at arbeidet med masteroppgave alt i alt var en 

positiv erfaring (2,1 på skala 1 = alt i alt positiv til 6 = alt i alt negativ). 

Det er viktig å merke seg at det er stor variasjon i svarene mellom institutt og fagmiljø/veileder. 

Svarene gir bare pekepinn på hva vi bør undersøke nærmere. Resultatene viser at vi i alle fall kan 

forbedre den informasjonen som studentene får før og under oppgavearbeidet, da det var disse 

momentene som kom dårligst ut. 

Ved orienteringen om rapporten Resultater fra evaluering av masteroppgavearbeidet ved Universitetet for miljø- og 

biovitenskap (UMB) stilte SN spørsmål om utbyttet av undersøkelsen, og mente at det er lite konkret å 

hente ut fra resultatene som foreligger. Tema for undersøkelsen er viktig, og det er viktig at en slik 

undersøkelse foretas årlig. Spørreskjemaet bør imidlertid revideres. 

Studienemnda vedtok at det nedsettes en arbeidsgruppe som reviderer og endrer spørreskjemaet før ny 

undersøkelse igangsettes. 

Studieprogrammer 

Det totale antallet studieprogrammer har økt siden 2003. UMB har forholdsvis mange 

studieprogrammer i forhold til antall studenter sammenlignet med andre universiteter. For å forsøke og 

begrense antall studieprogrammer vedtok Universitetsstyret i 2007 at studieprogram med lav søkning 

over flere år (mindre enn 10 studenter per årskull på masterprogram og 15 studenter per årskull på 

bachelorprogram i snitt de siste tre årene) skal vurderes terminert. En eventuell terminering skal skje 

etter en helhetlig vurdering, og fra studieprogramporteføljen 2009-10. 

Plagiering/ forsøk på fusk – gradsoppgaver 

Klagenemnda behandlet syv saker i løpet av 2008. I tre av sakene ble ingen reaksjon ilagt. Fire av de sju 

sakene resulterte i vedtak om annullering av eksamen/prøve, og utvisning. 

Generelle erfaringer i perioden 2007-2008; 

Det ble behandlet omtrent like mange saker i 2007 (8 saker) som i 2008 (7 saker). De sakene 

klagenemnda har hatt til behandling under hele perioden er innbyrdes ulike og i antall ikke svært 

mange. Et generelt inntrykk av klagebehandlingen i perioden 01.01.07 til 31.12.08 er at de innklagede 

studentene synes å ha fått en noe uensartet opplæring og innføring i reglene for plagiat. Det er også et 

inntrykk at studenter fra utlandet har et særlig behov for god opplæring og kunnskap om 

bestemmelsene for dette ved UMB. 



Tabell 3.10. Resultater fra evaluering av Mastergradsarbeidet i perioden 2007-2008 

(Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Evaluering av masteroppgavearbeidet ved UMB 2007 [15] og 2008 [16]) 

Formulering 

Skala 

Snitt 

2007 

(n=93) 

Snitt 

2007-08 

(n=231) 

Studentenes overordnede inntrykk av arbeidet med masteroppgaven 

2,12 2,1 

1 = alt i alt en positiv erfaring, 6 = alt i alt en negativ erfaring 

Studentenes tilfredshet med informasjon om masteroppgavearbeidet 1 = helt uenig, 6 = helt enig 

’Jeg fikk tilstrekkelig informasjon om arbeidet med masteroppgaven før arbeidet startet’ 3,32 3,4 

’Jeg ble fulgt opp med tilstrekkelig informasjon underveis i arbeidet’ 3,17 3,2 

Valg av masteroppgave 

’Det var lett å velge tema for masteroppgave’ 

1=helt uenig, 3,17 3,2 

6=helt enig 

Prosentandel av studentene som meldte fra om valg av masteroppgave innen fristen. % 76,1 72 

Kontrakt og fremdriftsplan for masteroppgave 

Prosentandel av studentene som leverte kontrakten med veileder innen fristen. % 70,3 68 

Prosentandel av studentene som fulgte fremdriftsplanen i kontrakten uten forsinkelser. % 50,0 40 

Studentenes syn på arbeidsmengde i masteroppgaven 

Prosentandel av studentene som syntes at arbeidsmengden stod i forhold til antall 

studiepoeng de fikk uttelling for. 

% 51,8 52 

Prosentandel av studentene som syntes arbeidsmengden var større enn antall 

% 43,1 45 

studiepoeng de fikk uttelling for. 

Arbeidsmiljø for masteroppgavestudenter 

1 = helt uenig, 6 = helt enig 

’Jeg var fornøyd med arbeidsplassen’ 4,32 4,4 

’Jeg hadde tilstrekkelig tilgang til nødvendige lokaler’ 4,49 4,5 

Fagmiljø for masteroppgavestudenter 


’Min arbeidsplass var i nærhet av veileder’ 4,08 4,0 

’Min arbeidsplass var i nærhet av fagmiljøet’ 4,23 4,2 

’Jeg følte meg som en del av fagmiljøet under arbeidet med oppgaven’ 3,75 3,7 

’Jeg ble tatt godt vare på av veileder og fagmiljø under arbeidet med oppgaven’ 4,53 4,4 

’Jeg fikk den veiledningen jeg hadde krav på’ 4,41 4,3 

Faglig veiledning og oppfølging av masteroppgavestudenter 1 = helt uenig, 6 = helt enig 

’Jeg er fornøyd med den faglige veiledningen fra hovedveileder’ 4,64 4,4 

’Hovedveileder var lett å nå’ 4,70 4,5 

’Veileder var godt forberedt til veiledningstimene’ 4,59 4,4 

’Jeg hadde en god dialog med hovedveileder’ 4,96 4,8 

’Jeg er godt fornøyd med den faglige veiledningen fra biveileder(e)’ 4,68 4,5 

’Jeg hadde en god dialog med biveileder(e)’ 4,66 4,6 

’Jeg hadde en god kontakt med medstudenter som hjalp meg i oppgavearbeidet’ 3,92 3,8 

’Den totale oppfølgingen jeg fikk ga god progresjon i oppgavearbeidet’ 4,52 4,3 

Avslutning av masteroppgaven 


’Tilbakemeldingene fra diskusjonen ga meg ekstra forståelse for de sterke og de svake 

4,31 4,4 

sidene ved masteroppgaven min’ 

’Den muntlige diskusjonen var en positiv opplevelse’ 4,48 4,5 

’Jeg kom til orde under den muntlige diskusjonen’ 4,93 4,9 

’Jeg fikk vist hva jeg kunne under den muntlige diskusjonen’ 4,24 4,2 

Test for plagiering - masteroppgaver 

Andel utførte tester for plagiering på masteroppgavene % 43,5 47 



3.3.1.10 Vurderingsformer 

UMB følger kriterier for karaktersetting som er fastsatt i nasjonale forskrifter. I 2007 var karaktersnittet 

for UMB-studentene tilfredsstillende. 

Studentenes tilfredshet med vurderingsformen (langsgående eller avsluttende) lå noe høyere i 2007 i 

forhold til året før. Studentene var jevnt over fornøyde. 

Antall klagesaker (klage på karakter) økte i 2007 i forhold til året før, men lå omtrent på samme nivå 

som i 2005. Andelen som fikk uendret karakter etter klage økte. 

Tabell 3.11 viser utviklingen i antallet på de ulike eksamensformene fra 2004-2009. 

Når det gjelder eksamensformer, har antallet langsgående vurderinger økt til 2007-08, men sank noe til 

2008-09. Antallet avsluttende oppgaver har gått noe ned siden studieåret 2004-05, men ble mer enn 

doblet fra 2007. 

Tabell 3.11 Eksamensform i studieårene 2004-05, 2005-06, 2007-08 og 2008-09. 

(Kilde: Studiehåndbok 2008/2009 [12]) 

2004-05 2005-06 2007-08 2008-09 

Langsgående 251 364 380 336 

Avsluttende, skriftlig 117 165 217 201 

Avsluttende, muntlig 66 51 53 62 

Avsluttende, oppgave 104 78 23 62 





• Utdanningssamarbeidet med en rekke utdanningsinstitusjoner i regionen fortsatte 

med økt styrke 

• Alle evalueringer ble gjennomført i henhold til planer og rutiner i kvalitetssikringssystemet, med 

unntak av noen eksterne programevalueringer 

• Studentene rapporterte i 2008 høyere tilfredshet på områder innen livslang læring (for eksempel 

kritisk tenkning) enn tidligere 

• Flere emner har prosjektoppgaver (utfordring i 2007) 

• Flere bachelorprogram har nå fordypningsoppgave (utfordring i 2007) 


• UMB skal fortløpende vurdere antall studieprogrammer og antall emner i forhold til antall studenter 

• Bedre informasjonen til studentene før og under masteroppgavearbeidet 

• Stimulere til økt samarbeid mellom institutter og faglærere for mer optimal utnyttelse av 

universitetets samlede utdanningsressurser 

• Minske mengden overlappende stoff i emnene ved bedre samarbeid mellom faglærere og 

institutter 

• Starte intern evaluering av hele studieprogram via spørreundersøkelser, både underveis og ved 

avslutning av programmet 

• Forbedre studentenes tilbud av pensumlitteratur fra SiÅs 

• Evaluere strategien for forebygging mot plagiering 

• Vurdere hvor vidt dagens nivå for obligatoriske aktiviteter i emner er på det ønskede nivået 

• Studentene bør få mer trening i muntlige og skriftlige presentasjoner 

Fra 2007: 

• Styrke kontakten med arbeidslivet for å øke relevansen på studiene. 

• Styrke lærernes kompetanse på fleksible læringsmetoder samt bruk av pedagogiske verktøy 



3.4 Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte 


3.4.1.1 Ansatte profil 

Gjennomsnittlig alder på ansatte (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3]og DBH [4]) 

Tabell 4.1 viser at gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte holder seg ca ett år høyere en snittet for alle 

universiteter totalt, men er på nivå med snittet for hele universitets- og høyskolesektoren. Mellom 

instituttene varierer gjennomsnittsalderen fra 42,7 ved IHA og til 50,2 ved Noragric. 

Tabell 4.1 Gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte og for alle universiteter totalt 

UMB Snitt alle 

universiteter 

Snitt hele 

sektoren 

2005 45,5 44,6 45,6 

2006 45,4 44,6 45,2 

2007 45,6 44,7 46,0 

2008 45,6 44,4 45,9 

Fordeling av vitenskapelige stillinger (Kilde: DBH [4]) 

Tabell 4.2 viser studenter per faglig ansatt for UMB, alle universiteter og hele sektoren i 2002-2008. UMB har 

ca to færre studenter per faglig ansatt enn for universitetene totalt (6 mot 8), og ca fem og en halv færre 

studenter per faglig ansatt enn for sektoren totalt (11,5). 

Tabell 4.2 Studenter per faglig ansatt for UMB, alle universiteter og hele sektoren i 2002-2008. 


2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

UMB 5,9 5,8 6,1 6,4 6,5 5,8 6,1 

Snitt for landets universiteter 10,6 9,6 9,0 8,9 8,6 8,1 8,0 

Snitt for hele sektoren 14,9 14,3 12,8 12,7 12,3 11,9 11,5 

Tabell 4.3 viser fordelingen av vitenskapelige stillinger ved UMB i 2005-2008. Det var flest professorer, 

førsteamanuensis og stipendiater. Antallet vitenskapelige stillinger økte lite i 2008 i forhold til året før. 

Stillingskategorien stipendiater var den største blant de vitenskapelige ansatte med 27,7% av totalen. 

Antallet i alle kategorier vitenskaplige stillinger har økt de siste fire årene, foruten antallet 

førsteamanuensiser som gikk ned fra 2007 til 2008. Det er en utfordring i forhold til muligheter til å 

bidra med undervisning at en stor andel PhD-studenter som nå begynner ikke er norskspråklige. 

Kvinneandel blant ansatte (Kilde: UMB Rapport og planer 2008-2009) 

Tabell 4.4 og 4.5 viser kvinneandelen i alle typer stillinger og i undervisnings-, forsknings- og 

formidlingsstillinger ved UMB. I 2008 var den totale kvinneandelen 46,1%. Denne var tilnærmet lik 

snittet for alle landets universiteter (kvinneandel 46,9 %). Ved UMB var det størst andel kvinner i 

administrative stillinger (67,7 %) og lavest andel kvinner i undervisnings-, forsknings- og 

formidlingsstillinger (37,2%) og andre stillinger (16,3%, lærling, sosial- og helsefaglige stillinger). 



Tabell 4.3 Fordeling av vitenskapelige stillinger ved UMB i 2005-2008. (Kilde: DBH [4]) 

2005 2006 2007 2008 

Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel 

Professor 109,6 25,1 113,5 24,9 117,9 23,4 123,2 24,2 

Professor II 5,4 1,2 6,2 1,4 6,6 1,3 8,5 1,7 

Dosent/undervisningsdosent - - - - 1 0,2 1 0,2 

Førsteamanuensis 115,7 26,5 117,0 25,7 120,1 23,8 112,6 22,1 

Amanuensis 6,9 1,6 5,9 1,3 6,9 1,4 7,5 1,5 

Førstelektor 1 0,2 2 0,4 - - - - 

Universitetslektor 6,8 1,6 6,8 1,5 11,9 2,4 12,5 2,5 

Forsker 36,9 8,5 41,3 9,1 52,3 10,4 53,3 10,5 

Postdoktor 37,0 8,5 37,5 8,2 44,3 8,8 44,4 8,7 

Stipendiat 106,2 24,4 111,8 24,6 134,5 26,7 141,1 27,7 

Vitenskapelig assistent 10,6 2,4 12,9 2,8 8,9 1,8 4,7 0,9 

Sum 435,9 100,0 454,8 100 504,4 100 508,8 100,0 

Tabell 4.4 Kvinneandel i stillinger ved UMB, 2005-2008. (Kilde: DBH [4]) 

Stillingstype 2005 2006 2007 2008 

Totalt % 

kvinner 

Totalt % 

kvinner 

Totalt % 

kvinner 

Totalt % 

kvinner 

Administrative 

stillinger 

Andre stillinger* 

Drifts- og 

vedlikeholdsstillinger 

Støttestillinger for 

undervisning, 

forskning og 

formidling 

211,8 65,4 211,9 66,2 212,7 66,1 210,3 67,7 

2,4 - 2,4 54,2 3,8 34,2 4,9 16,3 

71,5 40,4 71,6 37,6 65,9 42,1 38,6 63,5 

152,5 48,0 153,8 49,0 153,7 54,0 177,7 45,7 

Undervisnings-, 

forsknings- og 

435,9 33,7 454,8 35,7 504,4 36,6 508,6 37,2 

formidlingsstillinger 

Sum 874,1 44,3 894,6 45,4 940,5 46,5 940,1 46,1 

* Lærling, sosial- og helsefaglige stillinger 

I rekrutteringsstillinger er det en relativt stor økning i andel kvinnelige stipendiater fra 

54,3 % i 2007 til 59,3 % i 2008. Samtidig er det en mindre nedgang i antall kvinnelige 

postdoktorer fra 53,9 % til 50,1 % i samme periode. 



Tabell 4.5 viser at UMB har hatt liten økning i andel kvinner i undervisnings- og forskerstillinger, men 

prosentandelen er lav (26,2 % ). Også professor II har lav kvinneandel (17,7 %). Kvinneandelen er 

høyest blant vitenskaplige assistenter (78,7% i 2007).UMB har startet opp UMBs likestillingskomité i 

2008, arbeidet vil bli videreført i 2009. Komiteen har i 2008 konsentrert seg om målsetninger i 

handlingsplan og prioritering av disse. I tillegg er det laget en oversikt over utfordringer ved UMB i 

forhold til rekruttering av kvinner til førstestillinger. 

Tabell 4.5 Kvinneandel i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger ved UMB, 2005-2008. 


Stillingskategori 2005 2006 2007 2008 

Totalt % 

kvinner 

Totalt % 

kvinner 

Totalt % 

kvinner 

Totalt % 

kvinner 

Undervisnings- og 

forskerstillinger 1) 276,8 21,1 286,4 24,2 310,1 26,0 310,0 26,2 

Professor II 5,4 13,0 6,2 19,4 6,6 21,2 8,5 17,7 

Rekrutteringsstillinger 2) 143,2 57,7 149,3 54,8 178,8 53,5 185,5 55,6 

Hjelpestillinger for 

undervisning, forskning 

og formidling 3) 

10,6 48,1 12,9 77,5 8,9 77,5 4,7 78,7 

Sum 435,9 33,7 454,8 35,7 504,4 36,6 508,7 

(189,5) 

1) amanuensis, dosent, professor, førsteamanuensis, førstelektor, forsker og universitetslektor 

2) postdoktor, stipendiat 

3) vitenskapelig assistent 

37,3 

Emneansvarliges stillingstype 

Tabell 4.6 viser emneansvarliges stillingstype i studieårene 2005-06-2008-09. De aller fleste 

emneansvarlige var tilsatt i stilling som førsteamanuensis eller professor. Noen emneansvarlige var også 

amanuensis og universitetslektorer. Antallet førsteamanuensis og professor blant de emneansvarlige har 

spesielt økt det siste året. 

Tabell 4.6 Emneansvarliges stillingstype i studieårene 2005-06-2008-09. Gjelder de emneansvarlige som 

har registrert stillingstittel. (Kilde: Studiehåndboka 2008/2009 [12] og POA) 

Stillingstype 

Antall i 

2005-06 

Antall i 

2006-07 

Antall i 

2007-08 

Antall i 


Amanuensis 21 20 22 24 

Forsker 9 3 9 8 

Forskningstekniker 1 0 0 0 

Førsteamanuensis 262 246 271 318 

Førstelektor 3 0 0 0 

Instituttleder 14 6 6 21 

Postdoktor 3 0 5 4 

Professor 279 312 316 374 

Prosjektleder 4 2 9 7 

Rådgiver 1 1 0 1 

Senioringeniør 2 2 2 2 

Statskonsulent 1 0 0 1 

Stipendiat 2 1 6 4 

Universitetslektor 12 16 20 20 

Pensjonist 0 4 1 0 

Overingeniør 0 3 3 5 

Dosent 0 0 3 5 



3.4.1.2 Vitenskapelig ansattes faglige kompetanse 

Vitenskapelig publisering 

Tabell 4.7 gir en oversikt over vitenskapelig publisering ved UMB fra 2004-2008 (publisering i 

publiseringskanaler, dvs periodika eller forlag, som er godkjente som vitenskapelige). Antall 

publikasjoner gikk ned til rundt 2006-nivå. Antallet publikasjonspoeng var det laveste siden 2004 og 

UMBs andel av total publikasjonspoeng i sektoren gikk også ned til 2004-nivå. 

Endring i publikasjonspoeng 2007-2008 for UMB var -31,1, eller -8,7 %. Prosentendring 2007-2008 for 

UMBs andel var -0,8. Prosentendring 2007-2008 for alle universiteter var 9,0. 

Når det gjelder andel ”nivå 2” publikasjoner (publikasjoner i de publiseringskanalene som anses som de 

beste), lå UMB med sine 15,6% i 2008 langt under gjennomsnittet for alle universiteter (22,7 %). 

Tabell 4.7 Vitenskapelig publisering ved UMB i 2004-2008. 

(Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og DBH [4]) 

2004 2005 2006 2007 2008 

Antall publikasjoner UMB 

(%periodika/%Antologi) 

Publikasjonspoeng UMB (% 

+/-) 

371 473 472 517 

(90,5/9,5) 

277,8 381,0 360,8 358,3 

(2,5%) 

486 

(90/10) 

327,2 

(-8,7%) 

Publikasjonspoeng alle 

universiteter (% +/-) 

UMBs andel av total 

publikasjonspoeng i 

Universitetssektoren (%) 

(% +/-) 

Andel ”Nivå 2” UMB (%) 

(antall) 

Andel ”Nivå 2” andre 

universiteter (%) 

Andel ”Nivå 2” alle 

universiteter (%) 

8331,5 

(+7,9%) 

3,5 4,1 4,7 4,3 

(-0,4%) 

16,9 26,0 16,0 13,6 

(76 stk) 

UiT:6,0 UiS: UiS: 16,3 UiS: 17,0 

UiO: 7,3 UiO: 22,7 UiO: 24,4 

38,0 UiO: 

21,4 

9342,0 

(+9,0%) 

3,5 

(-0,8%) 

15,6 

(70 stk) 

UiS: 24,1 

UiO: 25,3 

21,0 19,2 20,7 21,8 22,7 

Den uheldige utviklingen med nedgang i publisering bekymrer UMB. Det er fokus på å snu utviklingen 

ved blant annet å ha fokus på ”Tid til forskning”, ”Bedre administrative rutiner” og god 

rekrutteringspolitikk. 

Forskningsnemda (FON) hadde også dette temaet oppe som er drøfting (sak 40/2008) der møteboken 

sier: 

Når det gjelder oppfølging vil forskningsadvelingen og FON 



publisering 

• Foreslå fellesmøte med Studienemnda hvor man drøfter organisering av undervisningen sett i 

sammenheng med forskning og publisering. (Ble avholdt 11.12.2008.) 

• Vurdere forskeres tidsbruk til administrative oppgaver og systemer med mål å frigjøre tid til 

publisering. 



Faglig kompetansebygging (Kilde: POA) 

Program for kompetansebygging for ulike grupper ansatte i 2008: 

- Kurs i universitetspedagogikk 

- Lederutviklingsprogram for øverste ledelse 

- Individuell coaching og personlig rådgivning for ledere og studieveiledere 

- Saksbehandlerskolen: Opplæringsprogram for ansatte i administrative stillinger 

- Kurs i målstyring 

- Kurs i gjennomføring av medarbeidersamtaler for ledere 

- Grunnkurs i Word og PowerPoint-presentasjon 

- Språkopplæring 

- Innstillingsarbeid 

- FS-opplæring 

- Introduksjonsdag for nytilsatte 

- Opplæring i Fronter 

- Opplæring i Ephorte 

For kompetansebygging i bruk av IKT, se punkt 4.7: Bruk av Fronter og Bruk av andre IKT-verktøy. 

Ellers deltar ansatte på konferanser, kurs, seminarer etc. UMB har ikke en lett tilgjengelig oversikt over 

all faglig kompetansebygging som skjer på universitetet. 

Se også punkt 2.8 Personalplan. 

3.4.1.3 Vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse 

Kartlegging av pedagogisk kompetanse(Kilde: POA) 

Medarbeidersamtaler vil kunne avdekke behov for pedagogisk kompetansebygging. Det er ulik praksis 

for dette ved de ulike instituttene. Ifølge POA jobbes det med et mer enhetlig system for 

gjennomføring av medarbeidersamtaler, og det er også et mål for UMB å øke andelen 

medarbeidersamtaler i 2009. 

Andel ansatte i undervisningsstilling som oppfyller UMBs krav til pedagogisk kompetanse (Kilde: POA) 

Alle nyansatte i undervisningsstilling skal ha gjennomført kurs i universitetspedagogikk for vitenskapelige ansatte 

(UNIPED) eller tilsvarende utdanning innen 2 år fra tilsetting. Personal- og organisasjonsavdelingen (POA)er 

ikke til enhver tid oppdatert på eksakt antall ansatte som underviser uten å ha den obligatoriske 

pedagogiske opplæringen. POA har av med jevne mellomrom hatt kontakt med enhetene om dette 

spørsmålet. Tilbakemeldingene er at etterslepet ikke er stort, og at det forligger individuelle 

opplæringsplaner innen tidsfristen. 

Det er ingen selvfølge at folk som har kurs får tilfredsstillende evaluering på undervisningen. I slike 

tilfeller er lokal enhet ansvarlig for å gi supplerende tilbud om opplæring. Standarden innenfor hver fag 

settes av fagmiljøene selv. 

Antall ansatte med bestått kurs i universitetspedagogikk (Kilde: PPU) 

Antall ansatte som har gjennomført og bestått UNIPED: 

2004: 8, 2005: 5, 2006: 5, 2007: 10 

2008: 12, hvor av 6 fra Norges veterinærhøgskole og 6 fra UMB. 



3.4.1.4 Ressursbruk per studieplass 

Kostnad og areal per student 

Tabell 4.8 viser kostnad og areal per student i perioden 2003-2008. Totale driftskostnader per student 

(pris per 60 studiepoengsenhet ) ligger i 2008 fortsatt høyere for UMB enn i snitt for universitetene. 

Mens UMB har hatt et stabilt kostnadsnivå siden 2003 har kostnadene økt betydelig for universitetene i 

snitt. 

Antall kvadratmeter per student har de siste årene ligget på rundt 50. Gjennomsnittlig areal per UMBstudent 

var større enn snittet for alle universiteter, som i 2007 var 25,0. 

Tabell 4.8 Kostnad og areal per student i perioden 2003-2008. 

(Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3], Rapport og planer 2008-2009 og DBH [4]) 

År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

pris per 60 UMB 261,2 267,2 256,7 268,4 Høyere 226,5* 

studiepoengsenhet 

for 

(1000 kr) Totalt 109,4 158,3 167,9 181,8 UMB 

m 2 / 

UMB 55,8 53,5 50,7 47,9 54,3 51,1 

student Totalt 23,2 24,8 23,9 

* Budsjett Nettoramme 2008: 539957 (Rapport og planer 2008-2009) og studiepoengsproduksjon 2384 (DBH) 

3.4.1.5 Studenttilgang til lærerkrefter 

Antall studenter per faglig tilsatt (Kilde: Rapport om studiekvalitet 2007og DBH [4]) 

UMB hadde flere faglig tilsatte per student enn universitetene i snitt. I perioden 2004-2008 har det 

holdt seg rundt 6 studenter per faglig tilsatt ved UMB, mens den har sunket fra 9 til 8 studenter per 

faglig tilsatt ved universitetene totalt. 

Antall studenter per faglig tilsatt (i undervisnings,- forsknings- og formidlingsstillinger): 

2004: 6,1 (snitt for universitetene: 9,0) 




2008: 6,1 (snitt for universitetene: 8,0) 

Studenttilfredshet med lærertilgang 

Studentenes tilfredshet med tilgang til lærere ble ikke systematisk undersøkt. Indikatoren er ikke lett 

tilgjengelig. 

3.4.1.6 Studentrekruttering og informasjon til studiesøkende 

Antall ungdom i studiesøkende alder (Kilde: Rapport om studiekvalitet 2005 og 2006 [17]) 

Antall studiesøkende ungdom er økende. Antall ungdom fra 20-24 år forventes å øke med 20 % fra 

2006 fram til 2015. Deretter vil antallet minke med 3%fram til 2025. 



Markedsføring - omfang og evaluering (Kilde: KA) 

Skoletjenesten: 

UMB hadde i 2008 hele 50 ulike skolebesøk. Nesten 1100 elever fra ulike videregående skoler besøkte 

UMB. I tillegg har 75 lærere og rådgivere ved videregående skoler fått orientering av UMB gjennom 

besøk via skoletjenesten hos oss. 

Messer: 

I 2008 deltok UMB på 10 utdanningsmesser. Messene som ble prioritert var i Tromsø, Bodø, 

Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Sandefjord, Oslo, Lillestrøm og Hamar. 

Karrieredagen: 

Karrieredagen er et arrangement for UMBs studenter der de får mulighet til å treffe både lokale og 

nasjonale bedrifter. Ferske studenter blir kjent med det potensielle arbeidsmarkedet for deres 

utdannelse, og nesten ferdige studenter kan jakte på ledige jobber. Karrieredagen 2008 gikk av stabelen 

26. oktober 2008 i Aud. Max med 52 utstillende bedrifter og et meget stort oppmøte av studenter. 

Markedsføring: 

Deltagelse med informasjon og annonser i ulike messeaviser og bilag. Norway Bussexpress osv. 

Stand på Forskningstorget 2008 på Universitetsplassen ved UiO. 

Deltok i Ungforsk 2008 (Forskningsdagene) hvor 130 skoleklasser fra ungdomsskoler og videregående 

skoler i Oslo, Akershus og Østfold var på besøk. 

Forskerkurs (Forskerfabrikken) for 220 barn fra 5-7 klasse 

Fagligpedagogisk dag (i samarbeid med SEVU) hvor vel 80 realfagslærere/rådgivere deltok på faglig 

samling ved UMB. 

Den eksterne komiteen som evaluerte 5-årig master i landskapsarkitektur i 2008-09 påpekte at 

programmet holder en høy internasjonal standard med en god mulighet som en del av UMB å 

markedsføre seg som ”den miljørettede (the green) landskapsarkitekturutdannelsen”. 

Nye studenters tilfredshet med informasjon 

Det ble ikke gjennomført noen evaluering av informasjon fra UMB blant de nye studentene i 2008. 

Men det er rimelig å anta at situasjonen ikke har endret seg mye siden 2007, da en evaluering sist ble 

gjennomført (Evaluering av informasjon fra UMB 2007). Se Årsrapport om studiekvalitet 2007. 

3.4.1.7 Bruk av IKT i undervisningen 

Bruk av Fronter (Kilde: SA) 

Fronter hadde i gjennomsnitt ca. 3000 aktive brukere per dag i både vår- og høstsemester 2008. Det vil 

si at de aller fleste studenter og lærere brukte Fronter hver dag. Fronter er studentenes viktigste kanal 

for informasjon og tilgang til læringsressurser, og slik sett har hatt stor betydning for studiekvalitet ved 

UMB. I 2008 har det vært en særlig økning i bruk av meldingsfunksjonen og innleveringsmapper i 

Fronter. Studentdemokratiet tok i bruk Fronter i 2008 og den har blitt et viktig verktøy også for 

studentaktiviteter. 

Plagiatkontrollprogramet Ephorus er integrert i Fronter og ble tatt i bruk av flere fagpersoner i 2008. 

UMB har fokus på opplæring i god kildehåndtering, men Ephorus er et viktig verktøy for å sikre et 

læringsmiljø uten plagiering. 



Bruk av andre IKT-verktøy (Kilde: SA og Rapport og planer 2008-2009 [7]) 

I 2008, et web-konferansesystem (AT&T Connect) ble brukt for å overføre noen forelesninger og 

gjennomføre noen muntlige eksamener. Systemet er enkelt i bruk og gir muligheter for å løse ulike 

utfordringer som ofte dukker opp i en undervisningssammenheng. Resultatene av disse forsøk var stort 

sett positive og vil følges opp i 2009. 

UMB satser innenfor fleksibel læring og bruk av ulike læringsplattformer for tilrettelegging for 

utdanningssøkere som av ulike årsaker ikke kan følge undervisningen på Campus Ås. I dag brukes i 

hovedsak læringsplattformen Fronter. Videre arbeides med at forelesninger, møter etc. kan 

gjennomføres nettbasert. Utviklingen er i vesentlig grad drevet fram av ulike eksternfinansierte 

prosjekter der samarbeid med andre institusjoner er et viktig element. Eksempler: 

- The Ecology of Farming and Food Systems – NOVA nettbasert kurs med case eksempel fra en dansk 

bondegård. 

- Nasjonalt fleksibelt grunnkurs i hydrogeologi – utvikling av interaktive animasjoner i samarbeid med UiO. 

- EUs vanndirektiv. Etablering av en IKT-støttet utdanning i kystsone- og vassdragsplanlegging – utvikling av et 

nettbasert kurs i samarbeid med forvaltningsmyndigheter med rollespill som vesentlig element. 

- Folkehelsevitenskap – e-læring på tvers av fag og institusjoner – et samarbeidsprosjekt med HiO der digitale 

historiefortellinger, felles nettbaserte eksempler (case) og bruk av nett i ”mellomperiodene” står i fokus. 

- Digitale verktøy i undervisningssamarbeid – ressursutnytting og faglig sammenheng i akvakulturstudiet – NOVA 

samarbeid med fokus på utvikling av felles nettbaserte eksempler og bruk av web-konferansesystem for 

møter og undervisning. 

- Internet-based Training Program in Aquaculture and Feed Technology for Indigenous People of the Chiloe Archipelago, 

Chile – Norad finansiert prosjekt med flere partnere i Chile. 

- Samarbeid med Sokoine University, Tanzania - utprøving av internettet, særlig programmet Fronter, i 

PANTIL prosjektsamarbeidet. 

Trådløst nettverk – bruk og areal (Kilde: IA) 

Figur 4.1 viser områdene på campus der det per 19.5.2009 er sendere for trådløst nettverk for UMB. 

Hver bygning har flere sendere som til dels flyttes rundt for best mulig å dekke behovet til studenter og 

ansatte. Det trådløse nettverket har blitt utvidet og forbedret under 2008 og dekker en betydelig del av 

campus. Det bygges fortsatt ut innenfor de økonomiske rammene, og studentområder blir prioritert. 

Antall datamaskiner på datalæresaler, data-arbeidssaler, datalab og auditorier (Kilde: IT-seksjonen) 

Ifølge Drifts- og serviceavdelingen (DSA) var det totalt 421 datamaskiner på datalæresaler, datalab, 

data-arbeidssaler og auditorier, en økning fra 385 i 2007: 

- Datalæresaler: 219 

- Datalab: 120 

- Surfemaskiner (tynne klienter): 45 

- Auditoriemaskiner: 12 

- Infostasjoner (tynne klienter): 25 

Antall projektorer i auditorier og undervisningsrom (Kilde: DSA) 

Totalt antall projektorer var ca 60 (uten SKP). Det er projektor i alle læresaler og datalæresaler. Det er 

også projektor i alle auditorier. U130 venter på bedre kateter med mulighet for å låse inn datamaskin 

(alle auditorier skal ha fastlåst datamaskin). 

Studenttilfredshet med datasaler (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Trivselsundersøkelsen 2008 [14]) 

Studentenes vurdering av datasaltilbudet (1 = svært misfornøyd, 6 = svært fornøyd): 

Snitt i 2007: 3,59 




Studentene rapporterte at det er bra kvalitet på datasalene, men at det er for få plasser. Det er ofte 

problemer med skriver på datasaler. 

Figur 4.1 Oversikt over dekning av trådløst nettverk på campus. (Kilde: IA) 

Studenttilfredshet med web-støtte i undervisningen (Kilde: Emneevalueringer 2008 [13], spørsmål 19, 3b) side 

130) 

Studentenes tilfredshet med bruken av web-støtte (1 = lite fornøyd, 6 = godt fornøyd): 

Snitt i 2002: 3,82 

Snitt i 2003: 3,76 

Snitt i 2004: 3,95 

Snitt i 2005: 4,17 

Snitt i 2006: 4,01 

Snitt i 2007: 4,04 




3.4.1.8 Bruk av bibliotektjenester i undervisningen 

Bibliotekets beholdning (Kilde: Universitetsbiblioteket) 

Tabell 4.9 viser bibliotekets beholdning de siste årene. Biblioteket hadde større beholdning (antall bind: 

bøker og periodika) i 2008 i forhold til tidligere år, og antall databaser har økt. Antall trykte tidsskrifter 

gikk ned, mens antall elektroniske tidsskrifter har økt med nesten 4000 siden 2002. 

Tabell 4.9 Bibliotekets beholdning i 2002 – 2008. (Kilde: Statistikk for fag- og forskningsbibliotek 2008) 

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

Beholdning (bøker og 503 946 506 865 509 598 512 098 513 823 515 722 518 011 

periodika, antall bind) 

Tidsskrifter, trykte 1 250 1 291 1 246 817 637 773 638 

Tidsskrifter, 

elektroniske 

Databaser (referanse-, 

fulltekst- og andre) 

1 951 2 886 3 809 4 746 4 875 5 142 6965 

23 28 38 40 - 58 77 

Bruk av bibliotektjenester (Kilde: Universitetsbiblioteket) 

Tabell 4.10 viser bibliotekets utlån, bestillinger og bruk av elektroniske informasjonsressurser i perioden 

2006-2008. Antallet lokale utlån økte noe fra 2007. Antall bestillinger fra andre bibliotek og antall 

bestillinger sendt til andre bibliotek gikk litt ned. Når det gjelder bruken av elektroniske 

informasjonsressurser gikk antall søk i egen bibliotekkatalog minimalt ned, mens antall søk i 

referansedatabaser og besøk på bibliotekets hjemmesider gikk opp. 

Tabell 4.10 Bibliotekets utlån, bestillinger og bruk av elektroniske informasjonsressurser i perioden 

2006-2008. (Kilde: Statistikk for fag- og forskningsbibliotek 2008) 

2006 2007 2008 

Lokale utlån innen eget bibliotek 18 431 18 894 19 364 

Bestillinger mottatt fra andre bibliotek, innenlands/utenlands (fjernlån) 2 644 2 670 2 525 

Bestillinger sendt til andre bibliotek, innenlands/utenlands (innlån) 10 016 10 695 10 463 

Bruk av elektroniske Søk i egen bibliotekkatalog 168 360 126 341 123 547 

informasjonsressurser: Søk i referansedatabaser 372 921 437 594 440 970 

Virtuelle besøk (på bibliotekets hjemmesider) 205 082 277 854 297 812 

Opplæring av brukere i bibliotektjenester (Kilde: Universitetsbiblioteket) 

Formalisert opplæring av brukere (antall undervisningstimer): 165. 

Kurs tilbudt: Spesialkurs for masterstudenter, litteratursøk (engelsk og norsk), Endnote (engelsk og 

norsk), innføringskurs (Augustblokka). 

Spesielle kurs bestilt av veiledere og faglærere (engelsk og norsk): 12. 

Studenttilfredshet med bibliotektjenesten 

(Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Trivselsundersøkelsen 2008 [14]) 

Studentenes vurdering av bibliotektjenesten (1 = svært misfornøyd, 6 = svært fornøyd): 

Snitt i 2007: 3,89 




Studentene er altså fortsatt bare middels fornøyde med bibliotekstjenesten og tjenesten bør forbedres. 

Elektronisk registrering og publisering av oppgaver og avhandlinger ved UMB 

UMB mangler et sentralt system for systematisk registrering og publisering av oppgaver og 

avhandlinger. Vi ligger her bak i utviklingen i forhold til andre høyere utdanningsinstitusjoner i Norge 

og Norden. UMB må så raskt som mulig få på plass et slikt elektronisk system. Utviklingen av dette bør 

skje i samarbeid mellom universitetsbiblioteket, studieavdelingen og forskningsavdelingen og basere seg 

påerfaringer fra andre institusjoner. UMB har forskriftsfestet elektronisk innlevering av (deler av) 

avhandlinger. 

3.4.1.9 Studentveiledning 

Kompetansebygging av studieveiledere 

Det månedlige Forum for studiesaker mellom Studieavdelingen og studieveilederne var en møteplass for 

informasjonsutveksling og diskusjoner av tema som berører veilederne. (Kilde: SA) 

Som planlagt ble det avholdt et seminar om stressmestring (Kristin Dille, allmøte og kurs for studieveiledere) 

(Kilde: POA) 

Studenttilfredshet med instituttenes studieveiledning 

(Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Trivselsundersøkelsen 2008 [14]) 

Studentenes vurdering av studieveilederne (1 = svært misfornøyd, 6 = svært fornøyd): 

Snitt i 2007: 3,79 


Studieveiledningen har altså et forbedringspotensial, men tilfredsheten varierte mye mellom 

instituttene. 

Aktivitetsnivå, SiT (Kilde: SA) 

SiT hadde tilsvarende høy aktivitet (antall henvendelser på e-post, telefon, besøk) i 2008 som året før. 

Studenttilfredshet med SiT (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 207 og Trivselsundersøkelsen 2008 [14]) 

Studentenes vurdering av Studentenes informasjonsTorg (SiT) 

(1 = svært misfornøyd, 6 = svært fornøyd): 

Snitt i 2007: 4,28 


Det er en hyggelig stor økning i tilfredshet fra 2007 til 2008 og SiT er viktig for UMBs studenter. 

Karriereveiledningstjenester (Kilde: SA) 

Jobbsøkerkurs: Jobbsøkerkursene er et tre-timers kurs arrangert av SiT. 

I 2008 deltok 102 studenter. Dette er en stor nedgang fra 2007 da173 studenter deltok og mer på linje 

med 2006 da 90 studenter deltok. 

Karrieredagen 2008 (se også 3.6 Kontakt med arbeidslivet i studiene) ble arrangert i oktober, 52 bedrifter 

deltok (i 2005 deltok 28 bedrifter). På karrieredagen presenterte bedriftene seg for studenter som snart 

skal ut i arbeidslivet. Arrangementet er en viktig møteplass mellom arbeidsgivere og studenter. En 

publikasjon med presentasjon av alle bedriftene (Bedriftsguiden 2008) ble produsert. (Kilde: KA) 



3.4.1.10 Studieadministrative systemer 

Systemer og rutiner for registrering av aktivitet 

Nye interne rutiner og kontroll for registrering og rapportering av datagrunnlag til 

studiefinansieringssystemet ble godkjent av Riksrevisjonen i november 2006. 

Opplæring i Felles studentsystem (FS) 

Det har i 2008 vært en omfattende aktivitet i FS-opplæring, oppsummert i tabell 4.11. FS var også 

jevnlig et tema på Forum for studiesaker (månedlige møter for Studieavdelingen og studieadministrasjonen 

på instituttene). 

I tillegg er det gitt fortløpende individuell brukerveiledning/opplæring på forespørsel fra ansatte ved 

UMB gjennom hele året. 

Tabell 4.11 FS-kurs 2008 (Kilde: SA) 

Dato Tema Målgruppe Antall deltakere 

8. januar Emnekombinasjoner / 

Studieveiledere 15 

utdanningsplaner. 

Sammenhengen FS-StudentWeb 

17. januar FS grunnkurs Nye FS-brukere ved 5 


1. februar Hvordan kan SiT bruke FS best SiT-ansatte 10 

mulig? FS-StudentWeb 

7. mars Rapportering, lister og 

Studieveiledere m.fl. 12 

statistikker (grunnleggende) 

28. mars FS grunnkurs Nye FS-brukere 7 

3. april Vurderingsmodulen – hva er nytt Studieveiledere Ca 15 

i forhold til den gamle 

eksamensmodulen? 

22. april Doktorgradsmodulen 

PhD-kontaktpersoner 10 

Registrering/saksbehandling ved instituttene 

20. mai FS grunnkurs Nye FS-brukere 6 

16. juni Emnekombinasjoner – nivå 1 Studieveiledere 3 

17. juni Emnekombinasjoner – nivå 2 Studieveiledere 2 

Ca. 1. juli Emnekombinasjoner – 

Studieveiledere 1 

individuell oppfølging 

9. september FS grunnkurs Nye FS-brukere 9 

18. september FS workshop/erfaringsutveksling Studieveiledere Ca 15 

24. september Doktorgradsmodulen – med vekt PhD-kontaktpersoner 10 

på tidskonto 

7. oktober Rapportering, lister og 

Studieveiledere m.fl. 5 

statistikker (nivå 1) 

10. oktober StudentWeb – 

Studieveiledere Ca 10 

saksbehandlertilgang, hvorfor og 

hvordan 

4. desember Doktorgradsmodulen - 

PhD-kontaktpersoner 2 

godkjenningssaker 

SUM: 17 tiltak 

137 deltakere 





• En bred satsning på opplæring innen bibliotektjenesten, faglig kompetansebygging og 

studieadministrative systemer 

• UMB har en skjev kjønnsfordeling blant ansatte på flere fagområder, spesielt blant de fast 

vitenskapelige ansatte 

• UMB har i 2008 en nedgang i vitenskaplig publisering 

• Studentene viser økt tilfredshet med Studentenes informasjonstorg (SiT) og SiT har en viktig 

funksjon for UMBs studenter 


• Finne ut av hvilke faktorer som er årsak til den skjeve fordelingen i andel kvinnelige søkere til 





publisering 

• Frigjøre tid til publisering og undervisning på bekostning av administrative oppgaver. 

• Å etablere en systematisk elektronisk registrering og publisering av oppgaver og avhandlinger 

fra UMB 

• Bibliotekstjenesten har et forbedringspotensial – avklare på hvilke områder 

• Studieveiledningen – avklare kompetansen som er nødvendig for å utføre god studieveiledning 


. 

Fra 2007: 

• Dokumentere hvor mange av de ansatte i undervisningsstilling som oppfyller kravet til 

pedagogisk kompetanse 

• Gjenoppta arbeidet med organisering av alumni-nettverk for UMB 

• Gjøre UMBs studietilbud mer synlig for omverdenen 



3.5 Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet 


3.5.1.1 Fysisk læringsmiljø 

Det er gjennomført en rekke tiltak i 2008 for å bedre det fysiske læringsmiljøet ved UMB, både 

konkrete tiltak, organisatoriske tiltak og tiltak mht kompetanseoppbygging. 

Organisatoriske tiltak 

I 2008 opprettet adm. direktør en tverrfaglig prosjektgruppe som fikk i oppgave å koordinere arbeidet 

med det fysiske læringsmiljøet. Gruppen består av personer fra studieavdelingen, drifts- og service 

avdelingen (renhold, arkitekt), personalavdelingen, studieveileder og IT-seksjonen. Gruppen har blant 

annet utarbeidet en rapport/veiledning om standard for undervisningsrom. 

Læringsmiljøutvalgets vedtekter ble vedtatt endret av Universitetsstyret i 2008. Hovedendringen bestod 

i å utvide utvalget med ytterligere 2 medlemmer for å øke utvalgets bredde og forankring i 

institusjonen. 

I 2008 har administrerende direktør arbeidet videre med innføring av husleiereformen. Det er vektlagt å 

få fram enda tydeligere skille mellom instituttene som bestiller, studieavdelingen som koordinator og 

eierenheten som leverandør. Som de fleste som gjennomfører denne typen reformer opplever, er det 

krevende å få de ulike aktørene til å forstå og handle i henhold til nye roller og nye spilleregler. Det vil 

bli arbeidet videre med denne reformen også i 2009 og 2010. 

Kartlegging av tilstander 

Emneevalueringene og årlig trivselsundersøkelse blant studentene (igangsatt i 2007) omhandler fysisk 

læringsmiljø; se Studenttilfredshet med det fysiske læringsmiljøet nedenfor. 

Den eksterne komiteen som evaluerte 5-årig master i landskapsarkitektur i 2008-09 påpekte at en 

samlokalisering av de ulike årstrinnene for dette programmet er viktig for et godt læringsmiljø. 

Kompetanseoppbygging (Kilde: SA) 

- To ansatte og tre studenter fra studentstyret deltok på en nasjonal konferanse om inkluderende 

læringsmiljø, som i 2008 ble arrangert i Oslo fra 9. – 11. juni. 

- En ansatt og to studenter deltok på et læringsmiljøutvalgsseminar den 16. oktober 2008, 

arrangert av Norsk studentunion, Studentenes landforbund og Universitets- og høgskolerådet. 

Utvikling og kompetansebygging med fokus på fysisk arbeidsmiljø og risikoreduserende tiltak 

for ansatte (Kilde: Rapport og planer 2008-2009 [7] og POA) 

Alle verneombud og AMU medlemmer som ikke har gjennomført opplæring har fått tilbud om 

lovpålagt HMS opplæring i 2008. Det har også blitt gjennomført obligatorisk HMS opplæring for 

øverste ledelse, avdelingsdirektører og instituttledere. 

I 2008 skjedde følgende utvikling innen HMS (Helse, miljø og sikkerhet) internkontroll ved UMB: 

- utarbeidelse av etiske retningslinjer, veileder for medarbeidersamtaler, ny årsrapporteringsrutine 

fra enhetene og feltarbeidsrutine 

- tilsyn fra arbeidstilsynet (referatsak US 205/2008 og AMU-sak 26/2008) 

- kartlegging av kollektivtilbudet til og fra UMB 

- oppstart av arbeidet med varsling 



- tilbud om å kunne gi blod (blodbuss til UMB) 

Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) arrangerte følgende seminarer og forelesninger i 2008: 

- Trening, kosthold og helse (Sigmund B. Apold-Aasen, olympiatoppen, allmøte) 

- Stressmestring (Kristin Dille, allmøte og kurs for studieveiledere) 

- Balansert risikostyring (Lars Wessel Johnsen, allmøte) 

- HMS opplæring for ledere (advokat Frode Samuelsen, avdelingsdirektører og instituttledere) 

- UMB som grønt universitet (LMU/AMU) 

Læringsmiljøtiltak /Fysiske tiltak (Klide: LMU årsmelding 2008 [18], SA/DSA) 

Sørhellinga stod ferdig i 2008, og Institutt for naturforvaltning flyttet inn i bygningen sommeren 2008. 

Renovering av bygningen innebærer et stort løft for det fysiske læringsmiljøet ved UMB. 

Erfaringer fra totalrenovering av Sørhellinga og samarbeid med Statsbygg, avdekket at UMB må ha en 

tydeligere kommunikasjonsstruktur og kvalitetssikring av fremtidig samarbeid mot Statsbygg. Dessverre 

er det også forhold i bygningen som ikke er optimalt for fysiske det læringsmiljøet, blant annet 

akustiske forhold i studentarealer, utforming av bygningen for synshemmede og enkelte forhold som 

skaper problemer for bevegelseshemmede.. 

Læringsmiljøutvalget vedtok i 2008 å bevilge 3 000 000 NOK til ventilasjonstiltak i Tårnbygningens 5. 

etasje, samt ventilasjon og oppussing av to store undervisningssaler i bygningens 4. etasje. 5 etasje 

benyttes av masterstudenter og hadde kantine for studenter og ansatte. Prosjektet ble gjennomført, 

men prosjektet økte noe i omfang da man også bestemte at man skulle totalrenovere toalettene og 

kantine/spiserom i bygningens 5. etasje. Disse arbeidene ferdigstilles i første kvartal 2009. 

Prosjektgjennomføring av læringsmiljøtiltak i 2008 avdekket at det er viktig med gode prosjektrutiner 

for gjennomføring av tiltak. Gode prosjektbeskrivelser sikrer at ikke det ikke skapes forventinger om 

tiltak utover det kostnadsrammen har satt. LMU vil derfor vedta rutiner for saksbehandling og 

gjennomføring av Læringsmiljøtiltak i 2009. 

Det er fremdeles behov for å avklare arbeidsfordeling mellom en eierenhet, DSA, SA og LMU slik at 

linjene og ansvarsforhold er tydelig når det gjelder initiering og oppfølging av fysiske læringsmiljøtiltak. 

Trivselsundersøkelsen 2008 

Trivselsundersøkelsen tar for seg fysisk læringsmiljø, psykososialt læringsmiljø, samt velferds- og 

kulturtilbud og ble i 2008 sendt ut til studentene på UMB for andre gang. Det var 643 studenter (i 2007 

197 studenter) som ble invitert til å delta i undersøkelsen: alle 3. år bachelorstudenter, samt 2. og 5. år 

masterstudenter. Totalt 258 studenter (40,1 %) besvarte undersøkelsen. Spørsmålene som ble sendt ut 

var de samme som i 2007. 

Studenttilfredshet med det fysiske læringsmiljøet 

63 % av studentene (56 % i 2007) synes rommene som benyttes til undervisning er tilfredsstillende. I de 

tilfellene der inneklima oppleves som dårlig ble studentene bedt om å gi utfyllende kommentarer. I 

kommentarene påpekes det at problemet er dårlig ventilasjon, kalde/ trekkfulle rom, dårlig akustikk, 

trangt, dårlige stoler/ sitteplasser, stort behov for oppussing. 

Tabell 5.1 viser studentenes vurdering av fysiske forhold og undervisningsrom generelt i perioden 2002-2008. 



Tabell 5.1 Resultater i emneevalueringer og trivselsundersøkelsen på studentenes vurdering av 

fysiske forhold og undervisningsrom generelt i perioden 2002-2008. 

(Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3], Emneevalueringer 2008 [13] og Trivselsundersøkelsen 2008 [14]) 

Spørsmål 

Formulering 

År 

20 Tilfredshet med de fysiske forhold i 

forelesningsrom 

21 Tilfredshet med de fysiske forhold i 

rom for andre læringsaktiviteter 

(øvinger, lab, etc.) 

Snitt 

(ny) 

Trivsels 

undersøkelsen 

Trivsels 


Trivsels 


Snitt 

(ny) 

Skala 

1=lite 

fornøyd, 

6=godt 

fornøyd 

1=lite 

fornøyd, 

6=godt 

fornøyd 

Snitt 

2002 

Snitt 

2003 

Snitt 

2004 

Snitt 

2005 

Snitt 

2006 

Snitt 

2007 

Snitt 


4,24 4,12 4,08 4,16 4,15 4,14 4,30 

4,27 4,17 4,18 4,21 4,25 4,27 4,56 

De fysiske forhold 4,26 4,15 4,13 4,19 4,20 4,21 4,43 

Tilfredshet med lesesaltilbudet 

Tilfredshet med undervisningslaboratoriene 

Tilfredshet med tilbudet av grupperom 

1=svært 

misfornøyd, 

6=svært 

fornøyd 

1=svært 

misfornøyd, 

6=svært 

fornøyd 

1=svært 

misfornøyd, 

6=svært 

fornøyd 

3,10 3,50 

3,98 4,27 

2,93 3,24 

Undervisningsrom generelt 3,34 3,67 

Vurdering av hvor ofte de opplever støy 

1=daglig, 

5=aldri 

2,92 2,72 

Vurdering av hvor ofte de blir utsatt for 

lukt 3,42 3,59 

Vurdering av hvor ofte de opplever dårlig 

inneklima 2,23 2,37 

Hvor ofte de opplever å bli utsatt for 

stoffer de ikke kjenner 

skadevirkningene av 

4,77 4,64 

Snitt Miljøforstyrrelser 3,34 3,33 

Studentene er ganske fornøyde med undervisningslaboratorier, men uttrykker at det er mangel på 

lesesalplasser og grupperom på campus. For undervisningsrom generelt har resultatet bedret seg noe 

siden 2007, med ca 0,3 poeng. 

På spørsmål om hvor ofte støy oppleves, svarer 18,8 % av studentene at de opplever støy daglig (2007: 

9,3 %). 9 % opplever daglig vond lukt, mens 26,4 % opplever daglig dårlig inneklima. Bare 0,8 % svarer 

at de daglig opplever å bli utsatt for stoffer de ikke kjenner skadevirkningene av. Daglig opplever 3,6 % 

av studentene vanskelig tilgjengelighet til undervisningsrommene. Resultatet for støy og inneklima er 

dårlig, og har heller ikke bedret seg fra 2007. På området miljøforstyrrelser har UMB et stort 

forbedringspotensial. 



3.5.1.2 Psykososialt arbeidsmiljø 


En oppsummering av studenters tilbakemeldinger fra Trivselsundersøkelsen 2008 sees i tabell 5.2. 

På spørsmålet om man noen gang har opplevd seksuell trakassering eller vold fra lærer eller veileder 

svarer 99,2 % av studentene at de aldri har opplevd dette. 95,7 % svarer at de aldri har opplevd 

mobbing fra lærer eller veileder. Likevel svarer 29,7 % at de har opplevd nedlatende holdninger fra 

lærer eller veileder. Det ble også spurt om man noen gang har opplevd mobbing eller seksuell 

trakassering fra medstudenter, og 95,7 % svarer at de aldri har opplevd dette. 98,4 % svarer at de aldri 

har opplevd vold fra medstudenter. 

Studentene ble spurt om de noen gang hadde benyttet seg av SiÅs sin rådgivningstjeneste. 3,1 % svarte 

at de har benyttet seg av psykolog, 6,6 % har benyttet seg av sosialkonsulent, 2,3 % har benyttet seg av 

prest, mens 91,4 % av studentene ikke har benyttet dette tilbudet. 

Studentenes holdning til alkohol ble også kartlagt i denne undersøkelsen. 19,1 % av studentene synes 

ikke det drikkes for mye alkohol på sosiale arrangementer på campus. For 68,3 % av studentene er det 

ikke et stort problem at andre bruker alkohol. På vurdering av påstanden ’Det drikkes for mye alkohol på 

sosiale arrangementer på campus’ ligger svarene relativt jevnt fordelt utover skalaen, men med en majoritet 

(27,1%) på 2 (1= helt uenig, 6 = helt enig). På spørsmålet om man noen gang har deltatt i undervisning 

eller gått til rådgivning i bakrus svarte 8,3 % at dette har skjedd 10 ganger eller mer (2007: 11 %). Det er 

en relativt stor økning i gruppen som sier at dette har skjedd 1-4 ganger: 26,0 % i 2008 mot 18,3 % i 

2007. Alkoholbruken på campus kan sies å være av økende bekymring for studentene, men ikke et stort 

problem. 

Det var ingen innmeldte saker om beskyldning om seksuell trakassering av studenter i 2004, 2005, 

2006, 2007 og 2008. (Kilde: SA) 



Tabell 5.2 Studentenes tilbakemeldinger fra trivselsundersøkelsen om psykososialt arbeidsmiljø 

i perioden 2007-2008. (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007[3] og Trivselsundersøkelsen 2008 [14]) 

Formulering År Skala Snitt 2007 Snitt 2008 

Antall saker om mobbing 

- fra lærer eller veileder 

- fra medstudenter 

Antall saker om vold - fra lærer eller veileder 


Antall saker om seksuell trakasering 

- fra lærer eller veileder 


Antall saker om nedlatende holdninger 

fra lærer eller veileder 

Tilfredshet med rådgivningstjenesten 

Kommentarer: Delt inn i 

Veldig positive, Bra eller Veldig negative 

Vurdering av egen helse 

Dersom studentene har én eller flere kroniske 

sykdommer eller fysiske/psykiske plager: 

1. Begrenser denne tilstanden studentens 

studieaktivitet? 

2. Begrenser denne tilstanden studentens sosiale 

liv? 

Ensomhet – har venner på universitetet 

- hvor ofte de føler seg ensomme 

Bruk av alkohol og rusmidler 

Vurdering av påstanden: ’Det drikkes for mye alkohol på 

sosiale arrangementer på campus’ 

Vurdering av hvor stort problem det er at andre bruker 

alkohol 

Har deltatt i undervisning eller gått til rådgivning i 

rus eller bakrus 

Bruk av ulovlige rusmidler 

(narkotika eller lignende): Ja, i løpet av det siste året 

Ja, i løpet av den siste måneden 

Ja, men det er mer enn ett år siden 

Nei 

Antall (%) 6/119 (5,0) 

2/119 

(1,7) 

Antall (%) 0/120 (0) 

0/120 (0) 

Antall (%) 

1/120 (0,8) 

3/120 (2,5) 

Antall (%) 49/119 

antall 1: 

antall 2: 

antall 3: 

antall 4: 

antall 5: 

antall 6: 

1=meget 

dårlig, 

6=meget 

bra 

% 

ja 

nei 

vet ikke 

% 

ja 

nei 

vet ikke 

antall 

1=daglig 

5=aldri 

1=helt 

uenig, 

6=helt enig 

1= ikke et 

stort 

problem, 

6=et stort 

problem 

antall 

ganger 

10 < 

5-9 

1-4 

aldri 

4,3 % 

4,3 % 

0,8 % 

1,6 % 

0,8 % 

4,3 % 

(41,2) 29,7 % 

0 

Veldig 

0 

positive: 

4 

9/19 

3 

Bra:5/19 

1 

Veldig 

2 

negative: 

5/19 

4,86 4,91 

19,2 

74,4 

6,4 

13,2 

81,6 

5,3 

117/120 

(97,5%) 

3,72 

15,7 

75,1 

9,2 

11,9 

80,0 

8,1 

98,4% 

3,74 

2,61 2,89 

(2: 27,1%) 

1,37 1,60 

% 

10,8 

10,0 

18,3 

60,8 

% 

2,5 

4,2 

7,6 

85,7 

% 

8,3 

9,1 

26,0 

56,7 

% 

4,0 

0,0 

7,5 

88,5 



Kompetansebygging med fokus på psykososialt arbeidsmiljø og risikoreduserende tiltak for ansatte 

Hovedvernombudet har arrangert to samlinger med verneombudene i 2008. I den ene ble det arrangert 

førstehjelpskurs, og i den andre ble det holdt foredrag om psykososialt arbeidsmiljø i omstilling. 

Studentenes bruk av psykolog- og sosialkonsulenttjenester (Kilde: SiÅs) 

Det har kommet fram ulik problematikk i 2008 som har visse likheter med tidligere år. Mange studenter 

har lagt for dagen tegn på stress og belastninger. En annen stor kategori av det mange lider under er 

ulike former for angstplager. 

Tabell 5.3 sosialkonsulentens hovedstatestikk i perioden 2003-2008. Antallet henvendelser ligger på ca. 

100 pr. halvår, det er omtrent det samme som de 2 siste årene. Det har vært en nedgang av 

henvendelser fra norske studenter og en tilsvarende økning i henvendelser fra internasjonale studenter. 

I gjennomsnitt har studentene hatt 1 – 2 samtaler hver. 201 studenter oppsøkte sosialkonsulenten i 

2008. Av disse var 124 internasjonale og 77 norske. 51 ble henvist til fastlege og 51 til 

studentpsykologen. 3 studenter er henvist til NAV etter å ha fått råd og veiledning i forhold til søknad 

om trygdeytelser som attføring/rehabiliteringspenger. 

Samarbeid med psykologen fungerer utmerket. 

Tabell 5.3 Sosialkonsulentens hovedstatistikk 2003-2008. (Kilde: SiÅs) 

År 

Antall 

henvendelser 

Antall 

konsultasjoner 

Andel internasjonale 

studenter 

2003 252 306 0,45 

2004 237 299 0,56 

2005 234 259 0,67 

2006 200 220 0,49 

2007 185 220 0,56 

2008 201 255 0,62 

Helsestasjonen har blitt kontaktet i forbindelse med relevante problemstillinger og har vært behjelpelig 

med råd og veiledning. Det har vært et godt samarbeid fra sak til sak med Folloklinikken i forbindelse 

med studenter som er henvist til Akuttenheten for psykiatri i Follo. 

Generelle problemstillinger 

Noen søker råd og veiledning i forhold til studievalg, lesevaner, konsentrasjonsproblemer og generelt 

råd og veiledning i forhold til det å være ung og uerfaren. Noen søker voksenkontakt med en 

utenforstående med taushetsplikt som står utenfor familie, venner og lærere. For de internasjonale 

studentenes del gjelder de aller fleste henvendelsene hjelp til å utfylle skjemaer i forbindelse med valg av 

fastlege, eller henvisning til fastlege, samt hjelp til oversettelser av brev fra sykehusene. Det har vært 

noen saker i forbindelse med skatt og folkeregisterregistrering. Andre har fått hjelp til jobbsøking og 

rådgivning i forbindelse med familiegjenforening og boligproblemer. 

Det er i samtalene med sosialkonsulenten blitt vektlagt mestring av presenterte problemer. Studentene 

har fått en forståelse av viktigheten av samarbeid med andre for å endre sin situasjon. 

Henvendelsene hos psykologen har vært koordinert av sosialkonsulenten og de fleste studenter har 

vært inne til en avklarende samtale. Henvendelsene oppfattes i hovedsak å ha vært relevante. Antallet 

brukere av psykologtjenesten økte betraktelig 1. semester i forhold til tidligere år. Det ble allikevel ikke 

lang ventetid fordi psykologen utvidet timeantallet. (3 uker på det meste i en kort periode.) Generelt har 

ventetiden vært på under 1-2 uker i hele perioden. Sosialkonsulenten har løpende kontakt med 

studentpresten. Samarbeidet kan nok utvikles i forhold til gruppevirksomhet. Det er også en fordel at 

psykolog, prest og sosialkonsulent er i samme bygg. 



Det ble avholdt ”Ta Ordet”-kurs vår og høst. Til sammen 18 personer fullførte. Ved å gjeninnføre 

egenrapporteringsskjema ved søknad, og påmelding direkte til kursleder i stedet for SiT, har vi oppnådd 

å treffe akkurat de som passer inn i denne typen gruppe. Det ble kjørt full kursrekke med 6 

sammenkomster, i stedet for kortversjonen som ble utprøvd i 2007. 

3.5.1.3 Velferd 


Ny årlig trivselsundersøkelse blant studentene ble igangsatt i 2007, og en oppsummering av studenters 

tilbakemeldinger fra velferdstilbudet sees i tabell 5.4. 

Det har vært en positiv økning i tilfredshet på de aller fleste områdene, og særlig for kultur- og 

idrettstilbud utenfor UMB (+0,6 poeng) og vurderingen av SiÅs totalt (+0,55 poeng). De to forannevnte 

ligger begge rett under 4 poeng. Det er fortsatt et forbedringspotensial for kantinetilbudet, som ligger 

uendret på 3,4 poeng. Tilfredsheten med velferdstilbudet i snitt har gått fra 3,89 i 2007 til 4,12 i 2008, 

en økning på over 0,2 poeng. 

Tabell 5.4 Studentenes tilbakemeldinger fra trivselsundersøkelsen om velferd 

i perioden 2007-2008. (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Trivselsundersøkelsen 2008 [14]) 

Formulering År Skala Snitt 2007 Snitt 2008 

Tilfredshet med velferdstilbudet 

Vurdering av tilbudet fra de frivillige lag og 

foreninger 

Vurdering av tilbudet fra Studentsamfunnet 

Vurdering av idrettstilbudet fra SiÅs 

Vurdering av kantinetilbudet 

Vurdering av andre kultur- og idrettstilbud 

utenfor UMB 

Studenttilfredshet med Samskipnaden i Ås 

Vurdering av SiÅs 

1=svært 

misfornøyd, 

6=svært 

fornøyd 

1=svært 

misfornøyd, 

6=svært 

fornøyd 

1=svært 

misfornøyd, 

6=svært 

fornøyd 

1=svært 

misfornøyd, 

6=svært 

fornøyd 

1=svært 

misfornøyd, 

6=svært 

fornøyd 

4,65 4,79 

4,46 4,35 

4,17 4,34 

3,37 3,39 

3,37 3,98 

1=svært 

misfornøyd, 

6=svært 

3,31 3,86 

fornøyd 

Snitt velferdstilbudet 3,89 4,12 

Vurdering av studentboligene (SiÅs): Fornøyd % 54,2 45,7 

Ikke fornøyd 

Har aldri bodd i studentbolig 

25,4 

20,3 

18,9 

35,4 

Andel studenter med tillitsverv % rundt 60 Ca 48 



3.5.1.4 Universell utforming (tidligere tilrettelegging) 

Gjennomført arbeid (Kilder: SA/DSA) 

Det er tatt hensyn til universell utforming i alle små og store fysiske tiltak gjennomført på 

undervisningsrom ved UMB i 2008. DSA legger prinsippet for universell utforming til grunn for 

gjennomføring av alle prosjekter. 

Små og store universelle utformings-tiltak som er gjennomført i 2008: 

• Oppgradering i Tårnbygningen, 4. etasje. Undervisningsrom utformet med riktig belysning, 

kontraster, akustiske tiltak, AV-utstyr med tilhørende mikrofonanlegg koblet opp mot trådløst 

teleslynge-anlegg. Nytt ventilasjonsanlegg. 

• Renovering av 5. etasje i Tårnbygningen, med nytt ventilasjonssystem, belysning og kontraster, 

akustiske tiltak og totalrenovering av toaletter inklusiv toalett for bevegelseshemmede. 

• Utskifting av AV-utstyr i Festsalen i Urbygningen, U218. AV-utstyr med tilhørende 

mikrofonanlegg koblet opp mot trådløst teleslynge-anlegg for hørselshemmede 

• Ferdigstilling av utvendig rullestolrampe til VR-labben, Planteskolen. 

Studiedirektøren la fram et notat for ILT og SLT i november 2008, som vedtok at Handlingsplan for 

studenter med nedsatt funksjonsevne skulle revideres. Dette arbeidet blir gjennomført i 2009. 

3.5.1.5 Individuell tilrettelegging (ny) 

UMB tilstreber så langt det er mulig å legge forholdene til rette for studenter med behov for 

tilrettelegging, enten det skyldes synshemming, hørselshemming, lese- og/eller skrivevansker, astma, 

allergi, angst, kroniske sykdommer eller andre årsaker. Dette kan både være tilrettelegging ved eksamen 

og/eller tilrettelegging i studietiden. 

Tilrettelegging i studiene 

Studenter som har behov for individuell tilrettelegging i studiehverdagen, kan kontakte 

Studieavdelingen for hjelp. Dette kan gjelde både midlertidig tilrettelegging i perioder av studiet 

eller tilrettelegging i hele studiet. Dokumentasjon fra lege, spesialist eller annen sakkyndig må 

fremlegges. 

Tilrettelegging ved eksamen 

Studieavdelingen organiserer tilrettelegging ved eksamen. Det kan for eksempel være utvidet 

eksamenstid, bruk av særskilte hjelpekilder, -midler, alternativ eksamensform eller eget rom for 

avvikling av eksamen. Studenter som av helsemessige årsaker må ha utvidet tid på eksamen eller andre 

særordninger må søke studieavdelingen innen fristen for oppmelding. Dokumentasjon fra lege, 

spesialist eller annen sakkyndig må fremlegges, jf. Forskrift om eksamen kap. 5, § 5-6 

Tilretteleggingstiltak kan gjelde for hele studietiden dersom behov er dokumentert, og man trenger da 

ikke søke før hver eksamensperiode. 

Eksempler på tilrettelegging ved eksamen ved dokumentert behov: 

Ammepause, bløt penn, enerom for eksamensavvikling, forlenget tid, opplesing av oppgaver, muntlig 

eksamen fremfor skriftlig, spesiell stol eller heve/senkbare bord, bruke PC under eksamen. 

Rullestolbrukere eller bevegelseshemmede: 

Eksamensavvikling i tilgjengelig rom (inntil videre er ikke alle eksamensrom tilgjengelig for 

bevegelseshemmede) 

Spesialutstyr for svaksynte. 



Informasjon for studenter med dysleksi 

Flere studenter som studerer ved UMB har dysleksi, og studieavdelingen bidrar i samarbeid med den 

enkelte student og NAV for å tilrettelegge forholdene i studietiden og under eksamensavvikling. 

Tilrettelegging i studietiden 

E-Lector er et dataprogram som gjør det enklere for dyslektikere og personer med andre lesevansker å 

lese. UMB har lisens på denne programvaren, og programvaren installeres ved behov i 

eksamensperioden. 

TextPilot er ett nytt verktøy utviklet for dyslektikere. Programvaren er gratis. 

Studenter kan søke studieavdelingen om inntil 20 timers språkvask av oppgave (retting av syntaks og 

ordfeil). 

Tilrettelegging ved eksamen 

Ved dokumenterte lese- og/eller skrivevansker kan studenter få innvilget tilretteleggingstiltak for hele 

studietiden. Dette kan for eksempel være utvidet eksamenstid, høytlesing av oppgaveteksten, bruk av 

PC (kan ikke nødvendigvis innvilges for alle emner) og muntlig eksamen (kan ikke nødvendigvis 

innvilges for alle emner). 

Tabell 5.5 viser antallet tilrettelagte eksamener og tiltak i kalenderåret 2008. Det var 161 studenter som 

fikk tilrettelagt eksamener, men flere av disse har fått tilrettelegging flere ganger i løpet av året. 

Tabell 5.5 Antallet tilrettelagte eksamener og tiltak i kalenderåret 2008. (Kilde: SA) 

Studenter 

med 

til rettelegging 

Eksamener 

som er 

tilrettelagt 

Student 

er som 

har 

benyttet 

Eksam 

ener på 

PC 

Antall 

studenter 

med eksamen 

på 

Eksamen 

-er på 

enerom 

Studenter 

med muntlig 

eksamen 

i stedet for 

Muntlige 

eksamener 

i stedet for 

skriftlig 

PC 

enerom 

skriftlig 

Ny prøve 10 10 0 0 0 0 0 0 

2.-4.1 

Januar- 35 35 3 3 1 1 1 1 

blokka 

Ny prøve 16 17 0 0 1 1 0 0 

29.3-5.4 

Vår- 109 241 10 23 4 6 1 3 

parallellen 

Juniblokka 23 26 1 2 1 1 1 1 

August- 32 32 3 3 2 2 0 0 

blokka 

Høst- 68 105 9 16 5 7 1 3 

parallellen 

Totalt 293 466 26 47 14 18 4 8 





• En rekke konkrete tiltak for et forbedret totalt læringsmiljø ved UMB er gjennomført 

• Det er opprettet en tverrfaglig prosjektgruppe med oppgave å koordinere arbeidet med det 

fysiske læringsmiljøet 

• Sosialkonsulent, psykolog og studentprest ble samlokalisert i 2008 

• UMB tilstreber så langt det er mulig å legge forholdene til rette for studenter med behov for 

tilrettelegging, både i studietiden og ved eksamen 


• Opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en 


• Lage en total romplan i forbindelse med renovering, nybygg og erstatningslokaler, og vurdere 

rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenterLMU vil vedta rutiner 

for saksbehandling og gjennomføring av Læringsmiljøtiltak i 2009 

• Utvikle tilbudet til pendlere på campus 

• Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator (studieavdeling), eierenhet 

(leverer av EBA-ressurser) og forvalter (DSA) 

• Utvikle et bedre kantinetilbud 

Fra 2007: 

• Mange studenter opplevde nedlatende holdninger fra lærer eller veileder 

• Ifølge trivselsundersøkelsen kan driften av studentboliger forbedres 



3.6 Kvalitetsområde 6: Forskerutdanningen 


3.6.1.1 Rekruttering til forskerutdanning 

Rekruttering til forskerutdanning ved UMB (Kilde: SA og instituttene) 

- Utlyste stipendiatstillinger ved instituttene 

- Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU)-stillinger 

(stillinger til prosjekter) 

- Kvoteordningen/NORAD 

- HEC (Pakistan Higher Education Commission) 

ILP: 

ILP tilbyr en profesjonsutdanning der kandidater ikke nødvendigvis prioriterer en forskerkarriere. ILP må 

derfor aktivt oppsøke og oppfordre aktuelle kandidater for en forskerkarriere. ILP har i hovedsak norske 

søkere, og profesjonstilknytningen gjør at ILP også får modne kandidater som har vært noen år i praksis. 

Instituttet vil arbeide aktivt for å utvide kontaktnettet mot aktuelle samarbeidende universiteter for å 

sikre bedre rekruttering for fremtidige kvotestipendiater. Det er et problem at UMBs samarbeidende 

universiteter ikke dekker ILPs fagområder. 

Søkning til forskerutdanning (Kilde: POA) 

Tall for antall søkere per utlyst stilling og forholdstall mellom antall søkere og antall stillinger er ikke 

lett tilgjengelig. Tallene finnes på instituttene. Jobb Norge utvikler nå en statistikkmodul som vil gjøre 

det enklere å fremskaffe slike tall. 

Faglig nivå ved opptak til forskerutdanning (Kilde: SA) 

PhD-forskriften oppgir en standard for faglig minimumsnivå for opptak. For å bli tatt opp som 

doktorgradsstudent må søkeren ha mastergrad eller tilsvarende utdanning som UMB har godkjent som 

grunnlag for opptak. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium. Karakterene fra 

høgere grads eksamener (120 studiepoeng) skal normalt være i den beste halvdel av 

studentpopulasjonen. 

3.6.1.2 Omfang av forskerutdanning 

Antall doktorgradsavtaler og antall nye doktorgradsstudenter 

(Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og FS/DBH [4]) 

Tabell 6.1 viser antallet PhD-avtaler (totalt og nye) ved UMB. Antall nye doktorgradsavtaler er oppgitt 

slik: DBH antall/reelt antall (FS per 26.6.2008). For forklaring, se kommentar under tabellen. 

I 2008 var det totale antall doktorgradsavtaler høyere enn noe tidligere år. Dette har blant annet 

sammenheng med at det i 2004 var et høyere inntak av PhD-studenter (352) enn tidligere år (250-300). 

Antall nye doktorgradsstudenter har økt de senere år, men var noe lavere i 2008 enn i 2007. 

Tabell 6.1 Antallet PhD-avtaler (totalt og nye) ved UMB i perioden 2005-2008. 

2005 2006 2007 2008 

Antall PhD-avtaler (Høst) 293 252 245 352 

Antall nye PhD-avtaler* 35/55 16/73 26/98 83 

*Inntil 2008 var det et stort etterslep tidsmessig i registreringen av nye doktorgradsstudenter/-avtaler. Derfor var antallet 

som ble rapportert til DBH alt for lavt disse årene. Oppdaterte FS-tall for nye doktorgradsavtaler årene 2005-2007 er satt 

inn for å korrigere bildet. 



Tabell 6.2 viser prosentandel PhD-avtaler (totalt og nye) i forhold til antallet studenter totalt. 

Her ser vi at UMB ligger i topp for sektoren. 

Tabell 6.2 Prosentandel PhD-avtaler (totalt og nye) i forhold til antallet studenter totaltt 


Universitet Antall Antall PhD-avtaler 

studenter (% av studentantall) 

totalt 

Antall nye 

PhD-avtaler 

(% av 

studentantall) 

NTNU 20 178 2 122 (10,5) 441 (2,2) 

UMB 3 121 352 (11,3) 83 (2,7) 

UiA 8 155 89 (1,1) 27 (0,33) 

UiB 14 484 1 366 (9,4) 210 (1,5) 

UiO 27 858 2 532 (9,1) 477 (1,7) 

UiS 8 263 209 (2,5) 35(0,42) 

UiT 5 575 625(11,2) 116 (2,1) 

Sum/Snitt 87634 7 295 (8,3) 1 389 (1,6) 

Antall uteksaminerte PhD-kandidater per faglig tilsatt (tidligere gitt per undervisnings- og forskerstilling 

(Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og DBH [4]) 

I 2008 økte antall uteksaminerte PhD-kandidater per faglig tilsatt (i undervisnings-, forsknings- og 

formidlingsstilling) til 0,13 fra 0,09 foregående år. Siden 2005 er 2007 det eneste året UMB ikke har 

ligget litt over sektoren i snitt. 

År Per undervisnings- og forskerstilling Per faglig tilsatt (sektoten i snitt) 

2005 0,18 0,11 (0,09) 

2006 0,17 0,11 (0,09) 

2007 0,15 0,09 (0,10) 

2008 - ___ 0,13 (0,11) 

Tabell 6.3 viser antall PhD-kandidater per faglig tilsatt ved universitetene i 2008, og viser at UMB 

ligger på topp sammen med UiO. 

Tabell 6.3 Antall PhD-kandidater per faglig tilsatt ved universitetene i 2008 


Universitet 


Antall avlagte 

PhD-grader 

Antall faglig ansatte 

(forsknings-, 

undervisnings- og 

formidlingsstillinger) 

Antall PhDkandidater 

per faglig 

tilsatt 

NTNU 314 2686 0,12 

UMB 67 509 0,13 

UiA 3 528 0,006 

UiB 233 2022 0,12 

UiO 435 3354 0,13 

UiS 12 599 0,02 

UiT 104 1135 0,09 

Sum/Snitt 1168 10833 0,11 



3.6.1.3 Utdanningsplan og oppfølging av doktorgradsstudenter 

Utdanningsplan for doktorgradsstuderende 

UMBs PhD-forskrift oppgir krav for å få doktorgraden: 

- Omfatter tilsvarende 3 års heltidsstudium (180 sp) 

- Godkjent opplæringsdel (30-70 sp) 

- Godkjent avhandling, prøveforelesning og forsvar av avhandling 

UMB har formelt sett kun ett PhD-program, (UMB hadde i utgangen av 2008 syv forskerskoler, som til 

en viss grad kan fungere som doktorgradsprogrammer). Som følge av dette finnes det ikke sentralt 

definerte utdanningsplaner som presiserer faglig bredde, dybde og avgrensning i forhold til andre 

fagfelt og andre faglige kriterier for graden. Alle doktorgradsstudenter utarbeider kursplan, 

prosjektbeskrivelse og fremdriftsplan for både opplæringsdelen og forskningsarbeidet. 

NOKUTs forskrift om akkreditering av studier inkluderer et sett med krav til utdanningsplaner for 

doktorgradsprogrammer. UMBs doktorgradsforskrift er mest sannsynlig for generell (ikke fagspesifikk) 

til å oppfylle NOKUTs krav. En annen referanseramme er Dublin Descriptors, et sett med europeiske 

standarder for doktorgradsstudier utarbeidet i regi av blant annet European University Association 

(EUA). Det må derfor vurderes: 

- Hvor mange program UMB skal tilby 

- Innholdet i de enkelte program 

Kvalitetssikring av doktorgradsavtale og andre trinn i studieprogresjonen (Kilde: SA) 

I 2007 og 2008 ble prosjektet ”Bedre rutiner for PhD-utdanningen” gjennomført, som innebar 

gjennomgang av rutiner for PhD-utdanningen og tettere oppfølging av studentene: 

- Arbeidet med gjennomgang av administrative rutiner rundt PhD-utdanningen ble høyt 

prioritert i 2008, og de endrede rutinene gjenspeiles i utbedrede skjema og maler 

- PhD-forskriften ble revidert, til en så stor grad at det ble en ny forskrift 

(se også punkt 3.1 Forskrifter). 

- Det ble gjennomført en serie informasjonsmøter ved alle instituttene der samarbeidsinstitusjoner 

også ble invitert: ”Nice to know for PhD supervisors and their students”, 

som et ledd i å bedre informasjonen til veiledere og studenter 

- Opplæring av studieveiledere ved instituttene i registrering og behandling av doktorgradsdata i 

FS ble gjennomført i 2008 (se også tabell 4.11). 

Prosjektet har oppnådd å gjøre administrasjonen på instituttene mer enhetlig, bedret oversikten over 

studentene og har som mål å øke gjennomstrømningen. 

Studieavdelingens tilbud – kurs/info til PhD-studenter (Kilde: SA og QuestBack evalueringer) 

Informasjonsmøter for nye doktorgradsstudenter ble avholdt vår og høst. Tema som ble tatt opp 

var: Veiledning og utdanningsstrategi ved UMB, etikk i forskning, doktorgradsstudenters rettigheter og 

plikter, introduksjon til administrative rutiner og presentasjon av FODOS, NOVA og Studieavdelingen. 

Responsen var positiv. 

Skrivekurs (Academic Writing Course) for doktorgradsstudenter ble avviklet i 2008 den 26.-29. 

februar og 2.-4. desember. Kursene hadde respektive 16 og 14 deltagere og det ble foretatt evaluering 

av hvert av skrivekursene. I snitt svarte 69 % av deltagerne, og 72 % av disse var fornøyde eller veldig 

fornøyde med kurset. 

Doktorgradsstudentenes tilfredshet med veiledningen (Kilde: SA) 

UMB foretar foreløpig ikke en systematisk studentevaluering av doktorgradsveiledningen. Det er 

planlagt gjennomført en trivselsundersøkelse blant PhD-studenter ved UMB i 2009. 



FODOS (Doktorgradsstudentenes interesseorganisasjon) 

Doktorgradsstudentenes interesseorganisasjon FODOS er en kanal for tilbakemeldinger angående 

PhD-utdanningen: tilfredshet, misnøye eller klager. FODOS har kontaktpersoner på alle instituttene og 

møter med UMB-ledelsen to ganger i året. 

3.6.1.4 Forskningsarbeidet 

Ekstern evaluering av doktorgradsprogrammer 

Evaluering av forskerutdanningen inngår i eksterne fagområdeevalueringer (Norges forskningsråd 

(NFR), NOKUT eller andre). UMB har ikke et eget opplegg for intern eller ekstern evaluering av 

doktorgradsprogrammet. 

Nivå og omfang av forskningsarbeidet og avhandlingen 

Kvalitetssikring underveis skjer gjennom veiledergruppa og tre obligatoriske seminarer. Dette er 

instituttenes ansvar. 

Doktorgradsstudentenes tilfredshet med forskningsarbeidet 

UMB har ingen systematisk evaluering av doktorgradsstudentenes tilfredshet med forskningsarbeidet. 

3.6.1.5 Faglig miljø 

Antall forskerskoler (Kilde: Forskningsavdelingen og Rapport og planer 2008-2009 [7]) 

UMB hadde ved utgangen av 2008 sju ”egne” forskerskoler; 

- Biogeochemistry in a Changing Environment 

- Environmental Stressors and Ecotoxicology, 

- Development and Resource Economics, 

- Genetikk, 

- Molekylær mikrobiologi, 

- Systembiologi, 

- Miljø- og utviklingsstudier. 

UMB er også tilknyttet 4 av de 5 nasjonale forskerskolene som ble tildelt midler fra NFR i 2008. 

Disse fire er Bedriftsøkonomi, Medical Imaging, Structural Biology og Educational Research. 

UMB er også tilknyttet minst to internasjonale forskerskoler; Graduate School of International 

Devlopment Studies (Roskilde University), og Architecture and planning for the urban 

landscape (Sveriges Lantbruksuniversitet). I 2008 var det et mål at UMBs egne forskerskoler 

skulle dokumentere forskerutdanningsprogram i tråd med NOKUTs krav til studieplaner i 

doktorgradsutdanningen. Det har ikke vært mulig å fullføre dette i 2008. 

Doktorgradsstudentenes tilfredshet med det faglige miljøet 

UMB har ingen systematisk evaluering av doktorgradsstudentenes tilfredshet med det faglige miljøet. 

3.6.1.6 Spesialiseringstilbudet 

Antall emner tilbudt på 400-nivå (Kilder: FS og Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3]) 

Antall emner på 400-nivå bedret seg betraktelig fra 2007 til 2008: 

2005: 26 

2007: 15 

2008: 36 



Evaluering av 400-emner 

400-emnene evalueres etter endt undervisningsperiode på lik linje med andre emner (se 3.4 

Emneevaluering – ordinære emner). Resultatene fra evalueringene av 400-emnene er dokumentert i 

emnedatabasen, men ikke samlet og systematisert. 

Deltakelse i doktorgradskurs ved andre institusjoner 

Tilgangen til doktorgradskurs ved andre universiteter antas å være god. For eksempel har 

doktorgradsstudenter ved UMB god tilgang til kurs gjennom NOVA-samarbeidet. Det finnes ingen lett 

tilgjengelig oversikt over doktorgradsstudentenes deltakelse på kurs ved andre utdanningsinstitusjoner. 

Klage 

UMB har ingen systematisk evaluering av doktorgradsstudentenes tilfredshet med 

spesialiseringstilbudet. 





• Kvalitetssikringene av administrative forhold knyttet til PhD-utdanningen ved UMB er 

forbedret vesentlig i løpet av 2008, blant annet er en ny PhD-forskrift utarbeidet 

• Kurstilbudet på 400-nivå er bedret 


• Definere områder og innhold i PhD-program som UMB tilbyr ( iht NOKUTs krav) 

• Kartlegge og identifisere forbedringsområder innen undervisnings- og forskningsdelen av PhDutdanningen 

• Bevisstgjøre hva doktorene skal brukes til i samfunnet 

- en 100% akademisk øvelse eller/og kvalifisering for et yrke? 

• Legge til rette for videre karriereløp for ferdig nyutdannede doktorer ved universitetet 

• Tilby doktorgradsutdanning tilpasset behovet for doktorer i næringsliv og forvaltning 

Fra 2007: 

• UMBs doktorgradsprogrammer blir ikke systematisk evaluert 



3.7 Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering 


3.7.1.1 Internasjonalt nettverk 

Internasjonale utvekslings- og samarbeidsavtaler 

I 2007 var det en stor økning i antall studentutvekslingsavtaler, særlig mot USA og Canada som en 

oppfølging av Forskningsrådets og Kunnskapsdepartementets satsning på Nord-Amerika. I 2008 har 

derfor fokuset vært på å gjøre de nye avtalene kjent blant studentene. Antallet studentutvekslingsavtaler 

har derfor økt minimalt i forhold til 2007. 

For studieåret 2008/2009 bestod UMBs avtaleportefølje av: 

Bilaterale avtaler: 26 

Erasmusavtaler: 68 

Til sammenligning bestod avtaleporteføljen i studieåret 2005/2006 av totalt 14 bilaterale avtaler og 60 

Erasmus avtaler, mens det i 2007/2008 hadde økt til 23 bilaterale avtaler og 64 Erasmusavtaler. 

UMB Summer University (Kilde: SN-sak 5/2009) 

Summer University ble gjennomført for andre gang i 2008 med to emner: 

- Current Challenges in the Management of Norwegian Natural Resources 

- Sustainable sanitation - decentralized, natural and ecological wastewater treatment 

47 studenter fra 14 land ble tatt opp. 

Studienemnda tilrådde at Summer University avsluttes med umiddelbar virkning etter 2008. 

Prøveprosjektet blir avsluttet grunnet gjeldende rammebetingelser, og fordi man ikke oppnådde 

hovedmålet, en økt rekruttering av nord-amerikanske studenter. To år var for kort prøveperiode, 

gjennomføringen var administrativt kostbar og insentivene for instituttene for få. Dette resulterte i svak 

tilslutning fra instituttene. 

Kurset Sustainable sanitation, som var nytt i 2008 og blir eksternt finansiert fra Utenriksdepartementet, 

har fortsatt som kurs i juni-blokken. UMB kunne invitere 27 studenter og dekke deres kostnader (reise, 

opphold og andre utgifter). 

NOVA-samarbeidet (Kilde: NOVA Annual Report 2008 [19]) 

UMB er fremdeles en aktiv medlemsinstitusjon i nettverket. I 2008 ble Faculty of Forest Sciences ved 

University of Joensuu, Finland ønsket velkommen i NOVA som nettverkets åttende medlem. Det ble 

også besluttet å inkludere Faculty of Agricultural Sciences ved Aarhus Universitet fra 2009. 

Det ble initiert et nærmere samarbeid med NOVAs søsterorganisasjon i de baltiske land BOVA (The 

Baltic Forestry, Veterinary and Agricultural University), som blant annet innebærer at BOVA og 

NOVA nå er del av samme Nordplus-nettverk. 

På PhD nivå: 

- 17 PhD-kurs ble avholdt innen rammen av nettverket 

- Omlag 12 % av PhD studentene ved medlemsinstitusjonene tar del i et NOVA PhD-kurs årlig. 



På MSc nivå: 

- 8 NOVA Intensive Master Courses (NIMC) ble avholdt 

- Et felles NOVA/BOVA intensivkurs i Sustainable Pig Production ble avholdt høsten 2008 med en 

ukes opphold på Sveriges Lantbruksuniversitet i Alnarp og en uke ved Estonian University of 

Life Sciences. 

- NOVA nettverket i Plant Pathology lanserte høsten 2008 et felles nordisk MSc-program 

(NorPath) med opptak ved UMB og LIFE (Det biovidenskapelige fakultet, Københavns 

Universitet) 

Forpliktende utdanningssamarbeid med institusjoner i utviklingsland og land med overgangsøkonomi 

NOMA (NORADS’s Programme for Master Studies) erstattet Norad Fellowship Program (NFP) i 2007. I løpet 

av de 40 årene NFP har eksistert, har programmet gitt verdifulle bidrag til det internasjonale nettverket 

på UMB. Det nye NOMA-programmet legger opp til at de fleste kurs nå tilbys ved 

samarbeidsinstitusjonene i sør, i stedet for i Norge. Norad begrunner den nye ordningen med at dette 

vil være mer kostnadseffektivt. UMB og universitetets internasjonale campus mister mye på ikke lenger 

å motta disse studentene fra sør. Likevel opprettholdes samarbeidet med institusjonene i utlandet, og 

UMB er fortsatt en stor aktør i programmet. 

Mobilitet hos vitenskapelig ansatte og forskere 

Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere måles i antall utenlandske forskere 

som gjester institusjonen i løpet av rapporteringsåret, samt UMBs egne forskere som har hatt faglig 

opphold ved institusjon i utlandet. Oppholdet må være på minst en uke. 

Tabell 7.1 viser i antall internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere. Det totale 

antallet innreisende og utreisende har de siste tre årene ligget på 160 til 170. 

Tabell 7.1 Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere. (Kilde: DBH) 

2005 2006 2007 2008 

Totalt 

(Herav 

postdoktor) 

Totalt 

(Herav 

postdoktor) 

Totalt 

(Herav 

postdoktor) 

Totalt 

(Herav 

postdoktor) 

5. rammeprogram 1 (-) - - 1 (1) 

6. rammeprogram - 1 (1) - 1 (-) 

Andre program 12 (4) 6 (4) 9 (1) 25 (11) 

Bilaterale avtaler 11 (3) 8 (4) 16 (-) 1 (1) 

Erasmus Link - - 2 (-) - 

Erasmus Mundusprogrammet 

- - 2 (-) - 

Individbaserte avtaler 115 (33) 111 (34) 92 (22) 51 (18) 

Kulturavtaleprogrammer 3 (1) - - 1 (-) 

Kvoteprogram - - 4 (2) 9 (-) 

NORAD 3 (2) 3 (-) 5 (-) 5 (-) 

NORFA - 12 (11) 1 (-) - 

NOVA - 1 (1) 20 (1) - 

NUFU 18 (2) 16 (2) 19 (-) 19 (-) 

Sokrates/ERASMUS 5 (-) 2 (1) - - 

Øst-Europaprogrammene 1 (-) 1 (-) - 4 (-) 

Ut / Inn 117/52 104/57 87/83 66/50 

UMB totalt (Herav postdoktor) 169 (45) 161 (57) 170 (26) 116 (31) 



I 2007 var antallet postdoktorer som reiste ut/inn (26) en del lavere enn de to foregående årene (45 og 

57), og det holder seg omtrent like lavt i 2008 (31). Det har tidligere år vært nesten dobbelt så mange 

utreisende (fra UMB til andre institusjoner) som innreisende til UMB. Men i 2007 og 2008 er forholdet 

nærmere 1/1 med et sterkt fallende antall utreisende og et relativt stabilt antall innreisende vitenskapelig 

ansatte og forskere. 

Studentmobilitet 

Studentmobilitet måles i antall studenter som utveksles til UMB og antall studenter som reiser på 

utveksling fra UMB. Studentene utveksles på ett av følgende programmer: Erasmus, Nordplus, Bilateral 

avtale eller individbasert program. Tabell 7.2 viser studentutveksling til UMB fordelt på 

utvekslingsprogram, og figur 7.1. viser det samme grafisk. 

Tabell 7.2 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 

måneder). (Kilde: DBH [4]) 

Totalt inn Erasmus Nordplus Bilateralt Individuelt Andre 3 

2003 128 35 0 9 41 43 

2004 187 40 5 5 26 111 

2005 110 33 4 3 28 42 

2006 133 32 6 9 13 73 

2007 128 42 7 19 1 79 

2008 133 62 6 34 0 31 

Utveksling til UMB 

200 

180 

160 

Antall studenter 

140 

120 

100 

80 

60 

Totalt inn 

Erasmus 

Nordplus 

Bilateralt 

Individuelt 

Andre[1] 

40 

20 

0 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 

Figur 7.1 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 

3 måneder). (Kilde: DBH [4]) 

Nivået for utveksling til UMB lå på samme nivå i 2008 som i 2006 (133 studenter). Tallet ser ut til å ha 

stabilisert seg på ca 130 studenter, et antall som er tilfredsstillende. 

3 Andre er i hovedsak studenter på kvoteordningen, Noradprogrammet eller kulturavtaler. 



Regional fordeling av utenlandske studenter 

Tabell 7.3 viser regional fordeling av utenlandske studenter ved UMB. Andelen av de utenlandske 

studentene som kommer fra Europa har ligget stabilt på 35 % de siste årene, men har i 2008 gått ned til 

33%. 55 % kom fra Afrika og Asia: ca 30 % fra Afrika og 25 % fra Asia. Det var få studenter fra Nord- 

Amerika, Sør-Amerika og Oseania. Fra 2004 til 2005 var det en sterk økning av studenter fra Asia. 

UMB har hatt få studenter fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania (Andre). 

Tabell 7.3 Utenlandske studenter ved UMB fordelt på regioner. 

(Kilde: DBH [4], se også tabell 1.6 s. 28 for instituttvis fordeling) 

Nord- 

Amerika Sør-Amerika Andre 

Europa Afrika Asia 

Totalt % % % % % 

2003 257 36 92 27 70 9 22 4 9 5 14 0 9 

2004 264 35 92 35 93 7 18 6 16 3 7 0 0 

2005 351 35 130 30 109 22 81 6 21 3 10 0 0 

2006 379 35 141 31 123 23 92 4 17 2 7 0 0 

2007 427 35 151 30 126 23 99 3 14 2 8 2 21 

2008 512 33 170 30 152 24 124 4 21 1 6 8 39 

Det totale antallet utenlandske studenter ved UMB har økt de siste årene og doblet seg siden 2003. 

Dette inkluderer alle studenter som ikke har norsk statsborgerskap, ikke bare de som kommer på 

avtaleprogrammer. Prosentandelen har i samme periode økt fra 10 til 16 % (tabell 1.4 s. 30). I 2008 var 

det totalt 512 utenlandske studenter på UMB, fordelt på 94 nasjonaliteter. Dette var en oppgang i 

forhold til 2007 (427 utenlandske studenter). 

UMB har de siste årene hatt mange studenter fra Etiopia og Nepal. Rekrutteringen bør styrkes fra land 

og regioner med få søkere. 

Målsetningen med kvoteordningen er at studenter fra utviklingsland og land i Sentral-/Øst-Europa og 

Sentral-Asia skal tilegne seg relevant kompetanse som de etter endt studie i Norge kan bruke i 

hjemlandet. De kommende årene er UMB blitt tildelt følgende kvoteplasser: 

- 2008-09: 60 fra utviklingsland og 10 fra Sentral-/Øst-Europa og Sentral-Asia 

- 2009-10: 50 fra utviklingsland og 10 fra Sentral-/Øst-Europa og Sentral-Asia 

- 2010-11: 42 fra utviklingsland og 10 fra Sentral-/Øst-Europa og Sentral-Asia 

Kvoteordningen er viktig for den akademiske utvekslingen mellom UMB og samarbeidsinstitusjoner i 

utlandet. Tabell 7.4 viser en oversikt over utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram på de 

ulike instituttene. Årsaken til at UMB er blitt tildelt færre studenter i årene fram mot 2011 er at andre 

høyere utdanningsinstitusjoner i Norge nå konkurrerer om plassene. Det er synd for UMB å miste disse 

plassene, og det er viktig for universitetet å forsøke og opprettholde sin stilling på tross av den økte 

konkurransen fra de andre universitetene. På tross av de reduserte plassene, er UMB fortsatt en 

vesentlig aktør i kvoteordningen. UMB har vedtatt at alle kvoteplassene fra 2009 skal gå til PhDstudier. 



Tabell 7.4 Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram (Kilde: DBH [4]) 

Afrika Asia 

Institutt 

Total Total 

Europa 

Total 

Nordamerika 

Total 

Oceania 

Total 

Søramerika 

Total 

Uspesifisert 

Total 

Institutt for internasjonale miljøog 

utviklingsstudier Noragric 

15 - - 2 - - - 17 

Institutt for kjemi, bioteknologi 

og matvitenskap – IKBM 

- - 4 - - - - 4 

Institutt for landskapsplanlegging 

- ILP 

- - 5 5 - - - 10 

Institutt for matematisk realfag 

og teknologi - IMT 

- - 9 - - - - 9 

Institutt for naturforvaltning - 

INA 

- - 5 - - - - 5 

Institutt for plante- og 

miljøvitenskap - IPM 

- - 19 - - - - 19 

Institutt for økonomi og 

ressursforvaltning -IØR 

- - 5 - - - - 5 

Uspesifisert underenhet 9 6 37 23 19 1 30 125 

Total 

Institutt for internasjonale miljøog 

utviklingsstudier Noragric 

15 - - 2 - - - 17 

3.7.1.2 Internasjonalt innhold i studiene 

Internasjonal benchmarking av faglig nivå i studiene (UMB) 

UMBs eksterne programevalueringer ga en internasjonal benchmark for faglig nivå og andre aspekter 

ved studieprogrammene. Bortsett fra disse innspillene har vi lite data på internasjonalt innhold i 

studiene. 

Tabell 7.5 sammenfatter komiteenes ulike bemerkninger ved evaluering av programmet. 

Internasjonale fagperspektiver varierer antakelig mye mellom studieprogram. En av komiteene fra 2007 

bemerket at siden vi ikke har internasjonale standarder for sammenligning av utdanninger kan en presis 

benchmarking ikke gjøres. Det internasjonale perspektivet i studieprogrammene er likevel viktig, og på 

dette området trenger vi flere indikatorer som kan gi oss en pekepinn på hvor UMB ligger i forhold til 

andre læresteder. 

I 2009 skal UMB starte opp en evaluering av alle eksterne evalueringer som er gjennomført til nå. 



Tabell 7.5 Ekstern programevalueringskomité sine vurderinger og innspill på faglig nivå i studiene 5- 

årig master i landskapsarkitektur (Kilde: Sluttrapporter fra evalueringen [20]) (vil flyttes til best egnede sted) 

Programmet 5M-LA (ILP) 2008-09 Mulige tiltak 

Læringsmål 

Omfang 

Relevans 

Struktur og leveranse 

Passende for å oppnå 

læringsmål 

Evaluering og 

benchmarking 

Kompetanse og 

forskningsbasering 

Kompetanse hos lærere 

Fremtidig 

arbeidsmarked 

Resursbruk og 

rekruttering 

Forskningsbasis 

Læringsresultat og 

kvalitetssikring 

Benchmarking av 

læringsresultat 

Kvalitetssikring 

Organisatorisk 

rammeverk 

Instituttstøtte og 

rammeverksfaktorer 

Positivt Forbedringspotensial Forslag 

Mer omfattende enn 

mistekrav i henhold til 

europeiske standarder 

Passende mål både 

nasjonalt og 

internasjonalt 

Manglende kritisk 

tenkning og refleksjon 


Er passende for å Vanskeligheten i å 

oppnå læringsmål motivere og skape 

Spesiell assistanse fra 

ansatte til negative 

entusiastiske studenter studenter 

To år felles 

For ”ustrukturert ”4. år BSc 3 år felles + 

startutdannelse 

MSc 2 år spesialisering 


Imponert over bredden 

blant ansatte og godt 

utstyrt med praktikere 

Alle har ikke 

universitetspedagogikk 

En bredere debatt ved 

UMB om hvordan 

forskning måles innen 

design 


LA-programmet ansees 

som meget suksessfullt 

- Forberede studentene 

bedre på en kompleks 

arbeidslivssituasjonen 

- Bedre forståelsen for 

behovet av kunnskaper 

og det unike i deres 

spesialisering 


En bredere gruppe av 

studenter ved opptak 

med tegneevner og en 

ide om målet med en 

LA-utdannelse 


Er i samsvar med 

internasjonale 

standarder 

Er i samsvar med god 

praksis 


Uklare ansvarsforhold 

innen Seksjon for 

landskapsarkitektur 

Gjennomføre kurs i 

universitetspedagogikk 

for alle fulltidsansatte 

- Forskningskrav for alle 

fulltidsansatte 

- Ansette forskningskoordinator 

- Felles tegnestudioer 

over nivåer og retninger 

- Utfordrende 

interdisiplinære 

oppgaver fra 

begynnelsen 

Intervjuer og portefølje i 

tillegg til studiepoeng 

som opptaksgrunnlag 

Vurdere 

arbeidsbelastningen hos 

seksjonsleder 

Utnyttelse av resurser ved 

UMB og hos partnere 

- Koble LA til Byreg 

programmet 

- Bedre utnytte 

”bærekraftig” merket 

Utnytte potensialet som 

ligger i delt campus med 

Life Sciences 



3.7.1.3 Studiepoeng tatt utenfor UMB 

Tabell 7.6 viser studentutveksling fra UMB i perioden 2003-2008 fordelt på utvekslingsprogram. Det 

totale antallet studenter som reiser på utveksling har gått ned de siste årene. Tabell 7.2 og figur 7.2 viser 

at i perioden 2003-2005 lå utvekslingen fra UMB på et stabilt høyt nivå (21-22 %). I 2006 og 2007 sank 

andelen av utreisende studenter til 14 %, mens det i 2008 lå på 15 %. 

Tabell 7.6 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram 

(hvor studenten er borte i minst 3 måneder). (Kilde: DBH [4]) 

Andre 

program Individuelt % 4 

Totalt ut Erasmus Nordplus Bilateralt 

2003 110 26 9 30 - 41 21 

2004 112 18 14 53 - 26 21 

2005 121 37 20 36 - 28 22 

2006 80 23 16 17 1 23 14 

2007 84 11 13 42 1 17 14 

2008 86 11 8 44 - 23 15 

Studentutveksling fra UMB 

140 

120 

Antall studenter 

100 

80 

60 

40 

Totalt ut 

Erasmus 

Nordplus 

Bilateralt 

Andre program 

Individuelt 

20 

0 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 

Figur 7.2 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i 

minst 3 måneder). (Kilde: DBH [4]) 

Figur 7.3 viser at hoveddelen av utvekslingen (fra UMB) skjer på bachelornivå. I 2008 hadde 21 % av 

studentene som fikk tildelt bachelorgraden studiepoeng fra utenlandsk lærested. Dette er en oppgang 

fra rundt 12 % i 2007 og 16 % i 2006. Årsaken til oppgangen kommer først og fremst av at det i 2008 

for første gang ble tildelt et stort antall bachelorgrader i utviklingsstudier hvor det er en svært stor andel 

av studentene som har studiepoeng fra utlandet. Av 15 tildelte bachelorgrader i utviklingsstudier hadde 

10 utenlandsopphold (se også tabell 7.6). 

4 Det totale antall semesterregistrerte studenter i høstterminen (fra NSD) delt på 5 år. Prosentverdien forteller da noe om 

andelen av et tenkt årskull som er på utveksling. 



Totalt antall bachelorgrader og antall bachelorgrader med utenlandsopphold i 2008 

30 

25 

20 

Antall 

15 

10 

5 

Antall bachelorgrader 

Antall bachelorgrader med utenlandsopphold 

0 

Akvakultur 

Bioteknologi 

Geomatikk 

Husdyrfag 

Matvitenskap 

Miljø- og naturressurser 

Naturvitenskapelige fag 

Plantevitenskap 

Skog, miljø og industri 

Utviklingsstudier 

Økologi og naturforvaltning 

Økonomi og administrasjon 

Økonomi og ressursforvaltning 

Figur 7.3 Totalt antall bachelorgrader og antall bachelorgrader med utenlandsopphold 2008 

Tabell 7.7 viser totalt antall bachelorgrader og antall bachelorgrader med utenlandsopphold på ulike institutt i 

perioden 2006-2008. 

Tabell 7.7 Totalt antall bachelorgrader og antall bachelorgrader med utenlandsopphold i 2006, 2007 og 

2008 fordelt på studieprogram. (Kilde: SA) 

2006 2007 2008 

Bachelorprogram 

Antall grader 

totalt 

Antall 

grader med 

utenlandsopphold 

Antall grader 

totalt 

Antall grader 

med 


Antall grader 

totalt 

Antall grader 

med 


Akvakultur 2 1 6 0 2 2 

Bioteknologi 20 3 28 4 25 3 

Geomatikk 2 0 11 0 1 0 

Husdyrfag 16 3 24 5 23 0 

Matvitenskap 18 2 21 0 14 2 

Miljø- og 

6 1 9 1 6 1 

naturressurser 

Naturviten- 

3 0 12 1 5 1 

skapelige fag 

Plantevitenskap 15 1 15 2 8 2 

Skog, miljø 

10 2 14 2 6 3 

og industri 

Utviklingsstudier - - 1 1 15 10 

Økologi og 

27 3 

naturforvaltning 26 5 29 7 

Økonomi og 

26 4 

administrasjon 15 1 25 0 

Økonomi og 

ressursforvaltning 28 8 22 2 

17 5 

Totalt 172 28 227 28 165 36 

Den nedadgående trenden i antall studenter som reiser på utveksling til utlandet er foruroligende. UMB 

klarer ikke å benytte alle tildelte midler i Nordplus-programmet og Erasmus-programmet. Spesielt 



dårlig er UMB på utveksling til viktige handelspartnere i Europa, som England, Tyskland, Frankrike og 

Spania. En årsak til den nedadgående trenden er trolig at mange av studieprogrammene er for dårlig 

tilpasset utvekslingsopphold. De med studieopphold i utlandet brukte lengre tid på å oppnå graden enn 

de som hadde studiepoeng kun fra UMB. Analyse av bachelorvitnemål viste at blant de som hadde hatt 

utvekslingsopphold, brukte 89 % mer enn seks semestre på å oppnå graden. Blant de som ikke hadde 

vært på utveksling var tilsvarende andel 46 %. For de som fikk tildelt bachelorgrad i 2007 forlenget 

utvekslingsopphold i utlandet netto studietid i snitt med hele 1,3 semestre. Dette viser at 

studieprogrammene må tilrettelegges bedre for utenlandsopphold, slik at studentene kan fullføre 

innenfor normert tid. UMB markedsføres som et av de mest internasjonale studiestedene i Norge, og 

den statusen må vi jobbe for å beholde. 

Vinteren 2008 ble det gjennomført en studentundersøkelse der det ble undersøkt hva som er 

avgjørende for at UMB-studenter drar eller ikke drar på utveksling. Noe av det som kom tydelig fram 

er at oppfordring fra instituttene om å reise ut er avgjørende for svært mange studenter, og likeså 

mangel på oppfordring for de som valgte å ikke reise ut. Ellers er det tydelig av tilbakemeldingene at 

markedsføringen av utvekslingsmuligheter bør bli bedre, samt at det bør tilrettelegges bedre for 

utvekslingsopphold i studieprogrammene. 

Den nedadgående trenden i antall studenter med utvekslingsopphold i utlandet gjelder for hele landet. 

En rapport fra NIFU STEP (21/2008) har sett på endringen i antall norske studenter i utlandet de 

senere år. Nedgangen har vært betydelig, både når det gjelder antall gradsstudenter som tar hele 

utdanningen i utlandet og antall delstudenter som tar et studieopphold i utlandet som del av sin norske 

grad. Nedgangen har ikke vært så stor for de statlige høgskolene som for universitetene. Rapporten 

peker på flere årsaksforhold. Etter Kvalitetsreformen har mange læresteder økt sin oppmerksomhet på 

studentutveksling. På samme tid kan fokuset på økt gjennomstrømning og oppfølging ha motarbeidet 

dette. Det kan se ut som om moduliseringen av studiene og innføring av nye grader og ECTS har gjort 

utveksling enklere. På samme tid har flere studieprogrammer ved universitetene fått et større innslag av 

obligatoriske kurs og aktiviteter, og dette kan ha gjort studiet mindre fleksibelt med tanke på 

utenlandsopphold. 

3.7.1.4 Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning 

For å tilrettelegge for utvekslingsopphold i utlandet, har Studentenes informasjonsTorg (SiT) arrangert 

sentrale møter for alle studenter, samt deltatt på informasjonsmøter i regi av hvert enkelt institutt. SiT 

har jobbet også aktivt med å forbedre informasjonen om utvekslingsopphold på nettet, og de 

arrangerte møter mellom UMB-studenter og representanter fra partnerinstitusjoner på campus og 

hadde stand på Karrieredagen 2008. SiT hadde daglig henvendelser fra studenter som ønsket å reise ut. 

Alle nye utenlandske studenter som kommer til UMB blir invitert og oppfordret til å delta på 

introduksjonsuke i august som inkluderer ekskursjon til Oslo samt et Oslo rebusløp. Introduksjonsuka 

blir fulgt opp av et halvdags seminar i oktober/november. For studenter som ankommer om våren 

holder SiT et dags-seminar. Av annen tilrettelegging kan nevnes utgivelse av studiehåndboka på 

engelsk, studentguide og informasjonsbrosjyre for internasjonale studenter (Information for International 

Students). Disse utarbeides hvert år. 

Andelen av emner som tilbys på engelsk har økt jevnt de siste årene. Studiekatalogen 2008-09 sier at 

> 37% av emnene tilbys på engelsk og at emnet kan gis på engelsk hvis flere enn én student ønsker det. 

I 2008 var andelen 43 %. Av de 267 emnene som ble tilbudt på engelsk, var 141 av dem emner som ble 

tilbudt på engelsk ved behov. Under de eksterne evalueringene av studieprogrammer i 2007 bemerket 



noen av studentene at mange lærere ikke var forberedt på å undervise på engelsk, selv om emnet var av 

de som tilbys på engelsk ved behov. Det ble i 2008 gjennomført et prøveprosjekt for å kartlegge 

kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant 

studenter og ansatte. Dette skulle kunne utvides til alle institutter i 2010. 

Nye språkpolitiske retningslinjer ble vedtatt i 2007, og flere tiltak ble iverksatt for å gjøre UMB mer 

tospråklig. Språkportalen på nett var ett av dem. Flere tiltak er under utvikling. Fra 2007 ble også 

språkopplæring tilbudt. I 2008 ble det gjennomført opplæring i Norsk som fremmedspråk på tre ulike 

nivåer med til sammen 89 studenter, spansk på to nivåer med 64 studenter, fransk på to nivåer med 20 

studenter og swahili med 27 studenter. Språkopplæringen er et samarbeid med Høgskolen i Østfold. 

3.7.1.5 Internasjonalt campus 

Andelen studenter ved UMB som ikke har norsk statsborgerskap stiger. I 2008 var 16 % av studentene 

utenlandske, mot 5 % i 2007og 13 % i 2006 (tabell 1.5). Til sammenligning hadde UiO og UiB 12 % og 

lavest er Universitetet i Agder (UiA) med 5,5 % internasjonale studenter (tabell 1.4). 

I 2008 var Studenttingets budsjett på 150 000 NOK til inkluderingstiltak med en økning på 50 000 

NOK fra 2007. Pengene gikk til en rekke gode arrangementer og tiltak. 

Det har vært liten deltakelse blant de internasjonale studentene i universitetets organer som 

Studentstyret. De fleste av de internasjonale studentene er på UMB for en kortere periode, dette kan 

være en av grunnene til at så få velger å engasjere seg. De internasjonale studentene har for øvrig vært 

aktive i International Students’ Union (ISU) med arrangering av turer, studiemesser osv. 




Fra Rapport og planer 2008-2009: 

Med utgangspunkt i den internasjonale strategi (Internasjonal strategi for Universitetet for miljø- og biovitenskap 

2006 - 2010), bidrar følgende aktiviteter til utvikling av den faglige virksomheten: 

• Undervisning på engelsk gjør det mulig å rekruttere ansatte og studenter fra hele verden 

• Gode utvekslingsavtaler gjør det mulig for studenter tidlig i karrieren å etablere internasjonalt 

faglig sterke nettverk 

• Integrasjon av de utenlandske studenter på campus bidrar til etablering av internasjonalt faglig 

sterke nettverk 

• Godt samarbeid med SiÅs som betyr at UMB kan garantere bolig for utvekslingsstudenter og 

andre 

Oppnådde resultater: 

• Informasjon på nettet om utveksling har blitt forbedret 

• Antallet utenlandske studenter på UMB økte ytterligere, og antallet nasjonaliteter på campus 

økte 

• Studenttingets budsjett til inkluderingstiltak ble styrket 

Fremtidige utfordringer: 

• Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av 

graden ved UMB 

• Få flere indikatorer på hvor godt det internasjonale perspektivet i studietilbudet er ivaretatt 

• Forbedre systemet rundt innsamling og analyse av studentevalueringer av studieopphold ved 

læresteder utenfor UMB 

• Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen 

undersøkelse blant alle studenter og ansatte 

Fra 2007: 

• Få internasjonale studenter engasjerer seg i universitetets organer og utvalg 



3.8 Kvalitetsområde 8: Kandidater 


3.8.1.1 Progresjon og gjennomføring 

Antall uteksaminerte kandidater og studiepoengproduksjon per student 


Tabell 8.1 viser antall uteksaminerte kandidater og studiepoengproduksjon per student i perioden 2004- 

2008. Det var en nedgang i kandidatproduksjon fra 2007 til 2008. Det var en nedgang i antall nye 

studiepoeng per egenfinansiert student til 42,5 i 2008. Nivået ved UMB beveger seg mellom 42 og 45, 

snittet for universitetssektoren ligger på 40,5 i 2008. 

Tabell 8.1 Antall uteksaminerte kandidater og studiepoengproduksjon per student 


2004 2005 2006 2007 2008 

Antall uteksaminerte 

kandidater (rapportert (611) (675) 712 (558) 581 (666) 705 629 

tidligere) 

Studiepoengproduksjon 

per student 45,0 44,2 41,9 44,3 42,5 

Tabell 8.2 viser at strykprosenten holder seg høyere på lavere grad enn på mastergrad, noe som også 

gjelder andre universiteter. På mastergrad har strykprosenten økt i perioden 2004-2007, men holdt seg 

på 2007 nivå i 2008. UMB har fra 2008 pålitelige data for doktorgrader, og derfor er strykprosenten 

inkludert også her i 2008. 

Tabell 8.2 Strykprosent i emner fordelt på lavere grad og mastergrad, samt strykprosent i 

gjennomsnitt i perioden 2004-2008 (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet [3] 2007 og DBH) 

2004 2005 2006 2007 2008 

Lavere grad 8,0 8,6 9,6 9,1 8,1 

Mastergrad 4,5 5,0 5,2 5,8 5,7 

Gjennomsnitt BSc og MSc 

(Alle universitetene) 

6,5 

(8,7) 

7,1 

(8,5) 

7,5 

(8,8) 

7,2 

(8,0) 

7,4 

(7,7) 

Doktorgrad 

(gjennomsnitt alle universitetene) 

- - - - 2,5 

(3,4) 

Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan 

Tabell 8.3 viser gjennomføringsgrad i henhold til avtalt utdanningsplan (%) i perioden 2004-2008. 

I 2008 lå gjennomføringsgraden på 81,1 %. Gjennomføringsgraden var noe lavere enn i 2007 og UMB 

ligger nå på samme gjennomføringsgrad som alle universiteter og hele sektoren i snitt. 

Tabell 8.3 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan i perioden 2004-2008 


2004 2005 2006 2007 2008 

UMB - 84,0 82,3 83,4 81,1 

Snitt for universitetene 71,5 75,1 77,3 80,8 82,3 

Snitt for sektoren 75,8 79,0 82,2 82,8 83,5 

Tid til grad, bachelor, master og forskerutdanning (Kilde: SA/FS) 



Tabell 8.4 viser gjennomsnittlig tid på bachelor-, master- og doktorgrad i perioden 2005-2008. 

Følgende antall vitnemål tildelt i 2008 ble analysert for å se hvor lang tid studentene hadde brukt for å 

oppnå graden: 3-årig bachelor; 162, 2-årig master; 248, 5-årig master; 89, PhD; 66. Vitnemålsanalysen er 

basert på data i FS, og er brutto tid (permisjoner og lignende er ikke tatt ut). I årets analyse er 

avslutningsemester satt til ut juli for å få med sent utskrevne vitnemål. Det er bare tatt med kandidater 

som har lik startår og termin som kullet og termin de er med i (det vil si at de har tatt alle emner på 

UMB). Det er en stor økning på 2 semestre for lavere grad. Det kan, i tillegg til at de faktisk bruker 

lengre tid, skyldes at flere kandidater venter til de har en master ferdig med å ta ut sin bachelor. 

Tilsvarende tall for doktorgrad var i 2008 5,3/3,7 brutto/netto årsverk. Doktorgradsstudenter ved 

UMB brukte noe lengre tid i gjennomsnitt på utdanningen i forhold til gjennomsnittet totalt for alle 

universiteter. 

Tabell 8.4 Gjennomsnittlig tid (antall semester(halve år) eller brutto/netto årsverk) på 

bachelor-, master- og doktorgrad (alle finansieringskilder) i perioden 2005-2008. 

(Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og FS/DBH[4]) 

2005 2006 2007 2008 

Lavere grad 

7,0 7,2 7,4 9,4 

(3-årig bachelor) 

Mastergrad, 2-årig - - - 6,2 

Mastergrad, 5-årig - - - 12,1 

Doktorgrad 4,9/4,0 4,7/4,0 4,7/3,6 5,3/3,7 

Figur 8.1 viser en analyse av antall semestre som ulike kandidater bruker på å oppnå vitnemål. 

Avslutningsemester er satt til ut juli for å få med sent utskrevne vitnemål. Det er bare tatt med 

kandidater som har lik startår og termin som kullet og termin de er med i, det vil si at de har tatt alle 

emner på UMB. 

Figur 8.1 Antall semestre som kandidater (2-årig master, 3-årig bachelor, 5-årig master og PhD) bruker på oppnådd vitnemål. 



Tabell 8.5 viser gjennomstrømningen i organisert doktorgradsutdanning ved UMB i årene 2005-2008. 

Tallene er fordelt i tre finansieringskategorier: Egen budsjettramme, NFR og Andre eksternfinansierte. Brutto 

årsverk er antall år fra første registrering som doktorgradsstudent til gitt grad. Netto årsverk er antall år 

unntatt tid brukt på arbeidsplikt og permisjoner. 

Tabell 8.5 Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning ved UMB 2005-2008. 

(Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og DBH[4]) 

2005 2006 2007 2008 

Egen budsjettramme Antall disputerte 26 36 27 21 

Gj.snitt brutto årsverk 5,1 4,7 5,1 5,2 

Gj.snitt netto årsverk 4,2 4,0 3,9 3,5 

Antall avbrutte avtaler 12 11 6 4 

NFR (Norges Forskningsråd) Antall disputerte 14 4 5 17 



Antall avbrutte avtaler 2 - 3 3 

Andre eksternfinansierte Antall disputerte 7 7 14 20 



Antall avbrutte avtaler 4 7 7 8 

Antall avlagte doktorgrader 

Tabell 8.6 viser antall avlagte doktorgrader ved UMB og andre universiteter og antall 

doktorgradsavtaler i perioden 2005-2008. 

I 2008 ble 67 doktorgrader avlagt. Dette antallet er en økning på 47,5 prosentpoeng og kan kobles 

sammen med et høyt inntak av nye PhD-studenter i 2004. Antallet avlagte doktorgrader økte også på 

nasjonalt nivå med en økning på 20,8 prosentpoeng. 

Tabell 8.6 Antall avlagte doktorgrader ved UMB og andre universiteter og antall 

doktorgradsavtaler i perioden 2005-2008. (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og FS/DBH [4]) 

2005 2006 2007 2008 

Avlagte doktorgrader UMB 49 48 47 67 

Totalt antall doktorgradsavtaler - UMB 293 252 245 352 

Antall avbrutte doktorgradsavtaler-UMB 

(% av Totalt antall doktorgradsavtaler) 

18 18 16 15 

(4,26%) 

Avlagte doktorgrader alle universiteter 809 837 969 1168 

Totalt antall doktorgradsavtaler 

- alle universiteter 5540 5930 6460 7295 

Antall avbrutte doktorgradsavtaler 

- alle universiteter 

(% av Totalt antall doktorgradsavtaler) 

- - - 313 

(4,29%) 

Årsaker til frafall 

Indikatoren er ikke lett tilgjengelig. Det gjennomføres ikke i dag en undersøkelse blant studenter som 

slutter ved UMB. 

NIFU STEP har i sin rapport 9/2008 ”Finnes det en ”universalmedisin” mot frafall?” [21] fokusert på 

hva lærestedene gjør for å forhindre frafall. Utgangspunktet for rapporten belyser forholdet mellom 

student og lærested, og i denne rapporten er det UiO, UiB og NTNU som er med. 



Andel doktorgradsstudenter med avtale som disputerte i kalenderåret 

(Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og FS/DBH[4]) 

Andel avlagte doktorgrader (%) av totalt antall doktorgradsavtaler: 

Tabell 8.7 viser at andelen avlagte doktorgrader ved UMB var 19,0 % i 2008. Denne andelen har 

nærmet seg snittet for universitetene siden 2005. 

Tabell 8.7 Andel doktorgradsstudenter med avtale som disputerte i kalenderåret 

(Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og FS/DBH [4]) 

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

UMB 26,7 26,4 20,6 16,7 19,0 19,2 19,0 

For alle universiteter 18,2 16,7 15,9 14,6 14,1 15,0 16,0 

3.8.1.2 Kandidatenes faglige kompetanse 

Relevans av tilegnet kompetanse 

Kandidatundersøkelser: 

Noen institutt innhenter informasjon fra sine kandidater på eget initiativ. UMB planlegger en større 

kandidatundersøkelse for bachelor, master og PhD-nivå under 2009/2010. 

Den eksterne komiteen som evaluerte 5-årig master i landskapsarkitektur i 2008-09 påpekte at 

utdanningen er vel tilpasset arbeidsmarkedet, både spesifikt og i et bredere perspektiv. 

3.8.1.3 Kandidatenes internasjonale kompetanse 

Internasjonal kompetanse tilegnet gjennom studiet 

Jamfør 7.1 Internasjonalt nettverk, 7.2 Internasjonalt innhold i studiene og 7.3 Studiepoeng tatt utenfor UMB 

Den eksterne komiteen som evaluerte 5-årig master i landskapsarkitektur i 2008-09 påpekte at en endret 

struktur i programmet til 3-årig bachelor pluss 2-årig master vil øke mulighetene for internasjonal 

utveksling til og fra studiet. 

3.8.1.4 Kandidatenes yrkeskompetanse 

Arbeidspraksis som del av studiet (Kilde: Studiehåndboka 2008/2009 [12]) 

I 2008 hadde 13 emner obligatorisk praksis: BUS290, EDS386, HFX101, HFX110, LAA112, LAA121, 

LAA211, MVI101, MVI102, PPRA300, PPRA301, PPXP100, TIP250. I tillegg har MINA301 en ikke 

obligatorisk praksisdel. Dette er en økning fra 10 emner med obligatorisk praksis i 2007. 

Det er få emner som hadde obligatorisk praksis. De fleste emner antas likevel å gi kompetanser som er 

relevante for studentenes senere arbeid. Brukerpanelet, som er personer med erfaring fra ”bruk” av 

kandidater fra UMB, gir verdifulle tilbakemeldinger på kandidaters yrkeskompetanse ved eksterne 

programevalueringer. 



Studenter i ledelse – spesialkurs for tillitsvalgte (Kilde: SA) 

Antall studenter som tok eksamen i emnet AOS234 Studenter i ledelse - Spesialkurs for tillitsvalgte studenter: 

2004: 22 (20 bestått) 

2005: 18 (13 bestått) 

2006: 23 (alle bestått) 

2007: 18 (alle bestått) 

2008: 22 (alle bestått) 

Arbeid ved siden av studiet 

(Kilder: Trivselsundersøkelsen 2008 [14] og Evaluering av masteroppgavearbeidet ved UMB 2008) 

Trivselsundersøkelsen 2008 viste at 53,7 % hadde arbeid ved siden av studiene, 19, 1 % arbeidet bare i 

ferier. Evaluering av masteroppgavearbeidet viste at 48,4 % av studentene som deltok jobber ved siden 

av studiene. I spørsmålsstillingene ble det ikke skilt mellom heltidsjobb, deltidsjobb eller sommerjobb. 

3.8.1.5 Faglig kvalitet på masteroppgaver og doktoravhandlinger 

Benchmarking av internasjonalt nivå i doktoravhandlinger 

Bedømmelseskomiteene for doktoravhandlinger leverer en inngående vurdering av avhandlingen. Her 

vurderer internasjonale medlemmer av komiteen hvordan doktoravhandlingens nivå og omfang er i 

forhold til standarder i deres hjemland. Tabell 8.8 viser benchmarking av internasjonalt nivå i Dr. 

scientarum, PhD og Doctor philosophiae avhandlinger i årene 2005-2008. I 2008 var de fleste 

avhandlingene (82 %) var på tilsvarende nivå som doktoravhandlinger i utlandet, mot 62 % i 2007. 16 

% var på et sterkere nivå (17 % i 2007) og ingen var på et svakere nivå (13 % i 2007) som 

doktoravhandlinger i utlandet. 

Tabell 8.8 Benchmarking av internasjonalt nivå i Dr. scientarum, PhD og Doctor philosophiae* 

avhandlinger. (Kilde: Vurderinger fra internasjonale medlemmer av bedømmelseskomiteene/SA) 

2005 2006 2007 2008 

Svakere 7 11 6 (13 %) 0 

Gjennomsnittlig/tilsvarende 27 27 29 (62 %) 55 (82 %) 

Sterkere 12 5 8 (17 %) 11 (16 %) 

Ubesvart 5 7 4 (8 %) 1 (1,5 %) 

Antall godkjente 

avhandlinger 49 48 47 67 

* Antall tildelte Doctor philosophiae grader var 1 i 2005, 1 i 2006, 1 i 2007 og 1 i 2008. 

I løpet av 2008 ble det innført en mer standardisert form for å svare på PhD-avhandlingens kvalitet, 

omfang og godkjenning. For de 20 avhandlingene som ble vurdert etter denne formen ble resultatet 

som følger: 10 % hadde en kvalitet over standard til komitémedlemmets land. 25 % hadde et omfang 

over standard til komitémedlemmets land. Ingen avhandlinger ble vurdert til å ha lavere kvalitet eller 

omfang enn i komitémedlemmets land. 

Karakterbedømming av masteroppgave (Kilde: FS) 

Figur 8.2 viser at masteroppgavene fikk bedre karakterer (høyere andel med karakterer i området A-C) 

enn alle nivå. Dette gjelder både ved UMB og i universitetssektoren totalt sett. Ved UMB er det noen 

flere som får karakteren B, ellers ligger UMB omtrent på nivå med sektoren totalt sett. 



Figur 8.2 Karakterfordeling for alle nivå og masteroppgaver ved UMB og sektoren totalt i 2008. 

Figur 8.3 viser at karaktersettingen varierer noe mellom instituttene i 2008. 

Figur 8.3 Karaktersettingen på de ulike instituttene i 2008. 

3.8.1.6 Sysselsetting etter endt utdanning 

Sysselsetting blant UMBs kandidater 

Det ble ikke foretatt en systematisk innsamling av slike data i 2008, men UMB planlegger en større 

kandidatundersøkelse for bachelor, master og PhD-nivå under 2009/2010. 





• Andel emner med obligatorisk praksis i undervisningen har økt 

• Et betydelig høyere antall doktorgrader er avlagt i 2008 enn foregående år (kan kobles sammen 

med et høyt inntak av nye PhD-studenter i 2004) 


• Årsaker til frafall er ukjent, det gjennomføres ingen undersøkelser blant de som slutter ved 

UMB. Årsaker til frafall under studier bør undersøkes i 2010 

Fra 2007: 

• Doktorgradsstudenter brukte lengre tid fram til graden enn snittet for alle universiteter samlet 

• Omfanget av ekstern praksis i bachelor- og masterprogram er begrenset, og mulighetene for 

utveksling og praksisopphold hos arbeidsgivere og i industrien er fortsatt i stor grad uutnyttet 

• Kandidatenes internasjonale kompetanse er for flere av studieprogrammene begrenset og for 

flere av studieprogrammene er det uklart hvilken internasjonal kompetanse kandidatene 

besitter etter endt utdanning 



4 Appendix 

Kvalitetsområde 2: 

2a) Masteroppgaveprisen 2007 

(Kilde: US-sak nr 99/2008 Tildeling av Masteroppgaveprisen 2007 

Det vises til statutter for masteroppgavepris ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), vedtatt av 

universitetsstyret 28.02.2008, vedlegg 1. Prisen deles ut for beste masteroppgave pr. kalenderår. Prisen for 

kalenderåret 2007 deles ut på immatrikuleringsfesten den 15. august 2008. 

Komité for masteroppgaven 2007 har bestått av følgende personer: 

Leder: 

Trine Hvoslef-Eide, prorektor for utdanning 

Vitenskapelig ansatt: Theo Meuwissen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 

Vitenskapelig ansatt: Frode Alfnes, Institutt for økonomi og ressursforvaltning 

Vitenskapelig ansatt 

Line Nybakken, Institutt for naturforvaltning 

Vitenskapelig ansatt 

Arne Tronsmo, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 

PhD-student 

Maren Elise Bachke, Institutt for økonomi og ressursforvaltning 

Student: 

Daniel Huth Ommundsen, nestleder studentstyret 

Sekretær: 

Bodil Norderval, studieavdelingen 

Komiteens innstilling 

Komiteen har hatt 3 fellesmøter. Ved vurdering av oppgavene ble det tatt utgangspunkt i statuttenes kriterier 

samt en helhetlig kvalitativ vurdering. Alle oppgavene ble først vurdert av minst to komitémedlemmer. Etter den 

første vurderingen var det to oppgaver som utpekte seg som finalister. Dette var oppgavene til Heidi 

Torgundrud Ryen og Joakim Flathaug Ramberg. Alle medlemmene i komiteen vurderte på nytt disse oppgavene. 

Etter en nøye og helhetlig vurdering vedtok komiteen å innstille Joakim Flathaug Ramberg som kandidat til 

masteroppgaveprisen 2007. 

Komiteen begrunner sin innstilling med følgende: 

Joakim Flathaug Rambergs oppgave har tittelen ”Vindpåvirket avsetting og redistribuering av snø på tak - en evaluering av 

snølaststandarden NS-EN 1991-3.” Oppgaven er skrevet ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) 

og er på 30 studiepoeng. Flathaug Ramberg har hatt førsteamanuensis Thomas Kringelbotn Thiis som 

hovedveileder. 

Oppgaven er omfattende, velskrevet og på et profesjonelt vitenskapelig språk. I tillegg har oppgaven en meget 

god struktur og oppbygging. 

Flathaug Ramberg imponerer med at han har brukt en rekke forskjellige metoder i sitt arbeid: data simuleringer, 

samling av data på primærstedet (Valhall Arena), samt på en tilsvarende hall i Finnmark. Han har også bygget en 

modell av Valhall og gjort forsøk med denne. Gitt tiden Flathaug Ramberg har hatt tilgjengelig, har han gjort et 

meget imponerende arbeid, og han har vist at han behersker flere veldig ulike metoder. Han har benyttet 

forskjellige tilnærmingsmåter for å belyse et problem, noe som han har vist å kunne beherske fullt ut. 

Problemstillingen som tas opp – vindpåvirket avsetting og redistribuering av snø på tak – er meget relevant. 

Innstillingskomiteen vil understreke at oppgaven avspeiler en dyktig student med stor forståelse for sitt fagfelt. 

Administrerende direktørs kommentar 

Administrerende direktør vil takke innstillingskomiteen som har vurdert de nominerte masteroppgavene. Det er 

utfordrende og vanskelig å sammenligne og vurdere helt ulike oppgaver, men komiteen har gjort et grundig og 

godt arbeid. Administrerende direktør støtter komiteens innstilling, og tilrår at masteroppgaveprisen 2007 tildeles 

Joakim Flathaug Ramberg. 



2b) Studentenes pris for beste foreleser 2008 

Våren 2008 

Som en del av arbeidet med å heve studiekvalitet ved UMB kårer studentene semesterets beste 

foreleser. I vår har hele 42 forelesere blitt nominert til semesterets beste foreleser. Arne Grimenes 

gikk av med seieren med kurset FYS112 Mekanikk og termofysikk. Grimenes er foreleser ved 

Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT). 

Komiteen for semesterets beste foreleser har dette semesteret bestått av: 

Anniken Torset og Anders Myhr. 

Komiteen kåret Arne Grimenes som vårens vinner blant annet på bakgrunn av at han er en 

særdeles omtenksom foreleser, han utrolig flink til å motivere studentene sine, også når 

eksamensnervene slår til. Han er grundig og oppofrende. Han er også veldig systematisk og 

ryddig på forelesningene. 

Studentene beskriver Grimenes sine fortrinn slik: "Han er en fantasisk flink og engasjert lærer. 

Han er alltid presis, både ved oppstart, pauser og slutt. Virkelig et eksempel til etterfølgelse. Han 

oppmuntrer til å stille spørsmål, og svarer på dem på en måte som gjør at vi føler ingen spørsmål 

er dumme. Gå på forelesningene hans og døm selv." 

Høsten 2008 

På studentallmøtet 26. november ble Helge Holo tildelt prisen for semesterets beste foreleser ved 

UMB. Holo er professor ved IKBM og underviser i kurset MVI322 Patogene mikroorganismer. 

Som en del av arbeidet med å heve studiekvalitet ved UMB, er det nedsatt en komité av 

Studenttinget som kårer semesterets beste foreleser ved UMB. Komiteen høsten 2008 har bestått 

av: Kine Ness (komitéleder), Sigurd Ueland og Linda Hansen. 

Denne høsten kom det inn 112 nominasjoner fordelt på 45 ulike emner ved UMB. Komitéen for 

semesterets beste foreleser har i vurderingen av kandidater lagt vekt på blant annet 

formidlingsevne, progresjon i emnet, kommunikasjon med studentene og evnen til å sette faget i 

et helhetlig perspektiv. 

2c) Styringsdialoger 2008 – instituttene (Kilde: Ephorte 2008/476) 

UMBs ledelse ønsker å knytte styringsdialogene sterkere opp mot risikostyring. Det er utarbeidet et 

statistisk materiale og spørsmål som instituttene besvarer i styringsdialogmøtet knyttet til 

resultatstatistikken og framtidige strategier. Som tidligere år kan instituttene melde inn spørsmål og saker 

på forhånd. Vi har valgt å fokusere på et gjennomgående tema. I 2008 er dette instituttenes bruk av 

tidsressurser til forskning og utvikling. 

Til styringsdialogen utarbeider instituttet en foreløpig versjon som summerer opp instituttenes svar og 

kommentarer til de forhåndsutsendte spørsmålene. Instituttets foreløpige svar ligger til grunn for 

dialogmøtet. Etter at styringsdialogen er avholdt, avgir instituttet en endelig oppsummering av 

spørsmålene innen den frist som avtales på møtet. Denne oppsummeringen vil bl.a. tjene som rapport for 

året som er gått. Vanligvis har instituttene utarbeidet en egen rapport for året som er gått med frist i mars. 

Denne ordningen er nå bortfalt. 

På styringsdialogene møter rektor og adm. direktør med sine nærmeste medarbeidere (prorektor og 

avdelingsdirektører). Instituttene møter med instituttstyret og andre medarbeidere som ledelsen ønsker 

skal være med. Rektor leder møtet. Det skrives referat. 

116


Disposisjon for styringsdialogen 

Styringsdialogen disponeres slik: 

1. Hovedmål 1 – Utdanning 

2. Hovedmål 2 – Forskning 

3. Hovedmål 3 – Formidling, næringsutvikling og etter- og videreutdanning 

4. Hovedmål 4 – Personal- og økonomiforvaltning 

5. Forhåndsinnmeldte saker fra instituttene 

Spørsmål i styringsdialogene 2008 

Utdanning 

1. Hvilke ambisjoner har instituttet når det gjelder: Rekruttering og opptak? 

2. Hvilke ambisjoner har instituttet når det gjelder studentutveksling (inn- og utreisende)? 

3. Med grunnlag i studiepoeng- og kandidatproduksjonen til instituttet i forhold til antall årsverk faglig 

tilsatte; hvordan vurderer instituttet ressursbruken og kapasitetsutnyttelsen til undervisning? 

Forskning 

4. Hvordan vurderer instituttet produktivitet og resultatet for publisering i 2007? 

5. Hvilke planer og mål har instituttet for å doble EU-basert forskning? 

6. På hvilke prioriterte områder vil instituttet rekruttere nytt vitenskapelig personale? 

Formidling, næringsutvikling og etter- og videreutdanning 

7. Hvordan bedømmes oppnådde resultater innen næringsutvikling for 2007, og hvilke mål settes for 2008 

og 2009-12? 

Personal- og økonomiforvaltning 

9. Hvilke tiltak kan resultere i at 6% ( 2. stk) av de vitenskapelig ansatte, som de siste år ikke har publisert, 

skal publisere? (instituttet beregner selv x % ut fra publiseringsaktivitet i årene 2005-07) 

10. Hvordan vil instituttet, på bakgrunn av den nylig gjennomførte økonomiske analyse for 2009-12, 

tilpasse aktivitet, bemanning osv i forhold til forventet økonomisk utvikling? 

Kvalitetsområde 3: 

3a) Oppfølgingsplaner for studieprogramevalueringer 

Oppfølgingsplaner for følgende studieprogramevalueringer ble godkjent i 2008: 

- Bachelor i Bioteknologi (IKBM) 

- Bachelor i Matvitenskap (IKBM) 

- Master i Bioteknologi (IKBM) 

- Master i Matvitenskap (IKBM) 

- Master i Mikrobiologi (IKBM) 

- Master i Bioinformatikk og anvendt statistikk (IKBM) 

- Master i Kjemi (IKBM) 

- Bachelor i Miljø- og naturressurser (IPM) 

- Master i Miljø- og naturressurser (IPM) 

- Bachelor i Geomatikk (IMT) 

- Master i Geomatikk (IMT) 

Oppsummering av oppfølgingstiltak ved IMT (Geomatikk) og IKBM: 

Tabell A1 nedenfor viser Studieavdelingens oppsummering av IMTs oppfølgingstiltak. For instituttets 

begrunnelser og mer informasjon om de enkelte tiltakene, se den fullstendige oppfølgingsplanen i vedlegg 

1. Oppfølgingsplanen ble vedtatt på styremøte ved instituttet 17/6/2008. 

Tabell A2 nedenfor viser Studieavdelingens oppsummering av IKBMs oppfølgingstiltak. For instituttets 

begrunnelser for tiltakene, se den fullstendige oppfølgingsplanen i vedlegg 2. Oppfølgingsplanen ble 

vedtatt på styremøte ved instituttet 16/5/2008. 

117

Tabell A1. Oppsummering av oppfølgingstiltak ved IMT 

Påpekning fra ekstern evaluering Oppfølgingstiltak Ansvarlige for 

oppfølging 

1. Definition and creation of a dissemination plan. 

Specific actions could be the development of 

campaigns in communication media, websites, etc, 

using direct and effective language, enhancing 

everyday practical applications of geomatics. Visits to 

high schools and having an informative open doors 

day at the university for potential students, in tight 

cooperation with companies, is recommended. 

2. Provide an international dimension to the 

learning/teaching process in the context of high 

education programmes. 

Measures to ensure the international training of 

students should be reinforced. 

3. Opening the Master Programme in Geomatics to 

foreign students. 

4. Renovation of the programmes in order to be more 

adapted to the social demands and to improve the 

recruitment rate. 

- the learning goals should be more specific 

- a more accurate differentiation between bachelor and 

master degrees and profiles should be stated and 

described, relating the applications in professional life 

and the usefulness for the society 

Flere markedsføringstiltak ble gjennomført til opptaket 

i 2008. 

Opptaket i 2009: plan for organisering, innhold og 

gjennomføring av markedsføringen utarbeides. 

Eksisterende avtaler / muligheter gjøres kjent for 

studentene (informasjonsmøter og på nettet). 

Undersøke muligheten for opprettelse av nye avtaler 

med relevante utenlandske institusjoner. 

To varianter av det 5-årige studieprogrammet i 

geomatikk tilbys. Det vil være mulig å avslutte begge 

variantene etter 3 år med en bachelor-grad. 

Undervisningen i de to siste årene gjennomføres i 

utgangspunktet på engelsk. Dette vil gjøre det mulig for 

kvalifiserte utenlandske studenter å følge 

undervisningen i studiets to siste år. 

Definerte læringsmål skal holde tritt med og aller helst 

ligger litt i forkant av den faglige utvikling, og skal være 

tilstrekkelig klart definerte. Nye programbeskrivelser 

utarbeides til opptaket i 2009. 

Emneområder som ”Software engineering” og 

”Business management” bør inkorporeres i 

geomatikkprogrammene, eventuelt gjennom en 

INDØK relatert organisering. 

Geomatikkseksjon 

IMT 



IMT 

UMB / ISO 


IMT / UU 

UMB / SN 


IMT / UU 


Balansen mellom en profesjonsrettet og en mer generelt 

naturvitenskapelig rettet karakter, hva 

studieprogrammets profil angår trenger nærmere 

avklaring. 

Tidsramme for 

oppfølging 

Plan for opptaket 

høsten 2009: innen 

1.10.2008 


31.12. 2008 

1.4.2009



oppfølging 

5. The Geomatics Section is somewhat “out of place” 

at UMB. Promotion and creation of internal 

collaboration links with other groups. 

Nær kontakt med geomatikkbransjen vil være av 

uvurderlig betydning i arbeidet med å definere relevante 

læringsmål for studieprogrammene. 

Samarbeid med andre enheter gjennom 

forskningsprosjekter og mastergradsoppgaver ved UMB 

må utvikles videre. 


IMT / UU 

Tidsramme for 

oppfølging 


All GIS education should be integrated and geomatics 

should have a leading role in that. 

Other departments at UMB need the geomatics 

technologies (GPS and other positioning methods, 

aerial and satellite images, and GIS tools), so the 

communication and dissemination should be 

additionally done at this local level. These departments 

could be advised to encourage their students to 

participate in the courses organised by the Geomatics 

Section, instead of organising their own courses. 

6. Projection to labour market: 

i) The professionalisation of the programmes can be 

enhanced by formal agreements with public and 

private sectors (Memorandum of Understanding, etc.), 

increasing the research and 

collaboration projects, offering the possibility to the 

students to do external practices in companies as a 

part of the training process, or providing information 

tools about professional life for the students. 

ii) continuous education, by increasing or regularising 

the offer of courses to professionals in order to 

update their knowledge and skills in new and coming 

technologies 

iii) creation of a network or consortium between 

Universities, Private sector and Public sector, at a 

Det pågående arbeidet med utvikling av geomatikkrelaterte 

emnetilbud for studenter på andre 

studieprogrammer må fortsette. 

Gjennomføring av årlig ”Geomatikk / GIS dag” på 

UMB / Campus Ås kan synliggjøre geomatikkens 

relevans. 

Etablering av mer formelle samarbeidsavtaler med 

andre aktører i bransjen enn de aktører det allerede 

foreligger avtaler med. 

Etterutdanning og kompetanseoppbygging av personell 

fra Geomatikkseksjonen ved deltakelse i kurs arrangert 

ved UMB. 

Vurdere hvorvidt geomatikkseksjonen skal knytte seg til 

nettverket GEM Nor. 

Vurdere direkte samarbeid knyttet til utvikling av 

læremidler og markedsføring av geomatikkutdanning 

med andre sentrale aktører, i særlig grad 

geomatikkmiljøet ved NTNU. 


Geomatikkseksjon Samarbeid med 

andre universitet og 

arbeidsmarkedet: 


119



oppfølging 

national level 

7. The differences in terms of efficiency (low rate of 

students) in relation to other departments should be 

reduced by the assignment of some financial support 

to specific actions of the IMT department with the 

goal to improve the quality and the efficiency of the 

programmes. 

8. Geomatics and its technological potential is not 

known within the university. 

Other departments should realize the importance and 

possibilities of GIS and spatial analysis techniques in 

their own research, and the Geomatics Section should 

demonstrate to them that GIS is more than a tool. 

Geomatikkutdanning er en virksomhet som er ønskelig 

og viktig for UMB, og det er viktig at denne 

virksomheten sikres et visst minstemål av kontinuitet 

og forutsigbarhet. Noen grep må gjøres i forhold til det 

eksisterende finansieringssystemet (budsjettmodellen). 

Informere om emnetilbudet generelt og GIS-emner 

spesielt overfor andre institutt/studieprogram og drøfte 

behov for undervisning. 

Samarbeide med programleverandører om å arrangere 

intern GIS-dag på UMB. 

UMB ---- 

Geomatikkseksjon, 

UU 


Tidsramme for 

oppfølging 

1.12.08 

1.10.08 

All GIS education should be integrated and geomatics 

should have a leading role in that. 

9. Other departments at UMB need the geomatics 

technologies (GPS and other positioning methods, 

aerial and satellite images, and GIS tools), so the 

communication and dissemination should be 

additionally done at this local level. These departments 

could be advised to encourage their students to 

participate in the courses organised by the Geomatics 

Section, instead of organising their own courses. 

10. “Geomatics” should be made more visible in all 

relevant material from UMB, internal as well as 

external. 

Se punkt 5 

Videreføre igangsatt publisering av nyhetsnotiser på 

IMT- og UMB-web (både internt og eksternt). 

Vektlegge at begrepet geomatikk benyttes i all 

publisering. 

Geomatikkseksjon/ 

IMT/UMB 

11. Strengthening the field of photogrammetry, 

possibly through more formal collaboration with 

other photogrammetric environments in Norway like 

Videreutvikle samarbeidet med NTNU-miljøet. 

Formalisere samarbeidet med bransjen gjennom bl.a. 


IMT 

120



oppfølging 

NTNU, is recommended. deltidsstillinger. 

12. It is important to start working with the culture in ??? 

the Geomatics Section through management actions, 

and making it more oriented towards collaboration 

and sharing. 

13. Socialization strategy for admitted students Lage plan for faglige/sosiale aktiviteter for studentene. 

focuses mostly on students admitted to the first year 

in both the 3 year bachelor and 5 year master Se på mulighetene for ”geomatikkloft”. 

programme. It is advised to reinforce the identity of 

the Geomatics Section throughout the first year and 

possibly in later years. 

14. It is recommended to focus more on the formal Inkludere studenter i utvalg og oppgaver som er tillagt 

integration of students in the Section. 

seksjonen. 


Jordskiftelaget 

Tidsramme for 

oppfølging 

1.10.08 

Geomatikkseksjon Fortløpende 

15. The shortcomings in teaching are in the lack of 

formal contacts with the “real world”, organizations 

and private companies in the field. 

16. The use of student assistants is encouraged and 

could be exploited even further. 

17. The use of project-based evaluation is limited and 

should be considered together with the, already 

mentioned, project- and problem-based methods. A 

continuous student evaluation schema could be 

introduced. 

The link between UMB strategy and the field of 

geomatics seems to be missing. There is no mention 

of the field in overall UMB strategies, and very little 

about technology or related areas that could explain to 

the general public why there is an education in 

geomatics in the university. 

Oppmuntre til studentdeltagelse i utvalg og styre. 

Se punkt 6. 

Studentassistenter skal fortsatt vurderes som et 

verdifullt element i læringsmiljøet og bør prioriteres i 

den grad økonomien tillater dette. 

Undersøke hva denne evalueringsformen innebærer og 

evt. prøve den ut i de prosjektbaserte emnene 

(GMFO310, GMGD210, m.fl.). 

Aktive innspill til strategi- og styringsdokument på IMT 

og UMB. 

Geomatikkseksjon Fortløpende 


UU 


IMT 

1.10.08 

Fortløpende 

121


Tabell A2. Oppsummering av oppfølgingstiltak ved IKBM 


oppfølging 

Recommendation 1.2.1: The learning goals for all the 

evaluated programmes should include: 

- All students should learn and obtain 

experience with how to prepare and deliver 

effective oral and written presentations of 

technical information and scientific results to 

experts in the field as well as to a more general 

audience 

- All students should learn to think critically and 

solve complex and multidisciplinary problems 

on their own or as a part of a team 

- All students should learn to accurately 

interpret current research literature 

Recommendation 1.2.2: The students should acquire 

knowledge and experience in project planning. 

Recommendation 1.2.3: IKBM should include “to 

qualify students for more specialized master degree studies” as a 

major goal of IKBM’s bachelor programmes. 

Recommendation 1.2.4: Every program (both 

Bachelor- and Master programmes) should have a 

description of the competence obtained upon 

completion of the programme. 

Recommendation 2.1.1: The first year should be 

common for all bachelor programmes at IKBM. 

However, B-Food could be an exception. 

Recommendation 2.1.2: Ethical aspects and problems 

should be included in PHI100/PHI101, rather than in 

a separate course on bioethics. 

Recommendation 2.1.3: UMB / IKBM should allocate 

more resources to STAT100. 

- Gjennomgå beskrivelsen av læringsmålene 

for programmene slik at de er i samsvar med 

innholdet 

- Ved revisjon av eksempelplanene på 

masterprogrammene sikre at alle studenter 

har minst ett emne hvor de kan oppnå disse 

tre målene 

Gjennomført for studenter med 60 sp oppgave, men 

ikke mulig å oppnå målet for alle studenter med 30 

Tidsramme for 

oppfølging 

UU Innen 1/3/2009 

sp masteroppgave. 

Må komme klarere frem i programbeskrivelsene Tiltak gjennomført 

Programbeskrivelsene skrives om slik at 

kompetansen etter endt utdannelse kommer klarere 

frem. 

Etikk skal inngå i Examen philosophicum. UMB/SN 

Lærerinnsatsen økes ytterligere for å få plass til flere 

obligatoriske innleveringer som blir rettet og 

kommentert av hjelpelærere. 

Tiltak gjennomført 

Tiltak gjennomført i 

den grad det er faglig 

og pedagogisk 

forsvarlig 

UU og instituttstyret Tiltak gjennomført 

122



oppfølging 

Recommendation 2.1.4: FYS100 should be compulsory 

for all students that have not taken 2FY and 3FY in 

high school. 

Recommendation 2.1.5: KJM130, Physical Chemistry, 

should be compulsory for all students taking a master 

degree with specialization in biochemistry and should 

be included in B-FOOD or M-FOOD. 

Recommendation 2.1.6: A course in Human Nutrition 

based on knowledge gained in biochemistry should be 

included in the program according to the learning 

goals, where the candidates should learn to be able to 

produce foods which satisfy the demands of 

consumers and authorities for healthy and nutritional 

food products. 

Recommendation 2.1.7: Food Microbiology (now 5 

ECTS) should be a larger course with more laboratory 

exercises if the students should be able to produce safe food 

products as mentioned in the goals. 

Recommendation 2.1.8: The evaluation team 

recommends that a course in Food Chemistry is 

included. 

Recommendation 2.2.1: Only one bachelor 

specialization should be given in Food Science. 

FYS100 gjeninnføres som obligatorisk på alle 

bachelorprogrammer for de som ikke har 2FY + 

3FY fra videregående skole. 

Emnet KJM130 er oppgradert til 200-nivå og gjort 

obligatorisk for Bachelor i Kjemi, Master i Bioteknologi 

retning Biokjemi og Master i Matvitenskap retning 

Næringsmiddelteknologi. Emnet anbefales også for de 

andre studieretningene. 

Nytt emne vil bli søkt utviklet i samarbeid med IHA 

(Birger Svihus). 

Et 10 studiepoengs emne i 

Næringsmiddelmikrobiologi vil bli gitt 

Det gis i dag et emne i Næringsmiddel kjemi kalt 

KJB210 Eksperimentell og anvendt biokjemi, men 

det kommer ikke klart frem av emnenavnene. 

KJB210 består av deler av tidligere MVI210 

Næringsmiddelkjemi og KJB201 Laboratoriekurs i 

Biokjemi. Vi har i emnerevisjonen bedre synliggjort 

Næringsmiddelkjemien i KJB210. 

To studieretninger i B-Matvitenskap tilbys; 

Produksjon og utvikling av næringsmidler og Mat og 

helse. 

Tidsramme for 

oppfølging 



UU Innen 1/3/2009 



Forslaget følges ikke 

opp 

Masterprogramstrukturen: 

- Master i Bioteknologi: Flere obligatoriske emner 

- Bioteknologi: I revisjonsarbeidet vil 

spørsmålet om å opprett holde to 

UU (IKBM) og IPM Innen 1/3/2009 

123



oppfølging 

anbefales. Fysikalsk kjemi må være 

obligatorisk. Det er ikke fornuftig å 

opprettholde studieretning i både 

Molekylærbiologi og Biokjemi. Studieretning i 

genetikk bør fortsette som nå 

- Master i Kjemi: Det kan diskuteres om det er 

riktig å ha fem studieretninger. Hvis alle disse 

skal opprettholdes må det bli et mer utstrakt 

samarbeid om felles emner med UiO 

Mastergradsprogrammet i Matvitenskap: 

Recommendation 2.2.2: M-FOOD should not be 

divided into more than two specializations: food 

processing and food product quality. 

Det bør utvikles flere emner innen tradisjonell ”Food 

Science”. Konkrete forslag til temaer ble gitt. 

Bachelor og Master i Matvitenskap bør gjøres om til et 

5-årig profesjonsstudieum (Siv. ing.) i Ernæring og 

matvitenskap. 

Recommendation 2.2.3: Use of professors from other 

UMBs institutes as temporary teachers should be 

simplified. Better agreements with other institutes at 

campus Ås should be made and the use of one-two 

hour teacher from these institutes should be cheaper (if 

not free). It should be in their interest to come and 

meet the students. Agreements should be negotiated 

and concluded at a high level. 

Many potential students have only marginal knowledge 

about the study and learning environment at UMB. It 

is essential that IKBM/UMB improves its PR and 

branding. 

I tillegg til karakterer (minimum C i snitt på bachelor) 

som opptakskrav til masterstudiene bør det også tas 

hensyn til anbefalingsbrev og arbeidserfaring. 

studieretninger (Molekylærbiologi og 

Biokjemi) vurderes 

- Kjemi: IKBM er enig i evalueringskomiteens 

påpekning 

Spesialiseringen innen Næringsmiddelproduksjon (Food 

processing) og Matvaretrygghet, kvalitet og hygiene (Food 

product quality) videreføres. I tillegg vil 

studieretningen mot Mat og helse bli forsterket. 

De etterspurte temaene er delvis dekket i dagens 

emnestruktur, men det kan være behov for en 

omstrukturering av emnetilbudet. 

Etter erfaringen fra årets opptak vil instituttet 

vurdere om anbefalingen skal følges. 

Det er ønskelig med en avtale om 

undervisningssamarbeid med randsoneinstitutter. 

Flere gjesteforelesere fra industrien skal hentes inn 

på flere emner. 

Komiteens forslag til informasjonsstrategi og 

evaluering av emner og programmer vil bli fulgt opp. 

Komiteens forslag til utvidet opptakskrav til 

masterstudiene er lite realistisk. 

Tidsramme for 

oppfølging 



UU og instituttstyret Innen 1/3/2009 

Undervisningsavtale 

med Campus Ås: 


Samarbeid med 

industrien: UU 

Innen 1/3/2009 

Recommendation 6.3.1: Keep the number of questions Forslag til forenklet skjema er levert til Tiltak gjennomført 

124



oppfølging 

to a minimum and include only relevant questions 

(focuses on organisation of lab course, instructor 

knowledge, preparation, and presentation). 

Recommendation 6.3.2: Inform the students about the 

results of the evaluation and follow-up actions. 

Recommendations 6.3.3: Students should evaluate the 

learning-output at least once halfway through the 

semester. It should also be mandatory to fill out the 

questionnaires. One way to do this is that students do 

not get the results of their exam before they have 

answered it. 

studieadministrasjonen og vedtatt i Studienemnda. 

Lærerne skal informere om hvilke tiltak som er utført 

etter siste evaluering. 

Skriftlig midtsemesterevaluering innføres. 

Instituttet ønsker at emneevalueringen gjøres 

obligatorisk. 

UUleder/emneansvarlig 

Midtsemesterevaluering: 

UU/emneansvarlig 

Obligatorisk 

emneevaluering: 

UMB/SN 

Tidsramme for 

oppfølging 

Innen 11/8/2009 

Innen 1/3/2009 

125


Oversikt over påpekninger fra programevalueringer i 2007 (IMT og IKBM) rettet mot UMB sentralt 

Noen av påpekningene fra de eksterne evalueringskomiteene omhandler saker som må følges opp fra 

sentralt hold. Evalueringssekretariatet i Studieavdelingen har gått gjennom rapportene og satt opp en 

oversikt over påpekninger fra IMT- og IKBM-evalueringene. Studienemnda oversender disse til 

Administrerende direktør for videre oppfølging. 

Tabell A3. Påpekninger fra programevalueringer i 2007 (IMT og IKBM) rettet mot UMB sentralt 

Påpekning 

Ansvarlig for oppfølging 

Faglig: 

- Etiske aspekter og problemstillinger bør inkluderes i 

PHI100/PHI101 (Ex. phil) i stedet for et eget emne i bioetikk 

Koordinering på ulike plan: 

- Det bør bli enklere å bruke professorer fra andre institutt som 

gjesteforelesere. Det er ønskelig med undervisningsavtaler 

mellom ulike institutt på Campus Ås 

- Samarbeid mellom geomatikk-seksjonen og andre enheter ved 

universitetet bør etableres. Det bør bli enklere å samarbeide på 

tvers av fagmiljøer og institutt 

Emneevalueringer: 

- Antall spørsmål i emneevalueringen bør holdes på et 

minimumsnivå og inkludere bare relevante spørsmål 

- Emneevalueringen bør gjøres obligatorisk 

Markedsføring og rekruttering: 

- IKBMs gode studietilbud er lite kjent blant potensielle søkere. 

Tilbudet bør markedsføres bedre 

- Studietilbudet i geomatikk bør markedsføres bedre 

Internasjonalisering: 

- Geomatikk-studentenes deltakelse i utvekslingsprogrammer 

bør økes og mulighetene for opprettelse av nye avtaler med 

relevante utenlandske institusjoner bør undersøkes 

- Masterprogrammet i geomatikk bør åpnes for utenlandske 

studenter 

Strategi: 

- Dersom UMB ønsker et geomatikkstudium bør fagets 

plassering i budsjettmodellen vurderes og evt. ekstra midler til 

markedsføring m.m. vurderes 

Studienemnda 

Adm. dir. ved Studieavdelingen 

og instituttene 

Studienemnda/Studieavdelingen 

Merknad: 

Forenklet spørreskjema er innført og i 

bruk (SN-vedtak 21/2008). 

Studienemnda ba i samme sak 

studiedirektøren om å vurdere 

lovgrunnlaget for å gjøre 

emneevalueringer obligatoriske. En 

utredning planlegges høsten 2008. 

Adm. dir. ved 

Informasjonsavdelingen 


og instituttet (IMT) 

Adm. dir. 

Studiedirektørens vurdering 

Studiedirektøren registrerer at både IKBM og IMT har hatt gode oppfølgingsprosesser i etterkant av 

programevalueringene i 2007, og at instituttene har kommet med klare tiltak på de påpekte 

forbedringsområdene. Mange tiltak er allerede igangsatt, og noen er gjennomført. På geomatikkstudiet har 

arbeidet allerede gitt resultater i form av at årets søkning var høyere enn fjorårets. 

126


Tabell A4. Gjennomføringsplan for revisjonsarbeidet av MINA ved IPM 

Anbefalt 

Tiltak Ansvarlig Tidsramme 

forbedring 

Læringsmål Revidere målbeskrivelsen i tråd med Dublin Intern 

30.01.09 

descriptors 

styringsgruppe 

Brukerpanel Invitere bedrifter, organisasjoner og 

Intern 

01.12.08 

forvaltningen til å danne et brukerpanel for 

MINA 


Bruk av 

Generelt tiltak for IPM, legge til rette kursing, UU 

Fortløpende 

Classfronter arrangere undervisningsseminar 

Forbedre 

Generelt tiltak for IPM, legge til rette for UU 

Fortløpende 

kurslitteratur kursing, arrangere undervisningsseminar 

Emneportefølje Vurdere emneporteføljen for å redusere antall 5 

sp emner. IPM ser på dette som en UMB sak. 

Av 6 obligatoriske 5 sp-emner er bare et fra 

IPM 

Faglig progresjon 

Engelsk master 

tilbud 

Nye studieretning 

Pedagogisk trening 

Forskningsbasert 

undervisning 

Markedsføring 

Studenter i 

programrevisjonen 

Bruk av Prof IIstillinger 

Gå gjennom B-MINA med tanke på innhold 

og rekkefølge av obligatoriske emner. Komme 

med forslag til valgfrie emner. Vurdere 

forslaget om B-MINA uten studieretninger, 

men der valgfriheten brukes til spesialisering. 

Vurdere overgang til engelsk som språk på 

master MINA 

Vurdere å utvide med en studieretning i 

”Sustainable water and sanitation, health and 

development” som tilbys på engelsk 

Generelt tiltak for IPM, tilrettelegging for 

pedagogisk skolering 

Bruke pågående forskningsprosjekter mer inn i 

300-emnene 

Generelt tiltak for IPMs studieprogrammer. 

For bachelor vil hovedsatsningen være 

gjennom UMB. For master må det legges opp 

til markedsføring mot aktuelle målgrupper, deri 

blant våre egne bachelorstudenter. 

Intern 


01.12.08 

Styret 01.11.08 

Styret 01.11.08 

Intern 


Faggruppeledere 

Fortløpende 

Fortløpende 

UU 30.12.08 

Studentene trekkes inn i revisjonsarbeidet UU Allerede i 

verksatt 

Arbeide for flere prof II – stillinger ved IPM. Styret 

Fortløpende 

Faggruppene fremmer forslag 

Oversikt over påpekninger fra MINA-programevaluering (IPM) i 2007 rettet mot UMB sentralt 

Noen av påpekningene fra de eksterne evalueringskomiteene omhandler saker som må følges opp av 

UMB fra sentralt hold. Evalueringssekretariatet i Studieavdelingen har gått gjennom evalueringsrapporten 

og satt opp en oversikt over påpekninger fra MINA-evalueringen. Studienemnda oversender disse til 

Administrerende direktør for videre oppfølging. 

127


Tabell A5. Påpekninger fra MINA-programevaluering (IPM) i 2007 rettet mot UMB sentralt 

Påpekning 

Ansvarlig for oppfølging 

Læringsmål: 

- Spesifisere og klargjøre ulikhetene i læringsmål mellom 

masterprogrammene MINA (IPM) og Naturforvaltning (INA). 

Dersom de to programmene skal fortsette som to separate 

programmer, bør de utvikle to ulike identiteter 

Koordinering på ulike plan: 

- Øke samarbeid om felles emner og programmer på tvers av 

institutt 

- Stimulere til utvikling av emner og programmer som tilbys i 

samarbeid mellom flere institutt 

- Øke samarbeid med institusjoner utenfor UMB i 

undervisningen 

Evalueringer: 

- Innføre studentevalueringer av studieprogrammer 

- Synliggjøre resultatene fra emneevalueringene og andre 

evalueringer for studentene 

Studietilbudet: 

- Innføre lønnsomhetsanalyse av emner og programmer 

Internasjonalisering: 

- Motivere og assistere studenter til utenlandsopphold 

- Utvikle og styrke rådgivningstjenesten for utenlandsstudier 

Budsjettmodellen: 

- Revurdere gjeldende budsjettmodell (feltarbeid og 

laboratorieforsøk er dyrere enn teoretiske forelesninger, 

budsjettmodellen motvirker innføring av alternative 

læringsmetoder) 

Studienemnda og instituttene 

(IPM/INA) 



Studienemnda/Studieavdelingen 

Adm. dir. 



Adm. dir. 

Studiedirektørens vurdering 

Studiedirektøren registrerer at IPM har fulgt opp påpekningene fra den eksterne evalueringskomiteen. 

Oppfølgingsplanen er både grundig og gjennomtenkt, og instituttet har kommet med klare tiltak på de 

påpekte forbedringsområdene. 

128


3b) Spørsmål ved emneevalueringer 2008 

(1) På en skala fra 1 til 6, der 1 er meget liten og 6 er meget stor, spør vi: Et studiepoeng ved UMB 

skal tilsvare 30 timers arbeid for studentene (undervisning, selvstudium og eksamen til 

sammen). I forhold til antall studiepoeng er arbeidsmengden i dette emnet: 

(2) På en skala fra 1 til 6, der 1 er liten grad og 6 er stor grad, spør vi: I hvor stor grad synes du 

emnet overlapper stoff fra andre emner ved UMB? 

(3) På en skala fra 1 til 6, der 1 er liten grad og 6 er stor grad, ber vi deg vurdere: I hvor stor grad 

synes du det er sammenheng mellom emnets læringsmål og emnets innhold? 

(4) På en skala fra 1 til 6, der 1 er lite utbytte og 6 er stort utbytte, spør vi: Hvor stort utbytte ga 

forelesninger, gjesteforelesninger? 


feltkurs, ekskursjoner, utferder? 


øvinger, lab-arbeid? 


innleveringer, prosjektoppgave, semesteroppgave, rapporter? 


kollokvier, studentseminar? 

(9) På en skala fra 1 til 6, der 1 er liten grad og 6 er stor grad, spør vi: Ble du stimulert til kritisk 

tenkning i undervisningen? 

(10) På en skala fra 1 til 6, der 1 er liten grad og 6 er stor grad, spør vi: Ble du stimulert til 

egenaktivitet i undervisningen? 

(11) På en skala fra 1 til 6, der 1 er egnet seg dårlig og 6 er egnet seg bra, ber vi deg vurdere: Egnet 

emnet seg til slik undervisning? Spørsmålet skal bare besvares dersom emnet ble undervist 

i blokkperioden. 

(12) På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig, ber vi deg vurdere: 

Evalueringsformen som ble brukt i dette emnet er i tråd med opplysninger i 

studiehåndboka. 

(13) På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig, ber vi deg vurdere påstandene: Jeg er 

fornøyd med evalueringsformen (langsgående eller avsluttende i emnet). 

(14) På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig, spør vi: Er du enig i denne 

påstanden: Jeg er fornøyd med utvalget av faglige tema som dekkes i emnet. 


påstanden: Jeg er fornøyd med oppbygning og progresjon i emnet. 


påstanden: Jeg er fornøyd med måten stoffet illustreres med praktiske og anvendte 

eksempler. 

129



påstanden: Jeg er fornøyd med den faglige veiledningen. 


påstanden: Litteraturen som brukes er god. 


påstanden: Bruken av web-støtte i emnet er god. 

(20) På en skala fra 1 til 6, der 1 er lite fornøyd og 6 er godt fornøyd, spør vi: Hvor fornøyd er du 

med de fysiske forhold i forelesningsrom? 

(21) På en skala fra 1 til 6, der 1 er lite fornøyd og 6 er godt fornøyd, spør vi: Hvor fornøyd er du 

med de fysiske forhold i rom for andre læringsaktiviteter (øvinger, lab, etc.)? 


påstanden: Kommunikasjonen og dialogen mellom hovedlærer og student er god. 


påstanden: Alt i alt synes jeg undervisningen til hovedlærer er god. 


påstanden: Alt i alt synes jeg undervisningen til andre lærere og assistenter er god. 


påstanden: Alt i alt synes jeg emnet er godt. 

130


3c) US-SAK 37/2009 

Innledning 

I denne saken får universitetsstyret seg forelagt revidert PhD-forskrift og ”Veiledning om bedømmelse av 

PhD-graden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)”. Unversitetsstyret bes om å vedta begge 

disse dokumentene. 

Bakgrunn for revisjon av PhD-forskriften 

I hele 2008 har det pågått et omfattende arbeid med å bedre de administrative rutinene for PhD-utdanningen ved 

UMB. Arbeidet har vært gjennomført i regi av studieavdelingen, i tett samarbeid med instituttene. Tidlig i dette 

arbeidet utkrystalliserte det seg et behov for å foreta en fullstendig gjennomgang av UMBs gjeldende PhD-forskrift. 

Studiedirektøren har erfart at det blant alle parter som må forholde seg til denne forskriften, er usikkerhet omkring 

det faktiske innholdet i forskriften, og tolkningsforskjeller som har resultert i ulik praksis ved instituttene. I perioden 

juni 2008-februar 2009, har derfor studieavdelingen arbeidet med å revidere forskriften. 

Målet med revisjonen har vært å sikre at forskriften reflekterer dagens PhD-utdanning, UMBs kvalitetssikring 

av PhD-programmet og de administrative prosedyrene, gjennom å: 

• Innarbeide relevante momenter fra 

- ”Veiledende forskrift for graden philosophiae doctor (PhD)”, anbefalt av Universitets- og 

høgskolerådet den 17. juni 2003 og revidert den 24. juni 2004 (ikke vedlagt) 

- ”Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader” anbefalt av Universitets- og høgskolerådet 22. mars 2007 

(se vedlegg 6 i mappe med ekstra vedlegg) 

• Etablere en mer logisk og intuitiv rekkefølge av kapitler og paragrafer 

• Forbedre ordlyd og paragrafinndeling 

Instituttene, biblioteket, Forum for doktorgradsstudenter ved UMB, studienemnda og forskningsnemnda 

har vært involvert i arbeidet gjennom høringsrunder og behandling av forslag til revidert PhD-forskrift i 

møter. Revidert PhD-forskrift har vært ute til høring i perioden 2.-23. oktober. Studienemnda behandlet 

forslag til revidert PhD-forskrift i møte 12. november 2008. Forskningsnemnda behandlet forslaget 11. 

desember 2008, og behandlet dessuten deler av forskriftens § 10 i sitt møte 27. januar 2009. 

Tilbakemeldingen fra de involverte partene, viser at forskriftsarbeidet og diskusjonene det har medført har 

vært nødvendige og nyttige. Begge de behandlende nemndene har gitt sine klare tilrådinger i forhold til 

den enkelte paragraf i forskriften, og dessuten til forskriften som helhet. 

Administrerende direktørs vurderinger 

Forslaget til revidert PhD-forskrift som administrerende direktør presenterer for styret, er en syntese av 

studienemnda og forskningsnemndas tilrådinger. I de tilfeller hvor studienemnda og forskningsnemnda har gitt 

ulik tilråding, har administrerende direktør i samråd med studiedirektøren, vurdert tilrådingene og konkludert med 

det som framkommer i forslaget til revidert PhD-forskrift (vedlegg 1). Administrerende direktør viser for øvrig til 

ekstra vedleggsmappe, for styremedlemmer som ønsker ytterligere innsikt i saken. Her fremkommer blant annet 

dissenser mellom nemndene (se ekstra vedlegg 4 og 5). 

Studieadministrasjonen har gjort mindre språklige omformuleringer i etterkant av behandling i studienemnda og 

forskningsnemnda, med bakgrunn i en samlet vurdering av helheten i forskriften – meningsinnhold, tolkningsrom 

og praktiske konsekvenser av reglene. 

Administrerende direktør er tilfreds med den omfattende og grundige revisjonsprosessen som PhD-forskriften 

har vært gjenstand for. Administrerende direktør er trygg på at den reviderte PhD-forskriften som legges fram for 

universitetsstyret, vil bli et meget godt verktøy – for institutter, PhD-studenter, veiledere, bedømmelseskomiteer 

og forsknings-/studieadministrasjonen – for gjennomføringen av PhD-utdanningen ved UMB. Administrerende 

direktør tilrår styret å vedta den reviderte PhD-forskriften. 

131


Bakgrunn for å utarbeide en Veiledning om bedømmelse av PhD-graden ved UMB 

Studieavdelingen har mottatt mange forespørsler omkring oppnevning av bedømmelseskomité, og om 

bedømmelseskomiteenes arbeid med å vurdere PhD-avhandlinger. Saker som er lagt fram for 

studiedirektøren, viser at det har vært og er ulik praksis ved UMBs institutter, blant annet i forhold til: 

- Vektlegging av et innledende sammenfattende kapittel i avhandlinger som er satt sammen av flere 

enkeltarbeider (artikler) 

- Oversendelse av bedømmelseskomiteens uttalelse/innstilling om avhandlingen til doktoranden 

- Rollen til UMBs medlem av komiteen – ren administrator, eller fullverdig medlem på linje med de 

eksternt oppnevnte medlemmene. 

Siden før år 2000 har studieavdelingen lagt ved den nasjonale ”Veiledning om bedømmelse av norske 

doktorgrader” ved oversendelse av oppnevningsbrev til medlemmer av bedømmelseskomiteer ved UMB. 

Denne veiledningen er utarbeidet og anbefalt av Universitets- og høgskolerådet, hvor UMB også er 

medlem. Veiledningen er omfattende, og inneholder dels bestemmelser som er hentet fra den nasjonale 

veiledende PhD-forskriften, dels utfyllende informasjon om vurdering av avhandlinger, om innstillingen 

fra bedømmelseskomiteen, og om den videre saksgangen. 

Bruken av veiledningen, har etter det studieavdelingen erfarer, variert mellom bedømmelseskomiteene. 

Det kan skyldes både mengden informasjon, at noe informasjon har vært i utakt med UMBs organisering 

og gjeldende PhD-forskrift, eventuelt også at bedømmelseskomiteenes medlemmer har vært uenige i 

innholdet og usikre på veiledningens formelle status. Det er påpekt av flere institutter at de ikke har 

oppfattet innholdet i veiledningen som noe UMBs bedømmelseskomiteer er pålagt å følge. 

Administrerende direktørs vurdering 

Administrerende direktør ser et behov for gi bedømmelseskomiteene ved UMB klarere retningslinjer for 

arbeidet. Administrerende direktør legger derfor frem for styret et forslag til ”Veiledning om bedømmelse 

av PhD-graden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap” (vedlegg 2). Forslaget er basert på UMBs 

reviderte PhD-forskrift (vedlegg 1), og på den nasjonale veiledningen fra Universitets- og høgskolerådet 

(ekstra vedlegg 6). Administrerende direktør viser for øvrig til ekstra vedlegg 5 s. 35-36, for styremedlemmer som 

ønsker ytterligere innsikt i saken. 

Veiledningen har i januar 2009 vært ute til uttalelse hos Forum for doktorgradsstudenter og hos 

forskningsnemndas medlemmer. Veiledningen er behandlet og tilrådd av studienemnda 22.01.09, og av 

forskningsnemnda 27.01.09. Administrerende direktør har i samråd med studiedirektøren vurdert 

innkomne uttalelser og konkludert med det som framkommer i forslaget til veiledning. 

Forslag til ”Veiledning om bedømmelse av PhD-graden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap 

(UMB)” er i tråd med intensjonene i den nasjonale PhD-forskriften og den nasjonale veiledningen om 

bedømmelse av norske doktorgrader. Den gjenspeiler i tillegg UMBs organisering og administrative 

rutiner innen dette området. Administrerende direktør anser den derfor som et målrettet verktøy, som skal 

distribueres til og brukes av våre bedømmelseskomiteer for å sikre en forskriftsbasert, enhetlig og 

kvalitetssikret praksis ved bedømmelse av UMBs doktorgradsarbeider. 

Administrerende direktør tilrår universitetsstyret å vedta veiledningen som UMBs retningslinjer for 

bedømmelse av PhD-graden. 

132


Forkortelser brukt i rapporten 

DBH Database for høyere utdanning 

DSA Drifts- og serviceavdelingen 

ECTS European Credit Transfer and Accumulation System 

EUA European University Association (1) 

EVU Etter- og videreutdanning 

FODOS Forum for Doctoral students at UMB 

FS Felles Studentsystem 

GG-hallen Idrettshall for studenter og ansatte, drives av SiÅs (1) 

HEC Pakistan Higher Education Commission 

HiA Høgskolen i Akershus 

HiBU Høgskolen i Buskerud 

HiO Høgskolen i Oslo 

HiØ Høgskolen i Østfold 

HMS Helse, miljø og sikkerhet 

HVE Høgskolen i Vestfold (1) 

IA Informasjonsavdelingen 

IHA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 

IKBM Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 

IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

ILP Institutt for landskapsplanlegging 

IMT Institutt for matematiske realfag og teknologi 

INA Institutt for naturforvaltning 

IPM Institutt for plante- og miljøvitenskap 

ISO International Organisation for Standardisation 

IT Informasjonsteknologi 

IØR Institutt for økonomi og ressursforvaltning 

KD Kunnskapsdepartementet 

KSU UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten 

LMU Læringsmiljøutvalget ved UMB 

MINA Miljø- og naturressurser (studieprogram) 

(NFP Norad Fellowship Program) 

NFR Norges Forskningsråd 

NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning 

”Nivå 2” Nivå 2 publikasjoner: Vitenskapelige publikasjoner med høyeste kvalitetsrangering 

NOK Norske kroner 

NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen 

NOM Nasjonal opptaksmodell (Samordna opptak) 

NOMA Norad's programme for Master Studies 

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid 

Noragric Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier 

NORFA Nordisk forskerutdanningsakademi 

NOVA Nordic Forestry, Veterinary and Agricultural University Network 

NSD Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste 

NTNU Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet 

NUFU Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning 

NVH Norges veterinærhøgskole 

OREEC Oslo Renewable Energy and Environment Cluster 

PhD Philosophiae doctor (doktorgrad) 

POA Personal- og organisasjonsavdelingen 

PPU Praktisk pedagogisk utdanning 

133


SA 

SEVU 

SiT 

SiÅs 

SKP 

SN 

SO 

sp 

SSB 

ToR 

UHR 

UiB 

UiO 

UiS 

UiT 


UoH 

UNIPED 

US 

UU 

ØA 

Studieavdelingen 

Senter for etter- og videreutdanning 

Studentenes informasjonsTorg 

Samskipnaden i Ås 

Senter for klimaregulert planteforskning 

Studienemnda 

Samordna opptak 

Studiepoeng 

Statistisk sentralbyrå 

Terms of Reference 

Universitets- og høgskolerådet 

Universitetet i Bergen 

Universitetet i Oslo 

Universitetet i Stavanger 

Universitetet i Tromsø 

Universitetet for miljø- og biovitenskap 

Universitets- og høgskole 

Kurs i universitetspedagogikk for vitenskapelige ansatte 

Universitetsstyret 

Undervisningsutvalg 

Økonomiavdelingen 

134


Referanser 

1. NOKUT, Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers 

kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten, sist revidert 17.12.2008. 5. mai 

2003, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. 

2. Andreassen, A., Måling av kundetilfredshet. 2007, QuestBack. 

3. Løksa, S.M. and I. Nymoen, Årsrapport om studiekvalitet 2007. 2008, Universitetet 

for miljø- og biovitenskap. 

4. DBH, Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) 

http://dbh.nsd.uib.no/index.action. 

5. Løksa, S.M. and I. Andersen, Opptaksrapport for det akademiske året 2008-2009. 

2009, Universitetet for miljø- og biovitenskap: Ås. 

6. Kunnskapsdepartementet, Tilstandsrapport for UoH-sektoren 2009. 2009. 

7. UMB, Rapport og planer 2008-2009. 2009, Universitettet for miljø- og 

biovitenskap: Ås. 

8. Arnesen, C.Å. and E. Waagene, Bachelorgraden fra universitet - en selvstendig 

grad, eller delmål i et lengre utdanningsløp? Rapport 7/2009. 2009, Oslo: NIFU 

STEP. 

9. Informasjonsavdelingen and (Kommunikasjonsavdelingen), Evaluering av 

informasjon fra UMB. Questback-rapport 

2007. 

10. UMB, UMB Årsplan 2008, vedlegg 3. 2007, Universitetet for miljø- og 

biovitenskap, ØA: Ås. 

11. UMB, Felles miljødokument-Miljøstrategi for UMB (v.1:04, sist endret juni 2006). 

12. UMB, Studiehåndbok 2008/2009. 2008. 

13. UMB, Emnedatabasen: 

2008. 

14. Studieavdelingen, U., Trivselsundersøkelsen 2008. QuestBack rapport og UMB 

rapport, mars 2008 

2008, Studieavdelingen, UMB. 

15. Studieavdelingen, Evaluering av masteroppgavearbeidet ved UMB 2007, SN 

xx/2008 og QuestBack rapport. 2008, UMB. 

16. Studieavdelingen, Evaluering av masteroppgavearbeidet ved UMB 2008, SN 

xx/2008 og QuestBack rapport. 2008, UMB. 

17. Løksa, S.M. and F. Benedict, Rapport om studiekvalitet 2005 og 2006. Rapport, 

februar2007. 2007, Studieavdelingen, UMB. 

18. Læringsmiljøutvalget, Årsmelding for Læringsmiljøutvalget (LMU) 2008. 2008, 

LMU, UMB. 

19. NOVA, NOVA university network Annual report 2008. 2009, The Nordic Forestry, 

Veterinary and Agricultural University Network Ultuna. 

20. Foley, K., et al., Evaluation of the landscape architecture programme offered by the 

Department of Landscape Architecture and Spatial Planning (ILP) at the 

Norwegian University of Life Sciences (UMB). 2009. 

21. Hovdhaugen, E., N. Frølich, and P.O. Aamodt, Finnes det en “universalmedisin” 

mot frafall? En analyse av universitetenes holdning til og tiltak mot frafall blant 

studenter (rapport 9/2008). 2008, NIFU STEP: Oslo. 

135

Studiekvalitetsrapporten 2008 - UMB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?