Naturarven på stølen

Tanaquil Enzensberger
NATURARVEN I
STØLSLANDSKAPET

STØL,
SETER,
SÆTER,
SOMMERFJØS
En bærekraftig metode for å ta
vare på sukker, fett og proteiner
fra planteproduksjonen i
utmarka slik at det kan lagres
gjennom den lange vinteren

BRUKER BARE FORNYBARE
RESSURSER
Åser, vidder, myrer og fjellbjørkeskog
URTE- OG GRASRIKT, VARIERT BEITE
KLART, RENT VANN

VÅRT ELDSTE
LANDBRUK?
Stølsdrifta har
foregått over flere
tusen år

ARVESØLVET OPPSTÅR
Generasjoners bruk av utmark
Skog og hei (trær, busker og lyng) blir natureng (gras og urter)
S
større artsmangfold
• større variasjon av naturtyper
• leveområder for mange spesielle planter sopp og dyr
NATUREN HAR FORMET OSS - VI HAR FORMET NATUREN

NATURENG-
PLANTER
Har fulgt folk og
husdyrdrifta
80-90 arter
Ikke i skog, hei eller
oppdyrka mark
Tåler ikke moderne
gjødsling og jordkultur
Tåler ikke gjengroing

GAMMEL
EINERBAKKE
Blant våre mest
artsrike naturtyper

SETERPLANTER
Fjellets naturengplanter
25-30 arter
Flyttet til slåtte- og beitemark fra
rasmark og snøleier
Ekstremt knyttet til stølsdrift
Tåler ikke gjødsling og oppdyrking
Tåler ikke skygge (gjengroing)

Uten beite blir disse borte

STØLSORKIDÉER

MARINØKKEL
MURUNYKJEL

MYLDER
Mange insekter er avhengige av
spesielle planteslag.
Mat for rovinsekter, midd og
edderkopper, fugler, større dyr.
VERDENS VIKTIGSTE SUMMETONE
Pollenspisende insekter, bier, humler

BEITEMARKSSOPP
Tegn på langvarig tradisjonelt bruk
Køllesopper

VOKSSOPPER

RØDSKIVE-
SOPPER

JORDTUNGER

STØLSLANDSKAPET ENDRES
BLIR NATURARVEN BORTE?

Ingen marinøkler eller fjellsøte

Artsfattig beite med fare for speneskader

Veien fram

TAKK FOR MEG