Enkel notelære - Minskole.no

Enkel notelære
1. |Noteverdiene|
2. |Tonenavnene|
Disposisjon
Noteverdiene
Her skal vi se nærmere på en faktor i musikken: tonelengde.
En tone kan være kort eller lang. Det er noteverdien som bestemmer hvor lang den skal være.
I tabellen nedenfor ser du de vanligste noteverdiene, og det pausetegnet som tilsvarer
noteverdien.
NB
Noteverdiene er ordnet i et matematisk, logisk
system (et halveringssystem):
1 helnote = 2 halvnoter
1 halvnote = 2 firedelsnoter
1 firedelsnote = 2 åttendedelsnoter
1 åttendedelsnote = 2 sekstendedelsnoter
Etc. (trettitodelsnoter, sekstifiredelsnoter)

Utgangspunktet er altså helnoten. Den varer i fire slag.
Navn
Helnote (1/1)
Halvnote (1/2)
Firedelsnote (1/4)
Åttendedelsnote (1/8)
Sekstendedelsnote
(1/16)
Eksempel 1
Notene
Tilsvarende
pausetegn
* Den vannrette streken i hel- og halvpausen er en notelinje!
En huskeregel for å skille hel- og halvpause er: Hatten halv, henger hel.
Les eksempelet sammen med sidemannen. Den ene klapper pulsen og teller til 4 i hver takt, den andre
synger notene. Vær nøye med at notene skal vare korrekt antall pulsslag
Eksempel 2
Her er et eksempel med pauser. Hver takt inneholder til sammen fire firedeler. Se om du får
det til å stemme. (Et tips: Begynn på begynnelsen av hver takt, og grupper notene/pausene i
firedeler. Hvis du får fire slike grupper, stemmer altså takten.)
Punktering
Hva gjør vi hvis vi trenger en noteverdi som er midt mellom dem vi nå har lært? La oss si
mellom en halvnote og en firedelsnote? Da bruker vi punktering. Det er å sette en prikk etter
notens hode, og dermed gjøre den en halv gang lengre. Eksemplene nedenfor skulle forklare
det hele:
*

Noten Varer Tilsvarende pause
En og en halv åttendedel, eller tre sekstendedeler.
En og en halv firedel, eller tre åttendedeler.
En og en halv halvnote, eller tre firedeler.
En og en halv helnote, eller tre halvnoter.
Det samme gjelder for sekstendedeler, trettitodelsnoter, etc.
Eksempel 3
I eksempel 3 finner du både punkterte noter og pauser. Legg merke til hvordan man binder
sammen en punktert åttendedel og en sekstendedel i takt 1. Vi binder dem sammen slik, blant
annet for å vise at de til sammen varer en firedel.
Takter og taktstreker
De loddrette strekene (se eksemplene over) kalles taktstreker. En takt er mellomrommet
mellom strekene. I eksempel 3 har vi altså til sammen 4 takter.
Taktarter
Taktarten bestemmer hvor mye det er plass til i hver takt. I eksemplet over er taktarten 4/4
(fire firedelstakt). Det betyr at vi kan ha til sammen fire firedeler i hver takt. I den første
takten i eksemplet har vi en halvnote og to firedeler. En halvnote varer like lenge som to
firedeler. Vi har altså til sammen fire firedeler i takt 1. Se på de andre taktene og finn ut om
de er riktige.
Taktarten skriver vi som en brøk, og plasserer den på notesystemet etter nøkkelen og
eventuelle fortegn.

Noen vanlige taktarter
2/4 - tilsammen to firedeler i hver takt
3/4 - tilsammen tre firedeler i hver takt
4/4 - tilsammen fire firedeler i hver takt
3/8 - tilsammen tre åttendedeler i hver takt
5/8 - tilsammen fem åttendedeler i hver takt
6/8 - tilsammen seks åttendedeler i hver takt
Puls og tempo
Pulsen er alle taktslagene i en takt. Når du i 4/4-takt teller stødig og jevnt til fire i hver takt
(uavhengig av notene i takten) teller du pulsen. I 3/4-takt må vi altså telle til tre i hver takt. I
6/8-takt teller vi til seks, og da teller vi altså åttendedeler.
Det er viktig at pulsen er jevn, slik at tonelengden blir riktig.
Tempo er hvor fort vi teller, altså hastigheten på pulsen. Eksemplene over kan synges eller
spilles sakte eller fort. Det bestemmes altså av tempo. Vi har to vanlige måter å bestemme
tempo på. Den ene er å bruke italienske foredragsbetegnelser, som f.eks Allegro (hurtig),
Andante (sakte, gående). En annen, mer presis måte, er å bruke metronomangivelser, som
angir antall pulsslag pr. minutt ( = 90)
Ostinat
Et ostinat er en kort rytmisk enhet som gjentas om igjen og om igjen. Det er vanlig for
instrumenter som slagverk og bassgitar, spesielt i rock og pop sjangere.

Tonenavnene
Stamtonene
Når du nå skal lære deg noter, anbefaler vi at du begynner med å lære deg navnene på tonene.
Studer nøye (og pugg!) de to første figurene, der du først ser tonene på et piano, og deretter på
noter. Du vil se våre 7 mest "vanlige" toner, de såkalte stamtonene. I middelalderen ble de
oppkalt etter alfabetets syv første bokstaver, a b c d e f g. I tyskspråklige land har vi etter
hvert erstattet b med h. (Dette skyldes faktisk slurv!).
Dersom vi starter på c, får vi den skalaen som de fleste kan, og som altså er stamtonerekken:
c d e f g a h (c)
Avstanden fra c til neste c kaller vi en oktav (åtte toner). Avstanden mellom d og neste d er
også en oktav, både dersom vi går oppover eller nedover.
NB. Husk å klikke på figurene, slik at du også hører det som blir forklart!
Fig 1
Stamtonene på pianoet
Fig 2
Stamtonene på noter
Lydfilen spiller fra c til c.
Toner og noter
Som regel sier vi at en tone er det vi hører, f.eks tonen
g spilt på fiolin.
En note er derimot noe vi ser, altså f.eks en g skrevet
på et notepapir.

Hele og halve tonetrinn
Før vi går videre må vi innom noe svært sentralt, nemlig hele og halve tonetrinn. Dette dreier
seg om to definerte avstander mellom toner, i tonehøyde. Den minste avstanden på et piano er
et halvt tonetrinn, f.eks
• mellom e og f (fordi det ikke er
svart tangent mellom disse tonene
er avstanden bare et halvt trinn)
• mellom h og c (ingen tangent i
mellom)
• mellom c og ciss (som er den
svarte tangenten mellom c og d)
• mellom giss og a (giss er den
svarte mellom g og a)
Altså:
Avstanden mellom to tangenter som ligger helt inntil hverandre på et piano er et halvt
tonetrinn.
Og på gitar?
På gitar er det nesten enda enklere å forstå. Hvert bånd
på gitaren er et halvt tonetrinn. Trykker vi g-strengen
ned i 1. bånd, spiller vi en halv tone høyere, altså giss.
Spiller vi på e-strengen i 1. bånd, spiller vi en f (Som
du ser på klaviaturet ovenfor, er det ingen svart tangent
mellom e og f. Derfor er f et halvt trinn høgere en e.)
Et helt tonetrinn består av to halve. Derfor blir avstanden et helt trinn dersom vi hopper over
en tangent. Det samme blir tilfellet på gitar. Dersom vi hopper over et bånd, hever vi tonen
med et helt trinn. Hele tonetrinn er f.eks:
• mellom c og d (svart tangent
mellom)
• mellom d og e
• mellom f og g
• mellom g og a
• mellom a og h
• mellom h og ciss
• etc.
NB. Legg merke til at det ikke er svart tangent mellom e og f, og mellom h og c. Mellom
disse tonene er det altså bare et halvt tonetrinn.

C' = enstrøken C
De små strekene etter notene i figur 2 forteller oss hvilken oktav tonen er i. Det finnes mange like toner på f.eks et piano, så
derfor dette systemet. Enstrøken c (c') er den som ligger nærmest nøkkelhullet på pianoet. Som du ser på noteeksemplet, heter
den neste c-en tostrøken c (c''). Det samme gjelder for alle andre toner også.
De vanligste oktavene heter (med g som eksempel):
• firstrøken oktav (g'''')
• trestrøken oktav (g''')
• tostrøken oktav (g'')
• enstrøken oktav (g') Dette er g-nøkkelens g.
• lille oktav (g)
• Store oktav (G)
• Kontra oktav
Firstrøken oktav er den lyseste og kontra oktav er den mørkeste av de som er nevnt.
Kvinner og barn synger vanligvis i enstrøken oktav. Etter at gutter kommer i stemmeskifte og
får dypere stemme, synger de i lille oktav. Derfor er det vanlig å notere f.eks tenor- og
basstemmer i kor i f-nøkkel. Det gjør man også med dype instrumenter i korps og orkester,
f.eks tuba.
Nøkler
Fig 3
G-nøkkelen
G-nøkkelen forteller oss altså hvor enstrøken g ligger. G-nøkkelen krøller seg rundt den andre
notelinjen nedenfra, og forteller derfor at g-en skal ligge der.

Fig 4
F-nøkkelen
F-nøkkelen en annen nøkkel, og blir ofte kalt bassnøkkel. Den forteller oss hvor lille f ligger
(på linjen mellom de to prikkene). Vi befinner oss nå i oktaven under enstrøken oktav, altså
lille oktav:
Vi skal nå vise sammenhengen mellom f-nøkkel og g-nøkkel, henholdsvis lille og enstrøken
oktav. Vi ser også et klaviatur der du ser hvilken tangent som er hvilken note i notesystemet.
Denne figuren har vi lånt fra den svenske siden Midimusikskolan.
Fig 5
Stamtonerekken i to oktaver

Fortegn og svarte tangenter
Vi kan heve alle stamtonene et halvt tonetrinn ved å sette # (kryss) foran noten. Navnet på
den nye tonen blir navnet på den gamle, pluss suffikset iss. Kryss for c blir ciss, kryss for d
blir diss, etc.
Vi kan også senke alle stamtonene ved å sette b foran noten. Navnet på den den nye noten blir
navnet på den gamle, pluss suffikset ess eller ss: b for d glir dess, b for e blir ess, b for a blir
ass, etc. Unntaket er b for h, som heter b (og ikke hess). Senker vi altså en h blir den nye
tonen b.
Fig 6
Kryss for...
Fig 7
B for...
Kryss for e og h
Du vet allerede at det bare er et halvt trinn mellom e
og f, og mellom h og c. Derfor blir kryss for e (eiss)
akkurat det samme som f, og kryss for h (hiss) akkurat
det samme som c.
B for c og f
På grunn av halvtonetrinnene mellom e og f, og
mellom h og c, blir b for c (cess) det samme som h, og
b for f (fess) det samme som e.
Oppløsningstegn
Oppløsningstegnet, som du ser til venstre,
opphever fortegnet for den tonen den står
foran. Det opphever både kryss og b.
Oppløsningstegnet varer, på samme måte som
løse fortegn, bare ut takten det står i.

Faste og løse fortegn
Faste fortegn plasseres helt i starten av musikkstykket, etter nøklene. Disse fortegnene gjelder
for hele stykket eller sangen.
Eksempel på faste fortegn:
Her har vi to faste fortegn, kryss for f og c. De gjelder for alle f-er og c-er i stykket/sangen,
som altså derfor blir fiss-er og ciss-er. Dersom vi ønsker å oppheve faste fortegn, må vi bruke
oppløsningstegn.
Løse fortegn er fortegn som vi plasserer foran akkurat den noten vi vil forandre.
NB. Løse fortegn varer kun ut den takten de står i.
Eksempel på løse fortegn:
I tredje takt har vi et løst fortegn: kryss for c. Dette gjelder altså for de to c-ene i takt 3, som
derfor blir ciss-er. Det gjelder derimot ikke for c-en i takt 4, siden løse fortegn kun varer ut
takten. I dette eksemplet har vi også ett fast fortegn, kryss for f.

De svarte tangentene
De svarte tangentene kan altså ha to navn hver: f.eks kan tangenten mellom c og d hete enten
ciss (altså kryss for c) eller dess (b for d). I figuren ser du alle alternativene:
Melodi og akkord
I noteskriften har vi to
dimensjoner, den
horisontale og den
vertikale. Den
horisontale (tid)
forteller hvilken rytme
melodien skal ha, og
den vertikale forteller
hvilken tonehøgde
(pitch) den skal ha.
PS. Når vi spiller flere
toner samtidig, får vi
en akkord.
Melodi:
Akkorder: