Frivillig 2012 - Fransiskushjelpen

Sorggruppe
Samhold i sorgen
− jeg er veldig glad for at jeg fikk være med i denne sorggruppen,
smiler maria Christine støten (24). i mars mistet hun faren sin
i selvmord. sammen med andre som har opplevd noe lignende blir
det litt lettere å takle.
TeKST og FoTo: MaRTa CaMilla WRigHT
4
− Hvis jeg hadde visst at jeg skulle bli tatt
imot på en så åpen og inkluderende måte,
både av ansatte i Fransiskushjelpen og av
menneskene i gruppen, hadde jeg ikke
nølt med å ringe, sier Maria.
deler erfaringer
Men det var en terskel å trå over det å ta
kontakt første gang.
− Jeg kviet meg for å ringe, men nå
angrer jeg ikke. Det som er så fint er at
jeg får både innblikk i andres erfaring med
å gå gjennom en slik sorgprosess, og jeg
får de mer «faglige» tilbakemeldingene fra
gruppelederne, slik at jeg har forstått at
slik jeg har det er nokså normalt, forklarer
Maria.
støttegruppe
− Sorggruppene i regi av Fransiskushjelpen
er støttegrupper, ikke terapeutiske
grupper, forklarer frivillig gruppeleder
Veet Maya Fjellstad. Hun er utdannet
gestaltterapeut og har vært frivillig i
Fransiskushjelpen i ett år.
− Men man trenger ikke å ha utdannelse
innen helsefag for å være frivillig gruppeleder.
De fleste er mennesker som har
personlig erfaring med sorg. Arbeidet
er et likemannsarbeid, og skal ikke være
profesjonalisert, sier Veet Maya.
Gruppene består av omkring ti personer
og er åpne og kontinuerlige i den forstand
at man er med så lenge man trenger
det, og nye begynner når det blir plass i
gruppene. Gruppene møtes ca hver tredje
“ Det
å få være
med på dette
arbeidet gir meg
utrolig mye
Veet Maya Fjellstad,
frivillig gruppeleder
uke i to timer og det er to gruppeledere
i hver.
gir overskudd
Veet Maya synes at det å være frivillig
i denne sammenhengen er givende,
ikke tappende.
− Jeg har alltid vært mer opptatt av det
som er inni mennesker enn det utenfor.
Det å få lov til å være sammen med
mennesker som er autentiske og som
snakker om det de opplever gir meg
utrolig mye både personlig og i mitt arbeid
som terapeut, forklarer hun.
I gruppen til Maria og Veet Maya begynner
de alltid med en oppmerksomhetsøvelse
for å lande litt her og nå, og
deretter er det samtalen som er i fokus.
sorgen kan bearbeides
− Allerede første gangen følte jeg meg
så godt mottatt, sier Maria. - Fra å være
så nervøs for å komme til å møte en sånn
åpenhet der ingenting jeg føler eller tenker
er feil.
Maria synes også det gir mye å se
andre som har erfart at sorgen endrer
seg med tiden.
− Jeg ser at dette er noe jeg kommer
meg gjennom, selv om det oppleves som
et kaos nå. Det er støtte i å være i samme
båt, og før jeg begynte hadde
jeg en veldig trang til å møte mennesker
som hadde opplevd noe av det samme.
sorggruppen gir en ramme
For selv om Maria har venner og familie
rundt seg, blir sorggruppen en annen
slags støtte. Dessuten gir den en fast
ramme i en tid der alt virker uoversiktlig.
– Det er slitsomt, men lettende, å være
sammen med andre og være i det som
er. Det er så lett å ikke orke å kjenne
på det som er så vondt. Men døden er
endelig. Sånn er det bare. Og det får jeg
støtte til å sette ord på sammen med de
andre i gruppen, sier Maria.