Frivillig 2012 - Fransiskushjelpen

Sorggruppe til trøst 

— med frivillige ledere 

Livet etter soning 

Home-Start gir støtte til familier 

Et gratiSmagaSin 

om frivillig 

aktivitEt i oSlo 

2011-2012 

Fabian Stang 

om frivillighet

innhold 

Leder s 2 

Fabian Stang s 3 

Sorggruppe s 4 

Nyheter s 6 

Besøkstjeneste s 8 

Portrettet: Vitnestøtte s 10 

Frivilligsentralene s 12 

Home-Start s 14 

Politisk duell s 17 

Nettverk etter soning s 18 

Nyheter s 22 

Rådene i Oslo s 24 

Ny forskning s 25 

Quiz s 26 

redaksjonen 

Magasinet Frivillig er 

utgitt med støtte fra 

Oslo kommune gjennom 

tilskuddsordningen til 

frivillige organisasjoner 

innenfor helse- og 

sosialsektoren. 

− et magasin 

om frivillig 

aktivitet 

i Oslo 

8 

Trenger du noen å dele 

sorg med? 

14 

Home-Start: støtte 

i hverdagen. 

18 

Nordomseiling 

med Røde Kors.. 

MARTA CAMILLA WRIGHT 

Redaktør 

martacamillaw@hotmail.com 

SuNNIvA SvED 

JOHNSON 

sunniva. 

johnson@bymisjon.no 

Frivillighet er å dele 

Frivillig arbeid handler på den ene 

siden om å gi – men kanskje enda mer 

om å dele. Dele gleder, sorger, opplevelser 

og tid. I den organiserte og urbane 

hverdagen som mange av oss lever i er 

det lett å holde avstand, og på den måten 

holde fast på forestillinger vi har om ”de 

andre” som vi ikke kjenner. Det er tryggest 

sånn. Etter hendelsene 22.juli har vi likevel 

fått en påminnelse om hvor viktig det er at 

vi nettopp engasjerer oss i andre mennesker, 

at vi tør å bry oss og at vi er villige 

til å gå nye veier og nye mennesker i møte. 

Da styrker vi samtidig både medmenneske 

og samfunn. 

2011 er utnevnt til det europeiske 

Frivillighetsåret. I den anledning 

gjennomføres det konferanser og arrangementer 

rundt om i Europa der oppmerksomheten 

rettes mot frivillig engasjement 

og å dele erfaringer om dets betydning 

for både samfunn og individ. 

her i norge er vi ikke medlem av EU, 

og å har derfor ikke hatt en formell rolle 

inn i det Europeiske frivillighetsåret. Men 

vi kan, og bør, benytte anledningen til 

også å gjøre frivillighetsåret til vårt. 

ASTRID STEEN 

JOHANSEN 

astrid@linkoslo.no 

KARI BACKER 

larskari@frisurf.no 

Det gjør vi ved å gi oppmerksomhet til 

det frivillige engasjementet som utøves i 

og rundt oss i det daglige, gjennom å lytte 

til, samle og dele erfaringer med hverandre. 

i dette nummeret kan du lese om flere 

frivillige tiltak som handler om nettopp 

det å dele gleder og utfordringer på tvers 

av livserfaring. Mange opplever å sitte 

igjen med noe mer, og bedre, enn da de 

begynte. Nettverksarbeid og seiltur med 

Røde Kors, sorggrupper, musikk og dans 

med psykisk utviklingshemmede eller 

familiestøtte gjennom Home-Start. 

Spennet er stort. 

med denne utgaven har magasinet 

frivillig vært til stede som formidler av 

frivillig aktivitet i Oslo gjennom 20 år. 

Et mål gjennom årene har vært å bringe 

frivilligheten nærmere Oslos beboere, 

og på den måten gjøre terskelen for å ta 

skrittet inn til å delta litt lavere. Vi håper 

at også du vil la deg inspirere! 

Delt glede er dobbel glede. 

Gratulerer med 

frivillighetsåret! 

JORID THARALDSEN 

jorid.tharaldsen@ 

bymisjon.no 

ELIZABETH KLOSTER 

elizabeth.kloster@medisin.uio.no 

utgiver: Frivilligsentraler, frivillige lag og organisasjoner i Oslo. 

distribusjon: Frivilligsentraler, bydelsadministrasjoner, frivillige lag og foreninger, høyskoler og bibliotek. 

kontakt: St. Hanshaugen Frivilligsentral for tilsendelse av magasinet, tlf.: 22 69 86 10. 

opplag: 12 000 

reaksjoner tas imot med takk og kan sendes redaktøren. 

lay out: Falch Design / eline@falchdesign.no. 

utgitt årlig siden 1992 under ulike navn; bl.a. Aktiv Innsats, Frivillighet og Innsats. 

omslagsfoto: Marta Camilla Wright 

THOMAS ALExANDER 

LANGE 

thomas.lange@bgo.oslo. 

kommune.no

Frivillighet – 

en grunnpilar 

TEKST OG fOTO: MARTA CAMILLA WRIGHT 

– uten frivillighet har vi ikke noe samfunn i norge, 

slår Fabian stang fast, og fortsetter: – det offentlige ordner ikke alt. 

og enda viktigere er frivilligheten nå etter hendelsene 22.juli. 

Oslos ordfører Fabian Stang snakker 

gjerne om frivillighet. I snart fem år har 

Stang vært Oslos ordfører, men han er 

også kjent som sønn av skuespillerinne 

Wenche Foss. Den 55-årige advokaten 

og høyre-politikeren forteller at han 

personlig kjenner følelsen av hvor godt 

det kan være å gi – og hvor godt det 

kan være å få. 

“ 

Det viktigste er gleden 

vi opplever når vi er 

til nytte. 

– Det å kjenne at jeg er med å bidra er 

en god følelse. Det gjøres fantastisk arbeid 

av frivillige i Oslo for mennesker som har 

det vanskelig. Og det skaper et varmere 

samfunn. 

Stang mener at det er enda viktigere etter 

hendelsene som rammet Oslo i juli, fordi 

vi trenger å ta vare på hverandre i en 

tung tid. 

– Frivillige var også viktige i arbeidet i 

etterkant av hendelsene, understreker han. 

Frivillige oslo blomster 

– Da jeg begynte som ordfører fryktet jeg 

at frivilligheten var på retur. Det viste seg 

å være totalt feil. I Oslo blomstrer frivilligheten, 

og flere og flere blir med. 

Stang legger vekt på at det offentlige 

ikke kan ordne alt. 

– Uten frivillige har vi ikke noe samfunn 

i Norge. Det ser ut til at vi er ganske 

bortskjemte i Norge, og det bekymrer 

meg at noen tror at alt går av seg selv. 

Stang mener at alle må ta ansvar. 

– Frivilligheten er med på å ivareta at vi alle 

får være med å ta ansvar, forklarer Stang. 

innvandrerne må med 

I Oslo anser han det å få med innvandrerbefolkningen 

som noe av det viktigste 

nå og i årene som kommer. 

– Det vil både innvandrerbefolkningen 

og samfunnet ha glede av. 

ensomhet i oslo 

– Det er et paradoks at vi har så mye 

ensomhet i Oslo, på tross av rikt kulturtilbud. 

Jo tettere vi bor, dess støtte avstand 

mellom enkeltmenneskene, ser det ut til. 

Jeg tror det er fordi alle tror at andre 

gjør noe. 

Stang mener at nettopp frivillige kan være 

med å bekjempe ensomhet. Og legger til 

at vi alle kan bidra i våre nærmiljøer. 

– Jeg er veldig heldig og kan være til stede 

for enkeltmennesker som ikke har det så 

lett. Det høres banalt ut, men et klapp på 

skulderen eller å invitere på en kaffekopp 

kan gjøre veldig mye for et menneske. 

“ 

Frivillige kan 

være med å 

bekjempe 

ensomhet 

i Oslo. 

Fabian Stang, 

ordfører 

Side 3 

3

Sorggruppe 

Samhold i sorgen 

− jeg er veldig glad for at jeg fikk være med i denne sorggruppen, 

smiler maria Christine støten (24). i mars mistet hun faren sin 

i selvmord. sammen med andre som har opplevd noe lignende blir 

det litt lettere å takle. 

TeKST og FoTo: MaRTa CaMilla WRigHT 

4 

− Hvis jeg hadde visst at jeg skulle bli tatt 

imot på en så åpen og inkluderende måte, 

både av ansatte i Fransiskushjelpen og av 

menneskene i gruppen, hadde jeg ikke 

nølt med å ringe, sier Maria. 

deler erfaringer 

Men det var en terskel å trå over det å ta 

kontakt første gang. 

− Jeg kviet meg for å ringe, men nå 

angrer jeg ikke. Det som er så fint er at 

jeg får både innblikk i andres erfaring med 

å gå gjennom en slik sorgprosess, og jeg 

får de mer «faglige» tilbakemeldingene fra 

gruppelederne, slik at jeg har forstått at 

slik jeg har det er nokså normalt, forklarer 

Maria. 

støttegruppe 

− Sorggruppene i regi av Fransiskushjelpen 

er støttegrupper, ikke terapeutiske 

grupper, forklarer frivillig gruppeleder 

Veet Maya Fjellstad. Hun er utdannet 

gestaltterapeut og har vært frivillig i 

Fransiskushjelpen i ett år. 

− Men man trenger ikke å ha utdannelse 

innen helsefag for å være frivillig gruppeleder. 

De fleste er mennesker som har 

personlig erfaring med sorg. Arbeidet 

er et likemannsarbeid, og skal ikke være 

profesjonalisert, sier Veet Maya. 

Gruppene består av omkring ti personer 

og er åpne og kontinuerlige i den forstand 

at man er med så lenge man trenger 

det, og nye begynner når det blir plass i 

gruppene. Gruppene møtes ca hver tredje 

“ Det 

å få være 

med på dette 

arbeidet gir meg 

utrolig mye 

Veet Maya Fjellstad, 

frivillig gruppeleder 

uke i to timer og det er to gruppeledere 

i hver. 

gir overskudd 

Veet Maya synes at det å være frivillig 

i denne sammenhengen er givende, 

ikke tappende. 

− Jeg har alltid vært mer opptatt av det 

som er inni mennesker enn det utenfor. 

Det å få lov til å være sammen med 

mennesker som er autentiske og som 

snakker om det de opplever gir meg 

utrolig mye både personlig og i mitt arbeid 

som terapeut, forklarer hun. 

I gruppen til Maria og Veet Maya begynner 

de alltid med en oppmerksomhetsøvelse 

for å lande litt her og nå, og 

deretter er det samtalen som er i fokus. 

sorgen kan bearbeides 

− Allerede første gangen følte jeg meg 

så godt mottatt, sier Maria. - Fra å være 

så nervøs for å komme til å møte en sånn 

åpenhet der ingenting jeg føler eller tenker 

er feil. 

Maria synes også det gir mye å se 

andre som har erfart at sorgen endrer 

seg med tiden. 

− Jeg ser at dette er noe jeg kommer 

meg gjennom, selv om det oppleves som 

et kaos nå. Det er støtte i å være i samme 

båt, og før jeg begynte hadde 

jeg en veldig trang til å møte mennesker 

som hadde opplevd noe av det samme. 

sorggruppen gir en ramme 

For selv om Maria har venner og familie 

rundt seg, blir sorggruppen en annen 

slags støtte. Dessuten gir den en fast 

ramme i en tid der alt virker uoversiktlig. 

– Det er slitsomt, men lettende, å være 

sammen med andre og være i det som 

er. Det er så lett å ikke orke å kjenne 

på det som er så vondt. Men døden er 

endelig. Sånn er det bare. Og det får jeg 

støtte til å sette ord på sammen med de 

andre i gruppen, sier Maria.

FoTo: BiRgiTTe aaSeN 

Fakta om Fransiskushjelpen sorgtjeneste 

hvem: Fransiskushjelpen 

hva: sorggrupper. gir støtte etter dødsfall. 

mer informasjon? kontakt 22 70 76 80 

www.fransiskushjelpen.no 

• Gir hjelp og veiledning i forbindelse 

med sorg etter dødsfall, først og fremst 

i sorggrupper. 

• Alle som henvender seg blir tilbudt en 

innledende individuell samtale. Noen gis 

tilbud om flere individuelle samtaler. 

• Sorggruppene er inndelt etter type tap 

og alder på pårørende. Blant annet er det 

grupper for yngre ektefeller, eldre ektefeller, 

etterlatte ved selvmord, etterlatte 

etter personer med rusproblemer, foreldre 

som har mistet barn og voksne som har 

mistet søsken eller foreldre. 

• Det er et mål at alle gruppedeltagerne 

skal treffe andre mennesker i samme 

situasjon som de kan dele erfaringer 

med og at man sammen kan hjelpe 

hverandre videre. 

• De fleste av sorggruppene er åpne. 

Det vil si at sorggruppene eksisterer 

fortløpende og at nye deltagere kan 

begynne så lenge det er ledig plass 

i gruppene og fortsette i gruppene i 

så lang tid som de føler behov for det. 

• Gruppene ledes av to frivillige gruppeledere. 

De fleste gruppeledere har selv 

en gang i tiden deltatt i en sorggruppe. 

Metoden baserer seg på hjelp til selvhjelp 

eller likemannsarbeid. Gruppelederne 

deltar jevnlig i undervisning og veiledning. 

• Gruppene har i de fleste tilfeller mellom 

5 og 10 deltagere. Gruppene møtes 

hver 3. uke i 2 timer om ettermiddagen/ 

kvelden. 

• Gruppene møtes i Fransiskushjelpens 

lokaler. 

“ Det 

er støtte 

i å være 

i samme båt. 

Maria Christine Støten, 

gruppemedlem

Nyheter 

6 

Hvem, hva, hvorfor? 

møt en Frivillig 

bomiljømegling på holmlia 

Når folk bor tett og er forskjellige, kan det lett oppstå uenigheter, 

misforståelser og konflikter. Noen ganger kan det være at man 

har et problem eller en konflikt, der man ønsker bistand fra upartisk 

tredjeperson. Det kan for eksempel være når kommunikasjonen 

mellom naboer har låst seg, eller det er forskjellige behov 

og interesser som virker uforenlige. Holmlia Nærmiljøsentral 

har derfor etablert en ordning med bomiljømegling på Holmlia. 

Bomiljømeglerne bidrar til å løse konflikter i borettslagene og 

boligsameiene på Holmlia. Bomiljømeglerne tilrettelegger for 

et positivt møte hvor de som er involvert kan få snakke sammen 

om det som har skjedd – og hvordan de opplever situasjonen. 

Megling er frivillig, begge parter må ønske det. I de fleste saker 

som megles kommer partene til enighet. Både styrene og 

beboerne på Holmlia kan henvende seg for å få bistand. I tillegg 

til megling kan bomiljømeglerne også lede oppgangsmøter og 

beboermøter. 

For mer informasjon: tlf 22 61 35 25 

Ingvild på Kampen Frivilligsentral 

Navn: Ingvild Røed 

Alder: 32 

Bosted: Kampen 

Yrke: Lærer 

Ingvild Røed er 32 år og frivillig i prosjektgruppen 

for prosjektet Vafler og Sambosa, 

som er et matlagingsprosjekt på Kampen 

Frivilligsentral. Her møtes mennesker i 

alle aldre og fra alle kulturer og lager mat 

sammen. 

− Tidligere var jeg også leksehjelper 

på Kampen Frivilligsentral. 

arena For jobbsøkere 

St.Hanshaugen Frivilligsentral har startet opp prosjektet 

Mellomrommet. Dette er et prosjekt for jobbsøkere i Oslo. 

Prosjektets mål og visjon er å skape en arena for jobbsøkere 

som gir håp, mulighet, selvtillitt og styrke, samt de rette 

verktøyene til å selv klare å endre egen livssituasjon og komme 

ut i lønnet arbeid. 

kontakt st.hanshaugen 

Frivilligsentral. 

Hjelp til å komme ut i arbeid 

kreativitet som presser på? 

Da skal du ta en tur til Frogner Frivilligsentral. Hvis du t 

renger en pause fra hverdagens kjas og mas, kan du delta 

på ”Kreativt pusterom”. Her kan du strikke, sy, hekle, perle, 

tegne eller male. Sentralen har fullt utstyr (garn, pinner, 

malesaker, perler, symaskin m.m). Hvis du har garn, knapper, 

stoff eller perler til overs, som du vil bli kvitt, kan du gjerne 

levere til dem. Hvis du også har noe å lære bort selv, er du 

velkommen. Eller kanskje du bare trenger et lite pusterom 

i hverdagen og noen timer med avslappende samvær 

og prat. 

For nærmere informasjon 

ta kontakt på tlf. 23 42 51 90 

Ingvild jobber til daglig som lærer på 

norskundervisning for voksne innvandrere. 

Hun forteller at hun er frivillig blant 

annet fordi hun liker å bli kjent med nye 

mennesker. 

− Jeg blir kjent med mennesker jeg 

vanligvis ikke ville ha blitt kjent med. 

Dessuten er jeg opptatt av miljøarbeid 

i bydelene og synes derfor det er fint 

å bidra i et slikt arbeid.

dette kreves 

Besøksvenn med hund! 

nå kan du og hunden din bli besøksvenner sammen. 

Besøkstjenesten i Oslo Røde Kors 

samarbeider nå med NODAT (Norsk 

organisasjon for dyreassistert terapi) for 

at besøksvenner skal kunne gå på besøk 

med hund – spesialtrent for omsorg. 

Forskning viser nemlig at nærkontakt 

med dyr har en helsemessig positiv 

effekt – både psykisk og fysisk. Hemmeligheten 

ligger i hormonet oksytosin 

som frigjøres ved nærhet og berøring. 

Det virker antistressende og gir en følelse 

av velbehag hos både dyr og mennesker. 

Ti besøksvenner med terapihund kurses 

nå og vil etter planen være besøksklare til 

høsten. De vil i første omgang kun gå på 

besøk til sykehjem, skriver Røde Kors på 

sine hjemmesider. 

• kurs og eksamen hos nodat (norsk organisasjon 

for dyreassistert terapi) (36 undervisningstimer) 

• besøksvennkurs hos oslo røde kors (9 timer) 

se www.nodat.no for søknadsskjema. 

spørsmål kan rettes til: silje.haugen@redcross.no 

menn til grytene 

“ 

stovner 

Frivilligsentral 

har kokekurs 

for menn 

annenhver 

onsdag fra 

kl. 1330-1600. 

Forskning viser nemlig at nærkontakt med 

dyr har en helsemessig positiv effekt – 

både psykisk og fysisk. 

åpen middag for alle kl 1600. 

kontakt 22 10 99 92 

på haugerud 

Frivilligsentral 

har de mobil- 

teleFonopplæring 

hver onsdag kl.11. 

drop in! 

Nyheter 

?

Besøkstjeneste 

Portvin og rullekake 

− Ettersom familien min bor langt unna, 

i Sveio, er det veldig koselig å besøke 

Anne-Berit. 

Inger Lise så en artikkel i lokalavisen 

om det å være såkalt besøksvenn. 

St.Hanshaugen Frivilligsentral koblet 

henne med Anne-Berit. Det var helklaff. 

kaffekos 

− Jeg trakter i dag, skjønner du, sier 

Anne-Berit. 

− Så vi er fine på det idag da? Vanligvis 

drikker vi pulverkaffe, skjønner du, 

forklarer Inger Lise. 

Bordet er dekket med tynt, gammelt 

porselen til kaffe og kaker. Og portvinsglass 

til. 

− Dere kjører vel ikke bil? Spør Anne-Berit, 

og serverer oss breddfulle glass portvin, 

rullekake og kjeks. 

Anne-Berit var yrkesaktiv som førstesekretær 

til hun fylte 67 år. Hun har vært 

mye ute og reist og levd et aktivt liv. Nå 

kommer hun seg ikke så mye ut lenger. 

Det koster mer krefter enn før, og hun 

bruker rullator. 

til sammen 

er det ca 1200 

besøksvenner 

i oslo og enda 

flere som får 

besøk. 

– jeg har ikke så mange venner igjen, og da er det hyggelig å få 

besøk av inger lise, forteller anne-berit otterbech (85). inger lise 

kvalvågnes (28) har fått en ekstra bestemor og venninne. 


− Vi koser oss veldig sammen. Skal du 

ta bilde? Jeg vil helst ikke ha med kalkunhaken, 

sier Anne-Berit. Inger Lise ler. 

− Jeg ler meg i hjel av deg, Anne-Berit. 

Du sier så mye rart. De to ler godt og 

skåler. 

− Nå er leiligheten over solgt, sier 

Anne-Berit. 

− Vi får håpe det kommer en dame på 

din alder da, sier Inger Lise. 

− Ja, de to damene som bodde her som 

jeg hadde kontakt med er begge døde. 

Og ved siden av har det kommet en 

mann, ser det ut som. Det er sånn det er 

å bli så gammel. Mange jeg kjenner er 

døde eller har vanskelig for å komme 

seg rundt, så da er det færre å omgås, 

forklarer Anne-Berit. 

kvalitetssikring 

De to møtes så og si ukentlig en time eller 

to hver gang. Før Inger Lise fikk besøke 

Anne-Berit kvalitetssikret Frivilligsentralen 

Inger Lise blant annet ved å snakke med 

arbeidsgiveren hennes. Det er ikke bare 

bare å skulle slippe noen inn i sitt hjem. 

Men Anne-Berit stoler på Frivilligsentralen. 

De to går ikke tom for temaer å snakke 

om. 

− Anne-Berit forteller om krigen og om 

reiser hun har vært på. Og så snakker vi 

om hva som har skjedd siden sist. Eller 

om hva som helst. 

For eksempel det at Anne-Berit trener 

hver kveld. 

− Ja, jeg hadde jo ikke muskler i armene 

i det hele tatt. Bare så vidt jeg klarte å 

åpne dørene nede i kjelleren, de er så 

tunge, forklarer Anne-Berit, som nå 

trener med to flasker med vann. 

− Du er sprek, Anne-Berit, smiler 

Inger Lise. 

“ 

Mange jeg kjenner 

er døde eller 

har vanskelig 

for å komme seg 

rundt, så da 

er det færre å 

omgås. 

anne-Berit otterbech (85)

TeKST: MaRTa CaMilla WRigHT 

FoTo: CaTHiNKa gullBeRg- 

SeNTeReT 

inger lise Kvalvågnes (28) (t.v) og anne-Berit otterbech (85) skåler og koser seg sammen. 

Fakta 

Som besøksvenn kan du være et medmenneske som: 

• Kan følge til bank og lege 

• Drikker kaffe og prater om noe som er hyggelig 

• Kan hjelpe til med barna 

• Blir med på handletur 

• Blir med på kafé, konsert eller teater 

• Blir med på tur i nærmiljøet 

Som besøksvenn gjør du en viktig frivillig innsats. 

Besøksvenner kan være: 

• En som blir med deg på kino 

• En ledsager som blir med på handleturen 

• En du kan snakke fortrolig med 

• En arm å støtte seg på 

• En som kan hjelpe deg å forstå det som blir sagt 

Lillbabs på konsert 

for sykehjemsbeboere 

For 5. året på rad arrangerte Cathinka 

Gullberg-senteret på Lovisenberg konsert 

for beboere på sykehjem på 

St.Hanshaugen i Oslo. Vanligvis kommer 

så mange som ett tusen pasienter og 

personale fra byens mange sykehjem. 

– Til tross for dårlig vær kom 350 beboere, 

og det er vi godt fornøyde med, sier Ellen 

Kirkaas ved Cathinka Gullberg-senteret 

Omkring førti frivillige er med å ordne opp. 

– De setter opp benker og stoler, og 

hjelper folk på plass når de kommer og 

når de drar, og rydder etter konserten. 

De følger også pasienter til og fra Cathinka 

Guldberg-senteret ned til konserten, 

forklarer Ellen Kirkaas. 

Tiltaket er finansiert av Oslo kommune 

og Cathinka Guldberg-senteret. 

• En som hjelper deg med vaffelrøren til dugnaden 

• En erfaren mor som kan avlaste deg 

• En som kan dele egne erfaringer med deg 

Tilbudet er gratis, og besøksvennene er frivillige med 

taushetsplikt. 

Ønsker du å få besøk eller å besøke noen? 

Kontakt Nettverket for besøkstjenester i Oslo: Telefon 

48868694 

E-post nettverket.besokstjenester@rodekors.no. 

Du kan også gå inn på frivillighetsportalen.no 

hvor det finnes en oversikt over alle som organiserer 

besøk.

Portrettet 

“ Mange 

er 

veldig usikre på 

hva som skal skje. 

De færreste vet hvordan 

en rettssal ser ut. 

Berit Conradi oland, 

Vitnestøtte 

Vitnestøtte: 

Støtte i en uvant verden 

berit Conradi oland har vært vitnestøtte i røde kors siden starten i 2006. 

– det er klemmen, smilet og håndtrykket som gjør det så meningsfullt, sier hun. 


10 

– Jeg går alltid hjem og føler at jeg har 

gjort en innsats, forklarer Berit om sitt 

mangeårige engasjement. 

Hun liker å være til nytte og liker å lære 

nye ting. Begge deler får hun gjennom å 

være frivillig i vitnestøtte-ordningen. Hun 

gir også mye som vitnestøtte, blant annet 

ro og trygghet. Sikker og rolig går hun 

frem til en som sitter og venter utenfor en 

av Tinghusets mange rettssaler og spør 

om han trenger informasjon eller noe 

annet. Men akkurat denne mannen 

har vitnet før og takker nei. 

kontakt med mennesker 

– Mye av dagen går med til å gå runder i 

Tinghuset og spørre folk som venter uten- 

for rettssalene om de ønsker informasjon 

og høre hvordan de har det i ventetiden. 

Mange ønsker både informasjon og 

selskap for å føle seg litt tryggere i en 

fremmed situasjon, forklarer Berit. 

Hver dag, fem dager i uken, går det flere 

titalls rettssaker i Oslo Tinghus. Hver dag 

er minst to frivillige på vakt for å støtte 

dem som ikke har noen advokat eller 

annen støtte i saken: vitnene. Siden 2006 

har vitnestøtte vært fast inventar i 

Tinghuset i regi av Oslo Røde Kors 

– så også Berit Conradi Oland. 

– Jeg leste en liten annonse i fagbladet 

vårt, og tenkte umiddelbart at det var 

noe for meg. 

Og det var det. Siden den gang har 

hun vært minst to dager i måneden 

som vitnestøtte. 

– Jeg gikk av med pensjon som 62-åring, 

og jeg hadde bestemt meg på forhånd 

å finne på noe å gjøre. Jeg er jurist av 

utdannelse, og dette interesserte meg. 

Hun har jobbet som jurist i Oslo Kommune 

i helsesektoren, så dette var å 

utforske nye sider av juridisk sektor. 

– Det er mye som har vært nytt for meg, 

men jeg kan jo «stammespråket», sier 

Berit. 

Det først og fremst de som skal vitne 

i straffesaker vitnestøttene har erfart at 

trenger noe ekstra.

på jakt etter en oppgave For deg? 

Frivillighetsportalen er et nettsted for frivillig 

aktivitet i oslo. på Frivillighetsportalen kan du 

finne alle slags muligheter for hvordan du kan 

bidra som frivillig. 

innholdet i portalen: 

− Informasjonssider for frivillighetssentraler og frivillige organisasjoner 

− Oversikt over oppdrag og oppgaver frivillige kan utføre, for eksempel 

besøksvenn, leksehjelper, flyktningguide 

− Kalender over tilbud og aktiviteter, kurs, møter, selvhjelpsgrupper 

portalen er laget for deg som: 

− vil gjøre en innsats for en frivillig organisasjon eller frivillighetssentral 

− ønsker å delta i et fellesskap eller søker støtte fra en frivillig organisasjon 

eller frivillighetssentral 

− trenger oversikt, for eksempel for å gir råd til enkeltpersoner som trenger bistand 

fra frivillige organisasjoner 

– Nesten alle som kommer hit, gjør det 

for første gang, og det er en uvant verden. 

En del opplever også usikkerhet i møte 

med de autoritetene dommerne og de 

andre som deltar i rettssaker er. 

gjør inntrykk 

– Mange er veldig usikre på hva som skal 

skje. De færreste vet hvordan en rettssal 

ser ut. Og noen er veldig redde for tiltalte 

eller tiltaltes venner, forklarer Berit. 

– Vi har situasjoner der vitnene må følges 

inn bakveien. Selv har hun aldri vært redd. 

– Men det er mennesker og historier som 

gjør enormt inntrykk. Og det er vanskelig å 

ikke kunne gjøre noe annet enn å være der 

og gjøre ventetiden lettere for mennesker. 

Fakta vitnestøtte 

• Drevet av Oslo Røde Kors 

• Startet: 2006 

• Antall frivillige: akkurat nå 31 

• Behov: ca 40 

• For mer informasjon kontakt 

Oslo Røde Kors 

Noen opplevelser setter seg mer fast 

i minnet enn andre. 

– Jeg husker veldig godt en mor som 

skulle vitne mot sin rusavhengige sønn. 

Hun hadde ikke et vondt ord å si om 

sønnen, selv om han hadde behandlet 

henne ganske forferdelig. Hun ønsket at 

han skulle bli dømt til behandling. Sånt 

rører en, sier Berit. 

Noen ganger er de barnevakt for barna 

til personer som skal vitne. Noen dager er 

det helt stille og mesteparten av tiden går 

med til å vente. Da er Berit glad at de alltid 

er to på vakt. 

hyggelig miljø 

– Vi har det veldig hyggelig sammen, og 

jeg har faktisk fått nye venner her, og det 

er ikke så vanlig i min alder. 

De arrangerer faglige dager og lærer 

mye hver dag på vakt på Tinghuset. 

Men først og fremst skal vitnestøttene 

være medmennesker. 

– Vi skal ikke diskutere sak med vitner, 

men informere om hva som skal skje og 

være til stede for de som er urolige for 

situasjonen. 

Noen ganger er det vanskelig å holde 

seg nøytral. 

– Det er umulig ikke å bli engasjert, sier 

Berit.- Det gir så mye, dette arbeidet. 

Mye takknemlighet og en følelse av å 

gjøre noe meningsfullt for noen. 

ansvarlig for portalen 

Bak nettportalen står Oslo 

kommune v/ Helse- og 

velferdsetaten i samarbeid 

med frivilllige organisasjoner. 

kontakt: 

post@frivillighetsportalen.no 

Portrettet

her finner du 

frivilligsentralene: 

12 

1 senter for Frivillighet, 

Oslo Røde Kors 22 99 23 30 

2 agenda X 

23 13 90 00 

3 bjerke nærmiljøsenter 

922 55 658 

4 bøler Frivilligsentral 

23 47 80 05 

5 døves Frivilligsentral 

nb! kun sms 402 30 515 

6 ekeberg - bekkelaget Frivillig- 

sentral 22 19 58 00 / 988 58 037 

7 ellingsrudåsen Frivilligsentral 

22 30 52 70 / 971 77 889 

28 

16 

22 saFir (senter for frivillig innsats 

innen rusfeltet) 22 67 03 00 

23 sagene nærmiljøsenter 

22 95 10 95 

24 sogn Frivilligsentral 

22 95 03 05 / 971 02 423 

25 stiftelsen lambertseter Frivilligsentral 

22 29 19 00(61) / 911 30 143 

11 

24 

29 31 

27 

8 Frelsesarmeens Frivilligsentral 

23 23 29 60 

9 Frivilligsentral grefsen kjelsås 

22 15 41 20 

10 st.hanshaugen Frivilligsentral 

22 69 86 10 

11 Frogner Frivilligsentral 

970 82 796 

12 Furuset Frivilligsentral 

22 25 58 07 / 922 16 524 

13 grønland / gamlebyen Frivillig- 

sentral 900 700 87 

14 haugerud Frivilligsentral 

22 30 74 76 / 958 70 113 

10 

5 

2 

23 

8 

9 

1 

18 

13 

22 

6 

15 

19 

25 

26 stovner Frivilligsentral 

22 10 99 92 / 922 96 129 

27 tidemandsstuen Frivillig- 

sentral 22 44 87 17 / 922 55 166 

28 ullern Frivilligsentral 

22 52 30 05 / 971 86 265 

29 vestre aker Frivilligsentral 

23 22 05 80 / 481 37 180 

3 

30 

20 

4 

14 

15 holmlia Frivilligsentral 

22 61 35 25 

16 røa Frivilligsentral og nær- 

miljøsenter 23 47 61 18 

17 høybråten Frivilligsentral 

22 21 79 67 

18 kampen Frivilligsentral 

22 68 69 17 / 901 38 352 

19 manglerud Frivilligsentral 

22 76 06 56 

20 oppsal Frivilligsentral 

22 75 84 84 / 472 34 816 

21 romsås Frivilligsentral 

23 42 11 60 / 911 96 377 

21 

12 

30 bjørndal frivilligsentral 

482 53 447 

31sagene internasjonale og 

flerkulturelle Frvilligsentral 

(saiFF) 458 09 907 

7 

26 

17

visste du at 

Ny leder for Vestre 

Aker Frivilligsentral 

mannen heter espen Watne andresen (34). han har sin bakgrunn 

fra hotellbransjen. de siste seks årene har han drevet et eget selskap. 

TeKST: MaRTa CaMilla WRigHT 

FoTo: aKeRSpoSTeN 



Døves frivillighetssentral finner du i Oslo. Den ligger i Nedre Vollgate 5-7 og 

drives av Conrad Svendsen Senter. Døve og hørselshemmede fra hele byen 

kan ta kontakt med sentralen enten man ønsker hjelp og støtte, eller ønsker 

selv å være frivillig. En av oppgavene er å etablere kontakt mellom personer 

som trenger hjelp og støtte og de frivillige. Den store utfordringen er å bli 

kjent med både behovene og mulighetene som finnes. Lokalene kan 

lånes ut til grupper som ønsker å ha et sted å møtes. På denne måten 

legges det til rette for at døve kan bli kjent med hverandre. 

Jeg har erfaring med å jobbe med mennesker, 

men aldri i en slik kontekst som 

jeg nå jobber. Dette er en jobb jeg har 

drømt om i flere år, sier Watne Andresen. 

visjon 

- Min visjon for arbeidet her er å nå ut 

til flere brukere og frivillige. Jeg tenker at 

de aller fleste ønsker å gjøre noe for sine 

medmennesker, men det er min jobb 

å finne løsninger slik at flere kan gi det 

bidraget de ønsker. Frivillighet skal være 

en glede å drive med, og det trenger ikke 

å være praktisk rette. Mange har andre 

evner å talenter som de gjerne vil bruke 

til glede for andre, forteller han. 

Planene fremover på Vestre Aker frivillig- 

sentral er ikke helt klar ennå, men datakurs 

skal det bli. 

− Jeg skal også lage en konkurranse 

sammen med elevrådet på Ris Ungdomsskole. 

Her skal elevene på skolen få 

komme med sine tanker og idéer for 

hvordan de kan bidra i samfunnet og 

hvordan vi som frivilligsentral kan være 

til glede for dem. 

Navn: Olav Hovda Ottesen 

Alder: 21 

Bosted: St. Hanshaugen 

Yrke: Juss-student 

espen Watne andresen med sin datter 

på trappen til frivilligsentralen. 

Olav er frivillig på St.Hanshaugen 

Frivilligsentral. Der har han flere 

oppgaver. 

- Jeg er med som leksehjelp på Ila skole, 

i tillegg har jeg hatt et par vakter på Skattkammeret, 

som er en gratis utlånssentral 

på Bislett. Vi låner ut sportsutstyr 

til ungdom. 

visste du at 

lambertseter Frivilligsentral 

var landets første? 

Det var Norges Røde Kors som startet den 

første frivillighetssentral i landet på Lambertseter 

våren 1991. Bydelen i Oslo var bygd opp 

fra begynnelsen av 50-tallet etter at stedet før 

bare var et gårdsbruk med et fåtall beboere og 

husdyr. Inn i Norges første drabantby flyttet 

unge familier. 40 år senere så Norges Røde Kors 

at det nettopp her ville bli store oppgaver for 

en frivillighetssentral innen helse-og 

omsorgsoppgaver når eldrebølgen 

kom for alvor og stiftet 

en frivilligsentral. 

Olav på St.Hanshaugen Frivilligsentral 

Olav kommer fra en familie der alle 

er engasjerte og gjør en innsats. 

- Jeg er frivillig fordi jeg ønsker å bidra 

med noe der det er behov for det. Mine 

foreldre og søstre er så flinke til å engasjere 

seg, og jeg tenkte det var på tide jeg 

gjorde en innsats jeg også! Jeg synes det 

er veldig givende å bidra på denne måten. 

13

Home-Start 

Støtte i hverdagen 

Frivillige støtter familier som trenger noe ekstra gjennom tiltaket home-start. 

det blir mye lek og moro. og litt alvor. 

TEKST OG fOTO: MARTA CAMILLA WRIGHT 

14 

i 2010 fikk 

1552 barn 

besøk av 490 

familiekontakter 

gjennom homestart. 

Kolish Bekele Amensisa (25) kom til Norge 

for åtte år siden. Siden den gang har 

Kolish fått en sønn, Kirubel, som nå er 3 

år. Det har ikke vært bare enkelt å komme 

inn i det norske samfunnet, spesielt ikke 

som alenemor. Nordmenn og etiopiere er 

forskjellige på mange måter. Det merkes 

blant annet i hverdagslige hendelser. 

− For eksempel er det veldig viktig for 

oss etiopiere å alltid hilse på de vi kjenner 

når vi møter dem. Sånn er det ikke 

nødvendigvis i Norge. Naboen hilser noen 

ganger, og andre ganger går hun rett 

forbi. I Etiopia hilser man alltid, forteller 

Kolish. 

Også språket er noen ganger en gåte når 

morsmålet ditt er så vidt forskjellig. Både 

for språk og kultur er det godt å få litt 

støtte av en vaskeekte nordmann. 

ekstra familie 

Dessuten sliter Kolish med en vond rygg. 

Litt avlastning og støtte i hverdagen er 

også av den grunn god hjelp. 

− Fastlegen anbefalte meg å ringe 

Home-Start. Så det gjorde jeg! Sier 

Kolish fornøyd. 

− Ja, det er jeg også glad for, sier 

Rita Kjærnli (35), - Vi har rett og 

slett blitt venner, og jeg har fått 

meg en familie nr 2, legger 

hun til.



− Ja, jeg ser deg som del av min familie, 

Rita, sier Kolish. 

Kirubel vil legge puslespill, og Rita setter 

seg på gulvet og gjør det sammen med 

ham. Mamma Kolish rydder etter tradisjonell 

etiopisk mat. 

tid til overs 

− Jeg ble sykemeldt på grunn av en 

slitasjeskade og fikk veldig god tid. Da 

jeg så annonsen fra Home-Start i avisen 

og tenkte jeg at dette var noe for meg. 

Og det var det!, forteller Rita. 

De ansatte i Home-Start legger stor 

vekt på hvem de kobler sammen, og 

da Kolish og Rita møttes var det fulltreffer 

og kjærlighet ved første møte. 

− Det gir meg mye glede og mening 

å gjøre dette. Jeg har to familier til som 

jeg er sammen med, og jeg storkoser 

meg med det, forklarer Rita. 

− Opplegget er at jeg som frivillig i 

Home-Start er seks måneder med hver 

familie, men vi blir jo knyttet til hverandre 

så det er ikke lett å avslutte, smiler Rita. 

Rita har gått på kurs i Home-Start og 

skrevet under kontrakt om blant annet 

taushetsplikt. 

– Det var et kjempespennende kurs, 

og jeg lærte mye av det, sier Rita. 

varierte aktiviteter 

− Vi gjør litt av hvert sammen, ca en 

ettermiddag i uken. Henter i barnehagen, 

går tur, drar på Tøyenbadet, i parken. 

Men først og fremst er vi bare sammen, 

slik at Kolish får litt avlastning. Noen 

ganger har jeg passet Kirubel slik at Kolish 

skal få litt fritid til å være sammen med 

venninner, forteller Rita. 

home-start Familiekontakten norge 

Home-Start Familiekontakten (HSF) er et familiestøtteprogram hvor frivillige 

besøker småbarnsfamilier med minst et barn under skolealder, 2-4 timer i uken. 

I 2010 fikk 732 familier med tilsammen 1552 barn besøk av 

en av 490 familiekontakter. 

Mer informasjon? 

Kontakt 22 06 51 00 

Stein på Nettverk etter soning 

Navn: Stein Wessel-Aas 

Alder: 68 år 

Bosted: Slemdal 

Yrke: Pensjonert siviløkonom 

Stein Wessel-Aas har jobbet i lederstillinger 

i bank og finans i inn-og utland i 

40 år. Nå er han pensjonist , men jobber 

som frittstående konsulent og rådgiver i 

denne sektoren. I tillegg er han mangeårig 

frivillig i Røde Kors. 

– Jeg har vært engasjert i Prosjektet 

Nettverk etter Soning i Røde Kors i seks 

år. Engasjementet består i hovedsak i å 

følge opp innsatte i fengsel fra den tiden 

Nå er det tid for kaffeseremoni som 

Kolish har stelt i stand på ekte etiopisk 

vis. I Etiopia har man en slik tradisjon, 

der den mest utsøkte kaffe blir laget og 

ofte servert sammen med popcorn. 

Mens vi koser oss med kaffe, begynner 

Kirubel å bli varmere i trøya etter at den 

første sjenansen er gått over, og sjarmerer 

oss i senk. Han og Rita bygger et høyt 

tårn av klosser, mens Kirubel tøyser og 

tuller. Det er lett å se at Rita og Kirubel 

har gjensidig glede av hverandre i leken. 

Og mamma Kolish forteller at hun har litt 

mer overskudd nå enn før hun kontaktet 

Home-Start. 

de soner til etter at de er løslatt for å være 

en samtalepartner og kontaktperson i en 

periode som er vanskelig. Det koster når 

man skal prøve å få livet på skinner igjen, 

forklarer Stein. 

Noe av det som motiverer Stein er det 

humanitære verdigrunnlaget i Røde Kors . 

– Det er upolitisk og ikke knyttet til noen 

religion eller trosretning. Etter å ha levd 

et priviligert liv på mange sett og vis er 

det viktig og svært tilfredsstillende å 

kunne gi noe til andre. Og det er givende 

å oppleve at det blir positivt tatt imot, 

avslutter Stein. 

15

Svenn Kristiansen (71) er pølsemaker og har i tillegg jobbet som lærer. Foto: Frp 

FrP mot Venstre 

Odd Einar Dørum (V) er opptatt av at 

frivillighet ikke må «overbyråkratiseres» 

og Svenn Kristiansen (FrP) understreker 

at frivillige ikke skal inn i fagkompetansen. 

Begge er verteraner i norsk politikk. 

Odd Einar Dørum (67) er utdannet 

sosionom med spesialisering i sosialt 

arbeid. Han sier han har vært engasjert i 

frivillig aktivitet hele sitt liv – for eksempel 

i menigheten og i venneforeningen til 

Holocaust-senteret. 

Svenn Kristiansen (71) er pølsemaker og 

har i tillegg jobbet som lærer. Han har 

drevet med frivillig engasjement i idrettslaget. 

Slik svarte de to på våre spørsmål 

om frivillighet i Oslo. 

hva er viktigst når det gjelder 

frivillighet i oslo nå? 

Kristiansen: Oslo er helt avhengig av mye 

og god frivillighet – det har vi heldigvis. 

Dørum: Alle sider av frivillig innsats. 

bør det bevilges mer penger til 

frivillig aktivitet? 

Kristiansen: Frivillighet 

bør være basert på 

ikke-lønn, men det 

er desto viktigere å 

bevilge penger til 

personer som kan 

organisere frivillighet. 

Dørum: Vi skal passe 

oss så vi ikke «struper» 

frivilligheten. Nå overreguleres 

Norge, og det kan føre til 

at det blir for mange skjemaer og 

byråkratisk arbeid på bekostning av 

relasjonskompetansen. 

hvor går grensen for hva frivillige 

kan gjøre? 

Kristiansen: Frivillige må aldri gå inn og 

gjøre de jobbene som fagkompetansen 

skal gjøre. Samtidig er det bra om 

sykepleiere engasjerer seg også som 

frivillige. Det offentlige må komme mer 

på banen, men det må ikke bety at vi 

begynner å si nei til frivillige som ønsker å 

gjøre en innsats. 

Dørum: Grensen går i avtalen mellom 

to voksne mennesker. En viktig forskjell 

mellom fagpersoner og frivillige er at 

sistnevnte tilbyr nettverk og medmenneskelig 

kontakt. Dette er viktige verdier 

som skaper sosial kapital. 

odd einar Dørum (67) er utdannet sosionom med spesialisering i sosialt arbeid. Foto: Venstre 

hva skal frivillighet brukes til? er det noen grense for hva frivillige kan gjøre? 

og hva trengs frivillige mest til i oslo per 2011? venstre møter Fremskrittspartiet 

til debatt om frivillighet. 

Av MARTA CAMILLA WRIGHT 

Kristiansen: Oslo er helt avhengig 

av mye og god frivillighet — det har 

vi heldigvis. 

Politisk duell 

hva er de viktigste utfordringene 

for oslo? 

Dørum: Det viktigste er å forstå 

omfanget og bredden av den frivillige 

innsatsen og sørge for at 

den kan leve videre 

Kristiansen: Rusomsorg er en viktig 

utfordring. Her kunne stat og kommune 

kommet mer på banen. Forøvrig må 

frivilligheten generelt styres minst mulig, 

ellers blir det nesten som et slags tvangsarbeid. 

De frivillige er ofte de som best 

vet hvor skoen trykker fordi de er nær der 

det skjer. Det betyr at de sitter på viktig 

kunnskap som kan være grunnlag både 

for avgjørelser og for handling. 

Dørum: Det viktigste er å forstå omfanget 

og bredden av den frivillige innsatsen 

og sørge for at den kan leve videre. Vi 

må passe oss for detaljstyring på et slikt 

nivå at det blir for byråkratisk. Politikerne, 

etatssjefene, de administrative lederne og 

så videre må lære av de beste formene 

for bruk av frivillige i helse og omsorg, for 

eksempel Fransiskushjelpen og Kirkens 

Bymisjon. 

17

Nettverk etter soning 

18 

Nordomseiling med 

Oslo Røde Kors 

straffedømte og frivillige på tur 

med nettverk etter soning. 

Tekst og foto: Marta Camilla Wright 

TeKST: elizaBeTH KloSTeR 

FoTo: pål BReiViK 

– Kom her du også, så får vi opp farten! 

Det hoies entusiastisk fra ripa på babord 

side av den 47 fot lange nordlandsfembøringen, 

Nordlændingen, mens den 

pløyer gjennom vannet side om side 

med søsterbåten Vågar i retning Bodø. 

Mannskapet på 13 personer, som har seilt, 

fisket og levd sammen i seks langsomme 

dager, har fått opp pulsen på siste etappe. 

Wiggo Sten Larsen, høvedsmann til rors, 

gliser bredt og melder inn at farten øker: 

– 7,2 knopp nå…! 

Fembøringen er en åpen trebåt med seil, 

typisk råseil med toppseil og gjerne seks 

eller syv rorom. Den stikker ca en meter 

i vannet og gir på denne måten en unik 

mulighet for å komme inn i uthavner 

der andre seilbåter ikke ville ha sluppet 

til. Opprinnelig ble fembøringen brukt 

til varetransport og fiske i blant annet 

Lofoten, men har hatt mange år der denne 

byggetradisjonen var i ferd med å dø ut. 

Fint vær og mye fisk 

”Stikk i bolina!”, ”sett venstre bras!”, 

”ta i hop!” ”sett halsen!”. 

Begrepene som brukes av Wiggo til 

seiling av en fembøring kan gå helt i 

surr for noen og hver. Noen stiller seg 

forut og leter febrilsk etter riktig rep, 

andre stiller seg akterut og haler og drar 

i akkurat det tauet som Wiggo peker på. 

"Jon Arne", som for tiden soner en dom, 

er en dyktig sjømann, og der hvor noen 

setter seg stille ned i et hjørne for å unngå 

oppmerksomhet, er han på rett plass til 

rett tid og gjør jobben. Bjørn, som er med 

som frivillig, sukker, ”Jeg vet ikke helt hvor 

jeg skal gjøre av meg jeg, jeg er visst mer 

en skogsmann enn en sjømann…”. Det er 

det også rom for på båten, så han rusler 

fram og tilbake, byr på litt sjokolade og de 

gode samtalene. Etter hvert som dagene 

går finner alle plassene sine… 

Den fjerde dagen på første tur er det 

fortsatt mye fint vær, og ikke de sterke 

vindene. Derfor går også noe av tiden til 

å kjøre for motor. Etter lange, lyse netter 

under åpen himmel er det flere som velger 

å slumre under solen på dekk, og noen 

spiller backgammon. Det er lange stunder 

der det er stille og rolig mens vi glir forbi 

Helgelandskystens majestetiske snødekte 

fjell. 

Så, plutselig, ropes det høyt, og Wiggo 

har sett på ekkoloddet at her er det mye 

fisk. Fra stille slumring våkner båten til live 

i hektisk aktivitet. Fiskestenger og snøre 

trekkes fram og slenges ut, babord og 

styrbord, forut og akterut. Torsk, sei og 

hyse trekkes inn fra alle kanter! Desreen, 

som ellers har noe tid igjen å sone, har 

aldri fått fisk før og jubler høyt ”Jeg har 

fått fisk! Nei, jeg har fått mange fisk!!!”. 

Hun trekker inn snøret med først to, så 

tre og syv fisk på en gang. Kult!! Wiggo 

og flere til løsner fisk fra tre til fire fiskesnører 

på en gang, noen kastes tilbake 

i vannet og andre slenges inn i den store 

beholderen forut. Frivillig Bjørn banker 

dem i hodet etter beste evne. 

sove under skyfri, åpen himmel 

Når båtene endelig glir inn i uthavnen 

på Grisvær, er alle godt fornøyd. Begge 

båtene har hatt bra med fangst, og himmelen 

er så godt som skyfri. Alle hopper 

i land med pikkpakket sitt for å finne et 

liggested for natten. Noen setter opp lavo, 

noen prøver seg på et for lengst fraflyttet 

hus, og noen velger den åpne natthimmelen 

og midnattsolen. Det blir fiskegryte 

og quiz og tidlig ro den kvelden. 

I ”jenteleiren” sitter en innsatt, ansatt, 

frivillig, betjent og skribent med hver sin 

mobil og sorterer bilder – ser på hverandres 

og deler gjennom bluetooth. Noen 

legger ut på facebook og noen knipser 

nye bilder. Andre sender tekstmeldinger 

eller ringer hjem for å fortelle fra dagen. 

Profilen av Roy, en av deltakerne som 

snart er ferdig med soning, skiller seg ut 

mot kveldshimmelen. Han sitter på en

Fem av de 45 deltagerne på sommerens Røde Kors-seilas langs Helgelandskysten: (fra venstre) leder for Nettverk etter soning, 

Stian estenstad, Katharina Deinoff, gunnar Dahle, Kim guldbransen og Ronny Tøgard. 

bakketopp med den bærbare PCn sin 

åpen i fanget for å få best mulig dekning, 

og legger ut de beste bildene sine fra 

dagen på Facebook. 

Neste morgen ser vi på bildene hans, hittil 

ca 400 bilder fra sol og sommer, heising 

av seil, fiskelykke, latter, snorking, sjømat 

og bading. Allerede har 17 meldinger 

kommet tilbake. 

– De melder bare inn om hvor utrolig 

heldig jeg er som er på en sånn tur. Det 

er faktisk ingen som ”mis”unner meg i 

negativ forstand, men det er klart det er 

flere som gjerne skulle vært her, sier Roy. 

experience of a lifetime 

”spektakulært!”, ”helt rått”, ”herlig gjeng”, 

”… ville ikke vært det foruten!” Lovordene 

fra turen hagler blant deltakerne – og 

når de virkelig skal utfordres på hva som 

kunne vært bedre, ja så må de nesten ty til 

domulighetene. 

– Det var jo ikke mye utedoer tilgjengelig 

underveis… sier en av de tidligere innsatte 

med et glis. Om bord er det bøtten Siri 

som må gjøre susen inne i løftingen; et lite 

overbygg akterut i båten som har fått sitt 

navn fra at det kunne løftes i land når man 

trengte ekstra lagringsplass for fiske. 

– De seks mest fantastiske dagene i mitt 

liv! konstaterer Lars, som har sonet ferdig 

til høsten og aldri har vært på sjøen før. 

Han ble riktignok skikkelig sjøsyk første 

dagen – men det gikk over når han bare 

fikk lagt seg ned på moloen et par timer. 

Ellers er han rask til å oppsummere fire 

viktige høydepunkter for hans del: 

– For det første så vi 20-40 grindhval 

som svømte kanskje 3 meter fra siden 

av båten. For det andre så vi havørn. 

For det tredje var det utrolig å våkne om 

morgenen med 1000 meter fjell rett opp 

fra soveposen og rett ved siden av meg 

hvite sandstrender som i tropene. Og for 

det fjerde var det sol hele natten. I tillegg 

var det et utrolig bra samvær, sier Lars. 

Det faktum at seilturen lar seg styre av 

vær og vind uten et forhåndslagt program 

er det flere som nevner som et befriende 

“ 

”Stikk i bolina!”, 

”sett venstre 

bras!”, 

”ta i hop!” 

”sett halsen!” 

Wiggo Sten larsen, 

skipper 

alternativ til det regimet man lever med 

mens man sitter inne. 

En annen av deltagerne, Desreen, 

reflekterer over at diskusjoner som hun 

deltok i på turen har bidratt til at hun 

plutselig ser at hennes egne erfaringer kan 

være verdifulle for andre som sliter med 

mye av det som hun har slitt med. Hun 

sier bare ”Been there – done that”. 

– Jeg skal søke om å være med til neste 

år – og etter det, så vil jeg melde meg 

som frivillig, legger hun til. 

etterpå 

Etter at alle er vel hjemme og folk har 

kommet tilbake til hverdagen møter 

Frivillig Kim og Katharina, to av deltakerne 

fra turen, på sommerfesten på Nettverkshuset. 

De har vært ”koblet” gjennom 

Nettverk etter Soning i snart et år, og var 

derfor også prioritert til å delta på årets tur. 

Katharina har vært frivillig i et par år – først 

på fotball-laget Kompis, og deretter gjennom 

kobling med Kim. Kim, på sin side, 

har sonet ferdig og var med på fjorårets 

seiltur også. 

– Vi har for det meste snakket sammen 

på telefon og sett hverandre innimellom, 

sier Katharina. Seilturen var en god 

anledning for dem å bli bedre kjent. 

– Det var fint å treffe Kim i en annen 

setting, gjøre noe sammen der vi var 

Fakta om nettverk etter soning 

• Tilbud fra Oslo Røde Kors til straffedømte som vil jobbe med 

egne sosiale nettverk 

• Landets største ettervernstilbud på området 

• Frivillige i Røde Kors, en-til-en aktiviteter og gruppeaktiviteter 

•100 frivillige og 200 deltakere (brukere) 

• Eget aktivitetshus i et helt vanlig borettslag, kurs, turer, fotball, 

diverse idrett og sosiale aktiviteter 

likestilte, begge to i fritidsklær og utenfor 

hverdagsrammen, sier Katharina. 

Der hvor det er nye koblinger mellom 

frivillige og deltakere (brukere) prioriteres 

disse til å være med på turen hvis de 

ønsker det. De ansatte ser at dette er en 

fin anledning for folk til å bli bedre kjent 

med hverandre, til å dele opplevelser 

utenfor hverdagen der det nødvendigvis 

vil være andre hensyn å ivareta når man 

skal møtes. 

Kim vektlegger også at seilturen 

representerer et fristed fra det han kaller 

”visa-hverdagen”, og det som følger med. 

– Det var veldig ålreit å ha med Katharina, 

man blir liksom kjent på en annen måte. 

19

TeKST: elizaBeTH KloSTeR 

FoTo: pål BReiViK 

20 

Sjette sesong med samarbeidsprosjekt 

Det er sjette sesongen Nettverk etter 

soning er ute på tokt med fembøringer 

langs norskekysten, og i år var det 

Helgelandskysten som sto for tur. I løpet 

av to ukesturer i juni har nærmere 40 

innsatte, tidligere innsatte og Røde Kors 

frivillige fløyet til Bodø og mønstret på 

Vågar og Nordlændingen, to nordlandske 

fembøringer innleid med høvedsmann, 

eller skipper, for anledningen. Deltakerne 

har med seg ulike livserfaringer og 

livssituasjoner, og de færreste kjenner alle 

før de drar. Sammen med tolv andre seiler 

vi og utforsker skjærgården langs Helgelandskysten 

i 6 dager pr gruppe,12-13 

personer pr båt. 

Dette seilturprosjektet har blitt til gjennom 

et flerårig samarbeid mellom Røde Kors og 

Fosen Folkehøgskole. Wiggo Steen Larsen 

er rektor på Fosen Folkehøgskole, der de 

driver med båtbygging, og selv har han 

vært med på å bygge flere fembøringer 

sammen med kamerater i Vestfold. Han 

har reist på flerfoldige turer med ulike 

grupper, ofte ungdommer, og har sett at 

kravet til samarbeid og tydelighet om bord 

legger grunnen for tillit, gode erfaringer 

og sterke felleskap. Da han kom i kontakt 

med Nettverk etter soning, så han med 

en gang at dette kunne være et morsomt 

og viktig prosjekt å delta på. 

nettverk for å lykkes etter 

fengselsopphold 

På Nettverk etter soning er de ikke i tvil 

om at nettverk er avgjørende for å lykkes 

i en tilværelse etter soning. 

– Du blir usikker på alt når du kommer ut. 

Det er lett å oppsøke gamle miljøer som er 

kjente og der du vet du kan erfare respekt, 

mens det å gå i butikken, ordne med livet 

sitt, gjelden sin, samvær med unger – det 

er mye som skal på plass, forteller Stian 

Estenstad, leder for Nettverk etter soning. 

Derfor kobles straffedømte med frivillige 

i Røde Kors for å begynne å bygge nye 

nettverk. Kanskje er jobb og bolig på 

plass, men det er mye annet som også 

skal fungere. 

– Seilturene er hva Nettverk etter soning 

handler om - det vi prøver å få 

til resten av året komprimeres 

på en seiltur som 

dette. Deltagerne 

opplever noe fint 

sammen, blir 

kjent med hverandre, 

utveksler 

erfaringer og 

bygger mer selvtillit 

å ta med seg 

inn i hverdagen, 

sier Stian Estenstad. 

– De som ønsker å 

være med må søke 

om plass. 

en fornøyd gjeng har vært på en uforglemmelig seiltur. 

Skipper odd arne Sandberg tilbereder dagens fangst. 

Vi er veldig nøye på hvem som kan være 

med, både med tanke på sikkerhet, men 

også motivasjon. Det er en tur som man 

må ha lyst til å være med på, og der man 

får igjen det man legger inn. 

Målsettingen er jo å bistå mennesker 

med ønske om nye sosiale nettverk etter 

soning, sier Estenstad. 

deltakerne 

har med seg ulike 

livserfaringer og livssituasjoner, 

og de 

færreste kjenner 

alle før de drar.



Ida er 

leksehjelp 

Navn: Ida Vennerød 

Alder: 24 år 

Bosted: Frogner 

Yrke: Student 

Ida liker å være i kontakt med mennesker. 

– Som frivillig får jeg mulighet til å gi en 

innsats til samfunnet ved å hjelpe mennesker 

som trenger en håndsrekning. 

– Jeg blir også kjent med mennesker jeg 

ellers ikke så lett ville ha kommet i kontakt 

med. Jeg lærer mye om mennesker som 

frivillig, og det gir gode erfaringer å være 

i kontakt med mennesker som har havnet 

i en vanskelig situasjon og trenger litt 

støtte og hjelp. Det føles godt å gjøre en 

innsats uten å forvente lønn i form av 

penger. Som frivillig får jeg allikevel lønn 

i form av nye bekjentskap, glede og takknemlighet, 

sier Ida. 

Har du fri på dagtid? 

Vil du lære om andre kulturer? 

Kvinnene på våre kvinnekaféer ønsker noen å snakke med. 

Som frivillig i Oslo Røde Kors kan du gjøre kvinnenes hverdag lettere. 

Ta kontakt på tlf. 22 05 41 47 

Les mer: www.rodekors.no/oslo/kvinnefeltet 

Bli frivillig på 

kvinnekafeene! 

ANNONSER 

Fransiskushjelpen 

trenger 

flere frivillige 

til Besøkstjenesten 

i Oslo! 

Frivillige i Fransiskushjelpen får: 

• meningsfulle oppgaver med eldre mennesker: 

hjemmebesøk, samtaler, småturer 

• nye kunnskaper gjennom kveldskurs 6 ganger 

i året 

• muligheter til å bli kjent med nye mennesker 

• samhold gjennom fellessamlinger og julefest 

• mulighet til å delta på årlig pilegrimsreise til 

Assisi, Italia 

Vår visjon er nestekjærlighet over tid i Frans av 

Assisis ånd.Tjenestene er åpne for alle uansett 

livssyn. 

For mer informasjon , ring: 22 70 76 80. 

Spør etter Johanna Lundereng eller Aksel Øhrn 

Fransiskushjelpen, Enerhaug gt. 4, 0651 Oslo 

Kan du tenke deg å bli en telefonvenn? 

Telefonkontakt for eldre og uføre trenger fl ere telefonvenner. 

Som frivillig hos oss får du en hyggelig og viktig oppgave; 

å ringe en fast bruker en gang pr uke. Telefonkontakt er ikke en 

krisetelefon, men en trivselstelefon for å bidra til trivsel og trygghet 

for mennesker med lite sosialt nettverk. Organisasjonen er 

offentlig støttet og tilbudet vårt er gratis. 

Lyst til å vite mer? Ring oss på tlf. 22 41 02 30, kl. 8-15. 

vil du være 

frivillig hos oss? 

Iks trenger deg til små eller 

store oppgaver. 

Vi ønsker å være en aktiv 

møteplass for personer 

som er nysgjerrige på hva det 

innebærer å være frivillig i en 

organisasjon som IKS. 

Denne høsten har vi flere kurs 

rettet mot de frivillige. 

Ta kontakt for en uforpliktende 

samtale. 

21

Nyheter 

hver 

torsdag er 

det diskotek 

på Frysja for 

psykisk 

utviklingshemmede 

i regi 

av Civitan Club 

grefsen/kjelsås 

22 

2011 

Diskotek for psykisk 

utviklingshemmede 

Hver torsdag er det diskotek på Frysja 

for psykisk utviklingshemmede i regi 

av Civitan Club Grefsen/Kjelsås. 

– Ordet Civitan står for ”en bedre samfunnsånd”, 

og det er også klubbens 

motto, forklarer Roy Jensen, en av drivkreftene 

i klubben. 

Diskoteket ble startet opp i 1991 og 

driften tatt over av Civitan i 1995. Per i dag 

er det omkring 50 personer som kommer 

for å danse hver uke. Torsdag den 16. juni 

hadde Civitan sin årlige sommeravslutning 

for dansekveldene på Frysja. 

– Sommeravslutningen er noe som brukerne 

gleder og gruer seg til. De gleder 

seg, for da er det medaljer og gratispølser, 

hamburgere og mineralvann, men 

Frivillighetens 

år i eu 

Året i år skal bidra til økt satsing og 

fokus på frivillighet fra EUs side og løfte 

frivilighet på den politiske agendaen i 

Europa. 

les mer på 

www.cev.be og 

www.eu-norge.org 

gruer seg, for nå er det ikke dans på flere 

måneder, forteller Roy Jensen. Tiltaket 

drives på frivillige krefter. Til sommer- 

avslutningen kom 57 personer for å 

danse, spise og kose seg. 

romantikk 

– Ut på kvelden begynte nok vårfornemmelsene 

å gjøre sitt, med magen full av 

hamburger og pølser var det fristende å 

sitte ved elvebredden til Akers elven med 

en jente i armkroken. Men allting tar jo 

slutt, så da klokka dro seg mot kl 2100 

var det utdeling av medaljer. Det var 

mange slitne ben som satte kursen hjem. 

Det siste de spurte om var når dansen 

begynner til høsten, avslutter Roy Jensen. 

oslo byttering: helt gratis! 

Oslo Byttering tilbyr gratis mulighet til 

å bytte tjenester og varer. De 775 medlemmene 

bruker den interne valuta ”bytt” 

som tilsvarer en krone. Hvert medlem får 

en egen konto i bytteringen der det blir 

registrert hvilke varer eller tjenester de kan 

tilby. Barnevakt- og hunde/ kattepasstjenestene 

er spesielt populære i bytteringen. 

Alle kan bli medlemmmer at Oslo Byttering, 

og det er helt gratis. På Oslo Byttering 

sin hjemmeside oslobyttering.no finner du 

detaljerte regler og oppslagstavle med de 

varene og tjenestene som tilbys. 

mer info? post@oslobyttering.no 

det er mange fordeler med å 

være medlem av bytteringen: 

• Det er gratis 

• Du vil bli kjent med andre mennesker 

i bydelen 

• Du kommer inn i et nettverk av 

byttetjenester 

• Du kan få hjelp til det meste av 

mennesker som vil og kan hjelpe deg 

• Det er miljøvennlig

på tide å bli kvitt bestemorsrasismen 

Mange er redd for det ukjente, og dette 

kan danne grunnlag for rasisme. Det 

ville Høyenhall og Manglerud pensjonistforening, 

i samarbeide med Manglerud 

eldresenter og Manglerud Frivilligsentral, 

gjøre noe med. Derfor laget de Eldre mot 

rasisme. Det viste seg nemlig at de eldre 

i bydelen satt med mange spørsmål fordi 

de ikke forsto kulturen til innvandrere og 

flyktninger. Nå gis det opplæring i historie, 

religion og kultur, for eksempel hvorfor 

innvandrere bruker andre typer klær, hårfrisyre 

og spiser annen mat. 

ny bok om Frivillighet: 

Ifølge Høyskoleforlaget viser forfatterne 

hvordan dugnaden sto sentralt i det gamle 

bondesamfunnet, men også i den tidlige 

industrialiseringen og i gjenoppbyggingen 

etter krigen. Dugnadens styrke - og 

nøkkelen til dens overlevelse - ligger 

teleFonkontakt For eldre og uFøre 40 år 

Organisasjonen Telefonkontakt for eldre 

og uføre har som oppgave å formidle 

telefonvenner til en fast ukentlig ”trivselsamtale” 

til eldre og uføre. Dette har de 

arbeidet med siden 1971. I begynnelsen 

av mai ble 40-årsjubileet markert. Blant 

gratulanter og foredragsholdere var leder 

av Frivillighet Norge, Birgitte Brekke, 

Oslos ordfører Fabian Stang og tidligere 

president i Norges Røde Kors, Astrid 

Nøklebye Heiberg. 

betydning for helsa 

Hovedtaler var professor i sosialmedisin 

Per Fugelli, som snakket om temaet 

”Mennesket er menneskets glede”. Hans 

innlegg dreide seg om viktigheten av 

det sosiale, i alle livets faser, også dets 

virkning på helsen. Verdighet, det å bli sett 

og å ha en sosial tilhørighet er noen av 

grunnpillarene i livet vårt, sa Fugelli. 

ønsker du å vite 

mer om dette 

prosjektet? 

ring 22760656 

"Den norske dugnaden" 

den nye boken den norske dugnaden er kanskje noe for deg 

som er interessert i mer innsikt i fenomenet frivillighet i norge. 

nettopp i dens evne til å skape fellesskap, 

entusiasme og synlige resultater under 

skiftende historiske betingelser. 

Forfatterne er Line Dugstad og 

Håkon Lorentzen. 

Å få en telefonvenn kan være med 

nettopp på å bidra til disse tingene. 

I dag er rundt to hundre telefonvenner 

fra hele landet engasjert i denne oppgaven, 

og tilbudet er gratis. Daglig leder 

i Telefonkontakt, Arnulf Andersen, ønsker 

seg flere som vil ringe eller bli oppringt. 

– Det organisasjonen ser etter er voksne 

livserfarne mennesker som kan ringe et 

kvarter i uka, for en hyggelig prat med 

noen som ikke har så stort sosialt nettverk, 

forklarer han. 

vil du vite mer om dette? 

ring telefonkontakt på 22 41 02 30. 

Nyheter 

23

Rådene i Oslo 

Gode råd for deg 

som vil gjøre en 

innsats i Oslo 

aV guNNaR SøReNSeN 

har du 

lyst til å 

engasjere 

deg? 

om du ønsker å engasjere deg i frivillig arbeid 

i oslo, kan dette være «gode råd» for deg. nedenfor 

finner du en liste over råd tilknyttet oslo kommune. 

de har fått i oppgave å være med på behandlingen av 

saker på områder hvor det gjøres en stor frivillig innsats. 

har du en sak som du mener bør frem i lyset, kan det 

være en god start å henvende seg til et av disse rådene. 

har du 

en sak som 

du vil ha 

Frem 

i lyset? 

ta kontakt med: 

sentralt ungdomsråd 

tlf 24 14 98 31 

rådet for innvandrerorganisasjoner 

tlf 23 46 14 46 

rådet for funksjonshemmede 

tlf 02180 / 952 66 645 

det sentrale eldrerådet 

tlf 02180 / 970 54 167 



Mic er 

frivillig på 

asylmottak 

Navn: Mic Wessel-Aas 

Alder: 70 år 

Bosted: Slemdal 

Yrke: Pensjonist 

− Jeg startet som frivillig i Røde Kors for 

ca tyve år siden og var i flere år knyttet 

til Barnas Kontakttelefon og Barnehjelpen 

i Oslo som jeg fremdeles er med i. 

Mic har også vært engasjert i Besøkstjenesten 

på sykehus. 

− De siste årene har jeg arbeidet med 

barn på flere asylmottak, for tiden med 

barn på asylmottaket på Thorshov. Det 

er svært tilfredsstillende å kunne gi og 

opp-leve på nært hold at det blir tatt 

imot på en positiv måte, forklarer Mic 

om hvorfor hun er frivillig. 

ANNONSER 

BRYR DU DEG? 

Bymisjonen trenger deg og ditt engasjement 

– meld deg som frivillig medarbeider! 

Les mer om vårt arbeid eller kontakt oss på 

www.bymisjon.no/frivilligoslo 

eller ring St.Hanshaugen Frivilligsentral 

på 22 69 86 10.

ANNONSER 

Oppdag gleden ved 

å være frivillig! 

I oslo Røde Kors er det muligheter 

for alle som har lyst til å engasjere 

seg, enten du har et par timer i 

måneden eller vil være en frivillig 

leder. 

Besøk vårt informasjonsmøte! 

Mer informasjon og datoer finner 

du på våre websider: 

www.rodekors.no/oslo 

Frivillighet i norden 

organisasjoner kan ta svakere 

rolle som endringsaktører. Tema 

forskning: 

Av: MARTA CAMILLA WRIGHT 

Temaet var frivillig sektor som endringsagenter 

og kontraktspartnere i de nordiske 

landene, da Senter for forskning på 

sivilsamfunn og frivillig sektor inviterte til 

forskerkonferanse. Mer enn 40 forskere 

fra Norden deltok på konferansen, som ble 

holdt i Bergen, skriver www.sivilsamfunn.no. 

– Non-profit-organisasjoner har vært 

sentrale i å utvikle amerikansk sosialpolitikk 

og velferdstilbud siden 1960-tallet, 

gjennom at de har identifisert udekkede 

velferdsbehov og drevet frem nye typer 

tilbud og tjenester. De har særlig bidratt 

til å utvikle lokale velferdstilbud, samt 

tilbud rettet mot barn, sa Steven Rathgeb 

Smith ved Georgetown University. 

nye trender 

Forskeren pekte på nye tendenser på 

dette feltet, som kan føre til endringer 

i non-profit-organisasjoners rolle som 

velferdstilbydere. Blant annet stiller det 

offentlige økte krav til rapportering og 

evaluering, og legger opp til mer kortsiktig, 

prosjektbasert finansiering. 

Det er også en økende profesjonalisering 

og mer konkurranse blant organisasjonene. 

– En konsekvens er at organisasjonene 

står i fare for å bli velferdstilbydere uten 

å representere en selvstendig endringskraft. 

Non-profit-organisasjoner må ta rollen 

som et alternativ til det offentlige og til 

markedet. 

ANNONSER 

− Samtidig er det avgjørende at det 

offentlige fører en langsiktig politikk 

overfor non-profit-organisasjonene 

og sikrer dem økonomisk stabilitet og 

muligheter for kompetansebygging, 

sa Rathgeb Smith. 

Forskning 

Aktører i frivillig 

sektor som endringsagenter 

og kontraktspartnere 

i de nordiske 

landene 

mer fokus i danmark 

Senterforsker Karl Henrik Sivesind ga en 

oversikt over forskjeller i frivillighetspolitikk 

mellom de skandinaviske landene. Han 

hevdet at de frivillige organisasjonenes 

rolle på velferdsfeltet har vært mer i fokus 

for politikken i Danmark. Danmark har en 

avtale for samspill (Charter) mellom det 

offentlige og frivillig sektor, og kommunene 

har blitt pålagt å samarbeide med de 

frivillige organisasjonene på sosialfeltet. 

− Omfanget av velferdstjenester i friskoler 

og selveiende institusjoner på sosialfeltet 

har et større omfang i Danmark enn i 

andre skandinaviske land, sa Sivesind, 

skriver www.sivilsamfunn.no. 

aNgSTRiNgeN oSlo 

MoRellSVei 9, 0467 oSlo 

TlF. 22 71 26 09 

e-poST: oSlo@aNgSTRiNgeN.No 

TeleFoNTiD: TiRSDageR og ToRSDageR MelloM 

11 - 14 og oNSDageR MelloM 19 - 21. 

ANGSTRINGEN OSLO 

På onsdager holdes det også Åpent hus mellom 19 - 21. To verter er tilstede 

som selv har erfaring fra å delta i selvhjelpsgruppe. Vertene på Åpent hus gir deg 

informasjon om hvordan sevhjelp i Angstringen fungerer. Åpent hus er kun for 

mennesker som opplever angst som et problem i hverdagen. 

angstringen oslo er på frivilligportalen.no - et nettsted for frivillig 

aktivitet i oslo 

25

26 



Helge 

Sverre 

på LINK 

Oslo 

Navn: Helge Sverre Risan 

Alder: 38 

Bosted: Gamle Oslo 

Yrke: Gestaltterapeut 

– Som frivillig igangsetter starter jeg opp 

selvhjelpsgrupper i LINK Oslo hvor jeg er 

tilstede de fem første gruppemøtene og 

ved behov. I gruppene støtter jeg deltakeren 

slik at alle opplever gruppen som et 

positivt sted å være, og på bakgrunn av 

egen erfaring og kompetanse kommer jeg 

med innspill til hvordan gruppene best kan 

gjennomføres. 

hvorfor er du frivillig? 

– For flere år siden var jeg i en arbeidssituasjon 

som gjorde at jeg fikk en skikkelig 

knekk og ble totalt utmattet, veien tilbake 

har vært lang. På den lange veien har 

jeg truffet mange gode mennesker og 

gjort meg mange verdifulle erfaringer. 

Jeg ønsker å dele av min erfaring som 

menneske samt min kompetanse som 

Gestaltterapeut. For meg er det meningsfylt 

å hjelpe andre mennesker. Å se at 

det jeg gjør hjelper andre beriker mitt eget 

liv og det gir meg verdifull erfaring som 

privatpraktiserende Gestaltterapeut. 

Frivilligquizen! 

delta i vår Frivilligquiz og vinn 

en overraskelse! 

send inn svarene på spørsmålene, 

med navn og telefonnummer til 

jorid.tharaldsen@bymisjon.no 

innen 4.juni 2012. 

klarer du denne? 

1. hvem er Fabian stang? 

2. hvor mange familiekontakter hadde 

home-start i 2010? 

3. hvem driver nettverk etter soning? 

4. hvor mange råd har vi i oslo? 

5. hva kalles diskoteket for psykisk utviklings- 

hemmede? 

6. hvem er ny leder for vestre aker Frivilligsentral? 

7. hvor mange frivilligsentraler har vi i oslo? 

8. hvem er ansvarlige for denne avisen? 

? 

Tips: Svarene ligger gjemt i avisen. 

Vinneren av fjorårets Quiz og gavekort på 1000 kr fra DFDS er 

Jeanine Brenna – vi gratulerer!

Vil du vite mer om 

frivillighet? 

firmapost.stf@bymisjon.no 

www.bymisjon.no/frivillig 

disse har Fått støtte Fra bystyret til tiltak 

i helse- og sosialsektoren i oslo 2011 

eldre 

• Frelsesarmeens over 60-gruppene 

• Døvekirkens eldreomsorg 

• Demensforeningen i oslo-alzheimerdagen 

• Kirkens Bymisjon-ammerudhjemmet/ammerud kultursenter 

• Cathinka guldbergsenteret 

• Vi blir eldre – odd grann 

Foreldre/barn 

• aleneforeldreforeningen 

• Foreningen ”Vi som har et barn for lite” Stor-oslolokallag 

• Norsk Fosterhjemsforening, oslo 

• Betanien oslo – Home Start 

• Foreningen 2 foreldre oslo og akershus 

• Frelsesarmeens barne- og familievern – Home Start 

Frivilligsentraler 

• Døves 

• Frivilligsentraler oslo Vest 

Fysisk helse 

• aDHD-foreningen, oslo og akershus fylkeslag 

• afasiforeningen for oslo og omegn 

• assistanse, foreningen for synshemmede barn, oslo/akershus 

• Cerebral parese foreningen,avd. oslo – akershus 

• Foreningen Norges Døvblinde ( FNDB) 

• Hørselshemmedes landsforbund, oslo fylkeslag 

• Norges Helsedansforbund 

• Norges Myalgisk encefalopati Forening oslo og akershus lokallag 

• Norsk forbund for Svaksynte, oslo fylkeslag 

• Norsk Revmatikerforbund, oslo Fylkeslag 

• parkinsonforeningen oslo Nord 

• Ryggforeningen oslo og akershus fylkeslag (Rioa) 

• Ryggmargsbrokk-og hydrocephalusforeningens fylkeslag for oslo, 

akershus og østfold 

Funksjonshemmede 

• Kompetansen oslo 

• landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (lupe), oslo og 

akershus fylkeslag 

• Norsk Forbund for utviklingshemmede, oslo fylkeslag 

• Solviks Venner 

• Torshov Skoles Musikkorps (Torshovkorpset) 

oslo røde kors 

• aktiviteter for barn på krisesenter 

• Besøkstjenesten – utvikling av besøkstjenesten i oslo 

• Finnerud aktivitetssenter 

• Hjelpekorps 

• Nettverksarbeid Nettverk etter soning 

psykisk helse 

• angstringen, oslo 

• auRoRa- støtteforeningen for mennesker med psykiske 

helseproblemer. 

• autismeforeningen i Norge oslo fylkeslag 

• Foreningen for Søvnsykdommer, oslo Fylkeslag 

• Fransiskushjelpen – Sorgtjenesten 

• landsforeningen for etterlatte etter selvmord (leVe) 

sosialtjenester 

• Fattighuset 

• galebevegelsen i oslo 

• gjeldsofferalliansen, oslo (goa) 

• Fransiskushjelpen – Besøkstjenesten 

• Norsk Folkehjelp, oslo 

• operasjon Ved - oslo 

• Slagrammedes forening i oslo (SiFo) 

• internasjonal helse-og sosialgruppe (iHSg) 

• Kirkens Bymisjon – Vålerengen bo- og servicesenter 

• Blå Kors øst 

• Civitan Kjelsås 

• Den uavhengige sosialrådgivningen DuS 

• Kirkens Bymisjon Bolighjelpen Bybo 

• Selvhjelpens Hus 

• Straffedes organisasjon i Norge SoN 

tro og livssyn 

• Kirkens Bymisjon – Bymisjonssenteret i Tøyenkirken 

• Kirkens Bymisjon- Kirkens SoS i oslo 

• Salemkirken – eldre og uføre 

• Menigheten i Filadelfia – allsangtreff med mer 

• oslo Domkirke åpen kirke 

diverse 

• erlik (=oslo) 

• Foreningen for Fangers pårørende (FFp) 

• Foreningen Sjøen for alle 

• Kirkens Bymisjon- Forum for menn 

• landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager, oslo lokallag 

(oslo lKB) 

• Mariaforeningen 

• Norges Veteranforbund fro internasjonale operasjoner 

• Samarbeidsrådet av Krigsveteranforeninger i Norge 

• Sub Church – Sub Scene 

• We Shall overcome oslo og akershus 

• We Shall overcome oslo og akershus - amaliedagene 

27

Ida 

Et gratismagasin 

om frivillig aktivitet 

i Oslo 2011-2012 

Ingvild 

Les mer om de frivillige inne i bladet 

Mic 

Stein 

Olav 

Frivillig er utgitt 

med støtte fra 

Oslo kommune

Frivillig 2012 - Fransiskushjelpen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?