Les artikkel - Norges Skøyteforbund

More documents

Recommendations

Info

6 NRK – radio er reporter Finn ”Niffen” Amundsen fra seg av begeistring: ”Å herre min gud, denne rekorden blir aldri slått”, er meldingen som går ut til det norske folk. Dette er en rekordforbedring på nesten 20 sekunder. Bare Hjallis kan prestere noe slikt. Og at rekorden er god får vi beviser på i årene som følger. Den blir nemlig stående i 8 år. Nettopp på tiden for Hamar – rekorden innvier russerne sin superbane i Alma Ata. Her blir verdensrekorder satt i fleng, men ikke på 10 000 meter. Ikke det at Hjallis sin rekord aldri er truet, det er den. Under VM i Østersund i 1957 blir Knut Johannesen verdensmester. Og hans 10 000 meter i mesterskapet er av de helt store. Han må slå Sjilkov med 29.7 sekunder for å bli mester. Og Knut greier det etter et løp som trolig er et av de beste som noen gang er gått. Slutt – tid: 16.33.9. det er 1.3 sekunder bak Hjallis – rekorden. Men tiden kunne vært enda bedre. Senere sier Knut følgende: ”Hadde det bare vært snakk om verdensrekord hadde jeg slått den. Men her gjaldt det noe mer, nemlig verdensmesterskapet.” I 1959 går en heller ukjent russer, Nikolaj Stjelbaums, et løp i byen Tsjeljabinsk. Tiden blir 16.31.4. Altså under Hjallis sin rekord, men tiden blir aldri godkjent av ISU, løpet er ikke approbert. I 1960 skal vinterlekene gå i en bortgjemt fjelldal i California som heter Squaw Valley. Det er i februar. En av de siste januardagene kommer det igjen meldinger fra Sovjet, fra Alma Ata. Vladimir Sjilikovskij har gått 10 000 meter på 16.13.1. Men igjen er stevnet uoffisielt, rekorden blir aldri godkjent. La oss nevne at Sjilikovskij manglet høyrearmen. Så kommer lørdag 27.februar 1960. En merkedag i skøytehistorien. Det er nest siste dag av de 8. Olympiske vinterleker. Denne dagen er det 10 000 meter. Grytidlig om morgenen er Knut Johannesen på beina og varmer opp med å jogge til toppen av hoppbakken i olympiabyen. Været tegner bra, klar luft og ingen vind. Løpet begynner kl 08 lokal tid. Alt i 2.par kommer en sensasjon. Svensken Kjell Bäckman slår til på den glatte isen med ny verdensrekord 16.14.2. Hjalmar Andersens rekord er en saga blott. At stedet ligger 1900 meter over havet gjør også denne banen rask. Den norske sekundanten og trener Oddvar Holten er innom garderoben og informerer Knut. Han skjønner at denne dagen må han trolig under 16 minutter får å få gull. Knut starter i 4.par mot amerikaneren Uhrlass. Klokken er 09.02 da skuddet smeller. I Norge er klokken 18.02. Oddvar Foss sitter bak mikrofonen i USA. Løpet går på direkten i NRK og barnetimen utsettes. Knuts sekundant Kaastad har satt opp to skjema, et til 16.07 og et til 15.57. Bare 38 – runder gir 15.50. Knut føler seg helt avslappet og i toppslag, alt ligger til rette for et rekordløp, forholdene synes ideelle. Han kommer raskt inn i en fin rytme og prøver å gå med minst mulig kraftforbruk. Han får snart flere 37 runder på rad. Sekundantene Kaastad viser snart fingre ned. Etter 10 runder og 4000 meter skiftes det skjema til 15.57. Dette går strålende, rundetidene varierer stort sett mellom 37 og 38 gjennom hele løpet. 5000 meter passeres på 7.54. Dette peker godt under 16 – minutter. Snart er det bare 5 runder igjen, Kaastad viser 6 fingre ned, Holten roper ut rundetidene. Nå melder det seg symptomer på trøtthet seg. Knut biter tennene sammen, prøver å holde den gode rytmen og kontakten med isen. Klokken ringer, en runde igjen. Knut prøver en spurt og greier det faktisk. Da han kommer ut av siste sving ser han tallene 15.33 på lystavlen. Foran radioapparatene denne lørdagskvelden sitter hele Norge klistret. De kan høre Oddvar Foss telle løperen mot målstreken. ”-42 – 43 – 44 – 45 – 46, der. Jeg har 15.46.6 på min klokke.” Tiden blir offisielt bekreftet til nettopp 15.46.6. Foran radioen her hjemme er alle nærmest stumme, kan dette være sant? En ny barriere er brutt, 16 - minuttersgrensen. Det er gått 11 år siden 17 minutter først ble underskredet. Knut har forbedret Hjallis sin rekord med 46
7 sekunder. Vi må tilbake til Jaap Eden for å finne en større forbedring. Senere under stevnet går løpere til angrep, men uten å lykkes. Russeren Viktor Kositsjkin er nærmest med sine 15.49.2. Til NRK – radio sier Kuppern: ”Alt klaffa i dag………”. 15.46.6 kan noteres i historiebøkene. En tid som aldri vil bli glemt. Det legendariske bildet av Knut Johannesen i Squaw Valley. Etter Kupperns fenomenale løp uttalte visepresidenten i ISU svensken Sven Låftman: ”Denne rekorden blir stående i 50 år, muligens enda lengre.” Det skulle ikke skje og det skulle bli en landsmann av herr Låftman som utfordret rekorden. Under VM i Moskva i 1962 gjorde en svensk 19 – åring seg bemerket ved å gå 10 000 meteren på 16.29.4. Dette var uoffisiell ny verdensrekord på lavlandsbane. Mannen het Jonny Nilsson. Prestasjonen gav Nilsson Oscarstatuetten for året. Året 1963 stod i skøyterevolusjonens tegn. De norske løperne herjet med verdensrekordene. VM gikk i Karuizawa i Japan. Skøytebanen ligger under et vulkanfjell som heter Asamayama. Dette var halvt om halvt en høyfjellsbane (900 m.o.h) der verdensrekordene satt løst. Første dag setter Jonny Nilsson verdensrekord på 5000 meter med 7.34.3. Søndagen opprinner med grått vær og snøfiller i lufta. På 10 000 meter skal Jonny og Knut møtes i par på 10 000 meter. Knut har bare 1.1 sekund til gode på svensken. Kanskje i minste laget. Da startskuddet smeller titter sola frem. Jonny går i en rykkete litt oppreist stil. Men han går hurtig. Passeringene peker snart mot ny verdensrekord igjen. Og Knut biter seg fast, noen meter bak Jonny. Men sola forsvinner, vindkast jager ned langs Asamayamas flanker, det begynner å snø mer. Løpet nærmer seg 5000 meter og Knut gir fra seg noen flere meter. Og denne utviklingen fortsetter, svensken vinner noen flere meter for hver eneste runde. Og farten er stor, rundetidene og passeringene tyder på at Knuts rekord på 15.46.6 synger på siste verset. Digre snøfiller til tross, Jonny lar seg ikke stoppe denne dagen. Det er en løper i sitt livs form og i sitt store mesterskap. Til slutt går han i mål, tiden blir fantastisk: 15.33.0. Knut er over 20 sekunder etter. Verdensrekorden er gått over på Sveriges hender. Før sesongen 1963 er over har Norge mistet alle sine rekorder.
Page 1 and 2: 1 STORE 10 000 - METERLØP Det er n
Page 3 and 4: 3 seg på mange måter, blant annet
Page 5: 5 Kornel Pajor, Ungarn som verdensm
Page 9 and 10: 9 Etter Knut og Jonnys rekorder gik
Page 11 and 12: 11 Mileksperten Geir Karlstad I 198
Page 13 and 14: 13 På vekslingssiden står Hans Tr
Page 15: 15 Sven Kramer, født 23.april 1986

Les artikkel - Norges Skøyteforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?