Verdt å vite om rulleskøyter - Norges Skøyteforbund

Verdt å vite om
rulleskøyter
Utgitt av Norges Skøyteforbund

Den rullende
joggebølgen
INNHOLD:
Konkurransegrener.......................................... 4
Racing .................................................. 4
Aggressive ............................................ 6
Artistisk................................................. 7
Utstyr ............................................................ 8
Skøyter ................................................. 8
Hjul .....................................................10
Kulelagre ..............................................11
Sikkerhetsutstyr ....................................11
Instruksjon ....................................................12
Bremseteknikker ................................... 12
Fallteknikker .........................................14
Aggressive ...........................................15
Artistisk................................................16
Trafikkvett .....................................................17
Arenavalg............................................. 17
Alder, opplæring og trening ...................18
Sikkerhetsutstyr ....................................18
Aktivitetsforslag ............................................. 19
Rulleskøyteskole ................................... 19
Gateløp ...............................................20
Konkurransereglement ................................... 22
Redaktør: Øystein Carlsen
Layout/prod: Øystein Carlsen, Bjørn-Ove Indrøy
Tekst: Øystein Carlsen, Lutfi Crona, Åge Dalby,
Terje Hammer, Ingvild Mikkelsen
Strektegninger: Lutfi Crona
Forsidebilde: Gunnar Nygård
(Foto: Christian Thomassen)
INLINE-feberen som har rast over USA i flere år, har
nådd Norge med full styrke. Rulleskøyter er blitt in-sport
nummer én blant unge i alle aldre.
Norges Skøyteforbund (NSF) håper at rullebølgen
som allerede har over 100.000 norske enstusiaster, kan
bli en like attraktiv folkesport som joggebølgen på
1980-tallet. Bare mye morsommere.
NSF tilbyr et spennende konkurransetilbud til både
racere og mosjonister i løpet sommeren 1999. Skøytesporten
er blitt helårsidrett med inline som en av landets
mest populære fritidsaktiviteter.
Nye inline-miljøer klekkes stadig ut – i vennekretser,
lag og foreninger, skoler, boområde eller arbeidsplass.
Inline består av fire grener:
1. Racing -hurtigløp på bane eller vei/gate.
2. Aggressive -øvelser/konkurranser i ramper etc.
3. Artistisk -øvelser/konkurranser kunstløp
4. Inline-hockey -ishockey på inline-skøyter
(administreres av Norges Ishockeyforbund)
NSF samarbeider med Trygg Trafikk om holdningsskapende
arbeid for god trafikkultur.
GOD TUR!
3

Konkurransegrener
Racing – eller «speedskating» er vanligste
konkurranseform på rulleskøyter. Engelsk språk og
uttrykk brukes i internasjonal sammenheng. Konkurranser
forgår enten i gateløyper eller på rundbaner. Under
verdensmesterskapet konkurreres det i både bane- og
gateløp.
Baneløp
Baneløp er den konkurranseformen som minner
mest om tradisjonelle hurtigløp på skøyter. Men lengden
på banene varierer. Det internasjonale rulleskøyteforbundet
– Federation Internationale de Roller
Skating (FIRS) som ble stiftet i 1924 – krever at slike
baner ikke er kortere enn 125 meter eller lengre enn
400 meter. Baner med doserte svinger forekommer.
Offisielle distanser for baneløp og lukkede gateløp
er: 300 - 500 - 1.000 - 1.500 - 3.000 - 5.000 - 10.000 -
15.000 - 20.000 - 30.000 - 50.000 meter. Under verdensmesterskap
på bane gås det opp til 20.000 meter
for menn og 10.000 meter for damer.
Ikke alle disse distansene blir utført – som i hurtigløp
– med at hver løper går på tid. I tillegg benyttes
konkurranseformer som utslagningsløp, fellestart,
utholdenhetsløp, poengløp og forfølgelsesløp (se
konkurranseformer). Lagkonkurranser er vanlig.
4
Racing
Friske dueller i gateløp.
(Foto: FISS – Ferderation of
Inline Speed Skating)
Baneløp blir stadig mer populært i Mellom-Europa
og USA. Ved baneløp har publikum muligheten til å
følge utøverne til en hver tid, samtidig som arrangementsformen
er rimeligere enn for gateløp. De fleste
rundbanekonkurranser er lukkede løp hvor man må
være medlem av en klubb eller organisasjon for å starte.
Gateløp
Gateløp foregår enten i åpen eller lukket løype.
Lukket løype vil si at start og mål er sammenfallende,
slik at deltakerne kan gå flere runder. Åpen løype har
ikke sammenfallende start og mål.
Det finnes ingen standardlengde for et gateløp.
De fleste gateløp (i Norden) blir imidlertid gjennomført
med fellesstart over distanser mellom fem og 20 km. De
offisielle distansene som blir brukt i åpne gateløyper
under internasjonale mesterskap, er 21 km og 42 km
(halv- og helmaraton). For lukkede gateløyper er de
offisielle distansene like som for baneløp.
Gateløpene arrangeres oftest som åpne løp der
alle kan delta. Gateløp i utlandet samler ofte flere tusen
deltakere.

Konkurranseformer
Det benyttes en del forskjellige konkurranseformer
innen racing. Her følger en kort gjennomgang av de
mest brukte. Disse står også forklart i Skøyteforbundets
konkurranseregler.
Løp på tid
Løp på tid kan utføres enten på baner eller i
gateløyper. Konkurranseformen er lik den som benyttes i
hurtigløp. Det vil si at en løper eller et lag gjennomfører
en gitt distanse, mens tidtakere tar tiden.
Utslagningsløp
Konkurranseformen utføres ved at de dårligst
plasserte deltakerne blir tatt ut av løpet ved et eller flere
punkter på en bane eller i en lukket gateløype. I baneløp
er det vanlig at man eliminerer en deltaker annenhver
runde på baner kortere enn 250 meter og en per runde
på baner som er lengre. Det er viktig at eliminasjonsreglene
er klare i god tid før løpsstart. Vinner er den
deltakeren som til slutt står alene igjen.
Fellestart distanseløp
Konkurranseformen kan foregå både på baner eller
i gateløyper. Mange deltakere starter samtidig, og
resultatet gis av rekkefølgen over mållinjen. I fellesstart
distanseløp kan i teorien et ubegrenset antall deltakere
delta. Blir imidlertid antallet deltakere regnet for å være
for høyt i forhold til banen eller gateløypas størrelse, kan
forsøksheat benyttes, etterfulgt av en finale. Utslåtte
deltakere rangeres etter resultatene oppnådd under
forsøksheatene.
Utholdenhetsløp
Konkurranseformen kan foregå på baner eller i
gateløyper. I utholdenhetsløp bestemmes en tidsgrense
før løpet (f.eks en time). Deltakerne blir så rangert ut i
fra deres plassering, når denne tidsgrensen blir nådd.
Engelske jenter i spurten mot mål i et baneløp (Foto: FISS)
Poengløp
I denne konkurranseformen blir det gitt ut poeng
til deltakere/lag ved bestemte punkter på banen/i løypa.
Ved målpassering skal det gis en noe høyere poengscore.
Løpet blir vunnet av deltakeren/laget med høyest
poengsum etter endt løp.
Stafettløp
Stafettløp gås både på baner og i gateløyper. Et
lag består av to eller flere deltakere som skal tilbakelegge
en gitt distanse. Vekslinger foregår innenfor
avgrensede områder. Vekslinger utføres ved at lagkameratene
kommer nær hverandre / berøring som
klapp på skulderen. På bane må siste veksling være gjort
før siste runde.
Etappeløp
Etappeløp arrangeres i gateløyper. Etappeløp kan
være en blanding av mellomdistanse, langdistanse,
poengløp og løp på tid – kombinert og arrangert etter
spesielle regler. Summen av de ulike tidene eller poeng
som hver deltaker har samlet på de forskjellige etappene,
gir sluttresultatet. Denne konkurranseformen kan
sammenlignes med etapperitt på sykkel. Etappeløp skjer
på en dag eller flere etterfølgende dager – avhengig av
antallet etapper og deres lengde.
Forfølgelsesløp
Konkurranseformen utføres på baner eller i lukkede
gateløyper. Konkurranseformen foregår oftest etter
utslagningsmetoden med forsøksheat frem mot en
avsluttende finale. Hvert heat består av enten to utøvere
eller to lag, som starter fra to punkter på samme
avstand fra hverandre. Deltakerne gjennomfører en
bestemt distanse. Vinneren går videre i konkurransen.
Hvis et lag eller en utøver blir passert av motstanderen,
er forsøksheatet over. Et lag består av tre eller fire
utøvere. For lag er det nest siste utøver som avgjør
plasseringen.
5

6
Aggressive
Den delen av rulleskøyter som skiller seg mest fra
Norges Skøyteforbunds kjente tilbud tidligere er aggressive.
Vi velger å bruke det internasjonale navnet, både
fordi vi ikke har funnet noen god erstatning og fordi
dette er navnet som benyttes blant norske utøvere.
Aggressive er en ekstremsport hvor akrobatikk og
adrenalin er sentrale ingredienser. Mange har nok sett
rulleskøytebrukere som kjører ned trapper, sklir på
gelendre eller gjør andre akrobatiske øvelser i deres eget
nabolag. Disse er utøvere av aggressive inline skating.
Aggressive er en sport i stor vekst.
Konkurranser
I aggressive konkurreres det i to forskjellige grener:
street og half-pipe. I begge grenene blir det satt av en
viss tid som deltakerne har til rådighet for å vise sine
ferdigheter. Denne tiden kalles et run. Varigheten på et
run blir bestemt av dommerne før konkurransestart og
ligger oftest mellom 45 og 60 sekunder. Vanligvis får
utøverne to eller flere run hvor det beste blir tellende. I
større konkurranser utføres det oftest innledende
kvalifisering hvor kun de beste går videre til den endelige
finalen.
Hjelm er påbudt under konkurranser i aggressive.
Kne-, håndledd- og albuebeskyttere anbefales også
brukt.
(Foto: Nicky Twang)
Street
Street konkurransene foregår på bane bygget opp
hinder (obstacles) bestående av ramper, gelendre og
lignende. Under konkurranser beveger utøveren seg
rundt på street-banen og står fritt til å bruke
obstaclesene som utøveren ønsker for å få vist sine
ferdigheter for dommerne.
Noen standardoppbygning eller mål for streetanlegg
finnes ikke. I grunnen er det fantasien som
setter begrensningene. Det vanlige er at man bygger
bane med noen få obstacles, for så å tilføre nye etter
hvert som behovet øker – og/eller økonomien tillater
det.
Figuren viser ulike obstacles og ramper som brukes i
aggressive (Ill: Øystein Carlsen)

Half-pipe
Half-pipe-konkurranser foregår i half-pipe-ramper.
Half-pipe deles videre inn i mini- og vertramp. Forskjellen
her ligger i at en vertramp er større enn en miniramp.
Buene i en vert avsluttes med en vertikal del, i en
mini avsluttes buene før de når det vertikale punktet.
Vert ligger mellom to og fire meter i høyde, mens mini
er mellom en og to meter høye.
Som i street-konkurransene står utøverne fritt til å
sette sammen tricks i et run. Utøverne «pumper» seg
frem og tilbake i half-pipene og utfører tricks når de
forlater bueavslutningene i hver ende. I vert kan de
beste utøverne nå opptil to-tre meters høyde over
rampen.
Artistisk
Innen artistisk rulleskøyteløp finnes flere
konkurranseformer. De mest vanlige utføres på «quads»,
det vil si rulleskøyter med to og to parallelle hjul, men
inline-skøyter blir mer og mer populært. Grunnen til at
inline ikke har tatt mer over, er at utøverne ikke har
samme stabilitet på skjæret, men må holde vekten mer
over skøyten.
På quads konkurreres det i de samme klasser som i
kunstløp:
•singel herrer/kvinner
•parløp
•dans
På inline rulleskøyter kan man konkurrere i:
•friløp
•solodans
I singel herrer/kvinner og i friløp utføres de samme
hopp, piruetter og trinn som på is. På rulleskøyter kan
man i motsetning til is utføre hopp med halve rotasjoner,
det vil si at man lander skøytene forover.
Teknikken blir selvfølgelig noe annerledes enn på is,
men programmene går ut på det samme; De skal være
godt satt sammen av disse elementene, og det legges
vekt på generelle ferdigheter såvel som fart, høyde på
hopp, raske piruetter og fremføring. Parløp har i tillegg
med løft og kast, også de samme elementer som på
isen.
Dømming
Aggressive konkurranser dømmes etter et system
utviklet av Aggressive Skaters Association (ASA). Dette
systemet fungerer slik at dommerne dømmer utøverne
ut i fra en skala fra 0-25 poeng i fire forskjellige kategorier.
Disse kategoriene er:
• Difficulty: Vanskelighetsgrad på utførte
tricks.
• Style: Flyt i tricksene og individuell stil.
• Line/Creativity:Utøverens evne til å kreativt bruke
hele banen/rampen og sette
sammen forskjellige tricks.
• Consistensy: Kontroll i alle utførelser. (Trekk ved fall)
Poengene fra de fire kategoriene blir lagt sammen i
en total poengskala fra 0-100 poeng for hver dommer.
Poeng fra hver dommer– totalt fem dommere – blir
samlet inn. Høyeste og laveste poengsummen blir
fjernet. Deretter blir gjennomsnittet av de tre gjenværende
poengsummene beregnet. Dette gjennomsnittet
utgjør utøverens endelige poengsum.
I dans og solodans
teller den artistiske delen
sammen med de generelle
ferdighetene. Hopp og
piruetter er ikke lov, heller
ikke høye løft og kast.
Musikken som brukes
til de forskjellige øvelsene,
skal være instrumental. Det
er kun i inline solodans at
man kan benytte seg av
musikk med vokal.
Foto: Ingvild Mikkelsen
Konkurranser foregår
ideelt sett på parkett med målene 25 x 50 meter. Ellers,
i motsetning til kunstløp, som er avhengig av preparerte
baner, er nettopp fordelen med rulleskøyter at man kan
trene hvor som helst, bare underlaget er flatt og jevnt,
og ikke fullt av sand og grus etc. Innendørsbaner er
naturligvis å foretrekke, da man ikke blir avhengig av
vær og føre.
Sikkerhetsutstyr blir ikke benyttet som i andre
grener. Vi anbefaler likevel på det sterkeste å bruke
beskyttelse under trening – både på knær, albuer og
håndledd. Hjelm er en selvfølge.
7

Utstyr
I dette kapittelet tar vi for oss rulleskøytetyper til
rekreasjon/fitness, racing, aggressive, artistisk og inlinehockey.
Deretter hva som er viktig å vite om hjul, kulelagre
og sikkerhetsutstyr. Helt innledningsvis gir vi noen
generelle anbefalinger/råd ved kjøp av rulleskøyter:
8
• Unngå kjøp av rulleskøyter på bensinstasjoner og/
eller i leketøyforretninger.
Skøyter
Rekreasjon/fitness
Den første skøytetypen vi skal ta for oss, er ikke
spesiallaget til noen av konkurransegrenene vi har nevnt
tidligere i heftet. Denne skøytetypen kalles rekreasjon/
fitness-skøyter. Skøytetypen brukes av alle som synes
rulleskøyter er spennende, gøy, utfordrende, et transportmiddel,
helsebringende, rekreasjon osv. Dette
gjelder med andre ord de aller fleste som går på rulleskøyter.
Rekreasjon/fitness-skøytene er allrounderen blant
rulleskøyter. Med slikt utstyr har man mulighet til å få
prøvd seg litt innen både racing, aggressive, hockey og
artistisk. Disse anbefales derfor til alle nye rulleskøytebrukere.
Rekreasjon/fitness-skøytene er den klart største
gruppen av skøyter. Et utall av forskjellige produsenter
og modeller finnes på markedet, og stadig kommer
nyvinninger til. I hovedtrekk kan skøytene beskrives slik:
Sko
Skøyteskoene til rekreasjon/fitness finnes i mange
varianter. De mest utbredte er med hardt plastskall og
innersko lik det som brukes på alpinstøvler. Det er også
vanlig med sko laget av noe mykere materialer
(softboots) uten innersko – mer likt det man finner på
telemarkstøvler av skinn.
Hva som er best av disse to typene, blir en smakssak.
Mer uvanlige varianter finnes også hvor man for
• Man bør minst komme opp i en prisklasse på ca
800-1000 kroner for barn og tilsvarende ca 1000-
1500 kroner for voksne (tydelig sammenheng
mellom pris og kvalitet).
• Budsjettér også med kjøp av sikkerhetsutstyr
(hjelm, håndledd-, kne-, albuebeskyttere)
• Det er viktig at skøytene passer – og ikke minst –
er komfortable i bruk.
eksempel har en tilnærmet vanlig joggesko med
rulleskøyteunderstell som kan fjernes og monteres
ved et enkelt håndgrep. Skøyter som settes utenpå
egne sko finnes faktisk også på markedet.
Skøytene selges enten med spenner, lisser eller en
kombinasjon av de to. Hva som er det beste alternativet,
må hver enkelt bruker ta stilling til. Fordelen med
spenner er at de er enkle å ta på og av. Lisser er imidlertid
noe billigere og enklere å bytte ut.
Brems
Skøytene er oftest utstyrt med brems påmontert
bak på den ene skøyten. Bremsen fungerer ved at man
presser en gummikloss ned mot underlaget (se egen del
om bremseteknikk).
Hjul
Skøyten har stort sett fire hjul. Størrelsene og
hardheten som benyttes, varierer imidlertid mye. Man
kan generelt anbefale størrelsene 72 - 80 mm for
voksne. For barn anbefales noe mindre hjul. Når det
gjelder hardhet anbefales en hardhet mellom 78 A til 81
A for en normalt bygget person (se også egen del om
hjul).
(Foto: UltraWheels)

Racing
Racing-skøytene er veldig spesialiserte og dermed
ikke særlig utbredt. Dette gjør skøytene forholdsvis dyre
og ofte vanskelige å få tak i. Er man interessert i denne
typen skøyter anbefales det å ta kontakt med lokale
sportsbutikker for bestillinger eller eventuelt å ta kontakt
med Skøyteforbundet.
Sko
Skoen er stort sett lik de som brukes til hurtigløp
og kortbaneløp på skøyter. Det vil si lavere sko enn det
som er vanlig blant rulleskøyter. Materialene som benyttes
i skoene er gjerne karbon/kevlar og/eller skinn.
Understell
Understellet til skøytene kan som oftest monteres
fra selve skoen. Derfor benytter man seg ofte av sko og
understell fra forskjellige produsenter for å få den beste
kombinasjonen. Det finnes imidlertid også ferdig sammensatte
modeller. Viktig for understellet er at det er
stivt og lett.
Hjul
De spesialiserte skøytene skiller seg fra andre
rulleskøytetyper ved at de har fem hjul. Dette gjør
skøyten noe vanskeligere å manøvrere, men til gjengjeld
egner den seg bedre til å oppnå høye hastigheter.
Hjulene som brukes til racing er oftest 80 mm i
størrelse. Hardheten varieres etter underlaget og hvor
bra veg-grep som kreves av banen eller løypa (se også
egen del om hjul).
(Foto: FISS)
Aggressive
Aggressive-skøytene ligner skøytene til rekreasjon.
Forskjellen ligger først og fremst i at aggressive er mer
solide. Grunnen til dette er at de skal tåle store belastninger
fra hopp og fall. I tillegg brukes skøytene mye til
å skli (grinde) på/langs forskjellige gjenstander (se
instruksjonskapittel), en aktivitet som sliter mye på
skøytene.
Både myke og harde sko finnes innen aggressive.
Hva som er best, blir en smakssak. Noen foretrekker
den ekstra støtten harde sko gir, mens andre ønsker
den ekstra fleksibiliteten en myk sko gir.
Skøyteskoen har oftest lisser på nederste del - og
en spenne på øverste del. Lisser blir brukt på den nedre
delen fordi spenner fort går i stykker ved belastningene
denne delen av skoene blir utsatt for.
Understell
Understellet på aggressive er noe lavere enn på
rekreasjon/fitness-skøytene. Dette senker tyngdepunktet
og er med på å gi utøveren bedre kontroll.
Grindplates
Det er ofte påmontert grindplates på understellet
til aggressiveskøyter. Dette er plast eller metallplater
som gir bedre gli ved grinding og øker holdbarheten til
skøytene. Grindplates kan kjøpes løst og kan settes på
de fleste typer inline-skøyter. Grindplates monteres også
ofte på selve skøyteskoen.
Brems
Aggressive-skøytene blir sjelden solgt med påmontert
brems. En brems vil kunne komme i veien for
utførelsen av en del tricks.
Hjul
Hjulene varierer mye i størrelse. De vanligste
størrelsene er mellom 47 mm og 64 mm. De minste
hjulene brukes for det meste som grind-hjul, det vil si
som de to midterste hjulene for at man lettere skal få til
grinds. Hjulenes hardhet ligger fra 85 A og hardere.
Ofte bytter aggressiveutøvere ut de to midterste hjulene
med to hardere hjul. Dette blir gjort på grunn av at
harde hjul sklir bedre ved grinds.
9

Artistisk
Som tidligere nevnt finnes to helt forskjellige typer
skøyter som kan bruke innen artistisk. Det er «quads»,
som har to og to parallelle hjul, og inline, som følgelig
har hjulene på rekke – da med kun tre hjul. Grunnen til
at så få hjul benyttes, er at man da har større frihet til
raske vendinger og trinn. Forskjellige hjul finnes til
forskjellig bruk, alt avhengig av underlaget. Til friløpsøvelsene
anbefales myke hjul.
Begge skøytetyper har en gummiknott foran, som
kan sammenlignes med piggen på vanlige kunstløpsskøyter.
Brems finnes ikke på artistiske rulleskøyter. Det
ville bare hemme bevegelsesfriheten. Skøytestøvelen er
av lær og lik støvlene i kunstløp.
10
Hjul
Størrelse
Rulleskøytehjul
finnes i mange
forskjellige størrelser
fra 47 til 80 mm.
Kort sagt: Store hjul
går fortere, mens
mindre hjul gir bedre
kontroll og akselerasjon. Størrelsen står som regel angitt
på siden av hjulene.
Profil
Profilen på hjulene
finnes i flere varianter. Den
varierer fra racing-hjulenes
spisse profil til aggressivehjulene
som er helt flate.
Den spisse profilen gir lav
friksjon og dermed stor fart, den flate profilen gir bedre
stabilitet og kontroll.
Hardhet
Hjulene lages i forskjellige hardheter som måles i
«durometer» – forkortet med bokstaven «A». De mykeste
hjulene ligger på 74 A, de hardeste på ca 100 A.
Inline hockey
Inline-hockeyskøytene ser stort sett ut som en
ishockeyskøyte med rulleskøyteunderstell. Materialet er
det samme. Det vil si en blanding av materialer som
f.eks kevlar, nylon, skinn, plastikk, polyurethan. Også
helstøpte skøytestøvler av plast finnes. Inline-hockeyskøyter
har oftest lisser, men det er også vanlig med en
kombinasjon av lisser og spenner.
Hjulene er oftest mellom 70 og 78 mm. Hardheten
varierer etter underlaget mellom 76 A og 81 A. Hockeyskøytene
har fire hjul.
Myke hjul gir bedre
veggrep og bedre
støtdemping enn harde
hjul, men de slites
fortere og er noe tregere.
Valg av hardhet er
avhengig av faktorer
som hvilket underlag man vanligvis benytter og hvilke
aktiviteter man bruker skøytene til. Tunge utøvere bør
benytte hardere hjul enn lette personer fordi tyngde
gir økt slitasje på hjulene.
Rokering av hjul
Hjul slites forholdsvis raskt
og ujevnt. De ytterste hjulene
slites mer enn de midterste, og
innersiden av hjulene slites mer
enn yttersiden. For at hjulene
skal vare lengst mulig, er det
viktig at man ofte bytter om på
plasseringene. Dette kalles å rokere
hjulene. Hvilke hjul som bør byttes med
hverandre ved rokering kan sees på figuren til høyre.
Det er viktig at hjulene blir snudd ved rokeringen slik at
utsiden av hjulene kommer på innsiden etter rokering.

Kulelagre
Kulelagrene gjør at hjulene ruller. Kulelagrenes
kvalitet har avgjørende betydning for farten. Derfor er
det viktig å kjøpe gode kulelagre. Spesielt viktig er dette
for racing-utøvere som er helt avhengige av at hjulene
triller maksimalt raskt.
ABEC-nivå
Bra kulelagre merkes med ABEC (Annual Bearing
Engeneering Council) – en internasjonal norm som
angir kulelagerets kvalitet og presisjon. ABEC-normen
garanterer at lagerets komponenter inneholder minst
det standardnivå som ABEC-nivået krever. ABECnivåene
man finner på rulleskøyter er 1, 3 og 5 (i noen
tilfeller også ABEC 7). Jo høyere ABEC-nivå, jo bedre
ruller lagrene.
Ulempen med høyt ABEC-nivå er at den høye
presisjonen gjør lagrene mer følsomme for skitt og
belastninger, og derfor krever mer vedlikehold. På
bakgrunn av dette anbefales ABEC 1 og 3 til utendørs
bruk og til annen bruk hvor hastigheten ikke er avgjørende
(f.eks aggressive street). For bruk som krever fart
anbefales ABEC 5 (f.eks racing).
De fleste kvalitetsskøyter selges med kulelagre
merket med ABEC-nivå. ABEC-normen gjelder for alle
typer kulelagre – ikke bare for lagrene i rulleskøyter.
Vedlikehold
Når hjulene begynner å trille dårlig eller lager lyder,
er det på tide å rense kulelagrene (helst tidligere). Dette
gjøres punktvis slik:
• Lagrene monteres fra hjulene
• Det ene av kulelagerets to deksler fjernes (gjelder
for åpne lagre)
Sikkerhetsutstyr
Nye rulleskøytebrukere må regne med knall og
fall den første tiden. Derfor er det viktig å gå til
anskaffelse av sikkerhetsutstyr samtidig som man
kjøper skøyter. Man vil straks føle seg tryggere. Økt
trygghet gir bedre lærevilkår, og man unngår selvfølgelig
også unødige skader.
Sikkerhetsutstyret omfatter hjelm, kne-, albue- og
håndleddsbeskyttere. For alle grenene anbefales
beskyttelsesutstyr som tilbys fra de fleste rulleskøyteprodusenter
og som fåes kjøpt i de aller fleste sportsforretninger.
For viderekomne aggressiveutøvere anbefales
imidlertid noe kraftigere og mer spesialiserte
varianter. Disse fåes kjøpt i spesialforretninger og er noe
mer kostbare.
Hjelmer som anbefales er sykkelhjelmer eller
• Lageret senkes og
renses i rensevæske
(f.eks white
spirit) til ulyder og skitt
forsvinner
• Lagrene tørkes for
rensevæske
• Fett eller olje tilføres
mellom kulene
• Dekslet monteres på igjen
(åpne lagre)
• Lagrene settes tilbake i hjulene
De fleste lagre som følger med rulleskøyter, er
«vedlikeholdsfrie». Det vil si at dekslene på lagrene
ikke er ment skal tas av, slik som det er mulig på åpne
lagre. Under vedlikehold av disse kan man enten
senke hele lageret i rensevæske og tilføre fett/olje
utenpå lageret, eller man kan «bryte opp» et av
dekslene og utføre rensingen som for åpne lagre.
Når man har «brutt opp» et lager kan man ikke
sette dekslet på plass igjen (på grunn av deformert
deksel). Dette fører til at lagret blir permanent åpent på
den ene siden. Lagrene kan likevel benyttes videre, hvis
den åpne siden plasseres inn mot midten av hjulene når
de monteres tilbake på skøytene. (NB! Mellom lagrene i
hjulet er det forholdsvis tett).
Vann, grus og sand er kulelagrenes største fiender.
Unngå derfor skøyting på våte og/eller grusete veier.
Lagre som er godt vedlikeholdt, bør overleve minst et
par skøyter.
Det vanligste smøringsmiddelet som brukes på
inline-lagrene er fett. Fordelen med fett er at lagrene da
krever mindre vedlikehold enn ved bruk av olje som gjør
lagrene mer følsomme for skitt. Oljesmurte lagre er
imidlertid noe raskere.
lignende for rekreasjon, racing og artistisk. Viderekomne
aggressive-utøvere bør benytte hjelmer spesielt utviklet
for actionsporter. Disse hjelmene
er laget for å tåle
gjentatte støt i motsetning
til sykkelhjelmer
som
ofte er laget til
å kunne ta
imot et støt.
For inline
hockey
benyttes stort
sett samme
beskyttelsesutstyr som for hockey på is. (Foto: UltraWheels)
11

Instruksjon Det
Den grunnleggende teknikken for å skape
fremdrift på rulleskøyter er den samme som for
skøyter på is. Ved å skyve ut til siden skrått bakover
utvikler man krefter mot underlaget som skaper
akselerasjon i fartsretningen. Opplæring innen
skøyteteknikk vil derfor stort sett være den samme for
rulleskøyter som for skøyter på is.
12
Bremseteknikker
Mange nybegynnere på rulleskøyter føler at
oppbremsing er vanskelig. Dette kommer av at effektiv
bremseteknikk krever god skøyteferdighet og balanse.
Vi anbefaler derfor nybegynnere å trene på et trygge,
utrafikkerte områder til man føler at man har god
kontroll på bremseteknikken. Først da er man klar for
å prøve seg i mer trafikkerte områder.
Brems ved bruk av bremsekloss
Brems ved bruk av bremsekloss
er den enkleste og
mest effektivte bremseteknikken.
Man er imidlertid
avhengig av at skøytene har
påmontert en
bremsekloss
bak. Bremser
finner man på
stort sett alle
rekreasjon/fitness-skøytene. Når
det gjelder racing-, aggressiveog
inlinehockeyskøytene, så
blir disse stort sett produsert
uten bremsekloss.
Bremseteknikken
ved bruk av bremsekloss
varierer noe etter
hvilken type brems skøyten har. Det finnes hovedsakelig
to typer bremser:
• Den ene typen fungerer ved at man løfter tåenden
av rulleskøyten opp og presser bremseklossen,
plassert bak på skøyten, ned mot underlaget.
• Den andre typen fungerer ved at man strekker ut i
ankelleddet og dermed presser leggen bakover/
nedover. Ved hjelp av mekanikk blir så bremseklossen
presset ned mot underlaget.
finnes imidlertid en vesentlig forskjell på
vanlige skøyter og rulleskøyter. Denne forskjellen
ligger i at man ferdes på veier/gater og dermed
også i trafikken – ikke kun på avgrensede isbaner.
Dette gir skøyteløpere større frihet, men samtidig
setter det krav til at man tilegner seg effektive
teknikker for bremsing, fall, passering av hindre
osv, slik at man kan fungere som trygge trafikanter.
Vi vil derfor konsentrere oss i hovedsak om bremseog
fallteknikker.
Flere bremseteknikker er aktuelle. Den enkleste
og mest brukte måten er bruk av bremsekloss.
Deretter noen andre mer eller mindre vanskelige/
effektive teknikker.
MERK: Fullstendig bråbrems på rulleskøyter lar
seg ikke utføre, selv for en erfaren utøver. Farten må
derfor alltid avpasses etter ferdighet og spesielt etter
trafikksituasjon.
Slepemetoden
En bremseteknikk som blir brukt mye ved bruk
av skøyter uten bremsekloss er slepemetoden. Denne
utføres ved at man sleper den ene skøytens hjul etter
seg på underlaget. Bremsekraften
økes ved å presse
slepeskøyten ned mot
underlaget. Ved utførelsen
av denne teknikken er det
viktig at man er i balanse
og at slepeskøyten
holdes tilnærmet 90 o
på kjøreretningen.
Utfører man dette
galt er det lett å få
rotasjoner som fører
til ubalanse. En
ulempe ved denne
teknikken er at
hjulene slites
mye på innsiden
av slepeskøyten.

Powerstopp og full skrens
Bremsing kan gjøres ved å skrense på samme
måte som på is. Powerstopp er en type skrens som
utføres ved at man snur seg rundt og kjører med
ryggen mot fartsretningen. Deretter løfter man opp det
ene beinet for å sette det ned igjen på tvers av fartsretningen
bak den andre skøyten i en skrens.
Full skrens utføres ved at man setter ned begge
skøytene samtidig på tvers av
fartsretningen. Hvis man klarer å
legge stor nok kraft/tyngde mot
underlaget, vil skøytene skrense
som på is og dermed gi en effektiv
stopp.
Bremsing ved hjelp
av skrens er imidlertid svært
krevende med høye krav til god
balanse og ferdighet. Teknikkene
anbefales derfor kun for avanserte
utøvere. Det kreves også relativt
harde hjul for å kunne utføre teknikkene.
Fartsreduksjon
Når man går på
rulleskøyter, er det
viktig å planlegge.
Jo lavere hastighet,
jo enklere er det å
bremse. Dette gjør
at man må senke
farten, hvis man
nærmer seg et
veikryss, en
bakke, en bom
eller andre farefulle
situasjoner.
Fartsreduksjon
kan
foretas for
eksempel ved å kjøre slalåmsvinger, man kan også
bremse ned slik hurtigløpere på skøyter gjør ved å
«ploge» et ben av gangen. Ofte er det også greit å ta
en liten tur ut på en gressplen eller lignende for å senke
farten. NB! Husk da å legge tyngden litt bakpå.
Nødsituasjoner
Når man ferdes i trafikken kan farefulle
situasjoner oppstå. Det er ikke alltid man har tid
til å utføre noen av de nevnte bremseteknikkene.
Ved slike situasjoner er unnakjøring
den beste løsningen.
Ofte finnes en avkjørsel, en gressplen
eller et annet sted man kan kjøre for å komme
unna situasjonen. Hvis dette ikke er mulig kan det være
en løsning å kaste seg inn i en busk, gripe tak i noe
(skilt, stolper, trær, mennesker, osv.) eller i ekstreme
tilfeller kaste seg ned på bakken for å la kroppens
friksjon mot underlaget bremse farten.
13

14
Fallteknikker
Fallteknikk er viktig. Sammen med riktig sikkerhetsutstyr
kan fallteknikk være med på å forebygge skader
og dermed øke skøytegleden. Vi har valgt ut noen av
de vanligste – og mest smertefulle – fall og forslag til
fallteknikk.
Supermann
Et fremoverstupende fall med armene frem.
Dette regnes for å være den vanligste fallsituasjonen.
Hånden treffer bakken først og tar imot
mesteparten av smellen. Uten beskyttelse er håndleddet
svært utsatt for skader som forstuing og brudd, i
tillegg til sår i håndflatene. For å unngå å lande på
hendene må man forsøke å vri seg sidelengs idet
man treffer bakken. Da oppnår utøveren å kunne skli
forlengs/sidelengs på kne- og albuebeskytterne i en
såkalt kneeslide.
Wipeout to hipper
Mange fall skjer når man skal gjøre en krapp
sving og dermed mister hjulfestet med underlaget.
Dette fører til skrubbsår på hofta og baken. Som for
baksmell kan skrubbsår unngås ved av man kaster
armene rundt sin akse for å vri kroppen rundt, slik
at man lander på knebeskytterne.
Med bakgrunn i inline-terminologien har vi valgt å
gi fallteknikkene navnene: Supermann, baksmell,
wipeout to hipper og sketching.
Baksmell
Faller man bakover, er den første refleksen å ta
seg for med hendene, albuen og baken. Dette er en
sikker måte å skade armene og halebeinet. Knepet
ved denne typen fall er å kaste armene rundt sin
egen akse for å rotere kroppen slik at man lander på
håndledd- og knebeskyttelsene.
Sketching
Den beste måten å ikke skade seg på – når man
mister balansen – er selvfølgelig å forhindre fallet,
eller såkalt sketching. Dette er lettere sagt enn gjort.
Her gjelder det å bruke alle kroppsdeler for å finne
igjen balansen. Det finnes kun din egen teknikk på
dette. Et tips er å huke seg sammen i kroppen samtidig
som føttene spres ut for å gi større støtteflate.

Aggressive
Aggressive inline består av et utall forskjellige tricks
som utføres i ramper, halfpipe, trapper, på gelendre og
så videre. Tricksene finnes i alle vanskelighetsgrader fra
enkle hopp til sammensatte saltoer med rotasjoner om
flere akser. Det krever med andre ord mye å få oversikt
over alle de tricks som finnes.
Vi vil derfor ikke prøve å gi noen utfyllende liste
over tricks, men kun enkelt forklare de mest grunnleggende.
Vi vil også kort forklare noen sentrale ord og
Instruksjon/ordliste
Unnatural
I konkurranser blir utøverne belønnet med høyere
poengscore for tricks som utføres unnatural. Unnatural
betyr at tricksene utføres motsatt vei av det som er
naturlig for utøveren. Dette øker vansklighetsgraden.
Fakie
Fakie vil si å utføre noe baklengs (med ryggen mot
kjøreretningen).
Airs
Air (å hoppe) oppnås når utøveren forlater underlaget
han beveger seg på. I konkurranser ser dommerne etter
høye og lange airs.
Rotasjoner
Rotasjoner blir brukt mye. Man roterer 180 o , 360 o , 540 o
og 720 o . Rotasjonene kalles opp etter hvor mye man
roterer. Roterer man en hel runde kalles det en treseksti/three-sixty,
en og en halv runde kalles fem-førti/
five-forty, osv.
Grab
En grab vil si å ta tak i skøytene. En grab understreker
at man har balanse og kontroll. Grabs kan varieres
ved bytte om på hvilken skøyte man grabber, hvor på
skøytene man grabber og hvilken hånd man bruker til å
grabbe.
Flip
Flip er navnet for saltoer. Forlengs salto kalles frontflip,
baklengs salto kalles back-flip.
Handplants
Handplants utføres i halfpipe ved at man går opp i
håndstående på kanten av pipen. En handplant kan
utføres med en eller to hender.
uttrykk som brukes mye innen aggressive. Et tips til nye
brukere er å merke seg de ord og uttrykk som brukes.
Uttrykkene stammer gjerne fra USA og brukes av
utøvere over hele verden. Litt kjennskap til disse vil
lette kommunikasjonen med andre utøvere og bedre
forståelsen for idretten.
For spesielt interesserte anbefaler vi å søke informasjon
på internett eller å kjøpe utenlandske inlineblader.
Her vil man finne rikelig med stoff om aggressive
inline.
Ulike varianter av Airs med Grab i halfpipe
(Foto: Nicki Twang/Øystein Carlsen)
15

Frontside
16
Unity
Royal
Artistisk
Backside
Soul
Selv om elementene innen artistisk tilsvarer aktiviteter
på is, er artistisk inline forskjellig fra kunstløp. Som
nevnt tidligere, kan man ikke stole på skjæret på samme
måte på rulleskøyter. Det krever at man beholder vekten
mye mer over skøytene, da man har lettere for å skli ut.
Utstyret er en del tyngre, hvilket også hemmer utførelsen.
Når det gjelder hopp, finner en langt flere muligheter
på rulleskøyter. I tillegg til kunstløpsøvelsene, kan
hoppene også landes forover. En salchow, for eksempel,
vil da forekomme i flere variasjoner; ˚ rotasjon, 1 rot, 1 ˚
rot, 2 rot, 2 ˚ rot, 3 rot. osv. Teknikken blir vesentlig
Grinds
En viktig del av aggressivesporten er grinding.
Grinding betyr at man ved hjelp av skøytene eller
understellet sklir på forskjellige gjenstander av
metall, betong eller lignende. Gjenstander som
benyttes til grinding er gelendre (rails), kanter av
forskjellig slag (curbs) og stålrøret man finner øverst
i en halfpipe (coping). Hvilken del av skøyten som
benyttes som skliflate mot underlaget varierer etter
hvilken grind man utfører.
Frontside
Frontside er en grind som utføres med kroppen/ansiktet
vendt mot railen, curben eller copingen. Man holder
beina litt fra hverandre og sklir sidelengs på innersiden
av understellet.
Backside
Backside er en grind som utføres på samme måte som
frontside bare med kroppen/ansiktet vendt fra railen,
curben eller copingen.
Unity
Unity er en grind som utføres ved at man krysser
beina og sklir sidelengs på yttersiden av begge
skøytenes understell/sko.
Soul
Soul er en grind hvor den bakerste skøyten sklir langs
railen, curben eller copingen. Undersiden av skoen
på utsiden av understellet benyttes som skliflate. Den
fremre skøyten plasseres som for frontside.
Royal
Royal er en grind som utføres som frontside bortsett
fra den bakerste foten som vinkles slik at man sklir på
yttersiden av understellet/skoen i stedet for innsiden.
forandret ved at en ikke benytter standfotens gummiknott
i avhopp, men hopper direkte fra skjæret. Det
samme gjelder i landingen.
Piruettenes teknikk er også avvikende fra kunstløp,
da bruken av hjul varierer. For eksempel kan en tobenspiruett
utføres på følgende måter:
• Ved å rotere på forhjulene
• Ved å rotere på venstre forhjul og høyre bakhjul,
eller omvendt
• Ved å krysse bena, og rotere på den ene fots
forhjul og andre fots bakhjul

Trafikkvett
Arenavalg
Rulleskøytebrukere blir i henhold til Vegtrafikkloven
definert som gående. Dette gir stor fleksibilitet i valg av
arena. Til grunn for enhver som ferdes i trafikken ligger
kravet til at ferdsel skal være hensynsfull og aktpågivende
i forhold til medtrafikanter. Følgelig må valg av
arena til enhver tid være bestemt ut fra et slikt hensyn.
Gåendes arena
I utgangspunktet bør rulleskøytebrukere bruke
gåendes arena, dersom dette ikke er til hinder for
gående. Imidlertid kan en rulleskøytebruker fort komme
opp i høy fart, med de utfordringer dette setter til
brukeren selv og til hensynet til andre trafikanter, både
gående og kjørende. Som «rullende» fotgjengere må
følgelig rulleskøytebrukere, når de benytter fortau,
gangveg eller er i gangfelt, ikke utsette gående for fare
eller være til hinder for disse.
Kjørendes arena
Ved bruk av kjørebanen vil vi anbefale at rulleskøytebrukere
bruker høyre side, herunder sykkelfelt
hvor dette er særskilt avmerket eller vegskulder dersom
denne er tilstrekkelig bred. Når det anbefales å bruke
høyre side legger vi til grunn at rulleskøytebrukeren ofte
kommer opp i større hastighet enn gående/joggende,
slik at hastighetsforskjellen blir minst mulig ved et
eventuelt sammenstøt med et kjøretøy.
Åpne plasser som også er
tilgjengelige for almen ferdsel
(parkeringsplasser o.l.)
Dette er områder som oftest er tilrettelagt for
annen trafikk. I de tilfeller hvor slike arealer benyttes som
treningsområder, lek eller annen aktivitet er det viktig,
både av
hensyn til
egen sikkerhet
og
annen
trafikk, at det
vises stor
grad av
forsiktighet.
(Foto:
Christian
Thomassen)
(Foto: Christian Thomassen)
17

18
Alder, opplæring og trening
Bruk av rulleskøyter krever forståelse for de spesielle
utfordringene som følger av at en rulleskøytebruker
er en «rullende fotgjenger» som i gitte situasjoner
kommer opp i større hastigheter enn vanlig gående.
Dette stiller krav til opplæring og trening.
Barn
Barns manglende modenhet til å mestre trafikken
tilsier at barn skal vente med å bruke rulleskøyter i
blandingstrafikk til de er 10-12 år. Ut fra dette går Trygg
Trafikk inn for en grunnleggende og trinnvis opplæring:
Fase 1: Lære å mestre rulleskøytene på et lukket
trafikksikkert område.
Fase 2: Når barnet behersker bruken av rulleskøytene
forholdsvis bra, prøves dette ut i trafikken, og
da fortrinnsvis i nærmiljøet.
Fase 3: Det er vanskelig å gi en regel for når barnet
kan bruke rulleskøyter alene i blandingstrafikk
og ha hele ansvaret for valgene det gjør. De
foresatte må vurdere hvert enkelt barn, miljøet,
trafikktettheten, farligheten mm, og avgjøre ut
fra dette når de mener det er forsvarlig.
Generell anbefaling 10-12 år.
Sikkerhetsutstyr
Dette medfører at foreldre/foresatte må ta et
ansvar i forhold til opplæring, bruk av sikkerhetsutstyr
og arenavalg
Trening
Yngre brukere og voksne får fort opp farten på
skøytene, men kan lett overvurdere egne ferdigheter til
å stoppe hurtig hvis en farlig situasjon skulle oppstå i
trafikken. Dette tilsier at disse brukergruppene bør trene
i mestring av rulleskøyter på egnede trafikksikre områder
før de gir seg ut i blandingstrafikk.
Trygg Trafikk går inn for at alle rulleskøytebrukere skal benytte
hjelm, håndleddsbeskyttere samt albue- og knebeskyttere. Dette
for å forhindre/redusere skader ved fall.
Ta vare på hele familien med riktig sikkerhetsutstyr! (Foto: UltraWheels)
Foto: Gunnar Nygård)

Aktivitetsforslag
For skøyteklubber eller andre som synes det virker
interessant å starte med rulleskøyteaktiviteter, foreslår vi
to aktiviteter. Forslag 1: Start en rulleskøyteskole. Forslag
2: Arranger gate-/mosjonsløp. Begge aktivitetene er
forholdsvis enkle å starte opp, samtidig som det finnes
et behov for disse aktivitetene i nærmiljøet.
Ivrige deltagere i det
første Oslo Inline Race
(Foto: Christian
Thomassen)
Rulleskøyteskole
Over 100.000 par inlineskøyter er solgt i Norge de
siste årene. Utviklingen har skapt et stort behov for
opplæring blant nye utøvere. Norges Skøyteforbund
som er offisiell rettighetsinnehaver for rulleskøyter,
ønsker å gjøre noe for å dekke dette behovet. Vi håper
å kunne tilby opplæring rundt om i landet gjennom
våre 157 medlemsklubber – og nye, rene inlineklubber
som ikke har hurtigløp, kunstløp og kortbane på programmet.
For klubbene vil opplæring/skøyteskoler være en
unik mulighet til rekruttering av nye medlemmer. Vi
nevner gjerne Oslo Idrettslags tilbud om på Valle Hovin
sommeren 1998. Over 2.000 forskjellige personer
deltok i aktivitetene. Tallene avdekker klart et voldsomt
behov som NSFs klubber må utnytte. Inline-bølgen gir
dessuten skøyteklubbene en unik mulighet til å være
synlig hele året – ikke bare i vinterhalvåret.
Opplæring innen rulleskøyter vil stort sett inneholde
de samme elementer som for vanlige skøyter.
Noen justeringer må imidlertid gjøres ut i fra at underlaget
er noe annerledes. Dette gjelder spesielt for bremseteknikk
og bruk av sikkerhetsutstyr. En annen vesentlig
og viktig forskjell er at rulleskøytebrukerne ferdes i
trafikken og derfor trenger opplæring i dette.
Skøyteklubber
eller andre står
selvsagt fritt til å
starte de rulleskøyteaktiviteter
de selv
måtte ønske. Lokale
forhold, mulige
rulleskøyte-trasseer
og oppfinnsomhet –
ikke minst – kan gi
mange sportslige og
sosiale gleder der du
bor.
Rulleskøyteskoler kan åpnes på praktisk talt alle
asfalterte plasser/veier evt i haller. Men husk at området
må være trafikksikkert.
Skøyteforbundet kan av praktiske og økonomiske
årsaker dessverre ikke tilby noe utdanning av aktivitetsledere/instruktører
for rulleskøyter på dette tidspunktet.
Vi oppfordrer derfor interesserte å bruke de kunnskaper
og erfaringer fra skøyteskoler eller andre aktiviteter og
overføre disse til rulleskøyter.
Utgangspunktet for en rulleskøyteskole: Grunnleggende
skøyteteknikk, bremseteknikker, balanse, god
trafikkultur, passering av hinder i trafikken (f.eks fortau,
trikkeskinner, brå svinger osv) og fallteknikker.
Generelle tips til utforming og aktiviteter ved
skøyteskolene kan hentes fra boken «Gøy på isen» som
kan bestilles gjennom Skøyteforbundet. Ellers oppfordrer
vi til bruk av fantasi og lek. Rulleskøyter skal først og
fremst være moro.
Lykke til!
Det er viktig med opplæring før man
begynner å ferdes i trafikken
(Foto: Raymond Wardenær)
19

20
Gateløp
Gateløp er en populær aktivitet både for eliteutøvere
og mosjonister. Utøverne kan konkurrere på tid,
mot seg selv, mot andre, mot idealtid osv. Dette er med
andre ord en aktivitet som passer for hele familien.
Gateløp er svært attraktivt i våre naboland Sverige
og Danmark. Enkelte løp har hatt 7.000 deltagere
påstartstreken. Det er ingen grunn til å tro at interessen i
aktive Norge skulle være mindre.
Rettledning for arrangører av
gateløp
Løype
• Underlaget bør bestå av asfalt eller annet hardt,
plant underlag (helst ikke for grov asfalt). Brostein,
grus eller lignende kun i korte avstander (10-20
meter). Bør testes i forkant.
• Distanser for gateløp rulleskøyter::
Barn: 0 - 5 km
Mosjonist: 2 - 42 km, anbefales: 5 - 10 km
Elite: 2 - 42 km, anbefales: 5 - 10 km
• Løypas bredde bør ideelt sett være rundt 5 meter.
Løypa kan imidlertid være smalere i partier. Bredden
er viktig blant annet for å få utført forbikjøringer.
• Løypa kan være åpen (ikke sammenfallende start og
mål) eller lukket (rundløype). En lukket løype kan
gås flere runder. Målpassering i en lukket løype som
gås flere runder, bør ha et eget oppløp utenom
selve løypa. Dette for å forhindre at løpere forbigått
med en runde skaper problemer ved målgangen.
Merking
• Løypa må merkes med bånd, markører, skilt, funksjonærer
og så videre i tilstrekkelig grad til at løperene
enkelt finner frem.
(Foto: Christian Thomassen)
Med bakgrunn i konkurransereglene for racing og
i erfaringer fra den første Inline Norges Cup i 1998 har
NSF laget en rettledning for arrangører av gateløp. Vi
oppfordrer klubbene til å arrangere lokale løp og håper
at denne rettledningen kan hjelpe dere igang med
arbeidet. Kontakt Skøyteforbundet ved spørsmål.
Sikkerhet
• Det er påbudt med bruk av hjelm og håndleddsbeskyttere.
Kne- og albuebeskyttere anbefales også.
• Løypa skal være stengt for annen trafikk (ta kontakt
med lokale politimyndigheter).
• Bratte utforkjøringer bør unngås (brattere enn 5 %).
• Farlige punkter i løypa bør merkes og sikres forsvarlig.
• Førstehjelpspersonell skal være tilstede.
Start
• Alle klasser kan startes samtidig ved fellesstart.
Utøverne bør i slike tilfeller stå etter ferdighetsnivå
på startstreken (best ferdighet fremst). Ved store
deltakerantall kan starten deles i puljer.

Mål
• Oppløpet til mål bør IKKE plasseres i nedoverbakke
– aller helst bør det plasseres i svak stigning. En
svak stigning vil senke farten til løperene og dermed
lette registrering av løperne etter målpassering.
• Ved tidtaking må sluser benyttes etter målgang for
å lette registreringen av løperene. Slusene bør være
lange nok til at løperene får bremset helt ned (ca 50
meter).
• Det er en fordel å bruke video ved målgangen for
senere kontroll av resultater.
Tidtaking
• Tidtaking bør foretas i elite og mosjonsklasser. Alle
liker å ha en personlig rekord som kan forbedres
ved neste korsvei.
Regelverk/dømming
• Norges Skøyteforbunds konkurranseregler for
rulleskøyter er i første omgang ment å ha en
veiledende funksjon for arrangører. Det anbefales
imidlertid å følge regelverket i størst mulig grad.
Funksjonærer
• Arrangøren bør utnevne konkurranseleder, baneansvarlig,
banefunksjonærer, starter, måldommer,
tidtaker, speaker, sekretariat, kasserer, førstehjelpspersonell
og presseansvarlig.
Utsettelser
• Hvis vær eller andre forhold forhindrer løpsstart,
kan starten eksempelvis utsettes en time. Hvis
forholdene ikke i løpet av fastsatt utsettelsestid ikke
har bedret seg, kan ny utsettelsestid bestemmes.
Det er opp til arrangøren å bestemme eventuell
avlysning.
Resultatlister og deltakerlister
• Resultatlister og deltakerlister skal sendes til Norges
Skøyteforbund så raskt som mulig, og senest en
uke etter løpsdagen.
• Resultatlistene skal inneholde alle deltakernes
plassering, navn og tid.
• Deltakerlistene skal inneholde alle deltakernes
Det kan bli trangt under fellestearter (Foto: FISS)
navn, adresse, fødselsdato og eventuelt klubb. Et
tips er å lage lapper for egenutfylling av navn,
adresse osv til utøverne. Dette vil lette arrangørenes
arbeid og samtidig være et praktisk løperkartotek
for hver enkelt klubb.
Premier
• Det bør være noen form for premiering i alle klasser.
• Forslag til premiering: 1/3 premiering i Eliteklassen,
premier etter loddtrekning i mosjons- og barneklasser,
deltakermerker, eventuelt T-shirts til alle
deltakere.
Startkontingent
• Startkontingenten bør ikke overstige 150 kroner for
mosjons- og eliteklasser (NSF anbefaler 100 kr) eller
100 kroner for barn/ungdom opp til 14 år (NSF
anbefaler 50 kroner).
Forsikring
• Alle deltakerne må være skadeforsikret for løpet.
Forsikringspremien inngår i startlisensen.
Etteranmeldelse
• Etteranmeldelse bør være mulig helt frem til starttidspunktet.
Praktiske hensyn må vurderes.
Godkjenning/registrering av arrangement
• Alle offisielle arrangement må godkjennes/registreres
hos Norges Skøyteforbund. Dette gjøres ved å
fylle ut NSFs skjema for arrangører av rulleskøytestevner.
• Godkjente stevner kommer med i NSF offisielle
terminliste.
• Fristen for godkjenning/registrering av stevner er
satt til 1. april samme år som konkurransen.
Avgift til NSF
• NSF krever en avgift på 10 kroner pr deltaker.
Beløpet betales inn samlet senest en uke etter
løpsdagen.
Sponsing
• Kontakt lokale bedrifter for sponsing av arrangement
og premier.
Markedsføring
• Lokal radio/TV
• Lokalaviser
• Plakater/fliers i lokalmiljøet, skoler, sportsbutikker
osv
• Annet (bruk fantasien!)
• Bør tydelig markedsføres som et som arrangement
for breddeidrett – hvis det er det man ønsker å
arrangere
• Legg gjerne løpet i forbindelse med eksisterende,
lokale arrangementer som byfestivaler, torgdager,
jubileer og aktiviteter som samler store folkemasser
21

Konkurranseregler
for rulleskøyterOversettelse
av CICs
1. Konkurransebane
1) En konkurransebane kan enten bestå av en bane eller en
gateløype. En gateløype kan være åpen eller lukket.
2) Lengden på både baner blir målt 30 centimeter fra indre kant. Denne
linjen kalles ideallinjen. I gateløyper med både venstre og høyresvinger
skal lengdemålinger gjøres etter en tenkt linje 30 centimeter fra
svingenes innerkant.
3) På alle baner skal svinger være merket enten av en naturlig kant eller av
markører. Markører må ikke plasseres innenfor ideallinjen ettersom de
da kan utgjøre en fare for deltakerne.
2. Baner
1) En «bane» defineres som en inne- eller utendørs konkurransebane
bestående av to langsider av samme lengde samt symmetriske svinger
med lik diameter.
2) Den totale lengden av en bane får ikke være kortere enn 125 meter og
ikke lenger enn 400 meter. Minimumsbredden er fem meter.
3) Banens underlag kan være av hvilket som helst materiale, forutsatt at
det er jevnt og ikke glatt.
4) Banen skal være helt plan eller ha doserte svinger.
5) Baner med doserte svinger får ikke være kortere enn 125 meter eller
lengre enn 250 meter. Doseringen skal stige gradvis og ensartet fra
banens innerkant til dens ytterkant. Langsidene kan være doserte for å
lette inngangen til doserte svinger. Imidlertid skal langsidene ligge helt
plant i lengderetningen i et minimum av 33 % av deres totale lengde.
6) Mållinjen skal være markert med en hvit linje, 5 centimeter bred.
7) Startlinjen må ikke plasseres i en sving bortsett fra når annen plassering
ikke er mulig.
8) Gjerder og andre gjenstander som omgir banen må beskyttes av
passende materiale for å unngå ulykker.
3. Gateløype
1) En «åpen gateløype» har ikke sammenfallende start- og mållinje.
2) En «lukket gateløype» er en gateløype som består av en asymmetrisk
lukket rundløype som utøverne skal gjennomføre en eller flere ganger
avhengig av konkurransens distanse.
3) En lukket gateløype skal ikke være kortere enn 250 meter eller lengre
enn 1000 meter.
4) Vegbanen bør ikke være smalere enn 5 meter i løpet av løypen.
5) Vegbanen må være ensartet og jevn uten hull og sprekker. Banens
sidehelling får ikke overskride 3 % av dens bredde.
6) I en åpen gateløype skal ingen stigning overstige 5 %. Unntak av
denne regelen skal aldri overstige 25 % av løypen.
7) Start- og mållinjen skal være markert med en 5 centimeter bred linje.
Startlinjen skal ikke plasseres i en sving med mindre annen plassering
ikke er mulig. Mållinjen skal plasseres minst 50 meter etter en sving
og bør ikke plasseres i nedoverbakke.
4. Avbrytelser, utsettelser og avlysning
1) Under en konkurranse tas alle beslutninger angående avbrytelse,
utsettelse og avlysninger av hoveddommeren.
2) Hvis underlag eller værforholdene hindrer starten eller fortsettelsen av
en konkurranse, kan hoveddommeren avbryte konkurransen i en
periode eller hun kan avlyse den. Ved avbrytelse av forsøksheat skal
konkurransene fortsette så fort forholdene tillater dette, under
forutsetning av at konkurransen avsluttes innen 24 timer etter
avbruddet.
3) Når en avbrutt konkurranse igangsettes igjen, kan kun løpere som
deltok ved avbrytelsen delta videre. Deltakere som tidligere har trukket
seg eller blitt diskvalifisert får ikke delta.
4) Når vegbanen er glatt er det opp til hoveddommeren om hele eller
deler av banen/løypen skal dekkes med anti-skli dekke.
5. Løpsretningen
1) Under konkurranser på bane eller i lukket gateløype skal løpsretningen
være mot klokken.
6. Offisielle distanser
1) For baneløp og lukkede gateløp er de offisielle distansene: 300 - 500 -
1.000 - 1.500 - 5.000 - 10.000 - 15.000 - 20.000 - 30.000 - 50.000
meter. I åpne gateløp er de offisielle distansene 21 km (halvmaraton)
for damer og 42 km (maraton) for menn.
7. Offisielle distanser i verdensmesterskap
Baneløp:
Menn: 300m-500m-1.500m-5.000m-10.000m-20.000m-10.000m
Damer: 300m-500m-1.500m-3.000m-5.000m-10.000m-5.000m
Gateløp:
Menn: 300m-500m-1.500m-5.000m-10.000m-20.000m-42km
Damer: 300m-500m-1.500m-3.000m-5.000m-10.000m-21km
22
(Comite International de Course) konkurranseregler
8. Konkurranseformer
1) Løp på tid ( Time trials)
2) Utslagningsløp (Eliminations)
3) Fellestart distanseløp (Mass start distance race)
4) Utholdenhetsløp (Endurance )
5) Poengløp (Point to point race)
6) Stafettløp (Relay races )
7) Etappeløp (Stage races )
8) Forfølgelsesløp (Pursuit races)
1)Løp på tid
Løp på tid kan utføres enten på bane eller i gateløype. I denne typen løp er
det et visst antall deltakere eller lag som gjennomfører en gitt distanse
mens tidtakere tar tiden.
2)Utslagningsløp
Denne konkurranseformen utføres slik at en eller flere av deltakerne blir tatt
ut av løpet ved et eller flere punkter under løpet. Ved baneløp skjer ingen
eliminasjon under de to første rundene (minst 2 runder). Man eliminerer en
deltaker annenhver runde på baner kortere enn 250 meter - en deltaker pr.
runde på baner lengre enn 250 meter. Vinneren er den deltaker som til slutt
står alene igjen. Hoveddommeren meddeler reglene før konkurransestart.
3)Fellestart distanseløp
Denne konkurranseformen kan foregår på bane eller i gateløype. Et
ubegrenset antall deltakere kan delta samtidig. Når antallet deltakere er for
høy i forhold til banen eller gateløypas størrelse, kan forsøksheat finne sted,
etterfulgt av en finale. Deltakere som blir utslått rangeres etter resultatene i
forsøksheatene. Konkurranseledelsen bestemmer antallet deltakere i hvert
forsøksheat.
4)Utholdenhetsløp
Konkurranseformen kan foregå på bane eller i gateløype. I denne typen løp
bestemmes det en tidsgrense. Deltakerne blir rangert ut i fra deres
plassering når tidsgrensen blir nådd. Man tar også med utført distanse i
resultatlister.
5)Poengløp
I denne konkurranseformen blir det gitt ut poeng til deltakere/lag ved
bestemte punkter på banen/i løypa. Ved målpassering skal det gis en noe
høyere poengscore. Løpet blir vunnet av deltakeren/laget med høyest
poengsum etter endt løp.
6)Stafettløp
Stafettløp finner sted både på bane og i gateløype. Et lag består av to eller
flere deltakere som skal tilbakelegge en gitt distanse.
a) Vekslinger foregår enten etter utøverens eget ønske eller i avgrensede
områder.
b) Veksling utføres ved at lagkameratene kommer nær hverandre. På
bane må siste veksling være gjort før den siste runden.
c) Ved stafettløp har kun dommere og utøvere lov å oppholde seg på
banen.
7)Etappeløp
Etappeløp kan kun finne sted i gateløyper. Etappeløp kan være en blanding
av mellomdistanse, langdistanse og løp på tid, kombinert og arrangert
etter spesielle regler.
a) Summen av de ulike tidene eller poeng, som hver deltaker har samlet
på de forskjellige etappene, gir sluttresultatet.
b) På hver etappe kan det gis en bonus i form av poeng eller tidsfradrag.
Denne typen bonuser må inngå i programmet før løpsstart.
c) Hvis flere deltakere får samme tid, skal sluttresultatet avgjøres ut i fra
resultatene fra hver etappe.
d) Hvis et etappeløp skal kan finne sted på en dag eller på flere etterfølgende
dager kommer an på antallet etapper og deres lengde.
Hviledager kan bli inkludert ved etappeløp over flere dager.
8)Forfølgelsesløp
Denne konkurranseformen utføres på bane eller i lukkede gateløyper.
Konkurranseformen foregår oftest etter utslagsmetoden med forsøksheat
frem mot en avsluttende finale. Hvert heat består av enten to utøvere eller
to lag, som starter fra to punkter på samme avstand fra hverandre.
Deltakerne gjennomfører en bestemt distanse hvor vinneren går videre i
konkurransen. Hvis et lag eller en utøver blir passert av motstanderen er
forsøksheatet over. Et lag består av tre eller fire utøvere. For lag er det
nest siste utøver som avgjør resultatet.
9. Starten
1) Kun stående start er tillatt. Startsignalet skal gis ved hjelp av startpistol
eller fløyte.
2) Ved ugyldig start skal dommeren kalle deltakerne tilbake til startlinjen.
Deltakerne går tilbake til sine posisjoner og starten gjentas.
3) Hvis en deltaker ikke svarer startdommeren etter to henvendelser, med
et minutts intervall, vil han bli tatt ut av løpet.

10. Startbestemmelser
1) Startsignalet gis når deltakerne står bak startlinjen med 50
centimeters mellomrom. Startposisjonene avgjøres ved hjelp av
loddtrekning
2) Ved fellesstart skal radene med startende ha 50 centimeter mellomrom.
Starten gis av to signaler fra starteren. Starteren sier «gå til start»
og avfyrer deretter startskuddet/signalet. På dommerens ordre kan
starten tilbakekalles i disse tilfeller:
a) I løp på tid når en deltaker faller pga. en mekanisk feil eller noe annet
deltakeren ikke selv er ansvarlig for.
b) Når en deltaker faller under en fellesstart og forårsaker flere andre
deltakers fall innen 130 meter fra startlinjen.
c) Når en deltaker starter før startskuddet (tjuvstart). Foretar en deltaker
tre tjuvstarter blir han diskvalifisert fra løpet.
3) Ved løp på tid er startprosedyren slik: Begge skøyter må være i kontakt
med underlaget og de må være i ro. Kroppens egen svingning er tillatt.
En prikket linje skal strekes opp 50 centimeter før startlinjen. Deltakeren
må ha minst en skøyte mellom startlinjen og den prikkete linjen. Første
bevegelse må være i løpsretningen. Ved tidsløp vil starteren gi
deltakeren 10 sekunder på å starte løpet etter startsignalet. Har ikke
løperen startet etter 10 sekunder regnes det som tjuvstart.
4) Fotocellen ved startlinjen må plasseres ca. 20-25 centimeter fra
underlaget.
11. Fasiliteter, utstyr og service
1) En konkurransearena skal ha de fasiliteter, utstyr og den service som
konkurranseformen krever.
a) Ved konkurranser på bane eller i lukket gateløp:
- Høyttalere
- Poengtavle som viser antall runder
- Ringeklokke eller lignende til å signalisere siste runde
- Førstehjelpspersonell
- Garderober for kvinner, menn og dommere
- Plass med bord og stoler til juryen
- Reserverte plasser for deltakere, trenere og lagledere
- Reserverte plasser for presse
- Sperringer for å holde publikum utenfor banen
- Belysning ved kveldsarrangement
- Serviceområde
- Foto-finish og fotocelle ved start
b) Ved konkurranser i åpent gateløp:
- Målseil tydelig påskrevet «MÅL». Kan også skrives tydelig på
underlaget
- Markering ved 500 meter igjen til mål
- Advarsler før hindere i løypen
- Drikkestasjon ved løp over 20 kilometer. Plassert ca. midt i løypa
- Transportmiddel med identifiseringsmerker tilgjengelig til
dommere og jury slik at de kan følge løpet
- Avperringer for å holde publikum borte fra banen
- Serviceområde
- Sikkerhetsutstyr satt opp etter dommerens ordre på farlige
punkter i løypa
- Fotofinish og fotocelle ved start
12. Målgang ved de ulike konkurranseformer
1) Målgang skjer når deltakerens skøyte (første hjul) passerer mållinjen.
Minst et av hjulene på fremste skøyte må være i kontakt med underlaget,
hvis den ikke er i kontakt med underlaget vil fremre hjul på
bakerste skøyte gi målgangen.
2) I stafettløp bestemmes plassering og tid for hvert lag ut i fra
målgangen til løperen på siste etappe.
3) I utholdenhetsløp bestemmes plasseringen og distanse av det eksakte
punkt deltakeren befinner seg på når tiden går ut.
4) Fotocellen ved mållinjen må ligge maksimum 10 centimeter over
underlaget.
13. Plassering av løpere passert med en runde
1) I løp med fellesstart på bane eller i lukket gateløype kan løpere som blir
forbigått, eller holder på å bli forbigått, bli tatt ut av løpet hvis de kan
utgjøre et hinder for konkurransen. Deltakere som blir tatt ut av løpet vil
bli rangert slik at første som ble tatt ut blir rangert sist, andre nest sist
osv. Ringeklokken e.l. som gir signal om at det er en runde igjen skal
kun signalisere for første løper.
14. Plassering av løpere ved lik passering av mållinjen i fellesstart
1) Når flere løpere, i fellesstart , passerer mållinjen samtidig og det ikke er
mulig å avgjøre rekkefølgen mellom dem, skal løperene gis samme
plassering. I resultatlisten skal de føres i alfabetisk rekkefølge.
15. Plassering av løpere med samme sluttid i løp på tid
1) For å finne vinneren ved løp på tid, hvis to eller flere løpere har
samme tid, skal løpet gjentas for deltakerne det gjelder. Omløp
gjelder kun for avgjørelse av første-, andre- eller tredjeplass, øvrige
med samme tid får samme plassering. Sluttiden til hver deltaker skal
meddeles umiddelbart etter målgang.
16. Målgang
1) Deltakeren som leder et løp i oppløpet mot mållinjen, skal ikke hindre
løperene bak og må fortsette i rett linje. Deltakere som bryter denne
regelen skal bli plassert etter løperen som ble hindret.
2) Ved slutten av en konkurranse skal måldommeren muntlig meddele
den offisielle rekkefølgen over mållinjen. Protest mot denne rekkefølgen
skal leveres skriftlig til hoveddommeren innen 15 minutter etter
offentliggjøring. Premieutdeling skal avholdes 30 minutter etter
offentliggjøring av resultatet eller rett etter en beslutning angående en
protest.
17. Maksimumstid ved gateløp
1) Maksimumstid ved gateløp bestemmes gjennom en økning av
første løperens tid med 25%.
18. Generelle regler
1) Det er forbudt å for deltakerne å ta imot noen form for hjelp.
2) Deltakerne skal nå mållinjen gjennom den kortest tenkte linjen uten
ekstra svinger eller andre avvikelser.
3) Forbipassering må ikke forårsake vanskeligheter for andre deltakere.
4) Deltakerne får ikke i noen tilfeller dytte andre deltakere eller skjære inn
foran. Det er ikke tillatt å hindre eller hjelpe en motstander på noen
som helst måte.
5) I konkurranser i åpne og lukkede gateløyper får passerte løpere ikke
hindre eller favorisere andre løpere.
6) Det er ikke tillatt å overtre banens markerte yttergrenser med rulleskøytene.
7) Deltakere får reparere en ødelagt rulleskøyte med mindre det er til
hinder for konkurransen. De kan kun motta nye rulleskøyter eller
verktøy for reparasjon.
8) Ved fall må deltakeren reise seg uten hjelp for å fortsette konkurransen.
9) Deltakere som bryter de nevnte regler 1-8, kan utestenges fra
konkurransen.
10) Samtlige deltakere skal delta i konkurranser rettferdig og entusiastisk.
De som viser en negativ holdning eller åpenbar mangel på ferdigheter,
kan utestenges fra konkurransen.
11) Ved fellesstart skal i åpne gateløyper skal deltakerne rette seg etter de
over nevnte regler, alltid holde seg til høyre og ikke passere veiens
midtlinje. Deltakerne skal også nøye observere instruksjoner gitt av
arrangøren.
12) Deltakere som bryter en konkurranse bør, om mulig, oppsøke
målområdet og informere juryen for å bli plassert riktig i resultatlisten.
19. Konkurransebekledning
1) Deltakere av begge kjønn skal ha lik bekledning. Deltakere uten korrekt
bekledning kan utelukkes fra konkurransen.
2) For konkurransebekledning gjelder følgende:
a) Sponsornavn er tillatt. Ved internasjonale mesterskap brukes
drakter med korte eller lange armer i deltakerenes nasjonalfarger.
Sponsornavn er ikke tillatt på nasjonale drakter. Varemerke regnes
ikke som sponsormerke om det er mindre enn 35x25 centimeter.
b) Hjelm er påbudt. Hjelmen skal være på så lenge deltakeren
befinner seg på konkurransebanen. Hjelm med spisse kanter er
ikke tillatt.
20. Skøyter
1) Det er tillatt å benytte rulleskøyter med hjulene plassert parallelt
(quads) og med hjulene plassert i linje (inline). Hjul og annet må være
godt festet til skøyten og aksler e.l. skal ikke stikke ut fra skøyten.
Bremser bør ikke forekomme.
21. Startnummer
1) Deltakerne identifiseres ved hjelp av nummer på skuldrene og ryggen.
Nummeret må være tydelige og synlige. Man kan også i tillegg feste
nummer på hjelmen på målfotosiden.
22. Identifisering av mester
1) Tittelforsvarere i Europa- og Verdensmesterskapet skal benytte en
mestertrøye når de forsvarer tittelen.
23