Når bør vi bruke datamaskiner og når bør vi bruke hodet?
Når bør vi bruke datamaskiner og når bør vi bruke hodet?
Når bør vi bruke datamaskiner og når bør vi bruke hodet?
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
8<br />
2) man ikke fŒr umiddelbar, utvetydig <strong>og</strong> konsistent tilbakemelding nŒr man gj¿r<br />
feil.<br />
PŒ en rekke kunnskapsomrŒder er kvaliteten pŒ den tilbakemeldingen man fŒr pŒ sine<br />
vurderinger ikke i n¾rheten av Œ tilfredsstille de minimumskrav som er n¿dvendige<br />
(f.eks. Balzer, Doherty <strong>og</strong> O'Connor, 1989) Da finner man heller ingen forskjell pŒ<br />
kvaliteten til erfarne <strong>og</strong> uerfarne klinkere (Kirkeb¿en, 1995). Grunnen til at fŒ klager pŒ<br />
sine egne vurderinger, skyldes selvf¿lgelig mangel pŒ tilbakemelding.<br />
Dreyfus <strong>og</strong> Dreyfus' baserer sin stadiemodell pŒ hvordan <strong>vi</strong> l¾rer oss senso-motoriske<br />
ferdigheter som sykling, sv¿mming <strong>og</strong> flyvning. Ved l¾ring av slike ferdigheter fŒr<br />
<strong>vi</strong> tilbakemelding som Œpenbart tilfredsstiller de to betingelsene. OgsŒ i sjakk, som<br />
Dreyfus <strong>og</strong> Dreyfus ofte <strong>vi</strong>ser til, oppfylles i stor grad de to kravene til tilbakemelding.<br />
Derfor opp¿ver sjakkspillere etterhvert evnen til "intuitivt Œ se" gode, fornuftige trekk. I<br />
sv¾rt mange av de kunnskapsomrŒder <strong>vi</strong> i et moderne samfunn har eksperter, er derimot<br />
betingelsene ikke oppfylt.<br />
Hva er sŒ Œrsakene til at intelligente, motiverte <strong>og</strong> erfarne menneskelige beslutningstakere<br />
systematisk overgŒs av usofistikerte statistiske prosedyrer? Det er to hovedgrunner<br />
til dette:<br />
1) VŒre k<strong>og</strong>nitive begrensninger.<br />
2) Strategiene <strong>vi</strong> benytter oss av for Πoverkomme disse begrensningene.<br />
La oss f¿rst se litt pŒ hvordan informasjonsteknol<strong>og</strong>ien bidro til Œ avdekke menneskers<br />
k<strong>og</strong>nitive begrensninger.<br />
Informasjonsteknol<strong>og</strong>ien <strong>og</strong> menneskets k<strong>og</strong>nitive begrensninger<br />
Filosofer <strong>og</strong> psykol<strong>og</strong>er fra Platon til Descartes <strong>og</strong> Freud forklarte feilvurderinger, dŒrlig<br />
skj¿nn etc. med at vŒre h¿yere intellektuelle prosesser ble blokkert eller forstyrret av<br />
"lavere" drifter eller emosjoner. Informasjonsteknol<strong>og</strong>ien bidro pŒ flere mŒter til Œ endre<br />
dette. Indirekte avdekket denne teknol<strong>og</strong>ien svakhetene ved beha<strong>vi</strong>oristisk psykol<strong>og</strong>i,<br />
som dominerte fram til 50-tallet. Atferdspsykol<strong>og</strong>ene sΠbort fra menneskets "indre"<br />
begrensninger. De psykol<strong>og</strong>ene som fikk jobben med Œ tilpasse operat¿rer til den nye<br />
komplekse krigsteknol<strong>og</strong>ien, fant imidlertid raskt ut at operat¿rene gjorde feil i omgang<br />
med den nye teknol<strong>og</strong>ien, uansett hvor mye l¾ring de ble utsatt for. Dette reiste nettopp<br />
sp¿rsmŒlet om h<strong>vi</strong>lke "indre" eller k<strong>og</strong>nitive begrensninger <strong>vi</strong> har. Blant annet slik bidro<br />
informasjonsteknol<strong>og</strong>ien til den sŒkalte k<strong>og</strong>nitive revolusjon i psykol<strong>og</strong>ifaget (se<br />
Kirkeb¿en, 1993).<br />
F¿rst med informasjonsteknol<strong>og</strong>ien (i <strong>vi</strong>d betydning) ble det mulig systematisk Œ<br />
forklare k<strong>og</strong>nitiv feilfungering uten Œ mŒtte hen<strong>vi</strong>se til ikke-k<strong>og</strong>nitive faktorer. Shannons<br />
(1948) informasjonsteori var kanskje det <strong>vi</strong>ktigste bidraget, blant annet fordi teorien gir et
![[2002] Transaction Compensation in Web Services.pdf - Google Code](https://img.yumpu.com/34973933/1/184x260/2002-transaction-compensation-in-web-servicespdf-google-code.jpg?quality=85)
Change language