Last ned - Lyse Energi - Statnett
Last ned - Lyse Energi - Statnett
Last ned - Lyse Energi - Statnett
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
ved etablering av ny<br />
420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Stavanger, mai 2013
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Godesetdalen 10<br />
4034 STAVANGER<br />
2<br />
Tel.: 51 44 64 00<br />
Fax.: 51 44 64 01<br />
E-post: post@ambio.no<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø ved etablering av ny 420 kV forbindelse<br />
<strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Oppdragsgiver: <strong>Lyse</strong> Sentralnett AS<br />
Forfatter: Rune Idsøe<br />
Prosjekt nr.: 25240 Rapport nummer: 25240-3<br />
Antall sider: 49 Distribusjon: åpen<br />
Dato: mai 2013 Prosjektleder: Rune Idsøe<br />
Arbeid utført av: Rune Idsøe Kvalitetssikret av: Solbjørg Engen Torvik<br />
Stikkord: Forsand, Strand, Sandnes, Stavanger, 420 kV kraftledning, luftlinje, sjøkabel, jordkabel,<br />
kulturminner, kulturmiljø, direkte virkninger, indirekte virkninger, omfang, konsekvenser<br />
Forsidefoto: Tre generasjoner parallellførte linjer mellom <strong>Lyse</strong>botn – Tronsholen, her ved det småkuperte<br />
kulturlandskapet vest for Kråkeberget, retning Svilandsåna, like etter punktet der alternativ 5.0 svinger av i<br />
nordlig retning.<br />
Sammendrag:<br />
<strong>Lyse</strong> Sentralnett AS vurderer flere ulike løsninger for fremføring av en ny 420 kV forbindelse til Sør-<br />
Rogaland. I denne rapporten er det konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø som utredes. Det er<br />
skissert fem ulike alternativer, som i varierende grad følger de samme traseene.<br />
Det er beskrevet kulturminner og kulturmiljø innenfor 35 avgrensede områder langs de ulike traseene.<br />
Kulturminnene omfatter en rekke typer fornminner, men kan for det meste knyttes til forhistorisk<br />
gårdsbosetning, som gravhauger, rydningsrøyser, hustufter, gardfar, m. fl. Fornminnene ligger delvis<br />
enkeltvis, delvis i til dels store fornminnefelt. Krogedalstunet i Sandnes er et fredet bygningsmiljø, og ligger<br />
noe sør for to av alternativene. Langs traseene er det også en del SEFRAK-registrerte bygninger, hvorav to<br />
i verneklasse A. Bygningene kan for det meste knyttes til den tradisjonelle gården. Langs traseene i østlige<br />
deler av utredningsområdet både på sørsiden og nordsiden av <strong>Lyse</strong>fjorden er det en del tufter og ruiner<br />
etter nyere tids stølsområder.<br />
Potensialet for ikke registrerte kulturminner er særlig stort der traseene går gjennom gårdsnære omgivelser<br />
og dyrket mark, særlig i områder der det er registrert en del fornminner fra tidligere.<br />
Planene er ikke i direkte konflikt med noen kjente, registrerte kulturminner. De visuelle virkningene i forhold<br />
til kulturminner og kulturmiljø er varierende, fra ubetydelige til middels negative. Det er ikke identifisert noen<br />
store negative virkninger. Ved Oaland og Rettedal i Forsand medfører planene en positiv endring i forhold<br />
til dagens situasjon, da både ny 420 kV-linje og gjenværende 132 kV-linje flyttes noe lengre unna<br />
registrerte kulturminner.<br />
Etter en samlet vurdering er alternativene vurdert å ha følgende konsekvenser for kulturminner og<br />
kulturmiljø: Alternativ 1.0 liten negativ konsekvens, alternativene 4.0, 4.1 og 5.0 liten – middels negativ<br />
konsekvens, og alternativ 5.1 middels negativ konsekvens. Alternativ 1.0 framstår samlet som det beste<br />
alternativet.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
INNHOLD<br />
3<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
1 INNLEDNING .............................................................................................................................. 4<br />
1.1 Utredningsprogram ......................................................................................................... 4<br />
2 TILTAKSBSKRIVELSE .............................................................................................................. 5<br />
2.1 Traseområdene .............................................................................................................. 5<br />
2.2 Master, arealbeslag og ryddebelte ................................................................................. 6<br />
3 MATERIALE OG METODE ........................................................................................................ 7<br />
3.1 Begreper og definisjoner ................................................................................................ 7<br />
3.2 Problemstillinger ............................................................................................................. 8<br />
3.3 Metode ........................................................................................................................... 8<br />
3.3.1 Verdi ................................................................................................................... 8<br />
3.3.2 Omfang ............................................................................................................. 10<br />
3.3.3 Konsekvens ...................................................................................................... 12<br />
3.4 Avgrensning av influens- og utredningsområdet .......................................................... 12<br />
3.5 Materiale....................................................................................................................... 13<br />
4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I UTREDNINGSOMRÅDET ........................................ 14<br />
4.1 Oversikt ........................................................................................................................ 14<br />
4.2 Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø ................................................................... 15<br />
4.3 Verdikart ....................................................................................................................... 28<br />
4.4 Kulturlandskap .............................................................................................................. 28<br />
4.5 Vurdering av potensial for ikke registrerte kulturminner................................................ 29<br />
4.5.1 Luftledningstraseene ........................................................................................ 29<br />
4.5.2 Sjøkabeltraseene.............................................................................................. 32<br />
4.5.3 Undersøkelsesplikten ....................................................................................... 32<br />
4.6 Arealbruk ...................................................................................................................... 33<br />
4.7 Kraftoverføringens kulturminner ................................................................................... 34<br />
5 OMFANG OG KONSEKVENSER ............................................................................................. 36<br />
5.1 Vurderingsgrunnlag ...................................................................................................... 36<br />
5.2 0-alternativet ................................................................................................................. 36<br />
5.3 Anleggsfasen ................................................................................................................ 36<br />
5.4 Direkte virkninger i forhold til kulturminner .................................................................... 36<br />
5.5 Vurdering av virkninger for de enkelte kulturminneområder ......................................... 37<br />
5.6 Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvenser for kulturmiljøene ......................... 43<br />
5.7 Vurdering av alternativene ............................................................................................ 44<br />
5.7.1 Omfang for kulturminner og kulturmiljø ............................................................. 44<br />
5.7.2 Kvalitativ vurdering av alternativenes virkninger og konsekvenser ................... 45<br />
5.7.3 Samlet vurdering av konsekvenser ved de ulike alternativer ............................ 45<br />
5.8 Rangering av alternativene ........................................................................................... 46<br />
5.9 Forslag til avbøtende tiltak ............................................................................................ 46<br />
6 DEFINISJONER ........................................................................................................................ 47<br />
7 REFERANSER ......................................................................................................................... 49
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
1 INNLEDNING<br />
4<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
<strong>Lyse</strong> Sentralnett AS vurderer flere ulike løsninger for fremføring av en ny 420 kV forbindelse til Sør-<br />
Rogaland. Det er skissert fem ulike alternativer langs tre hovedtraseer, med noen lokale variasjoner. I<br />
denne rapporten er det konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø som utredes, som i all hovedsak<br />
er utført som den desktopstudie.<br />
Oppdragsgivere for denne rapporten har vært Asbjørn Folvik og Geir Morten Brekken.<br />
1.1 Utredningsprogram<br />
Utredningsprogrammet vedtatt 10.4.2013 sier følgende om temaet kulturminner og kulturmiljø:<br />
• Kjente automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og<br />
kulturmiljø i traseene og i influensområdene, skal beskrives. Med influensområde menes de<br />
områder hvor kulturminner og kulturmiljø kan bli visuelt berørt. Influensområdet vil ofte være<br />
betraktelig større enn selve tiltaksområdet.<br />
• Kulturminnene og kulturmiljøenes verdi skal vurderes og vises på kart.<br />
• Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner skal angis og vises på kart. Dette<br />
inkluderer vurdering av kulturminner i sjø.<br />
• Direkte virkninger og visuelle virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives<br />
og vurderes. Dette skal gjøres både for tiltaksområdene og influensområdene. Tiltaksområdet<br />
omfatter de enkelte traséalternativene med tilhørende tekniske inngrep.<br />
• Det skal redegjøres kort for hvordan eventuelle negative virkninger for kulturminner kan unngås<br />
ved plantilpasninger.<br />
• Det skal lages visualiseringer dersom spesielt viktige kulturminner eller kulturmiljøer blir berørt.<br />
Fremgangsmåte: Utredningen skal bygge på eksisterende kunnskap, og relevant dokumentasjon skal<br />
gjennomgås, for eksempel kulturminnesok.no, askeladden.ra.no/ og SEFRAK i Matrikkelen.<br />
Fylkeskommunen og lokale myndigheter/informanter skal kontaktes. For kulturminner i sjø skal<br />
Stavanger sjøfartsmuseum kontaktes. For strekninger eller områder hvor gjennomgang av<br />
dokumentasjonen og kontakten med myndigheter/lokalkjente viser stort potensial for funn av hittil<br />
ukjente automatisk fredete kulturminner er stort, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med<br />
befaring på barmark.<br />
Riksantikvarens ”Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar” (2003) og NVEs veileder<br />
2/2004 ”Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer ved etablering av energi- og vassdragsanlegg”, skal<br />
benyttes i vurderingen. For å vurdere de visuelle virkningene benyttes NVEs veileder 3/2008 ”Visuell<br />
innvirkning på kulturminner og kulturmiljø”. Utredningen for kulturminner og kulturmiljø skal ses i<br />
sammenheng med vurderingene for ”landskap og visualisering” og ”friluftsliv”.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
2 TILTAKSBSKRIVELSE<br />
2.1 Traseområdene<br />
5<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Traseene for 420 kV ledningen som er lagt til grunn for denne rapporten fremgår av figur 2.1. Det er lagt<br />
opp til tre alternative hovedtraseer på strekningen mellom Songesand (Forsand kommune) og Mariero<br />
(Stavanger kommune), med et par underalternativer. På strekningen <strong>Lyse</strong>botn – Bakkafjellet (ved<br />
Songesand) og Mariero – Stølaheia går alle alternativene i samme trasé.<br />
Figur 2.1. Utredningstraseer for 420 kV kraftledningen.<br />
Den nordlige hovedtraseen, alternativ 1.0, går fra Songesand i Forsand kommune og vestover inn i<br />
Strand kommune frem til Jøssang. Herfra går alternativ 1.0 ut i sjøen som kabel og føres frem til<br />
fastlandet i Stavanger kommune ved Mariero.<br />
Traseen for alternativene 4.0/4.1 og 5.0/5.1 er felles fra <strong>Lyse</strong>fjorden og frem til Gulafjellet i Sandnes<br />
kommune. Herfra føres traseen for alternativ 4.0 mot nordvest, mens de øvrige traseene er lagt<br />
vestover. Alternativ 4.1 avviker fra 4.0 i området mellom Gulafjellet og høydedraget sør for Liavatnet.<br />
En sørlig hovedtrasé, 5.0/5.1, har samme traséføring som 4.1 frem til Svidheia. Herfra går traseen<br />
vestover i Sandnes kommune, før den svinger nordover igjen, krysser Ims-/Lutsivassdraget, og får felles<br />
trasé med alternativ 4.0 og 4.1 noe nord for Lutsivatnet. Alternativene 5.0 og 5.1 har to ulike<br />
traséføringer i et område sør for Kylles-/Lutsivatnet.<br />
De ulike trasealternativene er i stor grad lagt opp som parallelløring med eksisterende ledninger (for det<br />
meste 132 kV ledninger), men det er også strekninger uten parallelløring. Alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1 vil
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
6<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
ha parallellføring med eksisterende 132 kV ledninger på hele strekningen fra <strong>Lyse</strong>botn og frem til<br />
Gulafjellet i Sandnes kommune. Fra dette punktet vinkler alternativ 4.0 bort fra 132 kV ledningene, og<br />
føres som en trasé uten parallelføring frem til en 50 kV vest for Hommeland. Herfra går ledningen<br />
parallelt med 50 kV ledning nordover, for så vinkle bort fra denne ved Imsvannene. Alternativ 4.1,<br />
derimot, følger 132 kV ledningene noe videre etter Gulafjellet, men vinkler så nordover parallelt med 50<br />
kV ledningen, før den igjen møter traseen for 4.0. Alternativene 5.0/5.1 er lagt parallelt med<br />
eksisterende 132 kV ledninger helt frem til henholdsvis Sporaland og Skjelbreid i Sandnes kommune.<br />
Fra dette området går de to deltraseene nordover uten parallelføring.<br />
For alle alternativer medfører etablering av 420 kV ledningen sanering av eksisterende 132 kV linje<br />
mellom <strong>Lyse</strong>botn og Tronsholen i Sandnes kommune (<strong>Lyse</strong> 2). Dette er den midterst av tre 132 kV<br />
forbindelser mellom <strong>Lyse</strong>botn og Bakkafjellet (nordsiden av <strong>Lyse</strong>fjorden). På sørsiden av <strong>Lyse</strong>fjorden er<br />
<strong>Lyse</strong> 2 den nordligste av to forbindelser fram til Fossanmoen, og herfra og inn til Tronsholen den<br />
nordligste av tre 132 kV forbindelser.<br />
2.2 Master, arealbeslag og ryddebelte<br />
Det er <strong>Statnett</strong>s selvbærende portalmast i stål med innvendig bardunering med planoppheng (figur 2.2)<br />
som vil bli benyttet. Hver mast måler 10 x 5 meter ved foten/bakken. Dette medfører et direkte<br />
arealbeslag på 50 m 2 , i praksis noe større med en viss buffer, ca. 60 m 2 . Normalt vil det være rundt fire<br />
master pr km for 420 kV-linjer, mot 8-10 master pr. km for 132 kV-linjer.<br />
Ryddebeltet for en 420 kV ledning er normalt på 40 meter. Da mastene er høye, og betydelige<br />
delstrekninger går gjennom skogløst terreng, vil det i mange områder ikke være nødvendig å etablere<br />
ryddebelte. Ved parallellføring med eksisterende 132 kV ledning vil normalt ryddebeltet overlappe med<br />
28 meter, stedvis noe mindre der traseene avviker noe mer fra hverandre. Dette betyr en netto økning<br />
på 12 meter i forhold til eksisterende ryddebelte.<br />
Figur 2.2. Aktuell mastetype (<strong>Statnett</strong>s selvbærende portalmast i stål).
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
3 MATERIALE OG METODE<br />
3.1 Begreper og definisjoner<br />
7<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Nedenfor defineres noen sentrale begreper innen temaet kulturminner og kulturmiljø. En del begreper<br />
og faguttrykk er også definert i kapittel 6.<br />
Kulturminne og kulturmiljø<br />
Kulturminneloven (LOV 1978 nr. 50 Lov om kulturminner) definerer kulturminner som alle spor etter<br />
menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro<br />
eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet<br />
eller sammenheng. Definisjonene er vide, noe som skyldes at menneskelig aktivitet er svært allsidig, og<br />
derfor har etterlatt en mengde ulike spor. Ordleddet ”minne” indikerer at et kulturminne er noe det<br />
knytter seg tradisjon og en viss, men ikke nærmere definerbar, alder til. Ingen konstruksjoner er heller et<br />
kulturminne før det oppfattes og defineres som det.<br />
Fornminner og nyere tids kulturminner<br />
Kulturminner eldre enn reformasjonen (1537), spesifisert i kulturminneloven (kml.) § 4, er automatisk<br />
fredet, jf. § 3. Slike kulturminner kalles automatisk fredete kulturminner, eventuelt fornminner.<br />
Etterreformatorisk tid (etter 1537) kalles generelt for nyere tid, og kulturminner fra denne perioden for<br />
nyere tids kulturminner. Slike kulturminner er, med unntak av hus fra perioden 1537-1650, ikke<br />
automatisk fredet og har ikke et formelt vern, men kan fredes ved vedtak. Vedtaksfredninger gjelder<br />
vanligvis spesielt bevaringsverdige hus oppført etter 1650. Regulering til spesialområde bevaring etter<br />
plan- og bygningsloven er en langt vanligere måte å sikre verneverdige kulturminner fra nyere tid på.<br />
SEFRAK og bygningsarv<br />
SEFRAK er en landsomfattende registrering av faste kulturminner (bygninger) som ble gjennomført i<br />
perioden 1975-1995. Registeret omfatter i hovedsak bygninger og ruiner etter bygninger (med unntak av<br />
kirker) oppført før 1900, i noen tilfeller også fram til 1940. For Finnmark ble grensa for innføring i<br />
registeret satt til året 1945. Registreringen medfører i seg selv ikke noe form for vern. For å redusere et<br />
videre ukontrollert tap av vår eldste bygningsarv vedtok stortinget 3.3.2000 en lovendring av<br />
kulturminneloven (kml. § 25 annet ledd) som pålegger kommunene meldeplikt ved riving/ vesentlig<br />
endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850. Bakgrunn for valg av årstallet 1850 som<br />
tidsskille, må sees ut fra at midten av forrige århundre markerte en omfattende økning i byggeaktiviteten<br />
her i landet. Byggeskikk og materialbruk endret seg også i en betydelig grad fra omkring 1850.<br />
En evaluering, der bygningene blir inndelt i verneklasse A, B eller C, gjør registeret mer rasjonelt i<br />
praktisk bruk:<br />
• Klasse A: Verneverdige bygninger med fredningspotensial<br />
• Klasse B: Verneverdige bygninger som er aktuelle for spesialregulering<br />
• Klasse C: Bygninger som kun bør underlegges plan- og bygningslovens generelle<br />
bestemmelser<br />
Kulturlandskap<br />
Den videste definisjonen av kulturlandskap er landskap som, i større eller mindre grad, er påvirket av<br />
mennesker. Det rene, upåvirkede naturlandskap er kulturlandskapets motsetning. Kulturlandskapet
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
8<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
omfatter et vidt spekter av menneskelig påvirkning, fra jeger- og samlerkulturers lite kulturpåvirkede<br />
områder, via beitelandskap og jordbrukslandskap til bylandskaper som nesten i sin helhet er<br />
menneskeverk. I kulturhistorisk sammenheng er begrepet oftest knyttet til jordbrukets kulturlandskap,<br />
med rester av kulturlandskap og kulturminner fra ulike tidsperioder etter ulike driftsformer og arealbruk.<br />
Landskap med stor tidsdybde og mangfold har ofte betydelige estetiske kvaliteter, og utgjør en unik<br />
kunnskaps- og opplevelsesressurs.<br />
3.2 Problemstillinger<br />
Etablering av kraftlinjer medfører noen få og forholdsvis små punktinngrep ved mastepunktene. Direkte<br />
virkninger for kulturminner og kulturmiljø er derfor ofte begrensede. Anleggsvirksomhet (kjøring av<br />
anleggsmaskiner, deponering av utstyr/masser) samt etablering av ryddebelte kan imidlertid også<br />
ødelegge eller skade kulturminner. De direkte virkningene i forhold til kulturminner og kulturmiljø vil<br />
likevel normalt være forholdsvis små.<br />
Som regel vil det derfor være indirekte virkninger som har størst negativt omfang for kulturminner og<br />
kulturmiljø ved denne typen inngrep. Master og linjer kan medføre betydelig negativ skjemming og<br />
reduksjon av autentisitet/kontekst, opplevelsesverdi, bruksverdi, m.m. Også etablering av brede<br />
skogrydningsbelter langs linjene vil kunne virke betydelig skjemmende på forholdsvis stor avstand.<br />
3.3 Metode<br />
3.3.1 Verdi<br />
Kulturminner og kulturmiljø utgjør en verdi/ressurs på flere måter. Det skilles grovt mellom<br />
opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi. Det er knyttet til dels ulike sett med kriterier til disse<br />
verdikategoriene, jf. tabell 3.1, men det går er likevel ikke mulig å skille skarpt mellom disse. Det er<br />
viktig å være klar over at det sjelden knytter seg kun ett kriterium til et konkret kulturminne eller<br />
kulturmiljø, men tyngden vil kunne ligge på den ene eller andre siden. Et kulturminne har derfor gjerne<br />
både opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi samtidig. Kulturminner tilfører våre omgivelser<br />
innhold og karakter og representerer derfor en historisk dimensjon, og beriker derigjennom vår<br />
opplevelse og oppfatning av omgivelsene. Kulturminner representerer en unik kunnskaps- og<br />
erfaringsressurs. Vår kulturarv utgjør en unik og uerstattelig verdi. Dersom et kulturminne går tapt, får vi<br />
det aldri tilbake.<br />
Tabell 3.1. De viktigste kriterier for kulturminners og kulturmiljøers verdigrunnlag.<br />
Opplevelsesverdi Kunnskapsverdi Bruksverdi<br />
Identitetsverdi Representativitet Reelle bruksressurser<br />
Symbolverdi Historisk/vitenskapelig kildeverdi Økologisk verdi<br />
Estetisk verdi<br />
Alder Næringsverdi<br />
(arkitektonisk/kunstnerisk)<br />
Autentisitet Variasjon/mangfold Pedagogisk verdi<br />
Miljøverdi Autentisitet<br />
Sjeldenhet<br />
Tidsdybde
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
9<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Kriteriene er en blanding av faglige, antikvariske grunnprinsipper og relative verdivalg. Erkjent verdi vil<br />
ikke nødvendigvis være det samme som tilkjent verdi. Beliggenhet, tilgjengelighet, tilrettelegging og<br />
informasjon har betydning i forhold til å kunne utnytte kulturminners og kulturmiljøers potensial for<br />
opplevelse og bruk. Til dette kommer også subjektive oppfatninger og politiske syn på hvilken verdi<br />
kulturminner representerer. Dette vil kunne variere i forhold til tid og sted, og tillegges ikke vekt i<br />
forvaltningen.<br />
Fornminner har generelt høy vitenskapelig verdi. De representerer den eneste direkte vitenskapelige<br />
kilden man har til kunnskap om menneskets tilværelse i forhistorisk tid, og er et viktig supplement til de<br />
historiske kilder fra middelalderen. Også nyere tids kulturminner kan være viktige supplement til andre<br />
vitenskapelige kilder. Kulturminner tilfører landskapet en historisk dimensjon og gir det karakter, og<br />
beriker derigjennom vår opplevelse og oppfatning av omgivelsene. Kulturminner representerer også en<br />
unik kunnskaps- og erfaringsressurs, og har derfor en prinsipiell pedagogisk verdi.<br />
Ved verdivurdering må flere kriterier legges til grunn, blant annet en faglig vurdering av type objekt,<br />
sammenheng og miljø, autentisitet, tilstand, representativitet, sjeldenhet, stilart, tidspreg, arkitektonisk<br />
og kunstnerisk kvalitet, m.m. Kulturminnenes opplevelsesverdi og pedagogiske verdi vurderes etter de<br />
samme kriteriene, men da spiller også forhold som bruksverdi, tilgjengelighet, m.m. en større rolle.<br />
Verdisetting av kulturminner og kulturmiljø er svært sammensatt og komplisert, og et kulturminne kan ha<br />
lav verdi ut fra et av disse kriteriene men høy verdi ut fra et annet.<br />
En enklere og mer generell måte å sammenfatte kulturminners og kulturmiljøers på er å angi verdien<br />
som henholdsvis liten, middels eller stor etter kriteriene presentert i tabell 3.2 (jf. Statens vegvesen<br />
2006). Tabellen tar høyde for de fleste kriteriene presentert ovenfor, men er ikke nødvendigvis direkte<br />
overførbar til andre måter å verdivurdere på. Nasjonal verdi ut fra andre kriterier vil ikke nødvendigvis<br />
tilsi stor verdi i denne sammenheng.<br />
Inndelingen i liten, middels og stor verdi er ikke direkte overførbar til andre verdiskalaer, for eksempel<br />
lokal, regional og nasjonal verdi. Kulturminner eldre enn 1537 er gjennom det automatiske vernet<br />
generelt vurdert til å være av nasjonal verdi, men vil ikke nødvendigvis kvalifisere til stor verdi av den<br />
grunn. Tilsvarende vil kunne gjelde for vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid, som gjennom vedtaket<br />
også er vurdert til å være av nasjonal verdi. Regional verdi kan være knyttet til det særmerkte ved<br />
regionen. Det kan også være kulturminner som er sjeldne i en region, men vanlig utbredt ellers i landet.<br />
Lokal verdi er ikke det samme som liten verdi, og slike kulturminner kan ha stor symbolverdi for et<br />
lokalsamfunn. Dette er kulturminner som først og fremst knytter seg til lokalhistorien, eller som er svært<br />
vanlig utbredt. Denne verdiskalaen oppfattes derfor delvis som et kriterium og delvis som et supplement<br />
til den skalaen brukt her.<br />
Verdivurderingene er for det meste basert på tilgjengelige beskrivelser samt vurdering av beliggenhet ut<br />
fra kart og ortofoto.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
10<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Tabell 3.2. Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (etter Statens vegvesen 2006).<br />
Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi<br />
Fornminner/samiske - Vanlig forekommende - Representative for epoken/ - Sjeldent eller spesielt godt<br />
kulturminner enkeltobjekter ute av funksjonen og inngår i en eksempel på epoken/funksjonen<br />
(automatisk fredet) opprinnelig sammenheng kontekst eller i et miljø med noe og inngår i en svært viktig<br />
tidsdybde.<br />
kontekst eller i et miljø med stor<br />
- Steder det knytter seg<br />
tidsdybde<br />
tro/tradisjon til<br />
- Spesielt viktige steder som det<br />
knytter seg tro/tradisjon til<br />
Kulturmiljøer knyttet - Miljøet ligger ikke i - Miljøet ligger delvis i opprinnelig - Miljøet ligger i en opprinnelig<br />
til primærnæringene opprinnelig kontekst kontekst<br />
kontekst<br />
(gårdsmiljøer/ - Bygningsmiljøet er - Enhetlig bygningsmiljø som er - Bygningsmiljø som er sjeldent<br />
fiskebruk/ småbruk vanlig forekommende representativt for regionen, men eller særlig godt eksempel på<br />
og lignende) eller inneholder<br />
ikke lenger vanlig og hvor epoken/funksjonen og hvor<br />
bygninger som bryter tunformen er bevart<br />
tunformen er bevart<br />
med tunformen<br />
- Inneholder bygninger med - Inneholder bygninger med stor<br />
- Inneholder bygninger av kulturhistorisk/arkitektonisk kulturhistorisk/arkitektonisk<br />
begrenset kulturhistorisk/<br />
arkitektonisk betydning<br />
betydning<br />
betydning<br />
Kulturmiljøer i - Miljøet er vanlig - Enhetlig miljø som er<br />
- Enhetlig miljø som er sjeldent<br />
tettbygde områder forekommende eller er representativ for epoken, men eller særlig godt eksempel på<br />
(bymiljøer,<br />
fragmentert<br />
ikke lenger vanlig<br />
epoken<br />
boligområder) - Inneholder bygninger - Inneholder bygninger med - Inneholder bygninger med<br />
som har begrenset arkitektoniske kvaliteter og/eller spesielt store arkitektoniske<br />
kulturhistorisk betydning kulturhistorisk betydning<br />
kvaliteter og/eller av svært stor<br />
kulturhistorisk betydning<br />
Tekniske og - Miljøet er vanlig - Miljøet er representativt for - Miljøet er sjeldent og et spesielt<br />
industrielle<br />
forekommende<br />
epoken, men ikke lenger vanlig godt eksempel på epoken<br />
kulturmiljøer og - Inneholder bygninger - Inneholder bygninger med - Inneholder bygninger med<br />
rester etter slike uten spesielle<br />
arkitektoniske kvaliteter<br />
spesielt store arkitektoniske<br />
(industri,<br />
samferdsel)<br />
arkitektoniske kvaliteter<br />
kvaliteter<br />
Andre kulturmiljøer - Miljøet er vanlig - Miljø som er representativt for - Miljø som er sjeldent og/eller et<br />
(miljøer knyttet til forekommende og/eller epoken, men ikke lenger vanlig særlig godt eksempel på epoken<br />
spesielle<br />
fragmentert<br />
- Bygninger/objekter med - Bygninger/objekter med svært<br />
enkeltbygninger, - Bygninger uten arkitektoniske/kunstneriske høy arkitektonisk/kunstnerisk<br />
kirker,<br />
spesielle kvaliteter kvaliteter<br />
kvalitet<br />
kulturlandskap, - Vanlig kulturlandskap - Vanlig kulturlandskap med noe - Sjeldent/gammelt kulturlandskap<br />
parker og lignende) med endret topografi endret topografi<br />
3.3.2 Omfang<br />
Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for<br />
kulturminner og kulturmiljø. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet.<br />
Omfanget i forhold til kulturminner og kulturmiljø blir naturlig nok stort dersom tiltaket medfører direkte<br />
virkninger. Også indirekte virkninger kan medføre betydelig negativt omfang for kulturminner og<br />
kulturmiljø, og det er de visuelle virkningene som oftest vil være mest betydelige. Med økende avstand<br />
vil de visuelle virkningene gå fra å være betydelige til å bli marginale, eller fra svært dominerende til<br />
ubetydelige.<br />
Avgrensning av visuelt influensområde for etablering av kraftlinjer fastsettes etter noen skjønnsmessige<br />
kriterier. Som en rettesnor vil følgende kriterier ligge til grunn for vurderingene: Avstander inntil 3 x<br />
mastehøyden betegnes som nærføringssone, 10 x høyden som nærvirkningssone, 20 x høyden som<br />
fjernvirkningssonen og avstander opp til 4 km som visuell siktbarhetssone (Berg 1996).<br />
Fjernvirkningseffekten vil avta gradvis, og på større avstander i denne sonen vil virkningene som regel
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
11<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
være meget små. Visuelle fjernvirkninger kan imidlertid ha stort negativ omfang i forhold til viktige<br />
kulturminner og kulturmiljø dersom disse ligger i en særskilt sårbar og uberørt landskapskontekst.<br />
På bakgrunn av disse kriteriene kan følgende veiledende avstandssoner settes for 420 kV linje med<br />
mastehøyde på inntil 50 meter:<br />
• Nærføringssonen: 0 – 150 meter<br />
• Nærvirkningssonen: 150 – 500 meter<br />
• Fjernvirkningssonen: 500 – 1000 meter<br />
• Visuell siktbarhetssone: > 1000 meter<br />
Disse avstandssonene er å anse som veiledende for kriterier for vurdering av omfangs- og<br />
konsekvensnivå ved etablering av 420 kV-linjer (tabell 3.3).<br />
Tabell 3.3. Avstandskriterier for vurdering av omfang og konsekvens for 420 kV-linje, mastehøyde 43 meter.<br />
Avstandssone Avstander Omfang (negativt) Konsekvens (negativ)<br />
Nærføringssonen 0 – 150 meter Stort Middels – stor<br />
Nærvirkningssonen 150 – 500 meter Middels Middels<br />
Fjernvirkningssonen 500 meter – 1000 m Lite Liten<br />
Visuell siktbarhetssone > 1000 m Lite – ubetydelig Liten negativ - ubetydelig<br />
Det blir noe unyansert å vurdere tiltakets omfang ut fra rene avstandskriterier. Det er utarbeidet et sett<br />
kvalitative omfangskriterier (Statens vegvesen 2006) som gjør det lettere å vurdere tiltakets positive<br />
eller negative omfang (tabell 3.4).<br />
Tabell 3.4. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø.<br />
Stort positivt Middels positivt Lite/intet Middels negativt<br />
omfang<br />
omfang<br />
omfang<br />
omfang<br />
Kulturminner Tiltaket vil i stor Tiltaket vil bedre Tiltaket vil stort Tiltaket vil<br />
og –miljøers grad bedre forholdene for sett ikke endre medføre at<br />
endring og forholdene for kulturminner/kulturminner/kulturminne/- lesbarhet kulturminner/miljøermiljøermiljøermiljøer<br />
blir skadet<br />
Tiltaket vil bedre Tiltaket vil stort Tiltaket vil<br />
Tiltaket vil i stor den historiske sett ikke endre redusere den<br />
grad øke den lesbarheten den historiske historiske<br />
historiske<br />
lesbarheten lesbarheten<br />
Historisk<br />
sammenheng<br />
og struktur<br />
lesbarheten<br />
Tiltaket vil i stor<br />
grad styrke den<br />
historiske<br />
sammenhengen<br />
mellom<br />
kulturmiljøer og<br />
deres omgivelser<br />
Tiltaket vil i stor<br />
grad forsterke<br />
historiske<br />
strukturer<br />
Tiltaket vil styrke<br />
den historiske<br />
sammenhengen<br />
mellom<br />
kulturmiljøer og<br />
deres omgivelser<br />
Tiltaket vil<br />
forsterke<br />
historiske<br />
strukturer<br />
Tiltaket vil stort<br />
sett ikke endre<br />
den historiske<br />
sammenhengen<br />
mellom<br />
kulturmiljøer og<br />
deres omgivelser<br />
Tiltaket vil stort<br />
sett ikke endre<br />
historiske<br />
strukturer<br />
Tiltaket vil svekke<br />
den historiske<br />
sammenhengen<br />
mellom<br />
kulturmiljøer og<br />
deres omgivelser<br />
Tiltaket vil<br />
redusere<br />
historiske<br />
strukturer<br />
Stort negativt<br />
omfang<br />
Tiltaket vil<br />
ødelegg<br />
kulturminner/miljøer<br />
Tiltaket vil<br />
ødelegge den<br />
historiske<br />
lesbarheten<br />
Tiltaket vil bryte<br />
den historiske<br />
sammenhengen<br />
mellom<br />
kulturmiljøer og<br />
deres omgivelser<br />
Tiltaket vil<br />
ødelegge<br />
historiske<br />
strukturer
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
3.3.3 Konsekvens<br />
12<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Ved en sammenstilling av omfanget av tiltakets negative virkninger i forhold til kulturminnenes og<br />
kulturmiljøenes verdi, kan konsekvensnivå skjønnsmessig fastsettes. Konsekvensgraden fastsettes ut<br />
fra matrisen vist i figur 3.1 (Statens vegvesen 2006).<br />
Figur 3.1. Konsekvensmatrise (Statens vegvesen 2006).<br />
3.4 Avgrensning av influens- og utredningsområdet<br />
Influensområdet defineres som det området som tiltaket vil påvirke. Dette omfatter både direkte<br />
virkninger i form av fysiske inngrep i planområdet, til indirekte virkninger, først og fremst synlighet. Dette<br />
vil teoretisk medføre alle områder der linjene er synlige fra. For at materialet skal være håndterbart og<br />
virkningene relevante å vurdere, er det nødvendig å foreta en ytterligere avgrensing av et<br />
utredningsområde, som er det området som blir vurdert i rapporten.<br />
Avgrensningen av utredningsområdet følger kriteriene i tabell 3.1 på følgende måte: Alle registrerte<br />
kulturminner innenfor en avstand av fem hundre meter (nærføringssonen og nærvirkningssonen) blir<br />
beskrevet og vurdert. Nærføringssonen er nesten identisk med bredden på ryddebeltet der dette må<br />
etableres. På avstander større enn fem hundre meter (fjernvirkningssonen og ut i visuell<br />
siktbarhetssone) er det kun særskilt viktige og verdifulle kulturminner som blir beskrevet og vurdert.<br />
Kriteriene er likevel ikke absolutte, det tillegges en del skjønn i vurderingene.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
3.5 Materiale<br />
13<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Skriftlige og muntlige kilder<br />
Denne fagrapporten bygger på arkivmateriale, litteratur og muntlige opplysninger for en samlet<br />
vurdering av planen i forhold til registrerte og andre kjente kulturminner.<br />
Riksantikvarens nettbaserte fornmin<strong>ned</strong>atabase Askeladden er hovedkilden for opplysninger om<br />
automatisk fredete kulturminner. Referansene til alle omtalte automatisk fredete kulturminner i<br />
statusdelen er med henvisning til registreringsnummer i Askeladden.<br />
Opplysninger om nyere tids kulturminner er basert på nettbaserte kart og databaser, skriftlige samt<br />
muntlige kilder (se referanseoversikt i kapittel 9). For Sandnes kommune er kildetilgangen særskilt god,<br />
da registreringsopplysningene om alle SEFRAK-registrerte bygg her er digitalisert og tilgjengeliggjort i<br />
databasen ”Kulturminner i Sandnes”.<br />
Alle temakart i kapitlene 4 og utover i denne rapporten er laget i ArcMap (GIS). Bakgrunnskartet er<br />
basert på WMS-tjeneste fra Kartverket (toporaster). Det er også benyttet andre WMS-tjenester med<br />
presentasjon av ulike typer temadata, men temadata er lastet <strong>ned</strong> (shape-format) for alle tema der dette<br />
er mulig (se referanseoversikt, kapittel 8).<br />
Befaring<br />
Utredningen er i all hovedsak utført som en desktop-studie, men det er supplert med raske befaringer<br />
på Hogstad og Nordland i Sandnes kommune.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I UTREDNINGSOMRÅDET<br />
4.1 Oversikt<br />
14<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Rogaland og utredningsområdet er landskapsmessig variert, og de alternative traseene krysser<br />
gjennom områder som omfatter fjord, fjell, dalstrøk, skogsbygder og jordbruksbygder. Traseene krysser<br />
følgelig også ulike økologiske soner og økonomiske bruksområder, fra jakt/fangst og støling i fjell og<br />
daler, til jordbrukets kulturminner i lavlandet. Dette gjenspeiler seg i forekomsten av kulturminner i<br />
utredningsområdet, både automatisk fredete og fra nyere tid.<br />
Automatisk fredete kulturminner<br />
Rogaland er det fylket som har flest kulturminner pr. areal i Norge. Det er i overkant av 30.000 kjente<br />
kulturminneregistreringer i Rogaland. Oversiktskartet i figur 4.1 viser registreringsstatus i Askeladden i<br />
den delen av fylket hvor de alternative traseene er lokalisert. Kartet viser tydelige konsentrasjoner i de<br />
gårdsnære omgivelser i lavlandet i vest, mens det er færre registrerte kulturminner i fjellområdene i øst.<br />
I denne delen av influensområdet er noen nyere tids stølsområder de eneste registrerte kulturminnene i<br />
Askeladden. Disse har status uavklart, da det er uvisst hvorvidt disse har så lange brukstradisjoner at<br />
de vil være automatisk fredet. I jordbruksområdene i Sandnes vest i influensområdet er det forholdsvis<br />
mange registrerte fornminner. Dette har sammenheng med at de fleste kjente navnegårdene ble ryddet<br />
og fikk fast bosetning i eldre jernalder eller bronsealder, i enkelte tilfeller så tidlig som i slutten av yngre<br />
steinalder.<br />
Figur 4.1. Registreringsstatus i Askeladden.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
15<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
SEFRAK-registrerte bygninger<br />
Kulturminner fra nyere tid omfatter blant annet verneverdige bygninger og bygningsmiljø. SEFRAKregisteret<br />
(se omtale i kap. 3.2) omfatter flere tusen bygninger i Rogaland. Oversiktskartet i figur 4.2<br />
viser status i næromådene der de ulike alternative traseene går.<br />
Bygninger tilknyttet det tradisjonelle gårdstunet er den klart største kategorien representert i materialet.<br />
Bygningsmassen omfatter primært alle bygningskategorier tilknyttet den tradisjonelle gårdsbebyggelsen,<br />
som våningshus, løer, eldhus, stabbur og andre driftsbygninger og uthus. Bygningene ligger i all<br />
hovedsak i tilknytning til nåværende bebyggelse og gårdstun. Det er langt færre registreringer i<br />
fjellområder og stølssonen, men også dette forekommer. De fleste av disse er imidlertid kun tufter/ruiner<br />
etter nyere tids støler.<br />
Figur 4.2. Et utvalg av SEFRAK-registrerte kulturminner i områder der de ulike alternative traseene går.<br />
4.2 Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø<br />
På grunnlag av kriteriene i kapittel 3.3.2 er det definert 35 avgrensede områder med ulike kulturminner<br />
og kulturmiljøsammenhenger som er beskrevet og vurdert i denne rapporten. Disse områdene er vist på<br />
kart i figur 4.3, samt på mer detaljerte kart videre i beskrivelsen. Første del av traseen fra <strong>Lyse</strong>botn er<br />
vist på kartet i figur 4.4.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
Figur 4.3. Definerte områder med kulturminner og kulturmiljø som beskrives og vurderes i rapporten.<br />
Figur 4.4. Kulturmiljøområdene langs første delstrekning fra <strong>Lyse</strong>botn til Daladalen (alle alternativ).<br />
16<br />
AMBIO Miljørådgivning AS
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
17<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
1. <strong>Lyse</strong> (kulturmiljø)<br />
Her er registrert tre hellere (Askeladden 14489, 14490 og 53937), alle med status uavklart, trolig fordi<br />
de foreløpig ikke er bekreftet som sikre fornminner ved prøvestikking. Kirkegården ved <strong>Lyse</strong> kirke er<br />
også registrert med status uavklart (84355). Verdivurderingen kan ikke forutsette ikke-eksisterende<br />
kunnskap, med andre ord må det tas utgangspunkt i det sviktende kunnskapsgrunnlaget vedrørende<br />
disse usikre kulturminnene, noe som tilsier liten verdi. I forbindelse med <strong>Lyse</strong> II-planene ble det<br />
gjennomført en overflateregistrering i <strong>Lyse</strong>botn, hvor det ble registrert til sammen 23 kulturminner på<br />
Nedrebø fra trafoområdet på gården <strong>Lyse</strong> og <strong>ned</strong> til Nedrebø (Engedal 2012). De fleste kulturminnene<br />
er fra nyere tid, som steingarder, hustufter, m.m. Det ble også registrert noen blokkhellere med<br />
potensial for automatisk fredete kulturminner. En steingard, noen blokkhellere og et par kvernhustufter<br />
ligger forholdsvis nær trafoområdet og utgangspunktet for den nye 420 kV-traseen. Også disse<br />
kulturminnene vurderes i denne sammenhengen å ha liten verdi, men tilfører området tidsdybde og<br />
variasjon. Området er imidlertid skogvokst og lite oversiktlig.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
2. Tjørnastøl (kulturminne)<br />
Setervollen her er registrert med status uavklart (142608), men bruken av stølsområdet strekker seg<br />
trolig tilbake til førreformatorisk tid. Det er derfor uvisst/uavklart om stølsbruken strekker seg tilbake til<br />
middelalder eller forhistorisk tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger er det heller ingen stående<br />
stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det kan antas at det vil være tufter etter slike fra<br />
nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
3. Nordstrestøl (kulturminne)<br />
På nordsiden av Nordrestølstjørna er setervollen registrert med status uavklart (142613). Det er uvisst<br />
om stølsbruken strekker seg tilbake til middelalder eller forhistorisk tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger<br />
er det heller ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det kan antas at det<br />
vil være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
4. Fyljesdalen (stølsområde)<br />
På Fyljesdal er setervollen på vestsiden av Fyljesdalsvatnet registrert med status uavklart (142590).<br />
Også her er det uvisst om stølsbruken strekker seg tilbake til middelalder eller forhistorisk tid. Ut fra<br />
tilgjengelige opplysninger er det heller ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag,<br />
men det antas at det vil være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen<br />
liten verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
5. Håhellerstølen (kulturminne)<br />
Håhellerstølen er stølen til gården Håheller som ligger <strong>ned</strong>e ved <strong>Lyse</strong>fjorden. Den gamle ferdselsveien<br />
opp til stølen er bevart som sti. Dagens bygninger (hytter) er av nyere dato. Stølsområdet er registrert i<br />
Askeladden med status uavklart (142599). Ut fra gjeldende registreringsstatus har Håhellerstølen liten
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
18<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
kulturminneverdi, men som historisk referanseområde har det fremdeles betydning lokalt. Foruten<br />
eksisterende kraftlinjer som krysser stien fra Håheller og skjemmer visuelt, er miljøkonteksten ganske<br />
betydelig. Samlet vurdert liten verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
6. Sangedal (stølsområde)<br />
Setervollen der Budalen møter Daladalen er registrert med status uavklart (142607). Det er uvisst om<br />
stølsbruken strekker seg tilbake til middelalder eller forhistorisk tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger er<br />
det heller ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det kan antas at det vil<br />
være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
7. Songedalen fjellgard (kulturmiljø)<br />
I Daladalen ovenfor Helmikstøl (se kart, figur 4.5) ligger det tre ruiner (11290002017 m. fl.) etter en<br />
gammel fjellgård (verneklasse C). Det er ingen informasjon om datering av ruinene.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
Figur 4.5. Kulturmiljøområdene videre langs alle alternativ fram til delingspunktet ved Bakkafjellet, der alternativ 1.0<br />
fortsetter videre vestover, mens øvrige alternativer krysser <strong>Lyse</strong>fjorden. Oransje område er et registrert kulturlandskap.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
19<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
8.Helmikstølen (kulturminne)<br />
Våningshuset på bruket datert til 1800-tallets andre kvartal er registrert i verneklasse C (11290002003).<br />
Denne verneklassen tilsier vanligvis bygninger som har vært betydelig endret ved på- eller ombygging.<br />
Begrenset autentisitet og kulturhistorisk betydning tilsier liten verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
9. Hatleskog (kulturmiljø)<br />
Våningshuset på Hatleskog, datert til 1800-tallet, er registrert i verneklasse B (11290002005). Låven på<br />
nabobruket Ytre Moen fra 1800-tallets fjerde kvartal er registrert i verneklasse C (11290002002). Cobjektet<br />
har på generelt grunnlag liten verdi, B-objektet middels verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
10. Sangesandbakken, Myrå (bygningsmiljø)<br />
Her ligger en av de to bygningene i utredningsområdet som er registrert i verneklasse A; bolighus<br />
(arbeiderbolig), laftet med horisontal kledning og bølgeblikktak (11290002021). Bygningen er datert til<br />
1800-tallet, og ligger i et veiløst og skogkledt område. Eksisterende kraftlinje i forkant har noe negativ<br />
betydning i forhold til landskapskonteksten mot <strong>Lyse</strong>fjorden. Et lite stykke nord for bygningen ligger det<br />
en ruin etter annen bygning (verneklasse C). Bygninger i verneklasse A har generelt fredningspotensial.<br />
Dagens tilstand er imidlertid ikke kjent. Samlet vurdert middels – stor verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
11. Øvre og Midtre Bratteli (kulturmiljø)<br />
På Øvre Bratteli er en hytte og to ruiner vurdert til verneklasse C, alle datert til 1800-tallet<br />
(11290002023). I Midtre Brattlia er det registrert en arbeiderbolig samt en ruin etter uthus, begge fra<br />
1800-tallet og i verneklasse C (11290002027+). Rangeringen til verneklasse C indikerer at de to<br />
stående bygningene har liten kulturhistorisk betydning. Kulturminnene må imidlertid vurderes i forhold til<br />
den ganske betydelige landskapskonteksten disse to veiløse brukene ovenfor <strong>Lyse</strong>fjorden befinner seg<br />
i. Bratteli er også registrert som regionalt viktig kulturlandskap. Samlet vurdert til liten-middels verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
12. Hengjane (kulturmiljø)<br />
Hengjane er en såkalt hyllegård i bakkene ovenfor <strong>Lyse</strong>fjorden. Her er registrert et våningshus i<br />
verneklasse B (11290002015) og en ruin etter ei løe (verneklasse C). Kulturminnene er datert til 1800tallet.<br />
B-objekt og lokalisering tilsier middels verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
13. Selemork (kulturmiljø)<br />
Selemork (se kart, figur 4.6) ble ryddet i første del av 1600-tallet og fraflyttet i 1950-årene. Selemork var<br />
opprinnelig en husmannsplass under Tungland. I dag er Selemork et populært lokalt turmål. De to
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
20<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
bygningene er betydelig restaurert og oppgradert, og er registrert i SEFRAK verneklasse C. Historie,<br />
kulturlandskap, beliggenhet og miljøverdi tilsier liten – middels verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
Figur 4.6. Kulturmiljøområdene videre langs alternativ 1.0 til Jøssang samt øvrige alternativer i fjellet sør for <strong>Lyse</strong>fjorden.<br />
14. Bakken, Jøssang (kulturmiljø)<br />
Våningshuset på Bakken fra 1800-tallets andre kvartal er registrert i verneklasse B (11300102004).<br />
Verneklassen tilsier generelt vurdert middels verdi, men tilstand er ukjent.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
15. Husmannsstølane (kulturmiljø)<br />
På Holtastølen ligger to ruiner etter stølshus fra nyere tid (SEFRAK verneklasse C, 11290005073), men<br />
datering er ukjent. Setervollen er også registrert i Askeladden med status uavklart (142602). Slike ruiner<br />
vil normalt ha liten verdi, men kan likevel ha stor opplevelsesverdi som historiske landskapselementer.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
21<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
16. Hagastølen (kulturmiljø)<br />
Her er to tufter etter stølshus med ukjent datering vurdert til verneklasse C (11290005067 og<br />
11290005068). Slike ruiner vil normalt ha liten verdi, men kan likevel ha stor opplevelsesverdi som<br />
historiske landskapselementer.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
17. Bivestøl, Hagadalen (kulturminne)<br />
Øverst i Hagadalen (se kart, figur 4.7), nær eksisterende kraftlinjer, er det en ruin etter et stølshus<br />
vurdert til verneklasse C i SEFRAK (11290005075). Slike ruiner vil normalt ha liten verdi, men kan<br />
likevel ha stor opplevelsesverdi som historiske landskapselementer.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
Figur 4.7. Kulturmiljøområdene videre langs alternativene 4.0/4.1 og 5.0/5.1 på begge sider av Høgsfjorden.<br />
18. Oaland (kulturmiljø)<br />
Gamlahuset fra 1800-tallets fjerde kvartal (11290005007) og deler av låven fra 1800-tallet<br />
(11290005008) er vurdert til verneklasse C. Bygningene er endret og/eller har lav kulturhistorisk<br />
betydning, noe som tilsier liten verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
22<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
19. Rettedal (kulturmiljø)<br />
Eksisterende linje krysser i dag et fornminnefelt bestående av tre gravhauger, en mulig rest etter<br />
ytterligere en gravhaug, 10 rydningsrøyser og 4-5 åkerreiner (71851). Lokaliteten er automatisk fredet.<br />
Kulturminnene er rester etter et forhistorisk gårdsanlegg her på Rettedal. Låven fra 1800-tallets fjerde<br />
kvartal er vurdert til verneklasse C i SEFRAK (11290005037). Ved Forsandåna hundre meter lengre sør<br />
er det et kvernhus i verneklasse B (11290005036) datert til 1800-tallets 3. kvartal.<br />
Tidsdybde, variasjon og kvernhus i klasse B tilsier samlet vurdert middels verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
20. Slettabø (kulturmiljø)<br />
I og nær grustaket her er det registrert flere bosetnings- og aktivitetsområder i Askeladden, de fleste<br />
med status uavklart. En lokalitet med to hustufter påvist ved sjakting i 1990 har status fjernet. Like ved<br />
er det registrert et større felt på dyrket mark av ukjent art, trolig er det her bosetningsspor under<br />
markflaten. Øvrige registreringer er tapt pga. grustaket. Uavklart tilstand og verneverdi samt sterkt<br />
redusert miljøkontekst tilsier liten verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
21. Rossabø (kulturmiljø)<br />
Våningshuset på Bråtane er vurdert til verneklasse C, datering ikke tilgjengelig. Et felt bestående av fem<br />
gravhauger, minst 52 rydningsrøyser og en mulig hustuft har status uavklart (14483), men ligger i et<br />
delvis ryddet kulturbeite og kan ut fra tolkning av ortofoto være mye intakt. Uavklart status og verneverdi<br />
samt våningshus med begrenset kulturhistorisk betydning tilsier samlet liten verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
22. Fossan (fornminne)<br />
På Aksnes, der flere kraftlinjer krysser Høgsfjorden i dag, er det registrert et gravminne datert til<br />
middelalder med status uavklart (34140).<br />
Begrenset verneverdi tilsier at dette enkeltobjektet tilkjennes liten verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
23. Hommeland og Gjesteland (kulturmiljø)<br />
Tre av bygningene på Hommeland er SEFRAK-registrert, alle i verneklasse C, hvorav en driftsbygning<br />
fra perioden 1900-1919 (11020032015), og to heimahus, det ene datert til 1880-1899 (11020032014),<br />
det andre fra 1860-70-årene (11020032016). Nærmere Tengesdalsvatnet og like ved eksisterende linje<br />
ligger det tre gravrøyser tett i tett langs fylkesvei 316 (5120). Den ene gravrøysa er 11 meter i diameter,<br />
men kun 0,3 meter høy. De to øvrige er mindre markerte og uregelmessige.<br />
Begge heimahusene er på- og ombygget. Redusert autentisitet tilsier lavere verdi. Gravrøysene er mye<br />
forstyrret av fylkesveien, traktorvei og eksisterende kraftlinje. Tre hundre meter i luftlinje samt skog
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
23<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
skiller mellom fornminnene og bygningene, slik at sammenhengen her er begrenset. Samlet vurdert til<br />
liten – middels verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
24. Gjestaland (kulturminne)<br />
Øst for Stemmatjørna er det registrert en gravhaug, åtte meter i diameter og ¾ meter høy (34603).<br />
Fylkesvei 508 passerer tett ved, denne og adkomstvei i sør medfører en viss barrierevirkning. For øvrig<br />
er miljøkonteksten noenlunde godt bevart.<br />
Dette er et vanlig forekommende enkeltminne i delvis bevart kontekst, noe som i denne sammenhengen<br />
tilsier liten verdi. Gravhauger har imidlertid generelt stor bevaringsverdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
25. Ims (kulturminne)<br />
Midtveis mellom Ims og Liavatnet (se kart, figur 4.8) er det registrert en gravhaug med status uavklart<br />
(44615). Kulturminnet er fjernet, da lokaliteten ligger i dyrket mark. Bunnlagene av gravhaugen vil<br />
imidlertid kunne være intakte under pløyelaget. Den uavklarte statusen og lokaliseringen som<br />
enkeltobjekt tilsier liten verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
26. Horve (kulturmiljø)<br />
På sørsiden av Mulafjellet er det registrert et forhistorisk gårdsanlegg med to hustufter, to gravhauger<br />
og en rydningsrøys (65906). Noe oppe i ura er det en heller, men det er uvisst hvorvidt bruken kan<br />
spores tilbake til forhistorisk tid. Litt vest for gårdstunet er det registrert tre spredte, enkeltliggende<br />
gravrøyser (34579, 34582 og 65902). Noe redusert kontekst og representative kulturminner tilsier<br />
middels verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
27. Lille Auglend og Bratthetland (kulturmiljø)<br />
På Lille Auglend er det to våningshus fra 1800-tallet, det ene i verneklasse B (11020033014), det andre<br />
i verneklasse C (11020033013). På Bratthetland noe lengre unna traseen er det registrert et våningshus<br />
fra 1800-tallets fjerde kvartal i verneklasse C (11020033025).<br />
C-objektene vurderes på generelt grunnlag å ha liten verdi, B-objektet middels verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
Figur 4.8. Kulturmiljøområdene langs alternativene 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 i Sandnes kommune.<br />
24<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
28. Hovland og Mæland (kulturmiljø)<br />
I randsonene og utkanten av dyrket mark innenfor dette forholdsvis store gårdsmiljøet er det registrert to<br />
gravfelt og fire enkeltliggende gravrøyser samt et felt med minst 40 rydningsrøyser (44650). Flere av<br />
gravhaugene er skadet og delvis fjernet. Den største røysa skal ha vært hele 26 meter i diameter, og<br />
brukes i dag som oppkjøring til silo (44612). En annen gravrøys er på 16 meter i diameter (24740).<br />
Fornminnene kan knyttes til forhistorisk gårdsbosetning i området tilbake til jernalder, trolig også<br />
bronsealder.<br />
På husmannsplassen Heiene, Haualand er driftsbygningen fra 1800-tallet registrert i verneklasse A<br />
(11020029032) en grindkonstruksjon bygget før 1880 med tegl som taktekke. Bortsett fra en nyere skut<br />
fra 1926 har bygningen autentisk grunnform. På bruket er det også et ikke registrert bolighus i enkel<br />
sveitserstil fra begynnelsen av 1900-tallet med stor grad av autentisitet. Tufta etter våningshuset ligger<br />
like ved. Et bolighus på Haualand er registrert i verneklasse B (11020029045), skolestua fra rundt 1920<br />
i verneklasse C (11020029046).<br />
Tilstanden til fornminnene er varierende, men tilfører likevel stor tidsdybde til dette agrarlandskapet.<br />
Vernklasse A betyr som regel fredningspotensial, noe som tilsier at driftsbygningen har stor verdi. Selv<br />
om moderne oppdyrking har skadet og fjernet en del fornminner i området, er likevel miljøkonteksten<br />
relativt god. Variasjon og tidsdybde tilsier samlet vurdert middels – stor verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
25<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
29. Hogstad (sammensatt kulturmiljø)<br />
På Hogstad er det registrert en rekke fornminner. Foruten to rydningsrøysfelt består de registrerte<br />
kulturminnene av gravrøyser, enkeltliggende og i felt. Det ene gravfeltet ligger på dyrket mark og har<br />
status fjernet. Et annet gravfelt har status uavklart. De fleste andre kulturminnene er automatisk fredet.<br />
De største intakte feltregistreringene ligger i skog. De mest anselige gravrøysene i området har en<br />
størrelse på henholdsvis 20 meter i diameter og 1,75 meter høyde, og 22 meter i diameter og 2,5 meter<br />
høyde. Her er også en langhaug på 14 x 5 meter og en meter høyde. Fornminnene ligger hovedsakelig<br />
noe sør for gårdstunene.<br />
På Hogstad er det 17 SEFRAK-registreringer, hvorav syv tufter etter ulike typer uthus. Blant de stående<br />
bygningene er det en driftsbygning og tre våningshus i verneklasse B, de seks øvrige i verneklasse C.<br />
Kulturlandskapet på Hogstad har fått status som ”viktig kulturlandskapsområde” i kulturminneplanen for<br />
Sandnes (Sandnes kommune 2006).<br />
Området er representativt for regionen, med en del gammel bebyggelse og fornminner i varierende<br />
tilstand. Stor tidsdybde, miljøkontekst og variasjon tilsier samlet vurdert middels verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
30. Krogedal (fredet bygningsmiljø)<br />
Krogedal er en gammel heiegard med gårdsanlegg fra ca. 1880. Heiegarden med fem ulike bygninger<br />
og bygningstyper (smie, heimahus, løe, fjøs og maskinhus) er vedtaksfredet sammen med steingardene<br />
i området (87038). Gjennom fredningsvedtaket er kulturmiljøet regnet blant de høyest vurderte i<br />
Sandnes kommune (Sandnes kommune 2006). Enkeltbygningene, tunet og kulturlandskapet<br />
dokumenterer på en fin måte driftsformen i jordbruket på 1800-tallet.<br />
I nærmiljøet på Krogedal er ytterligere tre bygninger (hovedbygning, kvernhus og tørkehus) samt tre<br />
ruiner SEFRAK-registrert i verneklasse C.<br />
Nærmere 600 meter nordøst for Krogedalstunet, på nordsiden av eksisterende linje, er det registrert en<br />
lokalitet bestående av to hustufter og mange rydningsrøyser med status automatisk fredet (54371).<br />
Krogedal inngår i et sammenhengende kulturlandskapsområde som strekker seg sørover til Tveit, dette<br />
området har fått status som ”viktig kulturlandskapsområde” i kulturminneplanen for Sandnes (Sandnes<br />
kommune 2006).<br />
Krogedalstunet er gjennom vedtaksfredningen tilkjent stor verdi, øvrige kulturminner er med på å øke<br />
miljøkontekstens betydning. Samlet vurdert til stor verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
31. Nordland og Sporaland, Høylands fjellbygd (sammensatt kulturmiljø)<br />
Dette er et forholdsvis fornminnerikt område. På Nordland er det registrert et forhistorisk gårdsanlegg<br />
bestående av en hustuft og to gravhauger (4591). På Sporaland er det et fornminnefelt bestående av to<br />
gravrøyser og syv gravhauger, med diameter mellom 3-7 meter og høyde ca. 0,5 meter (44626). Nær<br />
gårdstunet ligger det en enslig gravhaug på 11 meter i diameter i tilknytning til dyrket mark (65916).
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
26<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Disse lokalitetene har status automatisk fredet. En samling rydningsrøyser har blitt fjernet, men<br />
lokaliteten har status uavklart (72409), da det kan befinne seg rester etter disse og andre forhistoriske<br />
bosetningsspor under markflaten. Lengre nord ved foten av Novafjellet ligger en samling<br />
rydningsrøyser, østlige deler er fjernet, mens resten er bevart og har status automatisk fredet<br />
(43959).Tre av bygningene på Sporaland er SEFRAK-registrert. Smia fra 1924 i verneklasse B<br />
(11020006026). Heimahuset fra 1850 er på- og ombygget og derfor registrert i verneklasse C<br />
(11020006028). Høyløa fra 1878 er tapt, og registrert som ruin i verneklasse C (11020006027).<br />
Fornminnene kan knyttes til forhistorisk gårdsbosetning i jernalderen, muligens enda lengre tilbake i tid.<br />
Sammensetning, variasjon og tidsdybde tilsier samlet middels – stor verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
32. Skjelbred og Skruds-Eikaland (fornminnemiljø)<br />
Det er registrert en rekke fornminner spredt rundt i dette kulturlandskapet, både enkeltliggende og større<br />
lokaliteter. Inntil gårdsveien mellom Leigvom og Skjelbred ligger det et forhistorisk gårdsanlegg med fire<br />
hustufter, flere geiler og gardfar, minst fire gravrøyser og en mengde rydningsrøyser, til sammen 105<br />
påviste og beskrevne enkeltminner (44652). Noen av enkeltminnene i gårdsanlegget ble utgravd av Jan<br />
Pettersen i 1947. I området er det ellers fem gravfelt med status automatisk fredet, fire<br />
rydningsrøyslokaliteter (tre med status uavklart) og flere enkeltliggende gravminner.<br />
Det er bevart et omfattende materiale etter forhistorisk gårdsbosetning i området. Innslaget av steinete,<br />
delvis ryddet kulturbeite er forholdsvis stort i dette området. Miljøkonteksten er dermed forholdsvis godt<br />
bevart, samtidig som at denne landskapsvariasjonen tilfører et estetisk opplevelseselement til<br />
kulturmiljøet. Det forhistoriske gårdsanlegget er blant regionens største og best bevarte, og er av<br />
nasjonal interesse. Områdekarakteren og omfanget av registrerte fornminner gjør at området samlet<br />
vurderes å ha middels – stor verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
33. Fossvatne (fornminnemiljø)<br />
På østsiden av Arensfjellet er det registrert en enkeltliggende gravrøys på 6 meter i diameter og 1 meter<br />
høyde (24787). På sørsiden av Arensfjellet er det et større fornminnefelt med to registrerte hustufter, en<br />
heller, en gravrøys og en rydningsrøys (61023). Alle kulturminnene er datert til jernalder. Kulturminnene<br />
ligger i et beiteområde, men i nærheten av dyrket mark og i en forholdsvis god miljøkontekst. Samlet<br />
vurdert til middels verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
34. Fjogstadskaret (bygningsmiljø)<br />
Her er det registrert en hovedbygning fra 1800-tallets tredje kvartal (11020005006), en driftsbygning fra<br />
1800-tallets siste kvartal (11020005007) og en ruin etter fjøs (11020005009), alle i verneklasse C.<br />
Generelt vurdert til liten verdi pga. begrenset autentisitet.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
27<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
35. Grønvik, Riska (bygningsmiljø)<br />
På eidet mellom Sandviga og Grødvig er tre bygninger SEFRAK-registrert. Et vedhus (figur 4.9) med<br />
ukjent byggeår er registrert i verneklasse B (11020027031). Vedhuset er bygd av gråstein og med<br />
gavlsneiene kledd med "brakekleding", dvs. einerkvister, i dårlig stand. Grunnformen er autentisk, men<br />
taktekkingsmaterialene i bølgeblikk er av nyere dato. Før var bygningstypen et vanlig innslag på<br />
Vestlandet, men i dag er dette det eneste eksemplet som er kjent i Sandnes. Vedhuset står i et gardstun<br />
med et gammelt og tilflyttet heimahus (11020027029) og en driftsbygning (11020027030), begge i<br />
verneklasse C. Driftsbygningen er om- og påbygd i 1950-årene.<br />
Figur 4.9. Vedhuset i Grønvik (Fra ”Kulturminner i Sandnes”).<br />
Det er kun vedhuset i verneklasse B som har særlig kulturhistorisk verdi av disse bygningene, men de<br />
to øvrige bidrar likevel til å øke miljøkonteksten. Vedhuset er det eneste bevarte eksemplet av<br />
bygningstypen i Sandnes, men noe begrenset tilstand og autentisitet trekker <strong>ned</strong>. Samlet vurdert til<br />
middels verdi.<br />
Verdi<br />
Liten Middels Stor<br />
▲<br />
Traseen i Stavanger kommune<br />
Siden kabelen føres i tunnel langs strekningen fra ilandføringspunktet ved Gandsfjorden og fram til<br />
Stølaheia, vil ikke denne delstrekningen ha noen sannsynlige konsekvenser for kulturminner. Denne<br />
delen av traseen er derfor utelatt i statusbeskrivelsen.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
4.3 Verdikart<br />
28<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Kulturminneverdiene i utredningsområdet er sammenfattet på kart i figur 4.10. Nummereringen refererer<br />
til områdebeskrivelsene ovenfor.<br />
Figur 4.10. Verdikart over kulturminner og kulturmiljø i utredningsområdet for 420 kV kraftledning <strong>Lyse</strong>botn – Stølaheia.<br />
4.4 Kulturlandskap<br />
Kulturlandskap inneholder viktige kulturhistoriske og/eller biologiske verdier. Prosjektet ”Nasjonal<br />
registrering av verdifulle kulturlandskap" hadde som mål å utarbeide en oversikt over verdifulle<br />
kulturlandskap i Norge. Prosjektet ble avgrenset til jordbrukets kulturlandskap. Et rikt kulturlandskap har<br />
bevart et mangfold av natur- og kulturverdier og beholdt sitt særpreg.<br />
Det tradisjonelle kulturlandskapet har vært i stor endring. Utmarka gror igjen mange steder pga. mindre<br />
utmarksbeite. Innmarka består i dag i hovedsak av fulldyrket mark brukt til grasproduksjon. Dette har<br />
også ført til at en del kulturminner tilknyttet kulturlandskapet har gått tapt, som steingarder,<br />
rydningsrøyser m.m. Det åpne agrarlandskapet utgjør likevel en viktig landskapsmessig ramme rundt<br />
kulturminner og kulturmiljø med tilknytning til primærnæringen.<br />
De tradisjonelle beiteområdene strekker seg fra de gårdsnære omgivelser til langt opp i fjellene. De<br />
gårdsnære kulturbeitene ligger typisk inn mot dalsidene og et lite stykke opp i fjellsidene. Dette er delvis<br />
ryddete og overflatedyrkete arealer der grasbeitet ligger mellom små og store jordfaste steiner og<br />
spredte trær eller skogteiger. Ved slike kulturbeiter er det gjerne rester etter gammel hagemark, med<br />
styvingstrær og spredte einerbusker. Gamle steingarder og tufter forekommer også de fleste steder.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
29<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Slike kulturbeiter med innslag av både natur- og kulturbetingede forhold er blant regionens aller<br />
vakreste kulturlandskap.<br />
Det er foretatt svært få registreringer av lokalt viktige kulturlandskap, slik at kildetilgangen er liten. Slike<br />
områder har gjerne svært lang brukstid og tidsdybde, og det er ofte på slike steder at de bevarte og<br />
registrerte synlige fornminnene ligger. I varierende utstrekning vil det som regel være mer eller mindre<br />
intakte kulturlandskap mange steder i utredningsområdet.<br />
Registreringsstatus i utredningsområdet<br />
Det er ingen registrerte nasjonalt viktige kulturlandskap i utredningsområdet. Et område i forbindelse<br />
med kulturmiljøet Brattlia (område 11) har status som regionalt viktige kulturlandskapsområder.<br />
Områdene er vist på kart i figurene 4.5 og 4.6.<br />
4.5 Vurdering av potensial for ikke registrerte kulturminner<br />
4.5.1 Luftledningstraseene<br />
Parallellføring langs eksisterende trippellinje, <strong>Lyse</strong>botn – Bakkafjellet (alle alt.)<br />
I <strong>Lyse</strong>botn er det potensial for funn fra steinbrukende tid ved registrerte blokkhellere og eventuelle andre<br />
hellere i og utenfor registreringsområdet fra 2012 (Engedal). Herfra går traseen opp den forholdsvis<br />
bratte fjellsiden, og potensialet synes å være noe begrenset fram til Fyljesdalen.<br />
På nordsiden av <strong>Lyse</strong>fjorden går traseen gjennom et klassisk vestnorsk fjordlandskap – et landskap<br />
som er preget av bratte fjordsider og relativt karrig natur. De høyeste toppene på fjellplatået som<br />
grenser til fjorden ligger på over 1000 moh. Generelt sett ligger den mektigste fjordnaturen på sørsiden<br />
av fjorden, men også i trasèområdet er landskapet preget av brå overganger og bratte fjellsider.<br />
Traseen følger eksisterende trippellinje, og store deler av traseen går gjennom fjellhei og<br />
høyereliggende dalfører hvor potensialet er størst for kulturminner knyttet til utnyttelse av<br />
utmarksressurser, som støling, jakt og fangst. De registrerte stølsområdene fra nyere tid ved<br />
Fyljesdalen og Daladalen understreker dette. Selv om traseen følger eksisterende linje kan det likevel<br />
være aktuelt med befaringer og stedsvise registreringer, da linjene er etablert før kulturminneloven ble<br />
vedtatt (1978). Registreringsstatusen er derfor trolig for dårlig for vesentlige deler av traseen til at<br />
undersøkelsesplikten vil kunne være oppfylt ut fra dagens kunnskapssituasjon.<br />
Bakkafjellet – Jøssang (alt. 1.0)<br />
Fra Bakkafjellet går traseen først gjennom vekslende skog i Skurvedalen og forbi Bratteli. Bratteli er<br />
første gang nevnt i skriftlige kilder i 1661, men bosetningen her strekker seg trolig tilbake til middelalder<br />
eller eldre. Det er derfor potensial for automatisk fredete kulturminner innenfor kulturlandskapsområdet<br />
her og nærområdene.<br />
Etter at traseen forlater <strong>Lyse</strong>fjorden nord for Hengjane, flater landskapet noe ut i forhold til det mer<br />
dramatiske <strong>Lyse</strong>fjordsområdet, men preges fortsatt av forholdsvis kupert terreng. Traseen går her<br />
gjennom skog og hei i forholdsvis stor avstand fra kulturpregede områder. Også her er potensialet<br />
derfor størst for kulturminner knyttet til utmarksbruk, men store deler av traseen vurderes å gå gjennom<br />
områder med begrenset potensial.<br />
Bakkafjellet – Høgsfjorden (alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1)<br />
Denne deltraseen følger i sin helhet eksisterende trippellinje. Traseen på sørsiden av <strong>Lyse</strong>fjorden<br />
krysser først den bratte, skogkledde fjellsiden før den fortsetter videre sørvestover i 7-800 moh. Traseen
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
30<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
krysser flere stølsområder kjent fra nyere tid (Husmannsstølane, Hagastølen og Bivestøl, Hagadalen).<br />
Disse kan ha vært i bruk i lang tid, og det er derfor et visst potensial for automatisk fredete kulturminner<br />
både ved disse kjente stølene, som har status uavklart i Askeladden, men også i daldraget for øvrig.<br />
Langs øvrige deler av traseen er det også potensial for andre typer utmarksminner i fjellet.<br />
Videre etter Hagadalen og fram til Høgsfjorden går traseen i randsonen av jordbruksområder ved<br />
Oaland og Rettedal, og ved Slettabø krysser traseen dyrket mark med flere registrerte lokaliteter ved<br />
eksisterende masseuttak (stort sett status uavklart i Askeladden). I disse områdene vil det være<br />
nødvendig med befaring og visuell registrering. Øvrige deler av traseen går i bratt skogsterreng der<br />
potensialet er lavt.<br />
Høgsfjorden – Hogstad (alt. 4.0)<br />
Store deler av traseen går i forholdsvis bratt og kupert terreng dominert av skog, i veksling med mer<br />
bare fjell- og åstopper hvor potensialet vurderes å være begrenset. På Hovland, Mæland og Hogstad<br />
derimot er potensialet for ikke registrerte kulturminner stort. Her er fornminnetettheten stor, og det er<br />
stort potensial for kulturminner under markflaten på fulldyrket mark. Det vil følgelig kunne være<br />
nødvendig med maskinell sjaktregistrering på og nær en del mastepunkter i disse områdene.<br />
Alt. 4.1<br />
Dette alternativet forlater eksisterende trippellinje ved Grytefjellet, og går videre nordover i ny trasé<br />
gjennom et småkupert landskap som veksler mellom innmarksbeiter, skog og bar mark. Det er ingen<br />
registrerte kulturminner i umiddelbar nærhet av traseen før ved østenden av Tengesdalsvatnet. Herfra<br />
går traseen opp den forholdsvis bratte fjellsiden og over Dyrafjellet, hvor traseen videre er den samme<br />
som for alternativ 4.0 (vurdert over). Potensialet langs alternativ 4.1 er generelt vurdert å være lavt, og<br />
det knytter seg størst interesse til innmarksområdene ved Svidheia og <strong>ned</strong>over mot Hommeland.<br />
Områdene her må befares og registreres visuelt for å kunne avklare nærmere registreringsbehov.<br />
Høgsfjorden – Hogstad (alt. 5.0)<br />
Traseen følger eksisterende trippellinje helt fram til Sporaland, hvor den dreier nordvestover i ny trasé<br />
fram til Lutsivatnet. Store deler av traseen fra Høgsfjorden til Sporaland går i kupert terreng dominert av<br />
vekselvis skog og bar fastmark, men krysser også noe dyrket mark og innmarksbeiter ved Svidheia,<br />
Stølsheia, Mosaberget og Krogedal. På Krogedal er det registrert et forhistorisk gårdsanlegg bestående<br />
av to hustufter og mange rydningsrøyser i et større fornminnefelt som traseen delvis krysser.<br />
Potensialet for automatisk fredete kulturminner i tilgrensende områder her er derfor stort, men det er<br />
nødvendig med befaring i området for nærmere avgrensning. Ved Svidheia, Stølsheia og Mosaberget er<br />
det ingen registrerte kulturminner i Askeladden, men topografisk arkiv hos Arkeologisk museum kan ha<br />
opplysninger. Det vil være behov for befaring også her for å avklare potensialet nærmere.<br />
Fra Sporaland krysser traseen godt og vel to km med dyrka mark og innmarksbeiter fram til nordenden<br />
av Nordlandstjørna. Det er registrert minst to forhistoriske gårdsanlegg i umiddelbar nærhet, og<br />
potensialet for denne typen kulturminner er stort langs det meste av denne strekningen. Dette vil<br />
omfatte både synlige og ikke synlige fornminner i innmarksbeitene og ikke synlige kulturminner under<br />
markflaten på dyrket mark.<br />
Videre fra Nordlandstjørna går traseen over Høgås og videre gjennom småkupert skog <strong>ned</strong> til Furunes.<br />
Potensialet er trolig lavt langs denne delstrekningen. Ved Furunes går traseen igjen over dyrka mark,<br />
men det er ingen registrerte fornminner i Askeladden her som kan støtte potensialvurderingen. Befaring<br />
vil derfor være viktigste vurderingsgrunnlag.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
31<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Alt. 5.1<br />
Fra Skjørestad følger alternativ 5.1 trippellinjen videre vestover til Kråkeberget, før det dreier nordover i<br />
helt ny trasé til Kyllesvatnet. Traseen krysser her en del fulldyrket innmark og gårdsnær utmark, hvor<br />
det ut fra dagens registreringsstatus er stort potensial for kulturminner tilknyttet forhistorisk<br />
gårdsbosetning. Potensialet for ikke registrerte kulturminner er stort på gårdene Nordland, Skjelbrei og<br />
Skruds-Eikeland. Her er fornminnetettheten stor, og det er tilsvarende stort potensial for kulturminner<br />
under markflaten på dyrket mark. Det vil følgelig kunne være nødvendig med maskinell sjaktregistrering<br />
på og nær en del mastepunkter i disse områdene.<br />
Hogstad – Gandsfjorden (alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1)<br />
Fra Hogstad til Gandsfjorden går traseen i et variert skogs- og utmarksområde, vest for de<br />
sammenhengende jordbruksområdene som strekker seg til Hommersåk. Traseen krysser først<br />
Skjørestadfjellet, før det runder Lifjellet på østsiden. Langs hele denne deltraseen er potensialet vurdert<br />
å være begrenset, og størst for utmarksminner.<br />
Samlet vurdering<br />
Ut fra registreringssituasjon og generell kulturminnefaglig vurdering, er potensialet for ikke registrerte<br />
kulturminner størst i de gårdsnære omgivelsene i Sandnes, særlig rundt gårdene Nordland, Skjelbrei,<br />
Skruds-Eikeland, Hovland, Mæland, Krogedal og Hogstad. Her er tettheten av tidligere registrerte<br />
fornminner størst, og derfor er potensialet for kulturminner under markflaten også stort. Det vil følgelig<br />
kunne være nødvendig med maskinell sjaktregistrering på og nær en del mastepunkter i disse<br />
områdene. Som et alternativ til potensialkart, viser figur 4.11 hvordan traseene krysser<br />
jordbruksområder i Sandnes, hvor potensialet er størst. Mer detaljerte vurderinger betinger befaring i<br />
områdene.<br />
Figur 4.11. Kart over jordbruksområdene i Sandnes kommune, der potensialet er størst.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
32<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Steinalderlokaliteter<br />
Erfaringer har vist at steinalderlokaliteter i det vesentligste ligger i strandsonen langs hav og fjorder, i<br />
høyfjellet, i tilknytning til større vann og vassdrag, samt langs daler og vassdrag som har fungert som<br />
ferdselsåre fra kystregionen til høyfjellsområdene. Registreringsaktiviteten i andre typer lavere fjell- og<br />
heieområder har imidlertid generelt vært liten, slik at steinalderlokalitetene i slike områder kan være<br />
underrepresentert i funnbildet. Stedvis langs traseene vil det kunne være behov for prøvestikking etter<br />
steinalderlokaliteter, som i strandsonen ved fjorder og større vann og vassdrag, først og fremst<br />
Lutsivatnet, i større dalfører som Hagadalen på sørsiden av <strong>Lyse</strong>fjorden og Daladalen på nordsiden av<br />
<strong>Lyse</strong>fjorden. Begge disse to dalførene leder opp til høyere beliggende fjellområder hvor det tidligere er<br />
dokumentert at det har vært steinalderlokaliteter i villreinområder.<br />
4.5.2 Sjøkabeltraseene<br />
Det er ingen skipsvrak i eller nær sjøkabeltraseene registrert i Askeladden. Potensialet for automatisk<br />
fredete skipsvrak er også begrenset. Potensialet vil generelt oftest være størst forholdsvis nær land,<br />
men det forekommer også en del spredte vrak lengre ute i fjordene. Sannsynligheten for at traseene vil<br />
komme i konflikt med eventuelle vrak regnes som svært liten. Potensialet for andre marine kulturminner<br />
er også stort i og rundt gode naturhavner og eldre strandsteder, men ingen av de aktuelle lokalitetene<br />
markerer seg med særlig stort potensial. Potensialet for marine kulturminner langs de aktuelle<br />
sjøkabeltraseene er generelt lavt, og planene fortoner seg derfor å være greie for Stavanger maritime<br />
museum (Endre Elvestad, pers. medd.). Det vil likevel kunne være behov for marinarkeologiske<br />
registreringer, noe museet vil vurdere uavhengig på et senere tidspunkt.<br />
4.5.3 Undersøkelsesplikten<br />
Alle tiltak som omfattes av bestemmelsene om konsekvensutredninger utløser samtidig<br />
undersøkelsesplikten i kulturminneloven § 9. Tiltakshaver plikter å undersøke om tiltaket vil ha<br />
innvirkning på automatisk fredete kulturminner i plan- og tiltaksområdene. Hensikten er å avklare om<br />
tiltaket innebærer inngrep som kan skade, skjemme eller ødelegge automatisk fredete kulturminner,<br />
eller fremkalle fare for at det skjer. Undersøkelsesplikten gjelder uavhengig av om det er registrert<br />
kulturminner i området tidligere eller ikke, da tidligere registreringer i de fleste tilfeller er svært<br />
mangelfulle. Kostnadene knyttet til disse undersøkelsene må dekkes av tiltakshaver. Rogaland<br />
fylkeskommune, som sektormyndighet innen kulturminnevern, vil fastslå omfanget av nødvendige<br />
befaringer og registreringer langs luftledningstraseene. Stavanger maritime museum vil fastslå<br />
omfanget av eventuelle befaringer og registreringer langs sjøkabeltraseene i sjø og vann. Dersom det er<br />
aktuelt med ROV-undersøkelser (Remotely Operated Vehicle) med multistråleekkolodd i forbindelse<br />
med videre planlegging, vil det være fordelaktig å inkludere museet i forbindelse med dette.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
4.6 Arealbruk<br />
33<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Inngrepsfrie områder<br />
Uberørthet har stor betydning for kulturminnets eller kulturmiljøets kontekst og verdi, særlig i utmarks-<br />
og fjellområder. Sammenhengen mellom inngrepsfri natur og kulturmiljø er følgelig en stor ressurs, og<br />
INON-status er et godt bilde på slike uberørte sammenhenger. Dette har stor betydning for kulturminner<br />
og kulturmiljø der disse utgjør viktige landskapselementer, og for disse som opplevelseselementer i<br />
forbindelse med friluftsliv og rekreasjon.<br />
INON defineres som alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep<br />
Offentlige og private veier samt jernbanelinjer med lengde over 50 meter, kraftlinjer, magasiner,<br />
kraftstasjoner, vannstandsendringer, regulerte bekker og elver, rørgater i dagen, kanaler, forbygninger<br />
og flomverk, m.m. tilhører kategorien tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i<br />
soner basert på avstand til nærmeste inngrep:<br />
Inngrepsfri sone 2 : 1 – 3 kilometer fra inngrep<br />
Inngrepsfri sone 1 : 3 – 5 kilometer fra inngrep<br />
Villmarkspregede områder : > 5 kilometer fra inngrep<br />
Da traseene stort sett følger eksisterende linjer, er områdene i all hovedsak preget av inngrep og<br />
følgelig ikke inngrepsfrie (figur 4.12). Det er derfor stort sett ikke inngrepsfrie områder nærmere enn 1<br />
km fra traseene. Ingen kulturminner eller kulturmiljø i utredningsområdet inngår følgelig heller i<br />
inngrepsfrie naturkontekster.<br />
Figur 4.12. Inngrepsfri natur i utredningsområdet.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
34<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Arealbruk<br />
Store deler av de indre traséområdet har lav utnyttelsesgrad, dvs. at arealene stort sett er utmarksbeiter<br />
for sau eller lite skjøttet skog. I vestlige deler av Sandnes kommune er imidlertid arealutnyttelsen<br />
betydelig større, hovedsakelig med dyrka mark og gjødsla beitemark.<br />
Friluftsliv<br />
Bortsett fra områdene med bebyggelse, har store deler av traséområdet i dag moderat til liten<br />
menneskelig aktivitet. Traseen passerer imidlertid noen områder som er viktige for friluftsliv (Fiskevold<br />
og Myrmæl 2013). Dette gjelder ikke minst <strong>Lyse</strong>fjorden og tilgrensende skog- og fjellområder. Her ligger<br />
nasjonalt viktige turmål som Kjerag og Preikestolen, men disse ligger godt utenfor influensområdet.<br />
Videre krysser traseen innfartsårer til Vårlivarden (nordre alternativ), Bynuten (søndre alternativ) og<br />
Lifjellet, som alle er regionalt viktige friluftsområder. Det er ikke knyttet særskilte kulturminneverdier til<br />
disse viktigste friluftsområdene.<br />
Enkelte av de beskrevne kulturminner og kulturmiljø ligger imidlertid i tilknytning til andre og mer lokalt<br />
viktige turstier og turmål. 5. Håhellerstølen ligger i tilknytning til en sti og gammel ferdselsvei som går<br />
mellom Lyngsvatnet gjennom Håhellerdalen <strong>ned</strong> til Håheller ved <strong>Lyse</strong>botn. 13. Selemork er et lokalt<br />
svært viktig turmål i Strand. Det går også sti opp gjennom Hagadalen i Forsand, forbi stølsområdene 15.<br />
Husmannsstølane, 16. Hagastølen og 17. Bivestøl.<br />
4.7 Kraftoverføringens kulturminner<br />
Det er ofte fokus på at kraftlinjer og store master er stygge og skjemmende, og det vil trolig overraske<br />
mange at disse kan defineres som kulturminner. Kulturminnestatus og eventuell verneverdi har<br />
imidlertid ingen sammenheng med estetiske kriterier. Kulturminner representerer sentrale kilder til<br />
historien om utviklingen av det norske samfunnet. Kraftutbyggingen er et av de større kjennetegn ved<br />
industrialiseringens og modernitetens århundre fra tidlig på 1900-tallet, og utgjør en vesentlig del av<br />
Norges nyere historie. Deler av dette har resultert i verneverdige anlegg, ikke minst er det mange<br />
forseggjorte kraftstasjoner fra første del av 1900-tallet med betydelige arkitektoniske kvaliteter og stor<br />
kulturhistorisk verneverdi. Tidsepoker, teknologisk utvikling og stilvalg har gjort seg gjeldende også i<br />
andre deler av kraftsektoren, og er visuelt tydelig både i utformingen av transformatorstasjoner og<br />
mastekonstruksjoner.<br />
Prosjektet Kraftoverføringens kulturminner tar for seg overføringssystemet i norsk elektrisitetsforsyning.<br />
Fokuset her er på kraftledninger, mastekonstruksjoner og transformatorstasjoner. I rapporten (NVE<br />
2010) presenteres et utvalg ledninger og stasjoner som er vurdert som kulturhistorisk verdifulle i et<br />
nasjonalt perspektiv. Utvalget gjenspeiler utviklingen og mangfoldet av slike anlegg i Norge. 24<br />
representative ledningstraseer som dokumenterer viktige deler av utviklingen er valgt ut. I<br />
utredningsområdet er traseen fra <strong>Lyse</strong>botn til Tronsholen i Sandnes valgt ut. Bakgrunnen er at <strong>Lyse</strong><br />
kraftverk i tidlig etterkrigstid ble bygget for å forsyne Sør-Rogaland med elektrisitet. Traseen består av<br />
tre generasjoner ledninger, og inneholder to lange fjordspenn. Særlig skiller rekken med tremaster fra<br />
1953 seg fra de to stålmastledningene som kom senere. Trippelføringen synliggjør utviklingen innen<br />
dimensjoner, mastetyper og maste- og ledningsutforming (se forsidefoto).<br />
Det kan synes som et paradoks at gamle kraftanlegg kan få status som kulturminner, mens nyetablering<br />
av kraftlinjer som oftest vurderes som negativt og konfliktfullt. Det er da viktig å ha i mente at<br />
konfliktvurderingene gjøres i et endringsperspektiv; det er først og fremst tiltakenes negative innvirkning<br />
på andre kulturminners og kulturmiljøers kontekster og sammenhenger som vurderes, ikke eventuell<br />
kulturminnestatus og verneverdi på de nye tiltak som gjennomføres.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
35<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Vurderingene er ikke mindre skjønnsmessige og tuftet på verdivalg. Der noen ser at kraftledninger<br />
skjemmer eldre kulturmiljø og kulturlandskap, ser andre store kontraster og stor tidsdybde og variasjon i<br />
landskapet. For andre er kraftlinjene symboler på velstandsutvikling og modernitet. For atter andre igjen<br />
er eldre kraftinstallasjoner kulturminner innen deres egen profesjon.<br />
Verdivurdering<br />
Kraftledningene har ingen formell vernestatus. Rapportens viktigste bidrag er kanskje bevisstgjøringen<br />
av vurderinger som nok vil være overraskende for de fleste. Traseen representerer <strong>Lyse</strong>s store<br />
gjennombrudd. Traseen har også spesielle anlegg i begge ender. <strong>Lyse</strong>botn kraftverk, med<br />
inntakstunnel, trykksjakt og maskinsal sprengt ut i fjellet, var et av landets største da det ble satt i drift.<br />
Tronsholen transformatorstasjon ble også sprengt ut i fjell, men har samtidig et flott portalbygg.<br />
Transformatorstasjonen stod, og står fortsatt, for den viktige viderefordelingen til mottakerkommunene.<br />
Ut fra kriteriene i tabell 3.1 og 3.2, er det imidlertid klart at kulturminneverdien må vurderes som liten.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
5 OMFANG OG KONSEKVENSER<br />
5.1 Vurderingsgrunnlag<br />
36<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Videre vurderinger er gjort på grunnlag av tiltaksbeskrivelsen (kap. 2) og teori- og metodebeskrivelsen<br />
(kap. 3). Som støtte for vurderingene er en rekke utfyllende kartgrunnlag benyttet, deriblant topografiske<br />
kart, markslagskart og ortofoto.<br />
5.2 0-alternativet<br />
0-alternativet er en beskrivelse av forventet utvikling dersom tiltaket ikke bygges ut. For dette<br />
alternativet blir dagens situasjon og forventet utvikling lagt til grunn. Det er forventet at<br />
gjengroingstendensene i en del nærområder vil tilta, men at traséområdene i det store og hele vil forbli<br />
uendret ellers. 0-alternativet medfører derfor få eller ingen særskilte problemstillinger i forhold til<br />
kulturminner og kulturmiljø.<br />
Til 0-alternativet hører også <strong>Statnett</strong>s planer om en større utbygging av Vestre korridor til <strong>Lyse</strong>botn, der<br />
ny 420 kV luftlinje etter planen skal erstatte dagens 300 kV-linje med linjer sørover til Tonstad, østover<br />
til Duge og nordover til Førre, Liastølen og Saurdal.<br />
5.3 Anleggsfasen<br />
Linjen passerer over og like i nærheten av flere registrerte automatisk fredete kulturminner. Selv om<br />
disse ikke blir direkte berørt av mastepunkter eller andre faste inngrep, vil eventuell anleggsaktivitet<br />
kunne skade eller ødelegge disse. Videre planlegging må forsikre at dette ikke vil kunne skje ved<br />
gjennomføring av arbeidet. Aktuelle kulturminner bør vises på alle detaljkart. Det kan også være aktuelt<br />
å merke eller avgrense kulturminner fysisk på stedet før arbeidet tar til, eventuelt også overvåking av<br />
arkeolog under arbeidet der mastepunkter etableres nær registrerte kulturminner. Rogaland<br />
fylkeskommune vil trolig stille noen krav til dette når planene kommer til høring og offentlig ettersyn.<br />
I det følgende er det driftsfasen som vurderes.<br />
5.4 Direkte virkninger i forhold til kulturminner<br />
Luftledningstraseene i flere av alternativene krysser kjente, registrerte kulturminner. Ingen av de<br />
planlagte mastepunktene vil berøre disse direkte, og planen er følgelig ikke i direkte konflikt med noen<br />
registrerte kulturminner. Enkelte mastepunkt er imidlertid plassert i umiddelbar nærhet av avgrensede<br />
lokaliteter, og vil følgelig kreve dispensasjon fra kulturminneloven. Dette presiseres for det enkelte tilfelle<br />
i vurderingene av de ulike områdene <strong>ned</strong>enfor.<br />
Nær kjente fornminner er det som regel et særskilt stort potensial for flere hittil ikke registrerte<br />
kulturminner, både synlige og skjulte under markflaten. Ved disse lokalitetene vil det derfor trolig som<br />
regel bli stilt krav om videre registreringer, jf. kulturminneloven § 9. Det kan derfor vise seg at flere<br />
mastepunkt likevel kan være i direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
37<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Å krysse fornminner og fornminnefelt med luftspenn kan imidlertid likevel være utilbørlig skjemming i<br />
strid med kml. § 3. Dette må avklares med Rogaland fylkeskommune, som sektormyndighet innen<br />
kulturminnevern.<br />
5.5 Vurdering av virkninger for de enkelte kulturminneområder<br />
Det er de visuelle virkningene fra luftledningstraseene som er tiltakets største negative konsekvens. Det<br />
er for mange kulturminner langs traseene til at det kan foretas enkeltvurderinger. Nedenfor gis det noen<br />
overord<strong>ned</strong>e vurderinger, enkeltminner er omtalt der dette er mest aktuelt.<br />
Overord<strong>ned</strong>e premisser for vurderingene<br />
Det går i dag tre 132 kV luftlinjer fra <strong>Lyse</strong>botn til Sandnes-området, og en av disse må rives i alle<br />
alternativer for å gjøre plass til ny 420 kV-linje. Totalt må ca. 63 km 132 kV luftlinjer saneres. Dette har<br />
stor betydning for omfanget langs alle alternativer som følger eksisterende linjer. Den midterste av de<br />
tre eksisterende 132 kV-linjene mellom <strong>Lyse</strong> og Bakkafjellet må rives for å gjøre plass til den nye linjen.<br />
Dette har relevans for områdene 1 – 9 i alle alternativene.<br />
1. <strong>Lyse</strong> (kulturmiljø)<br />
Kulturminnene ligger fra 170 – 400 meter fra traseens startpunkt. <strong>Lyse</strong>botn er et møtepunkt for flere<br />
linjer, og den nye linja vil derfor føye seg inn et landskapsbilde der kraftlinje er et dominerende visuelt<br />
innslag. Sumvirkningene som følge av nyetableringen vurderes å ha lite – middels negativt omfang.<br />
Dersom Vestre korridor utbygges, vil <strong>Lyse</strong>botn i enda større grad bli preget av større kraftlinjer enn<br />
tilfellet er i dag. Traseene i Vestre korridor ligger nærmere de registrerte kulturminner enn traseen som<br />
her utredes, og vil følgelig ha større virkninger. Omfanget for de omtalte kulturminnene er tilsvarende<br />
vurdert å være lite – middels negativt i konsesjonssøknaden for linja Tonstad (Ertsmyra) – <strong>Lyse</strong><br />
(<strong>Statnett</strong> 2011). Dette betyr at 0-alternativet likevel medfører lite – middels negative virkninger for<br />
kulturminnene dersom Tonstad – <strong>Lyse</strong> bygges ut, og ikke <strong>Lyse</strong>botn – Stølaheia. Sumvirkningene<br />
<strong>Lyse</strong>botn – Stølaheia medfører dersom Tonstad – <strong>Lyse</strong> får konsesjon og bygges ut først vil være<br />
ubetydelige.<br />
2. Tjørnastøl (kulturminne)<br />
Stølsområdet ligger ved Tjørnastølstjørna, ca. to hundre meter lavere i terrenget og over 400 meter fra<br />
traseen. Det er forholdsvis bratt terreng i området, og linja vil trolig være synlig i silhuett mot himmelen.<br />
Heller ikke Tjørnastølen ligger i en uforstyrret kontekst, her er nærføring av både vei og annen linje.<br />
Omfanget vurderes å være lite – middels negativt.<br />
3. Nordstrestøl (kulturminne)<br />
Stølsområdet ligger på nordsiden av Nordrestølstjørna, fem hundre meter fra traseen. Linja vil være et<br />
betydelig innslag i landskapsbildet, da traseen krysser vannet, og det naturlige utsynet er mot sør på<br />
grunn av landformene. Den historiske sammenhengen mellom stølsområdet og omgivelsene vil bli<br />
svekket noe. Omfanget vurderes å være lite – middels negativt.<br />
4. Fyljesdalen (stølsområde)<br />
Stølsområdet ved Fyljesdalsvatnet ligger ca. fire hundre meter fra traseen. Her vil nyetableringen<br />
erstatte eksisterende linje like sør for eksisterende, ny trasé vil ikke medføre nevneverdig forandring i<br />
forhold til konteksten rundt stølsområdet, foruten en oppskalering fra 132 kV linje som saneres til ny 420<br />
kV-linje. Omfanget vurderes derfor å ha lite negativt omfang.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
38<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
5. Håhellerstølen (kulturminne)<br />
Håhellerstølen ligger ca. fem hundre meter nord for traseen. Også her vil nyetableringen følge parallelt<br />
med og erstatte eksisterende linje. Denne har en viss barrierevirkning i forhold til den tradisjonelle<br />
stølsveien mellom Håheller <strong>ned</strong>e ved <strong>Lyse</strong>fjorden og stølen. Foruten en oppskalering fra 132 kV i dag til<br />
ny 420 kV-linje, blir omfanget begrenset, vurdert til lite-ubetydelig negativt.<br />
6. Sangedal (stølsområde)<br />
Stølen ligger midt i traseen i Daladalen der det i dag går tre parallelle kraftlinjer. Omfanget her er<br />
allerede stort negativt, nyetableringen vil medføre liten negativ endring av dagens status.<br />
7. Songedalen fjellgard (kulturmiljø)<br />
De tre ruinene ligger alle sammen nærmere enn femti meter fra traseen. Også her går det i dag går tre<br />
parallelle kraftlinjer. Omfanget her er allerede stort negativt, nyetableringen vil medføre en liten negativ<br />
endring i forhold til dagens status.<br />
8. Helmikstølen (kulturminne)<br />
C-objektet ligger ca. 250 meter fra traseen. Parallellføringen vil medføre liten negativ endring i forhold til<br />
dagens situasjon.<br />
9. Hatleskog (kulturmiljø)<br />
Traseen passerer hundre meter fra B-objektet i bakkehellingen ovenfor. Parallellføringen vil medføre<br />
liten negativ endring i forhold til dagens situasjon, da Hatleskog er betydelig influert av eksisterende<br />
linjer.<br />
10. Sangesandbakken, Myrå (bygningsmiljø)<br />
Ny trasé går hundre meter nord for SEFRAK A-objektet, mens eksisterende 132 kV-linje passerer med<br />
ca. tilsvarende avstand i sør. Bygningen vil følgelig bli liggende mellom to betydelige krafttraseer, noe<br />
som vil medføre en betydelig barrierevirkning og endring av landskapskonteksten som omgir<br />
kulturminnet. Det er noe glissen skog i området som vil skjerme noe. Tiltaket vurderes samlet å medføre<br />
middels negativt omfang i forhold til dagens situasjon.<br />
11. Øvre og Midtre Bratteli (kulturmiljø)<br />
Linja krysser rett over det registrerte kulturlandskapsområdet, ca. 50 meter sør for Øvre og 150 meter<br />
nord for Nedre Bratteli. Linja vil medføre en visuell barrierevirkning mellom Øvre og Midtre Bratteli.<br />
Eksisterende 132 kV-linje ligger ca. 300 meter lengre sør og vesentlig lavere enn Bratteli. To store<br />
kraftlinjer i området vil samlet medføre at området endrer karakter, fra et tradisjonelt og veiløst<br />
kulturlandskap til et område der store kraftlinjer dominerer. Områdets historiske lesbarhet og<br />
opplevelsesverdi blir noe redusert. Omfanget vurderes å være middels negativt i forhold til dagens<br />
situasjon.<br />
12. Hengjane (kulturmiljø)<br />
SEFRAK-bygningene på Hengjane har en forholdsvis skjermet plassering i forhold til traseen på grunn<br />
av topografien, som trolig vil være svært lite synlig, eller kanskje ikke synlig i det hele tatt. Avstanden til<br />
linja er over 400 meter. Omfanget vurderes å være ubetydelig.<br />
13. Selemork (kulturmiljø)<br />
Selemork ligger ca. fem hundre meter fra den parallellførte traseen, vesentlig lavere i terrenget og trolig<br />
godt skjermet av skog. Det er derfor usikkert om linja i det hele tatt vil være synlig, og omfanget<br />
vurderes å være ubetydelig.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
39<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
14. Bakken, Jøssang (kulturmiljø)<br />
B-objektet her ligger ca. 400 meter fra traseen. Nærføring av annen, eksisterende linje har større<br />
virkning enn det nyetableringen vil medføre, men summen av begge linjer vil medføre en viss negativ<br />
endring av landskapskonteksten som tradisjonelt har vært rundt gårdsmiljøet. Omfanget vurderes å<br />
være lite – middels negativt.<br />
15. Husmannsstølane (kulturmiljø)<br />
Traseen langs eksisterende trippellinje krysser begge de to SEFRAK-registrerte stølstuftene (gjelder<br />
alle alternativ unntatt 1.0). Dersom kartfestingen av tuftene er riktig, ser det imidlertid ikke ut til at<br />
mastepunktene vil berøre disse direkte. De visuelle virkningene her er allerede store, nyetableringen<br />
med oppskalering til 420 kV-linje vil medføre en liten negativ endring i forhold til dagens status. Da det i<br />
dag går tre linjer gjennom dalføret, vil ikke dette medføre særlig stor reduksjon av stølsområdets<br />
opplevelsesverdi og betydning i forhold til friluftsliv her.<br />
16. Hagastølen (kulturmiljø)<br />
Stølen og de to registrerte tuftene ligger ca. hundre meter fra den parallellførte traseen. Større master<br />
og linjeføring vil øke den visuelle dominansen noe i forhold til dagens situasjon, ellers liten endring.<br />
Heller ikke her vil stølens opplevelsesverdi tilknyttet friluftsliv langs turstien bli vesentlig endret. Samlet<br />
vurdert til lite negativt omfang.<br />
17. Bivestøl, Hagadalen (kulturminne)<br />
Stølen og den registrerte tuften ligger ca. to hundre meter fra den parallellførte traseen. Større master<br />
og linjeføring vil øke den visuelle dominansen noe i forhold til dagens situasjon, ellers liten endring.<br />
Samlet vurdert til lite negativt omfang.<br />
18. Oaland (kulturmiljø)<br />
Gamlahuset i klasse C ligger rundt fem hundre meter fra traseen. Denne har her en noe skjermet<br />
linjeføring bak knausen Litlaknut, men vil for øvrig være synlig. Endringen i forhold til dagens status vil<br />
være at den nye traseen vil ligge noe lengre unna enn den 132 kV-linja som saneres. Denne positive<br />
virkningen har imidlertid begrenset betydning, da øvrige eksisterende linjer passerer mellom gamlahuset<br />
og den nye 420 kV-linja. Planene vil samlet vurdert medføre lite positivt omfang.<br />
19. Rettedal (kulturmiljø)<br />
Traseen vil gå i randsonen mellom kulturmark og skog, krysser dalføret øst for Rettedal og fortsetter<br />
videre inn mot dalfoten på sørsiden. De registrerte kulturminnene ligger mellom 70-270 meter fra<br />
traseen. Gjenværende 132 kV-linje, som i dag krysser rett over kulturlandskapet og fornminnefelt<br />
bestående av gravrøyser, rydningsrøyser og åkerreiner (Askeladden 71851), vil bli lagt om. Skaleringen<br />
av master og linjer til 420 kV samt etablering av ryddebelte vil forsterke de negative visuelle virkningene,<br />
men omleggingen vil samlet være positiv for kulturmiljøet og kulturlandskapet på Rettedal i forhold til<br />
dagens situasjon. Omfanget vurderes å være lite – middels positivt.<br />
20. Slettabø (kulturmiljø)<br />
Parallelført trasé krysser rett over lokalitet 6467, bosetningsspor med status uavklart (gjelder alle<br />
alternativ unntatt 1.0). Et mastepunkt er plassert innenfor det avgrensede området. Det må avklares<br />
med Rogaland fylkeskommune hvilken status fornminnelokaliteten har, og hvorvidt mastepunktet er<br />
akseptabelt, eller om det bør flyttes. Dersom lokaliteten ikke allerede er frigitt, og feltet får endret status<br />
til automatisk fredet, vil dette mastepunktet kreve dispensasjon fra kulturminneloven.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
40<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
For øvrig vil traseen ikke redusere feltets vitenskapelig verdi. Kulturminner under markflaten, som her,<br />
har ingen opplevelsesverdi med mindre de skiltes eller settes inn i en større pedagogisk sammenheng.<br />
Omfanget for lokalitet 6467 vurderes samlet å være ubetydelig.<br />
21. Rossabø (kulturmiljø)<br />
Kulturminnene ligger ca. fire hundre meter fra traseen og delvis skjermet av topografien. Endringen i<br />
forhold til dagens status blir en oppgradering av mastestørrelse og linje. Samlet er omfanget vurdert å<br />
være ubetydelig.<br />
22. Fossan (fornminne)<br />
Gravminnet fra middelalder med status uavklart (31140) ligger på Aksnes der eksisterende linjer krysser<br />
Høgsfjorden (gjelder alle alternativ unntatt 1.0). Siste mastepunkt før fjordkryssingen er imidlertid nesten<br />
400 moh. oppe på Uburen, slik at linjene vil henge høyt og være lite visuelt dominerende.<br />
Oppgraderingen til 420 kV medfører en ubetydelig endring i forhold til dagens situasjon med flere linjer<br />
som her krysser Høgsfjorden, ubetydelig omfang.<br />
23. Hommeland og Gjesteland (kulturmiljø)<br />
Parallelført trasé krysser gravfelt (5120) med tre automatisk fredete gravrøyser (gjelder alternativ 4.1).<br />
Gravhaugene ligger i et dalsøkk like ved fylkesveien øst for Tengesdalsvatnet. Disse vil ikke berøres av<br />
mastepunkter, da det her er et høyt og langt spenn mellom Nonsknuten i sør og sørenden av Dyrafjellet<br />
i nord. Linja vil trolig ikke være synlig fra de SEFRAK-registrerte bygningene på grunn av topografien og<br />
skjermingseffekten fra skogen. I forhold til dagens situasjon vil tiltaket her samlet medføre liten endring.<br />
Omfanget vurderes å være ubetydelig.<br />
24. Gjestaland (kulturminne)<br />
Traseen ligger nærmere fem hundre meter sør for gravhaugen. Linja har også en betydelig skjermet<br />
trasé gjennom en del skog. Tiltaket vil ikke endre landskapets kontekstverdi særlig. Omfanget vurderes<br />
å være ubetydelig – lite negativt.<br />
25. Ims (kulturminne)<br />
Linjeføringen har ingen betydning for eventuelle rester etter gravminnet under markflaten. Tiltaket<br />
vurderes å ha ubetydelig omfang.<br />
26. Horve (kulturmiljø)<br />
Planene medfører nyetablering av linjetrasé i dette området, noe som i utgangspunktet gjør omfanget<br />
betydelig større enn ved parallellføring. De fleste kulturminnene ligger nord for traseen, kun en<br />
enkeltliggende gravhaug i sør. Det forhistoriske gårdsanlegget ligger 380-500 meter unna, SEFRAKobjektene<br />
noe nærmere. Traseen går sør for det åpne kulturlandskapsområdet. En del skog vil trolig ha<br />
stor skjermende effekt. Linja vil likevel virke noe skjemmende i forhold til kulturlandskapsområdet.<br />
Omfanget vurderes å være lite – middels negativt.<br />
27. Lille Auglend og Bratthetland (kulturmiljø)<br />
Planene medfører nyetablering av linjetrasé i dette området. Traseen går 180 meter sør for SEFRAK Bobjektet,<br />
det ene C-objektet ligger rundt 80 meter unna. Linje og ryddebelte vil trolig være en del synlig,<br />
men traseen har ingen barrierevirkning, og vil ha begrenset betydning for områdets historiske lesbarhet.<br />
Tiltaket vil samlet vurdert ha lite – middels negativt omfang.<br />
28. Hovland og Mæland (kulturmiljø)<br />
Ca. 170 meter av ny luftlinjetrasé i alternativene 4.0/4.1 krysser rett over et større felt bestående av<br />
minst 40 rydningsrøyser (44650) med status automatisk fredet (se figur 5.1). Et mastepunkt er plassert
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
helt i feltets grense i vest. Mastepunktet bør flyttes, alternativt vil det kreve dispensasjon fra<br />
kulturminneloven.<br />
41<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Planene medfører nyetablering av linjetrasé i dette området. Linja vil være svært dominerende i forhold<br />
til røysfeltet som krysses, og landskapskonteksten og autentisiteten rundt feltet vil bli vesentlig svekket.<br />
At feltets vernestatus er uavklart trekker imidlertid vurderingen av omfanget noe <strong>ned</strong>. SEFRAK Aobjektet<br />
på husmannsplassen Heiene ligger ca. 170 meter fra traseen. En slik stor linje vil være<br />
betydelig skjemmende i dette åpne kulturlandskapet, og medføre en barrierevirkning mellom Hovland og<br />
Hogstad sør for linjen, som er en naturlig sammenhengende grend og kulturmiljø. Samlet vurdert<br />
middels negativt omfang.<br />
Figur 5.1. Detaljkartet viser at linjene i alternativ 4.0/4.1 krysser fornminnefelt i område 28. Hovland og Mæland, og<br />
tilsvarende for alternativ 5.0/5.1 ved område 29. Hogstad. Ved begge tilfeller er det plassert et mastepunkt helt ved<br />
fornminnefeltets ytre avgrensning.<br />
29. Hogstad (sammensatt kulturmiljø)<br />
Planene medfører nyetablering av linjetrasé i dette området. De SEFRAK-registrerte bygningene ligger<br />
mer enn 250 meter fra traseen, B-objektene rundt fem hundre meter fra. Traseen går i randsonen av<br />
kulturlandskapet, og grenser til skog i vest.<br />
Over to hundre meter av ny luftlinjetrasé for alternativene 5.0/5.1 krysser et gravfelt (14251) med status<br />
uavklart (se figur 5.1). Negativt omfang vil avhenge av fornminnenes status, som må avklares ved<br />
befaring og/eller nærmere registrering. Traseen krysser her også hjørnet av et gravfelt med tre<br />
registrerte hauger med status automatisk fredet (65905). Et mastepunkt er plassert svært nær feltets<br />
ytre grense, og vil trolig kreve dispensasjon fra kulturminneloven. Avstanden til de tre gravhaugene her<br />
er imidlertid tilstrekkelig (ca. 20-25 meter til nærmeste), slik at plasseringen av dette mastepunktet er<br />
trolig akseptabelt dersom traseen også er det.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
42<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Linja vil være et betydelig visuelt innslag i kulturlandskapet, og svekke den historiske sammenhengen<br />
mellom kulturmiljø og omgivelsene. Samlet vurdert middels negativt omfang.<br />
30. Krogedal (fredet bygningsmiljø)<br />
Parallellført trasé krysser fornminnefelt (54371) med status automatisk fredet. Eksisterende linjer<br />
krysser feltet i dag, og ny linje vil erstatte den nordligste av disse. Ny trasé ligger her nærmere de to<br />
som vil være igjen (gjelder alternativene 5.0 og 5.1). Nærmeste mastepunkt ligger på en liten kolle ca.<br />
50 meter vest for fornminnefeltet, som derfor ikke vil bli direkte berørt.<br />
Det fredete bygningsmiljøet ligger 250-450 meter fra traseen, øvrige SEFRAK-registreringer noe<br />
nærmere. Større master og linjeføring langs ny linje i forhold til den som erstattes vil samlet øke den<br />
visuelle dominansen noe i forhold til dagens situasjon, ellers liten endring. En del skog vil ha noe<br />
skjermende effekt. Samlet vurdert til lite negativt omfang.<br />
31. Nordland og Sporaland, Høylands fjellbygd (sammensatt kulturmiljø)<br />
Alternativ 5.0 medfører nyetablering av linjetrasé i dette området. Lokalitet 44626, med rester etter et<br />
forhistorisk gårdsanlegg, ligger 70-200 meter fra traseen, og er nærmest beliggende kulturminne i dette<br />
området. Øvrige kulturminner og lokaliteter ligger 4-500 meter fra. På grunn av mastenes og linjenes<br />
dimensjoner vil luftlinja svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljø og<br />
kulturlandskapskonteksten. Traseen krysser det åpne kulturlandskapet, og vil være svært synlig og<br />
dominerende. Linja vil medføre en barrierevirkning mellom rydningsrøysfeltet ved foten av Novafjellet og<br />
øvrige kulturminner på Nordland, og dermed svekke konteksten noe. Omfanget vurderes å være<br />
middels negativt.<br />
I alternativ 5.1 vil linja følge dalsiden i sør, i utkanten av kulturlandskapsområdet, parallelt med<br />
eksisterende linjer. SEFRAK-objektene på Sporaland befinner seg mellom 250-300 meter fra traseen.<br />
Linjeføringen bryter ingen viktige sammenhenger. I forhold til dagens situasjon vil dette alternativet<br />
medføre noe større dimensjoner på master og linje. Omfanget vurderes å være ubetydelig - lite negativt.<br />
32. Skjelbred og Skruds-Eikaland (fornminnemiljø)<br />
Linja i alternativ 5.1 følger parallelt med eksisterende fram til Kråkeberget, hvor den så går nordover<br />
langs ny trasé. Den nye traseen vil ligge i underkant av 50 meter fra det store gårdsanlegget mellom<br />
Leigvom og Skjelbred (44652). På Kråkeberget er det en større lokalitet med rydningsrøyser som<br />
krysses av eksisterende linje, rett etter at den nye traseen bøyer av mot nord. Det er også noen<br />
automatisk fredete gravrøyser like ved, 70-120 meter fra traseen. I forhold til dagens situasjon vil linja<br />
øke inntrykket av nærvær av store kraftledninger og være godt synlig i dette forholdsvis åpne<br />
kulturlandskapet. Omfanget vurderes å være middels negativt.<br />
33. Fossvatne (fornminnemiljø)<br />
Traseen krysser her et forholdsvis variert og intakt kulturlandskap som veksler mellom delvis ryddet<br />
kulturbeite og fulldyrket mark. Traseen passerer 250-400 meter fra fornminnene ved Arensfjellet. Linja<br />
vil stå i sterk kontrast til den forholdsvis godt bevarte miljøkonteksten og være visuelt dominerende.<br />
Omfanget vurderes å være middels negativt.<br />
34. Fjogstadskaret (bygningsmiljø)<br />
De tre SEFRAK-objektene her ligger lavere i terrenget og trolig helt skjermet av skog. Tiltaket vil ha<br />
intet/ubetydelig omfang.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
43<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
35. Grønvik, Riska (bygningsmiljø)<br />
Bygningsmiljøet ligger nesten fem hundre meter fra traseen. Linja går her gjennom skog, og vil være<br />
mye skjermet. Samlet vurdert ubetydelig omfang.<br />
5.6 Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvenser for kulturmiljøene<br />
Tabell 5.2 sammenstiller verdi, omfang og konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø innenfor de<br />
avgrensede områdene.<br />
Tabell 5.2. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø langs nettilknytningsalternativene.<br />
Nr. Område Verdi Omfang Konsekvens<br />
1 <strong>Lyse</strong> Liten Lite – middels negativt Liten negativ<br />
2 Tjørnastøl Liten Lite – middels negativt Liten negativ<br />
3 Nordrestøl Liten Lite – middels negativt Liten negativ<br />
4 Fyljesdalen (stølsområde) Liten Lite negativt Liten negativ<br />
5 Håhellerstølen Liten Lite – ubetydelig negativt Ubetydelig<br />
6 Sangedal (stølsområde) Liten Lite negativt Liten negativ<br />
7 Songedalen fjellgard Liten Lite negativt Liten negativ<br />
8 Helmikstølen Liten Lite negativt Liten negativ<br />
9 Hatleskog Middels Lite negativt Liten negativ<br />
10 Sangesandbakken, Myrå Middels – stor Middels negativt Middels negativ<br />
11 Øvre og Midtre Bratteli Liten – middels Middels negativt Lite - middels negativ<br />
12 Hengjane Middels Ubetydelig Ubetydelig<br />
13 Selemork Liten – middels Ubetydelig Ubetydelig<br />
14 Bakken, Jøssang Middels Lite – middels negativt Liten negativ<br />
15 Husmannsstølane Liten Lite negativt Liten negativ<br />
16 Hagastølen Liten Lite negativt Liten negativ<br />
17 Bivestøl, Hagadalen Liten Lite negativt Liten negativ<br />
18 Oaland Liten Lite positivt Ubetydelig positiv<br />
19 Rettedal Middels Lite – middels positivt Liten – middels positiv<br />
20 Slettabø Liten Ubetydelig Ubetydelig<br />
21 Rossabø Liten Ubetydelig Ubetydelig<br />
22 Fossan Liten Ubetydelig Ubetydelig<br />
23 Hommeland og Gjesteland Liten – middels Ubetydelig Ubetydelig<br />
24 Gjestaland Liten Lite – ubetydelig negativt Ubetydelig<br />
25 Ims Liten Ubetydelig negativt Ubetydelig<br />
26 Horve Middels Lite – middels negativt Liten – middels negativ<br />
27 Lille Auglend og Bratthetland Middels Lite – middels negativt Liten – middels negativ<br />
28 Hovland og Mæland Middels – stor Middels negativt Middels negativ<br />
29 Hogstad Middels Middels negativt Middels negativ<br />
30 Krogedal Stor Lite negativt Liten – middels negativ<br />
31 Nordland og Sporaland (alt. 5.0) Middels – stor Middels negativt Middels negativ<br />
31 Nordland og Sporaland (alt. 5.1) Middels – stor Ubetydelig – lite negativt Liten negativ<br />
32 Skjelbrei og Skruds-Eikaland Middels – stor Middels negativt Middels negativ<br />
33 Fossvatne Middels Middels negativt Middels negativ<br />
34 Fjogstadskaret Liten Intet/ubetydelig negativt Ubetydelig<br />
35 Grønvik Middels Ubetydelig Ubetydelig
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
5.7 Vurdering av alternativene<br />
5.7.1 Omfang for kulturminner og kulturmiljø<br />
44<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
De ulike alternativenes konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er sammenfattet i tabell 5.3. Det vil<br />
være de mest negative virkningene knyttet til ett eller flere av tiltakene forbundet med alternativet som<br />
tillegges størst vekt ved en samlet vurdering.<br />
Tabell 5.3. Sammenstilling av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i de avgrensede områdene ved de ulike<br />
alternative traseene. Forklaring: «+» = positiv konsekvens, «-» = negativ konsekvens. 0 = ingen konsekvens, 1 = ubetydelig<br />
konsekvens, 2 = liten konsekvens, 3 = liten – middels konsekvens, 4 = middels konsekvens, 5 = middels – stor konsekvens<br />
og 6 = stor konsekvens. Åpent felt = ikke relevant.<br />
Nr. Område Alternativ<br />
1.0 4.0 4.1 5.0 5.1<br />
1 <strong>Lyse</strong> -2 -2 -2 -2 -2<br />
2 Tjørnastøl -2 -2 -2 -2 -2<br />
3 Nordrestøl -2 -2 -2 -2 -2<br />
4 Fyljesdalen (stølsområde) -2 -2 -2 -2 -2<br />
5 Håhellerstølen -3 -3 -3 -3 -3<br />
6 Sangedal (stølsområde) -2 -2 -2 -2 -2<br />
7 Songedalen fjellgard -2 -2 -2 -2 -2<br />
8 Helmikstølen -2 -2 -2 -2 -2<br />
9 Hatleskog -2 -2 -2 -2 -2<br />
10 Sangesandbakken, Myrå -2<br />
11 Øvre og Midtre Bratteli -3<br />
12 Hengjane -1<br />
13 Selemork -1<br />
14 Bakken, Jøssang -2<br />
15 Husmannsstølane -2 -2 -2 -2<br />
16 Hagastølen -2 -2 -2 -2<br />
17 Bivestøl, Hagadalen -2 -2 -2 -2<br />
18 Oaland +1 +1 +1 +1<br />
19 Rettedal +3 +3 +3 +3<br />
20 Slettabø -1 -1 -1 -1<br />
21 Rossabø -1 -1 -1 -1<br />
22 Fossan -1 -1 -1 -1<br />
23 Hommeland og Gjesteland -1<br />
24 Gjestaland -1<br />
25 Ims -1 -1<br />
26 Horve -3 -3<br />
27 Lille Auglend og Bratthetland -3 -3<br />
28 Hovland og Mæland -4 -4<br />
29 Hogstad -4 -4<br />
30 Krogedal -3 -3<br />
31 Nordland og Sporaland -4 -2<br />
32 Skjelbrei og Skruds-Eikaland -4<br />
33 Fossvatne -4<br />
34 Fjogstadskaret -1 -1 -1 -1<br />
35 Grønvik -1 -1 -1 -1<br />
Sum -28 -38 -38 -37 -43
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
5.7.2 Kvalitativ vurdering av alternativenes virkninger og konsekvenser<br />
45<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Ut fra antall berørte kulturminner og kulturmiljø kommer samlet vurdert de fleste alternativene<br />
gjennomsnittlig forholdsvis likt ut, men alternativ 5.1 har samlet de største konsekvensene. De ulike<br />
alternativene berører henholdsvis 17 (alternativ 1.0), 19 (alternativ 5.0) og 21 (alternativene 4.0, 4.1 og<br />
5.1) definerte kulturminneområder. Å vurdere gjennomsnittlig konsekvensnivå blir uansett feil, da dette<br />
kamuflerer de største enkeltkonsekvensene, som vil være de viktigste også ved en helhetlig vurdering.<br />
Alternativ 1.0 skiller seg ut ved å ha klart færrest og lavest konfliktnivå i forhold til kulturminner og<br />
kulturmiljø.<br />
Alternativ 5.1 medfører flest middels negative konsekvenser, innenfor områdene 29 Hogstad, 31<br />
Nordland og Sporaland samt 32 Skjelbrei og Skruds-Eikaland. Alternativene 5.0 og 5.1 vil berøre flest<br />
områder med kulturminner og kulturmiljø av stor verdi, dog med konsekvenser fra liten til middels<br />
negativ.<br />
Alternativene 4.0/4.1 og 5.0/51 vil medføre positive virkninger for kulturmiljøene 18. Oaland og 19.<br />
Rettedal i Forsand kommune ved at dagens linjer blir lagt om. Øvrige virkninger langs traseene vil være<br />
negative i forhold til kulturminner og kulturmiljø.<br />
Parallellføring og erstatning av eksisterende linje er i de fleste tilfeller et bedre alternativ enn å etablere<br />
ny linje i nye områder, da konsekvensene kun medfører en oppskalering av mastestørrelse og linjer.<br />
Alternativene 4.0 og 4.1 har de lengste delstrekningene med ny, ikke parallellført trasé, og er følgelig<br />
forbundet med flest negative virkningene i forhold til kulturminner og kulturmiljø som ikke allerede er<br />
influert av eksisterende kraftlinjer (gjelder områdene 26-28).<br />
Alle alternativ unntatt 1.0 krysser direkte over flere registrerte fornminnelokaliteter, med potensielt<br />
direkte konflikt og fare for utilbørlig skjemming. Ved to fornminnelokaliteter gjelder dette ny linjetrasé<br />
(ikke parallellført), henholdsvis et automatisk fredet rydningsrøysfelt på 28 Hovland (gjelder<br />
alternativene 4.0 og 4.1) og gravfelt med status uavklart på 29 Hogstad (gjelder alternativene 5.0 og<br />
5.1).<br />
Alle alternativer medfører også betydelig nærføring (< 50 meter) i forhold til registrerte kulturminner.<br />
Alternativ 1.0 har kortest delstrekning med luftlinje og lengst delstrekning med sjøkabel av de fem<br />
alternativene. Så fremt sjøkabelen ikke berører marine kulturminner, er sjøkabel klart å foretrekke, da<br />
luftlinjer med store master medfører betydelige visuelle virkninger.<br />
5.7.3 Samlet vurdering av konsekvenser ved de ulike alternativer<br />
En samlet vurdering kan ikke være et gjennomsnitt av vurderingen av de enkelte lokaliteter eller<br />
kategorier kulturminner og kulturmiljø. De største konsekvensene vil veie tyngst.<br />
Alternativ 1.0 vurderes samlet å ha liten negativ konsekvens i forhold til kulturminner og kulturmiljø.<br />
Alternativ 4.0 vurderes samlet å ha liten – middels negativ konsekvens i forhold til kulturminner og<br />
kulturmiljø, konsekvensene i områdene 26 – 28 veier tyngst.<br />
Alternativ 4.1 vurderes samlet å ha liten – middels negativ konsekvens i forhold til kulturminner og<br />
kulturmiljø, konsekvensene i områdene 26 – 28 veier tyngst.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
46<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Alternativ 5.0 vurderes samlet å ha liten – middels negativ konsekvens i forhold til kulturminner og<br />
kulturmiljø, konsekvensene i områdene 29 – 31 veier tyngst.<br />
Alternativ 5.1 vurderes samlet å ha middels negativ konsekvens i forhold til kulturminner og kulturmiljø,<br />
konsekvensene i områdene 29, 30, 32 og 33 veier tyngst.<br />
5.8 Rangering av alternativene<br />
Etter en samlet vurdering av tabell 5.3 samt de kvalitative vurderingene, rangeres de fem ulike<br />
alternativene i samme rekkefølge som nummereringen, fra minst til mest konfliktfylt:<br />
1. Alternativ 1.0<br />
2. Alternativ 4.0<br />
3. Alternativ 4.1<br />
4. Alternativ 5.0<br />
5. Alternativ 5.1<br />
Med unntak av alternativ 1.0 er forskjellene imidlertid ikke veldig store.<br />
5.9 Forslag til avbøtende tiltak<br />
Etablering av nye traseer bør, så langt det er mulig, unngå kryssing eller nærføring (< 50 meter) av<br />
kulturminner. Det bør i alle tilfeller forsikres at nye mastepunkter ikke kommer i direkte konflikt med<br />
registrerte kulturminner.<br />
Det bør vurderes å flytte eller endre traseen i alternativene 4.0/4.1 der denne krysser fornminnefelt<br />
44650 innenfor område 28. Hovland og Mæland. Som et minimum bør det vurderes hvorvidt det er<br />
mulig å flytte det ene mastepunktet som er plassert i fornminnefeltets vestlige grense.<br />
Likeledes bør det vurderes å flytte traseen eller det ene mastepunktet ved fornminnene 14251 og 65905<br />
innenfor område 29. Hogstad 14251).
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
6 DEFINISJONER<br />
47<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Automatisk fredet kulturminne<br />
Kulturminner er viktige landskapselementer og kilde til informasjon og opplevelse. Kulturminneloven<br />
(LOV 1978 nr. 50 Lov om kulturminner) definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig<br />
virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon<br />
til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller<br />
sammenheng. Kulturminner eldre enn reformasjonen (1537), spesifisert i kulturminneloven (kml.) § 4, er<br />
automatisk fredet, jf. § 3. Slike kulturminner kalles automatisk fredete kulturminner, eventuelt<br />
fornminner.<br />
Kulturminne<br />
Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske<br />
hendelser, tro eller tradisjon til.<br />
Kulturmiljø<br />
Områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.<br />
Kulturlandskap<br />
Den videste definisjonen av kulturlandskap er landskap som, i større eller mindre grad, er påvirket av<br />
mennesker. Det rene, upåvirkede naturlandskap er kulturlandskapets motsetning. Kulturlandskapet<br />
omfatter et vidt spekter av menneskelig påvirkning, fra jeger- og samlerkulturers lite kulturpåvirkede<br />
områder, via beitelandskap og jordbrukslandskap til bylandskaper som nesten i sin helhet er<br />
menneskeverk. I kulturhistorisk sammenheng er begrepet oftest knyttet til jordbrukets kulturlandskap,<br />
med rester av kulturlandskap og kulturminner fra ulike tidsperioder etter ulike driftsformer og arealbruk.<br />
Landskap med stor tidsdybde og mangfold har ofte betydelige estetiske kvaliteter, og utgjør en unik<br />
kunnskaps- og opplevelsesressurs.<br />
Løsfunn<br />
Funn av oldsaker uten nærmere opplysninger om funnforholdene, som oftest enkeltgjenstander.<br />
Løsfunn er vanligvis funnet av ikke-fagfolk. Typiske løsfunn er redskaper av flint funnet på dyrket mark.<br />
Nyere tids kulturminne<br />
Etterreformatorisk tid (etter 1537) kalles generelt for nyere tid, og kulturminner fra denne perioden for<br />
nyere tids kulturminner. Slike kulturminner er, med unntak av hus fra perioden 1537-1650, ikke<br />
automatisk fredet og har ikke et formelt vern, men kan fredes ved vedtak. Vedtaksfredninger gjelder<br />
vanligvis spesielt bevaringsverdige hus oppført etter 1650. Regulering til spesialområde bevaring etter<br />
plan- og bygningsloven er en langt vanligere måte å sikre verneverdige kulturminner fra nyere tid på.<br />
Sefrak er en landsomfattende registrering av faste kulturminner – SEFRAK – startet i 1974-75.<br />
Registeret omfatter i hovedsak bygninger og ruiner (med unntak av kirker) oppført før 1900.<br />
Oldsak<br />
Det tradisjonelle begrepet for menneskeskapte gjenstander fra oldtiden. Brukes til tider også om<br />
tilsvarende funn fra middelalder. I juridisk terminologi dekkes begge av uttrykket løse kulturminner.<br />
Artefakt er et annet ord for slike gjenstander som ikke innebærer noen aldersbegrensning.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
Verdi<br />
En vurdering av hvor verdifullt et område, lokalitet eller kulturmiljø er.<br />
48<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Visuelt influensområde<br />
Det området der tiltaket er forventet å være nevneverdig tilstede i landskapsbildet, og dermed<br />
endrer/påvirker landskapsopplevelsen.<br />
SEFRAK og bygningsarv<br />
SEFRAK er en landsomfattende registrering av faste kulturminner (bygninger) som ble gjennomført i<br />
perioden 1975-1995. Registeret omfatter i hovedsak bygninger og ruiner etter bygninger (med unntak av<br />
kirker) oppført før 1900, i noen tilfeller også fram til 1940. For Finnmark ble grensa for innføring i<br />
registeret satt til året 1945. Registreringen medfører i seg selv ikke noe form for vern. For å redusere et<br />
videre ukontrollert tap av vår eldste bygningsarv vedtok stortinget 3.3.2000 en lovendring av<br />
kulturminneloven (kml. § 25 annet ledd) som pålegger kommunene meldeplikt ved riving/ vesentlig<br />
endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850. Bakgrunn for valg av årstallet 1850 som<br />
tidsskille, må sees ut fra at midten av forrige århundre markerte en omfattende økning i byggeaktiviteten<br />
her i landet. Byggeskikk og materialbruk endret seg også i en betydelig grad fra omkring 1850.<br />
En evaluering, der bygningene blir inndelt i verneklasse A, B eller C, gjør registeret mer rasjonelt i<br />
praktisk bruk:<br />
• Klasse A: Verneverdige bygninger med fredningspotensial<br />
• Klasse B: Verneverdige bygninger som er aktuelle for spesialregulering<br />
• Klasse C: Bygninger som kun bør underlegges plan- og bygningslovens generelle<br />
bestemmelser<br />
Steinalder<br />
Samlebetegnelse på den lengste perioden i forhistorisk tid. I norsk og skandinavisk sammenheng er<br />
perioden delt inn i eldre steinalder (mesolitikum) i tiden ca. 9500 – 4000 f. Kr. og yngre steinalder<br />
(neolitikum) i tiden ca. 4000 – 1800 f. Kr. Defineres først og fremst ved at ulike typer bergarter, bl.a. flint,<br />
er et av de viktigste redskapsmaterialene. Eldre steinalder omfatter rene jeger- og sankersamfunn,<br />
mens yngre steinalder karakteriseres av introduksjonen av og et gryende jordbruk/husdyrhold. Det er<br />
også en del forskjeller i materiell kultur mellom de to periodene.
Ny 420 kV forbindelse <strong>Lyse</strong>botn - Stølaheia<br />
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø<br />
7 REFERANSER<br />
49<br />
AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Berg, E. 1996. Estetikk, landskap og kraftledninger. Kraft og miljø nr. 22. NVE.<br />
«Kirkerundskrivet» T-3/00: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2000/t-300-kulturminnekirke.html?id=278976<br />
Engedal, Ø. 2012. Overflateregistrering. Nerabø gnr. 22 og <strong>Lyse</strong> gnr. 23, <strong>Lyse</strong>botn, Forsand k.,<br />
Rogaland. Rådgjevande Arkeologar, rapport 9/2012. Leirvik i Sogn.<br />
Fiskevold, M. og Myrmål, A. 2013. Ny 420 kV sentralnettsforbindelse i Sør-Rogaland.<br />
Konsekvensutredning av temaene landskap, friluftsliv og reiseliv. Sweco.<br />
NVE. 2010. Kraftoverføringens kulturminner. NVE-rapport nr. 17 – 2010. Forfattere: Sissel Riibe og<br />
Henning Weyergang-Nielsen, NVE.<br />
Riksantikvaren. 2003. Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar.<br />
Sandnes kommune. 2006. Vel bevart i Sandnes? Kommu<strong>ned</strong>elplan for kulturminner og kulturmiljøer i<br />
Sandnes 2005 – 2017.<br />
https://www.sandnes.kommune.no/Fillager/Internett/resultatenheter/kultur/Kulturminneplan.pdf<br />
Statens vegvesen. 2006. Håndbok 140. Metodikk for ikke prissatte konsekvenser. Oslo.<br />
<strong>Statnett</strong>. 2011. 420 kV-ledning Tonstad (Erstsmyra) – <strong>Lyse</strong>. Spenningsoppgradering. Søknad om<br />
konsesjon for ombygging fra 300-420 kV. Prosjektleder: Lars Allgot. Oslo, desember 2011.<br />
Artikler, kart og databaser på internett:<br />
Askeladden – Riksantikvarens nettbaserte kulturmin<strong>ned</strong>atabase: www.riksantikvaren.no/<br />
- Registreringene er lastet <strong>ned</strong> som shape for bruk i ArcMap<br />
Norges geologiske undersøkelse (NGU), løsmassekart: http://www.ngu.no/kart/<br />
Kartverket: Bakgrunnskart, WMS-tjeneste (toporaster)<br />
Kulturminner i Sandnes: https://kulturminner.sandnes.kommune.no/<br />
Miljøstatus i Norge: http://www.miljostatus.no/kart/<br />
Temakart Rogaland: http://www.temakart-rogaland.no/default.aspx?gui=1&lang=3<br />
- SEFRAK-materialet og kulturlandskap er lastet <strong>ned</strong> som shape for bruk i ArcMap<br />
Muntlige kilder<br />
Endre Elvestad, Stavanger maritime museum