Last ned - Lyse Energi - Statnett

Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø 

ved etablering av ny 

420 kV forbindelse Lysebotn - Stølaheia 

Stavanger, mai 2013

Ny 420 kV forbindelse Lysebotn - Stølaheia 


AMBIO Miljørådgivning AS 

Godesetdalen 10 

4034 STAVANGER 

2 

Tel.: 51 44 64 00 

Fax.: 51 44 64 01 

E-post: post@ambio.no 


Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø ved etablering av ny 420 kV forbindelse 

Lysebotn - Stølaheia 

Oppdragsgiver: Lyse Sentralnett AS 

Forfatter: Rune Idsøe 

Prosjekt nr.: 25240 Rapport nummer: 25240-3 

Antall sider: 49 Distribusjon: åpen 

Dato: mai 2013 Prosjektleder: Rune Idsøe 

Arbeid utført av: Rune Idsøe Kvalitetssikret av: Solbjørg Engen Torvik 

Stikkord: Forsand, Strand, Sandnes, Stavanger, 420 kV kraftledning, luftlinje, sjøkabel, jordkabel, 

kulturminner, kulturmiljø, direkte virkninger, indirekte virkninger, omfang, konsekvenser 

Forsidefoto: Tre generasjoner parallellførte linjer mellom Lysebotn – Tronsholen, her ved det småkuperte 

kulturlandskapet vest for Kråkeberget, retning Svilandsåna, like etter punktet der alternativ 5.0 svinger av i 

nordlig retning. 

Sammendrag: 

Lyse Sentralnett AS vurderer flere ulike løsninger for fremføring av en ny 420 kV forbindelse til Sør- 

Rogaland. I denne rapporten er det konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø som utredes. Det er 

skissert fem ulike alternativer, som i varierende grad følger de samme traseene. 

Det er beskrevet kulturminner og kulturmiljø innenfor 35 avgrensede områder langs de ulike traseene. 

Kulturminnene omfatter en rekke typer fornminner, men kan for det meste knyttes til forhistorisk 

gårdsbosetning, som gravhauger, rydningsrøyser, hustufter, gardfar, m. fl. Fornminnene ligger delvis 

enkeltvis, delvis i til dels store fornminnefelt. Krogedalstunet i Sandnes er et fredet bygningsmiljø, og ligger 

noe sør for to av alternativene. Langs traseene er det også en del SEFRAK-registrerte bygninger, hvorav to 

i verneklasse A. Bygningene kan for det meste knyttes til den tradisjonelle gården. Langs traseene i østlige 

deler av utredningsområdet både på sørsiden og nordsiden av Lysefjorden er det en del tufter og ruiner 

etter nyere tids stølsområder. 

Potensialet for ikke registrerte kulturminner er særlig stort der traseene går gjennom gårdsnære omgivelser 

og dyrket mark, særlig i områder der det er registrert en del fornminner fra tidligere. 

Planene er ikke i direkte konflikt med noen kjente, registrerte kulturminner. De visuelle virkningene i forhold 

til kulturminner og kulturmiljø er varierende, fra ubetydelige til middels negative. Det er ikke identifisert noen 

store negative virkninger. Ved Oaland og Rettedal i Forsand medfører planene en positiv endring i forhold 

til dagens situasjon, da både ny 420 kV-linje og gjenværende 132 kV-linje flyttes noe lengre unna 

registrerte kulturminner. 

Etter en samlet vurdering er alternativene vurdert å ha følgende konsekvenser for kulturminner og 

kulturmiljø: Alternativ 1.0 liten negativ konsekvens, alternativene 4.0, 4.1 og 5.0 liten – middels negativ 

konsekvens, og alternativ 5.1 middels negativ konsekvens. Alternativ 1.0 framstår samlet som det beste 

alternativet.



INNHOLD 

3 


1 INNLEDNING .............................................................................................................................. 4 

1.1 Utredningsprogram ......................................................................................................... 4 

2 TILTAKSBSKRIVELSE .............................................................................................................. 5 

2.1 Traseområdene .............................................................................................................. 5 

2.2 Master, arealbeslag og ryddebelte ................................................................................. 6 

3 MATERIALE OG METODE ........................................................................................................ 7 

3.1 Begreper og definisjoner ................................................................................................ 7 

3.2 Problemstillinger ............................................................................................................. 8 

3.3 Metode ........................................................................................................................... 8 

3.3.1 Verdi ................................................................................................................... 8 

3.3.2 Omfang ............................................................................................................. 10 

3.3.3 Konsekvens ...................................................................................................... 12 

3.4 Avgrensning av influens- og utredningsområdet .......................................................... 12 

3.5 Materiale....................................................................................................................... 13 

4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I UTREDNINGSOMRÅDET ........................................ 14 

4.1 Oversikt ........................................................................................................................ 14 

4.2 Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø ................................................................... 15 

4.3 Verdikart ....................................................................................................................... 28 

4.4 Kulturlandskap .............................................................................................................. 28 

4.5 Vurdering av potensial for ikke registrerte kulturminner................................................ 29 

4.5.1 Luftledningstraseene ........................................................................................ 29 

4.5.2 Sjøkabeltraseene.............................................................................................. 32 

4.5.3 Undersøkelsesplikten ....................................................................................... 32 

4.6 Arealbruk ...................................................................................................................... 33 

4.7 Kraftoverføringens kulturminner ................................................................................... 34 

5 OMFANG OG KONSEKVENSER ............................................................................................. 36 

5.1 Vurderingsgrunnlag ...................................................................................................... 36 

5.2 0-alternativet ................................................................................................................. 36 

5.3 Anleggsfasen ................................................................................................................ 36 

5.4 Direkte virkninger i forhold til kulturminner .................................................................... 36 

5.5 Vurdering av virkninger for de enkelte kulturminneområder ......................................... 37 

5.6 Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvenser for kulturmiljøene ......................... 43 

5.7 Vurdering av alternativene ............................................................................................ 44 

5.7.1 Omfang for kulturminner og kulturmiljø ............................................................. 44 

5.7.2 Kvalitativ vurdering av alternativenes virkninger og konsekvenser ................... 45 

5.7.3 Samlet vurdering av konsekvenser ved de ulike alternativer ............................ 45 

5.8 Rangering av alternativene ........................................................................................... 46 

5.9 Forslag til avbøtende tiltak ............................................................................................ 46 

6 DEFINISJONER ........................................................................................................................ 47 

7 REFERANSER ......................................................................................................................... 49



1 INNLEDNING 

4 


Lyse Sentralnett AS vurderer flere ulike løsninger for fremføring av en ny 420 kV forbindelse til Sør- 

Rogaland. Det er skissert fem ulike alternativer langs tre hovedtraseer, med noen lokale variasjoner. I 

denne rapporten er det konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø som utredes, som i all hovedsak 

er utført som den desktopstudie. 

Oppdragsgivere for denne rapporten har vært Asbjørn Folvik og Geir Morten Brekken. 

1.1 Utredningsprogram 

Utredningsprogrammet vedtatt 10.4.2013 sier følgende om temaet kulturminner og kulturmiljø: 

• Kjente automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og 

kulturmiljø i traseene og i influensområdene, skal beskrives. Med influensområde menes de 

områder hvor kulturminner og kulturmiljø kan bli visuelt berørt. Influensområdet vil ofte være 

betraktelig større enn selve tiltaksområdet. 

• Kulturminnene og kulturmiljøenes verdi skal vurderes og vises på kart. 

• Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner skal angis og vises på kart. Dette 

inkluderer vurdering av kulturminner i sjø. 

• Direkte virkninger og visuelle virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives 

og vurderes. Dette skal gjøres både for tiltaksområdene og influensområdene. Tiltaksområdet 

omfatter de enkelte traséalternativene med tilhørende tekniske inngrep. 

• Det skal redegjøres kort for hvordan eventuelle negative virkninger for kulturminner kan unngås 

ved plantilpasninger. 

• Det skal lages visualiseringer dersom spesielt viktige kulturminner eller kulturmiljøer blir berørt. 

Fremgangsmåte: Utredningen skal bygge på eksisterende kunnskap, og relevant dokumentasjon skal 

gjennomgås, for eksempel kulturminnesok.no, askeladden.ra.no/ og SEFRAK i Matrikkelen. 

Fylkeskommunen og lokale myndigheter/informanter skal kontaktes. For kulturminner i sjø skal 

Stavanger sjøfartsmuseum kontaktes. For strekninger eller områder hvor gjennomgang av 

dokumentasjonen og kontakten med myndigheter/lokalkjente viser stort potensial for funn av hittil 

ukjente automatisk fredete kulturminner er stort, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med 

befaring på barmark. 

Riksantikvarens ”Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar” (2003) og NVEs veileder 

2/2004 ”Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer ved etablering av energi- og vassdragsanlegg”, skal 

benyttes i vurderingen. For å vurdere de visuelle virkningene benyttes NVEs veileder 3/2008 ”Visuell 

innvirkning på kulturminner og kulturmiljø”. Utredningen for kulturminner og kulturmiljø skal ses i 

sammenheng med vurderingene for ”landskap og visualisering” og ”friluftsliv”.



2 TILTAKSBSKRIVELSE 

2.1 Traseområdene 

5 


Traseene for 420 kV ledningen som er lagt til grunn for denne rapporten fremgår av figur 2.1. Det er lagt 

opp til tre alternative hovedtraseer på strekningen mellom Songesand (Forsand kommune) og Mariero 

(Stavanger kommune), med et par underalternativer. På strekningen Lysebotn – Bakkafjellet (ved 

Songesand) og Mariero – Stølaheia går alle alternativene i samme trasé. 

Figur 2.1. Utredningstraseer for 420 kV kraftledningen. 

Den nordlige hovedtraseen, alternativ 1.0, går fra Songesand i Forsand kommune og vestover inn i 

Strand kommune frem til Jøssang. Herfra går alternativ 1.0 ut i sjøen som kabel og føres frem til 

fastlandet i Stavanger kommune ved Mariero. 

Traseen for alternativene 4.0/4.1 og 5.0/5.1 er felles fra Lysefjorden og frem til Gulafjellet i Sandnes 

kommune. Herfra føres traseen for alternativ 4.0 mot nordvest, mens de øvrige traseene er lagt 

vestover. Alternativ 4.1 avviker fra 4.0 i området mellom Gulafjellet og høydedraget sør for Liavatnet. 

En sørlig hovedtrasé, 5.0/5.1, har samme traséføring som 4.1 frem til Svidheia. Herfra går traseen 

vestover i Sandnes kommune, før den svinger nordover igjen, krysser Ims-/Lutsivassdraget, og får felles 

trasé med alternativ 4.0 og 4.1 noe nord for Lutsivatnet. Alternativene 5.0 og 5.1 har to ulike 

traséføringer i et område sør for Kylles-/Lutsivatnet. 

De ulike trasealternativene er i stor grad lagt opp som parallelløring med eksisterende ledninger (for det 

meste 132 kV ledninger), men det er også strekninger uten parallelløring. Alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1 vil



6 


ha parallellføring med eksisterende 132 kV ledninger på hele strekningen fra Lysebotn og frem til 

Gulafjellet i Sandnes kommune. Fra dette punktet vinkler alternativ 4.0 bort fra 132 kV ledningene, og 

føres som en trasé uten parallelføring frem til en 50 kV vest for Hommeland. Herfra går ledningen 

parallelt med 50 kV ledning nordover, for så vinkle bort fra denne ved Imsvannene. Alternativ 4.1, 

derimot, følger 132 kV ledningene noe videre etter Gulafjellet, men vinkler så nordover parallelt med 50 

kV ledningen, før den igjen møter traseen for 4.0. Alternativene 5.0/5.1 er lagt parallelt med 

eksisterende 132 kV ledninger helt frem til henholdsvis Sporaland og Skjelbreid i Sandnes kommune. 

Fra dette området går de to deltraseene nordover uten parallelføring. 

For alle alternativer medfører etablering av 420 kV ledningen sanering av eksisterende 132 kV linje 

mellom Lysebotn og Tronsholen i Sandnes kommune (Lyse 2). Dette er den midterst av tre 132 kV 

forbindelser mellom Lysebotn og Bakkafjellet (nordsiden av Lysefjorden). På sørsiden av Lysefjorden er 

Lyse 2 den nordligste av to forbindelser fram til Fossanmoen, og herfra og inn til Tronsholen den 

nordligste av tre 132 kV forbindelser. 

2.2 Master, arealbeslag og ryddebelte 

Det er Statnetts selvbærende portalmast i stål med innvendig bardunering med planoppheng (figur 2.2) 

som vil bli benyttet. Hver mast måler 10 x 5 meter ved foten/bakken. Dette medfører et direkte 

arealbeslag på 50 m 2 , i praksis noe større med en viss buffer, ca. 60 m 2 . Normalt vil det være rundt fire 

master pr km for 420 kV-linjer, mot 8-10 master pr. km for 132 kV-linjer. 

Ryddebeltet for en 420 kV ledning er normalt på 40 meter. Da mastene er høye, og betydelige 

delstrekninger går gjennom skogløst terreng, vil det i mange områder ikke være nødvendig å etablere 

ryddebelte. Ved parallellføring med eksisterende 132 kV ledning vil normalt ryddebeltet overlappe med 

28 meter, stedvis noe mindre der traseene avviker noe mer fra hverandre. Dette betyr en netto økning 

på 12 meter i forhold til eksisterende ryddebelte. 

Figur 2.2. Aktuell mastetype (Statnetts selvbærende portalmast i stål).



3 MATERIALE OG METODE 

3.1 Begreper og definisjoner 

7 


Nedenfor defineres noen sentrale begreper innen temaet kulturminner og kulturmiljø. En del begreper 

og faguttrykk er også definert i kapittel 6. 

Kulturminne og kulturmiljø 

Kulturminneloven (LOV 1978 nr. 50 Lov om kulturminner) definerer kulturminner som alle spor etter 

menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro 

eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet 

eller sammenheng. Definisjonene er vide, noe som skyldes at menneskelig aktivitet er svært allsidig, og 

derfor har etterlatt en mengde ulike spor. Ordleddet ”minne” indikerer at et kulturminne er noe det 

knytter seg tradisjon og en viss, men ikke nærmere definerbar, alder til. Ingen konstruksjoner er heller et 

kulturminne før det oppfattes og defineres som det. 

Fornminner og nyere tids kulturminner 

Kulturminner eldre enn reformasjonen (1537), spesifisert i kulturminneloven (kml.) § 4, er automatisk 

fredet, jf. § 3. Slike kulturminner kalles automatisk fredete kulturminner, eventuelt fornminner. 

Etterreformatorisk tid (etter 1537) kalles generelt for nyere tid, og kulturminner fra denne perioden for 

nyere tids kulturminner. Slike kulturminner er, med unntak av hus fra perioden 1537-1650, ikke 

automatisk fredet og har ikke et formelt vern, men kan fredes ved vedtak. Vedtaksfredninger gjelder 

vanligvis spesielt bevaringsverdige hus oppført etter 1650. Regulering til spesialområde bevaring etter 

plan- og bygningsloven er en langt vanligere måte å sikre verneverdige kulturminner fra nyere tid på. 

SEFRAK og bygningsarv 

SEFRAK er en landsomfattende registrering av faste kulturminner (bygninger) som ble gjennomført i 

perioden 1975-1995. Registeret omfatter i hovedsak bygninger og ruiner etter bygninger (med unntak av 

kirker) oppført før 1900, i noen tilfeller også fram til 1940. For Finnmark ble grensa for innføring i 

registeret satt til året 1945. Registreringen medfører i seg selv ikke noe form for vern. For å redusere et 

videre ukontrollert tap av vår eldste bygningsarv vedtok stortinget 3.3.2000 en lovendring av 

kulturminneloven (kml. § 25 annet ledd) som pålegger kommunene meldeplikt ved riving/ vesentlig 

endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850. Bakgrunn for valg av årstallet 1850 som 

tidsskille, må sees ut fra at midten av forrige århundre markerte en omfattende økning i byggeaktiviteten 

her i landet. Byggeskikk og materialbruk endret seg også i en betydelig grad fra omkring 1850. 

En evaluering, der bygningene blir inndelt i verneklasse A, B eller C, gjør registeret mer rasjonelt i 

praktisk bruk: 

• Klasse A: Verneverdige bygninger med fredningspotensial 

• Klasse B: Verneverdige bygninger som er aktuelle for spesialregulering 

• Klasse C: Bygninger som kun bør underlegges plan- og bygningslovens generelle 

bestemmelser 

Kulturlandskap 

Den videste definisjonen av kulturlandskap er landskap som, i større eller mindre grad, er påvirket av 

mennesker. Det rene, upåvirkede naturlandskap er kulturlandskapets motsetning. Kulturlandskapet



8 


omfatter et vidt spekter av menneskelig påvirkning, fra jeger- og samlerkulturers lite kulturpåvirkede 

områder, via beitelandskap og jordbrukslandskap til bylandskaper som nesten i sin helhet er 

menneskeverk. I kulturhistorisk sammenheng er begrepet oftest knyttet til jordbrukets kulturlandskap, 

med rester av kulturlandskap og kulturminner fra ulike tidsperioder etter ulike driftsformer og arealbruk. 

Landskap med stor tidsdybde og mangfold har ofte betydelige estetiske kvaliteter, og utgjør en unik 

kunnskaps- og opplevelsesressurs. 

3.2 Problemstillinger 

Etablering av kraftlinjer medfører noen få og forholdsvis små punktinngrep ved mastepunktene. Direkte 

virkninger for kulturminner og kulturmiljø er derfor ofte begrensede. Anleggsvirksomhet (kjøring av 

anleggsmaskiner, deponering av utstyr/masser) samt etablering av ryddebelte kan imidlertid også 

ødelegge eller skade kulturminner. De direkte virkningene i forhold til kulturminner og kulturmiljø vil 

likevel normalt være forholdsvis små. 

Som regel vil det derfor være indirekte virkninger som har størst negativt omfang for kulturminner og 

kulturmiljø ved denne typen inngrep. Master og linjer kan medføre betydelig negativ skjemming og 

reduksjon av autentisitet/kontekst, opplevelsesverdi, bruksverdi, m.m. Også etablering av brede 

skogrydningsbelter langs linjene vil kunne virke betydelig skjemmende på forholdsvis stor avstand. 

3.3 Metode 

3.3.1 Verdi 

Kulturminner og kulturmiljø utgjør en verdi/ressurs på flere måter. Det skilles grovt mellom 

opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi. Det er knyttet til dels ulike sett med kriterier til disse 

verdikategoriene, jf. tabell 3.1, men det går er likevel ikke mulig å skille skarpt mellom disse. Det er 

viktig å være klar over at det sjelden knytter seg kun ett kriterium til et konkret kulturminne eller 

kulturmiljø, men tyngden vil kunne ligge på den ene eller andre siden. Et kulturminne har derfor gjerne 

både opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi samtidig. Kulturminner tilfører våre omgivelser 

innhold og karakter og representerer derfor en historisk dimensjon, og beriker derigjennom vår 

opplevelse og oppfatning av omgivelsene. Kulturminner representerer en unik kunnskaps- og 

erfaringsressurs. Vår kulturarv utgjør en unik og uerstattelig verdi. Dersom et kulturminne går tapt, får vi 

det aldri tilbake. 

Tabell 3.1. De viktigste kriterier for kulturminners og kulturmiljøers verdigrunnlag. 

Opplevelsesverdi Kunnskapsverdi Bruksverdi 

Identitetsverdi Representativitet Reelle bruksressurser 

Symbolverdi Historisk/vitenskapelig kildeverdi Økologisk verdi 

Estetisk verdi 

Alder Næringsverdi 

(arkitektonisk/kunstnerisk) 

Autentisitet Variasjon/mangfold Pedagogisk verdi 

Miljøverdi Autentisitet 

Sjeldenhet 

Tidsdybde



9 


Kriteriene er en blanding av faglige, antikvariske grunnprinsipper og relative verdivalg. Erkjent verdi vil 

ikke nødvendigvis være det samme som tilkjent verdi. Beliggenhet, tilgjengelighet, tilrettelegging og 

informasjon har betydning i forhold til å kunne utnytte kulturminners og kulturmiljøers potensial for 

opplevelse og bruk. Til dette kommer også subjektive oppfatninger og politiske syn på hvilken verdi 

kulturminner representerer. Dette vil kunne variere i forhold til tid og sted, og tillegges ikke vekt i 

forvaltningen. 

Fornminner har generelt høy vitenskapelig verdi. De representerer den eneste direkte vitenskapelige 

kilden man har til kunnskap om menneskets tilværelse i forhistorisk tid, og er et viktig supplement til de 

historiske kilder fra middelalderen. Også nyere tids kulturminner kan være viktige supplement til andre 

vitenskapelige kilder. Kulturminner tilfører landskapet en historisk dimensjon og gir det karakter, og 

beriker derigjennom vår opplevelse og oppfatning av omgivelsene. Kulturminner representerer også en 

unik kunnskaps- og erfaringsressurs, og har derfor en prinsipiell pedagogisk verdi. 

Ved verdivurdering må flere kriterier legges til grunn, blant annet en faglig vurdering av type objekt, 

sammenheng og miljø, autentisitet, tilstand, representativitet, sjeldenhet, stilart, tidspreg, arkitektonisk 

og kunstnerisk kvalitet, m.m. Kulturminnenes opplevelsesverdi og pedagogiske verdi vurderes etter de 

samme kriteriene, men da spiller også forhold som bruksverdi, tilgjengelighet, m.m. en større rolle. 

Verdisetting av kulturminner og kulturmiljø er svært sammensatt og komplisert, og et kulturminne kan ha 

lav verdi ut fra et av disse kriteriene men høy verdi ut fra et annet. 

En enklere og mer generell måte å sammenfatte kulturminners og kulturmiljøers på er å angi verdien 

som henholdsvis liten, middels eller stor etter kriteriene presentert i tabell 3.2 (jf. Statens vegvesen 

2006). Tabellen tar høyde for de fleste kriteriene presentert ovenfor, men er ikke nødvendigvis direkte 

overførbar til andre måter å verdivurdere på. Nasjonal verdi ut fra andre kriterier vil ikke nødvendigvis 

tilsi stor verdi i denne sammenheng. 

Inndelingen i liten, middels og stor verdi er ikke direkte overførbar til andre verdiskalaer, for eksempel 

lokal, regional og nasjonal verdi. Kulturminner eldre enn 1537 er gjennom det automatiske vernet 

generelt vurdert til å være av nasjonal verdi, men vil ikke nødvendigvis kvalifisere til stor verdi av den 

grunn. Tilsvarende vil kunne gjelde for vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid, som gjennom vedtaket 

også er vurdert til å være av nasjonal verdi. Regional verdi kan være knyttet til det særmerkte ved 

regionen. Det kan også være kulturminner som er sjeldne i en region, men vanlig utbredt ellers i landet. 

Lokal verdi er ikke det samme som liten verdi, og slike kulturminner kan ha stor symbolverdi for et 

lokalsamfunn. Dette er kulturminner som først og fremst knytter seg til lokalhistorien, eller som er svært 

vanlig utbredt. Denne verdiskalaen oppfattes derfor delvis som et kriterium og delvis som et supplement 

til den skalaen brukt her. 

Verdivurderingene er for det meste basert på tilgjengelige beskrivelser samt vurdering av beliggenhet ut 

fra kart og ortofoto.



10 


Tabell 3.2. Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (etter Statens vegvesen 2006). 

Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi 

Fornminner/samiske - Vanlig forekommende - Representative for epoken/ - Sjeldent eller spesielt godt 

kulturminner enkeltobjekter ute av funksjonen og inngår i en eksempel på epoken/funksjonen 

(automatisk fredet) opprinnelig sammenheng kontekst eller i et miljø med noe og inngår i en svært viktig 

tidsdybde. 

kontekst eller i et miljø med stor 

- Steder det knytter seg 

tidsdybde 

tro/tradisjon til 

- Spesielt viktige steder som det 

knytter seg tro/tradisjon til 

Kulturmiljøer knyttet - Miljøet ligger ikke i - Miljøet ligger delvis i opprinnelig - Miljøet ligger i en opprinnelig 

til primærnæringene opprinnelig kontekst kontekst 

kontekst 

(gårdsmiljøer/ - Bygningsmiljøet er - Enhetlig bygningsmiljø som er - Bygningsmiljø som er sjeldent 

fiskebruk/ småbruk vanlig forekommende representativt for regionen, men eller særlig godt eksempel på 

og lignende) eller inneholder 

ikke lenger vanlig og hvor epoken/funksjonen og hvor 

bygninger som bryter tunformen er bevart 

tunformen er bevart 

med tunformen 

- Inneholder bygninger med - Inneholder bygninger med stor 

- Inneholder bygninger av kulturhistorisk/arkitektonisk kulturhistorisk/arkitektonisk 

begrenset kulturhistorisk/ 

arkitektonisk betydning 

betydning 

betydning 

Kulturmiljøer i - Miljøet er vanlig - Enhetlig miljø som er 

- Enhetlig miljø som er sjeldent 

tettbygde områder forekommende eller er representativ for epoken, men eller særlig godt eksempel på 

(bymiljøer, 

fragmentert 

ikke lenger vanlig 

epoken 

boligområder) - Inneholder bygninger - Inneholder bygninger med - Inneholder bygninger med 

som har begrenset arkitektoniske kvaliteter og/eller spesielt store arkitektoniske 

kulturhistorisk betydning kulturhistorisk betydning 

kvaliteter og/eller av svært stor 

kulturhistorisk betydning 

Tekniske og - Miljøet er vanlig - Miljøet er representativt for - Miljøet er sjeldent og et spesielt 

industrielle 

forekommende 

epoken, men ikke lenger vanlig godt eksempel på epoken 

kulturmiljøer og - Inneholder bygninger - Inneholder bygninger med - Inneholder bygninger med 

rester etter slike uten spesielle 

arkitektoniske kvaliteter 

spesielt store arkitektoniske 

(industri, 

samferdsel) 

arkitektoniske kvaliteter 

kvaliteter 

Andre kulturmiljøer - Miljøet er vanlig - Miljø som er representativt for - Miljø som er sjeldent og/eller et 

(miljøer knyttet til forekommende og/eller epoken, men ikke lenger vanlig særlig godt eksempel på epoken 

spesielle 

fragmentert 

- Bygninger/objekter med - Bygninger/objekter med svært 

enkeltbygninger, - Bygninger uten arkitektoniske/kunstneriske høy arkitektonisk/kunstnerisk 

kirker, 

spesielle kvaliteter kvaliteter 

kvalitet 

kulturlandskap, - Vanlig kulturlandskap - Vanlig kulturlandskap med noe - Sjeldent/gammelt kulturlandskap 

parker og lignende) med endret topografi endret topografi 

3.3.2 Omfang 

Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for 

kulturminner og kulturmiljø. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet. 

Omfanget i forhold til kulturminner og kulturmiljø blir naturlig nok stort dersom tiltaket medfører direkte 

virkninger. Også indirekte virkninger kan medføre betydelig negativt omfang for kulturminner og 

kulturmiljø, og det er de visuelle virkningene som oftest vil være mest betydelige. Med økende avstand 

vil de visuelle virkningene gå fra å være betydelige til å bli marginale, eller fra svært dominerende til 

ubetydelige. 

Avgrensning av visuelt influensområde for etablering av kraftlinjer fastsettes etter noen skjønnsmessige 

kriterier. Som en rettesnor vil følgende kriterier ligge til grunn for vurderingene: Avstander inntil 3 x 

mastehøyden betegnes som nærføringssone, 10 x høyden som nærvirkningssone, 20 x høyden som 

fjernvirkningssonen og avstander opp til 4 km som visuell siktbarhetssone (Berg 1996). 

Fjernvirkningseffekten vil avta gradvis, og på større avstander i denne sonen vil virkningene som regel



11 


være meget små. Visuelle fjernvirkninger kan imidlertid ha stort negativ omfang i forhold til viktige 

kulturminner og kulturmiljø dersom disse ligger i en særskilt sårbar og uberørt landskapskontekst. 

På bakgrunn av disse kriteriene kan følgende veiledende avstandssoner settes for 420 kV linje med 

mastehøyde på inntil 50 meter: 

• Nærføringssonen: 0 – 150 meter 

• Nærvirkningssonen: 150 – 500 meter 

• Fjernvirkningssonen: 500 – 1000 meter 

• Visuell siktbarhetssone: > 1000 meter 

Disse avstandssonene er å anse som veiledende for kriterier for vurdering av omfangs- og 

konsekvensnivå ved etablering av 420 kV-linjer (tabell 3.3). 

Tabell 3.3. Avstandskriterier for vurdering av omfang og konsekvens for 420 kV-linje, mastehøyde 43 meter. 

Avstandssone Avstander Omfang (negativt) Konsekvens (negativ) 

Nærføringssonen 0 – 150 meter Stort Middels – stor 

Nærvirkningssonen 150 – 500 meter Middels Middels 

Fjernvirkningssonen 500 meter – 1000 m Lite Liten 

Visuell siktbarhetssone > 1000 m Lite – ubetydelig Liten negativ - ubetydelig 

Det blir noe unyansert å vurdere tiltakets omfang ut fra rene avstandskriterier. Det er utarbeidet et sett 

kvalitative omfangskriterier (Statens vegvesen 2006) som gjør det lettere å vurdere tiltakets positive 

eller negative omfang (tabell 3.4). 

Tabell 3.4. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø. 

Stort positivt Middels positivt Lite/intet Middels negativt 

omfang 

omfang 

omfang 

omfang 

Kulturminner Tiltaket vil i stor Tiltaket vil bedre Tiltaket vil stort Tiltaket vil 

og –miljøers grad bedre forholdene for sett ikke endre medføre at 

endring og forholdene for kulturminner/kulturminner/kulturminne/- lesbarhet kulturminner/miljøermiljøermiljøermiljøer 

blir skadet 

Tiltaket vil bedre Tiltaket vil stort Tiltaket vil 

Tiltaket vil i stor den historiske sett ikke endre redusere den 

grad øke den lesbarheten den historiske historiske 

historiske 

lesbarheten lesbarheten 

Historisk 

sammenheng 

og struktur 

lesbarheten 

Tiltaket vil i stor 

grad styrke den 

historiske 

sammenhengen 

mellom 

kulturmiljøer og 

deres omgivelser 

Tiltaket vil i stor 

grad forsterke 

historiske 

strukturer 

Tiltaket vil styrke 

den historiske 

sammenhengen 

mellom 



Tiltaket vil 

forsterke 

historiske 

strukturer 

Tiltaket vil stort 

sett ikke endre 


sammenhengen 

mellom 



Tiltaket vil stort 

sett ikke endre 

historiske 

strukturer 

Tiltaket vil svekke 


sammenhengen 

mellom 



Tiltaket vil 

redusere 

historiske 

strukturer 

Stort negativt 

omfang 

Tiltaket vil 

ødelegg 

kulturminner/miljøer 

Tiltaket vil 

ødelegge den 

historiske 

lesbarheten 

Tiltaket vil bryte 


sammenhengen 

mellom 



Tiltaket vil 

ødelegge 

historiske 

strukturer



3.3.3 Konsekvens 

12 


Ved en sammenstilling av omfanget av tiltakets negative virkninger i forhold til kulturminnenes og 

kulturmiljøenes verdi, kan konsekvensnivå skjønnsmessig fastsettes. Konsekvensgraden fastsettes ut 

fra matrisen vist i figur 3.1 (Statens vegvesen 2006). 

Figur 3.1. Konsekvensmatrise (Statens vegvesen 2006). 

3.4 Avgrensning av influens- og utredningsområdet 

Influensområdet defineres som det området som tiltaket vil påvirke. Dette omfatter både direkte 

virkninger i form av fysiske inngrep i planområdet, til indirekte virkninger, først og fremst synlighet. Dette 

vil teoretisk medføre alle områder der linjene er synlige fra. For at materialet skal være håndterbart og 

virkningene relevante å vurdere, er det nødvendig å foreta en ytterligere avgrensing av et 

utredningsområde, som er det området som blir vurdert i rapporten. 

Avgrensningen av utredningsområdet følger kriteriene i tabell 3.1 på følgende måte: Alle registrerte 

kulturminner innenfor en avstand av fem hundre meter (nærføringssonen og nærvirkningssonen) blir 

beskrevet og vurdert. Nærføringssonen er nesten identisk med bredden på ryddebeltet der dette må 

etableres. På avstander større enn fem hundre meter (fjernvirkningssonen og ut i visuell 

siktbarhetssone) er det kun særskilt viktige og verdifulle kulturminner som blir beskrevet og vurdert. 

Kriteriene er likevel ikke absolutte, det tillegges en del skjønn i vurderingene.



3.5 Materiale 

13 


Skriftlige og muntlige kilder 

Denne fagrapporten bygger på arkivmateriale, litteratur og muntlige opplysninger for en samlet 

vurdering av planen i forhold til registrerte og andre kjente kulturminner. 

Riksantikvarens nettbaserte fornminnedatabase Askeladden er hovedkilden for opplysninger om 

automatisk fredete kulturminner. Referansene til alle omtalte automatisk fredete kulturminner i 

statusdelen er med henvisning til registreringsnummer i Askeladden. 

Opplysninger om nyere tids kulturminner er basert på nettbaserte kart og databaser, skriftlige samt 

muntlige kilder (se referanseoversikt i kapittel 9). For Sandnes kommune er kildetilgangen særskilt god, 

da registreringsopplysningene om alle SEFRAK-registrerte bygg her er digitalisert og tilgjengeliggjort i 

databasen ”Kulturminner i Sandnes”. 

Alle temakart i kapitlene 4 og utover i denne rapporten er laget i ArcMap (GIS). Bakgrunnskartet er 

basert på WMS-tjeneste fra Kartverket (toporaster). Det er også benyttet andre WMS-tjenester med 

presentasjon av ulike typer temadata, men temadata er lastet ned (shape-format) for alle tema der dette 

er mulig (se referanseoversikt, kapittel 8). 

Befaring 

Utredningen er i all hovedsak utført som en desktop-studie, men det er supplert med raske befaringer 

på Hogstad og Nordland i Sandnes kommune.



4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I UTREDNINGSOMRÅDET 

4.1 Oversikt 

14 


Rogaland og utredningsområdet er landskapsmessig variert, og de alternative traseene krysser 

gjennom områder som omfatter fjord, fjell, dalstrøk, skogsbygder og jordbruksbygder. Traseene krysser 

følgelig også ulike økologiske soner og økonomiske bruksområder, fra jakt/fangst og støling i fjell og 

daler, til jordbrukets kulturminner i lavlandet. Dette gjenspeiler seg i forekomsten av kulturminner i 

utredningsområdet, både automatisk fredete og fra nyere tid. 

Automatisk fredete kulturminner 

Rogaland er det fylket som har flest kulturminner pr. areal i Norge. Det er i overkant av 30.000 kjente 

kulturminneregistreringer i Rogaland. Oversiktskartet i figur 4.1 viser registreringsstatus i Askeladden i 

den delen av fylket hvor de alternative traseene er lokalisert. Kartet viser tydelige konsentrasjoner i de 

gårdsnære omgivelser i lavlandet i vest, mens det er færre registrerte kulturminner i fjellområdene i øst. 

I denne delen av influensområdet er noen nyere tids stølsområder de eneste registrerte kulturminnene i 

Askeladden. Disse har status uavklart, da det er uvisst hvorvidt disse har så lange brukstradisjoner at 

de vil være automatisk fredet. I jordbruksområdene i Sandnes vest i influensområdet er det forholdsvis 

mange registrerte fornminner. Dette har sammenheng med at de fleste kjente navnegårdene ble ryddet 

og fikk fast bosetning i eldre jernalder eller bronsealder, i enkelte tilfeller så tidlig som i slutten av yngre 

steinalder. 

Figur 4.1. Registreringsstatus i Askeladden.



15 


SEFRAK-registrerte bygninger 

Kulturminner fra nyere tid omfatter blant annet verneverdige bygninger og bygningsmiljø. SEFRAKregisteret 

(se omtale i kap. 3.2) omfatter flere tusen bygninger i Rogaland. Oversiktskartet i figur 4.2 

viser status i næromådene der de ulike alternative traseene går. 

Bygninger tilknyttet det tradisjonelle gårdstunet er den klart største kategorien representert i materialet. 

Bygningsmassen omfatter primært alle bygningskategorier tilknyttet den tradisjonelle gårdsbebyggelsen, 

som våningshus, løer, eldhus, stabbur og andre driftsbygninger og uthus. Bygningene ligger i all 

hovedsak i tilknytning til nåværende bebyggelse og gårdstun. Det er langt færre registreringer i 

fjellområder og stølssonen, men også dette forekommer. De fleste av disse er imidlertid kun tufter/ruiner 

etter nyere tids støler. 

Figur 4.2. Et utvalg av SEFRAK-registrerte kulturminner i områder der de ulike alternative traseene går. 

4.2 Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø 

På grunnlag av kriteriene i kapittel 3.3.2 er det definert 35 avgrensede områder med ulike kulturminner 

og kulturmiljøsammenhenger som er beskrevet og vurdert i denne rapporten. Disse områdene er vist på 

kart i figur 4.3, samt på mer detaljerte kart videre i beskrivelsen. Første del av traseen fra Lysebotn er 

vist på kartet i figur 4.4.



Figur 4.3. Definerte områder med kulturminner og kulturmiljø som beskrives og vurderes i rapporten. 

Figur 4.4. Kulturmiljøområdene langs første delstrekning fra Lysebotn til Daladalen (alle alternativ). 

16 

AMBIO Miljørådgivning AS



17 


1. Lyse (kulturmiljø) 

Her er registrert tre hellere (Askeladden 14489, 14490 og 53937), alle med status uavklart, trolig fordi 

de foreløpig ikke er bekreftet som sikre fornminner ved prøvestikking. Kirkegården ved Lyse kirke er 

også registrert med status uavklart (84355). Verdivurderingen kan ikke forutsette ikke-eksisterende 

kunnskap, med andre ord må det tas utgangspunkt i det sviktende kunnskapsgrunnlaget vedrørende 

disse usikre kulturminnene, noe som tilsier liten verdi. I forbindelse med Lyse II-planene ble det 

gjennomført en overflateregistrering i Lysebotn, hvor det ble registrert til sammen 23 kulturminner på 

Nedrebø fra trafoområdet på gården Lyse og ned til Nedrebø (Engedal 2012). De fleste kulturminnene 

er fra nyere tid, som steingarder, hustufter, m.m. Det ble også registrert noen blokkhellere med 

potensial for automatisk fredete kulturminner. En steingard, noen blokkhellere og et par kvernhustufter 

ligger forholdsvis nær trafoområdet og utgangspunktet for den nye 420 kV-traseen. Også disse 

kulturminnene vurderes i denne sammenhengen å ha liten verdi, men tilfører området tidsdybde og 

variasjon. Området er imidlertid skogvokst og lite oversiktlig. 

Verdi 

Liten Middels Stor 

▲ 

2. Tjørnastøl (kulturminne) 

Setervollen her er registrert med status uavklart (142608), men bruken av stølsområdet strekker seg 

trolig tilbake til førreformatorisk tid. Det er derfor uvisst/uavklart om stølsbruken strekker seg tilbake til 

middelalder eller forhistorisk tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger er det heller ingen stående 

stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det kan antas at det vil være tufter etter slike fra 

nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi. 

Verdi 


▲ 

3. Nordstrestøl (kulturminne) 

På nordsiden av Nordrestølstjørna er setervollen registrert med status uavklart (142613). Det er uvisst 

om stølsbruken strekker seg tilbake til middelalder eller forhistorisk tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger 

er det heller ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det kan antas at det 

vil være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi. 

Verdi 


▲ 

4. Fyljesdalen (stølsområde) 

På Fyljesdal er setervollen på vestsiden av Fyljesdalsvatnet registrert med status uavklart (142590). 

Også her er det uvisst om stølsbruken strekker seg tilbake til middelalder eller forhistorisk tid. Ut fra 

tilgjengelige opplysninger er det heller ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, 

men det antas at det vil være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen 

liten verdi. 

Verdi 


▲ 

5. Håhellerstølen (kulturminne) 

Håhellerstølen er stølen til gården Håheller som ligger nede ved Lysefjorden. Den gamle ferdselsveien 

opp til stølen er bevart som sti. Dagens bygninger (hytter) er av nyere dato. Stølsområdet er registrert i 

Askeladden med status uavklart (142599). Ut fra gjeldende registreringsstatus har Håhellerstølen liten



18 


kulturminneverdi, men som historisk referanseområde har det fremdeles betydning lokalt. Foruten 

eksisterende kraftlinjer som krysser stien fra Håheller og skjemmer visuelt, er miljøkonteksten ganske 

betydelig. Samlet vurdert liten verdi. 

Verdi 


▲ 

6. Sangedal (stølsområde) 

Setervollen der Budalen møter Daladalen er registrert med status uavklart (142607). Det er uvisst om 

stølsbruken strekker seg tilbake til middelalder eller forhistorisk tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger er 

det heller ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det kan antas at det vil 

være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi. 

Verdi 


▲ 

7. Songedalen fjellgard (kulturmiljø) 

I Daladalen ovenfor Helmikstøl (se kart, figur 4.5) ligger det tre ruiner (11290002017 m. fl.) etter en 

gammel fjellgård (verneklasse C). Det er ingen informasjon om datering av ruinene. 

Verdi 


▲ 

Figur 4.5. Kulturmiljøområdene videre langs alle alternativ fram til delingspunktet ved Bakkafjellet, der alternativ 1.0 

fortsetter videre vestover, mens øvrige alternativer krysser Lysefjorden. Oransje område er et registrert kulturlandskap.



19 


8.Helmikstølen (kulturminne) 

Våningshuset på bruket datert til 1800-tallets andre kvartal er registrert i verneklasse C (11290002003). 

Denne verneklassen tilsier vanligvis bygninger som har vært betydelig endret ved på- eller ombygging. 

Begrenset autentisitet og kulturhistorisk betydning tilsier liten verdi. 

Verdi 


▲ 

9. Hatleskog (kulturmiljø) 

Våningshuset på Hatleskog, datert til 1800-tallet, er registrert i verneklasse B (11290002005). Låven på 

nabobruket Ytre Moen fra 1800-tallets fjerde kvartal er registrert i verneklasse C (11290002002). Cobjektet 

har på generelt grunnlag liten verdi, B-objektet middels verdi. 

Verdi 


▲ 

10. Sangesandbakken, Myrå (bygningsmiljø) 

Her ligger en av de to bygningene i utredningsområdet som er registrert i verneklasse A; bolighus 

(arbeiderbolig), laftet med horisontal kledning og bølgeblikktak (11290002021). Bygningen er datert til 

1800-tallet, og ligger i et veiløst og skogkledt område. Eksisterende kraftlinje i forkant har noe negativ 

betydning i forhold til landskapskonteksten mot Lysefjorden. Et lite stykke nord for bygningen ligger det 

en ruin etter annen bygning (verneklasse C). Bygninger i verneklasse A har generelt fredningspotensial. 

Dagens tilstand er imidlertid ikke kjent. Samlet vurdert middels – stor verdi. 

Verdi 


▲ 

11. Øvre og Midtre Bratteli (kulturmiljø) 

På Øvre Bratteli er en hytte og to ruiner vurdert til verneklasse C, alle datert til 1800-tallet 

(11290002023). I Midtre Brattlia er det registrert en arbeiderbolig samt en ruin etter uthus, begge fra 

1800-tallet og i verneklasse C (11290002027+). Rangeringen til verneklasse C indikerer at de to 

stående bygningene har liten kulturhistorisk betydning. Kulturminnene må imidlertid vurderes i forhold til 

den ganske betydelige landskapskonteksten disse to veiløse brukene ovenfor Lysefjorden befinner seg 

i. Bratteli er også registrert som regionalt viktig kulturlandskap. Samlet vurdert til liten-middels verdi. 

Verdi 


▲ 

12. Hengjane (kulturmiljø) 

Hengjane er en såkalt hyllegård i bakkene ovenfor Lysefjorden. Her er registrert et våningshus i 

verneklasse B (11290002015) og en ruin etter ei løe (verneklasse C). Kulturminnene er datert til 1800tallet. 

B-objekt og lokalisering tilsier middels verdi. 

Verdi 


▲ 

13. Selemork (kulturmiljø) 

Selemork (se kart, figur 4.6) ble ryddet i første del av 1600-tallet og fraflyttet i 1950-årene. Selemork var 

opprinnelig en husmannsplass under Tungland. I dag er Selemork et populært lokalt turmål. De to



20 


bygningene er betydelig restaurert og oppgradert, og er registrert i SEFRAK verneklasse C. Historie, 

kulturlandskap, beliggenhet og miljøverdi tilsier liten – middels verdi. 

Verdi 


▲ 

Figur 4.6. Kulturmiljøområdene videre langs alternativ 1.0 til Jøssang samt øvrige alternativer i fjellet sør for Lysefjorden. 

14. Bakken, Jøssang (kulturmiljø) 

Våningshuset på Bakken fra 1800-tallets andre kvartal er registrert i verneklasse B (11300102004). 

Verneklassen tilsier generelt vurdert middels verdi, men tilstand er ukjent. 

Verdi 


▲ 

15. Husmannsstølane (kulturmiljø) 

På Holtastølen ligger to ruiner etter stølshus fra nyere tid (SEFRAK verneklasse C, 11290005073), men 

datering er ukjent. Setervollen er også registrert i Askeladden med status uavklart (142602). Slike ruiner 

vil normalt ha liten verdi, men kan likevel ha stor opplevelsesverdi som historiske landskapselementer. 

Verdi 


▲



21 


16. Hagastølen (kulturmiljø) 

Her er to tufter etter stølshus med ukjent datering vurdert til verneklasse C (11290005067 og 

11290005068). Slike ruiner vil normalt ha liten verdi, men kan likevel ha stor opplevelsesverdi som 

historiske landskapselementer. 

Verdi 


▲ 

17. Bivestøl, Hagadalen (kulturminne) 

Øverst i Hagadalen (se kart, figur 4.7), nær eksisterende kraftlinjer, er det en ruin etter et stølshus 

vurdert til verneklasse C i SEFRAK (11290005075). Slike ruiner vil normalt ha liten verdi, men kan 

likevel ha stor opplevelsesverdi som historiske landskapselementer. 

Verdi 


▲ 

Figur 4.7. Kulturmiljøområdene videre langs alternativene 4.0/4.1 og 5.0/5.1 på begge sider av Høgsfjorden. 

18. Oaland (kulturmiljø) 

Gamlahuset fra 1800-tallets fjerde kvartal (11290005007) og deler av låven fra 1800-tallet 

(11290005008) er vurdert til verneklasse C. Bygningene er endret og/eller har lav kulturhistorisk 

betydning, noe som tilsier liten verdi. 

Verdi 


▲



22 


19. Rettedal (kulturmiljø) 

Eksisterende linje krysser i dag et fornminnefelt bestående av tre gravhauger, en mulig rest etter 

ytterligere en gravhaug, 10 rydningsrøyser og 4-5 åkerreiner (71851). Lokaliteten er automatisk fredet. 

Kulturminnene er rester etter et forhistorisk gårdsanlegg her på Rettedal. Låven fra 1800-tallets fjerde 

kvartal er vurdert til verneklasse C i SEFRAK (11290005037). Ved Forsandåna hundre meter lengre sør 

er det et kvernhus i verneklasse B (11290005036) datert til 1800-tallets 3. kvartal. 

Tidsdybde, variasjon og kvernhus i klasse B tilsier samlet vurdert middels verdi. 

Verdi 


▲ 

20. Slettabø (kulturmiljø) 

I og nær grustaket her er det registrert flere bosetnings- og aktivitetsområder i Askeladden, de fleste 

med status uavklart. En lokalitet med to hustufter påvist ved sjakting i 1990 har status fjernet. Like ved 

er det registrert et større felt på dyrket mark av ukjent art, trolig er det her bosetningsspor under 

markflaten. Øvrige registreringer er tapt pga. grustaket. Uavklart tilstand og verneverdi samt sterkt 

redusert miljøkontekst tilsier liten verdi. 

Verdi 


▲ 

21. Rossabø (kulturmiljø) 

Våningshuset på Bråtane er vurdert til verneklasse C, datering ikke tilgjengelig. Et felt bestående av fem 

gravhauger, minst 52 rydningsrøyser og en mulig hustuft har status uavklart (14483), men ligger i et 

delvis ryddet kulturbeite og kan ut fra tolkning av ortofoto være mye intakt. Uavklart status og verneverdi 

samt våningshus med begrenset kulturhistorisk betydning tilsier samlet liten verdi. 

Verdi 


▲ 

22. Fossan (fornminne) 

På Aksnes, der flere kraftlinjer krysser Høgsfjorden i dag, er det registrert et gravminne datert til 

middelalder med status uavklart (34140). 

Begrenset verneverdi tilsier at dette enkeltobjektet tilkjennes liten verdi. 

Verdi 


▲ 

23. Hommeland og Gjesteland (kulturmiljø) 

Tre av bygningene på Hommeland er SEFRAK-registrert, alle i verneklasse C, hvorav en driftsbygning 

fra perioden 1900-1919 (11020032015), og to heimahus, det ene datert til 1880-1899 (11020032014), 

det andre fra 1860-70-årene (11020032016). Nærmere Tengesdalsvatnet og like ved eksisterende linje 

ligger det tre gravrøyser tett i tett langs fylkesvei 316 (5120). Den ene gravrøysa er 11 meter i diameter, 

men kun 0,3 meter høy. De to øvrige er mindre markerte og uregelmessige. 

Begge heimahusene er på- og ombygget. Redusert autentisitet tilsier lavere verdi. Gravrøysene er mye 

forstyrret av fylkesveien, traktorvei og eksisterende kraftlinje. Tre hundre meter i luftlinje samt skog



23 


skiller mellom fornminnene og bygningene, slik at sammenhengen her er begrenset. Samlet vurdert til 

liten – middels verdi. 

Verdi 


▲ 

24. Gjestaland (kulturminne) 

Øst for Stemmatjørna er det registrert en gravhaug, åtte meter i diameter og ¾ meter høy (34603). 

Fylkesvei 508 passerer tett ved, denne og adkomstvei i sør medfører en viss barrierevirkning. For øvrig 

er miljøkonteksten noenlunde godt bevart. 

Dette er et vanlig forekommende enkeltminne i delvis bevart kontekst, noe som i denne sammenhengen 

tilsier liten verdi. Gravhauger har imidlertid generelt stor bevaringsverdi. 

Verdi 


▲ 

25. Ims (kulturminne) 

Midtveis mellom Ims og Liavatnet (se kart, figur 4.8) er det registrert en gravhaug med status uavklart 

(44615). Kulturminnet er fjernet, da lokaliteten ligger i dyrket mark. Bunnlagene av gravhaugen vil 

imidlertid kunne være intakte under pløyelaget. Den uavklarte statusen og lokaliseringen som 

enkeltobjekt tilsier liten verdi. 

Verdi 


▲ 

26. Horve (kulturmiljø) 

På sørsiden av Mulafjellet er det registrert et forhistorisk gårdsanlegg med to hustufter, to gravhauger 

og en rydningsrøys (65906). Noe oppe i ura er det en heller, men det er uvisst hvorvidt bruken kan 

spores tilbake til forhistorisk tid. Litt vest for gårdstunet er det registrert tre spredte, enkeltliggende 

gravrøyser (34579, 34582 og 65902). Noe redusert kontekst og representative kulturminner tilsier 

middels verdi. 

Verdi 


▲ 

27. Lille Auglend og Bratthetland (kulturmiljø) 

På Lille Auglend er det to våningshus fra 1800-tallet, det ene i verneklasse B (11020033014), det andre 

i verneklasse C (11020033013). På Bratthetland noe lengre unna traseen er det registrert et våningshus 

fra 1800-tallets fjerde kvartal i verneklasse C (11020033025). 

C-objektene vurderes på generelt grunnlag å ha liten verdi, B-objektet middels verdi. 

Verdi 


▲



Figur 4.8. Kulturmiljøområdene langs alternativene 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 i Sandnes kommune. 

24 


28. Hovland og Mæland (kulturmiljø) 

I randsonene og utkanten av dyrket mark innenfor dette forholdsvis store gårdsmiljøet er det registrert to 

gravfelt og fire enkeltliggende gravrøyser samt et felt med minst 40 rydningsrøyser (44650). Flere av 

gravhaugene er skadet og delvis fjernet. Den største røysa skal ha vært hele 26 meter i diameter, og 

brukes i dag som oppkjøring til silo (44612). En annen gravrøys er på 16 meter i diameter (24740). 

Fornminnene kan knyttes til forhistorisk gårdsbosetning i området tilbake til jernalder, trolig også 

bronsealder. 

På husmannsplassen Heiene, Haualand er driftsbygningen fra 1800-tallet registrert i verneklasse A 

(11020029032) en grindkonstruksjon bygget før 1880 med tegl som taktekke. Bortsett fra en nyere skut 

fra 1926 har bygningen autentisk grunnform. På bruket er det også et ikke registrert bolighus i enkel 

sveitserstil fra begynnelsen av 1900-tallet med stor grad av autentisitet. Tufta etter våningshuset ligger 

like ved. Et bolighus på Haualand er registrert i verneklasse B (11020029045), skolestua fra rundt 1920 

i verneklasse C (11020029046). 

Tilstanden til fornminnene er varierende, men tilfører likevel stor tidsdybde til dette agrarlandskapet. 

Vernklasse A betyr som regel fredningspotensial, noe som tilsier at driftsbygningen har stor verdi. Selv 

om moderne oppdyrking har skadet og fjernet en del fornminner i området, er likevel miljøkonteksten 

relativt god. Variasjon og tidsdybde tilsier samlet vurdert middels – stor verdi. 

Verdi 


▲



25 


29. Hogstad (sammensatt kulturmiljø) 

På Hogstad er det registrert en rekke fornminner. Foruten to rydningsrøysfelt består de registrerte 

kulturminnene av gravrøyser, enkeltliggende og i felt. Det ene gravfeltet ligger på dyrket mark og har 

status fjernet. Et annet gravfelt har status uavklart. De fleste andre kulturminnene er automatisk fredet. 

De største intakte feltregistreringene ligger i skog. De mest anselige gravrøysene i området har en 

størrelse på henholdsvis 20 meter i diameter og 1,75 meter høyde, og 22 meter i diameter og 2,5 meter 

høyde. Her er også en langhaug på 14 x 5 meter og en meter høyde. Fornminnene ligger hovedsakelig 

noe sør for gårdstunene. 

På Hogstad er det 17 SEFRAK-registreringer, hvorav syv tufter etter ulike typer uthus. Blant de stående 

bygningene er det en driftsbygning og tre våningshus i verneklasse B, de seks øvrige i verneklasse C. 

Kulturlandskapet på Hogstad har fått status som ”viktig kulturlandskapsområde” i kulturminneplanen for 

Sandnes (Sandnes kommune 2006). 

Området er representativt for regionen, med en del gammel bebyggelse og fornminner i varierende 

tilstand. Stor tidsdybde, miljøkontekst og variasjon tilsier samlet vurdert middels verdi. 

Verdi 


▲ 

30. Krogedal (fredet bygningsmiljø) 

Krogedal er en gammel heiegard med gårdsanlegg fra ca. 1880. Heiegarden med fem ulike bygninger 

og bygningstyper (smie, heimahus, løe, fjøs og maskinhus) er vedtaksfredet sammen med steingardene 

i området (87038). Gjennom fredningsvedtaket er kulturmiljøet regnet blant de høyest vurderte i 

Sandnes kommune (Sandnes kommune 2006). Enkeltbygningene, tunet og kulturlandskapet 

dokumenterer på en fin måte driftsformen i jordbruket på 1800-tallet. 

I nærmiljøet på Krogedal er ytterligere tre bygninger (hovedbygning, kvernhus og tørkehus) samt tre 

ruiner SEFRAK-registrert i verneklasse C. 

Nærmere 600 meter nordøst for Krogedalstunet, på nordsiden av eksisterende linje, er det registrert en 

lokalitet bestående av to hustufter og mange rydningsrøyser med status automatisk fredet (54371). 

Krogedal inngår i et sammenhengende kulturlandskapsområde som strekker seg sørover til Tveit, dette 

området har fått status som ”viktig kulturlandskapsområde” i kulturminneplanen for Sandnes (Sandnes 

kommune 2006). 

Krogedalstunet er gjennom vedtaksfredningen tilkjent stor verdi, øvrige kulturminner er med på å øke 

miljøkontekstens betydning. Samlet vurdert til stor verdi. 

Verdi 


▲ 

31. Nordland og Sporaland, Høylands fjellbygd (sammensatt kulturmiljø) 

Dette er et forholdsvis fornminnerikt område. På Nordland er det registrert et forhistorisk gårdsanlegg 

bestående av en hustuft og to gravhauger (4591). På Sporaland er det et fornminnefelt bestående av to 

gravrøyser og syv gravhauger, med diameter mellom 3-7 meter og høyde ca. 0,5 meter (44626). Nær 

gårdstunet ligger det en enslig gravhaug på 11 meter i diameter i tilknytning til dyrket mark (65916).



26 


Disse lokalitetene har status automatisk fredet. En samling rydningsrøyser har blitt fjernet, men 

lokaliteten har status uavklart (72409), da det kan befinne seg rester etter disse og andre forhistoriske 

bosetningsspor under markflaten. Lengre nord ved foten av Novafjellet ligger en samling 

rydningsrøyser, østlige deler er fjernet, mens resten er bevart og har status automatisk fredet 

(43959).Tre av bygningene på Sporaland er SEFRAK-registrert. Smia fra 1924 i verneklasse B 

(11020006026). Heimahuset fra 1850 er på- og ombygget og derfor registrert i verneklasse C 

(11020006028). Høyløa fra 1878 er tapt, og registrert som ruin i verneklasse C (11020006027). 

Fornminnene kan knyttes til forhistorisk gårdsbosetning i jernalderen, muligens enda lengre tilbake i tid. 

Sammensetning, variasjon og tidsdybde tilsier samlet middels – stor verdi. 

Verdi 


▲ 

32. Skjelbred og Skruds-Eikaland (fornminnemiljø) 

Det er registrert en rekke fornminner spredt rundt i dette kulturlandskapet, både enkeltliggende og større 

lokaliteter. Inntil gårdsveien mellom Leigvom og Skjelbred ligger det et forhistorisk gårdsanlegg med fire 

hustufter, flere geiler og gardfar, minst fire gravrøyser og en mengde rydningsrøyser, til sammen 105 

påviste og beskrevne enkeltminner (44652). Noen av enkeltminnene i gårdsanlegget ble utgravd av Jan 

Pettersen i 1947. I området er det ellers fem gravfelt med status automatisk fredet, fire 

rydningsrøyslokaliteter (tre med status uavklart) og flere enkeltliggende gravminner. 

Det er bevart et omfattende materiale etter forhistorisk gårdsbosetning i området. Innslaget av steinete, 

delvis ryddet kulturbeite er forholdsvis stort i dette området. Miljøkonteksten er dermed forholdsvis godt 

bevart, samtidig som at denne landskapsvariasjonen tilfører et estetisk opplevelseselement til 

kulturmiljøet. Det forhistoriske gårdsanlegget er blant regionens største og best bevarte, og er av 

nasjonal interesse. Områdekarakteren og omfanget av registrerte fornminner gjør at området samlet 

vurderes å ha middels – stor verdi. 

Verdi 


▲ 

33. Fossvatne (fornminnemiljø) 

På østsiden av Arensfjellet er det registrert en enkeltliggende gravrøys på 6 meter i diameter og 1 meter 

høyde (24787). På sørsiden av Arensfjellet er det et større fornminnefelt med to registrerte hustufter, en 

heller, en gravrøys og en rydningsrøys (61023). Alle kulturminnene er datert til jernalder. Kulturminnene 

ligger i et beiteområde, men i nærheten av dyrket mark og i en forholdsvis god miljøkontekst. Samlet 

vurdert til middels verdi. 

Verdi 


▲ 

34. Fjogstadskaret (bygningsmiljø) 

Her er det registrert en hovedbygning fra 1800-tallets tredje kvartal (11020005006), en driftsbygning fra 

1800-tallets siste kvartal (11020005007) og en ruin etter fjøs (11020005009), alle i verneklasse C. 

Generelt vurdert til liten verdi pga. begrenset autentisitet. 

Verdi 


▲



27 


35. Grønvik, Riska (bygningsmiljø) 

På eidet mellom Sandviga og Grødvig er tre bygninger SEFRAK-registrert. Et vedhus (figur 4.9) med 

ukjent byggeår er registrert i verneklasse B (11020027031). Vedhuset er bygd av gråstein og med 

gavlsneiene kledd med "brakekleding", dvs. einerkvister, i dårlig stand. Grunnformen er autentisk, men 

taktekkingsmaterialene i bølgeblikk er av nyere dato. Før var bygningstypen et vanlig innslag på 

Vestlandet, men i dag er dette det eneste eksemplet som er kjent i Sandnes. Vedhuset står i et gardstun 

med et gammelt og tilflyttet heimahus (11020027029) og en driftsbygning (11020027030), begge i 

verneklasse C. Driftsbygningen er om- og påbygd i 1950-årene. 

Figur 4.9. Vedhuset i Grønvik (Fra ”Kulturminner i Sandnes”). 

Det er kun vedhuset i verneklasse B som har særlig kulturhistorisk verdi av disse bygningene, men de 

to øvrige bidrar likevel til å øke miljøkonteksten. Vedhuset er det eneste bevarte eksemplet av 

bygningstypen i Sandnes, men noe begrenset tilstand og autentisitet trekker ned. Samlet vurdert til 

middels verdi. 

Verdi 


▲ 

Traseen i Stavanger kommune 

Siden kabelen føres i tunnel langs strekningen fra ilandføringspunktet ved Gandsfjorden og fram til 

Stølaheia, vil ikke denne delstrekningen ha noen sannsynlige konsekvenser for kulturminner. Denne 

delen av traseen er derfor utelatt i statusbeskrivelsen.



4.3 Verdikart 

28 


Kulturminneverdiene i utredningsområdet er sammenfattet på kart i figur 4.10. Nummereringen refererer 

til områdebeskrivelsene ovenfor. 

Figur 4.10. Verdikart over kulturminner og kulturmiljø i utredningsområdet for 420 kV kraftledning Lysebotn – Stølaheia. 

4.4 Kulturlandskap 

Kulturlandskap inneholder viktige kulturhistoriske og/eller biologiske verdier. Prosjektet ”Nasjonal 

registrering av verdifulle kulturlandskap" hadde som mål å utarbeide en oversikt over verdifulle 

kulturlandskap i Norge. Prosjektet ble avgrenset til jordbrukets kulturlandskap. Et rikt kulturlandskap har 

bevart et mangfold av natur- og kulturverdier og beholdt sitt særpreg. 

Det tradisjonelle kulturlandskapet har vært i stor endring. Utmarka gror igjen mange steder pga. mindre 

utmarksbeite. Innmarka består i dag i hovedsak av fulldyrket mark brukt til grasproduksjon. Dette har 

også ført til at en del kulturminner tilknyttet kulturlandskapet har gått tapt, som steingarder, 

rydningsrøyser m.m. Det åpne agrarlandskapet utgjør likevel en viktig landskapsmessig ramme rundt 

kulturminner og kulturmiljø med tilknytning til primærnæringen. 

De tradisjonelle beiteområdene strekker seg fra de gårdsnære omgivelser til langt opp i fjellene. De 

gårdsnære kulturbeitene ligger typisk inn mot dalsidene og et lite stykke opp i fjellsidene. Dette er delvis 

ryddete og overflatedyrkete arealer der grasbeitet ligger mellom små og store jordfaste steiner og 

spredte trær eller skogteiger. Ved slike kulturbeiter er det gjerne rester etter gammel hagemark, med 

styvingstrær og spredte einerbusker. Gamle steingarder og tufter forekommer også de fleste steder.



29 


Slike kulturbeiter med innslag av både natur- og kulturbetingede forhold er blant regionens aller 

vakreste kulturlandskap. 

Det er foretatt svært få registreringer av lokalt viktige kulturlandskap, slik at kildetilgangen er liten. Slike 

områder har gjerne svært lang brukstid og tidsdybde, og det er ofte på slike steder at de bevarte og 

registrerte synlige fornminnene ligger. I varierende utstrekning vil det som regel være mer eller mindre 

intakte kulturlandskap mange steder i utredningsområdet. 

Registreringsstatus i utredningsområdet 

Det er ingen registrerte nasjonalt viktige kulturlandskap i utredningsområdet. Et område i forbindelse 

med kulturmiljøet Brattlia (område 11) har status som regionalt viktige kulturlandskapsområder. 

Områdene er vist på kart i figurene 4.5 og 4.6. 

4.5 Vurdering av potensial for ikke registrerte kulturminner 

4.5.1 Luftledningstraseene 

Parallellføring langs eksisterende trippellinje, Lysebotn – Bakkafjellet (alle alt.) 

I Lysebotn er det potensial for funn fra steinbrukende tid ved registrerte blokkhellere og eventuelle andre 

hellere i og utenfor registreringsområdet fra 2012 (Engedal). Herfra går traseen opp den forholdsvis 

bratte fjellsiden, og potensialet synes å være noe begrenset fram til Fyljesdalen. 

På nordsiden av Lysefjorden går traseen gjennom et klassisk vestnorsk fjordlandskap – et landskap 

som er preget av bratte fjordsider og relativt karrig natur. De høyeste toppene på fjellplatået som 

grenser til fjorden ligger på over 1000 moh. Generelt sett ligger den mektigste fjordnaturen på sørsiden 

av fjorden, men også i trasèområdet er landskapet preget av brå overganger og bratte fjellsider. 

Traseen følger eksisterende trippellinje, og store deler av traseen går gjennom fjellhei og 

høyereliggende dalfører hvor potensialet er størst for kulturminner knyttet til utnyttelse av 

utmarksressurser, som støling, jakt og fangst. De registrerte stølsområdene fra nyere tid ved 

Fyljesdalen og Daladalen understreker dette. Selv om traseen følger eksisterende linje kan det likevel 

være aktuelt med befaringer og stedsvise registreringer, da linjene er etablert før kulturminneloven ble 

vedtatt (1978). Registreringsstatusen er derfor trolig for dårlig for vesentlige deler av traseen til at 

undersøkelsesplikten vil kunne være oppfylt ut fra dagens kunnskapssituasjon. 

Bakkafjellet – Jøssang (alt. 1.0) 

Fra Bakkafjellet går traseen først gjennom vekslende skog i Skurvedalen og forbi Bratteli. Bratteli er 

første gang nevnt i skriftlige kilder i 1661, men bosetningen her strekker seg trolig tilbake til middelalder 

eller eldre. Det er derfor potensial for automatisk fredete kulturminner innenfor kulturlandskapsområdet 

her og nærområdene. 

Etter at traseen forlater Lysefjorden nord for Hengjane, flater landskapet noe ut i forhold til det mer 

dramatiske Lysefjordsområdet, men preges fortsatt av forholdsvis kupert terreng. Traseen går her 

gjennom skog og hei i forholdsvis stor avstand fra kulturpregede områder. Også her er potensialet 

derfor størst for kulturminner knyttet til utmarksbruk, men store deler av traseen vurderes å gå gjennom 

områder med begrenset potensial. 

Bakkafjellet – Høgsfjorden (alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1) 

Denne deltraseen følger i sin helhet eksisterende trippellinje. Traseen på sørsiden av Lysefjorden 

krysser først den bratte, skogkledde fjellsiden før den fortsetter videre sørvestover i 7-800 moh. Traseen



30 


krysser flere stølsområder kjent fra nyere tid (Husmannsstølane, Hagastølen og Bivestøl, Hagadalen). 

Disse kan ha vært i bruk i lang tid, og det er derfor et visst potensial for automatisk fredete kulturminner 

både ved disse kjente stølene, som har status uavklart i Askeladden, men også i daldraget for øvrig. 

Langs øvrige deler av traseen er det også potensial for andre typer utmarksminner i fjellet. 

Videre etter Hagadalen og fram til Høgsfjorden går traseen i randsonen av jordbruksområder ved 

Oaland og Rettedal, og ved Slettabø krysser traseen dyrket mark med flere registrerte lokaliteter ved 

eksisterende masseuttak (stort sett status uavklart i Askeladden). I disse områdene vil det være 

nødvendig med befaring og visuell registrering. Øvrige deler av traseen går i bratt skogsterreng der 

potensialet er lavt. 

Høgsfjorden – Hogstad (alt. 4.0) 

Store deler av traseen går i forholdsvis bratt og kupert terreng dominert av skog, i veksling med mer 

bare fjell- og åstopper hvor potensialet vurderes å være begrenset. På Hovland, Mæland og Hogstad 

derimot er potensialet for ikke registrerte kulturminner stort. Her er fornminnetettheten stor, og det er 

stort potensial for kulturminner under markflaten på fulldyrket mark. Det vil følgelig kunne være 

nødvendig med maskinell sjaktregistrering på og nær en del mastepunkter i disse områdene. 

Alt. 4.1 

Dette alternativet forlater eksisterende trippellinje ved Grytefjellet, og går videre nordover i ny trasé 

gjennom et småkupert landskap som veksler mellom innmarksbeiter, skog og bar mark. Det er ingen 

registrerte kulturminner i umiddelbar nærhet av traseen før ved østenden av Tengesdalsvatnet. Herfra 

går traseen opp den forholdsvis bratte fjellsiden og over Dyrafjellet, hvor traseen videre er den samme 

som for alternativ 4.0 (vurdert over). Potensialet langs alternativ 4.1 er generelt vurdert å være lavt, og 

det knytter seg størst interesse til innmarksområdene ved Svidheia og nedover mot Hommeland. 

Områdene her må befares og registreres visuelt for å kunne avklare nærmere registreringsbehov. 

Høgsfjorden – Hogstad (alt. 5.0) 

Traseen følger eksisterende trippellinje helt fram til Sporaland, hvor den dreier nordvestover i ny trasé 

fram til Lutsivatnet. Store deler av traseen fra Høgsfjorden til Sporaland går i kupert terreng dominert av 

vekselvis skog og bar fastmark, men krysser også noe dyrket mark og innmarksbeiter ved Svidheia, 

Stølsheia, Mosaberget og Krogedal. På Krogedal er det registrert et forhistorisk gårdsanlegg bestående 

av to hustufter og mange rydningsrøyser i et større fornminnefelt som traseen delvis krysser. 

Potensialet for automatisk fredete kulturminner i tilgrensende områder her er derfor stort, men det er 

nødvendig med befaring i området for nærmere avgrensning. Ved Svidheia, Stølsheia og Mosaberget er 

det ingen registrerte kulturminner i Askeladden, men topografisk arkiv hos Arkeologisk museum kan ha 

opplysninger. Det vil være behov for befaring også her for å avklare potensialet nærmere. 

Fra Sporaland krysser traseen godt og vel to km med dyrka mark og innmarksbeiter fram til nordenden 

av Nordlandstjørna. Det er registrert minst to forhistoriske gårdsanlegg i umiddelbar nærhet, og 

potensialet for denne typen kulturminner er stort langs det meste av denne strekningen. Dette vil 

omfatte både synlige og ikke synlige fornminner i innmarksbeitene og ikke synlige kulturminner under 

markflaten på dyrket mark. 

Videre fra Nordlandstjørna går traseen over Høgås og videre gjennom småkupert skog ned til Furunes. 

Potensialet er trolig lavt langs denne delstrekningen. Ved Furunes går traseen igjen over dyrka mark, 

men det er ingen registrerte fornminner i Askeladden her som kan støtte potensialvurderingen. Befaring 

vil derfor være viktigste vurderingsgrunnlag.



31 


Alt. 5.1 

Fra Skjørestad følger alternativ 5.1 trippellinjen videre vestover til Kråkeberget, før det dreier nordover i 

helt ny trasé til Kyllesvatnet. Traseen krysser her en del fulldyrket innmark og gårdsnær utmark, hvor 

det ut fra dagens registreringsstatus er stort potensial for kulturminner tilknyttet forhistorisk 

gårdsbosetning. Potensialet for ikke registrerte kulturminner er stort på gårdene Nordland, Skjelbrei og 

Skruds-Eikeland. Her er fornminnetettheten stor, og det er tilsvarende stort potensial for kulturminner 

under markflaten på dyrket mark. Det vil følgelig kunne være nødvendig med maskinell sjaktregistrering 

på og nær en del mastepunkter i disse områdene. 

Hogstad – Gandsfjorden (alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1) 

Fra Hogstad til Gandsfjorden går traseen i et variert skogs- og utmarksområde, vest for de 

sammenhengende jordbruksområdene som strekker seg til Hommersåk. Traseen krysser først 

Skjørestadfjellet, før det runder Lifjellet på østsiden. Langs hele denne deltraseen er potensialet vurdert 

å være begrenset, og størst for utmarksminner. 

Samlet vurdering 

Ut fra registreringssituasjon og generell kulturminnefaglig vurdering, er potensialet for ikke registrerte 

kulturminner størst i de gårdsnære omgivelsene i Sandnes, særlig rundt gårdene Nordland, Skjelbrei, 

Skruds-Eikeland, Hovland, Mæland, Krogedal og Hogstad. Her er tettheten av tidligere registrerte 

fornminner størst, og derfor er potensialet for kulturminner under markflaten også stort. Det vil følgelig 

kunne være nødvendig med maskinell sjaktregistrering på og nær en del mastepunkter i disse 

områdene. Som et alternativ til potensialkart, viser figur 4.11 hvordan traseene krysser 

jordbruksområder i Sandnes, hvor potensialet er størst. Mer detaljerte vurderinger betinger befaring i 

områdene. 

Figur 4.11. Kart over jordbruksområdene i Sandnes kommune, der potensialet er størst.



32 


Steinalderlokaliteter 

Erfaringer har vist at steinalderlokaliteter i det vesentligste ligger i strandsonen langs hav og fjorder, i 

høyfjellet, i tilknytning til større vann og vassdrag, samt langs daler og vassdrag som har fungert som 

ferdselsåre fra kystregionen til høyfjellsområdene. Registreringsaktiviteten i andre typer lavere fjell- og 

heieområder har imidlertid generelt vært liten, slik at steinalderlokalitetene i slike områder kan være 

underrepresentert i funnbildet. Stedvis langs traseene vil det kunne være behov for prøvestikking etter 

steinalderlokaliteter, som i strandsonen ved fjorder og større vann og vassdrag, først og fremst 

Lutsivatnet, i større dalfører som Hagadalen på sørsiden av Lysefjorden og Daladalen på nordsiden av 

Lysefjorden. Begge disse to dalførene leder opp til høyere beliggende fjellområder hvor det tidligere er 

dokumentert at det har vært steinalderlokaliteter i villreinområder. 

4.5.2 Sjøkabeltraseene 

Det er ingen skipsvrak i eller nær sjøkabeltraseene registrert i Askeladden. Potensialet for automatisk 

fredete skipsvrak er også begrenset. Potensialet vil generelt oftest være størst forholdsvis nær land, 

men det forekommer også en del spredte vrak lengre ute i fjordene. Sannsynligheten for at traseene vil 

komme i konflikt med eventuelle vrak regnes som svært liten. Potensialet for andre marine kulturminner 

er også stort i og rundt gode naturhavner og eldre strandsteder, men ingen av de aktuelle lokalitetene 

markerer seg med særlig stort potensial. Potensialet for marine kulturminner langs de aktuelle 

sjøkabeltraseene er generelt lavt, og planene fortoner seg derfor å være greie for Stavanger maritime 

museum (Endre Elvestad, pers. medd.). Det vil likevel kunne være behov for marinarkeologiske 

registreringer, noe museet vil vurdere uavhengig på et senere tidspunkt. 

4.5.3 Undersøkelsesplikten 

Alle tiltak som omfattes av bestemmelsene om konsekvensutredninger utløser samtidig 

undersøkelsesplikten i kulturminneloven § 9. Tiltakshaver plikter å undersøke om tiltaket vil ha 

innvirkning på automatisk fredete kulturminner i plan- og tiltaksområdene. Hensikten er å avklare om 

tiltaket innebærer inngrep som kan skade, skjemme eller ødelegge automatisk fredete kulturminner, 

eller fremkalle fare for at det skjer. Undersøkelsesplikten gjelder uavhengig av om det er registrert 

kulturminner i området tidligere eller ikke, da tidligere registreringer i de fleste tilfeller er svært 

mangelfulle. Kostnadene knyttet til disse undersøkelsene må dekkes av tiltakshaver. Rogaland 

fylkeskommune, som sektormyndighet innen kulturminnevern, vil fastslå omfanget av nødvendige 

befaringer og registreringer langs luftledningstraseene. Stavanger maritime museum vil fastslå 

omfanget av eventuelle befaringer og registreringer langs sjøkabeltraseene i sjø og vann. Dersom det er 

aktuelt med ROV-undersøkelser (Remotely Operated Vehicle) med multistråleekkolodd i forbindelse 

med videre planlegging, vil det være fordelaktig å inkludere museet i forbindelse med dette.



4.6 Arealbruk 

33 


Inngrepsfrie områder 

Uberørthet har stor betydning for kulturminnets eller kulturmiljøets kontekst og verdi, særlig i utmarks- 

og fjellområder. Sammenhengen mellom inngrepsfri natur og kulturmiljø er følgelig en stor ressurs, og 

INON-status er et godt bilde på slike uberørte sammenhenger. Dette har stor betydning for kulturminner 

og kulturmiljø der disse utgjør viktige landskapselementer, og for disse som opplevelseselementer i 

forbindelse med friluftsliv og rekreasjon. 

INON defineres som alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep 

Offentlige og private veier samt jernbanelinjer med lengde over 50 meter, kraftlinjer, magasiner, 

kraftstasjoner, vannstandsendringer, regulerte bekker og elver, rørgater i dagen, kanaler, forbygninger 

og flomverk, m.m. tilhører kategorien tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i 

soner basert på avstand til nærmeste inngrep: 

Inngrepsfri sone 2 : 1 – 3 kilometer fra inngrep 

Inngrepsfri sone 1 : 3 – 5 kilometer fra inngrep 

Villmarkspregede områder : > 5 kilometer fra inngrep 

Da traseene stort sett følger eksisterende linjer, er områdene i all hovedsak preget av inngrep og 

følgelig ikke inngrepsfrie (figur 4.12). Det er derfor stort sett ikke inngrepsfrie områder nærmere enn 1 

km fra traseene. Ingen kulturminner eller kulturmiljø i utredningsområdet inngår følgelig heller i 

inngrepsfrie naturkontekster. 

Figur 4.12. Inngrepsfri natur i utredningsområdet.



34 


Arealbruk 

Store deler av de indre traséområdet har lav utnyttelsesgrad, dvs. at arealene stort sett er utmarksbeiter 

for sau eller lite skjøttet skog. I vestlige deler av Sandnes kommune er imidlertid arealutnyttelsen 

betydelig større, hovedsakelig med dyrka mark og gjødsla beitemark. 

Friluftsliv 

Bortsett fra områdene med bebyggelse, har store deler av traséområdet i dag moderat til liten 

menneskelig aktivitet. Traseen passerer imidlertid noen områder som er viktige for friluftsliv (Fiskevold 

og Myrmæl 2013). Dette gjelder ikke minst Lysefjorden og tilgrensende skog- og fjellområder. Her ligger 

nasjonalt viktige turmål som Kjerag og Preikestolen, men disse ligger godt utenfor influensområdet. 

Videre krysser traseen innfartsårer til Vårlivarden (nordre alternativ), Bynuten (søndre alternativ) og 

Lifjellet, som alle er regionalt viktige friluftsområder. Det er ikke knyttet særskilte kulturminneverdier til 

disse viktigste friluftsområdene. 

Enkelte av de beskrevne kulturminner og kulturmiljø ligger imidlertid i tilknytning til andre og mer lokalt 

viktige turstier og turmål. 5. Håhellerstølen ligger i tilknytning til en sti og gammel ferdselsvei som går 

mellom Lyngsvatnet gjennom Håhellerdalen ned til Håheller ved Lysebotn. 13. Selemork er et lokalt 

svært viktig turmål i Strand. Det går også sti opp gjennom Hagadalen i Forsand, forbi stølsområdene 15. 

Husmannsstølane, 16. Hagastølen og 17. Bivestøl. 

4.7 Kraftoverføringens kulturminner 

Det er ofte fokus på at kraftlinjer og store master er stygge og skjemmende, og det vil trolig overraske 

mange at disse kan defineres som kulturminner. Kulturminnestatus og eventuell verneverdi har 

imidlertid ingen sammenheng med estetiske kriterier. Kulturminner representerer sentrale kilder til 

historien om utviklingen av det norske samfunnet. Kraftutbyggingen er et av de større kjennetegn ved 

industrialiseringens og modernitetens århundre fra tidlig på 1900-tallet, og utgjør en vesentlig del av 

Norges nyere historie. Deler av dette har resultert i verneverdige anlegg, ikke minst er det mange 

forseggjorte kraftstasjoner fra første del av 1900-tallet med betydelige arkitektoniske kvaliteter og stor 

kulturhistorisk verneverdi. Tidsepoker, teknologisk utvikling og stilvalg har gjort seg gjeldende også i 

andre deler av kraftsektoren, og er visuelt tydelig både i utformingen av transformatorstasjoner og 

mastekonstruksjoner. 

Prosjektet Kraftoverføringens kulturminner tar for seg overføringssystemet i norsk elektrisitetsforsyning. 

Fokuset her er på kraftledninger, mastekonstruksjoner og transformatorstasjoner. I rapporten (NVE 

2010) presenteres et utvalg ledninger og stasjoner som er vurdert som kulturhistorisk verdifulle i et 

nasjonalt perspektiv. Utvalget gjenspeiler utviklingen og mangfoldet av slike anlegg i Norge. 24 

representative ledningstraseer som dokumenterer viktige deler av utviklingen er valgt ut. I 

utredningsområdet er traseen fra Lysebotn til Tronsholen i Sandnes valgt ut. Bakgrunnen er at Lyse 

kraftverk i tidlig etterkrigstid ble bygget for å forsyne Sør-Rogaland med elektrisitet. Traseen består av 

tre generasjoner ledninger, og inneholder to lange fjordspenn. Særlig skiller rekken med tremaster fra 

1953 seg fra de to stålmastledningene som kom senere. Trippelføringen synliggjør utviklingen innen 

dimensjoner, mastetyper og maste- og ledningsutforming (se forsidefoto). 

Det kan synes som et paradoks at gamle kraftanlegg kan få status som kulturminner, mens nyetablering 

av kraftlinjer som oftest vurderes som negativt og konfliktfullt. Det er da viktig å ha i mente at 

konfliktvurderingene gjøres i et endringsperspektiv; det er først og fremst tiltakenes negative innvirkning 

på andre kulturminners og kulturmiljøers kontekster og sammenhenger som vurderes, ikke eventuell 

kulturminnestatus og verneverdi på de nye tiltak som gjennomføres.



35 


Vurderingene er ikke mindre skjønnsmessige og tuftet på verdivalg. Der noen ser at kraftledninger 

skjemmer eldre kulturmiljø og kulturlandskap, ser andre store kontraster og stor tidsdybde og variasjon i 

landskapet. For andre er kraftlinjene symboler på velstandsutvikling og modernitet. For atter andre igjen 

er eldre kraftinstallasjoner kulturminner innen deres egen profesjon. 

Verdivurdering 

Kraftledningene har ingen formell vernestatus. Rapportens viktigste bidrag er kanskje bevisstgjøringen 

av vurderinger som nok vil være overraskende for de fleste. Traseen representerer Lyses store 

gjennombrudd. Traseen har også spesielle anlegg i begge ender. Lysebotn kraftverk, med 

inntakstunnel, trykksjakt og maskinsal sprengt ut i fjellet, var et av landets største da det ble satt i drift. 

Tronsholen transformatorstasjon ble også sprengt ut i fjell, men har samtidig et flott portalbygg. 

Transformatorstasjonen stod, og står fortsatt, for den viktige viderefordelingen til mottakerkommunene. 

Ut fra kriteriene i tabell 3.1 og 3.2, er det imidlertid klart at kulturminneverdien må vurderes som liten.



5 OMFANG OG KONSEKVENSER 

5.1 Vurderingsgrunnlag 

36 


Videre vurderinger er gjort på grunnlag av tiltaksbeskrivelsen (kap. 2) og teori- og metodebeskrivelsen 

(kap. 3). Som støtte for vurderingene er en rekke utfyllende kartgrunnlag benyttet, deriblant topografiske 

kart, markslagskart og ortofoto. 

5.2 0-alternativet 

0-alternativet er en beskrivelse av forventet utvikling dersom tiltaket ikke bygges ut. For dette 

alternativet blir dagens situasjon og forventet utvikling lagt til grunn. Det er forventet at 

gjengroingstendensene i en del nærområder vil tilta, men at traséområdene i det store og hele vil forbli 

uendret ellers. 0-alternativet medfører derfor få eller ingen særskilte problemstillinger i forhold til 

kulturminner og kulturmiljø. 

Til 0-alternativet hører også Statnetts planer om en større utbygging av Vestre korridor til Lysebotn, der 

ny 420 kV luftlinje etter planen skal erstatte dagens 300 kV-linje med linjer sørover til Tonstad, østover 

til Duge og nordover til Førre, Liastølen og Saurdal. 

5.3 Anleggsfasen 

Linjen passerer over og like i nærheten av flere registrerte automatisk fredete kulturminner. Selv om 

disse ikke blir direkte berørt av mastepunkter eller andre faste inngrep, vil eventuell anleggsaktivitet 

kunne skade eller ødelegge disse. Videre planlegging må forsikre at dette ikke vil kunne skje ved 

gjennomføring av arbeidet. Aktuelle kulturminner bør vises på alle detaljkart. Det kan også være aktuelt 

å merke eller avgrense kulturminner fysisk på stedet før arbeidet tar til, eventuelt også overvåking av 

arkeolog under arbeidet der mastepunkter etableres nær registrerte kulturminner. Rogaland 

fylkeskommune vil trolig stille noen krav til dette når planene kommer til høring og offentlig ettersyn. 

I det følgende er det driftsfasen som vurderes. 

5.4 Direkte virkninger i forhold til kulturminner 

Luftledningstraseene i flere av alternativene krysser kjente, registrerte kulturminner. Ingen av de 

planlagte mastepunktene vil berøre disse direkte, og planen er følgelig ikke i direkte konflikt med noen 

registrerte kulturminner. Enkelte mastepunkt er imidlertid plassert i umiddelbar nærhet av avgrensede 

lokaliteter, og vil følgelig kreve dispensasjon fra kulturminneloven. Dette presiseres for det enkelte tilfelle 

i vurderingene av de ulike områdene nedenfor. 

Nær kjente fornminner er det som regel et særskilt stort potensial for flere hittil ikke registrerte 

kulturminner, både synlige og skjulte under markflaten. Ved disse lokalitetene vil det derfor trolig som 

regel bli stilt krav om videre registreringer, jf. kulturminneloven § 9. Det kan derfor vise seg at flere 

mastepunkt likevel kan være i direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner.



37 


Å krysse fornminner og fornminnefelt med luftspenn kan imidlertid likevel være utilbørlig skjemming i 

strid med kml. § 3. Dette må avklares med Rogaland fylkeskommune, som sektormyndighet innen 

kulturminnevern. 

5.5 Vurdering av virkninger for de enkelte kulturminneområder 

Det er de visuelle virkningene fra luftledningstraseene som er tiltakets største negative konsekvens. Det 

er for mange kulturminner langs traseene til at det kan foretas enkeltvurderinger. Nedenfor gis det noen 

overordnede vurderinger, enkeltminner er omtalt der dette er mest aktuelt. 

Overordnede premisser for vurderingene 

Det går i dag tre 132 kV luftlinjer fra Lysebotn til Sandnes-området, og en av disse må rives i alle 

alternativer for å gjøre plass til ny 420 kV-linje. Totalt må ca. 63 km 132 kV luftlinjer saneres. Dette har 

stor betydning for omfanget langs alle alternativer som følger eksisterende linjer. Den midterste av de 

tre eksisterende 132 kV-linjene mellom Lyse og Bakkafjellet må rives for å gjøre plass til den nye linjen. 

Dette har relevans for områdene 1 – 9 i alle alternativene. 

1. Lyse (kulturmiljø) 

Kulturminnene ligger fra 170 – 400 meter fra traseens startpunkt. Lysebotn er et møtepunkt for flere 

linjer, og den nye linja vil derfor føye seg inn et landskapsbilde der kraftlinje er et dominerende visuelt 

innslag. Sumvirkningene som følge av nyetableringen vurderes å ha lite – middels negativt omfang. 

Dersom Vestre korridor utbygges, vil Lysebotn i enda større grad bli preget av større kraftlinjer enn 

tilfellet er i dag. Traseene i Vestre korridor ligger nærmere de registrerte kulturminner enn traseen som 

her utredes, og vil følgelig ha større virkninger. Omfanget for de omtalte kulturminnene er tilsvarende 

vurdert å være lite – middels negativt i konsesjonssøknaden for linja Tonstad (Ertsmyra) – Lyse 

(Statnett 2011). Dette betyr at 0-alternativet likevel medfører lite – middels negative virkninger for 

kulturminnene dersom Tonstad – Lyse bygges ut, og ikke Lysebotn – Stølaheia. Sumvirkningene 

Lysebotn – Stølaheia medfører dersom Tonstad – Lyse får konsesjon og bygges ut først vil være 

ubetydelige. 

2. Tjørnastøl (kulturminne) 

Stølsområdet ligger ved Tjørnastølstjørna, ca. to hundre meter lavere i terrenget og over 400 meter fra 

traseen. Det er forholdsvis bratt terreng i området, og linja vil trolig være synlig i silhuett mot himmelen. 

Heller ikke Tjørnastølen ligger i en uforstyrret kontekst, her er nærføring av både vei og annen linje. 

Omfanget vurderes å være lite – middels negativt. 

3. Nordstrestøl (kulturminne) 

Stølsområdet ligger på nordsiden av Nordrestølstjørna, fem hundre meter fra traseen. Linja vil være et 

betydelig innslag i landskapsbildet, da traseen krysser vannet, og det naturlige utsynet er mot sør på 

grunn av landformene. Den historiske sammenhengen mellom stølsområdet og omgivelsene vil bli 

svekket noe. Omfanget vurderes å være lite – middels negativt. 

4. Fyljesdalen (stølsområde) 

Stølsområdet ved Fyljesdalsvatnet ligger ca. fire hundre meter fra traseen. Her vil nyetableringen 

erstatte eksisterende linje like sør for eksisterende, ny trasé vil ikke medføre nevneverdig forandring i 

forhold til konteksten rundt stølsområdet, foruten en oppskalering fra 132 kV linje som saneres til ny 420 

kV-linje. Omfanget vurderes derfor å ha lite negativt omfang.



38 


5. Håhellerstølen (kulturminne) 

Håhellerstølen ligger ca. fem hundre meter nord for traseen. Også her vil nyetableringen følge parallelt 

med og erstatte eksisterende linje. Denne har en viss barrierevirkning i forhold til den tradisjonelle 

stølsveien mellom Håheller nede ved Lysefjorden og stølen. Foruten en oppskalering fra 132 kV i dag til 

ny 420 kV-linje, blir omfanget begrenset, vurdert til lite-ubetydelig negativt. 

6. Sangedal (stølsområde) 

Stølen ligger midt i traseen i Daladalen der det i dag går tre parallelle kraftlinjer. Omfanget her er 

allerede stort negativt, nyetableringen vil medføre liten negativ endring av dagens status. 

7. Songedalen fjellgard (kulturmiljø) 

De tre ruinene ligger alle sammen nærmere enn femti meter fra traseen. Også her går det i dag går tre 

parallelle kraftlinjer. Omfanget her er allerede stort negativt, nyetableringen vil medføre en liten negativ 

endring i forhold til dagens status. 

8. Helmikstølen (kulturminne) 

C-objektet ligger ca. 250 meter fra traseen. Parallellføringen vil medføre liten negativ endring i forhold til 

dagens situasjon. 

9. Hatleskog (kulturmiljø) 

Traseen passerer hundre meter fra B-objektet i bakkehellingen ovenfor. Parallellføringen vil medføre 

liten negativ endring i forhold til dagens situasjon, da Hatleskog er betydelig influert av eksisterende 

linjer. 

10. Sangesandbakken, Myrå (bygningsmiljø) 

Ny trasé går hundre meter nord for SEFRAK A-objektet, mens eksisterende 132 kV-linje passerer med 

ca. tilsvarende avstand i sør. Bygningen vil følgelig bli liggende mellom to betydelige krafttraseer, noe 

som vil medføre en betydelig barrierevirkning og endring av landskapskonteksten som omgir 

kulturminnet. Det er noe glissen skog i området som vil skjerme noe. Tiltaket vurderes samlet å medføre 

middels negativt omfang i forhold til dagens situasjon. 

11. Øvre og Midtre Bratteli (kulturmiljø) 

Linja krysser rett over det registrerte kulturlandskapsområdet, ca. 50 meter sør for Øvre og 150 meter 

nord for Nedre Bratteli. Linja vil medføre en visuell barrierevirkning mellom Øvre og Midtre Bratteli. 

Eksisterende 132 kV-linje ligger ca. 300 meter lengre sør og vesentlig lavere enn Bratteli. To store 

kraftlinjer i området vil samlet medføre at området endrer karakter, fra et tradisjonelt og veiløst 

kulturlandskap til et område der store kraftlinjer dominerer. Områdets historiske lesbarhet og 

opplevelsesverdi blir noe redusert. Omfanget vurderes å være middels negativt i forhold til dagens 

situasjon. 

12. Hengjane (kulturmiljø) 

SEFRAK-bygningene på Hengjane har en forholdsvis skjermet plassering i forhold til traseen på grunn 

av topografien, som trolig vil være svært lite synlig, eller kanskje ikke synlig i det hele tatt. Avstanden til 

linja er over 400 meter. Omfanget vurderes å være ubetydelig. 

13. Selemork (kulturmiljø) 

Selemork ligger ca. fem hundre meter fra den parallellførte traseen, vesentlig lavere i terrenget og trolig 

godt skjermet av skog. Det er derfor usikkert om linja i det hele tatt vil være synlig, og omfanget 

vurderes å være ubetydelig.



39 


14. Bakken, Jøssang (kulturmiljø) 

B-objektet her ligger ca. 400 meter fra traseen. Nærføring av annen, eksisterende linje har større 

virkning enn det nyetableringen vil medføre, men summen av begge linjer vil medføre en viss negativ 

endring av landskapskonteksten som tradisjonelt har vært rundt gårdsmiljøet. Omfanget vurderes å 

være lite – middels negativt. 

15. Husmannsstølane (kulturmiljø) 

Traseen langs eksisterende trippellinje krysser begge de to SEFRAK-registrerte stølstuftene (gjelder 

alle alternativ unntatt 1.0). Dersom kartfestingen av tuftene er riktig, ser det imidlertid ikke ut til at 

mastepunktene vil berøre disse direkte. De visuelle virkningene her er allerede store, nyetableringen 

med oppskalering til 420 kV-linje vil medføre en liten negativ endring i forhold til dagens status. Da det i 

dag går tre linjer gjennom dalføret, vil ikke dette medføre særlig stor reduksjon av stølsområdets 

opplevelsesverdi og betydning i forhold til friluftsliv her. 

16. Hagastølen (kulturmiljø) 

Stølen og de to registrerte tuftene ligger ca. hundre meter fra den parallellførte traseen. Større master 

og linjeføring vil øke den visuelle dominansen noe i forhold til dagens situasjon, ellers liten endring. 

Heller ikke her vil stølens opplevelsesverdi tilknyttet friluftsliv langs turstien bli vesentlig endret. Samlet 

vurdert til lite negativt omfang. 

17. Bivestøl, Hagadalen (kulturminne) 

Stølen og den registrerte tuften ligger ca. to hundre meter fra den parallellførte traseen. Større master 

og linjeføring vil øke den visuelle dominansen noe i forhold til dagens situasjon, ellers liten endring. 

Samlet vurdert til lite negativt omfang. 

18. Oaland (kulturmiljø) 

Gamlahuset i klasse C ligger rundt fem hundre meter fra traseen. Denne har her en noe skjermet 

linjeføring bak knausen Litlaknut, men vil for øvrig være synlig. Endringen i forhold til dagens status vil 

være at den nye traseen vil ligge noe lengre unna enn den 132 kV-linja som saneres. Denne positive 

virkningen har imidlertid begrenset betydning, da øvrige eksisterende linjer passerer mellom gamlahuset 

og den nye 420 kV-linja. Planene vil samlet vurdert medføre lite positivt omfang. 

19. Rettedal (kulturmiljø) 

Traseen vil gå i randsonen mellom kulturmark og skog, krysser dalføret øst for Rettedal og fortsetter 

videre inn mot dalfoten på sørsiden. De registrerte kulturminnene ligger mellom 70-270 meter fra 

traseen. Gjenværende 132 kV-linje, som i dag krysser rett over kulturlandskapet og fornminnefelt 

bestående av gravrøyser, rydningsrøyser og åkerreiner (Askeladden 71851), vil bli lagt om. Skaleringen 

av master og linjer til 420 kV samt etablering av ryddebelte vil forsterke de negative visuelle virkningene, 

men omleggingen vil samlet være positiv for kulturmiljøet og kulturlandskapet på Rettedal i forhold til 

dagens situasjon. Omfanget vurderes å være lite – middels positivt. 

20. Slettabø (kulturmiljø) 

Parallelført trasé krysser rett over lokalitet 6467, bosetningsspor med status uavklart (gjelder alle 

alternativ unntatt 1.0). Et mastepunkt er plassert innenfor det avgrensede området. Det må avklares 

med Rogaland fylkeskommune hvilken status fornminnelokaliteten har, og hvorvidt mastepunktet er 

akseptabelt, eller om det bør flyttes. Dersom lokaliteten ikke allerede er frigitt, og feltet får endret status 

til automatisk fredet, vil dette mastepunktet kreve dispensasjon fra kulturminneloven.



40 


For øvrig vil traseen ikke redusere feltets vitenskapelig verdi. Kulturminner under markflaten, som her, 

har ingen opplevelsesverdi med mindre de skiltes eller settes inn i en større pedagogisk sammenheng. 

Omfanget for lokalitet 6467 vurderes samlet å være ubetydelig. 

21. Rossabø (kulturmiljø) 

Kulturminnene ligger ca. fire hundre meter fra traseen og delvis skjermet av topografien. Endringen i 

forhold til dagens status blir en oppgradering av mastestørrelse og linje. Samlet er omfanget vurdert å 

være ubetydelig. 

22. Fossan (fornminne) 

Gravminnet fra middelalder med status uavklart (31140) ligger på Aksnes der eksisterende linjer krysser 

Høgsfjorden (gjelder alle alternativ unntatt 1.0). Siste mastepunkt før fjordkryssingen er imidlertid nesten 

400 moh. oppe på Uburen, slik at linjene vil henge høyt og være lite visuelt dominerende. 

Oppgraderingen til 420 kV medfører en ubetydelig endring i forhold til dagens situasjon med flere linjer 

som her krysser Høgsfjorden, ubetydelig omfang. 

23. Hommeland og Gjesteland (kulturmiljø) 

Parallelført trasé krysser gravfelt (5120) med tre automatisk fredete gravrøyser (gjelder alternativ 4.1). 

Gravhaugene ligger i et dalsøkk like ved fylkesveien øst for Tengesdalsvatnet. Disse vil ikke berøres av 

mastepunkter, da det her er et høyt og langt spenn mellom Nonsknuten i sør og sørenden av Dyrafjellet 

i nord. Linja vil trolig ikke være synlig fra de SEFRAK-registrerte bygningene på grunn av topografien og 

skjermingseffekten fra skogen. I forhold til dagens situasjon vil tiltaket her samlet medføre liten endring. 

Omfanget vurderes å være ubetydelig. 

24. Gjestaland (kulturminne) 

Traseen ligger nærmere fem hundre meter sør for gravhaugen. Linja har også en betydelig skjermet 

trasé gjennom en del skog. Tiltaket vil ikke endre landskapets kontekstverdi særlig. Omfanget vurderes 

å være ubetydelig – lite negativt. 

25. Ims (kulturminne) 

Linjeføringen har ingen betydning for eventuelle rester etter gravminnet under markflaten. Tiltaket 

vurderes å ha ubetydelig omfang. 

26. Horve (kulturmiljø) 

Planene medfører nyetablering av linjetrasé i dette området, noe som i utgangspunktet gjør omfanget 

betydelig større enn ved parallellføring. De fleste kulturminnene ligger nord for traseen, kun en 

enkeltliggende gravhaug i sør. Det forhistoriske gårdsanlegget ligger 380-500 meter unna, SEFRAKobjektene 

noe nærmere. Traseen går sør for det åpne kulturlandskapsområdet. En del skog vil trolig ha 

stor skjermende effekt. Linja vil likevel virke noe skjemmende i forhold til kulturlandskapsområdet. 

Omfanget vurderes å være lite – middels negativt. 

27. Lille Auglend og Bratthetland (kulturmiljø) 

Planene medfører nyetablering av linjetrasé i dette området. Traseen går 180 meter sør for SEFRAK Bobjektet, 

det ene C-objektet ligger rundt 80 meter unna. Linje og ryddebelte vil trolig være en del synlig, 

men traseen har ingen barrierevirkning, og vil ha begrenset betydning for områdets historiske lesbarhet. 

Tiltaket vil samlet vurdert ha lite – middels negativt omfang. 

28. Hovland og Mæland (kulturmiljø) 

Ca. 170 meter av ny luftlinjetrasé i alternativene 4.0/4.1 krysser rett over et større felt bestående av 

minst 40 rydningsrøyser (44650) med status automatisk fredet (se figur 5.1). Et mastepunkt er plassert



helt i feltets grense i vest. Mastepunktet bør flyttes, alternativt vil det kreve dispensasjon fra 

kulturminneloven. 

41 


Planene medfører nyetablering av linjetrasé i dette området. Linja vil være svært dominerende i forhold 

til røysfeltet som krysses, og landskapskonteksten og autentisiteten rundt feltet vil bli vesentlig svekket. 

At feltets vernestatus er uavklart trekker imidlertid vurderingen av omfanget noe ned. SEFRAK Aobjektet 

på husmannsplassen Heiene ligger ca. 170 meter fra traseen. En slik stor linje vil være 

betydelig skjemmende i dette åpne kulturlandskapet, og medføre en barrierevirkning mellom Hovland og 

Hogstad sør for linjen, som er en naturlig sammenhengende grend og kulturmiljø. Samlet vurdert 

middels negativt omfang. 

Figur 5.1. Detaljkartet viser at linjene i alternativ 4.0/4.1 krysser fornminnefelt i område 28. Hovland og Mæland, og 

tilsvarende for alternativ 5.0/5.1 ved område 29. Hogstad. Ved begge tilfeller er det plassert et mastepunkt helt ved 

fornminnefeltets ytre avgrensning. 

29. Hogstad (sammensatt kulturmiljø) 

Planene medfører nyetablering av linjetrasé i dette området. De SEFRAK-registrerte bygningene ligger 

mer enn 250 meter fra traseen, B-objektene rundt fem hundre meter fra. Traseen går i randsonen av 

kulturlandskapet, og grenser til skog i vest. 

Over to hundre meter av ny luftlinjetrasé for alternativene 5.0/5.1 krysser et gravfelt (14251) med status 

uavklart (se figur 5.1). Negativt omfang vil avhenge av fornminnenes status, som må avklares ved 

befaring og/eller nærmere registrering. Traseen krysser her også hjørnet av et gravfelt med tre 

registrerte hauger med status automatisk fredet (65905). Et mastepunkt er plassert svært nær feltets 

ytre grense, og vil trolig kreve dispensasjon fra kulturminneloven. Avstanden til de tre gravhaugene her 

er imidlertid tilstrekkelig (ca. 20-25 meter til nærmeste), slik at plasseringen av dette mastepunktet er 

trolig akseptabelt dersom traseen også er det.



42 


Linja vil være et betydelig visuelt innslag i kulturlandskapet, og svekke den historiske sammenhengen 

mellom kulturmiljø og omgivelsene. Samlet vurdert middels negativt omfang. 

30. Krogedal (fredet bygningsmiljø) 

Parallellført trasé krysser fornminnefelt (54371) med status automatisk fredet. Eksisterende linjer 

krysser feltet i dag, og ny linje vil erstatte den nordligste av disse. Ny trasé ligger her nærmere de to 

som vil være igjen (gjelder alternativene 5.0 og 5.1). Nærmeste mastepunkt ligger på en liten kolle ca. 

50 meter vest for fornminnefeltet, som derfor ikke vil bli direkte berørt. 

Det fredete bygningsmiljøet ligger 250-450 meter fra traseen, øvrige SEFRAK-registreringer noe 

nærmere. Større master og linjeføring langs ny linje i forhold til den som erstattes vil samlet øke den 

visuelle dominansen noe i forhold til dagens situasjon, ellers liten endring. En del skog vil ha noe 

skjermende effekt. Samlet vurdert til lite negativt omfang. 

31. Nordland og Sporaland, Høylands fjellbygd (sammensatt kulturmiljø) 

Alternativ 5.0 medfører nyetablering av linjetrasé i dette området. Lokalitet 44626, med rester etter et 

forhistorisk gårdsanlegg, ligger 70-200 meter fra traseen, og er nærmest beliggende kulturminne i dette 

området. Øvrige kulturminner og lokaliteter ligger 4-500 meter fra. På grunn av mastenes og linjenes 

dimensjoner vil luftlinja svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljø og 

kulturlandskapskonteksten. Traseen krysser det åpne kulturlandskapet, og vil være svært synlig og 

dominerende. Linja vil medføre en barrierevirkning mellom rydningsrøysfeltet ved foten av Novafjellet og 

øvrige kulturminner på Nordland, og dermed svekke konteksten noe. Omfanget vurderes å være 

middels negativt. 

I alternativ 5.1 vil linja følge dalsiden i sør, i utkanten av kulturlandskapsområdet, parallelt med 

eksisterende linjer. SEFRAK-objektene på Sporaland befinner seg mellom 250-300 meter fra traseen. 

Linjeføringen bryter ingen viktige sammenhenger. I forhold til dagens situasjon vil dette alternativet 

medføre noe større dimensjoner på master og linje. Omfanget vurderes å være ubetydelig - lite negativt. 

32. Skjelbred og Skruds-Eikaland (fornminnemiljø) 

Linja i alternativ 5.1 følger parallelt med eksisterende fram til Kråkeberget, hvor den så går nordover 

langs ny trasé. Den nye traseen vil ligge i underkant av 50 meter fra det store gårdsanlegget mellom 

Leigvom og Skjelbred (44652). På Kråkeberget er det en større lokalitet med rydningsrøyser som 

krysses av eksisterende linje, rett etter at den nye traseen bøyer av mot nord. Det er også noen 

automatisk fredete gravrøyser like ved, 70-120 meter fra traseen. I forhold til dagens situasjon vil linja 

øke inntrykket av nærvær av store kraftledninger og være godt synlig i dette forholdsvis åpne 

kulturlandskapet. Omfanget vurderes å være middels negativt. 

33. Fossvatne (fornminnemiljø) 

Traseen krysser her et forholdsvis variert og intakt kulturlandskap som veksler mellom delvis ryddet 

kulturbeite og fulldyrket mark. Traseen passerer 250-400 meter fra fornminnene ved Arensfjellet. Linja 

vil stå i sterk kontrast til den forholdsvis godt bevarte miljøkonteksten og være visuelt dominerende. 

Omfanget vurderes å være middels negativt. 

34. Fjogstadskaret (bygningsmiljø) 

De tre SEFRAK-objektene her ligger lavere i terrenget og trolig helt skjermet av skog. Tiltaket vil ha 

intet/ubetydelig omfang.



43 


35. Grønvik, Riska (bygningsmiljø) 

Bygningsmiljøet ligger nesten fem hundre meter fra traseen. Linja går her gjennom skog, og vil være 

mye skjermet. Samlet vurdert ubetydelig omfang. 

5.6 Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvenser for kulturmiljøene 

Tabell 5.2 sammenstiller verdi, omfang og konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø innenfor de 

avgrensede områdene. 

Tabell 5.2. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø langs nettilknytningsalternativene. 

Nr. Område Verdi Omfang Konsekvens 

1 Lyse Liten Lite – middels negativt Liten negativ 

2 Tjørnastøl Liten Lite – middels negativt Liten negativ 

3 Nordrestøl Liten Lite – middels negativt Liten negativ 

4 Fyljesdalen (stølsområde) Liten Lite negativt Liten negativ 

5 Håhellerstølen Liten Lite – ubetydelig negativt Ubetydelig 

6 Sangedal (stølsområde) Liten Lite negativt Liten negativ 

7 Songedalen fjellgard Liten Lite negativt Liten negativ 

8 Helmikstølen Liten Lite negativt Liten negativ 

9 Hatleskog Middels Lite negativt Liten negativ 

10 Sangesandbakken, Myrå Middels – stor Middels negativt Middels negativ 

11 Øvre og Midtre Bratteli Liten – middels Middels negativt Lite - middels negativ 

12 Hengjane Middels Ubetydelig Ubetydelig 

13 Selemork Liten – middels Ubetydelig Ubetydelig 

14 Bakken, Jøssang Middels Lite – middels negativt Liten negativ 

15 Husmannsstølane Liten Lite negativt Liten negativ 

16 Hagastølen Liten Lite negativt Liten negativ 

17 Bivestøl, Hagadalen Liten Lite negativt Liten negativ 

18 Oaland Liten Lite positivt Ubetydelig positiv 

19 Rettedal Middels Lite – middels positivt Liten – middels positiv 

20 Slettabø Liten Ubetydelig Ubetydelig 

21 Rossabø Liten Ubetydelig Ubetydelig 

22 Fossan Liten Ubetydelig Ubetydelig 

23 Hommeland og Gjesteland Liten – middels Ubetydelig Ubetydelig 

24 Gjestaland Liten Lite – ubetydelig negativt Ubetydelig 

25 Ims Liten Ubetydelig negativt Ubetydelig 

26 Horve Middels Lite – middels negativt Liten – middels negativ 

27 Lille Auglend og Bratthetland Middels Lite – middels negativt Liten – middels negativ 

28 Hovland og Mæland Middels – stor Middels negativt Middels negativ 

29 Hogstad Middels Middels negativt Middels negativ 

30 Krogedal Stor Lite negativt Liten – middels negativ 

31 Nordland og Sporaland (alt. 5.0) Middels – stor Middels negativt Middels negativ 

31 Nordland og Sporaland (alt. 5.1) Middels – stor Ubetydelig – lite negativt Liten negativ 

32 Skjelbrei og Skruds-Eikaland Middels – stor Middels negativt Middels negativ 

33 Fossvatne Middels Middels negativt Middels negativ 

34 Fjogstadskaret Liten Intet/ubetydelig negativt Ubetydelig 

35 Grønvik Middels Ubetydelig Ubetydelig



5.7 Vurdering av alternativene 

5.7.1 Omfang for kulturminner og kulturmiljø 

44 


De ulike alternativenes konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er sammenfattet i tabell 5.3. Det vil 

være de mest negative virkningene knyttet til ett eller flere av tiltakene forbundet med alternativet som 

tillegges størst vekt ved en samlet vurdering. 

Tabell 5.3. Sammenstilling av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i de avgrensede områdene ved de ulike 

alternative traseene. Forklaring: «+» = positiv konsekvens, «-» = negativ konsekvens. 0 = ingen konsekvens, 1 = ubetydelig 

konsekvens, 2 = liten konsekvens, 3 = liten – middels konsekvens, 4 = middels konsekvens, 5 = middels – stor konsekvens 

og 6 = stor konsekvens. Åpent felt = ikke relevant. 

Nr. Område Alternativ 

1.0 4.0 4.1 5.0 5.1 

1 Lyse -2 -2 -2 -2 -2 

2 Tjørnastøl -2 -2 -2 -2 -2 

3 Nordrestøl -2 -2 -2 -2 -2 

4 Fyljesdalen (stølsområde) -2 -2 -2 -2 -2 

5 Håhellerstølen -3 -3 -3 -3 -3 

6 Sangedal (stølsområde) -2 -2 -2 -2 -2 

7 Songedalen fjellgard -2 -2 -2 -2 -2 

8 Helmikstølen -2 -2 -2 -2 -2 

9 Hatleskog -2 -2 -2 -2 -2 

10 Sangesandbakken, Myrå -2 

11 Øvre og Midtre Bratteli -3 

12 Hengjane -1 

13 Selemork -1 

14 Bakken, Jøssang -2 

15 Husmannsstølane -2 -2 -2 -2 

16 Hagastølen -2 -2 -2 -2 

17 Bivestøl, Hagadalen -2 -2 -2 -2 

18 Oaland +1 +1 +1 +1 

19 Rettedal +3 +3 +3 +3 

20 Slettabø -1 -1 -1 -1 

21 Rossabø -1 -1 -1 -1 

22 Fossan -1 -1 -1 -1 

23 Hommeland og Gjesteland -1 

24 Gjestaland -1 

25 Ims -1 -1 

26 Horve -3 -3 

27 Lille Auglend og Bratthetland -3 -3 

28 Hovland og Mæland -4 -4 

29 Hogstad -4 -4 

30 Krogedal -3 -3 

31 Nordland og Sporaland -4 -2 

32 Skjelbrei og Skruds-Eikaland -4 

33 Fossvatne -4 

34 Fjogstadskaret -1 -1 -1 -1 

35 Grønvik -1 -1 -1 -1 

Sum -28 -38 -38 -37 -43



5.7.2 Kvalitativ vurdering av alternativenes virkninger og konsekvenser 

45 


Ut fra antall berørte kulturminner og kulturmiljø kommer samlet vurdert de fleste alternativene 

gjennomsnittlig forholdsvis likt ut, men alternativ 5.1 har samlet de største konsekvensene. De ulike 

alternativene berører henholdsvis 17 (alternativ 1.0), 19 (alternativ 5.0) og 21 (alternativene 4.0, 4.1 og 

5.1) definerte kulturminneområder. Å vurdere gjennomsnittlig konsekvensnivå blir uansett feil, da dette 

kamuflerer de største enkeltkonsekvensene, som vil være de viktigste også ved en helhetlig vurdering. 

Alternativ 1.0 skiller seg ut ved å ha klart færrest og lavest konfliktnivå i forhold til kulturminner og 

kulturmiljø. 

Alternativ 5.1 medfører flest middels negative konsekvenser, innenfor områdene 29 Hogstad, 31 

Nordland og Sporaland samt 32 Skjelbrei og Skruds-Eikaland. Alternativene 5.0 og 5.1 vil berøre flest 

områder med kulturminner og kulturmiljø av stor verdi, dog med konsekvenser fra liten til middels 

negativ. 

Alternativene 4.0/4.1 og 5.0/51 vil medføre positive virkninger for kulturmiljøene 18. Oaland og 19. 

Rettedal i Forsand kommune ved at dagens linjer blir lagt om. Øvrige virkninger langs traseene vil være 

negative i forhold til kulturminner og kulturmiljø. 

Parallellføring og erstatning av eksisterende linje er i de fleste tilfeller et bedre alternativ enn å etablere 

ny linje i nye områder, da konsekvensene kun medfører en oppskalering av mastestørrelse og linjer. 

Alternativene 4.0 og 4.1 har de lengste delstrekningene med ny, ikke parallellført trasé, og er følgelig 

forbundet med flest negative virkningene i forhold til kulturminner og kulturmiljø som ikke allerede er 

influert av eksisterende kraftlinjer (gjelder områdene 26-28). 

Alle alternativ unntatt 1.0 krysser direkte over flere registrerte fornminnelokaliteter, med potensielt 

direkte konflikt og fare for utilbørlig skjemming. Ved to fornminnelokaliteter gjelder dette ny linjetrasé 

(ikke parallellført), henholdsvis et automatisk fredet rydningsrøysfelt på 28 Hovland (gjelder 

alternativene 4.0 og 4.1) og gravfelt med status uavklart på 29 Hogstad (gjelder alternativene 5.0 og 

5.1). 

Alle alternativer medfører også betydelig nærføring (< 50 meter) i forhold til registrerte kulturminner. 

Alternativ 1.0 har kortest delstrekning med luftlinje og lengst delstrekning med sjøkabel av de fem 

alternativene. Så fremt sjøkabelen ikke berører marine kulturminner, er sjøkabel klart å foretrekke, da 

luftlinjer med store master medfører betydelige visuelle virkninger. 

5.7.3 Samlet vurdering av konsekvenser ved de ulike alternativer 

En samlet vurdering kan ikke være et gjennomsnitt av vurderingen av de enkelte lokaliteter eller 

kategorier kulturminner og kulturmiljø. De største konsekvensene vil veie tyngst. 

Alternativ 1.0 vurderes samlet å ha liten negativ konsekvens i forhold til kulturminner og kulturmiljø. 

Alternativ 4.0 vurderes samlet å ha liten – middels negativ konsekvens i forhold til kulturminner og 

kulturmiljø, konsekvensene i områdene 26 – 28 veier tyngst. 


kulturmiljø, konsekvensene i områdene 26 – 28 veier tyngst.



46 



kulturmiljø, konsekvensene i områdene 29 – 31 veier tyngst. 

Alternativ 5.1 vurderes samlet å ha middels negativ konsekvens i forhold til kulturminner og kulturmiljø, 

konsekvensene i områdene 29, 30, 32 og 33 veier tyngst. 

5.8 Rangering av alternativene 

Etter en samlet vurdering av tabell 5.3 samt de kvalitative vurderingene, rangeres de fem ulike 

alternativene i samme rekkefølge som nummereringen, fra minst til mest konfliktfylt: 

1. Alternativ 1.0 





Med unntak av alternativ 1.0 er forskjellene imidlertid ikke veldig store. 

5.9 Forslag til avbøtende tiltak 

Etablering av nye traseer bør, så langt det er mulig, unngå kryssing eller nærføring (< 50 meter) av 

kulturminner. Det bør i alle tilfeller forsikres at nye mastepunkter ikke kommer i direkte konflikt med 

registrerte kulturminner. 

Det bør vurderes å flytte eller endre traseen i alternativene 4.0/4.1 der denne krysser fornminnefelt 

44650 innenfor område 28. Hovland og Mæland. Som et minimum bør det vurderes hvorvidt det er 

mulig å flytte det ene mastepunktet som er plassert i fornminnefeltets vestlige grense. 

Likeledes bør det vurderes å flytte traseen eller det ene mastepunktet ved fornminnene 14251 og 65905 

innenfor område 29. Hogstad 14251).



6 DEFINISJONER 

47 


Automatisk fredet kulturminne 

Kulturminner er viktige landskapselementer og kilde til informasjon og opplevelse. Kulturminneloven 

(LOV 1978 nr. 50 Lov om kulturminner) definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig 

virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon 

til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller 

sammenheng. Kulturminner eldre enn reformasjonen (1537), spesifisert i kulturminneloven (kml.) § 4, er 

automatisk fredet, jf. § 3. Slike kulturminner kalles automatisk fredete kulturminner, eventuelt 

fornminner. 

Kulturminne 

Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske 

hendelser, tro eller tradisjon til. 

Kulturmiljø 

Områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. 

Kulturlandskap 

Den videste definisjonen av kulturlandskap er landskap som, i større eller mindre grad, er påvirket av 

mennesker. Det rene, upåvirkede naturlandskap er kulturlandskapets motsetning. Kulturlandskapet 

omfatter et vidt spekter av menneskelig påvirkning, fra jeger- og samlerkulturers lite kulturpåvirkede 

områder, via beitelandskap og jordbrukslandskap til bylandskaper som nesten i sin helhet er 

menneskeverk. I kulturhistorisk sammenheng er begrepet oftest knyttet til jordbrukets kulturlandskap, 

med rester av kulturlandskap og kulturminner fra ulike tidsperioder etter ulike driftsformer og arealbruk. 

Landskap med stor tidsdybde og mangfold har ofte betydelige estetiske kvaliteter, og utgjør en unik 

kunnskaps- og opplevelsesressurs. 

Løsfunn 

Funn av oldsaker uten nærmere opplysninger om funnforholdene, som oftest enkeltgjenstander. 

Løsfunn er vanligvis funnet av ikke-fagfolk. Typiske løsfunn er redskaper av flint funnet på dyrket mark. 

Nyere tids kulturminne 

Etterreformatorisk tid (etter 1537) kalles generelt for nyere tid, og kulturminner fra denne perioden for 

nyere tids kulturminner. Slike kulturminner er, med unntak av hus fra perioden 1537-1650, ikke 

automatisk fredet og har ikke et formelt vern, men kan fredes ved vedtak. Vedtaksfredninger gjelder 

vanligvis spesielt bevaringsverdige hus oppført etter 1650. Regulering til spesialområde bevaring etter 

plan- og bygningsloven er en langt vanligere måte å sikre verneverdige kulturminner fra nyere tid på. 

Sefrak er en landsomfattende registrering av faste kulturminner – SEFRAK – startet i 1974-75. 

Registeret omfatter i hovedsak bygninger og ruiner (med unntak av kirker) oppført før 1900. 

Oldsak 

Det tradisjonelle begrepet for menneskeskapte gjenstander fra oldtiden. Brukes til tider også om 

tilsvarende funn fra middelalder. I juridisk terminologi dekkes begge av uttrykket løse kulturminner. 

Artefakt er et annet ord for slike gjenstander som ikke innebærer noen aldersbegrensning.



Verdi 

En vurdering av hvor verdifullt et område, lokalitet eller kulturmiljø er. 

48 


Visuelt influensområde 

Det området der tiltaket er forventet å være nevneverdig tilstede i landskapsbildet, og dermed 

endrer/påvirker landskapsopplevelsen. 

SEFRAK og bygningsarv 

SEFRAK er en landsomfattende registrering av faste kulturminner (bygninger) som ble gjennomført i 

perioden 1975-1995. Registeret omfatter i hovedsak bygninger og ruiner etter bygninger (med unntak av 

kirker) oppført før 1900, i noen tilfeller også fram til 1940. For Finnmark ble grensa for innføring i 

registeret satt til året 1945. Registreringen medfører i seg selv ikke noe form for vern. For å redusere et 

videre ukontrollert tap av vår eldste bygningsarv vedtok stortinget 3.3.2000 en lovendring av 

kulturminneloven (kml. § 25 annet ledd) som pålegger kommunene meldeplikt ved riving/ vesentlig 

endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850. Bakgrunn for valg av årstallet 1850 som 

tidsskille, må sees ut fra at midten av forrige århundre markerte en omfattende økning i byggeaktiviteten 

her i landet. Byggeskikk og materialbruk endret seg også i en betydelig grad fra omkring 1850. 

En evaluering, der bygningene blir inndelt i verneklasse A, B eller C, gjør registeret mer rasjonelt i 

praktisk bruk: 

• Klasse A: Verneverdige bygninger med fredningspotensial 

• Klasse B: Verneverdige bygninger som er aktuelle for spesialregulering 

• Klasse C: Bygninger som kun bør underlegges plan- og bygningslovens generelle 

bestemmelser 

Steinalder 

Samlebetegnelse på den lengste perioden i forhistorisk tid. I norsk og skandinavisk sammenheng er 

perioden delt inn i eldre steinalder (mesolitikum) i tiden ca. 9500 – 4000 f. Kr. og yngre steinalder 

(neolitikum) i tiden ca. 4000 – 1800 f. Kr. Defineres først og fremst ved at ulike typer bergarter, bl.a. flint, 

er et av de viktigste redskapsmaterialene. Eldre steinalder omfatter rene jeger- og sankersamfunn, 

mens yngre steinalder karakteriseres av introduksjonen av og et gryende jordbruk/husdyrhold. Det er 

også en del forskjeller i materiell kultur mellom de to periodene.



7 REFERANSER 

49 


Berg, E. 1996. Estetikk, landskap og kraftledninger. Kraft og miljø nr. 22. NVE. 

«Kirkerundskrivet» T-3/00: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2000/t-300-kulturminnekirke.html?id=278976 

Engedal, Ø. 2012. Overflateregistrering. Nerabø gnr. 22 og Lyse gnr. 23, Lysebotn, Forsand k., 

Rogaland. Rådgjevande Arkeologar, rapport 9/2012. Leirvik i Sogn. 

Fiskevold, M. og Myrmål, A. 2013. Ny 420 kV sentralnettsforbindelse i Sør-Rogaland. 

Konsekvensutredning av temaene landskap, friluftsliv og reiseliv. Sweco. 

NVE. 2010. Kraftoverføringens kulturminner. NVE-rapport nr. 17 – 2010. Forfattere: Sissel Riibe og 

Henning Weyergang-Nielsen, NVE. 

Riksantikvaren. 2003. Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. 

Sandnes kommune. 2006. Vel bevart i Sandnes? Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i 

Sandnes 2005 – 2017. 

https://www.sandnes.kommune.no/Fillager/Internett/resultatenheter/kultur/Kulturminneplan.pdf 

Statens vegvesen. 2006. Håndbok 140. Metodikk for ikke prissatte konsekvenser. Oslo. 

Statnett. 2011. 420 kV-ledning Tonstad (Erstsmyra) – Lyse. Spenningsoppgradering. Søknad om 

konsesjon for ombygging fra 300-420 kV. Prosjektleder: Lars Allgot. Oslo, desember 2011. 

Artikler, kart og databaser på internett: 

Askeladden – Riksantikvarens nettbaserte kulturminnedatabase: www.riksantikvaren.no/ 

- Registreringene er lastet ned som shape for bruk i ArcMap 

Norges geologiske undersøkelse (NGU), løsmassekart: http://www.ngu.no/kart/ 

Kartverket: Bakgrunnskart, WMS-tjeneste (toporaster) 

Kulturminner i Sandnes: https://kulturminner.sandnes.kommune.no/ 

Miljøstatus i Norge: http://www.miljostatus.no/kart/ 

Temakart Rogaland: http://www.temakart-rogaland.no/default.aspx?gui=1&lang=3 

- SEFRAK-materialet og kulturlandskap er lastet ned som shape for bruk i ArcMap 

Muntlige kilder 

Endre Elvestad, Stavanger maritime museum

Last ned - Lyse Energi - Statnett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?