Konvensjonell røntgen --'røntgenbilder'--
Konvensjonell røntgen --'røntgenbilder'--
Konvensjonell røntgen --'røntgenbilder'--
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Ovl.Prof.Gunnar Kvam, rtg.avd. HS.<br />
<strong>Konvensjonell</strong> <strong>røntgen</strong><br />
- vanlige <strong>røntgen</strong>bilder -<br />
Litt <strong>røntgen</strong>historie<br />
Røntgenrøret og <strong>røntgen</strong>apparatet<br />
Litt fysikk og teknikk<br />
Om <strong>røntgen</strong>stråler og billedkvalitet<br />
Gir det noe som mer komplekse metoder<br />
ikke gir?<br />
Litt om forsiktighet og strålehygiene
Wilhelm Conrad Roentgen<br />
(1845-1923)<br />
1895 Han oppdager<br />
<strong>røntgen</strong>strålene<br />
1896 Publikasjon om X-rays<br />
1896 Gjennomlysning vises i New<br />
York<br />
1897 Den gresk-tyrkiske krig,<br />
Boerkrigen<br />
1901 Den første Nobel-prisen i<br />
fysikk går til W.C.<br />
Roentgen<br />
_<br />
Katodestråler<br />
Katode Anode<br />
+<br />
Fluorescens<br />
Arbeidet med katodestråler (elektronstråler)<br />
og oppdaget anodestråler (<strong>røntgen</strong>stråler)
øntgenrøret<br />
Anode Katode<br />
Blyhette [glødestrøm<br />
i ampére]<br />
I <strong>røntgen</strong>røret er det<br />
• en Katode der det går en lavspent glødestrøm med strømstyrke som<br />
i Ampére.<br />
• en Anode<br />
• og en strålebeskyttende blyhette<br />
Mellom katoden og anoden er det en rørspenningen måles i kilovolt (kV<br />
Rørspenningen gir strøm av elektroner fra glødekatoden til anoden<br />
som måles i milliampére.<br />
Dette genererer <strong>røntgen</strong>stråler som stråler ut fra anoden<br />
Mellom anode og katode :<br />
Rørspenning i kilovolt (kV)<br />
Rørstrøm i milliampére (mA)
øntgenrøret Dreieanode<br />
Elektronstrøm<br />
Røntgenstråler<br />
Det reelle<br />
rørfokus er<br />
projeksjonen<br />
av det fysiske<br />
fokus i<br />
primærstråleretningen.<br />
Jo mindre rørfocus,<br />
dess skarpere bilder<br />
Anode<br />
Elektronstrøm<br />
Rotasjonen forhindrer at anoden brenner opp<br />
Elektronstrømmen fra katoden til<br />
anoden. genererer<br />
• <strong>røntgen</strong>stråler.<br />
Anoden er skråttstilt i forhold til primærstråleretningen<br />
Derfor er det fysiske fokus større enn det reelle.<br />
• Det reelle rørfokus er projeksjonen av det fysiske fokus i primærstråle-retningen<br />
Jo mindre rørfocus, dess skarpere bilder.<br />
Anoden er har form av et lite kjegle-segment som roterer rundt.<br />
Elektronstrømmen treffer derved hele tiden nytt fysisk stoff på dreieanoden.<br />
Det motvirker at anoden brenner opp.
øntgenapparat,<br />
prinsipptegning<br />
• Røntgenrøret får vanligvis strøm<br />
fra lysnettet.<br />
• Glødestrømmen i katoden er<br />
nedtransformert i en lavvoltstransformator,<br />
der strømgjennomgangen kan<br />
reguleres.<br />
• Rørspenningen mellom anode og<br />
katode kommer fra en høyvoltstransformator<br />
som får strøm fra<br />
en autotransformator.<br />
• Også rørspenningen kan reguleres
tidlig gjennomlysning<br />
Til å begynne med var<br />
stråleskader ukjente, så<br />
strålevern var ikke noen<br />
aktuell problemstilling.
moderne<br />
<strong>røntgen</strong>stativ<br />
Beskyttelse<br />
både for<br />
pasient og<br />
betjening<br />
I dag reduseres gjennomlysning til et minimum og under <strong>røntgen</strong>fotografering<br />
beskyttes både pasient og betjening best mulig.<br />
Røntgenrøret har tykk blykappe med blenderåpning.<br />
som nøyaktig kan defineres av et lysfelt.<br />
Pasienten har et blyforkle over genitalia.<br />
Radiografen står bak en blyvegg med blyglassvindu.
illeddannelse<br />
• Røntgenstråler sendes mot pasienten.<br />
• Vevet absorberer strålene delvis.<br />
• Absorpsjonen avhenger av vevets tetthet og mengde.<br />
• Resten går gjennom pasienten og benyttes til å lage bilde med.<br />
• Gjennomfallede stråler registreres på en detektor.<br />
Detektoren kan være:<br />
• Røntgenfilm<br />
• Billedforsterker<br />
• Fosforplate som leses av<br />
digitalt.<br />
• Billedplate med en tett<br />
matrise av detektorer som<br />
gir digital registrering.<br />
Flere systemer
øntgenbilder med <strong>røntgen</strong>film<br />
Røntgenkasett<br />
Røntgenfilm<br />
Forsterkerfolier
asteret<br />
Spredt<br />
sekundærstråling<br />
Pasient<br />
Raster<br />
Røntgenfilm<br />
Røntgenrør<br />
Stråleknippe<br />
Strålegjennomgang<br />
Rasteret forhindrer at den spredte strålingen sverter<br />
filmen. Bildet blir skarpere.
asteret<br />
: Primærstråler<br />
Blylameller<br />
: Sekundærstråler
asteret<br />
Fokusert<br />
raster<br />
Rør-focus<br />
Film
øntgenapparat<br />
buckystativ for innskutt<br />
rtg.oversikt abdomen<br />
Lysfeltet markerer avblendingen<br />
av primærstrålen fra<br />
<strong>røntgen</strong>røret.<br />
Bak den brune plata er det<br />
montert et bevegelig raster, og<br />
bak der igjen settes kasetten.
kvadratloven<br />
Strålemengden en flateenhet<br />
mottar fra en fast strålekilde, er<br />
omvendt proposjonalt med<br />
kvadratet på avstanden.<br />
Rørfocus<br />
Film a<br />
Film 2a
eksponeringsparametre.<br />
Rørspenning (kV)<br />
Rørstrømstyrke (mA)<br />
Eksponeringstid (s)<br />
mAs-produktet(mAs)<br />
(mA*sekund)<br />
Innstillingen av kV og<br />
mAs bestemmer<br />
eksponeringen<br />
Manuell innstilling<br />
Eksponerings-automatikk
Naturlig <strong>røntgen</strong>tetthet<br />
Røntgentetthetsforskjeller<br />
er<br />
grunnlaget for<br />
billeddannelsen.<br />
Minst <strong>røntgen</strong>tett:<br />
Luft<br />
Tettest:<br />
Skjelett<br />
Midlere tetthet: Bløtvev,<br />
blod, konsolidasjoner<br />
Relativt lite<br />
tett: Fettvev<br />
Svært tett:<br />
Metall
konvensjonelle <strong>røntgen</strong>undersøkelser uten bruk<br />
av <strong>røntgen</strong>kontrastmidler<br />
Ved alle <strong>røntgen</strong>undersøkelser tas:<br />
1. Ett eller flere standardbilder<br />
2. Eventuelle tilleggsbilder<br />
Vanlige <strong>røntgen</strong>undersøkelser uten kontrast:<br />
• Skjelett<strong>røntgen</strong><br />
• Bløtdels<strong>røntgen</strong><br />
• Røntgen thorax<br />
• Oversikt abdomen<br />
• (Planigrafi)
øntgenkontrastmidler<br />
Barium: Suspenderte BaSO 4 -partikler<br />
peroralt<br />
bariumklyster (Ikke ved<br />
perforasjon) til undersøkelser av<br />
gastrointestinaltractus<br />
Jod: Jod i organisk bundet form<br />
For intravenøs, intraarteriell og<br />
intrathecal bruk<br />
Dessuten peroralt for<br />
gastrointestinal undersøkelse ved mistanke<br />
om perforasjon
konvensjonelle <strong>røntgen</strong>undersøkelser<br />
med bruk av <strong>røntgen</strong>kontrastmidler<br />
• 1910 BaSO4<br />
• 1924 Cholecystografi-kontrast<br />
• 1928 E.Moniz: ”arteriell<br />
encephalo-grafi m.NaI<br />
• 1929 Første organiske<br />
jodholdige kontrast-middel<br />
• 1950-tallet: triioderte trizoater.<br />
Isopaque.<br />
• 1953 S.Seldinger beskriver sin<br />
teknikk for innføring av kateter<br />
over mandreng<br />
• 1969 Torstein Almén foreslår<br />
Metrizoat (Amipaque Nyco)<br />
Typiske<br />
<strong>røntgen</strong>kontrastmiddelundersøkelser:<br />
• Rtg.colon<br />
• Fistulografi<br />
• Hysterosalphingografi<br />
• Urografi<br />
• Venografi<br />
• Arteriografi<br />
• DSA
kontrastmiddelundersøkelser - eksempler<br />
Fra barium-klysterundersøkelse<br />
av colon<br />
Fra tynntarms-passasje etter<br />
bariumsulfat peroralt<br />
Fra abdomiminalaortografi.Binyretumor<br />
høyre side<br />
Fra intravenøs<br />
urografi<br />
Venacavagrafi<br />
ved nyretumor
kV(kilovolt) og mAs(milliampére*sekund)<br />
Bildet kan gjøres mørkere både ved å øke kV og ved å øke mAs.<br />
Men det er ikke likegyldig hva vi velger:<br />
• Med økende kV øker<br />
vevsgjennomtrengeligheten<br />
• Samtidig mindre<br />
tetthetsforskjell mellom<br />
bein, fett og bløtt vev<br />
• Bildet blir meget gråere<br />
• Med økende mAs øker<br />
svertningen<br />
• Bildene får god kontrast<br />
• Men stråle-eksponeringen<br />
øker mer dersom vi øker mAs<br />
for å få tilstrekkelig<br />
eksponering.<br />
Strålehygienisk lønner det seg å sverte bildet ved å anvende høy kV, men<br />
vi trenger gode nok bilder til å kunne stille diagnoser
ørinnstilling av kV, filtrering og<br />
strålebuntens kV-spekter
kV og<br />
relativ<br />
absorpsjon<br />
Absorbert dose i<br />
rad pr. R som<br />
funksjon av<br />
fotonenergien for<br />
tre vevstyper<br />
rad/Røntgen<br />
Muskel<br />
30<br />
keV<br />
Fotonenergi<br />
Fett<br />
Ben
kilovolt og relativ<br />
absorpsjon<br />
150 kV<br />
66 kV
150<br />
kV<br />
66<br />
kV<br />
optimal kilovolt for noen<br />
undersøkelsestyper<br />
• Lunge<strong>røntgen</strong>: 150 kV<br />
• Skjelett<strong>røntgen</strong>: 66 kV<br />
• Urografi 73 kV<br />
• Mammografi 28 kV<br />
Men noen andre hensyn<br />
kan komme inn:<br />
• penetrasjon<br />
• tilgjengelig teknikk<br />
• strålevern
gjennomlysning<br />
Gjennomlysning gir høy stråledose både til pasient og personale.<br />
For eksempel:<br />
1 min gjennomlysning av lunger tilsvarer 20 vanlige rtg.thorax front<br />
Gjennomlysning<br />
begrenses derfor stort<br />
sett til:<br />
• Bariumundersøkelser av<br />
tynn- og tykktarm<br />
• Fistulografier<br />
• Hystrosalphingografier<br />
• Angiografier og<br />
intervensjonsprosed<br />
yrer<br />
• (Sniffeprøve for å se<br />
etter diafragmaparese)<br />
Fjernbetjent gjennomlysningsstativ
strålevern<br />
• Undersøkelser skal være indisert<br />
• Kontroll av apparatur<br />
og installasjon<br />
• Radiografteknikk<br />
(pasientvern):<br />
– Sjekke lysfeltet<br />
– Avblending<br />
– Korrekte projeksjoner<br />
– Rett eksponering<br />
– Unngå gjennomlysning<br />
om mulig<br />
– Gonadebeskyttelse.<br />
Unngå bestråling av<br />
• Stråledisiplin i rom<br />
med <strong>røntgen</strong>stråler<br />
(personalvern):<br />
– Bare nødvendig<br />
personal inne<br />
– Blyfrakk, evt. også<br />
annet verneutstyr<br />
– Unngå primærstrålen<br />
– Være så langt vekke<br />
fra strålekilden som<br />
mulig<br />
– Gravide skal holde<br />
seg vekke
konvensjonell <strong>røntgen</strong><br />
sammenlignet med CT og MR<br />
• CT og MR gir ofte eksakte diagnoser som rtg. ikke gir<br />
• <strong>Konvensjonell</strong> rtg. gir god oversikt, ofte endelig diagnose<br />
• God skjelettavbildning.<br />
• Langt mindre <strong>røntgen</strong>stråler enn CT<br />
• Langt billigere enn både CT og MR<br />
• Terskelen for å ta vanlig <strong>røntgen</strong> blir derved noe mindre.<br />
Som regel første undersøkelsen, og svært ofte den eneste.<br />
• Ved hodeskader er CT første undersøkelse<br />
• CT eller MR er ofte helt nødvendige supplerende<br />
undersøkelser.
Om nye undersøkelsesmetoder<br />
”Advances in medicine usually displace<br />
rather than replace older methods” (Elias<br />
Gordon)<br />
”Ja takk, begge deler” (Ole Brumm)
• Vi har sett på:<br />
– <strong>røntgen</strong>historikk<br />
Oppsummering<br />
– <strong>røntgen</strong>røret og <strong>røntgen</strong>apparatet<br />
– <strong>røntgen</strong>-fysikk og teknikk<br />
– <strong>røntgen</strong>stråler og billedkvalitet<br />
– forholdet mellom vanlig <strong>røntgen</strong> og CT og MR<br />
– forsiktighet og strålehygiene
Change language