Bibelen på norsk s. 22 - Den katolske kirke
Bibelen på norsk s. 22 - Den katolske kirke
Bibelen på norsk s. 22 - Den katolske kirke
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Parafraserende hverdagsoversettelser<br />
En ny trend de siste 40 årene, også<br />
internasjonalt, er utgaver av Det nye<br />
testamente som ikke er oversettelser i<br />
tradisjonell mening, men som gjengir<br />
bibelteksten <strong>på</strong> en omskrivende og forklarende<br />
måte og i et lettfattelig språk,<br />
slik at den kan forstås av dem med<br />
minimale forkunnskaper. På engelsk<br />
språkområde er utgaver som The Living<br />
Bible og The Message kjente eksempler.<br />
En gruppe <strong>norsk</strong>e pinsepredikanter<br />
sto bak den parafraserende hverdagsoversettelsen<br />
Nytt Liv fra 1978, som<br />
var basert <strong>på</strong> engelske The Living Bible.<br />
<strong>Den</strong>ne ble revidert i 1988 under tittelen<br />
En levende bok. En ny <strong>norsk</strong> utgave<br />
innen denne sjangeren så dagens lys<br />
med Nye Levende <strong>Bibelen</strong> fra 2005.<br />
Arbeidet ble utført av baptistpastoren<br />
Ola Liland <strong>på</strong> grunnlag av en tilsvarende<br />
svensk oversettelse fra den greske<br />
grunnteksten (Nya Levande Bibeln).<br />
Parafraserende hverdagsoversettelser<br />
har vært mest brukt til evangeliseringsformål<br />
i pinsekarismatiske kretser.<br />
For eksempel er Nye Levende <strong>Bibelen</strong><br />
primært blitt distribuert gjennom den<br />
kristne elev og studentorganisasjonen<br />
Ny Generasjons evangeliseringsarbeid<br />
<strong>på</strong> skoler og studiesteder.<br />
En vitenskapelig GT-utgave<br />
En vitenskapelig utgave av Det gamle<br />
testamente <strong>på</strong> <strong>norsk</strong>, i fem bind med<br />
noter og fyldige kommentarer, utkom<br />
i perioden 19291963. <strong>Den</strong> er kjent<br />
under betegnelsen GTMMM etter<br />
oversetterne, GTforskerne Sigmund<br />
Mowinckel, Simon Michelet og Nils<br />
Messel (førstnevnte var den ledende<br />
skikkelsen i arbeidet). <strong>Den</strong>ne utgaven<br />
representerer noe helt egenartet i<br />
floraen av <strong>norsk</strong>e bibeloversettelser.<br />
<strong>Den</strong> er vitenskapelig orientert med en<br />
tydelig religionshistorisk tendens (den<br />
hebraiske bibel behandles som kilde til<br />
Israels religion mer enn som <strong>kirke</strong>ns<br />
kanon) og med omfattende språklige,<br />
historiske, teologiske og tekstkritiske<br />
kommentarer.<br />
Som en vitenskapelig oversettelse kan<br />
det overraske at den er såpass fri og<br />
idiomatisk. <strong>Den</strong> <strong>norsk</strong>e språkføringen<br />
er temmelig inkonsekvent med hensyn<br />
til stilnivå; GTMMM legger seg <strong>på</strong> et<br />
konservativt riksmål med mange lånord<br />
og ny<strong>norsk</strong>ord.<br />
24<br />
Jehovas vitners Ny Verden-oversettelse<br />
Før vi avslutningsvis tar for oss de mest<br />
populære <strong>kirke</strong>lige bruksoversettelsene<br />
i dag, må vi også nevne oversettelsen<br />
til Jehovas vitner, som vanligvis ikke<br />
regnes som et kristent trossamfunn. Ny<br />
Verden-oversettelsen av De hellige skrifter<br />
kom <strong>på</strong> <strong>norsk</strong> i 1996 (NT ble utgitt<br />
i 1992). <strong>Den</strong>ne oversettelsen bygger <strong>på</strong><br />
vitnenes egen oversettelse til engelsk<br />
fra 1960, New World Translation.<br />
Oversettelsen legger seg ofte svært<br />
tett <strong>på</strong> formuleringsmåten <strong>på</strong> grunnspråkene.<br />
Samtidig kommer vitnenes<br />
særstandpunkter til syne <strong>på</strong> en rekke<br />
steder i oversettelsen (bl.a. når Gud<br />
gjengis konsekvent som «Jehova»).<br />
<strong>Den</strong> er ellers interessant fordi den ofte<br />
har en usedvanlig direkte og likefrem<br />
språkbruk, uten <strong>kirke</strong>lig patina.<br />
Bibelselskapets oversettelse fra 1978<br />
Da Det Norske Bibelselskap lanserte en<br />
helt ny oversettelse i 1978 som avløste<br />
den gamle 1930oversettelsen, var det<br />
sluttføringen av en omfattende prosess<br />
som hadde <strong>på</strong>gått gjennom tre tiår.<br />
Allerede i 1956 ble prinsippene for<br />
oversettelsen fastlagt. Viktige etapper<br />
<strong>på</strong> veien var utgivelsen av den såkalte<br />
Ungdomsoversettelsen av NT (bokmål<br />
1959; ny<strong>norsk</strong> 1961), Utvalg av Det<br />
gamle testamente fra 1966, og NToversettelsen<br />
Godt Nytt fra 1975.<br />
Særlig <strong>på</strong> to punkter avvek 1978oversettelsen<br />
ganske sterkt fra forgjengeren,<br />
1930utgaven: valg av tekstgrunnlag og<br />
oversettelsesprinsipp. Mens 1930oversettelsen<br />
bare svært forsiktig hadde tatt<br />
hensyn til tekstforskningens resultater,<br />
valgte en nå i langt større grad å legge<br />
tekstvitenskapens vurderinger av hva<br />
som var den beste teksten, til grunn. I<br />
tråd med trender i det internasjonale<br />
oversettelsesmiljøet avløste dessuten<br />
en utpreget idiomatisk oversettelsesmetode<br />
1930oversettelsens konkordante<br />
tilnærming; en la stor vekt <strong>på</strong> at<br />
oversettelsen skulle ha et moderne og<br />
forståelig <strong>norsk</strong> språk. 1978oversettelsen<br />
var <strong>på</strong> mange måter banebrytende,<br />
men fikk også en god del kritikk for<br />
å være overdrevent pedagogiserende<br />
og for fri både i forhold til grunntekstens<br />
formuleringsmåte og den <strong>norsk</strong>e<br />
bibeltradisjonen. Kritikken er en viktig<br />
bakgrunn for de «motbibler» og nye<br />
oversettelser som er kommet senere.<br />
1978oversettelsen har siden utgivelsen<br />
vært offisiell <strong>kirke</strong>bibel i <strong>Den</strong> <strong>norsk</strong>e<br />
<strong>kirke</strong> og i mange av de mer tradisjonelle<br />
fri<strong>kirke</strong>samfunnene. I 1988 kom GTs<br />
apokryfer/deuterokanoniske bøker i ny<br />
oversettelse og i 1994 ga Bibelselskapet<br />
ut 1978oversettelsen med de deuterokanoniske<br />
bøker.<br />
Norsk Bibel<br />
og King James-tradisjonen <strong>på</strong> <strong>norsk</strong><br />
Ikke minst i det konservative<br />
kristenNorge vakte Bibelselskapets<br />
1978oversettelse<br />
reaksjoner. Tidlig begynte man<br />
arbeidet med en alternativ<br />
utgave. I bresjen for dette sto<br />
teologene Carl Fredrik Wisløff<br />
og Arthur Berg fra det lav<strong>kirke</strong>lige<br />
høyre og Thoralf Gilbrant<br />
fra pinsebevegelsen. I 1988<br />
kom så utgaven fra Norsk Bibel<br />
<strong>på</strong> bokmål (en oversettelse<br />
til ny<strong>norsk</strong> <strong>på</strong><br />
grunnlag av bokmålsversjonen<br />
kom i 1994).<br />
Norsk Bibel 1988 er i<br />
praksis en revisjon og<br />
modernisering av den<br />
gamle 1930oversettelsen<br />
fra Bibelselskapet.<br />
Oversettelsen er gjennomgåendegrunntekstnær<br />
(som 1930oversettelsen)<br />
og preget av<br />
språkkonservative idealer. Utgiverne<br />
er opptatt av at bibelens religiøse språk<br />
skal være hevet over hverdagsspråket<br />
og at enhver ny oversettelse må<br />
stå i tydelig kontinuitet med forrige<br />
generasjons bibeloversettelse. Bl.a. <strong>på</strong><br />
dette punktet var de sterkt kritiske til<br />
Bibelselskapets profil. Språklig sett har<br />
Norsk Bibel 1988 et nokså gammelmodig<br />
(arkaisk) preg. Dette gjelder også<br />
etter revisjonen i 2007, der en fjernet<br />
de mest alderdommelige uttrykkene.<br />
Også når det gjelder tekstgrunnlaget,<br />
ligger Norsk Bibels oversettelse i det<br />
store og hele <strong>på</strong> samme linje som<br />
Bibelselskapets 1930oversettelse. Det<br />
vil si at en i hovedsak legger til grunn<br />
den teksttradisjon som man brukte <strong>på</strong><br />
reformasjonstiden (textus receptus),<br />
men i noen tekster har tatt hensyn til<br />
den moderne tekstforsknings resultater.<br />
Norsk Bibel 1988 har vært populær<br />
i de lav<strong>kirke</strong>lige organisasjonene og<br />
teologisk konservative fri<strong>kirke</strong>miljøer,<br />
men har i de sist årene tapt posisjon<br />
5 - 2011