GS1 Fokus nr. 3

GS1 – The global language of business
FOKUS
Norway Nr. 3 Oktober 2011
GS1-standard
mot falske
medisiner
Klart for Handelskonferansen

Gjøre mer for mindre
med høyere kvalitet!
Høsten er ofte tid for planlegging av neste
år og kanskje revidering eller nytenkning av
bedriftens strategi og langsiktige planer.
I tillegg er høsten tiden da etterslep i
forhold til årets planer må hentes inn – og
høsten er som regel kortere enn planlagt.
Det vil si at det må leveres mer på kortere
tid uten å kompromisse på kvalitet. Denne
type press er stressende og virker negativt
på noen, mens andre blir mer kreative
og kommer opp med nye løsninger,
effektiviserende tiltak og ny energi. Jeg tror
at de bedrifter som vinner på lang sikt er de
som gjør det til en del av kulturen, hele
tiden å gjøre mer for mindre med høyere
kvalitet.
I fremtidens varehandelsverdikjede vil
det bli krav til kortere ledetider – varene må
komme raskere frem fra produksjon til
forbruker, og helst til en lavere kostnad.
Kombinasjonen kortere ledetider, lavere
håndteringskostnader og bedre service og
større fleksibilitet vil kreve mye av fremtidens
forsyningskjede. Fremtidens forbruker
vil stille høye krav til innovasjon og kvalitet
på produktene, men også være opptatt av
Dagboken 2011
informasjon om produktene og dialog med
dem som lager og selger produktene.
Med andre ord: Gjøre mer for mindre med
høyere kvalitet.
Vi i GS1 Norway jobber daglig med å
hjelpe enkeltbedrifter eller hele bransjer
med å gjøre mer for mindre med høyere
kvalitet. Derfor er også en hel seksjon under
høstens Handelskonferanse viet dette
temaet. Du kan lese mer om konferansen i
dette nummeret av GS1 Fokus.
Sigmund
Berle Jensen
KUrS Og arraNgemeNter Fra gS1 NOrway / gS1 Smart CeNtre I aUgUSt Og SePtemBer
19. oktober Veien til gode grunndata gjennom EPD
26. oktober Veien til gode grunndata gjennom EPD
2. november Veien til gode grunndata gjennom EPD
8. november Bransjefrokost - Mattrygghet og Sporing
22. november Sporbarhet
23. november Handelskonferansen 2011
24. november GS1 Standardene
30. november RFID Intro og GS1 Standarder
6. desember SMART Transport - “nye og revolusjonerende tjenester innen logistikk og transport”
13. desember Informasjonsdeling i fremtidens verdikjede
elæringskurs:
• Hvordan komme i gang med produktmerking – en introduksjon til GS1-systemet
• Introduksjon til EPC og RFID • Introduksjon til GLN • En introduksjon til eCom
• Ytteremballasjemerking, dagligvare • Ytteremballasjemerking, faghandel
På www.gs1.no/kurs vil du til enhver tid finne oppdatert kurskatalog med fyldig informasjon om de enkelte
kursene, seminarene og konferansene, samt påmeldingsskjemaer.
l e d e r
FOKUS
Utgitt av GS1 Norway
Adresse:
Postboks 454 Økern - 0513 Oslo
Telefon 22 97 13 20 - Telefax 22 97 13 48
internett: www.gs1.no
E-post: firmapost@gs1.no
Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen
Redaktør: Inger Trine Langelo
Redaksjon:
Amundsen Informasjon AS
Telefon 69 30 88 30
Annonser:
ADDmedia AS, Telefon 901 77 917
Grafisk formgivning:
Grafisk Design - Bendt Grødahl
GS1 FOKUS utkommer kvartalsvis
gS1 og gS1 Norway
GS1 Norway er en brukerstyrt, non-for-profit organisasjon
som er medlem av en global organisasjon
- GS1 - som utvikler, vedlikeholder og
tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt
mellom handelspartnere verden over.
Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer
aktørenes handelsprosesser, og forenkler
handel og logistikk globalt og lokalt.
GS1 er representert i 110 land og over 1 million
bedrifter bruker GS1s standarder.
For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere
med hverandre på en effektiv måte,
kreves det at de bruker samme språk. GS1systemet
er et slikt felles språk, som kan forstås
på tvers av bransjer og landegrenser.
Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som
kombineres på en standardisert måte - GS1
nummerstandarder - som sikrer unik identifikasjon
av varer, gods og aktører.
For at et GS1 nummer skal kunne leses maskinelt
overfører man opplysningene i nummeret
til en såkalt informasjonsbærer, for
eksempel en strekkode eller en RFID-brikke.
Maskinell lesing av dataene kalles datafangst.
Å sende data elektronisk i stedet for på papir
øker effektiviteten, samtidig som risiko for feil
reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves
at partene bruker standarder for elektroniske
meldinger.
Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om
disse tre faktorene:
Identifikasjon, datafangst og datadeling.
GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy
og kompetanse i form av rådgivningstjenester
og opplæring.
Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre
brukere merverdi ved å utvikle standarder,
systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet,
sporbarhet og samhandel i verdikjeden.
GS1 Norway har også den viktige
rollen å utdanne og informere om disse standardene,
systemene og løsningene, og sist
men ikke minst, bistå brukerne med implementering.
GS1 Norway har i dag mer enn 5000 brukere
i stadig flere bransjer.
3

h e l S e O g I K t
Vareautomat og strekkoder
gir økt effektivitet og sikkerhet
Sykehusapoteket i Stavanger er det første sykehusapoteket her i landet som tar i bruk en helautomatisk vareautomat
med en robot, som sørger for lagring og levering av legemidler. Det betyr økt effektivitet, mer sikkerhet
og bedre kontroll. Sentralt i automatiseringen står EAN 13-merkingen på medisinforpakningene.
V
i sparer tid både ved varemottak,
ved utlevering av varer og varetelling.
Denne tidsbesparelsen kommer
kundene til gode, da vi får frigjort tid til
mer og bedre kundebehandling, sier avdelingsleder
Johannes Sæterdal aursland
ved Sjukehusapoteket i Stavanger.
Sjukehusapoteka Vest. Sykehusapoteket
ved Stavanger Universitetssjukehus
sorterer under Sjukehusapoteka Vest, eid av
Helseregion Vest. Det er sykehusapotek i
Bergen, Haugesund og Førde i tillegg til
Stavanger. Her finner man også de største
sykehusene på Vestlandet. Til sammen er
det ca. 200 ansatte, og årlig omsetning ved
apotekene er på ca. 645 millioner kroner.
Ved sykehusapoteket i Stavanger er det
12 ansatte, og her har man en omsetning
på ca. 70 millioner kroner pr. år. Kunder er
utskrevne pasienter, polikliniske pasienter
og ansatte ved sykehuset.
reseptbelagte legemidler. Sykehusapoteket
i Stavanger har flere avdelinger –
sykehusekspedisjonen som står for utlevering
av medisiner til innlagte pasienter,
produksjonsavdeling, avdeling for farmasøytisk
rådgivning og en administrativ del.
- Reseptbelagte legemidler er den klart
største andelen av sykehusapotekets
virksomhet. Andelen ligger på omkring 80
prosent, sier Aursland.
Vareautomat med robot. Sjukehusapoteka
Vest har i lengre tid arbeidet med
effektivisering og bedre sikring av mottak,
lagring og utlevering av legemidler.
Løsningen ble installering av en vareautomat
med en robotarm som sorterer og
lagrer alt på små glasshyller inne i selve
automaten, og til enhver tid husker hvor alt
befinner seg. Monteringen tok to uker, og
første uke i juli i år var automaten montert,
kalibrert – og klar til bruk. Vareautomaten
og softwaren er levert av et britisk firma
med kontor i Norge.
- Hva med opplæringen av de ansatte?
- Dette er et enkelt system å betjene. Vi
brukte ca. 20 minutter til opplæring for de
ansatte, sier han.
leser strekkoder. Vareautomaten leser
strekkoder og dimensjoner på forpakninger
i bredde, lengde og dybde inntil ca. 25 cm.
Ulike parametre kan stilles inn i softwaren.
Oppstår det problemer i automaten videoskannes
problemstedet. Feil som oppstår
korrigeres rask, som oftest i løpet av noen
minutter.
- De fleste legemidler levert fra vår grossist
Norsk Medisinaldepot er merket med
strekkode - EAN-13 fra GS1. Merkingen fungerer
svært godt, sier Aursland. Han legger
for øvrig til at automaten kan lese seks-syv
andre koder, men det er EAN-13 som er
klart dominerende.
Avdelingsleder Johannes Sæterdal Aursland inne i vareautomaten – med roboten som både lagrer og plukker legemiddelforpakninger fra
hyllene på begge sider.
effektivitet og sikkerhet. Han peker på at
vareautomaten primært er installert for å
effektivisere varehåndteringen samtidig som
den gir økt sikkerhet i medisinutleveringen.
- Systemet erstatter manuelle operasjoner
med feilrisiko. Roboten gjør ingen feil.
Den kjenner igjen hver medisinpakke på
form, størrelse og strekkode. Den plukker
medisinene som blir registrert, og leverer
dem ut i en utmatingsluke som hører til
den riktige arbeidsstasjonen. Dette er et
viktig sikkerhetsaspekt for kunden – riktig
Apotektekniker Eli E. Eikje tar imot kundene
og registrerer reseptene, som påføres strekkode
før bestillingen går via internett til vare-
Bestillingen leveres i en av utmatingslukene.
automaten.
4 5

h e l S e O g I K t
vare blir alltid utlevert fra lagerautomaten
til utmatingsluken, sier Aursland.
Vareautomaten har god kapasitet, og
jobber raskt. Det gir god effektivitet og
økonomi. Pr. i dag avleses ikke holdbarhet
fra strekkodene, men robotens software er
stilt inn slik at maskinen husker tidspunktet
for innmating og registrering. Ved utlevering
tar maskinen først den eldste forpakningen
innenfor en tidsramme på maksimalt
tolv måneder. Dermed reduserer man
risikoen for at medisiner går ut på dato.
lønnsom på sikt. Holdbarhet er et viktig
fokusområde, og på sikt er det meningen at
man også automatisk skal kunne føre holdbarhetskontroll
med medisinene. Dette er
informasjon som er tilgjengelig i andre
typer strekkoder.
- Det er en betydelig investering knyttet
til vareautomaten, men investeringen er
klart lønnsom på sikt, sier han.
registrerer bestillinger. - Hva skjer når
varer ankommer?
- Samtidig med varemottak fra
Norsk Medisinaldepot (NMD), får vi oversendt
en datafil med innholdet i sendingen.
Denne filen aktiveres i roboten. Varene blir
pakket opp og enkeltpakningene satt på
varebåndet i en ProLog. Dette er tilleggsutstyr
til lagerroboten som muliggjør automatisk
innmating av varer i roboten.
Roboten registrerer alt som kommer inn,
og det er strekkodene som er identifikator.
Varene sjekkes samtidig med bestillingen.
Så blir de sortert og lagt på plass i vareautomaten.
Dersom noe er feil, skriver
maskinen ut en avviksrapport.
Omkring 70 prosent av innmatingen går
automatisk. Resten, i hovedsak runde bokser,
skannes manuelt på vei inn i maskinen.
- Innmatingshastigheten er på ca. 2-300
enkeltpakninger i timen, som dekker
behovet med god margin, sier Johannes
Aursland.
Utelevering av medisiner. Når kunder
kommer med sine resepter, blir disse
registrert – og medisinens varenummer
fremkommer som en strekkode. Denne
festes på resepten.
I reseptmottaket blir så strekkoden
skannet slik at maskinen får nødvendig
informasjon for å kunne finne den medisinen
kunden skal ha, samt antall forpak-
ninger. Arbeidsstasjonen kommuniserer
med vareautomaten.
Roboten inne i automaten finner riktig
medisinforpakning og antall. Den kan også
finne frem flere ulike medisinforpakninger i
én og samme operasjon. Det hele går svært
raskt.
Bestillingen leveres i en av utmatingslukene,
og overleveres til kunden.
e-resept gir forbedringer. Programvaren
kommuniserer med roboten og leverandøren
ved hjelp av tredjeparts programvare
utviklet av leverandøren. I forbindelse med
innføringen av e-resept fra 2012, vil en ny
versjon av resepturprogramet være direkte
integrert med vareautomaten.
god driftssikkerhet. - Hvor driftssikker er
vareautomaten?
- Den er svært god. Vi har kanskje et par
tilfeller med driftsstans pr. dag, men det tar
maksimum ett minutt å få den i gang.
Videoskanningen av feilstedet gjør at vi
umiddelbart kan lokalisere feilen og se hva
slags feil det dreier seg om. Som oftest
dreier det seg om bulk som er oppstått i
pappemballasjen, sier Aursland.
en ny dimensjon. - Vareautomaten har gitt
hele lagerstyringen en ny dimensjon, sier
Aursland. Erfaringene så langt er svært
gode både når det gjelder lagring og utlevering
av legemiddelforpakninger. De
ansatte ved sykehusapoteket er fornøyd.
Ingen ønsker seg tilbake til de tidligere
manuelle operasjonene, fortsetter han.
- Maskinen er et lite vidunder, sier avdelingstekniker
reidun Kleppa.
En tilsvarende vareautomat skal installeres
ved Sjukehusapoteket i Førde i løpet av
høsten. Nå planlegger også sykehusekspedisjonen
i Stavanger å ta i bruk en tilsvarende
vareautomat for å effektivisere og sikre
medisinutlevering til sykehusets pasienter.
I tillegg har det vært andre sykehusapotek
både i og utenfor helseregionen på befaring,
samt at apotekteknikernes fagorganisasjon
Farmasiforbundet har vært på besøk.
- Ingen tvil, dette er en viktig del av
apotekfremtiden, avslutter avdelingsleder
Johannes Sæterdal Aursland.
Fra innsiden av lagringsdelen av vareautomaten.
Her registreres forpakningene ut fra strekkoder,
og lagring foretas automatisk.
Sykehusfarmasøyt Stine Storleer og avdelingstekniker Reidun Kleppa ved den
manuelle innmatingsstasjonen. Ca. 30 prosent av forpakningene må legges
inn manuelt. Det gjelder bl.a. runde forpakninger.
Her ser vi apotektekniker Anne Bjørnsen legge varer på båndet,
og så tar maskinen og robotarmen seg av resten.
6 7

h e l S e O g I K t
Bruk av standarder innen
helseinformasjon et viktig tema
Nye teknologiske løsninger erstatter tidkrevende manuelle arbeidsoppgaver. Informasjonsteknologien
bidrar til å få frem ny informasjon og kunnskap. Dette var hovedbudskapene på konferansen MIE2011,
som i slutten av august ble arrangert i Oslo.
Her deltok ca. 600 av verdens
ledende eksperter innen helseinformatikk
fra 50 land for å
diskutere hvordan informasjonsteknologi
brukes for å få til en bedre helsetjeneste.
gS1 samarbeidspartner. Arrangører var
Forum for databehandling i helsesektoren
(FDH) og European Federation for Medical
Informatics (EFMI). Samarbeidspartnere var
standardiseringsorganisasjonen Health
Level Seven International (HL7) og GS1.
Forsking og utvikling. - Det skjer mye
innen klinisk på IKT, og konferansen grep
fatt i problemstillinger i skjæringspunktet
mellom utvikling og forskning. Blant fokusområdene
var IKT som beslutningsstøtte,
samt bruk av standarder innen helseinformasjon,
sier anne moen som er leder for
FDH og koordinator for konferansen.
Stort arrangement. Det var hele 201
vitenskapelige presentasjoner, videre 70
stands/utstillinger, 25 workshops, seks
hovedinnlegg og syv paneldebatter.
I tillegg var det en ”fremtidsby” med
spennende scenarioer og mulighetsområder,
samt at det i samarbeid med Oslo
Medtech ble vist frem forskningsbaserte
prototyper og produkter som er på vei til
markedet.
Standardisering. - Nytt denne gang var et
mer aktivt samspill med eksterne aktører.
Standardisering var satt på dagsorden, og
det var derfor naturlig å knytte til oss samarbeidspartnere
innen fagområdet - som
GS1 og HL7, sier Moen som er fornøyd med
arrangementet.
gS1 deltok. Direktør Ulrike Kreysa fra GS1
Healthcare holdt en presentasjon om
samarbeidet mellom GS1 Healthcare og
The European Federation of Pharmaceutical
Industries and Associations (EPIA), og
Fra GS1-standen på MIE2011 – fra venstre Anders Askevold (GS1 Norway), Anne Moen (koordinator
for MIE2011), Terje Menkerud (GS1 Norway) sammen med to besøkende på standen – Per
Hostrup Nielsen og Inge Madsen fra Danmark.
Flere GS1-representanter benyttet sjansen til å se nærmere på GS1 Smart Centre og testsenteret.
Her fra testsenteret – fra venstre Jesper Kervin fra GS1 Denmark, Nicolas Stuyckens fra GS1
Luxembourg & Belgium, Barbara Dorner fra GS1 Austria, Ulrike Kreysa fra GS1 Healthcare og
Anders Askevold som er leder for GS1 Smart Centre.
samarbeidet for å oppnå harmonisering av
koding i Europa.
egen stand. GS1 Norway var representert
med en egen stand i utstillingsområdet.
Her presenterte man GS1-standarder og
løsninger i helsesektoren med særlig vekt
på pasientsikkerhet, sporbarhet av medisiner
og medisinsk utstyr, vern mot forfalskninger
av medisiner samt økt effektivisering
av sykehusdriften og hele verdikjeden.
8 9

h e l S e O g I K t
GS1-standard skal stanse
piratkopierte medisiner
Undersøkelser viser at det i løpet av ett år oppdages omkring åtte millioner forpakninger med falske
medisiner. Det har fått EU til å reagere, og et nytt direktiv om piratkopiering inkluderer bruk av GS1s
merkingskonsept og standarder.
For oss handler det i første rekke om å
bidra til bedre pasientsikkert, sier
Ulrike Kreysa – direktør i GS1
Healthcare. Hun holdt en presentasjon om
samarbeidet mellom GS1 Healthcare og
The European Federation of Pharmaceutical
Industries and Associations (EFPIA) på
MIE2011 i Oslo. Sentralt sto arbeidet for å
oppnå harmonisering av koding i Europa
med fokus på tryggere omsetning av legemidler.
EFPIA støtter og anbefaler at
GS1-standarder tas i bruk.
Stort problem. Piratkopier av legemidler er
et stort og voksende problem. Under-
søkelser viser at fra 2007 til 2008, økte forpakninger
med piratkopierte legemidler
med 110 prosent! En stor del av de falske
medisinene produseres utenfor Europa.
- Vi må ha trygghet for at de produktene
vi kjøper på apoteket inneholder eksakt det
som står på forpakningen. Derfor må vi ha
større kontroll over verdikjeden – fra produsenter
til grossister og detaljister.
På MIE2011-konferansen ble det opplyst
at ca. 2.000 personer dør hvert år på grunn
av feilmedisinering. Det er et svært høyt og
tankevekkende tall, sier Kreysa.
høy prioritet. – GS1-organisasjonen gir nå
helsesektoren høy prioritet. Vi har lansert
en egen global standard for identifisering
og merking av legemidler for hele helsesektoren
for å minske feilmedisinering, motvirke
forfalskninger og gjøre det mulig med
raske tilbakekallinger dersom det skulle
være nødvendig. Dermed kan hele pasientsikkerheten
bedres, sier Kreysa.
Hun legger til at den 1. juli i år ble det
avklart hvilke tekniske løsninger
man skal benytte, og man er
nå gått fra en prosjekt- og
utviklingsperiode og over
til implementering. Særlig
Storbritannia,
Spania, Nederland og
Frankrike har kommet
langt.
Nært samarbeid. Den nye
standarden er utviklet i
nært samarbeid med
EFPIA. Organisasjonen
har 31 nasjonale farmasøytiskesammenslutninger
og 38
ledende legemiddelprodusenter
som
medlemmer. I sum
representerer EFPIA ca. 2.000
selskaper som driver forskning,
utvikling, produksjon, markedsføring og
salg av legemidler.
52 medlemsbedrifter.I Norge er Legemiddelindustrien
(LMI) medlem av EFPIA. LMI
har 52 medlemsbedrifter med i underkant
av 4.000 ansatte, og representerer ca. 80
prosent av legemiddelomsetningen.
- Vi må ha trygghet for at de produktene vi kjøper på apoteket inneholder eksakt det som står på forpakningen, sier Ulrike Kreysa – direktør i GS1
Healthcare.
Svensk pilotprosjekt. – Forut for beslutningen
om å gå for GS1s løsninger, ble det
blant annet tatt initiativ til et omfattende
pilotprosjekt i Sverige. Det strakk seg over
tre år, og ble gjennomført av Apoteket AB
med 25 apotekfilialer i samarbeid med to
legemiddelleverandører, flere legemiddelprodusenter,
systemleverandører og GS1.
Hensikten var å finne frem til et system for å
motvirke at piratkopier kom inn i den legale
verdikjeden – og hvis de gjorde det, å
kunne foreta tilbakekalling, sier Kreysa.
Merkingen inneholder informasjon som
GS1 artikkelnummer (GTIN), produktkode,
batch-nummer, utløpsdato og et unikt
serienummer. GTIN og serienummeret gjør
at hver enkelt forpakning kan identifiseres.
Koden skannes på apoteket i forbindelse
med at forpakningen blir ekspedert.
Farmasøyten kan umiddelbart se på dataskjermen
om medisinen er falsk eller om
det er mistanke om det. Prosjektet innebærer
et gjennombrudd for sporbarhet på
artikkelnivå.
- Pilotprosjektet var vellykket, og viste
klart styrken til GS1-systemet. Samtidig var
det ulike prosjekter mellom legemiddelindustrien,
grossister og detaljister, samt
nasjonale GS1-organsiasjoner. Resultatene
og erfaringene herfra var verdifulle for alle
parter, og det er viktig at det kommer andre
medlemsland til gode, sier Kreysa.
I Norge er det for eksempel i enkelte
apotek tatt bruk automatisk varemottak og
utlevering av legemidler basert på EAN 13merking.
datamatrix. Det neste steget var å etablere
GS1 DataMatrix-løsningen som base for et
kostnadseffektivt harmonisert system for
EUs medlemsland.
- Med DataMatrix kan nasjonale systemer
kommunisere med hverandre. Folk beveger
seg over grensene, de kan for eksempel
komme ut for en ulykke i ett land og hente
ut medisin i et annet – og kanskje fortsette
med medisinen i hjemlandet. Her åpner
det seg en ny dimensjon innen pasientsikkerhet,
fortsetter Kreysa.
todimensjonal. GS1-128 er en lineær
strekkodesymologi. GS1 DataMatrix er en
todimensjonal symbologi. Begge kan bære
informasjon ved hjelp av GS1-applikasjonsidentifikatorer,
som defineres i GS1 og gir
mulighet for strekkodemerking av informasjon
som produktidentifikasjon (GTIN), utløpsdato,
forsendelsesinformasjon, osv.
Strekkoden som brukes avhenger av databehovet
for forretningsapplikasjonen samt
pakningsstørrelsen.
- Har dere vurdert RFID-teknologien?
- Ja, men pr. i dag mener vi at strekkoder
passer best på forbrukerpakninger med
legemidler. Strekkoder har god kvalitet,
god lesbarhet og er rimelige.
Store utfordringer. – Hva er utfordringene
nå – og fremover?
- GS1-systemet dekker nå hele verdikjeden–
frem til sykehusveggen. Helsesektoren
er ikke som Tesco, Wal-Mart og
andre – som innser nødvendigheten av at
multimerking og standarder må omfatte absolutt
hele verdikjeden. I helsesektoren er det
mye upløyd mark med svært mange ulike
dataapplikasjoner som ikke kommuniserer
med hverandre. Dermed stopper det opp, og
vi har en klar ubalanse. Det er en situasjon vi
må ut av, og er noe som GS1 Healthcare
griper fatt i sammen med de nasjonale GS1organisasjonene.
Vi har også en jobb å gjøre
overfor produsenter av behandlingsutstyr og
medisinskteknisk utstyr, sier Ulrike Kreysa.
Klare fordeler. Det handler også om økt
effektivitet. GS1 globale, multi-bransje
identifikasjonsstandarder gir en rekke fordeler.
Det dreier seg bl.a. om mer pålitelig
sporing, færre uoverensstemmelser mellom
aktørene i verdikjeden, slutt på å legge inn
samme data flere ganger, spart tid på klargjøring,
forsendelse og mottak, bedre sporbarhet
og dermed bedre pasientsikkerhet,
mulighet for målrettet og effektiv tilbakekalling
av produkter, økt pålitelighet og
optimering av lagerbeholdninger, bedre
tjenestekvalitet og mulighet for automatisk
datafangst for å sikre informasjonskvalitet
og sporbarhet.
10 11

F I d / e P C
Imponerende RFID-satsing
hos tysk tekstilselskap
Gerry Weber International AG er spydspissen i den europeiske tekstilbransjens satsing på RFIDteknologien.
28 millioner plagg blir nå merket med RFID årlig, og systemet brukes til bedre oversikt,
sporing, varetellinger, økt service i butikk, aktiv svinn- og tyverisikring m.m.
Iløpet av en fireårs periode investerer
selskapet 2,7 millioner euro i sitt RFIDprosjekt.
Investeringen tjener de inn på
to år!
Imponerende. - Satsingen er imponerende,
og viser hva man virkelig kan oppnå av
effektivisering med RFID og EPC, sier wenche
lid og roar lorvik – begge fra GS1 Norway,
som nylig har besøkt Gerry Weber i Hannover.
lønnsom rFId. – Gerry Weber tjener allerede
penger på bruk av RFID i dag, men
ønsker at flere skal bruke teknologien. Det
fører til rimeligere brikker og øvrig utstyr,
samt at verdikjeden totalt kan øke sin inntjening
gjennom ytterligere effektivisering.
Gerry Weber merker alle sine produkter med
RFID, også de som sendes til forhandlerne.
Det er Gerry Weber som tar denne kostnaden.
Forhandlerne kan benytte seg av RFID, og ta i
bruk RFID-løsninger, sier Wenche Lid.
Erfaringer til nå viser at gevinstene fordeler
seg på butikk med tre erdedeler og logistikk
med en erdedel.
Bare starten. - Dette er egentlig bare starten
på hva RFID-teknologien kan gi av gevinster
for oss og de øvrige aktørene langs verdikjeden.
Det er RFID-teknologien i samspill
med EPC-standarden (Electronic Product
Code) som for alvor skaper gevinstmuligheter,
sier IT-sjef og prosjektleder Christian
von grone.
Gerry Weber er kjent for sin kombinasjon
av aktuell mote, livsstil, trender og kvalitet
innen kvinneklær. Det tyske konsernet gjør
stor suksess med sine moter. Gerry Weber har
nå 425 egne butikker verden over, og er
ellers representert i omkring 2.000 butikker i
ulike kjøpesentre. I tillegg er det økende salg
via internett.
Vant rFId-pris. Tidligere i år vant Gerry
Weber den internasjonale RFID-prisen på
RFID Journal-konferansen i Orlando i Florida.
Prisen ble gitt for bruk og implementering av
en RFID ”tekstilbrikke”, som sys inn i
plaggene – hvor RFID brikken normalt blir
ødelagt etter tredje gangs vask. Brikken inneholder
GS1s EPC-standard for identifikasjon,
og benyttes i hele verdikjeden fra produsent
(Asia) til butikk, samt sikkerhetstiltak mot
tyveri og svinn (EAS – Electronic Article
Surveillance). Det var bruk av RFID brikker i
tekstil og anvendelse i verdikjeden som fikk
juryen til å kåre det tyske selskapet som årets
RFID-vinner.
alarmtråd. Det skjer stadig utvikling. Det er
nå kommet en ny RFID brikke, som skal gi
forbedret lesbarhet. Den nye RFID brikken
har også alarmtråd. Hvis den brytes for
eksempel i et prøverom, gir den et signal som
kan føre til alarm i butikken, med informasjon
- RFID-satsingen til Gerry Weber er imponerende, sier Roar Lorvik og Wenche Lid fra GS1 Norway etter et besøk i Hannover.
om hvilket prøverom og hvilket plagg alarmen
vedrører. Denne funksjonaliteten er nå
under løpende implementering, og det
kreves derfor støtte for slik funksjonalitet i
programvaren.
Ikke bare på skinner. Installasjon av EAS var
ikke helt problemfritt. Det var problemer
med tilknytning til hva RFID-antennene leste
fra utstilte klær i butikken. Dette satte krav til
oppsett og styring av RFID-leserne og antenner
for EAS-systemet. Det var også problemer
med sprinkleranlegg og aircondition
enkelte steder. I dag er EAS-antenner installert
i taket, med meget god leserate.
Stor interesse. RFID-prosjektet hos Gerry
Weber vekker stor interesse i internasjonal
tekstilbransje. Det er stor pågang hos Gerry
Weber for å ta del i kunnskap og erfaringer.
- Vi så systemet i bruk i et tre etasjes varemagasin
i Hannover, og representantene fra
Gerry Weber skal ha honnør for at de bruker
såpass med tid og ressurser på besøkende,
sier Roar Lorvik.
Skal videre. – Hva er status for RFID-prosjektet
hos Gerry Weber?
- RFID er hundre prosent på plass, og EAS
har vært aktiv siden januar i år for nye plagg.
Nå vil de videre – og i varemottaket begynner
de nå med styring av både backstore
og butikklager. Delingen betyr enda bedre
oversikt. Gerry Weber bruker også RFID i
varetelling, som foretas ukentlig.
Selskapet skal nå vurdere interaktive
skjermer i prøverom, noe om gjør det mulig å
be om nye størrelser, farger eller produkter
for utprøving ved å trykke på en touchskjerm
som gir signal til ekspeditør, sier
Lorvik.
FAKTA
rFId
med muligheter
Radio Frequency Identification (RFID) er en metode for å lagre
og hente data ved hjelp av små RFID-brikker. Disse kan festes til
eller bygges inn i et produkt. Brikkene inneholder antenner som
gjør dem i stand til å motta og svare på radiofrekvenssignaler
fra en RFID-leser. Passive brikker svarer med et svakt radiosignal
og trenger ingen strømkilde, mens aktive brikker sender et
kraftigere svarsignal over litt større avstand og behøver en
strømkilde.
12 13

F I d / e P C
Klesbransjen må ta utfordringen
- Dette er en stor mulighet for
den norske klesbransjen. RFIDteknologien
vil utvilsomt være
et effektivt verktøy for økt effektivitet
og inntjening. Aktørene i
bransjen bør nå se nærmere på
hvilke potensialer man har og
vurdere ulike tiltak.
Det sier Bror Stende, direktør for
bransjeområdene mote og fritid i
Handels og Servicenæringens
Hovedorganisasjon (HSH). Han er imponert
over hva klesselskapet Gerry Weber har fått
til.
tekstilbrikke. Det tyske selskapet fikk
tidligere i år prisen for beste RFID-implementering
på verdensbasis. Prisen ble gitt for
utvikling og implementering av en RFID ”tekstilbrikke”,
som sys inn i hvert enkelt plagg.
Informasjonen i merkingen forsvinner etter
tredje gangs vask. Brikken inneholder produktinformasjon,
Electronic Product Code
(EPC) som sikrer standardisert informasjon –
for identifikasjon, datafangst og datautveksling,
samt sikkerhetstiltak mot svinn og tyveri
(EAS). Det var nettopp denne kombinasjonen
av brikkeinnhold – og ikke minst selve brikken
i tekstil som fikk juryen til å kåre Gerry
Weber som årets RFID-vinner.
Stor bransje. - I Norge utgjør salget av klær
omkring 30 milliarder kroner pr. år, som er vel
ti prosent av total vareomsetning. Omkring
to tredjedeler av salget er dameklær. Det er
ca. 5.500 butikker landet over, og bransjen er
dominert av store kjeder som Hennes &
Mauritz, KappAhl, Lindex og Gina Tricot –
som alle er utenlandske. I tillegg til salg
gjennom klesbutikker, er sports- og fritidsbransjen
blitt en stor aktør i klesbransjen.
Varnergruppen med blant annet kjeder som
Dressmann, Cubus og Carlings er størst av de
norske aktørene, hvor vi også finner Voice
med Vic, Match og Boys of Europe. Texcon er
også en stor aktør, som representerer en
rekke leverandører overfor selvstendige
klesbutikker, sier Stende.
tøff konkurranse. Det produseres så å si
ingen klær i Norge lenger. Omkring 50 prosent
importeres fra Kina, resten fra andre land
- Klesbransjen bør benytte seg av RFID-kompetansen hos GS1 Norway, sier direktør Bror Stende
for bransjeområdene mote og fritid i HSH.
i Asia, Øst- og Sør-Europa. På grunn av importen
fra lavprisland, avreguleringer og endring
i tollsatser – har prisene langt på vei
stått stille de siste ti-femten årene.
- men konkurransen er tøff. I første halvår i
år økte salgsvolument med én prosent, som
var svakere enn forventet. Det er press på
marginene, og lønnsomheten kunne avgjort
ha vært bedre. Dermed rettes fokuset på
kostnadseffektivitet, fortsetter Stende.
Store potensialer. Det er store lønnsomhetspotensialer
ved implementering av
RFID-teknologien. Gerry Weber investerer
2,7 millioner euro i sitt prosjekt i løpet av en
fireårs periode. Det tjener man inn på to år!
Undersøkelsen i USA og Europa viser sterke
tall. Det opereres med salgsøkninger på
14-15 prosent, nøyaktighet i lagertilgjengelighet
øker fra 90 til 99 prosent, det er
15 prosent gevinst i varebehandlingstid og
20-30 produsent reduksjon i arbeidstid. Ett
eksempel på forenkling er varetelling.
På samme tid som man telte 200 plagg
manuelt, var antallet 12.000 med RFID!
- Imponerende resultater. Dette viser klart
hvilke muligheter norske aktører har på
teknologi- og logistikksiden, sier Stende.
– GS1 Norway retter nå fokus på de effektivitets-
og inntjeningspotensialene RFID-tek-
nologien har for norsk klesbransje. Hvordan
ser du på dette initiativet?
- Det er prisverdig, og vi støtter det fullt ut.
Jeg har selv deltatt på et seminar om RFID, og
bl.a. sett på de muligheter teknologien har i
butikk. For eksempel gjelder det infostasjoner
med innebygde RFID-antenner og
lesere, som gir informasjon om de produktene
som blir holdt foran infostasjonen.
Kunden får da en oversikt over andre størrelser
og farger, og hvor de befinner seg. Det
blir enklere å være både kunde og betjening.
Opp til aktørene. – HSH er involvert i tilsvarende
prosjekter i andre bransjer. Vil klesbransjen
ta tilsvarende initiativ?
- Jeg tror løsningen er at de enkelte kjeder
og aktører selv ser potensialene i dette, og
setter i gang de prosesser man synes er nødvendig.
Her har de større kjedene er klar
fordel ved at de er involvert i store deler av
verdikjeden, samt at de har den datakunnskapen
og erfaringer vi ikke besitter. HSH
samarbeider med GS1 Norway, og klesbransjen
bør benytte seg av den verdifulle
kompetansen og de erfaringene som GS1
Norway har på RFID-området. Vi har som
kjent vårt hovedfokus på å oppnå bedre
rammebetingelser for bransjen, samt at etisk
handel og miljø er prioriterte arbeidsoppgaver,
avslutter Bror Stende.
Microsoft Dynamics Ax er et internasjonalt anerkjent ERP-system utviklet og levert av
Microsoft gjennom partnere verden over. I tillegg leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet av
partnere.
Basisfunksjoner for bl.a.
Norsk
Synergi
Tilleggsfunksjonalitet som:
Norsk Synergi AS, Postboks 95 Vinderen, 0319 Oslo - Tlf: 22 13 67 00
Email: info@norsksynergi.no - www.norsksynergi.no
14 15

K O m P e t a N S e
Handelskonferansen 2011
- fokus på smartere handel
Markante personer innenfor norsk og internasjonal
handel vil delta på Handelskonferansen, som
arrangeres i Oslo onsdag den 23. november. Foredrag,
debatter og sesjoner vil gi eksempler på
hvordan vi fortsatt kan effektivisere hele handelsverdikjeden
og skape lønnsom vekst. Kort sagt –
smartere handel.
Arrangører er GS1 Norway, Handels- og Servicenæringens
Hovedorganisasjon (HSH) og Hartmark som er landets eldste
norskeide bedriftsrådgivningsselskap. Visma og Retail
Institute Scandinavia er konferansepartnere. Handelsprisen 2011
blir utdelt på konferansen.
Viktig møteplass. – Handelskonferansen skal være en viktig møteplass
for faglig påfyll. Her skal vi presentere de viktigste trendene
Arne Hjeltnes vil diskutere funnene og andre spennende temaer med
disse og flere på scenen: Rune Bjerke (DnBNOR), Jon Fredrik Baksaas
(Telenor), Sverre Leiro (Norgesgruppen og president HSH), Marius Varner
(Varner-gruppen), Lucas Seifert (H & M), Christian Lykke (Bunnpris),
Ola H. Strand (Coop), Vibeke H. Madsen (HSH), Ole Petter Nyhaug (On-
Live Research), Kjersti Hobøl (Kid) og Elin Carlsen (Bianco).
og ikke minst mulighetene innen norsk handel. I tillegg blir det et
spennende utstillingsområde, sier kurs- og konferanseansvarlig
Solveig m. laake i GS1 Norway.
Plenumsdebatt. Konferansen innledes med plenumsforedrag og
debatt. Reidar Mueller fra Hartmark Consulting presenter gjennom
flere innlegg funn fra årets ULTIMA analyser om vare- og detaljhandelen:
Hvem er vekstvinnerne og -taperne? Hvem leverer best på
lønnsomhet? Hvem kaprer nye kunder?
Konferansen fortsetter med tre delseminarer:
Smartere kjededrift. Her er det to temaer: Hva betyr valg av forretningsmodell
og strategi for kundetilfredshet og lønnsomhet? Videre
på programmet står endrede forbrukerpreferanser, trender og
konseptuelle utfordringer.
Smartere verdikjede. Det andre delseminaret fokuserer på en
smartere verdikjede – hvordan gjøre mer for mindre med høyere
kvalitet! Sentralt her står trender i verdikjeden, innovasjon gjennom
utnyttelse av teknologi, samarbeid og nødvendigheten av bærekraftig
utvikling.
Smartere administrasjon og butikk. Det tredje delseminaret tar
for seg rightsourcing – muligheter og tilnærming, samt fremtidens
virtuelle handelskonsepter.
tar med det beste. - HSH, Hartmark og GS1 Norway har erfaringer
fra å arrangere større og lignende konferanser, som nå er slått
sammen. Vi har tatt med oss det beste når vi nå lanserer Handelskonferansen
den 23. november, sier Laake.
16 17

g l N
Viktig med identifikator for
å sikre riktig varemottaker
Elektronisk handel knyttet til innkjøp av varer og tjenester i offentlig sektor øker. Omsetningen de siste
tolv måneder er på over fem milliarder kroner. Målet for Difi er å legge til rette for at alle offentlige virksomheter
tar i bruk elektronisk handel på en best mulig måte.
I
dag har Ehandelsplattformen tilknyttet
142 offentlige virksomheter og nær 400
leverandører .
- Både for leverandører og offentlige
innkjøpere er det viktig å få presisjon i leveransene.
Vi anbefaler derfor at man bruker
en unik maskinlesbar identifikator for å
sikre riktig varemottaker. Dette er også med
i den standardiserte samhandlingsavtalen
mellom leverandører og kjøpere, og her
nevnes GLN som ett alternativ. Men vi
kommer ikke med noe pålegg.
I det nye fakturaformatet, EHF, er det
obligatorisk å benytte organisasjonsnummer
/ bedriftsnummer som identifikator.
Det er viktig å se helheten ved effektivisering
og når gevinster skal oppnås, sier
seniorrådgiver Jan mærøe i Direktoratet for
forvaltning og IKT (Difi).
effektivisering. Offentlig sektors e-handelsinitiativ
startet opp med elektronisk handel
via daværende elektroniske plattform
Markedsplassen ehandel.no i 2002.
Regjeringen fokuserte sterkt på at man
skulle ta i bruk elektronisk verktøy i planleggingen,
gjennomføringen og oppfølging
av kjøp av varer og tjenester. Ehandelsplattformen
har et åpent og standardisert
grensesnitt for både offentlige kjøpere og
deres leverandører.
Ehandelsplattformen er et viktig initiativ
fra regjeringen for å gjøre det lettere å
implementere elektronisk handel. Offentlige
virksomheter tilbys en plattform som
inneholder tjenester for å tilrettelegge,
knytte og drifte elektroniske forretningsprosesser
mellom kjøpende og selgende
virksomheter , samt veiledning i hvordan
disse kan bli et effektivt verktøy for bedre,
sikrere og enklere innkjøp.
Dette gir en mer effektiv offentlig sektor,
og resultatene av effektiviseringen gir
gevinster som kan overføres til ordinær
tjenesteproduksjon. Difi ble gitt i oppdrag å
legge til rette for en økt satsing på e-handel.
I 2009 skjedde det flere funksjonalitetsforbedringer
gjennom en ny konkurranse, blant
annet ble det lansert et enkelt bestillingsverktøy
for mindre offentlige virksomheter.
I dag er nær 400 leverandører representert
på Ehandelsplattformen med varekataloger.
Samhandlingsavtalen. Formålet med
samhandlingsavtalen, er å etablere et felles
malverk for elektronisk handel som beskriver
den elektroniske samhandlingen
mellom kjøper og selger når Ehandelsplattformen
benyttes.
- Samhandlingsavtalen skal være et bindeledd
mellom den kommersielle avtalen
(mellom kjøper og selger) – og den tekniske
integrasjonen selger og kjøper har valgt for
å gjennomføre elektronisk handel. Avtalen
skal bidra til at prosesser, informasjonsflyt
og innhold, ansvar og tidsfrister blir entydig
definert på et overordnet, ikke-teknisk nivå
mellom kjøper og selger som et eget vedlegg
til den kommersielle avtalen. Avtalen
skal bidra til at kjøpere og selgere i størst
mulig grad stiller entydige krav til sine leverandører,
og at dette kan gjøres av ”ikketeknikere”,
sier Mærøe.
ambisiøst mål. – Dere har ambisiøse mål?
Kostnadsbesparelser for kjøpere og leverandører
For å ta ut fullt besparelsespotensial i en
elektronisk kjøpsprosess, er det viktig at
alle parter tenker helhet i prosessen.
Kostnadsbesparelser for kjøper:
• Kontroll i sin innkjøpsorganisasjon som
fører til bedre, enklere og sikrere kjøp.
• Dokumentasjon av innkjøp via
systemene.
• Besparelse på fakturabehandling (flytte
ressurser fra kontroll til kvalitetssikring).
• Avtalelojalitet.
• Forhandlingsstyrke.
• Raskere implementering av nye avtaler.
• God kontroll for ledelsen av utgifter
• Måle forbruk ned på varelinjenivå
(budsjettkontroll).
Kostnadsbesparelser for leverandører:
• Raskere oppgjør fra kjøper.
• Modning av leverandør på elektroniske
prosesser og kataloger. Dette kan
spesielt styrke konkurranseevnen til
små lokale leverandører som kan
eksponere seg for et større marked.
• Mulig å påvirke innkjøpsorganisasjonen
til å samle bestillinger for å redusere
transportkostnader (miljøbesparelse).
• Effektivisere prosessene ved å ha ett
grensesnitt for kataloginnlevering,
mottak av ordre, sending av
ordrebekreftelse samt faktura.
• Trygg på avtalelojalitet.
• Raskere konvertering til ny leverandør
via systemet (kjøp fra første dag).
• Mindre behov for et stort salgsapparat
for å nå ut til alle innkjøpere.
• Kostnader for papirkataloger
(miljøbesparelse).
• Reduksjon av feilleveranser
(miljøbesparelse).
- Ja. Men vi er på rett vei. Antall offentlige
virksomheter og leverandører har hatt en
meget positiv vekst det siste året. Vi fokuserer
også på at de elektroniske innkjøpsprosessene
skal implementeres i hele
organisasjonen for å få full effekt. I tillegg
skal vi selvsagt ha flere nye brukere. Det er
viktig å få etablert gode strategier og
prosesser, og at man får avsatt tid og nok
ressurser til å gjennomføre en overgang til
elektronisk handel. Det må ikke bli et ”evigvarende
pilotprosjekt” med et begrenset
omfang.
I den forbindelse har vi www.prosjektveiviseren.no,
med egne sider med veiledning
for å gjennomføre vellykkede e-handelsprosjekter.
- Hva er metodikken?
- Den er basert på tradisjonell prosjektgjennomføring,
men med tilpasninger til
det å gjennomføre et e-handelsprosjekt. Vi
har benyttet erfaringer fra en rekke vellykkede
e-handelsprosjekter som er gjennomført
de siste årene.
Organisasjonsendringsprosjekt. Erfaringene
viser at offentlige virksomheter har god
fokus på teknologien når man skal innføre
elektronisk handel. Derimot tenderer man
til å undervurdere de ledelsesmessige og
organisatoriske utfordringene som må
håndteres for å lykkes. Som følge av dette
har Difi forbedret sin anskaffelsesmodell og
lansert en helt ny veileder for innføring av
elektronisk handel (basert på modellen).
Modellen danner også basis for Difi sine
veiledere for anskaffelsesstrategi og internkontroll.
Veilederen for innføring av e-handel er
tilgjengelig på www.prosjektveiviseren.no
og vil gi brukerne tilgang til veiledningsmateriell
og maler som kan benyttes til
ulike deler av prosjektet, men også i en
driftsfase der gevinstene skal tas ut, sier
Mærøe.
Klare gevinstpotensialer. Kontroll med
bestillingene, samsvar mellom bestilling og
faktura, kontroll med avvik, statistikk og avtalelojalitet
er – sammen med mer effektiv
drift stikkord for de gevinstene som kan
oppnås.
- Besparelser ved innføring av elektronisk
handel er vanskelig å estimere. Det kommer
helt an på hvor vellykket implementeringen
er. Vi har eksempler på virksomheter
som har gjort betydelige besparelser.
Det er viktig for ledelsen å kvantifisere
andre områder enn bare besparelser i form
av kroner. Forbedringer i form av bedret
kvalitet i prosesser, økt kompetanse hos de
ansatte og mer interessante arbeidsoppgaver
kan eksempelvis lede til reduksjon
i sykefravær og økning i omdømme til
virksomheten.
- Hva er suksessfaktorer for å ta ut gevinster?
- Virksomheten må ha satt seg realistiske
mål for gevinstrealisering, oppfølgingen
underveis må være systematisk og basert
på gode analyser, samt at gevinstoppfølgingen
i etterkant følger omforente planer,
sier Mærøe.
Åpen markedsplass. - Hvordan er interessen
fra leverandørene?
- Det er viktig å se
helheten ved
effektivisering og
når gevinster skal
oppnås, sier
seniorrådgiver
Jan Mærøe
i Direktoratet for
forvaltning og IKT.
- Den er økende. Offentlig sektor er et
stort og interessant marked nå som et stort
antall nye offentlige virksomheter slutter
seg til, øker lønnsomheten for leverandørene.
Leverandører kan også benytte seg
av Åpen markedsplass. Her kan man vise
seg frem og dermed flagge at man er interessert
i å handle med offentlige virksomheter.
Via denne webtjenesten kan man på en
enkel måte gjøre sine kataloger tilgjengelige
for offentlige kjøpere.
Åpen markedsplass vil høyne e-modenheten,
spesielt for små lokale leverandører
ved at de får trening i å lage elektroniske
kataloger før et eventuelt offentlig anbud.
Bruk av glN. I dag er bruken av GLN
obligatorisk i elektronisk forretningsdrift i
dagligvarebransjen. I Danmark er GLN blitt
en obligatorisk del av den danske statens
eFaktura-initiativ, og alle offentlige institusjoner
og deres leverandører er pålagt å
bruke GLN fra 2005.
- Flere offentlige innkjøpere bruker GLN,
og erfaringene er gode. For å sikre
leveringseffektivitet og kvalitet innen
elektronisk handel – anbefaler vi at det
brukes en unik maskinlesbar identifikator
for leveringsmottak. Identifikatoren bør
følge gjennom hele prosessen, og gir fordeler
både for leverandør og kjøper. Det
foreligger imidlertid ikke noe initiativ om å
standardisere på en gitt identifikator,
avslutter seniorrådgiver Jan Mærøe
i Direktoratet for forvaltning og IKT.
18 19

g l N
Sparer 10 millioner på e-handel
- GLN viktig lokasjonsidentifikator
Trondheim kommune akselererer digitaliseringen av hele verdikjeden fra bestilling til betaling.
E-handel gir en kostnadsbesparelse på ca. 10 millioner pr. år, og nå skal e-faktura øke besparelsen.
GLN er en viktig lokasjonsidentifikator, og er samtidig en nøkkel til effektiv elektronisk handel.
T
rondheim var tidlig ute med elektronisk handel. Den 1. januar
2005 var e-handelsløsningen på plass. I 2007 tok man
i bruk Global Location Number (GLN), som sikrer leverandørene
bedre og unik identifikasjon av enheter og fysiske lokasjoner
som for eksempel leveringsadresser. GLN handler dermed i
korthet om at riktig vare blir levert på riktig sted.
2 mrd. i innkjøp. Trondheim er blant landets største kommuner, og
har et totalt innkjøpsbudsjett på i overkant av 2 milliarder kroner
fordelt jevnlig mellom drift og investering. Kommunen har 1.300
bestillere fordelt på 227 enheter, dette innen alle tjenesteområder;
Helse, Oppvekst, Kultur, Bydrift, Eiendom samt interne tjenester.
Antall GLN-nummer er ca. 1.100.
gode erfaringer. - Erfaringene med GLN og elektronisk handel er
gode. Nå er utfordringen å føre GLN-nummeret videre til elektronisk
faktura slik at hele verdikjeden dekkes, sier Kjell Øivind arntzen
som er rådgiver og prosjektleder for etablering av e-faktura-mottak
i Trondheim kommune.
Ny e-handelsplattform. Man har etablert en ny e-handelsplattform
fra 1. juli i år. Utfordringen nå er at e-handel og fakturaflyt er
to systemer. Det betyr at ordretransaksjon ikke kan matches.
Trondheim var tidlig ute med elektronisk handel. Besparelsene utgjør
nå ca. 10 millioner i året!
Kontering må kunne påføres allerede ved bestilling og GLN må
inngå i ordre etter hvert. Dette er en utfordring hos bestillere, men
kompetansen forbedres stadig.
hele verdikjeden. Elektronisk handel i offentlig sektor (EHOS) er et
samarbeidsforum bestående av syv kommuner, og handler om
digitalisering av verdikjeden, fra bestilling til betaling. I tillegg til
Trondheim deltar Fredrikstad, Bergen, Stavanger, Kristiansand,
Sandnes og Hamar, samt til dels Oslo. Intensjonen med EHOS er å
være et referanse- og høringsorgan, gi konstruktive innspill til
Difi/FAD, samt være rådgivende overfor det offentlige Norge.
Trondheim kommune har via Difi-tilskudd gjennomført et prosjekt
over tre år, dette som en ”ledestjerne” for andre kommuner.
Prosjektet er koordinert med Direktoratet for forvaltning og IKT
(Difi), samarbeidskommunene, Kommunenes Sentralforbund (KS)
og Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Prosjektet er nå også i
produksjonsfase, og våre leverandører kan avtale overgang om å
utstede e-faktura fremfor papir. Hovedaktivitet fremover er å få satt
i gang et økende antall leverandører.
e-handel og e-faktura. I dag utgjør e-handel ca. 15 prosent av
totale innkjøp, mens ti prosent av fakturaene er elektroniske.
Av 260.000 ordrer går 25 prosent som e-handel. Om lag 60 leverandører
har avtaler om e-handel med kommunen. Fortsatt er det for
mange manuelle bestillinger og fritekstbestillinger som medfører
dårlig adresseringsinformasjon og dermed dårligere datakvalitet.
- Netto reduserte kostnader er ca. ti millioner kroner. I tillegg er
det raskere omløpshastighet og økt effektivitet i alle ledd. Her er
det fortsatt et stort potensiale for besparelser for hele kommune-
Norge, samt hos våre leverandører, sier Arntzen.
realistiske mål. - E-handel og e-faktura iler langsomt. Hva er
målene?
- Det er et møysommelig arbeid med mange brikker som skal på
plass både hos oss og leverandørene. Det er viktig med forankring i
ledelsen, anskaffelsesstrategien skal man forholde seg til – lojalitet
hos innkjøperne er viktige og enhetslederne må ansvarliggjøres.
Ansatte må læres opp i bruken av e-handel, det må inngås samhandlingsavtaler
med leverandørene, avtalene må evalueres og det
må være ordreutveksling via omforent standard. Lojalitet hos innkjøperne
er kanskje den største utfordringen.
Vi skal stadig øke volum innen e-handel og satser på tilnærmet
100 prosent e-faktura over en toårs periode. Det er absolutt realistisk,
men krever mye arbeid, sier han.
- Nå er utfordringen å føre GLN-nummer videre til elektronisk faktura slik at vi får dekket hele verdikjeden, sier rådgiver og prosjektleder Kjell
Øivind Arntzen i Trondheim kommune.
mange plussfaktorer. I Trondheim har man oppnådd gode innkjøpsavtaler,
effektive arbeidsprosesser, forbedret logistikk og søkbarhet
på ordre, smalere produktsortiment, redusert ukurans og
feil ved bestilling, tallet på leverandører er redusert, økonomistyringen
i hele verdikjeden er blitt bedre og det er oppnådd prisreduksjoner
på kjøp på ca. 25 prosent.
Betydelige gevinster. Mulighetene for gevinster er mange. Man
unngår manuelt papirarbeid og skanning, reduserer mengden av
sentral fordeling, kontering kan gjøres av bestiller, ordrematch
muliggjøres på beløp og merverdiavgift. Videre øker man omløpshastigheten,
oppnår miljøgevinster og totalt vesentlig reduserte
behandlingskostnader.
- Tidsstudier viser at behandling i snitt pr. faktura er ca. åtte
minutter. Lønn utgjør ca. kr. 50 pr. faktura, mens papir, porto, avskrivning
for konvoluttåpner, skannere etc., er på ca. 40 kroner pr.
faktura. Dermed er vi nær opp til hundrelappen.
Transaksjonskostnaden på en e-faktura er på fra to til ti kroner,
samt én krone til controlling. Kostnadene til infrastruktur og tjenestekjøp
er svært beskjedne sammenlignet med alternativ kostnad, sier
Arntzen.
Utfordringer. Innen utgangen av 2011 skal statlige foretak, også
helsesektoren – kunne motta elektroniske fakturaer. Fristen for
kommunene er den 1. juli 2012 – en dato som nærmer seg raskt for
mange! Det er mange utfordringer – statlige føringer og lovpålegg,
interne etableringer av prosjekter for overgang til e-faktura, eldre
datasystemer i mange kommuner, ERP-systemer som ikke er
tilrettelagt for mottak, konkurranse i markedet innen meldingsformidling,
identifikasjon samt pålogging b2b, b2c, organisatoriske
avklaringer internt og eksternt, samt utfordringer i egen organisasjon
(stamdata, sikkerhetskrav, revisjonskrav og ivaretatt internkontroll
samt god nok kompetanse).
Man må være klar over at e-handel og e-faktura krever investering
i tid, omstilling, infrastruktur og organisasjon. I forkant kan det
være smart å involvere og motivere ansatte om endringsprosessen,
at arbeidet blir mer variert og at kontroll og avvikshåndtering får
en ytterligere og enda større fokus enn tidligere, sier Arntzen.
Nært samarbeid. - Det er utarbeidet veiledere, slik at både
næringslivet og det offentlig kan samarbeide aktivt. Norge har
valgt ett og samme format, EHF, noe som er en fordel fremfor de
andre nordiske land. Selv har han vært med i en referansegruppe i
regi av Kommunenes Sentralforbund (KS). Her deltok Handels- og
Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Direktoratet for
forvaltning og IKT, representanter fra kommuner og fylkeskommuner
og flere departementer.
- Nå er en ny referansegruppe i gang med samfunnsmessige
analyser hvor jeg også deltar, fortsetter han. Sluttrapport fra dette
arbeidet publiseres tidlig i oktober, dette i regi av FAD.
Viktige spørsmålsstillinger. – Det er viktig at faktura matcher mot
ordre, så man slipper å ha manuell behandling av faktura. Dette
forutsetter nye krav til mottak inn på e-fakturaflyt i ERP-systemet.
Man bør se nærmere på forvaltning av felles adresseregister for
leverandører og kunder, samt avtaleforhold med ERP-leverandører,
banker m.fl. Det å kunne håndtere vedlegg og logoer ved
utstedelse av e-faktura vil være viktig, og her er det så langt noen
begrensninger. e2b-formatet kan også benyttes fremtidig, men
skal man få en fullendt optimalisering i verdikjeden fra bestilling til
betaling, må EHF benyttes og dette kunne ivareta konteringsidentifikatorer,
godkjenningssløyfe, ordrematching samt korrekt
adresseringsinformasjon. I tillegg må EHF fremtidig kunne støtte
det å benytte GLN-nummer i alle ledd, sier rådgiver og prosjektleder
Kjell Øivind Arntzen.
20 21

g l N
GLN gir verdifull informasjon
- bør også inngå i e-faktura
Forsvarsbygg – som bygger, drifter og selger eiendom for Forsvaret har god erfaring med e-handel
og bruk av GLN-nummer for identifikasjon av leveringsadresser. Nå går man gradvis over til elektronisk
faktura.
M
ålet er at Forsvarsbygg, i samspill
med leverandørene, skal
redusere kostnader knyttet til
feilmerkede faktura, bedre datakvalitet,
effektivisere fakturaprosessen og bidra til
rettidig betaling av inngående faktura.
13.410 bygg. Forsvarsbygg bygger, drifter
og selger eiendom for Forsvaret. Ved utgangen
av 2010 sysselsatte Forsvarsbygg
1.375 årsverk fordelt på ca. 1.500 ansatte i
365 av landets kommuner. Eiendomsportefølje
på ca. 4,4 millioner kvadratmeter
bygningsmasse er fordelt på 13.410 bygg
og anlegg. Av disse leies ca. 3,7 millioner
kvadratmeter ut.
6,3 mrd. i omsetning. Forsvarsbygg omsetter
for 6,3 milliarder kroner i året. Driftsinnkjøp
til bygninger og anlegg over hele
landet foretas av bestillere spredt fra nord
til sør. I 2006 startet Forsvarsbygg med
e-handelsbasert kommunikasjon og har
derfor kuttet bruk av telefon og telefax ved
bestillinger.
mer effektivt. Omtrent samtidig så man
behovet for å benytte GLN-nummer for
automatisk å identifisere vareleveringsadresser.
- I dag har vi ca. 200 GLN-nummer, sier
innkjøper Kristin Svendsen og peker på at
bruk av GLN identifiserer de ulike aktørene
og deres roller som avsender, mottaker,
kjøper, selger, bestiller, fakturamottaker,
leveringssted etc. Det innebærer sikkerhet
og effektivitet for leveransene.
- Samspillet mellom e-handel og GLN
fungerer svært godt, sier innkjøpssjef
Kristian halvorsen. I dag har Forsvarsbygg
113 ”sentrale” avtaler. Det er pr i dag kun
materiell som avroper over e-handel.
- Elektroteknisk materiell er den største
varegruppen på innkjøpssiden. Deretter
kommer kontor- og datarekvisita, ventilasjonsutstyr,
rengjøringsmidler, rør m.m., sier
Svendsen.
elektronisk faktura. Bakgrunnen for prosjektet
elektronisk faktura i Forsvarsbygg er
å automatisere fakturamottak – og på sikt
fase ut skanning. Videre å forenkle utsendelse
av faktura til kunder som ønsker
dette. Det stilles gjennom Bestemmelser
om økonomistyring i Staten, krav om
mottak av elektroniske fakturaer i fastsatt
standard format, og Forsvarsbygg imøtekommer
dette kravet.
Pilotprosjektet hvor selskapene Norengros,
Datarekvisita og YIT deltar, er vellykket,
men det gjenstår å teste inngående fakturaer
i nytt fastsatt standard format (EHF).
- Det har tatt lang tid å få på plass et
felles format for elektronisk faktura (EHFformat)
og jeg er overrasket over at utviklingen
ikke har gått raskere. Det har vært
mye snakk om elektronisk faktura i mange
Innkjøper Kristin Svendsen med listen over
GLN-nummer på dataskjermen. Forsvarsbygg
har ca. 200 GLN-nummer.
Innkjøpsavdelingen i Forsvarsbygg i Harstad – fra venstre Bjørnar Henriksen, Kristin Svendsen, Hanne Thomassen og innkjøpssjef Kristian Halvorsen.
To var ikke tilstede da bildet ble tatt.
år, men det har tatt veldig lang tid å finne
gode løsninger og å enes om ett elektronisk
fakturaformat.
- Forsvarsbygg har kommet langt med
tanke på bruk av elektronisk handel men
når det gjelder kjøp via ehandelsportalen
utgjør dette i dag kun 20 % av samlet kjøp.
Vi har nå besluttet å gå over til å bruke
Ehandelsplattformen (EHP).
tar også med tjenester. Forsvarsbygg
har i tillegg til innkjøp av materiell, i sin
ehandelsløsning også tatt med kjøp av
tjenester – og kombinasjoner av disse.
Dette er foreløpig nokså unikt i e-handelssammenheng.
- Erfaringene er gode. Når vi bestiller for
eksempel ventilasjons- og elektrotekniske
installasjoner, er det naturlig at både materiell
og tjenester kan inngå i e-handelsavtaler.
Av de 113 avtalene vi har med ulike
leverandører, gjelder pr. i dag hele 82 tjenester.
- Bør GLN-nummeret også med i
e-fakturaen?
- Absolutt. Det gir verdifull informasjon
om gjennomføring av hele leveransen, sier
Kristian Halvorsen.
Besparelser. Pr. i dag går ca. fem prosent
av totalt ca. 100.000 fakturaer elektronisk.
Målet for prosjektet er at 20 prosent av alle
fakturaer til og fra Forsvarsbygg skal gå
elektronisk i 2012.
- Vi regner med en effektivisering knyttet
til betalingstransaksjoner tilsvarende
halvannen stilling. Målet er å redusere feilmerking
av faktura fra 25 til 10 prosent fra
involverte leverandører, videre redusert tid
til sortering, klargjøring, skanning, validering
m.v. med opptil 50 prosent. I tillegg
kommer reduksjon av rentenotaer og
inkassosaker med 30 prosent. Vi oppnår
høyere kvalitet i alle ledd, sier Petter
Skåret som er leder av Fakturasentret i
Forsvarsbygg.
Veien videre. Nå er utfordringen å få flere
leverandører til å gå over til elektronisk
faktura. Samtidig sjekkes det ut løsninger
fra vår ERP-leverandør, og vi gjennomgår
enkelte tekniske prosesser med Direktoratet
for forvaltning og IKT (Difi) etter at vi har
besluttet å konsentrere videre innsats om
EHF-formatet og bruk av ehandelsplattformen.
FAKTA
dette er glN
GLN (Global Location Number) er et nummersystem tatt
frem for på en entydig måte kunne identifisere de juridiske
enhetene som er involvert i en handel. Dette kan være kjøper,
selger, banker, transportører etc. En kan også bruke dette
nummeret til å identifisere geografiske steder som for
eksempel firmaadresser, avdelinger, lagerlokasjoner, kjøreporter
etc.Tildelingsprosedyrene sikrer unike lokasjonsnumre
over hele verden. Selve nummeret består av totalt 13 sifre.
Oppbygningen og strukturen kan imidlertid variere fra
medlemsland til medlemsland.
hva benyttes glN til?
GLN benyttes fortrinnsvis i forbindelse med elektronisk
forretningsdrift. I elektroniske handelsmeldinger (EDI/XML)
benyttes GLN for å identifisere de ulike aktørene og deres roller
som avsender, mottaker, kjøper, selger, bestiller, fakturamottaker,
leveringssted etc. GLN er også i aktiv bruk på en rekke
andre områder som for eksempel elektroniske innkjøpsportaler,
bonus- og avregningssystemer og sporbarhet.
glN-basen
I Norge er det GS1 Norway som har ansvaret for tildeling og
vedlikehold av GLN. Alle GLN registreres og vedlikeholdes i et
sentralt register - GLN-basen. De viktigste opplysningene for
et GLN er bedriftens navn, besøksadresse og organisasjonsnummer.
22 23

a K t U e l t
GS1 Norway Strekkodeverksted
Den 1. oktober lanserte
GS1 Norway sitt
strekkodeverksted.
Her Terje Menkerud
og Jan Kopperud,
som er ansvarlige for
den nye tjenesten.
GS1 Norway Strekkodeverksted
er et nytt tilbud til mindre
aktører med behov for et fåtall
strekkoder.
V
i har flere ganger pr. måned henvendelser
fra aktører som har et begrenset
behov for merking av
produkter. Ofte kan det bare være snakk
om ønske om én strekkode. For enkelt og
raskt å bistå med nettopp dette, har vi etablert
GS1 Norway Strekkodeverksted for
produksjon av strekkoder, sier fagspesialist
terje menkerud.
Tjenesten omfatter produksjon av strekkode
i et pdf-format for kunder med fokus
på EAN-13, og da basert på GTIN 13. Mer
informasjon om tjenesten finnes på GS1
Norways nettsider.
- Det legges opp til at kunden via web
Ny medarbeider i GS1 Norway
Vegard Jensrud er ansatt som ny rådgiver/
prosjektleder i GS1 Norway. Han skal særlig
arbeide med ulike RFID-prosjekter, blant
annet innen sport/tekstil og helsesektoren.
- Dette blir spennende. Jeg har hele tiden
hatt lyst til å jobbe med RFID, og nå har jeg
fått muligheten. GS1 Norway har et fagmiljø
med omfattende kompetanse og erfaring
innen området. Her er det følgelig mange
interessante og utfordrende arbeidsoppgaver,
sier Jensrud som begynte i jobben den 15.
august.
Vegard Jensrud er utdannet sivilingeniør.
Han tok først utdanning som logistikk-
bestiller ett eller flere GTIN-nummer. Vi
verifiserer at det er gyldig landkode og GS1
leverandørnummer. Deretter gjøres strekkodene
ferdig, og sendes i pdf-format på
epost til kunden, sier leder brukerstøtte
Jan Kopperud som sammen med
Menkerud skal ha ansvaret for det nye
tilbudet.
ingeniør fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, og
tok mastergrad i industriell økonomi og
teknologiledelse ved Universitetet i Agder
(UiA) i Grimstad.
- Masteroppgaven hadde som tema RFID
i bagasjehåndteringen på Oslo Lufthavn
Gardermoen, forteller han og peker på de
mulighetene som ligger i RFID-teknologien.
Dette betinger imidlertid at RFID må inngå i
et totalbilde, og således må omfatte hele
verdikjeden – for å optimalisere effektivitet
og lønnsomhet. Her står bruk av standard
for identifikasjon, datafangst og datautveksling
helt sentralt.
Nye og smarte løsninger for logistikk og transport
SMART Transport handler om nye og revolusjonerende tjenester
innen logistikk og transport. Dermed skulle alt ligge til rette for et
spennende seminar den 6. desember for aktører i transportnæringen
og løsningstilbydere.
SMART Transport fokuserer på hvordan bruk Av GS1-standardene i
kombinasjon med ny teknologi åpner for hel nye muligheter innen
transport og distribusjon.
Kursprogram. - Seminaret gjennomføres dels ved presentasjoner
av bedriftene som har implementert denne type løsninger, og ved
Hvordan nyttiggjøre seg informasjon på en
langt raskere og mer standardisert måte
enn hva man er vant med? Dette er temaet
på kurset Informasjonsdeling i fremtidens
verdikjede, som arrangeres av GS1 Norway
den 13. desember.
- Det dreier seg om hendelsesbasert
informasjon. Strekkoder og RFID muliggjør
automatisk datafangst, og dermed mulighet
for deling av informasjon i det øyeblik-
ket som dataene registreres. Dette har en
rekke anvendelser, og åpner for nye muligheter
innen handel og logistikk. Man får tilgang
til viktig informasjon på et tidligere
tidspunkt, og kan dermed ta raskere beslutninger,
sier Knut Vala i GS1 Norway som er
ansvarlig for kurset.
ePC og ePCIS. – Utgangspunktet for kurset
er GS1s EPC-konsept og EPCIS-standarden.
demonstrasjoner i GS1 Smart Centre. Vi vil for eksempel se nærmere
på temperaturovervåkning, mer effektiv transportplanlegging
og ruteoptimalisering, ubemannet varemottak og bruk av
mobiltelefonen, sier Knut Vala i GS1 Norway.
målgruppe. Seminaret er rettet mot både transportører og transportbrukere,
samt leverandører av programvare og utstyr. Det henvender
seg også til personer som, vil være oppdatert på nye og
smarte løsninger innen transport og distribusjon. Kort sagt – en
viktig møteplass for alle som har logistikk som arbeidsområde.
Informasjonsdeling i fremtidens verdikjede
Denne standarden vil bli gjennomgått på
kurset, men det vil også bli presentert praktiske
anvendelser – og vi vil besøke GS1
Smart Centre, fortsetter han.
For hvem? Kurset er rettet mot personer
som jobber innenfor varehandel og logistikk,
med områder som innkjøp, varehåndtering
og sporbarhet.
24 25

a K t U e l t
Bransjefrokost med rekord
Automatisering og optimering utløser gevinstpotensialer. Men det krever fokus på smartere emballasjeløsninger
og økt datakvalitet. Dette sto i fokus på GS1 Norways bransjefrokost den 22. september med
over 100 deltagere, som er ny rekord.
Dagligvarekjedene er i ferd med å
automatisere sine lagre, noe som
vil stille strengere krav overfor
vareleverandørene.
må tåle håndtering. – I fremtiden må vi
sørge for bedre ergonomi for medarbeiderne,
bedre intern effektivisering og bedre
konkurransekraft. Her står emballasje og
kommunikasjon sentralt, sa rune rørvik
fra Coop. Selskapet er i gang med å planlegge
et nytt automatisert sentrallager på
52.000 kvadratmeter. Det setter en rekke
krav til emballasje både når det gjelder
kvalitet og merking.
tankevekkende status. Hva er så status i
dag? Ganske så tankevekkende, ifølge
Rørvik.
- Det er sjokkerende mange avvik. Det
mangler ofte EDI pakkseddel, antall D-pak
på pall stemmer ikke, det er forskjellige
SSCC-nummer på kortside og langside, palleetikett
plasseres feil og det er ikke lesbare
etiketter. Her må det tas grep, sa han.
datakvalitet viktig. - STAND 009 er vår
bibel, sa Stian lassegård fra Asko. Han
mente den store utfordringen er å få
hundre prosent kontroll med varestrømmen
og å være best på miljø. Det er optimalisering
og standardisering i samspill som
virkelig åpner for de store gevinstene.
- Vi må få luften ut av varestrømmen. Fyllingsgrad
som nytt felt i EPD-basen er et
Sentrale personer
på bransjefrokosten
– fra venstre Rune
Rørvik (Coop), Kåre
Dæmring (Rieber
& Søn), Stig R.
Gustavsen (Brynild
Gruppen], Stian
Lassegård (ASKO)
og Sven-Erik
Andersen
(Tradesolutuion).
Over 100 personer deltok på bransjefrokosten hvor det ble satt fokus på automatisering og
optimering.
skritt i riktig retning. Vi utvikler nå en egen
leverandørportal med paknings- og sortimentsinformasjon,
og ser også på muligheten
om sertifisering av leverandører ut fra
datakvalitet.
6.000 færre paller. For Brynild Gruppen er
det viktig å gjøre D-pak mer salgbare i hyllene
og samtidig å forbedre transportøkonomien.
- Vi selger ikke bølgepapp, men vil ha
enkle og store åpninger som fremhever
produktene. Målet er å redusere luften i Dpak.
Vi setter fokus på dimensjonen på Dpak,
og ser på andre størrelser enn
”standard”. Vi har bl.a. har redusert størrelsen
fra 30x40 til 26,5x40 cm, sa Stig r.
gustavsen.
Det betyr 12,5 prosent flere esker på pall.
På årsbasis representerer en reduksjon på
3,5 cm 6.000 færre paller pr. år. Neste år er
målet 10.000.
Nesten 50 prosent feil. – Har grunndata
god nok kvalitet? Det spurte Sven-erik andersen
fra Tradesolution, og kunne dessverre
konstatere at dette nok neppe var
tilfellet pr. i dag. Undersøkelser ved EPD
Sjekkpunkt på Vestby viser at av 5.126 varer
hadde 2.490 feil! Det er hele 48,6 prosent.
Av dette utgjør feil på D-pak 41 prosent, og
målene kan avvike fra fem til 15 cm.
- Skal vi utnytte potensialet i automatisering
og e-handelsløsninger, må produktinformasjonen
være pinlig nøyaktig og vi må
snakke samme språk, sa Andersen.
Tradesolution overtar MarkedsFakta
Tradesolution AS har kjøpt opp MarkedsFakta AS. Med kjøpet øker Tradesolution fokuset på rapporterings-
og analysetjenester basert på bearbeiding av salgs- og markedsinformasjon.
Oppkjøpet av MarkedsFakta tilfører
Tradesolution erfaring og kompetanse
innenfor utvikling og leveranse
av styringsinformasjon for salgs-,
produkt- og kategoriutvikling rettet mot
varehandelsmarkedet i Norge, sier adm. dir.
Sigmund Berle Jensen.
Oppkjøpet skjedde den 1. juli, og 1. september
ble de to organisasjonene samlokalisert.
Dette førte til at antall ansatte i
Tradesolution økte med seks til 28.
markedsanalyser. MarkedsFakta ble
etablert i 1988, og har vært en bransjenøytral
leverandør av markedsanalyser
rettet mot varehandelsmarkedet i Norge.
Det har dreid seg om et stort antall varekategorianalyser
og tilhørende spesialanalyser
basert på elektroniske salgs- og
markedsdata fra grossister og direkteleverandører.
Visjonen har vært utvikling av og
leveranser av strategiske styringsverktøy for
effektive beslutninger og bedre styring.
- Tradesolution vil som ny eier fokusere
på at denne visjonen videreføres, sier
Jensen.
Intrack. Sentralt står analyseverktøyet
InTrack som gir styringsinformasjon til
ledelse, samt avdelinger innen marked, salg
og produkt. Fokus er på marked og varekategoriers
størrelser, egen og konkurrenters
markedsandel, varedistribusjon og
egne selgeres effektoppnåelse.
Naturlig fortsettelse. - Tradesolution er et
bransjeeid selskap som utvikler, drifter og
vedlikeholder sentrale registre, data og
databasetjenester i Norge. Kunder og
samarbeidspartnere er betydelige aktører
innen industri, handel og service.
Tradesolution samarbeidet med
MarkedsFakta gjennom leveranser av rådata
til bruk i analysesammenheng, og et
oppkjøp var en naturlig fortsettelse av
dette samarbeidet, sier Jensen.
Økt bransjenytte. Gjennom kompetanse
og nye løsninger vil dagens tjenestespekter
i MarkedsFakta forsterkes.
- En videreutvikling vil resultere i forenkling,
besparelser og økt nytte for kundene.
Tradesolution har hele tiden vært opptatt
av å trekke brukerne med i utviklingen av
sine produkter for å oppnå så høy nytteverdi
som mulig. Gjennom oppkjøpet har
Tradesolution styrket sin posisjon i markedet.
Når vi nå som følge av oppkjøpet skal
gå igjennom marked, kunder, produkter og
merkenavn med fokus på videreutvikling
og forbedring – vil dette viktige samspillet
stå sentralt, sier Jensen.
avaler videreføres. Dagens avtaler videreføres,
og ansatte i MarkedsFakta er med
over til Tradesolution. Dette vil sikre at
avtalte leveranser fortsetter som normalt
og uten avbrudd eller unødvendige
komplikasjoner for kunder og samarbeidspartnere.
26 27

N y B r U K e r
Løk uten
tårer fra Toten
Toten skal nå virkelig synliggjøres i matvaresektoren. De fleste kjenner
Totenbærene – de ekstra gode jordbærene. Og potetene… Nå
skal grønnsaksproduktene fra området løftes opp på samme nivå.
Ett av firmaene som har tatt utfordringen, er Grøntkutteriet AS på
Lena.
Grøntkutteriet driver innen fruktog
grønnsakskonservering. Det
skrelles, foredles og pakkes. I år
dreier det seg om 700 tonn løk, 2.300 tonn
kålrot og 100-150 tonn gulrøtter. I tillegg
kommer 1.000 tonn poter.
Slipper å ta til tårene. Nå dreier det seg
mest om løk. Etter at omkring 30 prosent av
selve grønnsakene skrelles bort i produksjonen,
går produktene til produsenter,
storhushusholdning og andre kunder.
Ferdig oppkuttet løk betyr at halve
kjøkkenet slipper å ta til tårene hver gang
en løk skal skrelles og skjæres…!
Skreller og kutter løk. - Vi etablerte
selskapet i mai i or, og produksjonen
startet opp i begynnelsen av november
samme år. Lokale løkpakkerier signaliserte
behov for å etablerte en maskin som skreller
og kutter løk. Grossistene meldte om
såpass sterk pågang etter fersk oppkuttet
løk, at det var behov for å utvide produksjonskapasiteten,
sier daglig leder Ole K.
markestad. Han er tidligere importsjef i
Norgesfrukt og Ica, og kjenner grønnsaksproduksjon
og bransjen godt.
Nå er det ikke lenger import som gjelder,
men lokal pakking og kortreiste matvarer!
Tor Selmer-Hansen og Beata Nowotarska i full gang med å pakke ferdigstekt løk til seiporsjoner
som produseres av frossenfiskselskaper.
Seks millioner. Innovasjon Norge har
bevilget 1,4 millioner til prosjektet. I tillegg
har Østre Toten kommune gitt et næringstilskudd.
Totalt har prosjektet en ramme på
ca. seks millioner kroner. Markestad eier
selskapet sammen med tre andre, hvorav to
driver store løkpakkerier på Toten. Det sikrer sterk faglig engasjement.
Nå har Grøntkutteriet åtte ansatte, og utviklingen
er positiv.
”mat fra toten”. Mat fra Toten skal berike
folks hverdag med matopplevelser – fra
Toten. Det dreier seg om et produsentnettverk
med til sammen 33 eiere og 100 produsenter
med grønnsaker som hovedprodukter.
”Mat fra Toten” er felles varemerke.
- Nettverket jobber med å etablere et
terroir-system for produkter fra Toten.
Terroir-modellen er bedre kjent knyttet opp
til fransk vin og konjakk, og tar utgangspunkt
i jordsmonnet og klimaets unikhet
og hvordan dette preger sluttproduktet.
Toten har de beste naturgitte forutsetninger
for å kunne produsere og fremby
matvarer med stedegen smak og særpreg.
Dermed dukker det opp gode muligheter
til å utvikle ettertraktede produkter med
god og lønnsom markedstilgang. Det betyr
at bønder og produsenter vil kunne få mer
ut av matproduksjonen og verdiskapningen
sin, sier Markestad.
Stor på grønnsaker. Østre Toten har
landets største produksjon av grønnsaker
på friland. Samlet areal er på ca. 7.000
dekar, som er en økning på hele 96 prosent
siden 1996. Kommunens 60 grønnsakprodusenter
har stor kompetanse, og de utgjør
et stort mangfold med muligheter for
gevinster gjennom økt samarbeid.
Grønnsakproduksjonen utgjør en tredjedel
av verdiskapningen i landbruket i kommunen.
I løpet av ett år produseres 5.200
tonn løk, 4.500 tonn gulrot, 1.450 tonn
hodekål, 2.800 tonn kålrot, 700 tonn agurk,
470 tonn brokkoli, 375 tonn blomkål,
- På Toten har vi den beste løken som finnes, mener daglig leder Ole K. Markestad i Grøntkutteriet
AS.
28 29

N y B r U K e r
325 tonn purre, 275 tonn salat m.m. I tillegg
står Totenbøndene for 80 prosent av
reddikproduksjonen i Norge.
- Så det er ingen mangel på lokale råvarer,
sier Markestad.
Sprittradisjon i veggene. Grøntkutteriet
holder til i de gamle lokalene til Toten Eggpakkeri.
Men før det var det spritproduksjon
i lokalene. Fra 1846 til 1866 ble det
etablert i alt seks potetbrennerier på Toten.
I 1957 ble disse slått sammen og tok navnet
Toten Brenneri. I 1976 ble bedriften slått
sammen med to potetmelfabrikker på
Toten, og fikk via organisasjonsmessige
endringer i 1990 navnet Toten Industrier.
Beste løken som finnes. - Men nå er det
skrelling og kutting av poteter, grønnsaker
og salat som gjelder, sier Markestad mens
vi er på vei inn i produksjonshallen. Her er
man i full gang med å pakke ferdigstekt løk,
som skal inngå i pakker med seibiff for salg
i dagligvareforretninger over hele landet.
Bakerst i lokalet skjer det spennende
produktutvikling. I en kjele utvikles en
egenkomponert løksuppe, som stadig
justeres i smak for å få optimal opplevelse
før den eventuelt slippes ut på markedet –
ferskpakket og fryst i plastpølse-emballasje
etter svensk modell.
- På Toten finnes den beste løken i hele
Norge. Sommerhalvåret er varmt og godt,
det kommer nok nedbør til å gjøre jorda
fuktig – noe som løken liker. Løken stikkes i
jorda, for så å bli tatt inn igjen på kjølerom
når vinteren kommer – og settes ut igjen
året etter. Løken oppnår et tørrstoffnivå på
16-17 prosent, noe som gir høy kvalitet
med en mild og god smak, sier Markestad.
Nye produkter. Grøntkutteriet ser på flere
andre aktuelle produkter. Som for eksempel
en egen type kålrotstappe og potetterninger.
For potene vil man kunne få rundt ti
kroner kiloen, noe som er langt mer enn
Produktutvikling er viktig. Her testes en ny løksuppe ut, og Tor Selmer-Hansen og Ali Mohammed
er så langt fornøyd med resultatet.
Her er en ny løksuppe på vei…
den 39 ørene man får ved leveranse til
potetbrenneriene.
Men det mest spennende er produksjon
av pakker med ferskt oppkuttede grønnsaker.
Dette utvikles nå i samarbeid med et
par av kjedene, og i planene inngår produksjon
av pakker med løk, gulrot, kålrot og
råkostsalat. Pakkene blir i størrelser på 150-
300 gram. Leveransene planlegges startet
opp senere i år. Det tas sikte på å få inn fem
varelinjer til dagligvarebutikkene i første
omgang. Langtidsmålet er å få inn 15.
Ser på varemerke. - Nå ser vi på hva slags
varemerke som skal brukes, og om produk-
Vi holder deg faglig oppdatert.
Besøk oss på
www.gs1.no
tene evt. skal inngå i kjedenes egne merker,
sier Markestad. Gulrøtter og kålrot som
snacks-produkter vurderes også.
gS1-merking. Grøntkutteriet har til nå levert
produkter som inngår i andre produkter, storhusholdning
m.m. Med produksjon av pakker
med ferske grønnsaker til kjedene, blir det
nødvendig med GS1-merking.
- Det er et godt og praktisk system, som
gjør det enklere og raskere i kassene. For
oss som produsent får vi raskere og enklere
oversikt over salget, tilgang på statistikker
m.m. som er viktig i salgssammenheng, avslutter
Ole K. Markestad i Grøntkutteriet.
• Informasjon om GS1 Norway • Søknadsskjema • Kurs, konferanser og seminarer • Servicetorg • Ti trinn til en strekkode
• Kontrollsifferberegning • GEPIR • Kontaktinformasjon • Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer
• Nyheter • Nyttige linker • GTIN regler • GS1 FOKUS utgaver • UNSPSC • EPC/RFID • eCom
• GLN • GS1 Validering • GS1 Consulting • GS1 Smart Centre • GS1 Norway Strekkodeverksted
30 31

Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo