Glassfaget – Et fag for fremtiden! Mål ... - Bokas nettressurs

Glassfaget – Et fag for fremtiden!
Mål:
Glassfaget i dag
Sentrale arbeidsområder til glassfagarbeideren spenner fra
industriell bearbeiding og produksjon av glass og
glassrelaterte produkter til transportmidler, bygg og interiør.
Videre til produksjon og montasje av dører, vinduer, tak- og
fasadekonstruksjoner i glass, aluminium, kunststoff og stål. I
tillegg kommer reparasjon og montasje av glass i
transportmidler, innramming av bilder og kunst, til
håndverksmessig bearbeiding, montering,
reparasjonsarbeider, service og vedlikehold innenfor alt av
glassrelaterte produkter til bygg og interiør.
Kompetansekrav
Faget er underlagt strenge lover og forskrifter for tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige
og helsemessige områder, dette fordrer at glassfagarbeideren skal kunne kommunisere med
kunder og kolleger, kunne planlegge, gjennomføre og vurdere både eget og andres arbeid, og
anvende offentlige lover og forskrifter og bedriftsinterne kvalitetsmanualer knyttet til det
daglige arbeidet. Glassfagarbeideren skal også kunne utføre vernearbeid som, ivaretar
nødvendig sikkerhet både for seg selv og andre i samsvar med gjeldende lover og forskrifter
(HMS). I yrkesutøvelsen konkretiseres språk, tegningsforståelse, teknologi, materialbruk,
matematikk, naturfag og kvalitetssikring.
Glassfagarbeideren arbeider i en selvstendig arbeidssituasjon som krever gode ferdigheter og
fagkunnskaper. Han/hun skal kunne Iære av det daglige arbeid, alene eller sammen med andre
hvor det hele skal betraktes i et individuelt bedrifts-, bransje- og samfunnsperspektiv.
Glassfagarbeideren skal kunne forstå yrkesutøvelsen i en organisatorisk sammenheng, og
kunne bidra til en bærekraftig utvikling i faget, bransjen og arbeidsplassen sett i Iys av
samfunnsutviklingen lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Faget er sammensatt av flere ulike fagområder som:
Glassmesterarbeid: Som i hovedsak går ut på skjæring, bearbeiding av glass plast og
aluminiumsprofiler, samt uføre service, reparasjon og vedlikehold av glass i interiør og
eksteriør i både bygninger og transportmidler.
Industriell isolerglassproduksjon: Som foregår med moderne produksjonsmaskiner i store
anlegg, som produserer isolerglass og ved hjelp av ny teknologi blitt mulig å utvikle integrerte
tilleggsfunksjoner i glasset som blant annet ivaretar effektiv energisparing, lydisolering, brann
– og sikkerhetsaspekter med mer.
Industriell sliping og bearbeiding: Foregår i store anlegg som har spesialisert seg på sliping
av speil og glass i ulike fasonger og størrelser, samt produksjon og bearbeiding av ulike typer
spesialglass som for eksempel herdet og laminert glass, i tillegg til preging av glasset med
silketrykk, sandblåsing, etsning både til transportmidler, bygg- og møbelindustrien.
Fasadebygging: Går i hovedsak ut på produksjon og sammensetting av dører, vinduer tak og
fasadekonstruksjoner i aluminium, PVC og stål, til næringsbygg som for eksempel;
Gardermoen flyplass, Telenor bygget osv.
Forfatter: Arne S. Hansen, Glass- og Fasadeforeningen 1

Innramming: Er en kreativ del av faget som krever god form og fargesans. Arbeidene består
av innramming av alt fra plakater, fotos, uerstattelig verdikunst og objekter, i tillegg til
håndtering, oppbevaring og montering av disse.
Bilglassmontører: Utfører reparasjoner og utskifting av frontruter, bak- og sideruter i alle
typer person- og varebiler, samt montering av glass til busser, båter og anleggsmaskiner.
Hva gjør dagens glassfagarbeider?
Arbeidsoppgavene for en glassfagarbeider består i dag av mye mer enn reparasjon og
innkitting av glass i gamle vinduer.
Dagens glassfagarbeider lager de mest
utrolige konstruksjoner i glass, som folk
flest ikke trodde var mulig. De fleste er ikke
klar over muligheten glass kan tilby i dagens
samfunn.
I dag er man i stand til å bygge det meste
med glass, som f eks. trapper og rekkverk
utført i bare glass. I tillegg bygger man
glasstak, gangbroer, hele glassfasader og
sågar glass i gulv.
Glassfagarbeideren arbeider i tillegg med
fasader, dører og vinduer i glass og
aluminium. Noen jobber med utskifting av
glass i transportmidler, glass til dekor og
utsmykking, herunder fusing (smeltet glass),
sandblåsing, blyinnfatning og
glassglassmalerier, samt innramming av
bilder og kunst.
Bildet viser telefonboks i glass
Forfatter: Arne S. Hansen, Glass- og Fasadeforeningen 2

Glassets historie
Ingen vet med sikkerhet når og hvor glasset ble oppfunnet, men etter de arkeologiske funn
som er gjort, mener man at glasset stammer fra Syria. Derfra spredte kunsten seg til Egypt,
hvor man har gjort det eldste glassfunn, en blåfarget amulett. Alder anslås til ca. 7000 år. En
del andre funn med sikker tidsangivelse finnes bl.a. i Britisk Museum.
Fra ca. år 1500 f. Kr. var det mulig å lage glassgjenstander. Man laget en kjerne av sand som
ble dekket av glass. Etter avkjøling ble kjernen pirket i stykker og sanden kunne helles ut. Om
vi ser bort fra dette, må vi regne kronglass som det første vindusglassproduktet.
I Norge startet man glassproduksjon ved Hurdal glassverk i 1741. Videre har det opp
igjennom historien blitt produsert glass etter håndverksmessige metoder på ulike steder i
Norge, men det er bare ved Drammens Glassverk det har blitt produsert maskinlaget
plateglass og dette tok slutt i 1977.
Moderne glassproduksjon
I dag fremstilles moderne vindusglass etter Floatglassmetoden, som er en helautomatisert og
døgnkontinuerlig prosess. På verdensbasis finnes det bare noen få, men store multinasjonale
selskaper som står for glassproduksjonen.
Glasset sammensetning består av: 59 % sand, 18 % soda, 15 % dolomitt 5 % feltspat 3 %
kalk. Denne blandingen av råstoffer kaller vi ”menge”, et ord som kommer fra det tyske
”gemenge”. Mengen mates inn i smelteovn og varmes opp til ca 1600 grader. Floatglasset
blir til ved at glassbåndet/mengen flyter oppå et bad av 200 tonn flytende tinn, og glassets
overflater blir da absolutt planparallelle, i tillegg til at glasset også er fritt for optiske
forstyrrelser. Floatglasset er så å si fritt for spenninger da det gjennomgår en sakte og
kontrollert nedkjølingsprosess.
Fra enkelt glass til funksjonsglass
Det glasset som er mest vanlig til bruk i bygninger i dag er isolerruter også kalt forseglede
ruter. Disse er sammensatt av to eller flere lag glass med avstandslister i metall eller
kunststoff, som igjen er hermetisk forseglet med fugemasse. Mellomrommet mellom
glassplatene består i utgangspunket av luft, men kan byttes ut med ulike typer av gass for å
oppnå en bedre isolasjonsevne. Ved å belegge glasset med forskjellige typer av metallbelegg
oppnår man tilleggsfunksjoner i glassene som f. eks. bedre isolasjonsevne og
solvarmereduksjon. I dag benyttes denne typen funksjonsglass for å oppfylle myndighetenes
krav til energiøkonomisering. Man kan også få andre funksjoner som: objekt og
personsikring, beskyttelse mot brann, støy, falming av interiør osv. Om ønskelig kan man få
alle disse funksjonene i ett og samme glass.
Spesialglass
Du får også andre typer glass som blir brukt til ulike formål.
Fargenøytralt floatglass, fritt for den grønntonen som normalt
finnes i alle glassprodukter, selvrengjørende glass som vaskes
rene av regnvannet, glass med elektrisk ledende belegg,
konfrontasjonsspeil, røntgenglass, glass med
avlyttingsbeskyttelse og glass som sikrer mot innbrudd, hærverk,
våpenskudd og eksplosjoner.
Fargenøytralt glass
Forfatter: Arne S. Hansen, Glass- og Fasadeforeningen 3

Her er en oversikt over hva de forskjellige fagområdene
går ut på:
Glassmester: Dagens Glassmester jobber innenfor et brett spekter av faget. Innenfor denne
delen av glassfaget må man ha kompetanse både med tanke på design og ikke minst
kunnskaper om glassets tekniske funksjoner og bruksområder som spenner fra soldemping og
energisparing til lyddempende og brannhemmende egenskaper. Det finns til og med
glassvinduer som fungerer som høytaler med fremvisningsskjerm integrert i glasset hvor
mann trykker på glassets ”touch screen” felt for å aktivere og velge funksjon.
Oppdragene er varierte og kan omfatte alt fra glass i vinduer til innvendige glassløsninger til
trapper, gulv, vegger og utstillingsmontre. I tillegg kommer utskifting av glass i fasader, tak
og innsetting av glass i bolig, båt og transportmidler. Blyinnfatning et gammelt håndverk hvor
små glassbiter er loddet sammen med blysprosser. En annen fantasifull og kunstnerisk måte å
jobbe med glass på er å kombinere forskjellige teknikker som sandblåsing, blyfelt og
dekorative detaljer i glass basert på fusing. Fusing av glass (smeltet glass)går ut på
smelte/forme glasset til kreative motiver og objekter som gir en morsomt og estetisk utrykk
med glass. Både fusing og blyinnfatning krever en hvis sans for form og farge. Laging av
monter ved hjelp av UV liming, samt bearbeiding og tilskjæring av ulike glass og plasttyper
er også en del av glassmesterens hverdag. Levering og montering av markiser og persiennere
er også en del av faget.
Industridelen består av:
Isolerglassproduksjon: Industriell isolerglassproduksjon foregår på store anlegg hvor man i
hovedsak produserer isolerglass på bestilling fra dør- og vindusprodusenter,
glassmesterfirmaer og til store byggeprosjekter. Isolerglassbedriftene har spesialisert seg
innen akkurat dette feltet og benytter høyteknologiske maskiner og avansert utstyr. Her finnes
det datastyrte maskiner som mer eller mindre jobber på egenhånd. Disse maskinene skjærer,
tilpasser og forsegler rutene slik at det er mulig å produsere enorme mengder på kort tid og på
den måten levere det som markedet i dag har behov for. Her produseres alle typer
funksjonsglass som for eksempel energi- og solkontrollerende isolerglass. De som jobber i en
slik bedrift må i tillegg til glasskunnskaper også kunne mye om de maskinene som er i bruk.
Industriell glassliping: Industriell glassliping består i hovedsak av sliping og bearbeiding av
glass og speil. I disse bedriftene har de spesialisert seg på sliping av ulike typer glass,
tykkelser og fasonger. Dette kan være alt fra å lage bordplater og spesialslipte speil til mer
avanserte glassløsninger med hull og innhakk. Disse bedriftene bruker avanserte
slipemaskiner og er i stand til å slipe alt fra de tynneste glassene og opp til tykke kraftige
glassplater. De som jobber i disse bedriftene er avhengig av å ha gode glasskunnskaper samt
god opplæring i de ulike maskinene som brukes.
Industriell bearbeiding: Industriell bearbeiding er i hovedsak herding og laminering av
glass. Disse bedriftene lager glass etter bestilling og har i likhet med de andre industriene
nevnt ett stort utvalg av meget avanserte maskiner. Herding av glass krever en stor ovn hvor
glasset varmes opp slik at rette effekten oppnås når glasset igjen blir avkjølt. Dette er det vi
kaller en sikkerhetsrute, og er mye brukt i dører, trapper og sideruter på bil. Når det gjelder
laminering er dette 2 glass som blir smeltet sammen av en folie. Du har kanskje sett hvordan
frontruten på en bil kan sprekke, men ikke knuser. Dette er laminat glass. Disse bedriftene
leverer alt fra helglass dører til enkle sikkerhetsruter, og det er viktig at de som arbeider her
har god kunnskap til de ulike glasstypene, samt de maskinene som trengs for å produsere
dette. I tillegg kan man prege glassets overflate i form av sandblåsing silketrykk, etsing og
lignende.
Forfatter: Arne S. Hansen, Glass- og Fasadeforeningen 4

Fasadebygging: Dette er et fagområde som krever kunnskaper om beregning og tekniske
byggedetaljer som ivaretar konstruksjonens bærende- og tettende egenskaper og ikke minst
kunnskaper om sammensetting og montering av vinduer, dører fasader og takkonstruksjoner.
Helglassfasade
Objektinnramming – skuddsikker vest
I produksjonsleddet blir det brukt moderne
maskiner og utstyr. Du har sikkert sett store
byggverk som er dekket med glass. Det er fra
denne delen av glassfaget som gjør det mulig
å lage slike konstruksjoner. Det er et
spennende yrke som gir deg mange
utfordringer. Et firma som lager fasader, lager
ofte vinduer og dører også. Her kan du få
med deg hele prosessen med å lage fasaden,
montere den, og tilslutt sette glasset i den.
Innramming: Er et fagområde hvor estetisk
form og fargesans er avgjørende for et godt
sluttresultat. Dette felte omfatter alt fra
håndtering og innramming av papirkunst til
innramming av objekter og
verdigjenstander. Det moderne
rammeverksted drives i dag med hjelp av
avanserte datastyrte maskiner som:
passepartoutskjærer, listekutter og maskin
for sammenføyning av rammer. Priser, mål
og annet tilbehør beregnes også ved hjelp av
data programmer. Det finnes også mange
typer spesialglass å velge mellom til
innramming. Du får glass som beskytter mot
falming, glass uten reflekser, mattglass,
sikkerhetsglass, museums glass samt vanlig
floatglass. Når det gjelder innramming er
det bare fantasien som setter begrensinger.
Forfatter: Arne S. Hansen, Glass- og Fasadeforeningen 5

Bilglassmontør: Dette fagområdet omfatter utskifting og reparering av glass i alle typer av
transportmidler, herunder bil, båt, tog, anleggsmaskiner osv. Over 30 % av alt glass som blir
brukt i dag går til glass i transportmidler. En bilglassmontør jobber ikke bare med biler, men
også med større kjøretøy som busser og anleggsmaskiner.
En del firmaer har spesialisert seg på reparasjon og utskifting av glass i personbiler, mens
andre har lastebiler, busser og lignende som sitt spesialfelt. I dag er nesten alt glass i
kjøretøyer limt, noe som setter store krav til kompetanse for å ivareta strenge krav til
sikkerhet med tanke på bilfabrikantenes spesifikasjoner samt myndighetenes krav stilt i
kjøretøyforskriften.
bilglassmontering
Verktøy
En glassfagarbeider bruker verktøy fra de helt tradisjonelle og vanlige til datastyrte maskiner.
Alt etter behov. La oss først se litt på det verktøyet vi trenger for å skjære glass. Det viktigste
er selvfølgelig glasskjæreren, eller, som den også kalles, trinsen. Tidligere ble det benyttet
diamanter til å skjære med. Som vi har sett tidligere, ligger hardhetsgraden for glass mellom
feltspat og kvarts, så vi må bruke et hardere materiale enn feltspat for å skjære det. I dag
brukes diamanter praktisk talt ikke til glasskjæring. Et unntak kan være glass til glassmalerier
når detskjæres etter mal.I mange år har trinser vært det mest brukte skjæreverktøyet. Trinsen
består av et treskaft påmontert en stålholder hvor det sitter en rosett med seks små trinsehjul
som er slipt spisse, omtrent som en kile. Trinsehjulene er ca. 4,5 mm i diameter.
På moderne trinser er det gjerne et trinsehjul og det kan være skjæreolje i skaftet.
Trinsehjulene roterer og lager et snitt i glassoverflaten. Du husker sikkert fra kapitlet om
glassets mekaniske egenskaper at glassets styrke er helt avhengig av om det har
overflatesprekker. Vi så også at glasstyrken kan variere fra 30-90 N/mm2. Det er dette vi
utnytter ved skjæring av glass. Når vi lager et snitt, reduseres styrken til ca. en syvendedel.
God gammel Silkberschnitt og en mer moderne utgave. Trinsehjulet kan rotere ved skjæring
av fasonger.
I tillegg trenger vi et målebånd eller en tommestokk og en linjal og/eller vinkel. Før vi
skjærer, dypper vi trinsen i et smøremiddel. Det beste smøremidlet er en blanding av en del
mineralterpentin (white-spirit) og to deler tynn mineralolje. For tyngre skjæring anbefaler vi
bruk av spesiell skjæreolje. Hvis vi ikke smører trinsen, vil vi få et snitt som ”spruter”. Du ser
det hvis du prøver å lage et slikt snitt (med usmurt eller slitt og dårlig trinse): Etter kort tid
Forfatter: Arne S. Hansen, Glass- og Fasadeforeningen 6

spretter det opp små skall, og snittet blir hvitt og grovt. ”Levetiden” på snittet dvs. den tiden
du har til rådighet før du brekker blir vesentlig kortere. Med litt trening vil du føle det når en
trinse skjærer godt. Du hører det også godt på lyden fra trinsen når du skjærer.
Materialer
Glass er basismaterialet og fellesnevneren for alle delene av glassfaget. Glass spenner fra
enkelt plateglass (vindusglass) via mønstret ornamentglass, og tråarmert glass til laminerte
multifunksjonsglass sammensatt av flere lag glass med avanserte funksjoner som nevnt
tidligere. En glassfagarbeider arbeider med mange ulike typer av materialer som igjen utgjør
naturlige tilleggskomponenter til de forskjellige arbeidene/ produktene.
Forskjellige typer glasskvaliteter
• Akrylplater
• Polykarbonatplater
• kitt
• Lim og fugemasser
• Tetningslister
• Aluminium, stål og PVC
• Trevirke
• Lås og beslag
HMS – helse, miljø og sikkerhet
Det er en pålagt skriftlig kvalitetssikringssystem for helse, miljø og sikkerhet på
arbeidsplassen. Målet er å skape best mulig arbeidsmiljø fra trivsel til helse og sikkerhet.
HMS skal være forebyggende av helseskade og miljø inne og ute, Intern kontroll skal sikre
rutiner for håndtering av feil og andre problemer som kan oppstår.
Den er lite tidkrevende å følge opp og er i bunn og grunn ukomplisert, så vel som lett gjort for
den enkelte ansatte å gjennomføre. Å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen gis både
fysisk og psykisk trygghet til de ansatte.
Noen ting som er ekstra relevant med glassarbeid er bruk av vernesko, hansker, hjelm,
lærmansjetter (for å beskytte pulsårer) og vernebriller. Det er også viktig å bruke kroppen på
riktig måte for å unngå belastnings skader.
Glass­skjærerens åtte forsiktighetsregler:
Før vi begynner å skjære glass, skal vi alltid huske på følgende viktige regler:
1. Før vi løfter en glassrute, må vi påse at den ikke har sprekker eller skall som kan
forårsake at den sprekker når vi løfter den.
2. Forsøk aldri alene å løfte en rute som er for tung.
3. Glass skal alltid transporteres og bæres loddrett. Forsøk ikke å bære en større rute
vannrett.
Forfatter: Arne S. Hansen, Glass- og Fasadeforeningen 7

4. Bær alltid glass ved siden av deg - aldri foran kroppen. Du kan snuble og falle.
5. Sørg for fast grep - bruk om nødvendig gummilapper eller hansker med gummi i
håndflaten.
6. Påse at glasset er tørt. Er det ikke tørt så tørk av det. Ellers risikerer du at ruten glir, og
det er lett å få skjæreskader.
7. Sørg for at gulvene er rene, og at atkomstveien er uten hindringer.
8. Husk alltid på at glass kan være et farlig materiale, så ta hensyn til dette når du
behandler det og bli aldri uoppmerksom.
Forfatter: Arne S. Hansen, Glass- og Fasadeforeningen 8