Skjøtselsplan for Sletten-Bakkan - Andøy Historielag

Skjøtselsplan for jernaldergårdene
Sletten – Bakkan
på Bø i Andøy kommune
av
Ragnhild Renna
Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland
Kleiva, 8400 Sortland
2009

FORORD
Formålet med denne planen er å beskrive tilstand og behovet for skjøtsel på området der
jernaldergårdene Sletten – Bakken ligger. Skjøtselen beskrives i forhold til kulturminner og
vegetasjonsutvikling, og vil forsøke å beskrive de skjøtselstiltak som vil gi best effekt på
bevaring og synliggjøring av kulturminnene.
Ressursene på Sletten - Bakkan bør og kan forvaltes i et samspill mellom ulike interesser til
beste for allmennheten og storsamfunnet. Ulike aktører er aktuelle i den praktiske utføringa av
skjøtselstiltak, og dette er omhandla i planen. For den praktiske iverksettelsen av planen er det
nødvendig å få formelle avtaler mellom Tromsø museum som eier og de som skal iverksette
tiltak. Iverksatte tiltak må også følges opp med kontinuitet for å oppnå effekt.
Ragnhild Renna (s.)
Forsidebilder:
Stort bilde: I den vestlige lisida til Mølnrubbkollen skimtes flere århundrer med tråkk fra
beitedyr. Granskogen er skogen rett i nordkant av jernaldergårdene.
Lite bilde øverst: Inngangen til jernaldergårdene.Sletten – Bakkan
Lite bilde nederst: Seljetre i tunet på gården Bakkan
2

Innhold
Bakgrunn ............................................................................................................................... 4
Metode ................................................................................................................................... 4
Ulike relevante instansers interesser i området ........................................................................ 5
Beskrivelse av arealet med kulturminner og vegetasjon .......................................................... 5
Vegetasjonsutvikling og gjengroingsstadium .......................................................................... 9
Kulturminnevernet ............................................................................................................... 10
Forholdet mellom beitedyr og kulturminner.......................................................................... 11
Fôrmessig produksjon og dyretall ......................................................................................... 11
Ulike preferanser for vekster hos ulike dyrearter................................................................... 12
Forholdet mellom beitedyr og formidling til besøkende ........................................................ 13
Skilting og merking av kulturminnene .................................................................................. 13
Forslag på aktuelle tiltak ...................................................................................................... 13
Beitebruk .......................................................................................................................... 13
Manuell skjøtsel og krattrydding ...................................................................................... 14
Skilting og merking av kulturminnene .............................................................................. 16
Konklusjon ........................................................................................................................... 16
Litteratur og kilder ............................................................................................................... 16
Vedlegg ................................................................................................................................ 17
3

Bakgrunn
Jernaldergården Sletten – Bakkan ligger i Andøy kommune i Vesterålen og området eies av
Tromsø Museum. Området har vært brukt som beite av både storfe og sau i århundrer og
brukes fortsatt, men siden dyretallet på gården Bø har gått kraftig tilbake har beitetrykket blitt
så redusert at arealet gror igjen. Andøy kommune, grunneiere, Andøy historielag og
Risøyhamn skole er på ulikt vis interessenter i området og har ønske om tiltak for bruk og
bevaring av Sletten – Bakkan. Det er utført registreringer og utgraving i området. Dette er
bl.a. beskrevet i boka Møte med Vesterålen (Hansen m.fl. 2001) og i heftet Den glemte
gården – Veiviser til Jernaldergårdene Sletten – Bakkan (Vesterålen regionråd, 2001). Det ble
sist foretatt befaring på området juni 2009 med Nordland fylkeskommune ved arkeologene
Eva W. Sætersdal og Tor Kristian Storvik og lærer og arkeolog Birgit Lund.
Nordland fylkeskommune ved Kulturminner i Nordland har gitt Landbrukstjenesten Midtre
Hålogaland i oppdrag å utarbeide en skjøtselplan.
Metode
Bilde 1: Informasjonstavle for Sletten-Bakkan
Befaring og kartlegging av arealet som beiteressurs og kulturlandskap. Innsamling av
informasjon om ulike relevante instansers interesser i området.
Befaringer er gjort flere ganger, både i sammenheng med søknad om SMIL-midler for
gårdbruker Stig Johannessen, arrangement i regi av Landbrukstjenesten og i forbindelse med
denne skjøtselplanen. Siste befaring ble gjort 23.10.2009.
4

Ulike relevante instansers interesser i området
Gårdbrukere. På gården Bø er det tre landbruksbedrifter med dyrehold. Gårdbrukerne er
May og Stig Johannessen, Kato Paulsen og Liss-May og John Are Midtgård. To av dem har
mjølkekyr og en har sau. Det er også lama på ett gårdsbruk.
Marmelkroken som eies av Kåre Myrvang, er en etablert reiselivsbedrift i bygda. Kåre
Myrvang driver transporttjenester og guiding av turister.
Risøyhamn skole har etter initiativ fra spesielt engasjerte lærere bl.a. Birgit Lund hatt praksis
for å bruke området som en del av undervisningen. Elevene får innblikk i området og utfører
noe skjøtsel, og har også gjennomført et historisk skuespill. Se vedlegg 1 arrtikkel fra
Andøyposten.
Andøy kommune ved kulturkontoret har tatt initiativ til møter og oppstart av planarbeidet.
Tromsø museum er eier. Museum Nord er det nærmeste faglige miljøet for kulturminnene
på Sletten - Bakkan.
Beskrivelse av arealet med kulturminner og vegetasjon
Viser til vedlegg 2 -5 med oversikt over registreringer i området.
Sletten - Bakkan ligger på sørsida av fjellene ved Bø og ved foten av Mølnrubbkollen.
Området omkranses av bekkene Springarbekken i øst og Innfjellbekken i vest.
Kvartærgeologisk ligger området på ei tykk morene som avgrenses av skredjord ned
Mølnrubbkollen i nord og marin strandavsetning i sør og vest (NGU, 2009). Oppå den marine
strandavsetninga er det senere etablert myr. Morenejorda varmes lettere opp enn for eksempel
myrjord og er også mer næringsrik. Den sørvendte og litt opphøyde plasseringa, nærhet til
friskt vatn, god jord og rimelig kort avstand til havet gjorde Sletten – Bakkan til en god
boplass.
Området er lett tilgjengelig for besøkende. Det går en grusvei helt inn til området fra vest mot
øst. Veien svinger av og går på sørsida og østover i overgangen mellom morenen og myra,
men det går en sti tvers gjennom gårdene Sletten – Bakkan også fra vest til øst.
Areal: 90 daa
Kulturmarkstyper:
Hagemark. Basefattig fuktig eng
Kultureng, brakk. Basefattig fuktig eng
Lyngmark med lite spor av kulturpåvirkning på vegetasjonen.
Området bærer preg av å være brukt som beitemark, men det kan ha vært begrensa slått på
noe av arealet. I tillegg kan jernaldermenneskene ha dyrka andre vekster i små
steininnhegninger. Vegetasjonen preges av mye sølvbunke på det arealet som tidligere var
beita eller slått og var en del av tunene på gårdene. Det er svært lite storvokste urter, men litt
bregner av arten strutseving på enkelte fuktige lokaliteter. Det er spredt lauvskog på store
deler av arealet med hovedsaklig bjørk og enkelte rognetre og seljer. Bjørka kommer med
oppslag som nå er omtrentlig en meter høgt og området er i sein gjengroingsfase.
5

Bilde 2: Sølvbunke dekker kulturminner
Bilde 3: Oppslag av bjørk på gården Nedre Sletten. Dette må fjernes.
Bilde 4: Hustufta på Bakkan. Mot bjørkene der bakken skråner litt opp, ser vi den ene langveggen på
huset.
6

Bilde 5: Ett kvadratisk område omkransa med stein rett vest og nedenfor den lille skrenten som fører opp
til gården Bakkan. Har dette vært en hage for urter eller andre vekster til husholdningen?
Bilde 6 og 7: Restene etter steingjerdet på vestsida av gården Bakkan. Dette er fortsatt godt synlig og ikke helt
overgrodd av vegetasjonen. Inngangen gjennom gjerdet til Bakkan vises på høyre bilde.
I sør er det mer lyngprega vegetasjon med blåbær og krekling og grasarter som kvein og
finnskjegg. Jordsmonnet her er noe skrinnere og der er gjengroinga mindre. Det gjør at
kulturminnene er noe mer synlige i overflata her enn der sølvbunka står frodigst.
7

Bilde 8: Fra området med lyngvegetasjon og skrinnere jordsmonn.
Bilde 9: Vi tror vi har funnet et torvgjerde og prøver her å visualisere hvor gjerdet gikk.
I nord og oppover lia mot Mølnrubben er det planta granskog av sitkagran og norsk gran.
Skogen er i ferd med å spre seg med frøplanter sørover og utover i det grasdekte området.
Selve skogmassen tilhører ungdomslaget i bygda Bø, men grunneier er også her Tromsø
museum.
8

Bilde 10: Granskogen på Sletten - Bakkan
Vegetasjonsutvikling og gjengroingsstadium
Arnborg (1988) viser til botaniker Lennart Friden som mener at vegetasjonen på fornminnet
også er en del av fornminnets verdi, men at denne har langt mindre beskyttelse i lovverket.
Når skjøtselen opphører og vegetasjonen ikke lenger dokumenterer den historiske bruken av
området endres også fornminnets verdi som historisk dokument, hevder Friden.
Noen kulturminner synker sammen og blir mindre og mindre synlig i overflata, som for
eksempel torvgjerdet. Biomasseproduksjon som produseres hvert år og ikke fjernes, legger
seg over hele området og dekker etter hvert til kulturminnene. Ennå er de synlige i større eller
mindre grad, men beitetrykket er så redusert det siste tiåret at tildekkinga går hurtigere nå. Det
er særskilt graset sølvbunke og bjørkeoppslaget som utgjør trusselen her.
Gran er også planta omkring ei stor gravrøys og skygger delvis for røysa. Denne vegetasjonen
hører ikke naturlig til der. Samtidig skaper granskogen skygge til jordoverflata og forhindrer
derfor tilgroing og en større biomasseproduksjon. Kulturminnene blir derfor mer synlig i en
stående granskog enn i andre vegetasjonssamfunn. Gravrøysa er merka som nr 9 i heftet Den
glemte gården – Veiviser til Jernaldergårdene Sletten – Bakkan (Vesterålen regionråd, 2001).
9

Bilde 11: Den store gravrøysa er gjemt i granskogen og har samtidig beskyttelse for tilgroing
.
Kulturminnevernet
Kulturminnene har beskyttelse i Lov om kulturminner av 1978. Alle har med dette ansvar for
å bruke arealene i henhold til loven, jf § 3 1. og 2. ledd og § 6 1. og 2. ledd.
§ 3. Forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner.
Ingen må - uten at det er lovlig etter § 8 - sette i gang tiltak som er egnet til å skade,
ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme
automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.
Er marken over et automatisk fredet kulturminne eller i et område som nevnt i § 6,
tidligere nyttet til beite eller innmark, kan den fortsatt nyttes til disse formål hvis ikke
vedkommende myndighet bestemmer noe annet. Uten tillatelse av vedkommende myndighet
må det ikke foretas pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere.
§ 6. Sikringssone.
Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets
synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i §
3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.
Inntil et område som nevnt i første ledd er særskilt avgrenset, omfatter det et fem meter
bredt belte regnet fra kulturminnets synlige ytterkant.
Alle tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner skal meldes Nordland
fylkeskommune (Kulturminner i Nordland) tidligst mulig, jf. § 8 1. og 2 ledd.
§ 8. Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner.
Vil noen sette i gang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en
måte som er nevnt i § 3 første ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges
iverksatt melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet.
Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan
10

iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til departementet innen 6 uker fra underretning om
vedtaket er kommet fram til adressaten.
Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet
kulturminne på en måte som nevnt i § 3 første ledd, skal melding etter første ledd sendes med
det samme og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Vedkommende
myndighet avgjør snarest mulig - og senest innen 3 uker fra det tidspunkt melding er kommet
fram til vedkommende myndighet - om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan
forlenges av departementet når særlige grunner tilsier det. Første ledd, siste punktum får
tilsvarende anvendelse.
Ved tvil om et tiltak kan virke negativt på kulturminner er det Kulturminner i Nordland, og
ikke tiltakshaver, som foretar vurderingen av tiltaket og setter vilkår for gjennomføringen av
dette. Ved skjøtsel av kulturminner bør man gjøre seg kjent med riksantikvarens informasjon
til grunneier:
Informasjonsark 7.2.
http://www.riksantikvaren.no/?module=Webshop;action=Product.publicOpen;id=106;templat
e=webshop
Informasjonsark 7.3.5 om skjøtsel – vegetasjon.
http://www.riksantikvaren.no/?module=Webshop;action=Product.publicOpen;id=111;templat
e=webshop
Forholdet mellom beitedyr og kulturminner
Landbruksdrift har vært en viktig aktivitet på området siden jernalderen. Beitedyr er derfor
historisk sett et naturlig element i området og en fortsettelse av tidligere aktivitet. Beitedyr vil
kunne holde vegetasjonen nede og bidra til at kulturminnene kommer mer til syne. Arnborg
(1988) viser til eksempler fra Sverige hvordan beitedyr kan holde områder med fornminner i
hevd slik at fornminnene blir synlige i landskapet.
Eventuelle drikkekar, saltsteiner m.m. der dyra samles vil gi mye tråkk. Dette må plasseres i
god avstand fra kulturminnene. Gjerder kan også gi en del tråkk, siden dyra gjerne etablerer
faste gangveger. Permanente gjerder må derfor plasseres minimum 5 meter fra yttergrensa på
et kulturminne. Flyttbart elektrisk gjerde er lettere å justere, slik at tråkket fordeles bedre.
Dyra vil etterlate seg ekskrementer og det må aksepteres at dette ligger igjen. Storfe beiter
dårlig i nærheten av gjødselrukene, men sauen vil kunne beite rundt disse og bidra til bedre
avbeiting av arealet.
I sesonger med svært mye og langvarig nedbør kan marka bli opptråkka og plantedekket blir
ødelagt. Skader i vegetasjonsdekket vil gjøre kulturminnene mer utsatt for skader. Det må da
vurderes om dyra holdes borte fra området inntil marka er tørka opp.
Fôrmessig produksjon og dyretall
Rekdal (1998) viser i et notat et utvalg av vegetasjonstyper i forhold til avlingsproduksjon.
Vegetasjonstypen blåbærskog har der gitt 82 fôrenheter (FEm) per daa og rik høgstaudeeng
ligger på 184 fôrenheter per daa. Ut fra dette kan fôrenhetsproduksjon på området i
gjennomsnitt stipuleres til ca. 80-90 fôrenheter per dekar. For deler av arealene dvs.
lyngmarka vil produksjonen være lågere.
11

Produksjonen på arealet vil variere gjennom sesongen. Det vil være best produksjon på
forsommeren og avtakende vekst på ettersommeren og høsten. Det betyr at hvert dyr generelt
sett vil ha behov for dobbelt så stort areal i august enn i juni for å kunne ta opp samme
fôrmengde (samme antall FEm).
Tabell 1: Oversikt over areal, produksjon og anslått dyretall på området
Dyreslag Storfe Sau
Areal 90 90
Anslag prod. FEm per daa 90 90
Anslag totalprod. FEm på arealet 8 100 8 100
Fôrkrav dyr i 3,5 mnd 620 105
Antall dyr i 3,5 mnd på totalarealet 13 77
For et ungdyr av storfe kan vi regne et opptak på ca. 7 FEm per dag. En sau trenger ca 1 FEm
per dag. På det oppmålte areal vil det være beite for ca 13 ungdyr i ca. 3,5 måned. Det tilsier
mellom 7 daa per dyr eller ca 0,1 dyr per daa, siden arealet ikke er svært produktivt. Dersom
det skal gå sau med lam her hele sommeren vil det være anslagsvis plass til maksimalt 75-80
sau. Ved beite vår/forsommer i ca 2-3 uker og høst i ca 3 uker kan antall sau økes på vårbeite
til ca. 120 sau med lam. På høsten bør antall sau reduseres pga liten gjenvekst i graset til
maksimalt 70 sau uten lam.
Vekststart på våren vil variere år for år. Det er viktig at dyra kommer på arealet når
grasveksten er ca. 8 – 10 cm, fordi graset da har best beitekvalitet og blir mest effektivt beita.
Senere beiteslipp vil gi dårligere avbeiting. Med bare storfe på arealet er det mindre sjanse for
at området blir tilstrekkelig beita ned på forsommeren, slik at vegetasjonen holdes på et
optimalt beitestadium utover i sesongen.
Ulike preferanser for vekster hos ulike dyrearter
Ulike husdyrarter har ulik beitemåte og preferanse til ulike vekster. Dette må vektlegges ved
valg av skjøtselstiltak. Sambeiting/vekselbeiting bidrar til å eliminere ensidig favorisering av
noen vekster. Småfe plukker ut de enkelte arter og kan lettere forårsake at arter som ikke
beites, etter hvert vil dominere beitet. Eksempelvis vil arten finnskjegg, som sauen ikke beiter,
ofte dominere på overbeita sauebeiter. Storfe er mindre selektive og dermed blir den totale
avbeitinga bedre dersom begge dyreartene bruker beitet. Storfe beiter hovedsaklig gras og
urter, men kan også ta noe lauv. Sau vil kunne beite på nye oppslag av busker og tre, spesielt
rogn, selje og osp, og til en viss grad bjørk. Hest bidrar til god avbeiting. Erfaringen med
lamaen er at den er en effektiv beiter og ”rydder” et overgrodd landskap med høgvokste urter
og kratt.
Husdyra vil først beite på gras og urter og deretter kan de ta noe lyng. Sølvbunke har liten
beiteverdi, og vil av erfaring kun bli beita dersom det er liten tilgang på andre beiteplanter.
Det vil derfor bli en del tuer med sølvbunke på arealet. Storfebeite alene vil bare skape mer
tuer. Kontinuerlig beiting med sau eller hest kan motvirke at tuene blir større.
12

Forholdet mellom beitedyr og formidling til besøkende
Beitedyr vil gi liv til området og være en berikelse for de som besøker området. Beitedyr kan
kombineres med ferdsel av folk, men det krever noe tilrettelegging. Egna porter med enkel
lukkemekanisme (eks. Islandsport) eller gjerdekliv kan brukes over permanent gjerde der det
blir mye ferdsel. Beitedyra kan, etter avbeiting på forsommeren, stenges ute fra området i en
periode på sommeren, dersom det er behov for det i forhold til besøkende. På ettersommeren
kan dyr igjen få tilgang til området, slik at de kan fjerne gjenveksten.
Det er et ønske at folk vennes til å være i nærheten av husdyr. Kviger og tørrkyr vil ikke være
til fare for noen, i verste fall er de nysgjerrige. Verdiene i området burde også formidles ved å
tilby guidede turer i området. Med en guide som, i tillegg til relevant kunnskap om områdets
historie, også kan bidra til at besøkende gjerne legger turen inn i områder der det går beitedyr,
oppnår man flere positive formidlingseffekter.
Skilting og merking av kulturminnene
Kulturminnene er merka med nummererte skilt. Stort sett er disse skiltene intakte, men på
enkelte er merkinga begynt å falme.
Bilde 12 og 13: Eksempel på skilt der merkinga ikke lengre kan tydes, og et skilt med god lesbarhet.
Forslag på aktuelle tiltak
Beitebruk
Beite er det mest kostnadseffektive tiltaket for å holde vegetasjonen nede. Det må vurderes
om andre husdyrholdere enn de som i dag har nærmest tilknytning til området kan bruke
området til beite. Sau eller evt. geit er de mest aktuelle beitedyra og vårbeite med søyer og
13

lam og høstbeite med søyer vil være et svært nyttig bidrag til skjøtselen. Vi anbefaler at to-tre
gårdbrukere/husdyrholdere engasjeres i å ha sau på området, vår og høst, og at det slippes
ungdyr/kviger og evt. tørrkyr på området ei periode i juni og i august.
Vi anbefaler at området avgrenses med gjerde omkring slik at beitetrykket kan konsentreres.
Vi anbefaler ikke å dele av området med flere gjerder. Det vil skjemme området dersom det
blir stående moderne gjerder inne på området.
Brukerne kan søke midler gjennom SMIL-ordningen for å få dekka utgifter vedr. oppsetting
av gjerde, porter og gjerdekliv og til rydding av vegetasjon. I sammenheng med søknaden
utarbeides en plan for det aktuelle tiltaket det søkes om. Skilt for opplysning til besøkende om
at det finnes beitedyr i området henges opp på portene av dyreholderne.
Husdyrholdere som har beitedrift på området utløser årlig miljøtilskudd fra Regionalt
Miljøprogram (RMP) i Nordland på inntil 10.000 kr for skjøtsel av kulturminner i følge satser
for 2009 og tilskudd til vedlikehold av gjerde per løpemeter gjerde (Fylkesmannen i
Nordland, 2009).
Hele området gjerdes inne med permanent elektrisk gjerde med impregnerte trestolper med 6
meter avstand mellom stolpene. Jordspyd brukes hver 400. meter for god jording.
Eksisterende nettinggjerde i søndre del av området benyttes så langt det er mulig.
Gjerdetrasèen kan ryddes etter behov, men etter befaring kan det se ut til å være greit å sette
opp gjerde uten nevneverdig rydding av trase. Det kan også settes opp nettinggjerde for sau i
stedet for elektrisk gjerde, men dette blir noe dyrere. Ved innsanking av dyr benyttes ei mobil
sankegrind. Det monteres ei brei grind ved innkjøringa til området i vestre del og
selvlukkende porter (for eksempel Islandsport ved vegen ved innkjøringa i vestre og også i
østre del av området). Se forslag i vedlegg 7.
Av hensyn til kulturminnene bør beitedrifta følges opp gjennom første beitesesong og det
gjøres vurderinger om kulturminnene skal skjermes fra beitedyra for deler av sesongen. Ved
avslutning av hver beitesesong evalueres avbeiting/beitetrykk, tråkk og kulturminnenes
tilstand. Områdene gjødsles ikke uten den gjødsel som tilføres med beitedyra.
Manuell skjøtsel og krattrydding
Det anbefales at skogen som står i området kan få stå og at områdene som i dag er tresatt kan
forbli det. De åpne tunene bør derimot fortsatt holdes åpne ved at oppvoksende kratt ryddes.
Det mest aktuelle er at skoleklasser og eventuelt andre interesserte (for eksempel historielag)
kan ta del i denne ryddinga i noen begrensa områder. Aktuelle tiltak og områder er: Fjerning
av bjørkeoppslag på Nedre Sletten og Storsletta med ryddesag eller hagesaks. Fjerning av
smågraner med ryddesag eller hagesaks på og rundt kulturminnene i nærheten av skogen og
også fjerne smågran som etablerer seg inne på de gamle tunene. Avfallet ryddes bort.
Den planta skogen bør få stå til den er hogstmoden. Når skogen skal avvirkes må dette
arbeidet foregå slik at det tas hensyn til kulturminnene og sikrer skogsvirket. Avvirkning må
foregå om vinteren på frossen eller snødekt mark. Det er viktig at både skogfaglig personell
og Fylkeskommunen, Kulturminner i Nordland har kontroll med hogsten av skogen.
14

Bilde 14: Frøplanter av smågran på fremmarsj. Disse fjernes på tunene og på og rundt kulturminnene.
Ved rydding av lauvkratt og -skog stimuleres oppvekst av nye skudd. Dette bør derfor helst
gjøres på sommer/høst/vinter for da er gjenveksten begrensa. Rydding av kratt og skog uten
muligheter for påfølgende beiting er av kulturminnehensyn ikke å anbefale. Ryddinga slipper
til lys og framelsker lyskrevende vekster. For å unngå tilgroing må det sikres at arealet blir
beita og det må også være tilstrekkelig med dyr på arealet etter ei rydding slik at gjenveksten
holdes nede. Dersom det blir mye greiner og krattavfall vil dyra unngå å gå inn i området, så
dette bør spres mest mulig utover på arealet, men ikke slik at det dekker til kulturminner.
Avfallet kan også kjøres bort, fortrinnsvis på frossen mark.
Oppsynet med ryddinga og vurdering av behovet for oppfølging må ivaretas av faginstanser
innen kulturminnevern og instanser med kompetanse på vegetasjonsutvikling. Muligheten for
å søke prosjektmidler (for eksempel fra LA21) til disse tiltakene bør undersøkes.
Bilde 15: Her har det vært rydda kratt og skog. Avfallet som ikke er nyttbart som ved er lagt i hauger for
å brennes eller komposteres.
15

Andre metoder for skjøtsel, for eksempel manuell slått med ljå eller
gressklipper/tohjulsslåmaskin og fjerning av slåtten er av økonomiske og arbeidsmessige
årsaker lite aktuelt. Det anbefales heller ikke å bruke beitepusser. Til tross for at dette er
effektivt, vil det være stor fare for å ødelegge kulturminner. Kjøring på området bør ikke
forekomme. Det er også viktig at biomassen fjernes, så beiting er en bedre metode enn slått.
Skilting og merking av kulturminnene
Ødelagte skilt må erstattes. Nye skilt bør ha skrifta gravert inn i materialet slik at det er mulig
å tyde merkinga dersom ei evt. farge forsvinner. Det finnes fortsatt ett lager av skilt etter
første gangs oppsetting.
Konklusjon
Kulturminner og kulturmiljøer utgjør et mangfold av verdier som ikke lar seg måle på en
enkel måte. De er viktige kilder til informasjon og kunnskap om menneskers liv og virke og
ferdigheter gjennom tidene og gir oss sammenhenger for å forstå mer av vår egen tid. Dersom
det forsvinner er det uerstattelig. Skjøtsel og vedlikehold er avgjørende for å holde
kulturminner og kulturmiljøer i hevd, og derfor er tilrettelegging for fortsettelse av tidligere
bruk et viktig bidrag for å sikre varig vern.
På grunn av størrelsen på arealet er innføring av beitedyr i området den mest
kostnadseffektive måte å forhindre gjengroing og at konturene av kulturminnene viskes ut.
Noe krattrydding kan med fordel gjøres forutsatt at området holdes i hevd med beitedrift
etterpå.
Kulturminneområder som Sletten – Bakkan trenger en ”vaktmester” som har ansvar for å
følge opp området og iverksette tiltak i en skjøtselplan. Ei stilling som dette kunne koordinere
guiding og tilrettelegging for reiselivet. Vesterålsregionen har flere kulturminneområder som
ligger bortgjemt og etter hvert forfaller og det bør vurderes om det skal opprettes ei
regionstilling som kan ivareta skjøtsel og formidling for alle disse kulturminneområdene. Ei
slik stilling må jobbe i nær kontakt med landbruket og grunneiere og samtidig med
reiselivsnæringa og kulturminnevernet.
Litteratur og kilder
Andøyposten, 2009. En historietime utenom det vanlige.
Arnborg, G., Å. Carlson og T. Hagman. Mulens marker. Förlag HG Arnborg, Gråbo, 1988.
303 s.
Forsøksringane på Vestlandet. Beiteboka. Ås: Forskningsparken i Ås, AS, 1996. s. 7-14, s. 24,
s. 60-62, s. 74.
Fylkesmannen i Nordland, 2009.
http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2774&amid=2714191
Hansen m.fl. Møte med Vesterålen. 2001
Lid Johannes. Norsk og svensk flora. Oslo: Det norske samlaget, 1979.
Lov om kulturminner av 9. juni 1978.
Nedkvitne, Jon J, Torstein H. Garmo og Hans Staaland. Beitedyr i kulturlandskap. Oslo:
Landbruksforlaget. 184 s.
NGU, 2009 http://www.ngu.no/kart/losmasse/
Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. og Kvamme, M. Skjøtselsboka for kulturlandskap og
gamle norske kulturmarker. Tun Forlag, ISBN 9788252923544 Landbruksforlaget 1999.
Rekdal, Yngve. 1998. http://www.seterkultur.no/brukar/beite.pdf
16

Samuelsen, Ragnar T. ”Hvordan beiter dyrene – og hvilke planter foretrekker de.” Norden 2
(2004) s. 8-10.
Vesterålen regionråd. Den glemte gården – Veiviser til Jernaldergårdene Sletten – Bakkan
2001.
Vedlegg
Vedlegg 1. Artikkel fra Andøyposten
Vedlegg 2. Kart over området – økonomisk kartverk.
Vedlegg 3. Kart over kulturminner med forklaring
Vedlegg 4. Kart over kvartærgeologiske løsmasser
Vedlegg 5. Liste over registrerte planter
Vedlegg 6. Liste over tiltak
Vedlegg 7. Kart/flybilde over tiltak; gjerde, porter og krattrydding
Vedlegg 8. Bruksavtale
Vedlegg 9. Slik bygger du en islandsport
17

Vedlegg 4. Kart over kvartærgeologiske løsmasser
Planområdet ligger i den grønne sonen som er ei tykk moreneavsetning.
Kilde: http://www.ngu.no/kart/losmasse/

Vedlegg 5. Liste over registrerte planter
Norsk navn Vitenskapelig navn
Bjørk Betula pubescens
Blåbær Vaccinium myrtillus
Engkvein Agrostis capillaris
Engrapp Poa pratensis
Etasjemose Hylocomium splendens
Norsk gran Picea
Rogn Sorbus aucuparia
Rødsvingel Festuca rubra
Sauesvingel Festuca ovinia
Selje Salix sp.
Sitkagran Picea
Strutseving Matteuccia struthiopteris
Sølvbunke Deschampsia cespitosa
Vanlig bjørnemose Polytrichum commune
Vedlegg 6. Liste over tiltak og i prioritert rekkefølge
1. Avtale med aktuelle gårdbrukere om beitedrift
2. Bruksavtale mellom Tromsø museum og brukere av området
3. Søke SMIL-midler til gjerde, mobil sankegrind og evt. rydding kratt
4. Inngjerding med permanent elektrisk gjerde evt. saunettinggjerde
5. Oppsetting brei grind og gjerdekliv ved innkjøring i vest og avslutning sti i øst ved
Springarbekken.
6. Skilt for opplysning til besøkende om at det finnes beitedyr i området henges opp på
portene av dyreholderne.
7. Søke prosjektmidler (for eksempel fra LA21?) til arbeid med krattrydding for
skoleklasser
8. Rydding bjørkeoppslag
9. Rydding småplanter av gran
10. Erstatte ødelagte skilt / merking
11. Oppfølging tiltak og kontroll av effekt

Vedlegg 7. Kart/flybilde over tiltak; gjerde, porter og krattrydding
Gjerde
Oppsetting av grind over vegen
OPPMÅLING
Areal inngjerda område 90 dekar
Oppsetting av brei grind over vegen
og en smal selvlukkende port (eksempelvis
Islandsport) ved siden av.
Oppsetting av selvlukkende port
(eksempelvis islandsport) eller
gjerdeklyv. Det kan vurderes flere
porter for lette ferdselen ut fra
området.
Gjerdestrekning rød strek 1385 m. Parallelt med vegen og på sørsida av denne, går i dag et nettinggjerde.
Dette gjerdet brukes videre og evt. nytt gjerde kobles på.
Ved bruk av nettinggjerde for den nye traseen er islandsport en grei porttype. Ved bruk av permanent
elektrisk gjerde for den nye traseen er gjerdeklyv et bedre valg.

Rydding av kratt og frøplanter
Klipping av bjørkeoppslag
Rydding frøplanter av gran

BRUKSAVTALE
1. ________________ , eier av gnr ____ bnr____ i _________ kommune (heretter kalt grunneier), gir herved
_______________________________(heretter kalt bruker) rett til å gjennomføre tiltak som nevnt under pkt 2
på eiendommen.
2. Tiltak (sett kryss)
Oppsetting av sperregjerde
Oppsetting av sankegrind m/ samlegjerder for sau og storfe
Oppsetting av bru for å lette ferdsel for småfe
Oppsetting av gjeterbu
Annet tiltak, som beskrevet nedenfor:
_______________________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________________________
3. Tiltakets omfang og plassering (sett kryss)
Beskrivelse av tiltakets plassering:____________________________________________________________
________________________________________________________________________________________
4. Avtalen gjelder fra _______________ (dato) og i ________ år, med rett til fornyelse.
5. Grunneier gir også rett til bruk av veger og evt. snøscooter i forbindelse med bruk av, og vedlikehold av
tiltaket.
5. For bruksretten kreves intet vederlag i avtaletiden, men all bruk av området og vegen skal skje i forståelse og
samråd med grunneier.
6. Dersom grunneier skal gjennomføre hogst eller annet som kan medføre skader på tiltaket, må bruker varsles i
god tid på forhånd.
7. Denne avtale er undertegnet i to eksemplarer, hvorav grunneier og bruker beholder hvert sitt. Bruker kan
tinglyse avtalen på eiendommen.
________________________den_________
____________________ __________________________
grunneier Bruker
________________________________(vitne)
________________________________(vitne)

Slik bygger du en Islandsport
1. Slå ned 6 stk. gjerdepåler.
Avstanden mellom de justeres etter
forholdene.
2. Ta mål for høyden og bredden på
porten. Lag porten og monter
stabelhegselene på.
3. Sett på bordene for venterommet.
* Bygges på under 1 time
* Hindrer ødelagte gjerder
* Hindrer åpne grinder
* Lite vedlikehold
* Letter tilgangen til utmarka
for både grunneiere og turfolk
Materiell du trenger
1. 6 stk. gjerdepåler med diameter
minimum 7 cm. Valgfri høyde.
2. Ca. 20 meter 19 mm x 98 mm
bordkledning. Helst trykkimpregneret.
Galvanisert spiker 2 mm x 70 mm
3. Et par stabelhengsel. 60 cm langt m/fire
muterhull.
For å montere henglsene trenger du:
4 stk franske treskruer med stoppskiver
(8 mm x 75 mm)
8 stk låsebolter med mutter og
stoppskiver (10 mm x 50 mm)
4. Er porten i et strømgjerde trenger du en
jordkabel pr.streng.
Utstyr du trenger
1. Hammer
2. Tømmermannssag
3. Skiftnøkkel
4. Handdrill m/borr ( d=10 mm og d= 6 mm)
5. Slegge/gummikølle
6. Spade dersom du skal grave ned
jordkabel
Hilsen