1 | 2011 1 | 2011 Økt alder gjør ikke bare noe med mennesket. Den gjør også noe med bygninger flest – også våre. Nå vil trolig stor andel av de 654 leiligheter etter hvert kreve et ganske omfattende og trolig større vedlikehold enn tidligere fordi kjellere og loft tas i bruk. Men også på grunn av mange beboeres høyere ønsker og idealer – nemlig bedre isolasjon og mindre støy hos noen. Så hva gjøres? Borettslaget har de siste årene tatt fatt i spesielt omlegging av ytre tak og ny drenering langs grunnmurene, mens det å få mer energivennlige bygninger ved å etterisolere vegger og forbedre vinduer, foreløpig er utsatt. Det valget vil trolig vil bli opp til den enkelte andelseier. Fuktproblemer i kjeller – tekniske løsninger uavklart? Fuktskader i norske bygninger har de siste ti årene utgjort ca 70 prosent av samtlige bygningsskader hvor fukt i kjellere er desidert største andel. Det er neppe tilfeldig at det for tiden pågår test av tre, ulike tekniske løsninger hvor borettslaget faktisk er ett av stedene Byggforsk gjør jevnlige målinger over nærmere to år. Pådratte skader knytter seg gjerne til materialvalg, konstruksjonsløsning, selve dreneringen og inntilfyllingsmasser. FoRFaTTEREN Ullevål Hageby vaKrE, mEn nå ogSå uTfordrEndE BygningEr einar Jenssen som har bodd i havebyen i drøye 20 år, jobber som prosjekt- og byggeleder. de siste 13 årene mest på gamle og verneverdige bygninger, dels også som teknisk konsulent, foredragsholder og forfatter. Eldre dreneringsrør, for eksempel de i Havebyen, kan mange over tid tettes og bli fylt av finstoff, slik at vannet ikke renner bort fort nok, men i stedet stiger høyere og utgjør fare for inntrenging i vegg. En annen feil som kan skje er at drensledningen legges for høyt, dvs. på høyde med eller dels over kjellergulvnivået. Noe av samme effekt oppstår hvis inntilfyllingsmassen etter hvert fylles med finstoff, jord, sand, grus, gress og blader som råtner. Dermed tettes hulrommet i massene og på den måten øker den såkalte kapillæreffekten. Også på den måten kan altså vannet på grunnvannspeilet trekkes oppover. Damptetting på veggens utside bør ikke gjøres verken over eller under terreng De fleste beboere, men også mange fagfolk synes å være overbeviste om at fuktinntrenging i kjellere ene og alene skjer utenfra. Vann er et synlig fenomen. Om det kommer som dråper fra himmelen eller renner ned fra tak. Men også nedenfra kommer det vann eller fukt. Det såkalte grunnvannspeilet vil, spesielt på større, flate bebygde områder, skape stor tilgang på fukt langs murens utside. Inntilfyllingsmassen kan ofte ha fuktprosent nær 100. Ikke minst når grunnforholdene består av leire, noe det er <strong>vel</strong>dig mye av i Osloområdet og også i Ullevål. Mange tenker derfor - tett muren, smør på og bruk plast for å hindre inntrenging samt en god drenering. endret bruk av kjeller – økt tilFørsel av Fukt på innsiden En kald, ubebodd kjeller kan ofte holde seg i rimelig god stand i årtier uten store fuktproblemer forutsatt at dreneringen fungerer som den skal. Skal derimot gammel kjeller benyttes til beboelse, fører det til kraftig endret inneklima. Ikke bare opphold av mennesker, men også koking på kom- fyr, dusjing, tøyvask og -tørking gir alt sammen stor fukttilførsel. Men dette gir ikke bare økt luftfuktighet. På grunn av høyere temperatur øker det usynlige og umerkelige damptrykket kraftig – ca 300 % i forhold til en ikke-bebodd kjeller. Hvilken konsekvens får så det? Fukten inne har høyere trykk enn den på utsiden Sjelden er gammel kjellerkonstruksjon beredt til slik klimaendring. I omtrent 11 av 12 måneder er damptrykket inne høyere enn ute under bakken, altså i inntilfyllingsmassene. Dampen inne presses utover. Det er ikke den der ute som presses innover. Dette forvanskes imidlertid når mer eller mindre damptette materialer benyttes i ytre del av veggen. Såkalt knasteplast som har såkalte spalteåpninger er mye anvendt. Det samme gjelder ytre, trykkfast isolasjon som puster meget dårlig. Spørsmålet blir gjerne da ikke om fuktskade inntreffer, men når. Sagt på annen måte; dampfukten innenfra ”møter veggen” på vei ut. Veien blir for lang. Motstanden i materialene på utsiden blir for stor. Derfor vil fukten gradvis kondensere på innsiden og der det finnes organisk materiale, vil kjemiske prosesser settes i gang. Isolasjon på kjellerveggens innside er faktisk også uheldig. Fuktvandring i uisolert kjeller - vinter Innadgående i kjellergulv og nedre del av vegg Vinter t = – 5!C RF = 40% p = 180 Pa Vinter t = 0 !C RF = 100% p = 610 Pa Vinter t = 20 !C RF = 46% p = 1075 Pa 6 7 Vinter t = 14 !C RF = 100% p = 1600 Pa t = 17 !C RF = 100% p = 1937 Pa Da vil duggpunktet flyttes innover i veggen og faren for fuktskader øker derved på grunn av den løsningen. tekniske, økonomiske og helsemessige utFordringer Konsekvensen blir uansett mer eller mindre den samme. Etter hvert vil usynlige bakterier utløses på grunn av kjemiske reaksjoner. Råteprosess settes i gang. Muggsopp vil etter hvert spire og gro, slik at inneluften vil kunne påføre beboere helsemessige plager, hodepine, forkjølelse, astma eller allergi. Som en del av forebyggende tiltak er å bruke innvendig, balansert, mekanisk ventilasjon. For å utbedre fuktskader i grunnmurer og kjellere finnes imidlertid i dag enkel, effektiv teknikk. På mange måter kan utstyr mennesket bruker i regnvær, sammenliknes med materialer brukt i kjeller. Muren skal ikke være innestengt som foten i en tett og fuktig gummistø<strong>vel</strong>. Heller ikke slik som kjennetegnet gammelt regntøy hvor kroppens svette ikke fant veien ut. Grunnmurer bør derimot ha ytre, pustende isolasjon og separasjonsduk som begge kan slippe fuktighet ut.