Glade dager i Ullbua - Historielaget Grefsen – Kjelsås – Nydalen

Av Harry Lagert
Revyforfatter (og
lærer) Rolf «Krølle»
Pedersen Bjørnsjø
utenfor «Ullbua».
Nydalens forvandling fra et tradisjonelt industristed til en moderne næringspark
med et stort innslag av boliger er snart gjennomført. Når den
økonomiske tåka igjen letter, vil de siste tomtene bli bebygget, og enda
mindre av det gamle Nydalen ligge igjen og fortelle om et helt annet samfunn,
som riktignok i tid ikke er så fjern. Nedenfor Ringveien vil det meste
være borte. Mer er bevart ovenfor Ringveien, i det området der garn og
tøyer ble produsert i mer enn 100 år. Det gamle spiselokalet Ullbua er riktignok
revet, men ellers er mye av den gamle bebyggelsen bevart side om
side med moderne næringsbygg.
Ullbua må, etter navnet å dømme, være det opprinnelige råvarelageret
for den importerte bomullen, men ble altså senere spiselokale for ansatte
ved Nydalens Compagnie og forsamlingslokale for hele nydalssamfunnet.
Det lå ved det sentrale Bikkjetorget. Dampen, som fremdeles eksisterer i
Gjerdrums vei 1, hadde en tilsvarende funksjon, men det får vi komme tilbake
til en annen gang. I Nydalens Skiklubs bok i anledning 100-årsjubileet
i 1986 finnes en artikkel om livet i Ullbua. Det framgår ikke hvem som har
skrevet den, men redaktør for boka er Harry Lagert og stilen er så umiskjennelig
Harrys at vi ikke tar noen stor sjanse når vi tillegger ham artikkelen.
Glade dager i Ullbua
I 1930-årene var Ullbua (det nye spiselokalet)
på Nydalens Compagnie, det store samlingsstedet
for premieutdelinger, danseaftener, basarer
og revyer. Særlig «revytiden» gir gode minner
til nydølinger som har levd en stund.
Vi klarer neppe å holde de forskjellige revyarrangørene
fra hverandre; Nydalens Sangforening,
Grefsen Ungdomskorps, Nydalen AIL
og Nydalens Skiklub. Hedersprisen for gode
revyer må likevel gå til skiklubben, som blant
hovedforfattere hadde Rolf «Krølle» Pedersen, som etter sin tid
som lærer i Nordmarka tok etternavnet Bjørnsjø. Ingen glemmer
vel Tittevise som ble fremført i den fullsatte, lavloftede salen?
Foto: Ukjent/Historielaget
Når solen smelter snøen i Liabakka
og det våres og det grønnes i hver li
da tar jeg og trekker i den grønne jakka
og futteralet med min kikkert i.
Når skogen den blir full av løv og blomster
og folk blir lei all møkk og støv i by’n
Da er Utsikten et sted for sammenkomster
ja der du kan få se så mangt et syn.
Og så fulgte refrenget: Vi må få lov å titte litt…..
Det ble sunget om Hadelandstrioens berømte Russlandsreise
(Egnestangen, Staxrud og Ballangrud), og om «mer blod for
penga» (Boksing i Kampens Sportspalass). Om Nautilus som
dro fra Tromsø, og som kjørte seg fast med avbrekt rigg og mast,
og med 100 liter flaskefor. Om hytta på Sinober, naturligvis, der
man kunne stå på vangen og minnes med rungende røst, blandet
med fuglesangen, de som floken med hytta hadde løst.
Gamlekara fikk sine linjer på denne måten:
Om vår’n når det er skara,
holder gamlekara gubberenn på ski,
og jeg skal si døm henger i
16 PÅ JAKT OG VAKT 4/2008 – 29. ÅrG. PÅ JAKT OG VAKT 4/2008 – 29. ÅrG.
17
Foto: Ukjent/Historielaget
«Ullbua» – spiselokalet
til Nydalens
Compagnie
– ble revet i 1989.

«Balletten» trener
til Nydalsrevyen.
Fra venstre: Borghild
Hermansen,
Synnøve Nilsen og
Thordis Haas.
Døm smører og døm kliner,
og går så snøen tiner
Ja løypa blir så våt
at den siste må ha båt.
Men det var også mer vemodige toner å høre, slik som Bestefars
sang og En liten gylden ring.
Den siste ble Ivar Rustes store slager, som smeltet unge pikehjerter.
Ivar Ruste var keeper på fotballaget og ble stor grammofonsjarmør
etter krigen.
Blant skihopperne satset Jens Bolling fra Brekke gård freskt.
Han ble den store stjernen i poesiopplesning på Nydalsrevyene:
Gråt ei så avlangt du grønne potet, ditt strømpebånd er som en
lilje. Stor jubel! Jo, den senere eventyrfortelleren fikk sin scenesats
på Ullbua, noe som ga nedslag i Nationaltheatret.
Andre vi i farten kan huske var Hans «Pille» Nilsen, Arne
Grønli, Asbjørn «Apper’n» Olsen, Josef Olborg og Tormod
Bratlie. Og sist, men ikke minst damegruppas yndige ballett. I
orkestergrava satt Ingrid Svendsen, Olaf Jensen og Trygve Tollefsen.
Sannelig kunne de traktere instrumentene.
Til underholdning på de første basarene hentet nydølingene
krefter utenfra, slike som August Schønemann (far til Aud),
Foto :Ukjent/Historielaget
operasangeren Erling Krogh, Oslo Balalaikaorkester, Holth og
Gundersen, Zetterstrøm og Kristoffersen, Lyktemannen og Petra
og andre stjerner fra de gode, gamle dager.
Lavt under taket var det riktignok på Ullbua, men for de glade
revytoner var det høyt nok. Ikke noe er som det man lager sjæl,
og en ekte nydalsfleip var ikke å forakte. I Nudistvisa fikk de
sine pass påskrevet – lederne i Nydalen. Kalle Tjukkens prektige
kropp og herr Østmos bak! Men særlig gikk det ut over pokerspellera
fra Linnagjerdet bort til blåbærmyra, samt de som
titter og de som i Blommegata sitter. Smilet var imidlertid det
alt overveiende, ingen ting var vondt ment. Også derfor har re-
18 PÅ JAKT OG VAKT 4/2008 – 29. ÅrG. PÅ JAKT OG VAKT 4/2008 – 29. ÅrG.
19