Kristensamfunnet utenfor alle - Dialogos

• reportasjeleder Une Bratberg
• kulturredaktør: Olav Egil Aune
• kultur@vl.no
• tips til avdelingen: 22 310 389
• flere nyheter på vl.no/kultur
kultur
Tom Sandberg: Uten tittel,
2004 – 2010. Foto: Tom Sandberg
Se verden
■ På Oslo S skal Tom■Sandbergs
svarthvitt-fotografier
presenteres i store formater
fra 3. mars. Utstillingen viser
verk av Sandberg fra 2004
til 2010, og publikum kan se
hans verk på fasader, inne i
ankomsthallen og på stasjonen.
Sandberg regnes som en
av Norges ledende kunstnere.
– Utstillingen handler om å
se verden, og dermed om å
være i den. Slik fotografiet
fanger øye blikket og dermed
paradoksalt nok gjør det til
fortid, er det også en påminnelse
om at vi er i livet bare
på gjennomreise. I bildenes
lysende mørke frigjøres en
metafysikk som berører det
vi ellers ikke kan skimte, sier
utstillingsansvarlig. Vårt Land
side 14 – VÅRT LAND – mandag 28. februar 2011
Arne Guttormsen
arne.guttormsen@vl.no 22 310 392
150 år etter Rudolf
Steiners fødsel er
Kristensamfunnet
i vekst, en kirke
han selv ikke ville
starte.
Det er Steiner-uke på Litteraturhuset
i Oslo. Der skal sporene
etter ham gås opp. Steiner-pedagogikken,
biodynamisk jordbruk,
helsekostforretninger, hus uten
rektangler og hjørner og Vidaråsen-landsbyer
– de synlige sporene
er mange.
Ikke fullt så synlig, og utenfor
oppmerksomheten i forbindelse
med jubileet, opplever Kristen-
VMKirken2011
VM 2011
22. feb - 6. mars
I DAG DAG
14.15 21.00 Minikonsert Musikkhøgskolens
Astrid Nordstad, vokal og
Petter Amundsen, orgel. Holmenkollen kapell. Gratis
Kammerkor og Kåre Nordstoga.
Dir Terje Kvam.
21.00 Åsmund Nordstoga, Knut Buen,
Domkirkens ungdomskor og
Kåre Bach, Nordstoga. Brahms, Bri Dir en, Kjetil Kverno. Grøtting.
Oslo Domkirke. Bill: 180,-/150,-
Folketonekonsert med musikalsk overskudd og mye spilleglede.
Oslo Domkirke. Bill: 180,-/150,-
I
MORGEN
MORGEN
12.45 Minikonsert Katharina Klaveness, vokal og
20:30 VM-fest - KRIK-messe.
1000 Pe er ungdommer Amundsen, og studenter orgel, Holmenkollen fra ulike kirkesamfunn kapell. Gratis i Oslo
lager VM-fest! Filadelfia. Gratis
21.00 Norwich Cathedral
21:00 Tine Thing Helseth, Domkirkens
guttekor Choir. og Kåre Nordstoga.
Dir Engelsk Ole Andreas katedralklang Fevang. med gu ekor fra
Norwich. Oslo Domkirke. Bill: 180,-/150,-
Vår internasjonale trompetstjerne i samspill med et av landets
beste guttekor. Oslo Domkirke. Bill: 180,-/150,-
Oslo
Oslo
Domkirke:
Domkirke:
Konserter
Konserter
hver
hver
dag
dag
kl
kl
21
21
Holmenkollen
Holmenkollen
kapell:
kapell:
Åpen
Åpen
kirke
kirke
og
og
Minikonserter
Minikonserter
Tord
Gustavsen, Bjørn Dæhlie, Tine Thing Helseth, Oslo Gospel Choir,
Gjermund
Eggen, Espen Bredesen, Åsmund Nordstoga, Knut Reiersrud,
Iver
Kleive, Oslo Domkor, Berit Opheim Versto, Knut Buen, Kåre Nordstoga,
Oslo Barokkorkester, Gospelkoret HIM, Norwich Cathedral Choir,
Marita
K.Sølberg, Petter Amundsen, Consortium vocale, Domkirkens
ungdomskor, Domkirkens guttekor, Trefoldighetskirkens jentekor.
For hele programmet og bille er:
For hele programmet og billetter:
www.vmkirken2011.no
Bill: billettservice.no, tel: 815 33 133, eller på Posten, Narvesen, 7-eleven og ved inng.
Korte armar
■■ Olaug■Nilssen har gjort stor suksess med framsyninga-
ne Få meg på, for faen og Skyfri himmel. No er ho tilbake
med eit nytt, humoristisk stykke, med dramatiseringa av sin
eigen roman Vi har så korte armar. Med seg har ho også denne
gongen regissør Marit■Moum■Aune. Urpremieren er 4.
mars på Det Norske teatret. Vi følgjer Liv og Ølgjer som har
reist frå Skoddeheimen til byen for å nyte fridom og studentlivet.
Overgangen frå ungdomstida på bygda til det vaklande,
usikre møtet med storbyen og studentkulturen blir bretta ut
på scenen. På scenen står eit ungt lag: Silje■Storstein spelar
Liv og Audun■Sandem spelar Ølgjer. Dei andre på scenen
er Marianne■Krogh■og■Niklas■Gundersen. Vårt Land
Olaug Nilssen er aktuell
med Vi har så korte armar.
Kristensamfunnet
Åsmund Terje
Kvam
Nordstoga
Tine
Thing
Helseth
Norwich
Cathedral
Choir
samfunnet en stille vekst. Fra
rundt 2000 medlemmer på tidlig
90-tallet til rundt 2500 i dag,
anslår prest i Kristensamfunnet
i Hamar, Sven-Åke Lorentsson.
Rudolf Steiner ville ikke selv
engasjere seg i en religiøs bevegelse.
Selv om sammenhengen
kan være tett mellom antroposofer
og Kristensamfunnet, har
kirken ingen planer om å markere
jubileet. Det ville ifølge presten
være å blande antroposofi
og kirke på en måte som ville
være galt i forhold til medlemmer
som ikke har noe forhold
til Steiner.
– Hva betyr han for deg?
– Han betyr mye for meg personlig.
Jeg har ham å takke for
veldig mye, men jeg har ikke
noe behov for noen markering.
Det er mitt personlige ståsted,
sier Lorentsson.
Slik er det for både lek og lærd
i Kristensamfunnet. Det er frihet
for både tro og tanke, ingen
dogmer, bare et ønske om
religiøs fornyelse. Selv om Lorentsson
har utdanning fra et av
samfunnets to seminarer i Tyskland
og har vært prest gjennom
30 år, kan han bare uttale seg for
egen regning.
Konflikter. Når Kristensamfunnet
ikke er tatt inn i det økumeniske
fellesskap, er det fordi
deres lære er blitt vurdert til å
skille seg for mye fra kristendommen.
Lorentsson deltar selv
i dialogsammenhenger, men ser
ikke noe behov for å bli tatt inn
i for eksempel Norges Kristne
Råd.
– Et hvert menneske har sitt
forhold til kristendommen eller
det som lever i kristendommen.
Ingen kan komme utenfra
å bestemme at du er ikke kristen
fordi du tilhører Kristensamfunnet.
Det må hvert enkelt menneske
definere, sier han.
I menneskers liv kan det oppstå
leie konflikter når barn som
er døpt i Kristensamfunnet ønsker
å konfirmere seg i Den norske
kirke.
– Det er alltid et trist og vondt
kapittel, ikke minst for konfirmantene
selv og foreldrene.
Mitt inntrykk er at det er en
større toleranse for vår dåp nå.
Prester håndterer dette på ulike
måter, og det er også forskjell fra
bispedømme til bispedømme.
– Det er mitt ønske å ta det
opp på biskopsnivå, slik at barna
unngår å komme inn i noe
de ikke skjønner. Jeg håper på
et felles ståsted der det ikke er
bokstaven som er avgjørende,
men at man kan løfte blikket litt.
Mer nyansert. I 1995 skrev
høyskolelektor Alf Rolin boken
Antroposofi og kristendom der han
presenterte og vurderte Steiners
lære ut fra et kristent ståsted. I
dag sier han at boken ville blitt
annerledes.
– Den ville blitt mer nyansert
også i fremstillingen av Kristensamfunnet.
Jeg ville pekt på flere
eksempler på at man ikke står
så langt fra hverandre at det er
sammenfallende interesser. Jeg
ville framhevet utbyttet man kan
ha av å være dialogpartnere fra
vidt forskjellig ståsteder og vært
mindre opptatt av hvor grensene
går i detaljene. Ulike forståelser
kan berike en samtale.
I spørsmålet om dåp viser Rolin
til de læresamtaler som har
funnet sted i Tyskland og som
både på 1940-tallet og igjen på
90-tallet, ikke har resultert i
enighet.
– Det er blant annet i synet på
hvordan den treenige Gud skal
oppfattes og omtales i dåpsliturgien
at avstanden har vært stor,
sier Rolin.
Rolin er forsknings- og utviklingsleder
ved avdeling for lærerutdanning
ved Høyskolen i
Østfold. Der forsker han videre
på Kristensamfunnet og antroposofien
med tanke på deres
menneskesyn.
Gnostiske trekk. Dominikanerpater
Arnfinn Haram finner både
kontroverser og møtepunkter
i møte med antroposofi og Kristensamfunn.
Han finner gnostiske
trekk som leder til ulikt syn
på skaperverket, inkarnasjonen
og sakramentene.
– De har et opphøyet syn på
Kristus der de skiller mellom
den menneskelige Jesus og kosmiske
Kristus. For kirken blir
det vanskelig fordi vi i Jesus ser
begge deler. Derfor er dette et
Kristensamfunnet
Et dogmefritt kirkesamfunn
som kaller seg en bevegelse
for religiøs fornyelse.
Ble stiftet i Sveits i 1922 av
unge teologer som søkte råd
hos Rudolf Steiner.
Steiner understreket at han
ikke hadde til hensikt å starte
en religiøs bevegelse.
Kirkesamfunn forutsetter ikke
noe forhold til antroposofien,
men til det de oppfatter som
kristendommens kjerneinnhold.
Prestene har lærefrihet, og
alle som søker til Kristensamfunnet,
har trosfrihet.
Omtrent 2500 medlemmer og
seks prester i Norge fordelt
på samfunn i Oslo, Stavanger,
Trøndelag og Hamar.
Er ifølge Wikipedia
representert i 32 land, med
omkring 32.000 medlemmer
hovedsaklig i Tyskland, USA
og Skandinavia.
Kristensamfunnet er ikke med
i Norges Kristne Råd, men i
STL samarbeidsrådet for tros-
og livssynssamfunn.
Rudolf Steiner
I 2011 er det 150 år siden
Rudolf Steiner (1861-1925) ble
født.
I løpet av fem kvelder på
Litteraturhuset i Oslo 28.
februar til 4. mars handler det
om Steiner og antroposofien
– som Steiner selv betegnet
som «bevissthet om det
menneskelige i meg».
I morgen holder Trond Berg
Eriksen foredraget Rudolf
Steiner i idéhistorisk lys.
punkt der vi både møtes og kolliderer.
Mange kristne har forsømt
den kosmiske Kristus, men
han er den samme som hang på
korset og gikk på veiene, sier
Haram.
Han ser gode muligheter for
dialog med alle som er opptatt
av en åndsmenneskelig helhet.
I synet på det estetiske og symbolske
mener han å se en felles
holdning.
– I dag står fronten mot den
rene materialisme der mennesket
er redusert til rasjonell funksjonalitet.
I antroposofien finner
du et syn der mennesket også er

Godbiter
■■ Klubben for pill råtne
slyngler heter■en■av■historiene■fra■den■spretne■
pennen■til■danske■Ole
Lund Kirkegaard.■
Den■og■flere■av■hans■
øvrige■historier■er■nå■
oversatt■ til■ norsk■ av■
Henning Hagerup■
og■ utgitt■ i■ to■ bøker■
på■ Gyldendal■ forlag.■
Vårt Land
i morgen kan du ...
utenfor■alle
... sette deg ned med kalenderen din, puste
til drømmen om sommeren som kommer,
og planlegge et besøk på årets Moldejazz.
Artistene som kommer dit, er mange: Dave
Holland er «Artist in Residence». Tre store
sangere, Angelique Kidjo (bildet), Dianne
Reeves og Lizz Wright har slått seg sammen
i prosjektet Sing the truth! Så er det Supersilent,
Stian Westerhus, Jon Balke, Trondheim
Voices, Batagraf og Lillian Boutte med Magnolia
Jazzband, for å nevne noen. Snart er
det sommer!
MARiAnne LySTRup
Denne uken handler det om Rudolf Steiner og antroposofien på Litteraturhuset i Oslo. Foto: Scanpix
emosjonelt■og■tar■inn■virkeligheten■også■gjennom■skjønnhet.■
Når■vi■ser■Steiner-pedagogikken■
utenfra,■er■det■lett■å■gjenkjenne■
synet■på■det■kunstneriske■som■
en■del■av■menneskets■erkjennelse■av■virkeligheten.■Det■er■
noe■vi■deler.
Deres■syn■på■reinkarnasjonen■
stemmer■derimot■ikke■med■teo-
logien,■mener■han.■
–■Livet■har■en■fortsettelse■i■
det■evige■perspektivet.■Det■har■
med■menneskets■åndsdimensjon■å■gjøre,■men■den■kristne■
kirke■svarer■annerledes■på■det.■
Vi■snakker■om■det■ene■livet■her■
og■den■legemlige■oppstandelse■
som■en■kontinuitet■i■personligheten.■Du■gjenoppstår■som■den■
samme■person■med■kropp■og■sjel■
og■kan■ikke■stikke■av■fra■regnskapet,■sier■Haram.Han■synes■også■at■antroposofene■bør■omformulere■seg■når■de■sier■at■de■bedriver■åndsvitenskap.■
–■Religionen■kan■stå■på■egne■
ben■og■legitimere■seg■selv,■■sier■
han.
AvslAG frA Norsk kulturråd
■ Anne Holts■(bildet)■(52)■nye■bok,■en■barnebok■
i■en■serie■på■fem,■blir■ikke■innkjøpt■
til■landets■biblioteker■av■Norsk■kulturråd,■melder■Dagens■Næringsliv.■Holt■er■en■av■Norges■mestselgende■krimforfattere.■Avslaget■tar■hun■
med■et■smil,■forteller■hun■til■DN.■
Sidsel Mørck (73)■opplevde■også■å■
bli■avvist■av■Norsk■kulturråds■innkjøpsordning■for■første■gang■i■sin■
karriere.■■Mørck■er■forbauset■og■Aschehoug■har■
anket■avgjørelsen.
Elefantpasserens■bok
■ Anmeldt av Rolf Berg
kultur@vl.no 22 310 310
Langvarig■taushet■resulterer■
ofte■i■hemningsløs■pratsomhet.■Også■innen■litteraturen.■Tanken■rant■meg■i■hu,■og■vokste■seg■stadig■sterkere■under■
lesningen■av■Peter■Høegs■nye■
bok■Elefantpassernes barn.
Tause år.■Peter■Høeg■–■■nyere■
dansk■litteraturs■vidunderbarn■
og■trolig■fremste■eksportartikkel;■internasjonalt■lest■og■
hedret■først■og■fremst■gjenom■
Frøken Smillas fornemmelse for
sne.
I■1996■forsvant■han■inn■i■ti■
års■taushet■–■deretter■nye■■tause■
år.■Ikke■alle■likte■Den stille pike,
trolig■vil■enda■færre■falle■for■
hans■siste■roman■–■et■tøylesløs■
fantasiprodukt■ med■ flere■skjønnhetsfeil■enn■høydepunkter.
Barn på jakt.■En■elefantpasser■er■en■person■som■bærer■på■
større■ideer■enn■man■har■plass■
til.■Det■går■lett■feil.■Elefantpasserne■er■presteektepar■på■den■
imaginære■øya,■Finø■–■barna■
er■Hans■og■Peter,■deres■søster■Tilte■og■hunden■Basker■III.■Presten■og■hans■organistfrue■påkaller■seg■nasjonal■oppmerksomhet■og■høye■inntekter■gjennom■teknisk■veldreide■
mirakler■i■hjemkirken;■etter■
hvert■ser■de■seg■eslet■til■større■
oppgaver,■forlater■barn,■hund■
og■menighet■for■på■suspekt■vis■
å■skaffe■seg■tilgang■på■millionverdier■fra■utstillingen■som■følger■det■store■religionssymposium■som■skal■finne■sted■i■
København.
Romanen■er■fortellingen■om■
barnas■jakt■for■å■finne■sine■foreldre.■Fra■Finø■over■Kattegat■
(som■for■anledningen■omdøpes■
til■Mulighetenes■hav)■og■inn■
til■verdensreligionenes■store■
Bega vede
Peter
Høeg er i
ferd med
å spenne
ben på
seg selv.
Foto: Arne
Guttormsen
Bok roman
Peter Høeg
Elefantpasserens barn
(Oversatt av Knut Johansen)
Aschehoug forlag
synode■i■hovedstaden.■
Peter■Høeg■skriver■godt■–■
og■lett.■Litt■for■lett.■Det■hele■
blir■en■ikke■helt■vellykket■blanding■av■John■Irving■(med■burlesk■sans■for■merkverdige■detaljer)■og■Pelle■Parafins■Bøljeband■(med■navn■som■Kalle■Kloakk,■Bent■Betjent■og■Alexander■Finkelblod).■Til■tider■
ustyrtelig■morsomt■–■til■tider■
grenseløst■slitsomt■og■andpustent.■Det■er■fort■gjort■å■gå■seg■
vill■i■Peter■Høegs■siste■bok.
Og■kanskje■er■det■hva■forfatteren■selv■har■gjort.■Gått■seg■vill■i■egne■skriveferdigheter■og■litterære■ambisjoner.■Jeg■tror■han■prøver■å■si■noe■betydeningsfullt■om■religionens■vesen;■men■jeg■er■ikke■helt■sikker■på■om■han■mener■den■er■til■
forbannelse■eller■til■velsignelse.
Trofaste lesere.■Kanskje■er■
Peter■Høeg■selv■en■elefantpasser■–■en■som■ikke■rommer■
stor■nok■plass■til■egne■litterære■
og■ideologiske■ambisjoner?■Og■
kanskje■trenger■han■–■som■den■
litterære■høvding■han■tidligere■
er■blitt■utropt■til■–■et■lite■barn■
som■kan■fortelle■ham■hva■slags■
litterære■gevanter■han■er■i■ferd■
med■å■iføre■seg.
Forrige■bok■minner■på■mange■måter■om■etterfølgeren.■En■begavet■forfatter■synes■å■være■i■ferd■med■å■spenne■ben■på■
seg■selv.
Men■med■Peter■Høeg■har■
det■seg■likevel■alltid■slik■at■leseren■aldri■slutter■å■håpe■på■
neste■bok.■En■dikter■som■har■
skapt■Frøken■Smilla,■må■da■ha■
mer■på■lager.
VÅRT LAND – mandag 28. februar 2011 – side 15