Relasjonelle utfordringer i en ungdomsterapi - Mellanrummet
Relasjonelle utfordringer i en ungdomsterapi - Mellanrummet
Relasjonelle utfordringer i en ungdomsterapi - Mellanrummet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Line Indrevoll Stänicke: <strong>Relasjonelle</strong> <strong>utfordringer</strong> i <strong>en</strong> <strong>ungdomsterapi</strong><br />
av m<strong>en</strong>talisering (Fonagy et al., 1991, Fonagy et<br />
al., 1994, Fonagy et al., 1997, Steele et al., 1999).<br />
Studier har vist at spesielt ubearbeidede traumer<br />
i mors livshistorie kan få store konsekv<strong>en</strong>ser for<br />
mors emosjonelle tilgj<strong>en</strong>gelighet – og da spesielt<br />
hvis deres barn også opplever traume (Fonagy et<br />
al., 2002). Nevrobiologiske studier av hvordan det<br />
tidlige relasjonelle samspillet påvirker hjern<strong>en</strong>s<br />
nevrologiske utvikling kan kanskje således både<br />
understøtte og utdype vår psykologiske kunnskap<br />
(Bateman og Fonagy, 2007, All<strong>en</strong> og Fonagy,<br />
2006). Nevrobiologiske studier m<strong>en</strong>er også å vise<br />
at hjern<strong>en</strong>s aktivitet når tilknytningsrelasjoner er<br />
aktivert og når vi evner å reflektere er to gj<strong>en</strong>sidig<br />
utelukk<strong>en</strong>de biologiske systemer. Med andre ord,<br />
jo nærere relasjon<strong>en</strong> blir, desto vanskeligere er det<br />
å m<strong>en</strong>talisere. Vi kan si at det antas <strong>en</strong> samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g<br />
mellom omsorgsperson<strong>en</strong>s m<strong>en</strong>taliseringsevne,<br />
grad av markert og<br />
… jo nærere<br />
relasjon<strong>en</strong> blir,<br />
desto vanskeligere<br />
er det å<br />
m<strong>en</strong>talisere.<br />
kongru<strong>en</strong>t speiling i forhold<br />
til barnets tilstander og opplevelser<br />
i lek og samhandling,<br />
og i hvilk<strong>en</strong> grad barnet<br />
utvikler integrert, forstyrret<br />
eller mangl<strong>en</strong>de m<strong>en</strong>talisering<br />
(Stänicke, 2010). Hvis<br />
omsorgsperson<strong>en</strong>es ikke klarer<br />
å ta i mot eller ikke har<br />
følelsesmessig kapasitet til å<br />
nettopp bearbeide, gradere og gi tilbake impulser<br />
fra barnet, så vil barnet fortsette å bruke de primitive<br />
kommunikasjonsform<strong>en</strong>e i utvikling<strong>en</strong> til<br />
voks<strong>en</strong> alder – spesielt når sterke følelser aktiveres.<br />
Fonagy og kollegaer hevder at forstyrrelser i<br />
utvikling<strong>en</strong> av d<strong>en</strong>ne evn<strong>en</strong> kan gi forståelse for<br />
utvikling av psykisk lidelse, spesielt relatert til personlighetsforstyrrelse,<br />
m<strong>en</strong> også symptomlidelser<br />
som depresjon, angst, spiseforstyrrelse, traume,<br />
og psykose, eller atferdsuttrykk som dissosiasjon,<br />
selvskading og rusmisbruk (Bateman og Fonagy,<br />
2007, All<strong>en</strong> og Fonagy, 2006). Oppøvelse og utvikling<br />
av m<strong>en</strong>taliseringsevn<strong>en</strong> fremholdes derfor<br />
som et viktig <strong>en</strong>dringsfokus i terapi. Hypotes<strong>en</strong> er<br />
at psykoterapi er effektiv når tilknytningssystemet<br />
er aktivert og terapeut<strong>en</strong> likevel evner å m<strong>en</strong>talisere.<br />
Pasi<strong>en</strong>t<strong>en</strong> tilbys <strong>en</strong> ny relasjon til å øve opp<br />
m<strong>en</strong>taliseringsevn<strong>en</strong>.<br />
Dette perspektivet kan bidra med <strong>en</strong> forståelse<br />
av et påfall<strong>en</strong>de trekk ved Minas fungering; <strong>en</strong><br />
svært sving<strong>en</strong>de evne til å t<strong>en</strong>ke og forstå eg<strong>en</strong> og<br />
26 • 2012<br />
andres atferd. Det skulle lite aktivering av følelser<br />
til h<strong>en</strong>nes t<strong>en</strong>kning ”kollapset” og alt ble ”svart –<br />
hvitt” – hun opplevde seg udugelig, ing<strong>en</strong>ting var<br />
verdt noe, og hun opplevde å ikke ha noe å leve for.<br />
Vi kan forstå dette som at når sterke følelser, og<br />
bestemte s<strong>en</strong>trale vanskelige temaer, ble aktivert<br />
så var h<strong>en</strong>nes m<strong>en</strong>taliseringsevne mangelfullt utviklet,<br />
og hun fortsatte å fungere prereflekter<strong>en</strong>de<br />
– t<strong>en</strong>kning<strong>en</strong> ble preget av psykisk ekvival<strong>en</strong>s, indre<br />
og ytre verd<strong>en</strong> ble samm<strong>en</strong>fall<strong>en</strong>de, og det at<br />
andre kunne se annerledes på <strong>en</strong> situasjon ble helt<br />
uves<strong>en</strong>tlig og umulig å gripe. Dette syntes spesielt<br />
å omhandle temaer og følelser knyttet til tristhet<br />
og <strong>en</strong>gstelse. Det ble viktig med bekreftelse, ro og<br />
trygghetsskap<strong>en</strong>de verbale og ikke-verbale interv<strong>en</strong>sjoner<br />
fra meg.<br />
Andre ganger var det som om noe i h<strong>en</strong>ne ”drev”<br />
h<strong>en</strong>ne inni <strong>en</strong> destruktiv spiral, og hvor utagering<br />
i form av selvskading (br<strong>en</strong>nmerker) ble <strong>en</strong>este<br />
utvei når hun først var kommet i sterk affekt. Jeg<br />
t<strong>en</strong>ker dette kan være eksempel på <strong>en</strong> teleologisk<br />
fungering, og det ble her svært utfordr<strong>en</strong>de å finne<br />
måter å være samm<strong>en</strong> med h<strong>en</strong>ne på. Jeg forsøkte<br />
å holde fast ved <strong>en</strong> bekreft<strong>en</strong>de holdning av h<strong>en</strong>nes<br />
følelser ut<strong>en</strong> å verbalisere for mye forståelse eller<br />
komme med forslag på konkrete løsninger. Dette<br />
må sees i samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g med at det var følelser hun<br />
forholdt seg til lite nyansert og bearbeidet. Innledningsvis<br />
i terapi<strong>en</strong> nektet hun for at hun no<strong>en</strong><br />
gang var sint hvis jeg foreslo at hun kanskje var irritert<br />
på <strong>en</strong> ann<strong>en</strong>. ”Jeg kan bare være sint på meg<br />
selv”, sa hun. Dette syntes spesielt fremtred<strong>en</strong>de i<br />
situasjoner hvor hun opplevde kr<strong>en</strong>kelse og gr<strong>en</strong>seoverskridelse<br />
fra andre. Det vekket et sinne som<br />
syntes umulig å uttrykke, så hun skadet heller seg<br />
selv og t<strong>en</strong>kte på å ta sitt eget liv. Hun klarte ikke<br />
å rette sinne mot dem som hadde såret og kr<strong>en</strong>ket<br />
h<strong>en</strong>ne. Kanskje kan vi si at når bestemte følelser<br />
ble vekket var h<strong>en</strong>nes evne til å m<strong>en</strong>talisere, og til<br />
å forstå eg<strong>en</strong> og andres atferd, mangelfullt utviklet<br />
og følelser ble forholdt til på <strong>en</strong> teleologisk måte.<br />
At hun rettet sinne mot seg selv hadde ikke vært et<br />
gj<strong>en</strong>kj<strong>en</strong>nelig mønster for h<strong>en</strong>ne før hun ble med<br />
på å sortere utfordr<strong>en</strong>de situasjoner i hverdag<strong>en</strong> og<br />
i relasjon<strong>en</strong> til terapeut<strong>en</strong>. Etter hvert kunne hun<br />
bekrefte å være sint, og deretter i små steg relatere<br />
selvskading<strong>en</strong> til forutgå<strong>en</strong>de kr<strong>en</strong>kelser fra <strong>en</strong> viktig<br />
ann<strong>en</strong>. M<strong>en</strong> det å skulle uttrykke disse følels<strong>en</strong>e<br />
overfor d<strong>en</strong> det gjaldt var mye vanskeligere, nærmest<br />
ut<strong>en</strong>kelig og utålelig. Hun fikk <strong>en</strong>ormt dårlig<br />
MELLANRUMMET © 2012 • ISSN 2000-8511 • WWW.MELLANRUMMET.NET • INFO@MELLANRUMMET.NET<br />
Copyright. Alla rättigheter förbehållna. Mångfaldigandet av innehållet, annat än för privat bruk, är <strong>en</strong>ligt lag om upphovsrätt (1960:729) förbjudet utan medgivande av redaktion<strong>en</strong>.<br />
Ansvarig utgivare: Per Magnusson, För<strong>en</strong>ing<strong>en</strong> för barn- och ungdomspsykoterapi. Original: mbj.<br />
29