Kap. 7: Fysiske forhold utenfor kysten av Nord-Norge - Mareano

More documents

Recommendations

Info

Prosesser på havbunnen avhenger av de fysiske forholdene i havet. Strøm styrer sedimentasjonsforhold og bidrar dermed til å skape det undersjøiske landskapet. For dyrelivet på bunn er strømmen viktig ved at den bringer med seg matpartikler og sprer frittdrivende (pelagiske) livsstadier. Temperaturen styrer i stor grad hvilke organismer en fi nner på ulike dyp. I dette kapitlet ser vi på de fysiske forholdene og spesielt strømmen i området vest for Nord-Norge. Vannmasser Langs kontinentalsokkelen og langs skråningen ned mot dyphavet utenfor Nordnorge fi nnes i hovedsak tre vannmasser. Innerst ved kysten er det naturlig nok kystvann som følger kyststrømmen. Dette vannet som kan følges fra Øster sjøen og som får påfyll fra elver langs kysten er relativt ferskt og med stor forskjell på sommer og vintertemperatur. Utenfor og under dette fi nner vi atlantisk vann. Dette har høy saltholdighet og relativt jevn og høy temperatur gjennom året. Under dette vannet fi nner vi intermediært (mellomliggende) vann. Dette er ferskere enn det atlantiske og betydelig kaldere. Overgangslaget mellom det atlantiske og det intermediære vannet kalles termoklinen. I dypere deler av Lofotenbassenget i Norskehavet fi nner vi også bunnvann som er både salt og kaldt. Strøm Strømmen i havet har ulike drivkrefter. Tidevannsstrømmen styres av månens og solens tyngdekraft. Andre drivkrefter er vind og tetthetsforskjeller i havet. Strømmen påvirkes av bunntopografi en og jordrotasjonen som vil snu strømmen til høyre på vår halvkule. Som et resultat av dette har strømmen en tendens til å følge bunnkonturene med grunt vann til høyre. Dette kalles topografi sk styring. FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE Den viktigste strømmen utenfor Nordnorge er Atlanterhavsstrømmen som er en forlengelse av Golfstrømmen. Den fører det salte og varme atlantiske vannet nordover og bidrar til et gunstig klima med et mangfoldig dyreliv i forhold til breddegraden. Den sterke Atlanterhavsstrømmen har to kjerner, en indre stabil grein som følger sokkelskråningen og en mer variabel grein lengre ut på dypere vann. Nær Tromsøfl aket deler Figur 1: Kart over området med de tre bankene (fra sør mot nord) Sveinsgrunnen, Malangsgrunnen og Nordvestbanken. Den lille fi rkanten viser dypområdet mellom Malangsgrunnen og Nordvestbanken. Bjørn Ådlandsvik og Marek Ostrowski Atlanterhavsstrømmen seg, med en grein som følger sokkelskråningen (eggakanten) videre nordover mot Svalbard og en grein som følger Bjørnøyrenna inn i Barentshavet. Innenfor Atlanterhavsstrømmen fi nner vi den norske kyststrømmen. Den følger kysten nordover og inn i Barentshavet. Strøm varierer i tid og rom. Dette gjør det vanskelig å få et komplett bilde av sirkulasjonen med målinger. Strømmålere er stasjonære instrumenter som måler hvordan strømmen varierer i et punkt. Alternativt brukes også driftere som følger strømmen i et valgt dyp. Et rimelig alternativ er matematiske strømmodeller. De bruker grunnleggende fysiske lover til å beregne strøm basert på kjennskap til drivkreftene og topografi en. Modellene er programmer som kjører på store datamaskiner. Begrensning på regnekraft og utilstrekkelig kjennskap til drivkreftene gjør at modellert strøm ikke alltid samsvarer med den virkelige strømmen. Modellert bunnstrøm Ved Havforskningsinstituttet har Jon Albretsen satt opp og kjørt en relativt fi nskala modell med 800 meters oppløsning som dekker det meste av MAREANO-området utenfor kysten FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE 77 KAPITTEL 7 4
av Troms. Modellen drives av tidevann, vind og beskrivelse på randen fra en modell på større skala. Modellområdet med topografi en vises i fi gur 1. Merk at topografi en framstår som ganske glatt sammenlignet med den fi nskala topografi en oppmålt i MAREANO. Dette fordi en grid-skala på 800 meter ikke oppløser fi nere detaljer på bunn. At modellen ikke kan kjenne til disse detaljene er en av feilkildene til det modellerte strømbildet. Modellen produserer strøm på fi n tidsskala, men har lagret døgnmidler. Dette glatter i tid og fj erner tidevannsstrømmen fra modelldataene. Det er likevel viktig å ha med tidevannet i simuleringene fordi dette påvirker blandingen i modellen. Figur 2 viser midlere strømstyrke ved bunn fra modellen. Middelet er tatt over perioden fra januar til og med mai i 2009. Figuren viser at strømmen ikke er like sterk overalt. Den sterkere strømmen fi nnes i særskilte bånd knyttet til topografi en. Sterkest er en kraftig nordgående strøm langs den grunnere delen av sokkelskråningen. Her er det topografi en bratt samtidig som Atlanterhavsstrømmen når ned til bunn. Middelstrømmen her er opptil 30 cm/s. Nærmere kysten ser vi at det er svak middelstrøm oppå bankene og nederst i fordypningene. Sterkere strøm er det i skråningene på kanten av bankene, med strøm som følger dypene inn mot land. Noe av dette vannet strømmer ut igjen på nordsiden av fordypningene mens noe følger kysten til neste fordypning. Figur 2 viser bare strømstyrke og ikke retning . Retningen er vist i egen fi gur 3. Den illu streres her som avvik i grader fra topografi en. Lyse blå og grønne farger, nær null grader, er strøm som følger topografi en med grunt vann til høyre. Sterkere blå farge mot magenta, nær minus 90 grader, er strøm på Figur 2: Styrken på modellert bunnstrøm i m/s. De sorte konturlinjene er dybdekoter på 100, 200, 300, 400, 600 og 1000 m dyp. 78 FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE Figur 3: Retningen til den modellerte bunnstrømmen som vinkel i grader i forhold til topografi en. Null angir at strømmen følger topografi en med grunt vann til høyre. Positive verdier viser at strømmen har en komponent på tvers av topografi en mot grunnere vann. tvers av topografi en mot dypere vann. Pluss 90 grader, sterkt grønn og gult, er strøm på tvers av topografi en mot grunnere vann. De røde fargetonene viser strøm som følger topografi en i motsatt retning med grunt vann til venstre. I hovedsak, og spesielt i områder med bratt topografi og tilhørende sterk strøm, følger strømmen topografi en. Et unntak er i sokkelskråningen i svingen vest for Malangsgrunnen. Selv med sterk skråning går strømmen her i motsatt retning. Oppe på bankene og nede i dyprennene mellom bankene med svakere strøm er den topografi ske styringen svakere. Strøm varierer både i styrke og retning. For oppvirvling av sedimenter er det interessant å se hvor ofte det er sterk strøm. Figur 4 viser hyppigheten av døgnmidlet strøm sterkere enn 5 cm/s. Bildet viser tilsvarende som for styrken på midddelstrømmen at det er bånd hvor det Figur 4: Hyppigheten av døgnmidlet bunnstrøm sterkere enn 5 cm/s. Figur 5: Retningsstabiliteten til den døgnmidlete bunnstrømmen. Figur 6: Midlet bunnstrøm i delområdet innrammet i fi gur 1. Strømmen er gitt ved piler (for hver tredje gridcelle) mens fargetonene viser dybden. Svak strøm, mindre enn 2 cm/s er ikke inntegnet. Pilenes lengde svarer til strømstyrken. nesten alltid er sterk strøm. Spesielt er dette tydelig langs eggakanten. Oppe på bankene er strømmen svakere og når bare sporadisk opp i fart på 5cm/s. Bemerk at dette er beregnet på grunnlag av døgnmidlet strøm uten tidevann. Maksimal tidevannstrøm kan være sterkere. Variabiliteten i retning kan illustreres ved retningsstabilitet som vises i fi gur 5. En verdi på 1 svarer til at døgnmidlet strøm har konstant retning. Lavere verdier gir økt variabilitet ned mot 0 som betyr at ingen retning er foretrukket. Langs eggakanten og rundt Malangsgrunnen og Nordvestbanken og langs kysten innenfor disse bankene er retningen svært stabil, knyttet til topografi en. Området med motsatt strøm på eggakanten vest for Malangsgrunnen varierer i utstrekning, vist ved et bånd av lav stabilitet rundt kjerneområdet med sørgående strøm. Oppå bankene hvor topografi en er fl atere er retningen mer variabel.
Page 4 and 5: For å se mer detaljert på bunnstr
Page 6: annerledes, preget av sterke oscill

Kap. 7: Fysiske forhold utenfor kysten av Nord-Norge - Mareano

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?