hilsen - Val videregående skole

hilsen 

Nummer 4/2011. Årgang 32 

Val-arbeidere på tur 

siDe 26 

Dagliglivet på Val. siDe 24 

lilleval barnehage. siDe 16 

På føden i grisefjøset. siDe 32 

nytt fra akvaen. siDe 36 

Valhilsen 4 n 2011 1

Å Betlehem, du vesle by, vi ser deg kvila der – 

Og over deg så stille dreg dei stjerners store hær. 

Men i dei mørke gater eit ævelys skin ned, 

Til deg no går dei tusen år sin lengsel etter fred. 

For denne natt ein frelsar stor vart fødd, og englar kvad. 

Mens verda sov, dei song Guds lov, og himmelen vart glad. 

Å, morgonstjerner alle, forkynn at han er fødd! 

Du stjerne-kor, pris kongen stor! Og fred på jorda mødd! 

Kor stilt, kor stilt vår herre gav den julegåva god! 

slik himmelen gjev jorda enn si rike signings-flod. 

Vi merkar ei hans kome, men til kvar open sjel 

stig Jesus inn med nåden sin og gjer ein syndar sæl. 

Å kongebarn frå Betlehem, inni vårt hjarta drag! 

Vi audmjukt bed: stig til oss ned, vert fødd i oss i dag. 

Vi høyrer engelsongen det glade bod fortel. 

Å, kom til oss, å, ver hjå oss, Guds son immanuel! 

Phillips Brooks 1868 (Trygve Bjerkrheim 1951) 

2 Valhilsen 4 • 2011

20 

8 

Nytt fra gården. Praksisuke for elevene på 

vg 1 i uka etter høstferien. 

Praksisuke. Charlotte 

Skaug og Ellen Havdahl på 

praksisuke på brønnbåten 

Ro Master. 

24 

hverdag på Val: Anne 

Gladsø Wibe og Lene 

Hansen på jobb i Østmarka. 

innhold 

Leder ..............................side 4 

På tavla ............................side 6 

Nyansatt på Val ......................side 7 

En kveld med bibelgruppa ..............side 8 

Skattefrie gaver til Val .................side 9 

Bilrebus ved midnatt .................side 10 

Jentekveld .........................side 12 

Andakt ............................side 14 

DKS-besøk på Val ...................side 15 

Tilstandsrapport fra Lilleval ...........side 16 

Praksisuke på Ro Master. . . . . . . . . . . . . . side 18 

Vg1 på landbrukspraksis ..............side 20 

Foreldredag på Val ...................side 22 

Miljøarbeider-reunion ................side 23 

Vi beklager ........................side 26 

NLM-vgs tur til Rogaland .............side 26 

Hestelærlinger i Rogaland .............side 27 

Fjøsbesøk og arbeidsglede ............side 27 

Arbeidsglade småtroll i pyjamas ........side 28 

Nord-Norge teamet .................side 30 

På føden i grisehuset .................side 32 

Gården ...........................side 34 

Akva .............................side 36 

Hvor ble de av ......................side 38 


leder 

internatet 

Internatet er noko av det viktigaste og kanskje 

mest utfordrande som me har på skulen! Elevane 

kjem frå Stavanger og Alta, dei fleste ein 

stad midt i mellom. Men dei fleste har det til 

felles at det er for langt å reise heim kvar ettermiddag. 

Då er internat ei god løysing. Og når 

skulen ligg slik til som den gjer, så er det mest 

ein føresetnad for drifta. 

Internatet er kanskje den staden som betyr 

mest for mange av elevane. Her brukar dei mest 

tid. Her lærer dei å leve saman med andre, i gode 

og mindre gode dagar. Den som trur at ungdomstida 

berre er idyll og gode dagar, er anten 

ikkje så gamal enno eller hugsar dårleg. For oss 

som møter ungdommane er det fyrst og fremst 

godt og meiningsfullt å få verta involvert i liva 

deira, men nokon gonger kan det vera tøft for 

oss også. Internatlivet og drifta er ikkje utan utfordringar. 

Trongen til innsats er størst på ettermidda- 

Valhilsen 

Valhilsen er et meldingsblad for Val videregående skole 

AS. Skolen eies av region Midt-Norge av Norsk Luthersk 

Misjonssamband. 

Redaksjonskomite: Astri Tværåli og 

Sissel-Marie Bjerga. 

Bladet kommer ut fire ganger i året. 

Kontingent: Kr. 100,- pr år (frivillig) 

Design og layout: Aurora Design & Media as, 

www.auroradm.no 

Trykk: DesignTrykk as, 

www.designtrykk.no 

4 Valhilsen 4 • 2011 

gen, kvelden og i helgene. 

Då vil folk gjerne helst 

vera heime med familie 

og vener. Difor fortener 

dei som jobbar mykje om 

kveldar og i helger ekstra 

ros. På Val er det også av 

stor verdi at mange tilsette 

Kjartan Åsebø, rektor. 

bur i tunet, tett på internatet, 

slik at elevane får meir vaksenkontakt og det 

er kort veg om det er noko. 

Det at elevane bur på skulen gjev også anledningar 

i det kristne arbeidet. Dei frivillige 

aktivitetane går føre seg på kveldstid og då er 

det lettare å ta del om ein bur her. Terskelen for 

å stikke innom på eit møte er nok lågare på Val 

enn mange andre stader. 

Internatet gjer at me også vert meir kjent med 

kvarandre. Det er gjevande og fylgje elevane 

gjennom fleire år og sjå korleis dei modnast. 

Forsida: Vakkert nordlys over Val. 

Foto: Rune Gangstø 

Lille bildet: NN-teamet stod for underholdning 

da de var her. Fra venstre Kristian Siljuholtet, 

Svein Wilhelm Nessa og Gabriel Larsson.

Livet på internatet har nok ein oppdragande 

effekt og stort sett opplever me at det 

er ei positiv utvikling. Sjølv merkar eg god 

skilnad i samtalar med avgangselevar i høve 

til ferske Vg1 elevar. Dei fyrste har gjerne eit 

meir reflektert syn på mange ting på skulen 

og elles i livet. Det skulle for så vidt berre 

mangle! 

Eg skulle ynskja at dei vidaregåande internatskulane 

hadde fått gehør hos politikarane 

for at internatet også er ein viktig del 

av verksemda, og slik fått midlar til meir 

bemanning. Ei slik ordning er det for folkehøgskulane. 

I dag går mykje på dugnad 

og friviljug arbeid og det takkar me mykje 

for. Men me skulle også ynskt velkommen 

ei erkjenning frå styresmaktene av den jobben 

som vert lagt ned i internatet. 

• Kjartan Åsebø 

Kontaktinformasjon: 

Val videregående skole AS 

7970 Kolvereid 

Telefon: 74 38 90 00 

Telefaks: 74 38 90 01 

Tilsynstlf: 404 33 921 

Internett: www.val.vgs.no 

E-post: post@val.vgs.no 

Bankgironummer: 8220.02.90514 

Når dette bladet leses, er vi midt i adventstida, 

i ventetida. Ei tid for forberedelser 

til høytid, både praktisk, men også til 

julens store budskap. Joseph Mohr skrev 

i julesangen «Stille natt, heilage natt« at 

«..himlen gav sin beste skatt… no er ein 

frelsar oss fødd». Dette er det fantastiske 

himmelbudskapet denne jula også, at Gud 

sendte frelsen, Jesus, til oss. 

Midt i gode tradisjoner og forberedelser, 

møter vi ungdommer, og du kanskje 

andre, som ikke gleder seg til julehøgtida. 

Kanskje vi hver på vår plass denne 

adventstida kunne gjøre, ikke bare tenke 

på, men gjøre noe for disse. Sende en 

julegave, be på et besøk, sende sms, be 

noen hjem som ikke har noen å feire jul 

med. Ja, da er vi med å gjøre julens budskap 

i praksis! For Han vil inn til den 

ensomme, til den fattige, til den fortvilte, 

til den sorgfulle, ja, til alle. Det er å gjøre 

julegudstjeneste, det! God jul fra oss på 

Val! 


på tavla 

Denne høsten har vært regnfull og grå. 

Mye nedbør og vind, men knapt en eneste 

kuldegrad. Jeg savner ikke snøen. Den fikk 

vi nok av forrige vinter. Men jeg kunne 

godt tenkt meg litt mer oppholdsvær. 

Vi har hatt to møteserier i høst. Thor Fremmegård 

og noen elever fra Fjellheim bibelskole var 

her siste uka i september. På møte- 

ukene i november var Kristian 

Fagerli og Svein Wilhelm 

Nessa med som talere, og 


Geir 

Skarstad overlot 

styringa til Lisbeth 

og viser de forskjellige 

instrumentene. Lene Lien 

følger nøye med. 

sammen med dem var Nordnorge-teamet. Det 

er godt at vi fremdeles har anledning til å samles 

om Guds Ord, at møtefremmende ungdommer 

kan få høre evangeliet, kanskje for første gang. 

2.-5. november var de fleste av de ansatte på 

Val på tur til Tryggheim videregående skole på 

Nærbø. Det var NLMvgs som arrangerte kurs 

for de ansatte ved de videregående skolene. Vi 

på kjøkkenet hadde stort utbytte av å treffe andre 

kjøkkenfolk fra andre skoler. Det er interessant 

å høre hvordan andre gjør ting og hvilke 

rutiner de har, og ikke minst, hvilken mat de

Bak fra venstre; Kristian Fagerli og Svein Wilhelm Nessa. Foran fra venstre; Gabriel Larsson, Kristian Siljuholtet, Kristine Tollheim 

og Ingunn Barlaup (alle fire NN-teamet) 

serverer. Dessuten var det artig å reise så mange 

på tur sammen. Omvisning på Jæren fikk vi 

også. Nå skjønner vi hvorfor rogalendingene 

er så ivrige etter å hugge ned trær. De er ikke 

vant med den slags som skygger for utsikten. Vi 

fikk også sett hvor en del forhenværende og nåværende 

Val-ansatte 

var født og oppvokst. 

Takk for en flott tur, 

vi blir gjerne med på 

flere! 

Elevene på vg1 har hatt toving 

på timeplanen, og flotte 

sitteunderlag er blitt laget. 

Denne høsten har 

gått fort. Det er snart 

jul. Årene går fortere 

jo eldre man blir, heter 

det, og det tror jeg 

det er noe i. Festmiddagen 

blir i år den 20. 

desember. Det er nært jul, men det passer slik 

når julaften er på en lørdag. Mye forandrer seg, 

men tradisjonen med julemiddag holder vi fast 

ved fortsatt. Og julens budskap er uforanderlig! 

En god jul ønskes dere alle! 

• Eldrid Bengård 

ny på Val 

Margareth Skage er ansatt 

i 50 prosent stilling som 

kontormedarbeider på Val, 

og har i tillegg 30 prosent 

stilling som pedagogisk leder 

i Lilleval barnehage. 

Velkommen! 


på tavla 

Hele bibelgruppa samla. Foran fra venstre; Inger Johanne Olsen(Alta), Margit Elise Mork (Namsos) og Anna Karoline Osen (Osen). 

Bak Andreas Samnøy (Luster) og Trond Ivar Mikalsen (Alta). 

en kveld med bibelgruppa 

så langt er det to elevbibelgrupper på 

Val dette året. Den ene holder hus 

hjemme hos Kjartan Å. Der er det bra 

med sitteplass, og som oftest fyr i ovnen. 

Annenhver mandag kl 20.00 møtes seks – syv 

elever der. Vi begynner gjerne med litt mat og 

en prat om det som faller oss inn. Et vanlig tema 

er hva som er den fineste plassen i landet, traktorer 

eller livet på Val. Etter hvert går vi over til 

selve bibelgruppen der vi leser og samtaler om 

en bibeltekst. Som regel leser vi et kapittel og 

går på den måten gjennom en bok i Bibelen. Vi 


Andreas Samnøy 

fra Luster i Sogn har 

vært med i bibelgruppe 

alle tre årene på Val.

Trond Ivar Mikalsen fra Langfjordbotn er fast med i 

bibelgruppe. 

skattefrie 

gaver til Val 

Vi har ikke vært svært aktive med pengeinnsamling 

til skolen de siste årene, men ønsker 

nå å minne venner av skolen om at det er 

anledning til å gi en skattefri gave til Val. Til 

Val kan du gi inntil kr 10 000 skattefritt. For 

beløp over kr 10 000 er skattefradraget begrenset 

til 10 prosent av alminnelig inntekt. 

Ordningen heter tilskudd til vitenskapelig 

forskning og yrkesopplæring, og kommer i 

tillegg til de 12 000 kr som du kan gi skattefritt 

til frivillige organisasjoner. 

Valhilsen 4 n avslutter gjerne med en bønnestund hvor vi deler 

bønneemner sammen først. Da er det mange 

ulike ting som blir lagt frem for Gud. Tiden går 

raskt frem mot kl 22 og noen ganger 

lenger før elevene drar hjem. 

Andreas Samnøy går i 3 SF og er 

fra Luster i Sogn. Han sier at han 

har vært med i bibelgruppe hvert 

år på Val. Før det har han ikke 

350000 

vært med på det. Dette er en god 

anledning til å bli kjent med ulike 

300000 

309.057 

bøker i Bibelen og høre hvordan 

andre oppfatter det som vi leser, 

sier han. 

Trond-Ivar Mikalsen, fra Langfjordbotn 

i Alta er en annen av 

250000 

200000 

236.201 

224.896 

175.025 

deltagerne i gruppen. Han går 

på Vg2 landbruk og er på andre 

150000 

året i bibelgruppe. Vi burde ha 

sunget litt mer mener han, spe- 

100000 

sielt siden vi ikke synger noe i 

det hele tatt til vanlig på sam- 

50000 

lingene. Men det er fint med 

samvær om Guds ord! 

• Kjartan Åsebø 

0 

2008 2009 2010 2011 

Tusen hjertelig takk for omsorg, gaver og mest av alt 

forbønn for de oppgavene vi står i her på Val. 

Gud velsigne hver giver! 

2011 9

på tavla 

Laget «Jorunn» poserer. Fra venstre Charlotte Skaug (Bodø), Elise Jensen(Fosnes), Ellen Havdahl (Trondheim)og Trond Ivar 

Mikalsen (Alta). 

Bilrebus ved midnatt 

Jeg befinner meg ved bommen til 

vindmølleparken. Klokken nærmer seg 

midnatt. Månen titter frem fra skyene og 

skogen kaster skumle skygger utover den 

åpne plassen. Jeg slår på hodelykten og 

snur meg mot skogen. Førti lys reflekteres 

og ser på meg som store, skumle og gule 

øyne. 

Dette skulle jo ikke bli en spøkelses-historie! Jeg 

skulle bare fortelle litt fra bilrebusen. Å planlegge 

en bilrebus tar lengre tid en man tror. Og 

det er litt demotiverende å lese at kun et lag har 

meldt seg på dagen før den skal arrangeres. Man 


begynner nesten å mistenke laget for å ha skremt 

vekk alle andre, for å sikre seg seieren. Men plutselig, 

over natten har noe skjedd, påmeldingslisten 

har fått seks nye lag. Og når starten går kl.22 

på lørdagskvelden er det jammen meg ti lag som 

vil være med. 

Med et ark med rebuser, hodelykt og en vannballong 

skal deltakerne overleve kveldens ville 

ferd i ukjent territorium. Nei, vannballongen er 

ikke med som «nødproviant», den skal være med 

laget over alt og på alle poster. Målet er å ikke 

sprekke den, for da blir det tjue poeng minus. 

De neste tre timene kjører åtte biler, en mini-

Kreativt lagbilde hjemme hos Håkon Valen. Fra venstre; 

Rebekka Tatjana Pieku (Sømna), Andreas Rygg (eks-miljøarbeider), 

Lene Hansen (Lurøy), Oscar Thomsen (Stavanger) og 

Andreas Samnøy(Luster) omkranser Håkon Valen og Pippi. 

buss og en traktor (med sofa i tilhengeren) rundt 

omkring og leter etter poster. På fire av postene 

er det de små grå som må brukes. Her er det 

quiz-spørsmål om Bibelen, NN-teamet, sport 

og litt av hvert. 

På andre poster venter fysiske utfordringer. 

Smidighet, styrke og kroppsbeherskelse er nøkkelord 

på Alfonsos post. Her skal de gjennom 

spindelvevet som henger på skiltet ved tallen. 

Det er ulik poengsum etter hvor store hullene 

er. Den høyeste poengsummen er 20 poeng, og 

det er for å komme seg over hele skiltet uten å 

berøre det. For å si det sånn, skiltet fikk seg en 

knekk. Ved kirka står Rune. Her skal lagene lage 

lengst mulig rekke av lommerusk. Og etterhvert 

som folk begynner å rive opp kvitteringer og andre 

papir i biter, blir rekkene temmelig lange. 

Lengst rekke fikk den gruppa som tilfeldigvis 

hadde en taperull i lomma, de greide 88 meter! 

På hurtigbåtkaia står Ingunn og Kristine fra 

teamet og småfryser. Men når lagene kommer 

innom blir det straks mer action. På deres post 

er det om å gjøre å være rask. Alle skal bytte 

plasser rundt i bilen uten å berøre bakken, på 

kortest mulig tid. 

De førti lysene lyser fortsatt mot meg. Stillheten 

blir brutt av motordur. Endelig kommer neste 

bil. Med ballongen i hånden og lykt skal laget 

springe inn og hente flest mulig av de førti lysende 

refleksene. I skogen går det hardt for seg 

og her er det flere ballonger som får en brå og 

Mange oppgaver på bilrebus, her skulle laget posere til 

kreativt lagbilde. 

En av oppgavene var å få hele laget gjennom spindelvevet 

ved stallen. 

brutal død. Men iver og konkurranseinnstinkt 

er i alle fall ingen mangelvare. 

I tillegg til alle postene er det oppgaver som 

skal gjøres underveis. For eksempel spørre om 

å få låne toalettet i et fremmed hus, dikte og 

fremføre sang eller dikt, samle inn en ting for 

hver bokstav i alfabetet og ta et kreativt lagbilde. 

Og ikke minst bade i den iskalde sjøen. Det ble 

gitt 10 bonuspoeng for hver person som badet. 

Og jeg er imponert, for på mange av gruppene 

badet alle sammen. 

Laget Åwsome, bestående av Svein-Åge Opdahl, 

Elisabeth Ruud Jensberg, Anja Elise Buljo Johansen, 

Idun Vold Bjørkvik og Hanne Staven 

Forfod, vant rebusen og ble premiert med en 

Surprise-aften med miljøarbeidere og teamet. 

Gratulerer med fantastisk innsats! 

• Karoline Fonn 

Valhilsen 4 n Valhilsen 2 2011 11 

n 2011 11

på tavla 

Jentekveld – kun for å gjøre 

hvem skulle tro at når vi annonserer 

«jentekveld» er det flest gutter som 

kommer med tilbakemeldinger. Bare 

negative tilbakemeldinger vel og merke, 

men uansett. hvordan kan det ha seg at 

ordet «jentekveld» kan skape interesse 

hos så mange gutter. 

Bak alle grynt og uttalelser 

om hvor teit jentekvelder er, 

skjuler det seg misunnelige 

gutter. Gutter som skulle ønske 

de kunne hygge seg på 

samme måte som vi jenter 

kan. Men hvorfor arrangerer 

vi egentlig jentekvelder, er det 

kun for å kunne fryde oss over 

at guttene er misunnelige? 


Det er en mørk høstkveld. Vanligvis er det 

liv og leven i stua på denne tiden, men ikke 

i kveld. Det er mørkt og relativt rolig i stua i 

kveld. Det er nemlig bare samlet jenter der. Det 

er jentekveld! Stolene og sofaene er linet opp og 

fulle av jenter inntullet i fleecepledd. På lerretet 

foran dem vises en skikkelig jentefilm. Og hva 

karakteriserer en skikkelig jentefilm. Jo, at den 

er akkurat så trist at man feller 

en tåre og akkurat så romantisk 

at lengselsfulle sukk brer 

seg utover salen. Og sist men 

ikke minst, «helten» må være 

kjekk. Rundt omkring sitter 

jentene og spiser rosa muffins 

for å holde følelsene under 

kontroll. Når filmen er ferdig 

er nok alle glade for at det er

guttene misunnelig? 

mørkt ute, for denne kvelden har det vært følelser 

i sving! 

På en jentekveld er det rom for fnising, grining 

og utløp for følelser. På en jentekveld kan 

jenter være jenter. Her kan man slippe å tenke 

på press og prestasjoner. Du kan sitte og kose 

deg sammen med dine beste venner og vite at 

du blir verdsatt for den du er. 

Konklusjon: Jentekvelder er for jenter! 

Til slutt vil jeg bare ønske guttene lykke til 

med å arrangere guttekveld. Og si til dere jenter, 

jeg gleder meg til neste jentekveld! 


Svanhild Buvarp Hjartøy klar for kveldens meny, 

rosa deilige muffins. 


andakt 

Gud er med oss 

«Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen 

skal bli med barn, hun skal føde en sønn og 

gi ham navnet Immanu-El.» Jes 7,14 

Navnet Immanuel betyr «Gud med oss». Det 

er det julen handler om. Bibelen viser oss det, 

at et liv borte fra Jesus – det er et liv i fangenskap. 

Paulus skriver i sitt brev til galaterne at ”før 

troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven”. 

Å være under loven er et mye dypere fangenskap 

enn noe jordisk fengsel. 

Tenk, Gud er blitt menneske for vår skyld! 

Han måtte det for å fullføre det som var umulig 

for loven – nemlig å sette mennesket i frihet. 

Jesus sier at «Sannheten skal frigjøre dere». 

Sannheten i evangeliet. Hva handler den om? 

Den blir malt og anskueliggjort for oss når 

Jesus blir grepet i Getsemane. Der Jesus selv fanges 

og bindes, for at vi som var fanget og bundet, 

skal bli løst og satt fri. Herren selv stiger ned og 

tar på seg hele lovens byrde og krav. Jesus kommer 

og gjør et bytte med oss. 


Svein-Wilhelm Nessa 

Byggingeniørstudent og taler under 

møteukene i november 

Jeg tenner et lys i dette mørket 

Og tenker på vår gode Gud 

Som mine tårer selv har tørket 

Og gav meg sitt salige bud 

Under Guds lov var mennesket bundet 

I Herrens øyne har alle syndet 

Om Gud ei var med oss og kom til vår jord 

Da måtte vi alle slik høre hans ord: 

Du falt ved Adam, og døde ved ham 

Du får aldri adgang til Himmelens land 

Gå bort fra meg, du er forbannet av Far 

En evig fortapelse ble Herrens svar 

Men 

Gud kunne ei se sin fagre skatt 

Bli knust under synden og evig forlatt 

Han utvalgte Kristus til sonofferlam 

Betalte selv prisen, min synd og min skam 

Hør Herrens ord i Getsemane-hagen 

Hvem kan slike ord forstå? 

Han trådte fram, tok ordet og sa: 

Ta meg, og la disse gå! 

Guds ord ble til kjød – julenatt 

Han levde mitt liv – Å, fagre skatt 

Julens høytid kommer nå, 

La Herrens ord få råde! 

Vi synger høyt fra hjertet glad; 

Jeg er hos Gud i nåde! 

• Svein-Wilhelm Nessa

Charlie fra filmen Uteliggerens sang. (www.trdevents.no) 

DKs-besøk på Val 

«lese og skrive og regne er bra… Men å 

få synge litt, det gjør oss glad!» 

Visste du at Ola Nordmann årlig tipper for 

over 10 milliarder norske kroner? Og at ikke 

alle kronene triller rett i lomma på Fetter Anton 

i Verdal? Skoleåret 2011/2012 ble 167 millioner 

kroner øremerket til kulturelle innslag i 

den norske skolen. Også vi på Val nyter godt av 

denne ordningen. 

3.-4. mai reiste undertegnede, som er kulturkontakt 

ved skolen, sammen med elevene Ellen 

Havdahl og Elise Jensen til Stiklestad for å 

se de ulike produksjonene skolen kunne velge 

mellom skoleåret 2011/2012. Vel tilbake på Val 

delte to inspirerte elever sine preferanser med 

lærerkollegiet. Kulturkontakten og de øvrige 

lærerne hadde også sine innspill, og så var det 

bare å sende inn ønskelista til julenisse Solveig 

Welde, koordinator for DKS og de videregående 

skolene i Nord-Trøndelag. 

Tilbudene fra DKS kjennetegnes av kvalitet og 

profesjonalitet. Det er interessant å møte den 

unge forfatteren Ingrid Z. Aanestad som allerede 

har gitt ut tre romaner på Forlaget Oktober. 

Elevene uttrykker selv at det er spennende når 

mennesker utenifra trekkes inn i klasserommet 

og underviser for eksempel om skrivestrategier. 

Vi har også hatt besøk av regissør Mali Finborud 

og programleder/intervjuer Ingunn Elder som 

viste oss den «nakne, brutale og humoristiske» 

dokumentaren Uteliggerens sang, om uteliggerne 

Charlie, Kent og Clas som spiller inn Plata 

fra gata. Hvilke valg står en ovenfor når man 

skal lage en dokumentar? Er dokumentaren så 

virkelighetstro som den fremstår som? Hvilke 

etiske dilemmaer møtte regissøren i arbeidet 


med dokumentaren? Elevene uttrykte 

at det var tankevekkende å høre om 

hvor lett det var å falle inn i rusen, og 

så vanskelig det var å komme ut. «Det 

er viktig å ta vare på mennesker rundt 

seg, slik at folk ikke detter utenfor,» ble 

elevenes konklusjon. 

Nylig var elevene på vg2 på Kulturhuset 

på Kolvereid og så forestillingen «Maji 

maji – det magiske vannet», der den 

tanzanianske gruppen The Tumaini 

Group gjennom sang, dans og akrobatikk 

skildret Iraqw-folkets historie fra 

myter og folkediktning, men også fram 

til vår egen tid. Et spennende anslag når 

vi nå skal jobbe med verdier og fortellemåter 

i litteraturen i norskfaget. Tidligere 

i høst har elevene i vg2 hatt besøk 

av radiokåsør Sigmund Kveli, som 

presenterte kåserisjangeren for elevene, 

ga bort noen lure skrivetips helt gratis 

og satte elevene i gang med å skrive kåseri 

selv. Et DKS-besøk som resulterte 

i mange gode kåserier om alt fra fisk til 

middag, via tyske bobiler til fengsels- og 

sykehjemsfasiliteter i Norge i dag. 

Videre ser vi fram til at Vitensenteret 

i Trondheim og The Four skal bringe 

hele universet til oss her på Val i form 

av et oppblåsbart planetarium. De har 

lovet oss interessante fakta om astronomi 

og romforskning, samt en dråpe 

fortellerkunst med utgangspunkt i 

himmelens mangehånde stjernebilder. 

Vi gleder oss! 

• Astri Tværåli 


Tilstandsrapport 

På tur med nistepakke er skjer ofte i Lilleval barnehage. 

nå er vi alt kommet langt ut i det nye barnehageåret. 

Det har vært flere endringer siden i fjor, særlig på 

personalsiden. Kari Hilde, som har vært styrer i tre 

år, sluttet til sommeren. Hun har nå flyttet til Sunnmøre 

og jobber i en barnehage i Sykkylven. Heidi 

Hagetrø Gard overtok jobben fra september av. I 

mellomtiden gjorde Anne Rita Lind, som har vært 

hos oss i flere år, en flott jobb med å holde Lilleval 

i gang. Blant andre nye, har også Margareth Skage 

kommet tilbake til barnehagen. Hun jobbet blant 

annet som styrer i barnehagen (som da var drevet 

av grendalaget) på 90-tallet. Nå er hun pedagogisk 

leder i en delt stilling. Hun er ellers å finne på kontoret 

på Val. 

Denne høsten har det så langt kommet et nytt 

barn. Det er nå ni barn til sammen. Vi håper at dette 

tallet kan øke litt etter hvert. Vi har rommelige lokaler 

og er godkjent for 18 barn. Vi har også god plass 

ute med naturen tett på, så forutsetningene ligger 

bra til rette. Vi leier fremdeles lokaler av Grendalaget. 

Dersom du kommer inn døra til Lilleval vil du møte

fra barnehagen vår, lilleval 

en trivelig og aktiv barneflokk. 

En del av det som skjer i løpet av en barnehagedag 

er tydelig inspirert av livet på Val. Ikke 

så sjelden blir alle taktorene tatt ut og stilt fint 

opp, døra til lekeskuret satt på vidt gap og det 

blir kunngjort høyt og tydelig at det er «åpen 

gård». Vi får beskjed om at vi må være veldig 

stille for «oksene» ligger og sover på loftet, og de 

er skumle de... Fantasien er det ingenting å si på! 

Dette barnehageåret har vi fokus på «kommunikasjon, 

språk og tekst». I den forbindelse har vi 

vært på biblioteket på Kolvereid, og satser blant 

annet på å lese masse sammen. 

Nå nærmer jula seg, og vi har begynt å produsere 

julegaver. Men siden de fleste av foreldrene 

har tilgang på Valhilsen, kan vi ikke røpe her 

hva vi har laget... 

Husk gjerne på oss som har hverdagen vår i barnehagen, 

både store og små, når du ber! 

• Heidi Hagetrø Gard, styrer 

Baking er populær aktivitet i barnehagen. 


Praksisuke på Ro Master 

i uke 40 var Charlotte skaug og ellen 

havdahl på praksisuke på brønnbåten 

Ro Master. Den tilhører rederiet Rostein 

as og er en av de største brønnbåtene i 

norge. 

Jobbuka startet med at vi ble plukket opp på 

Rørvik, og gjett om vi var spente! Vi ble tatt 

godt i mot av hyggelige karer som viste oss lugaren 

vår. Etter en omvisning som var heller forvirrende, 

vart vi tatt med opp på brua og måtte 

ta på oss redningsdrakter. Det ble en artig opplevelse, 

siden alle draktene var ment for 

mannfolka som jobbet på båten. 

Skipperen tok bilde som til og 

med ble hengt opp! Dagen 

ble ellers tilbrakt med å sitte 

på brua å få informasjon og 

se på instrumenter. 


Charlotte og 

Ellen fikk prøve mange 

forskjellige oppgaver mens 

de var om bord i Ro Master, 

inkludert å vaske dekket.

Ellen og Charlotte poserer på et av annleggene brønnbåten var å henta fisk. 

Utvendig så båten temmelig liten ut, men 

innvendig var den enorm. Vi hadde flere ganger 

problemer med å finne riktig dør, men det 

gikk seg fort til. Vi var med ut på dekk under 

lasting av fisken, fikk være med å vaske lasterom 

og lossing av fisk på slakteriet, vasking av båt og 

desinfisering av dekk. 

Det var ganske stor sjø mens vi var på praksis, 

og det var titt og ofte at Ellen var sengeliggende… 

To dager vart tilbrakt til kai i Kristiansund, 

der det ble litt shopping på oss. Gutta ønsket 

seg kaffebrød, så da ble det ikke noe annet valg 

enn å kjøpe inn til å bake kanelsnurrer. Akkurat 

da vi kom tilbake seilte vi ut på åpen sjø igjen, 

og ingenting på kjøkkenet var klarert for store 

bølger. Vi sto begge og balanserte mens vi baket, 

og ante fred og ingen fare. Så hører vi klirring 

i glass og husker advarselen om at skuffene i 

oppvaskmaskinen kan falle ut. Begge satser og 

hopper mot oppvaskmaskinen og redder glassene 

akkurat i tide. 

Resten av uken ble tilbrakt delvis i senga, delvis 

på dekk og noe nede i lasterommene. 

Alt i alt kan vi vel konkludere med at vi hadde 

en toppers uke, og ønsker oss tilbake! Det var 

definitivt en trist avskjed, vi stod med tårer i 

øyne da båten seilte fra oss… 

• Av Charlotte Skaug og Ellen Havdahl 


Vg1 på landbrukspraksis 

Første uka etter høstferien var det tid 

for praksisuke for Vg1. landbruksklassen 

fikk være med på den daglige driften på 

gården på Val. Klasserommet byttes ut 

med det store klasserommet gården; fjøs, 

verksted, skog, traktor, beiter og eng! 


Som alltid når det drives gårdsbruk er det mange 

og varierte arbeidsoppgaver som skal utføres 

i løpet av ei arbeidsuke. Først og fremst er det 

å stelle og ta vare på produksjonsdyra våre. I 

tillegg til det daglige fjøsstellet ble det både kalvinger, 

klauvskjæring, flytting av dyr og inntak 

av dyr fra beite. Mange av dyra fikk også en etterlengtet 

klipp etter årets beitesesong. 

I verkstedet fikk alle prøve seg 

på en dag som mekaniker. Service 

og vedlikehold av traktorer, 

båter og redskap var blandt 

Hele landbruksgjengen på 

vg1 samla.

Hans Kristian Skage (Nærøy) i gang med vedarbeid. 

oppgavene der. Tradisjonen tro ble det også rydding 

og utvidelse av kulturbeitet i Østmarka. 

Motorsag og Ryddesag ble utprøvd, kvist kjørt 

vekk og resultatet ble mer flott beiteområde. 

Noen vedsekker ble det også. 

Deler av bygningene på gården fikk også 

et malingsstrøk som fort viser igjen på tunet. 

Uka ble oppsummert på klasserommet og 

avsluttet med is, snacks og gode ord fra både 

klauvskjærer og gårdspersonalet. Uka kan oppsummeres 

med god stemning og mye godt utført 

arbeid! Vi på gården vil takke for god innsats 

og ser fram videre praksis utover høsten og 

vinteren! 

• Svein-Åge Opdahl 

Peder Magnus Klingen (Nærøy), 

Margit Elise Mork (Namsos) og 

Anders Skaftnes Mikalsen (Nærøy) 

med kvalitetssikring av arbeidet 

i fjøset. 

Peder Magnus Klingen (Nærøy) passer på dyrevelferden 

når klauvene skal få stell. 


Foreldredag på Val 

Tradisjonen tro har vi foreldredag på 

seinhøsten. elevene har blitt kjent med 

oss og vi med dem, og mange av dem 

begynner å bli tilstrekkelig varm i trøya. 

Da passer det godt å ta en prat med dem 

og foreldrene for å utveksle informasjon, 

snakke om situasjonen nå og veien 

fremover. Årets foreldredag var lørdag 19. 

november. 

I år inviterte vi Terje Forsberg, forfatteren av 

boka «Aldri for sent å bli et lykkelig barn». Det 

ble et gripende møte med en mann som har hatt 

en grusom oppvekst og skolegang, men som har 

reist seg og som i dag har skrevet to bøker (nr. to 

heter «Mannen som ble et lykkelig barn»). Han 

hadde foredrag for elevene før lunsj, og en time 

på foreldredagen etter lunsjen. 

Et fellesmøte med foreldrene hadde vi også. I 

år fortalte to elever fra hver linje om hvordan det 

var å være elev på akva, hest eller landbrukslinja 

på Val. Noen faste poster må man også innom: 

Internatleder Sissel-Marie fortalte en del om internatene 

og hva som skjer der – en viktig del av 


hverdagen for de av elevene som bor der. Noen 

gløtt fra skolehverdagen ble det også: Inspektør 

Svanhild fortalte om Vurdering for Læring som 

både lærere og elever har jobbet en del med det 

siste året. Dette handler om å være mer konkret 

om hva som forventes når man arbeider med 

et tema eller får en oppgave. I tillegg trener lærerne 

seg på å gi fremovermelding (hva må til 

for å lære mer og forbedre karakteren) og ikke 

bare tilbakemelding (begrunnelse for karakter). 

Målet er økt forståelse for hva som må til for at 

man skal lære mer. 

Siste post på programmet for foreldre og 

elever var en prat med enkeltlærerne, oftest basislærer. 

For oss på Val er foreldredagen en viktig 

del av dialogen med de som har betrodd oss 

sine håpefulle. Dagen ble avsluttet med middag 

i matsalen for alle. Om kvelden kunne elevene 

puste ut – mor og far hadde besøkt rommet (og 

forhåpentligvis funnet et ryddig) og en annerledes 

lørdag var over. 

• Kjartan Karlsen

Miljøarbeider-reunion 

i miljøarbeidersammenheng tar det neppe 

lang tid å bli veteran. Vi forlot jo nettopp 

denne forblåste herligheten, og allerede 

er det ti personer som kan skilte med 

ferskere minner fra miljøarbeid på Val enn 

det vi kan. 

Den andre helga i november var alle miljøarbeidere 

fra de siste syv årene invitert opp til Val på 

miljøarbeiderhelg. Opplegget var ikke fullspekket, 

men det trengtes vel strengt tatt ikke heller, 

siden alle kjenner plassen godt og vet hva som 

kan oppleves. 

Det ble kjekke samlinger med god mat, mimring 

og mye latter. Vår felles sjef gjennom disse 

årene, internatleder Sissel-Marie, klarte på en 

utrolig måte å vri seg unna spørsmålet om hvem 

som var tidenes miljøarbeider, og fulgte opp 

med en vakker appell om hvordan miljøarbeidet 

har vært en viktig del av utviklingen på Val 

de siste årene. Miljøarbeider Øivind (skoleårene 

05-06 og 06-07) klarte også å gjøre seg bemerket 

med rørende ord om hvor viktig internatlederen 

har vært hele denne tiden. Ord vi tror samtlige 

av eks-miljøarbeiderne stiller seg bak. Rakel 

Byberg klarte å toppe hele mimrerunden med 

avsløringer om noen ikke helt uskyldige miljøarbeidere. 

Å få lagt denne helga opp til møteukene med 

Nord-Norge-teamet, Kristian Fagerli og Svein 

Wilhelm Nessa var også veldig kjekt. Selv om 

maten var utsøkt hele helgen, så trenger vi alle 

å få høre og ta til oss av den føde som bare Gud 

kan gi. 

Det ble også god tid til å hilse på mange i 

personalet på Val. Trivelig å treffe dere alle igjen 

og kjekt å se at det er mange som bygger/ kjøper 

hus og ser for seg en framtid på Val. 

Spennende er det også å se på hvordan Val 

stadig utvikles når det gjelder bygningsmasse og 

trolig på de fleste områder. Her er det tydelig at 

laurbærene ikke blir utslitt med det første! 

Å være miljøarbeider er en utrolig kjekk jobb, 

men også krevende på mange vis. Vi vil benytte 

anledningen til å oppfordre alle Val-venner til å 

be for Val, internatet og miljøarbeiderne. Stå på 

videre Karoline, Alfonso og Rune, dere gjør en 

viktig og bra jobb! 

Takk for en knakende god helg alle sammen. 

• Vegard Nessa (miljøarbeider 05-06, 06-07) 

og Elisabeth Frafjord Nessa 

(miljøarbeider 06-07, 07-08) 


En flott gjeng i tallerommet. Fra venstre Birgitte 

Hennie Vaagan (Nordreisa), Margit Elise Mork, 

(Namsos) Gabriel Larsson, Kristine Tollheim, 

Ingunn Barlaup. Bak; Kristian Siljuholtet og Svein 

Wilhelm Nessa. 

Oscar Thomsen 

(Stavanger) på vg2 

hest i flott driv mellom 

hinderne. 

Fra nattcupen i 

Nærøyhallen.

Ut på tur med Hælge. Fra venstre Jannichen Charlott Rønning (Sømna), Kristian 

Siljuholtet (NN-teamet), Fredrik Skjærvik Langøren (Namdalseid) og Trond-Audun 

Granli Edvardsen (Bindal). 

Utsikten fra lokaliteten ved Torland mot Hundhammerfjellet. 

Ole Johan Rørmark 

Moe (Brønnøy) med 

ansvaret for steking 

av vafler til cafe 

Valrossen. 

I stripa, fra toppen: 

1. Nystekte vafler er en slager på Val. 

Her er det Jenni Marie Hansen (Vega) som får smake. 

2. Kristine Lindgren (Bodø) rir dressur. 

(Foto: Maren Charlotte Frydenlund) 

3. Klart for sprangstevne. 

4. Lasting av fôr på den nye oppdrettsbåten. 


Vi beklager! 

Dessverre var det tre elever fra vg3 studieforberedende 

som hadde falt ut i oversikten 

over elever på Val videregående skole 

2011/2012 i forrige nummer. 

Silje Holmvik Bangstad, Nærøy. 

Ingunn Sæter Flasnes, Nærøy. 

Wenche Svendsen, Nærøy. 


nlM-vgs 

Rom låses og elever vinkes farvel. Gårdstunet 

legges øde. Og hjulene på bussen de 

går rundt og rundt… Det er høy stemning 

når personalet på Val skal på «sydentur». 

36 av de ansatte på Val deltok 3.-5. november 

på NLMvgs personalsamling på Tryggheim videregående 

skole på Nærbø. Val eies og drives 

av organisasjonen Norsk Luthersk Misjonssamband. 

Sammen med åtte andre videregående 

skoler utgjør Val det største ungdomsarbeidet 

til organisasjonen. For noen av oss var dette det 

beste med å komme til Tryggheim; å kjenne på 

at man er en del av noe større. Det er første gang 

Val deltar på en slik samling. 

Rett etter jobb på onsdag gikk busstransporten 

fra Val til Værnes. Vel nede på Sola flyplass 

stod sjåføren klar til å frakte oss i buss til leirstedet 

Holmavatn, hvor vi ble innlosjert på tomannsrom 

rundt midnatt. Også Sygna fra Sogn 

og Fjordane brukte dette leirstedet som overnattingsplass 

under oppholdet. Etter skjønnhetssøvn 

og kattevask torsdags morgen, var vi klare 

for guidet busstur rundt om i landbrukseldoradoet 

Jæren før felles middag og velkomst på 

Tryggheim senere på dagen. 

Det har seg slik at gårdsbestyreren på Val, 

Knut Aarsland, er født og oppvokst på Jæren. 

For tiden er han faktisk alene om å være jærbu 

på Val, men opp igjennom Vals historie har 

den jærske geografien vært godt representert i 

kollegiet. Språkforviklinger er et stikkord, selvsagt. 

Men om du forstår lite eller litt mer av det 

som kommer ut av en hvilken som helst jærbus 

munn, vil du ganske sikkert gripe essensen: Å 

avstamme fra Jæren er ikke noe man skammer 

seg over. Og vi fikk se at Jæren har mye å by på, 

både når det gjelder natur og kultur. Guide Reidar 

Husveg orienterte fortløpende om jordbruket 

på Jæren i tidligere tider og i vår egen tid. Vi

tur til Rogaland 

fikk mye og god informasjon. Vi besøkte et stort 

gulrotpakkeri på Brusand, så Garborgheimen på 

Garborg i Time kommune og stoppet ved det 

høyeste punktet på Låg-Jæren, Tinghaug, som 

ligger i Klepp kommune, hvor man i forne tider 

holdt ting. Særlig den kvinnelige delen av flokken 

satte pris på at rundturen avslutningsvis bød 

på en times shopping på kjøpesenteret M44 på 

Bryne. 

På Tryggheim ble vi tatt imot med åpne armer 

og bugnende matfat. Ryktene sier at enkelte etterspurte 

færre serveringer ved neste samling. 

(Det ble kanskje ubehagelig trangt i flysetene 

på turen hjem..?) Det ble rom for gode drøser 

mellom samlingene og tilbud om ulike aktiviteter 

som blant annet zumba, fotball og curling. 

Alt i alt var det velorganiserte og innholdsrike 

dager. Mens enkelte samlinger var myntet på 

samtlige, uansett stilling og skole, var andre 

samlinger rettet spesifikt inn mot servicepersonell 

og pedagogisk personale. Tilbakemeldinger 

fra ansatte viser at man kanskje aller mest satte 

pris på seksjonsmøtene for ulike fagseksjoner 

eller stillinger. På skolene våre blir de enkelte 

fagmiljøene små, og for en ensom norsklærer 

eller IKT-ansvarlig kan det være oppløftende å 

få diskutere problemstillinger med likesinnede. 

Godt var det også å kjenne på åndelig fellesskap. 

Tidligere generalsekretær i NLM, Egil Grandhagen, 

holdt to bibeltimer om temaet «Disippelskap 

i hverdagen». Ellers deltok barne- og 

familiekonsulent i NLM Ung, Grete Yksnøy 

Martinsen og generalsekretær Øyvind Åsland 

med kveldsmøter fredag og lørdag. Representanter 

fra Kongshaug bidrog med flott sang og 

musikk. Som ansatt i NLMvgs vil du kanskje 

stå i oppgaver der du gir av Guds ord til elevene. 

Naturlig nok vil målgruppen for de kristne samlingene 

ved skolen din være elevflokken. Godt 

kan det da være å komme på NLMvgs-personalsamling, 

sette seg ned og lytte til Guds ord inn 

i eget liv. Det var det trolig mange som trengte. 

Og neste samling blir…? 



hestelærlinger 

i Rogaland 

når hestelærlingene tilfeldigvis stikker 

innom meg på kontoret en dag, benytter 

jeg anledningen til å stille dem noen raske 

spørsmål om oppholdet i Rogaland. 

Jeg får ikke før stilt det første spørsmålet mitt, 

før de åpner munnene sine for knapt å kunne 

lukke dem igjen… De bobler over av engasjement. 

«For det første må vi si at vi er veldig 

takknemlige fordi vi ble prioritert og fikk 

lov til å være med på en slik tur,» sier Jorunn. 

«Ja, det er jo første gangen vi fire som jobber 

med hest er sammen på noe som ikke er direkte 

knyttet til arbeidet i stallen,» skyter Tina inn. 

De kjente ikke så mange andre på samlingen, 

men kom lett i kontakt med folk. De opplevde 

at enkelte de møtte på Tryggheim ble overrasket 

over at det gikk an å være lærlinger innen 

hest, og de fikk mange spørsmål: «Hæ?? Hest? Er 

ikke det noe du sitter på…? Hva kan du jobbe 

med etter lærlingtida?» Mellom alle samlingene 

fikk de lagt inn en hestefaglig ekskursjon. «Ja, 

med medbrakt GPS og leiebil tok vi oss fram i 

nærområdet. Vi besøkte en videregående skole, 

noen rideklubber og et par staller,» sier Jorunn. 

«Det er første gangen jeg har vært på Jæren,» sier 

Tina. «Det var virkelig flott natur der!« «For meg 

var det største at alle på Val reiste sammen og 

tilbrakte så mye tid i lag,» konkluderer Jorunn. 


Fjøsbesøk og 

På Val er arbeidet med å planlegge nytt 

fjøs godt i gang. De ansatte på gården 

benyttet derfor anledningen til å ta en 

befaring i tre ulike nye fjøs med ulike 

løsninger under oppholdet i Rogaland. 

Med seg hadde de tidligere ansatt ved Val, Lars 

Byberg, samt Magnus Aarsland. Uten at en 

norsklærer har særlig rede på det, kan jeg fortelle 

at det er mange valg å ta når man bygger fjøs. 

Ta for eksempel gulv. Skal det bygges med vanlig 

spaltegulv? Eller kanskje spalter med gummi? 

Spalter uten gummi? Eller rett og slett helgulv 

med gummi? Hva slags utgjødslingssystem bør 

man gå for? Og skal man bygge skåneavdeling? 

Når elevene har en dårlig dag, hender det at vi 

arbeidsglade 

har du tenkt over hvor godt det kjennes 

for kjøkkenpersonell ved skolene våre å få 

lov til å gå til dekket bord? 

To som lenge hadde gledet seg og virkelig hadde 

rustet seg for tur er Vanja Skarstad og Heidi 

Vågø. I nyinvesterte pyjamaser fra Cubus og 

trollmasker, latter og ellers noe leven holdt de 

trolig fredelige overnattingsgjester ved Holmavatn 

våken torsdags kveld… «Ja, pyjamasene, 

de kjøpte vi jo inn i tilfelle rektoren kom til å 

smelle i vei med en brannøvelse. Han har tidligere 

beklaget at kvinnelige elever kommer for 

lettkledde ut under slike øvelser på Val,» avslører 

Heidi. Men trollmasker? «Ja, det var jo fordi vi 

ville finne på et sprell,» vedgår hun. 

Og sprell ble det, planlagte og mer impulsive. 

Vanja fikk merke på kroppen at Sør-Norge 

hadde en del nyvinninger vi ikke omgås så mye 

nordpå. Svingdører kan hindre en i å komme 

raskt nok inn til butikkene i kjøpesenteret, i 

sær når veien sperres av en sneglesein frue helt 

uten framdrift. «Æ tar a på inner’n, æ!» sa Vanja

arbeidsglede 

ber dem ta en liten strekk på «Stille rom». Visstnok 

kan det være gunstig for kyr også å ta det 

litt rolig på sitt «Stille rom», skåneavdelingen, 

dersom de har vondt i beinet, vondt i viljen eller 

rett og slett trenger litt kvalitetstid for seg selv. 

Høres fornuftig ut. 

Så langt har jeg etter beste evne prøvd å gjengi 

noe av det en engasjert husdyrlærer Lene Rummelhoff-Sveås 

forklarte meg. Utover husdyr, engasjerer 

Lene seg også for arbeidsmiljø, da hun 

er hovedverneombud på Val. Ikke uventet var 

noe av det som Lene satte mest pris på under 

oppholdet på Tryggheim Krifas Stefan Winthers 

seminar «Arbeidsmiljø, motivasjon og arbeidsglede». 

«På Val jobber vi på mange ulike felt. I 

hverdagen kan det rett og slett være vanskelig å 

se hverandre og legge merke til den innsatsen 

som legges ned,» sier Lene. Det er viktig å anerkjenne 

hverandre og gi konkret ros. Enkle grep 

som å hilse god morgen med navn, spandere på 

oss noe godt innimellom og å rippe opp i de 

gode opplevelsene man har hatt sammen, kan 

skape større glede i arbeidet. Kanskje er lærere i 

en ekstra sårbar rolle? Til dem stilles store krav 

til endringsvilje og endringskompetanse. «Og 

så må vi huske lederne våre,» skyter Lene inn. 

«Også de trenger varme ord og en klapp på skulderen 

for den innsatsen de legger ned». 

småtroll i pyjamas… 

henvendt til Heidi og privatsjåføren Oddbjørn. 

«Vi hadde en veldig trivelig tur,» erkjenner 

de. «Samholdet på turen var høydepunktet. Det 

var morsomt å være sammen med de andre som 

jobber på Val på en annen måte, og uten å måtte 

tenke på å servere dem. Det var også greit å få 

med seg møter og bibeltimer.» «Det var flott å 

se Jæren, nå vet vi hva de snakker om når de 

snakker om «Syden». Vi var forberedt på at mye 

ville gå oss hus forbi, vi har jo opplevd at jærsk 

er så vanskelig å forstå. Men faktisk oppdaget 

vi at vi har lært oss mye jærsk gjennom de som 

jobber og har jobbet her. Vi forstod jo faktisk 

alt!» sier Vanja stolt, som gjerne vil på en slik 

tur flere ganger. Som et høydepunkt nevner de 

også underholdningen, med kåseri og stand-up. 

«Underholdningsaktørene bød virkelig på seg 

selv, og rakket ikke ned på andre. Det er den 

beste humoren,» slår de fast. 

Vanja og Heidi konkluderer med at kjøkkenet 

på Val drives godt, med henhold til mattilsyn 

og retningslinjer. Dessuten er det godt å 

jobbe på et kjøkken der det ikke eksisterer skiller 

mellom kokker og assistenter. På Val gjør vi alle 

de samme oppgavene og behandles likt. 

Om de ikke forstod så mye dansk, og dermed 

ikke fikk så mye ut av seminaret om arbeidsglede, 

gjorde det ikke så mye. De har absolutt 

rikelig med arbeidsglede i hverdagen, disse to 

damene! 



nord-norge teamet 

Det nærmer seg to uker siden nord-norgeteamet 

kom til Val. Det å få dem for seg 

selv er ingen enkel sak. For de er stadig 

omgitt av ivrige og interesserte elever. Og 

jeg tror det er flere enn meg som skulle 

ønske de hadde blitt her lenger. For nå 

har de virkelig blitt en del av Val-gjengen. 

Når jeg så endelig har jeg dem for meg selv, og 

er spent på å høre hvordan da har hatt disse to 

siste innholdsrike ukene. Jeg synes det er viktig 

å finne ut hva de gjør dette året og hvorfor de 

gjør det. 

– Hva vil det si å reise i team og hvorfor valgte 

dere det? 

– Det å være i Nord-Norgeteamet innebærer 

at vi reiser rundt med Guds Ord i Nord-Norge, 

og helt ned Nord-Trøndelag. Vi tar del i NLMs 

arbeid i Region Nord. Vi reiser stort sett rundt 

på leirer, barnelag, møter, er på Nordborg videregående 

skole og her på Val. Vi valgte å reise 

i team fordi vi ville dele Guds Ord med flere. 

Dette året møter vi veldig mange barn og unge 

og får dermed muligheten til å vitne om Jesus 

til dem. 

– Men hva gjør dere egentlig her på Val, hvorfor 

kom dere hit? 

– Vi er her for å fortelle om Jesus, er de raske 

med å svare. Vi har jo hatt to møteuker nå. Men 

det er også viktig for oss å bli kjent med elevene 

og ta del i deres hverdag. Vi ønsker å være sosiale 

med dem og snakke med dem. 

– Har dere blitt godt mottatt på Val? 

– De bryter ut i et enstemmig:- JA. Det har 

alltid vært nok av godteri i Bolig 9. Sissel-Marie 

har med andre ord sørget for at sukkerinntaket 

vårt ikke ble for lavt. 

Men etter å ha tenkt seg litt om trekker de 


frem elevenes interesse som den beste mottakelsen. 

Det at folk tar kontakt og er nysgjerrig. 

– Teamet har altså hatt møter hver kveld kl 20.00. 

Men hva har dere gjort på når dere ikke har hatt 

møte? 

– Jentene er ivrige og ramser opp mange ting 

de har fått oppleve og vært med på: Vi har hatt 

ord for dagen, vært med i fjøset flere ganger, 

vært med ut på akvaen, vært i barnehagen, ridd, 

vært på middagsbesøk. 

Kristian skyter inn at de også har hatt tid til å 

drikke cola og spise godteri, mens Gabriel mener 

det er viktig at jeg får med at de har spilt 

Angry Birds. 

– Kan dere trekke frem det dere synes har vært det 

beste med oppholdet på Val? 

Kristian begynner å fortelle om at han synes 

det var kjekt å være i fjøset. 

– Folk ble utrolig engasjerte da vi hadde bilrebusen, 

derfor synes jeg den var noe av det kjekkeste, 

sier Kristine. Ingunn satt stor pris på å bli 

kjent med elever og å snakke med dem. Gabriel 

likte seg også godt i fjøset og satt pris på samtaler 

med elever. 

Alle trekker de frem møtene og sier de er 

glade fordi det kom så mange folk og at de kom 

kveld etter kveld. 

Hvilket inntrykk har dere fått av elevene? 

– En bra gjeng, utbryter alle. De er engasjerte 

og ser ut til å trives. Det er kjekt at de blir med 

på møtene og andre ting vi arrangerer. La oss 

kalle dem en gjeng med livsgnist. 

– Heldigvis for oss her på Val får vi et nytt besøk av 

teamet i mars. Ser dere fram til å komme tilbake? 

– Ja, lyder det fra alle. Et ja som ikke er til å 

ta feil av, det kommer fra hjertet. Fordi neste 

gang kjenner vi folk, sier Kristine. -Ja, vi kan lik

Nord-Norge teamet: Fra venstre: Gabriel Larsson, Kristine Tollheim, Ingunn Barlaup og Kristian Siljuholtet. 

som ta en enda større del av kaka, skyter Gabriel 

inn. Kanskje vi til og med kan slikke glasuren 

av kaka, sier Ingunn med et lengselsfullt blikk. 

Jeg avslutter intervjuet med å spørre hva de ønsker 

seg til jul. Og ønskene er som følger: 

Kristian: iPhone 

Kristine: Fred på jord 

Ingunn: Ni barn 

Gabriel: Et par sokker 

Da ønsker vi teamet god tur hjem og håper de 

får oppfylt sine ønsker! 

Teamet hilser oss med et bibelvers: «For Herrens 

ord er sant, all hans gjerning er trofast.» 

Salme 33,4 



På føden i grisehuset 

Det er kveld på Val, og det er noen timer 

siden mørket falt over laugvågen. en og 

annen elev krysser fortsatt tunet for å 

gjøre unna de siste viktige ting før tilsyn 

begynner låserunden. 

De fleste har imidlertid valgt å holde seg innendørs 

i kveld, trolig på grunn av regnværet. 

Oppe på gårdstunet kan man se siste innspurt 

på kveldsrunden gjennom vinduene i kufjøset, 


akkompagnert av de fire kyrne som ennå ikke 

har fått kraftfôret sitt. 

I grisehuset er det også lys, men lite annet som 

tyder på at det snart er leggetid for de fleste 

andre på skolen. Mens noen av dyra er travelt 

opptatt med kveldens siste måltid, ligger 13 av 

purkene på «føden», noen over termin og andre 

nært forestående. Et fåtall av purkene har 

allerede begynt jobben med å sette nytt liv til,

og ligger stort sett rolig mens den 

ene grisungen etter den andre 

kommer til. Dette er noe som 

skjer med 5-6 ukers mellomrom 

på Val, og for noen av oss 

ansatte er det nesten for rutine å 

regne. Likevel er det alltid knyttet 

spenning til disse dagene. Vi 

kan ikke endre på hvor mange 

som blir født, men vi kan prøve 

å legge til rette for at så mange 

som mulig skal overleve. 

Til å hjelpe oss med dette har vi 

fått med oss elever denne gang. 

VG2 Landbruk får hvert år utdelt 

purker som de skal skrive 

oppgaver om. For å gjøre det 

så praktisk som mulig, har alle 

fått dyr som skal få grisunger i 

samme pulje, slik at de kan hjelpe hverandre litt. 

Elevene har alle fått tildelt en vakt hver, der de 

skal ha ansvar for alt som foregår rundt grising. 

Både fødselshjelp og hjelp til grisungene er altså 

lagt i elevenes hender denne gang, og undertegnede 

skal etter beste evne helst ikke gjøre mer 

enn å se på der det trengs. 

Inne i grisehuset sitter en elev på kne i en binge 

og sørger for at ungene som nettopp er født blir 

tørre, og at de alle får hver sin plass ved juret. 

Grisungene er bare et par timer gamle, men finner 

det likevel fornuftig å slåss med hverandre 

over maten, til lettere irritasjon for den som sitter 

ved siden av for å hjelpe de minste. Størrelsen 

gjør nok at de nyfødte ikke alltid har oversikten 

over hvor de skal lete etter mat, men med litt 

omsorg fra de som sitter grisingsvakt, så får også 

disse ta del i den livsviktige råmelka. Grisungene 

i nabobingen er innestengt i smågrishjørnet, slik 

at purka ikke skal legge seg på noen etter å ha 

spist. De er nesten ett døgn gamle, og har nettopp 

fått tilskudd med jern i, noe som også hører 

med jobben til elevene. 

Det går ikke alltid av seg selv å bli født, og til 

tross for størrelsen, hender det rett som det er 

at purkene trenger fødselshjelp. I et hjørne står 

en flaske jod og en eske engangshansker klar til 

bruk om det skulle være nødvendig med assistanse. 

Det er liten tvil om at dyra er i trygge 

hender. Rett før jeg går ruller enda en purke seg 

over på halmen, og en ny grisunge ser dagens 

lys. Det ser ut til å bli en travel natt for de som 

har vakt. 

Ute har det sluttet å regne, og i kufjøset har det 

rukket å bli stille. Lyset er slukket, og kyrne har 

sagt god natt til de som har gått kveldsrunden. 

Det rødlige lyset fra en enslig varmelampe skinner 

gjennom vinduet, som et stille tegn på at 

det også der inne har kommet nytt liv til verden 

i dag. Det skal bli godt å legge seg nedpå noen 

timer i visshet om at alt er under oppsyn. 

• Lars Olav Frafjord 


gården 

sommeren og høsten er over og vi kan 

stort sett se tilbake på en god vekstsesong 

i år. avlinger og redskap er 

kommet i hus og det er roligere tider 

på gården. innomhus får dyra stell av 

dyktige elever. 

Første uka etter høstferien var det tid for praksisuke 

for vg1. Landbruksklassen fikk være med 

på den daglige driften på gården på Val. Fjøsstell, 

klauvskjæring, beiterydding, maling, mekking 

og klipping av dyr var blant oppgavene. 

Uka kan oppsummeres med god stemning og 

mye godt utført arbeid. 

Ola Joakim Ranheim er tilsatt som fagarbeider 

gård fra august av. Han har tidligere jobbet 

som fjøsmester i kufjøset skoleåret 07-08 og vi er 


Michael Strøm (Namdalseidet) i full gang med melkinga. 

glade for å ha han tilbake i kollegiet igjen. Ola 

Joakim har god erfaring som gravemaskinfører 

og vil gjøre unna en del gravearbeid rundt om 

på gården. Vi har blant annet fått drenert de 

siste 10 daa av leiejorda vår på Valan som har 

ligget brakk inntil nå. Dersom det blir forhold 

til det, blir vei og tomt til nyfjøset gravd ut i 

løpet av vinteren. 

I kufjøset er de fleste av høstkalvingene unnagjort 

og det er melkekyr på de aller fleste av de

Andreas Nikolaisen Sveen (Namsskogan) klargjør for nye 

foring i kufjøset. 

Ola Joakim Torske Ranheim og dattera Nathalie på tur i 

traktoren. 

40 båsene. På grunn av fall i avdråtten og flere 

utslaktninger på vårparten enn beregnet, ser det 

ikke ut som vi fyller melkekvoten dette kvoteåret. 

Vi har allikevel god tro på å fylle kvoten til 

neste kvoteår. I kufjøset forøvring jobbes i disse 

dager med å få bedre ventilasjon i tallerommet 

og mer rasjonell gjødselhåntering ved pumping 

fra kufjøset til blåkummen. 

Sauene er tatt inn for høsten og har nettopp 

blitt klippet. Også denne vinteren har vi ca 35 

Anne Gladsø Wibe (Namsos) i skogbrukspraksis! 

søyer, og paringa er nå i gang. Vi ser fram til 

lamming like etter påske! 

En velsignet god jul og et godt nytt år ønskes fra 

oss på gården. 

• Svein-Åge Opdahl 


akva 

De første høst- og vinterstormene har 

allerede vært på besøk her på akva`n, 

hvor vi har hatt det travelt med levering 

av fisk og klargjøring av lokalitetene før 

vinteren setter inn for fullt! 

16.november vinket vi farvel til de siste fiskene 

fra V10-generasjonen på Hindholmen, idet 

brønnbåten dro avgårde til slakteriet for siste 

gang dette året. Helt siden juni har vi balansert 

MTB`en så godt vi bare kunne på grunn av lakseprisene 

som har vært, og håpet på bedre tider. 

Vi begynte å slakte fisken på 3,5 kg i sommer, 

og har siden da levert litt i rykk og napp frem til 

november. De siste lastene som ble sendt viste 

ei snittvekt på fisken på godt og vel syv kg, og vi 

regner med et slakteresultat på rundt 1200 tonn 

sløyd vekt dette året. Elevene på både vg1 og vg2 

har vært ivrige medarbeidere på flere av leveringene 

denne høsten, noe vi har satt stor pris på! 

Den nye oppdrettsbåten «Hælge» ligger nå 

trygt til kai ved landbasen i Hestvika, og elevene 

har allerede fått vært flere turer ute på anleggene 

med den – til stor begeistring! Tidligere ble båten 


Vg2 

akvakultur har tatt i 

bruk Hælge – vår nye 

oppdrettsbåt. 

brukt for å teste mekanisk 

avlusningsutstyr, men 

dette prosjektet ble flyttet 

til en annen båt, slik at vi 

fikk frigjort «Hælge» til 

røkting av ny lokalitet og 

til bruk i praksisundervisning. 

Båten har hele 

100 kvm dekksplass, noe 

som kommer godt med 

når alle elevene skal ut 

på sjøen! 

På Klungseth har vi 

fått på plass fôrflåten 

«Kon-To-Re», og nøtene 

har nettopp blitt spylt 

rene og pene og fri for 

groe. Temperaturen i 

sjøen er fortsatt god, og lusepresset har heldigvis 

vært lavt, slik at vi foreløpig har unngått avlusning 

på denne fisken. Det er vi fornøyde med! 

Elevene har praksisdager her titt og ofte, og får 

øvelse i å ta seg av daglige rutiner på anlegget; 

det være seg lustelling, fôrfylling på flåten, fôring 

av fisken, opptak av dødfisk og ellers ettersyn 

og kontroll med fisk og anlegg. De står på og 

gjør en fin jobb med både laks og miljø! 

Hilsen fra oss på akva`n! 

• Tine Marlen M. Moe 

Rebekka Tatjana 

Piekut sammen 

med to av høstens 

hospiteringsgjester.

Nøter klargjøres til spyling. Fra venstre Dag Kristian Fosseng Skarstad (Nærøy), Erik Jystad Selen (Verran), Alv Henry Sandnes 

(Nærøy) og Karoline Andrea Eide (Sømna). 

Fredrik Skjærvik Langøren (Namdalseid) er med på brønnbåten da sist rest av laks ble sendt til slakteriet. 

Bilde på motstående side: Rebekka Tatjana Piekut sammen med to av hospiteringselevene som har besøkt oss i høst. 


hvor ble de av 

Ambulansesjåfør Per Arne Grindskar. 

akvautdanning kan gi 

mange muligheter… 

noe av det som er aller triveligst med 

å ha jobbet noen år på Val vgs, er at en 

etter hvert har en stor bekjentskapskrets 

av tidligere elever. 

Per Arne Grindskar fra Hitra og Elin Beate Haugen 

fra Lurøy begynte samtidig på Val i 1993. 

Da het skolen Val Landbrukskole, og Per Arne 

var en av fire elever som hadde akvakultur som 

fordypning på grunnkurset, mens Elin hadde 

hest som fordypning. Siden ble det to år til på 

Val både for Per Arne og Elin, på det som da het 


VK1 og VK2 akvakultur. Per Arne og Elin har 

holdt sammen siden skoledagene på Val, og nå 

bor de på Elin sin hjemplass i Konsvik i Lurøy 

kommune i Nordland. Sammen har de to staute 

gutter, Sindre på 14 år og Sigve på 10 år. 

Men tilbake til Valdagene. Som andre grunnkurselever 

på Val hadde også Per Arne sine fjøsvakter. 

Som oppdrettssønn oppvekst på Fjellværøya 

var ikke dette det helt store for Per Arne, 

og han er siden blitt kjent for å være eleven som 

innførte helgevakt på akvaanlegget i stedet for i 

fjøset (noe som nok mang en akvaelev har vært

takknemlig for). Når jeg ber 

Per Arne fortelle fra Valtida 

er det de gode minnene han 

trekker frem; fotball på Abelvær 

(sammen med ansatte på 

Abelvær sitt 5/6.divisjonslag), 

turer og aktivt friluftsliv 

og ansatte som fort ble mer 

som kamerater enn lærere. 

Han er ikke i tvil om at han 

hadde valgt det samme igjen 

om han hadde hatt muligheten, 

og understreker at tiden 

på Val var svært lærerik 

både faglig og mellommenneskelig. 

Etter noen år som 

røkter på Marine Harvest 

sine anlegg på Hitra, kom 

Per Arne og Elin tilbake til 

Nærøy der Per Arne jobbet 

ved Val Akva fram til 2001 

(her passet han også på å få 

tatt fagbrevet i akvakultur). 

I 2001 bar turen nordover 

til Lurøy. Til flere av oss 

her på Val sin forundring 

ble nå Per Arne bonde(!) 

på Elin sin hjemgård (melkeproduksjon), 

samtidig 

som han jobbet ved Sea Farm Invest som røkter 

på lakseanlegg. Elin tok lærerutdanning, og i 

dag er det hun som styrer gården i tillegg til å 

jobbe som lærer ved Konsvik skole. Per Arne 

startet på utdanning innen ambulansefaget ved 

luftambulansen i Bodø i 2006, og tok fagbrev 

i 2010. For de av oss som husker Per Arne fra 

Val tida, er dette også et noe overraskende steg i 

yrkeskarrieren, da Per Arne ofte kunne besvime 

når han så blod! 

Per Arne forteller at han og Elin trives svært 

så godt i Lurøy, det er en aktiv plass der de er 

med på meste av det som skjer, om det nå er bedehusforening 

eller det lokale volleyball-laget. 

Med to aktive gutter er det lite fritidsproblemer 

for familien! 

Familien Per Arne og Elin Beate med Sindre (14 år) og 

Sigve (10 år). 

Vi takker Per Arne for praten, og har altså fått 

bekrefta det vi trodde; med akvautdanning fra 

Val er alle yrkesmuligheter åpne (for eksempel 

bonde, lærer eller ambulansesjåfør!). 

• Halvor Mortensen 


Dessverre har vi for øyeblikket ingen ledige stillinger 

ved Val videregående skole: 

Men for skoleåret 2012-2013 vet vi alt nå at vi kommer til å få behov for: 

Kokk og kjøkkenassistent 

Ungdomsarbeider og ettåringer 

Utlysning til stillingene kommer senere, men er du interessert i dette, så vil 

vi gjerne høre fra deg snarest! 

Og skulle du ha annen kompetanse som du mener at kan være av interesse 

for skolen, så tar vi gjerne en prat med deg om det. 

Ta kontakt med rektor Kjartan Åsebø på 

tlf 979 76 075 eller kaasebo@val.vgs.no! 

40 Valhilsen 4 • 2011

et nutreco-selskap 

Feeding your passion for fi sh 

Ingen lager mer fiskefôr enn Skretting. Vår fagkunnskap og kontinuerlige 

produktutvikling har gjort oss til verdens ledende produsent av fôr til 

oppdrettsfisk. Det fantastiske sluttproduktet – fisken på tallerkenen 

– er motivasjonen bak alt vi foretar oss. Hver dag gjør vi vårt ytterste for 

at oppdrettere verden over kan produsere sunn og delikat fisk på en 

bærekraftig måte. Det er vår lidenskap! www.skretting.no 


Sliping av knivsett til klippemaskiner for stor- og småfe. 

Også kjøttkvern-matriser m/kniv slipes. 

Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy 

Telefon: 74 39 71 36


Storhusholdningsgrossist 

Medlem av 

Axel Sellægsvei 7, 7800 Namsos Telefon 74 22 61 00 

Redskapsfester 

Alltid penger å spare hos oss! 

Har du sett vår nye katalog nr. 25? 

Den er alltid oppdatert og du finner 

den bare på vår hjemmeside. 

Reservedeler, filter, hytteruter, reparasjonshåndbøker m.m. 

Vi har “alt” du behøver for reparasjon og vedlikehold. 

Kraftoverføringsaksler 

www.okonomi-deler.no telefon 69 10 23 00 fax 69 14 08 24 

R

Elcom AS 

Autorisert elektriker 

Varmepumper 

Telefon 74 39 39 33 

Val videregående skole AS bruker Elcom!

Nytt kraftfôr forsterker vomgjæringen og øker 

melkeytelsen gjennom bedre utnyttelse av surfôr 

og kraftfôr. Melketopp Boost med Progut® er godt 

for kua og enda bedre for din lønnsomhet. 

Eksempel: I forhold til vanlig Melketopp får du minst 2 liter mer melk pr ku pr dag. Responsen er 

tilstede i hele laktasjonen. Kua yter ca 600 liter mer pr år. Gevinsten av dette (innenfor melkekvoten) 

er nesten kr 7 pr ku pr dag. Med 25 kyr øker inntekten med over kr 5.000 pr måned. 

Du kan få detaljert informasjon om Melketopp Boost ved å gå inn på våre nettsider: 

www.fiska.no eller du kan ta kontakt med oss for mer informasjon eller få tilsendt brosjyre med 

forsøksresultater og virkemåte. 

Fiskå Mølle, 4120 Tau, tlf: 51 74 33 00 

Etne Bygdemølle, 5590 Etne, tlf: 53 77 13 77 

Fiskå Mølle Trøndelag, 7100 Rissa, tlf: 73 85 90 60 

2 

liter 

mer 

melk 

pr. ku 

pr. dag 

NYHET 

Godt gjort er bedre enn godt sagt 

Valhilsen 4 n Fiskå Mølle Flisa, 2270 Flisa, tlf: 62 95 54 44 

Løten Mølle, 2340 Løten, tlf: 62 50 89 89 

2011 47 

Trøgstad Mølle, Hølandsvn. 19, 1860 Trøgstad, tlf: 69 82 43 00

Velkommen som søker til skoleåret 2012-2013. 

Skoletilbud: 

Vg1 naturbruk 

(fordypning akva, hest, landbruk og dykking og havpadling) 

Vg2 akvakultur 

Vg2 hest og hovslagerfag 

Vg2 landbruk og gartnerifag 

Vg3 landbruk og husdyrhold 

Vg3 studieforberedende naturbruk 


7970 Kolvereid 

Telefon: 74 38 90 00 

www.val.vgs.no 

E-post: post@val.vgs.no 

B-Postabonnement 

Returadresse: 


7970 Kolvereid

hilsen - Val videregående skole

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?