Rettsmøtene skritt for skritt (PDF) - Norges Juristforbund

Rettsmøtene skritt for skritt gjengir i detalj hva 

som skjer i norske rettssaler i første instans, fra 

begynnelse til slutt. Med utgangspunkt i hva 

dommeren sier, beskrives rettsmøtene skritt 

for skritt. Samlingen henviser fortløpende til 

relevante lovregler og inneholder mange 

praktiske råd. 

Den omfatter både straffesaker og sivile 

saker (herunder saksforberedende møte 

i barnefordelingssaker, skjønn, arrest og 

midlertidig forføyning), samt konkurs, skifte 

og gjeldsordning 

Samlingen er primært beregnet for dommerfullmektiger. 

Den kan også være nyttig for 

dommere, aktorer, advokater og andre som 

ønsker innsikt i saksgangen i tingretten. 

Innholdet bygger på materiale og råd innhentet 

fra en rekke norske dommere og domstoler. 

Nicolay Skarning, f. 1964, er jurist og samfunnsviter 

og partner i Bull & Co Advokatfirma 

i Oslo. Han har tidligere vært advokat i Næringslivets 

Hovedorganisasjon, dommerfullmektig i 

Larvik og Oslo, advokatfullmektig i Norges Eksportråd 

og rådgiver i Utenriksdepartementets 

rettsavdeling. Arbeidet med dette heftet startet 

da han var leder av Dommerfullmektiggruppen 

i Norges Juristforbund. 

Øyvind Bø, f. 1976, ble cand.jur. og LLM 

(King’s College London) i 2003 og er dommerfullmektig 

ved Haugaland tingrett. Han har 

tidligere vært rådgiver i Kultur og kirkedepartementet. 

Tor Anthon Christiansen, f. 1973, ble 

cand.jur. i 2000 og er dommerfullmektig ved 

Namdal tingrett. Han har tidligere vært advokat 

i advokatfirmaene Haavind Vislie og Bull & 

Co, samt dommerfullmektig ved SørØsterdal 

tingrett. 

Thalina Kofoed, f. 1974, ble cand.jur. i 2001 

og er dommerfullmektig ved Eiker, Modum og 

Sigdal tingrett. Hun har tidligere vært advokat i 

Norwegian Claims Link. 

Jørgen Myhre, f. 1980, ble cand.jur. 2006 og 

er dommerfullmektig ved Moss tingrett. Han 

har tidligere vært dommerfullmektig ved Nedre 

Telemark tingrett. 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 www.juristforbundet.no 

Utgitt av Norges Juristforbund 2009 | Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog

NiColAy SKArNiNg 

reTTSMØTeNe 

SKriTT for SKriTT 

freMgANgSMåTeN for reTTSMØTeNe i TiNgreTTeN 

2. uTgAve ved Øyvind BØ, TOr AnThOn ChrisTiAnsen, 

ThAlinA KOFOed Og JØrgen Myhre

Nicolay Skarning 

Rettsmøtene 

skritt for skritt 

Norges Juristforbund 2009 

2. utgave 

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og gjeldende avtaler og bestemmelser. 

Sats/trykk: 07 Gruppen, Aurskog 

Fremgangsmåten for rettsmøtene i tingretten 

2. utgave ved Øyvind Bø, Tor Anthon Christiansen, Thalina Kofoed og Jørgen Myhre 

NORGES JURISTFORBUND 

PRIVAT

Innhold 

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

1 straffesaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

1.1 Formaninger og forsikringer ................................................7 

1.2 Enedommersaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 

1.2.1 Rettslig avhør og mulig tilståelsesdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 

1.2.2 Varetektsfengsling ...............................................12 

1.2.3 Besøksforbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 

1.2.4 Klager over parkeringsgebyrer og andre gebyrer 

etter vegtrafikklovgivningen .......................................16 

1.2.5 Førerkortbeslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 

1.2.6 Bevisopptak og rettsanmodninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19 

1.2.7 Dommeravhør utenfor rettsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20 

1.3 Meddomsrettssaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 

1.3.1 Hovedforhandling ...............................................22 

1.3.2 Hovedforhandling – fornærmede/etterlatte med bistandsadvokat .......26 

1.3.3 Åstedsbefaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31 

1.3.4 Forkynnelse av straffedom i rettsmøte ..............................32 

2 sivile saker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 

2.1 Formaninger og forsikringer ...............................................33 

2.2 Mekling og rettsmekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35 

2.3 Planmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38 

2.4 Saksforberedende rettsmøte ..............................................41 

2.5 Saksforberedende møte etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 .................42 

2.6 Hovedforhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 

2.7 Småkravprosess – muntlig sluttbehandling ...................................48 

2.8 Skjønn – ekspropriasjons og odelsskjønn, odels og skiftetakst mv. . . . . . . . . . . . . . .49 

2.9 Befaring ...............................................................52 

2.10 Midlertidig sikring – arrest og midlertidig forføyning ...........................53 

2.11 Bevisopptak, bevissikring og rettsanmodninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 

3 Øvrige rettsmøter .......................................56 

3.1 Konkurs ...............................................................56 

3.1.1 Konkursåpning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56 

3.1.2 Skiftesamling i konkurs ...........................................58 

3.2 Forberedende rettsmøte før åpning av offentlig skifte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .59 

3.3 Stadfestelse av tvungen gjeldsordning .......................................61 

4 Om kappeplikten ........................................63 

3

4 

Forord til 1. utgave 

Denne samlingen er tiltenkt nye dommerfullmektiger og er basert på maler for rettsmøtene ved 

en rekke dommerembeter, innhentet bl.a. ved Larvik sorenskriver embete, Nordmøre herredsrett, 

NordTroms herredsrett og Oslo byrett. Samlingen er ment som et hjelpemiddel, som den 

nye dommerfullmektig kan støtte seg på i sin administrasjon av rettsmøtene. Samlingen kan nok 

også være nyttig for nye dommere, meddommere og advokater, samt for studenter, elever og 

andre. 

Mye av innholdet i samlingen refererer seg til lovbestemte krav til innholdet i rettsmøtene. 

Imidlertid vil det ofte være et visst spillerom for gjennomføringen og hvor formell man vil være. 

Denne samling er basert på «Du»formen, mens noen fortsatt vil foretrekke «De»formen 

i retten. I mange situasjoner kan man være tjent med å være mindre formell, for å sikre seg at 

parter og vitner med flere forstår det som foregår. 

Samlingen må ikke behandles som noen form for autoritativ tekst med løsninger på prosessuelle 

spørsmål. Den gir dessuten bare anvisning på normaltilfellene. 

Det som er anført etter tankestrek, er forslag til hva dommerfullmektigen kan si i retten. I petit 

er det tatt med henvisninger, samt noen praktiske råd. Disse er ikke uttømmende. 

Jeg takker følgende for råd: Sorenskriverne Audun Johansen, Knut Rønning og Stein Husby, skifterettsdommer 

Finn Kløvstad, byrettsdommerne Thorleif Waaler og Hans BlochHoell, advokatene 

Jonny Sveen og Tore Jarl Hjelseth. Jeg har også mottatt råd fra førstelagmann Nils Erik Lie. 

Til slutt en takk til Justisdepartementet for trykkestøtte, og til Advokatfirmaet Schjødt AS for 

faglig og økonomisk bistand til utgivelsen. 

Nicolay Skarning

Forord til 2. utgave 

Nicolay Skarning utga Rettsmøtene skritt for skritt i 1997. Første utgave kom i tre opplag og 

det ble gjort større og mindre endringer underveis. Ikrafttredelsen av tvisteloven og endringene i 

straffeprosessloven om styrkingen av fornærmedes og etterlattes stilling har gjort det nød vendig 

med en revisjon av hele heftet. I oktober 2008 ble vi spurt av Norges Juristforbund om 

å forestå dette arbeidet. 

Det er gjort omfattende endringer i innholdet. Lovhenvisningene er ajourførte, og språket er 

modernisert. Vi har beholdt formen med blå felter for forslag til hva rettens leder kan si, og petitavsnitt 

med enkelte lovhenvisninger og praktiske råd. 

Teksten er i stor grad tilpasset utformingen av rettsbokmalene i Lovisa (domstolenes saksbehandlingssystem) 

med hensyn til ordlyd og rekkefølge. Hva som skal protokolleres, fremgår langt 

på vei av malene i Lovisa. Vi har derfor valgt ikke å videreføre påminnelsene om protokollasjon 

om habilitet, formaning, forsikring osv. 

Vi har utarbeidet følgende nye gjennomføringsmaler for rettsmøter : Besøksforbud, hovedforhandling 

i straffesak hvor fornærmede eller etterlatte har bistandsadvokat, planmøte, saksforberedende 

møte 

etter barneloven, muntlig sluttbehandling i småkravprosess og forberedende rettsmøte før åpning 

av offentlig skifte. Vi har også kort omtalt dommeravhør utenfor rettsmøte og laget en innledning 

til hva man kan si i rettsmekling. 

Skiftesamlinger i dødsbo og felleseieskifter avholdes i liten grad, og malene for disse rettsmøtene 

er derfor tatt ut. Vi har også valgt å utelate vigsler i denne utgaven fordi heftet nok i liten grad 

ble brukt under vigsler. 

Dette er ingen lærebok i prosess. Malene er ment som et utgangspunkt for hva som kan sies, og 

de er forsøkt utformet slik at de lar seg tilpasse den enkelte dommers personlige form. Petitavsnittene 

er utformet med tanke på at heftet skal være et praktisk verktøy for dommerfullmektigen 

og er ikke ment å være uttømmende. 

Vi vil takke alle kolleger og bekjente som har bistått med råd og veiledning ved revisjonen av 

heftet. Vi vil spesielt takke sorenskriverne Liv Synnøve Taraldsrud, Nils Dalseide og Geir Engebretsen, 

samt førstebyfogd Ernst Moe, som har lest gjennom manuskriptet og kommet med nyttige 

innspill. Eventuelle feil og unøyaktigheter er vårt ansvar. En takk rettes også til Bull & Co Advokatfirma 

for lån av utmerkede lokaler til våre møter. 

Andre utgave er utgitt med økonomisk bistand fra Domstoladministrasjonen og Juristenes Utdanningssenter. 

Januar 2009 

Øyvind Bø, Tor Anthon Christiansen, Thalina Kofoed og Jørgen Myhre 

5

1 Straffesaker 

1.1 Formaninger og forsikringer 

a) nye rettsvitner (dl. §§ 103 og 104) 

Gjøres ved rettsmøtets start og bare første gang rettsvitnet gjør tjeneste. Du bør på forhånd gjøre rettsvitnet 

oppmerksom på habilitetsregelen i dl. § 110 annet ledd, jf. § 106 nr. 1. 

– som rettsvitne er du etter loven pålagt å følge nøye med i de forhandlinger som finner 

sted, og du må etter beste evne bistå til klargjøringen av uklare forhold og du må avgi 

forsikring om at du vil forholde deg på denne måten: 

– Forsikrer du at du så vel i denne som i fremtidige saker samvittighetsfullt og etter beste 

overbevisning vil utføre dine plikter som rettsvitne, så gjenta etter meg: det forsikrer jeg. 

b) nye meddommere (dl. § 100) 

Gjøres ved rettsmøtets start og bare første gang meddommeren gjør tjeneste. Du bør på forhånd gjøre 

meddommeren oppmerksom på habilitetsreglene i dl. §§ 106 til 108. 

Følgende leses opp mens samtlige sitter: 

– når du nå skal gjøre tjeneste som meddommer, påligger det meg etter loven å formane deg 

om at du må følge nøye med i forhandlingene, og merke deg de forklaringer som blir gitt og de 

bevis som blir fremlagt. du plikter å gi uttrykk for hvordan du vurderer saken etter de fremlagte 

bevis, og du må ikke legge vekt på andre forhold enn de bevis som er ført i saken. du skal 

nå avgi forsikring om at du vil forholde deg på denne måten og jeg ber alle reise seg opp: 

– Forsikrer du at du så vel i denne sak som i fremtidige saker vil gi vel akt på alt som fremkommer 

gjennom forhandlinger i retten, og at du vil dømme således som du finner sannest 

og rettest å være etter loven og sakens beviseligheter, så gjenta etter meg: det forsikrer jeg. 

c) nye rettstolker (dl. § 138, jf. §§ 103 og 104) 

Gjøres ved rettsmøtets start mens tolken står og bare første gang vedkommende gjør tjeneste som rettstolk. 

Du bør gjøre tolken oppmerksom på hvordan vedkommende skal forholde seg som rettstolk og 

hvordan tolkingen skal foregå, samt habilitetsreglene i dl. §§ 106 til 108, jf. strpl. § 142. 

– som rettstolk er du etter loven pålagt å følge nøye med i de forhandlinger som finner sted, 

tolke på korrekt måte, etter beste samvittighet og overbevisning, og gjøre oppmerksom på 

misforståelser eller feil i oppfatninger. du må etter evne bistå med å klargjøre uklare forhold, 

og du må avgi forsikring om at du vil forholde deg på denne måten: 


overbevisning vil utføre dine plikter som rettstolk, så gjenta etter meg: det forsikrer jeg. 

7

8 

d) rettsoppnevnte sakkyndige (strpl. § 145) 

Gjøres i hvert rettsmøte mens den sakkyndige står, før vedkommende forklarer seg. Du kan utdype om 

habilitetsreglene i dl. §§ 106 til 108, jf. strpl. § 142. Særlig bør dette gjøres hvis det er første gang vedkommende 

gjør tjeneste som sakkyndig i retten. Dl. § 141 gjelder for forsikringen. 

– når du nå skal avgi forklaring som sakkyndig i en straffesak, er det viktig at du forklarer deg 

sannferdig og at du gir uttrykk for tvil der du er i tvil. det er belagt med strengt straffansvar 

å gi bevisst uriktige opplysninger til retten. du skal også avlegge en forsikring som sakkyndig: 

– Forsikrer du at du har utført og vil utføre ditt verv som sakkyndig samvittighetsfullt og 

etter beste overbevisning, så gjenta etter meg: det forsikrer jeg. 

e) sakkyndige vitner (strpl. § 149) 

Sakkyndige vitner kalles ofte private sakkyndige. Dl. § 141 gjelder for forsikringen. Gjøres i hvert rettsmøte 

mens vitnet står, før det forklarer seg. Sakkyndige vitner er ikke undergitt de samme habilitetsbegrensinger 

som rettsoppnevnte sakkyndige. 

– når du nå skal avgi forklaring som sakkyndig vitne i en straffesak, er det viktig at du forklarer 

deg sannferdig og at du gir uttrykk for tvil der du er i tvil. det er belagt med strengt 

straffansvar å gi bevisst uriktige opplysninger til retten. du skal også avlegge en forsikring 

som sakkyndig: 

– Forsikrer du at du har utført og vil utføre ditt verv som sakkyndig vitne samvittighetsfullt 

og etter beste overbevisning, så gjenta etter meg: det forsikrer jeg. 

f) vitner (strpl. §§ 128 og 131) 

Gjøres i hvert rettsmøte mens vitnet står, før det forklarer seg. Det kan utdypes nærmere hva som ligger i 

vitneplikten, helst i en ledig form, slik at vitnet føler seg tryggere. Det kan f.eks. opplyses at vitnet bare skal 

forklare det vedkommende husker, si fra der vedkommende er usikker og bør avgi en så fullstendig forklaring 

som mulig. Ansatte i politi og tollvesen som har avgitt forklaring for retten tidligere, kan oftest bare 

bekrefte at de kjenner vitneansvaret og deretter avgi forsikring. 

– når du skal gi forklaring i retten, er det viktig at du snakker sant og at du gir uttrykk for 

tvil der du er i tvil. det er belagt med strengt straffansvar å gi bevisst uriktige opplysninger 

til retten. det samme gjelder hvis man holder tilbake opplysninger som man forstår er av 

vesentlig betydning for saken. du skal også avlegge forsikring: 

– Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe, så gjenta 

etter meg: det forsikrer jeg på ære og samvittighet.

g) vitner – engelsk 

Basert på uautorisert oversettelse til bruk i Oslo tingrett. 

– Full name, first, middle, surname, date of birth, permanent residence, occupation. 

Are you related to or have any other connection with either of the parties? 

– you are now going to give evidence before the court. As the presiding judge, it is my duty 

to inform you that you are obliged to tell the plain and whole truth and not conceal anything 

that may be of relevance to the case. According to the penal code, the punishment for 

making a false statement to the court is imprisonment of maximum 5 years. i will ask you 

to make an affirmation that the evidence you now are about to give is the whole truth and 

nothing but the truth. 

– do you affirm that you will tell the plain and whole truth and not conceal anything? 

if that is the case, repeat after me: i do so solemnly affirm. 

Du protokollerer: ”ble formant på engelsk, avga forsikring og forklaring.” 

9

10 

1.2 enedommersaker 

1.2.1 rettslig avhør og mulig tilståelsesdom (strpl. § 248) 

Kappe brukes ikke. Rettsvitne deltar, med mindre aktor eller forsvarer møter. Alle lovhenvisninger er til 

straffeprosessloven, med mindre noe annet fremkommer. Om føring av rettsboken, se kap. 4. 

Forklaringene til siktede, samt eventuelle vitner og sakkyndige skal protokolleres, jf. § 20. 

Vanligvis møter bare siktede. Møtende forsvarer gis anledning til å stille spørsmål under siktedes forklaring 

og til å holde et prosedyreinnlegg. Det samme gjelder aktor. Møter bistandsadvokat, gis vedkommende 

anledning til å stille supplerende spørsmål til siktede når det er nødvendig for sakens opplysning og til å 

uttale seg før saken tas opp til doms. 

– retten er satt. 

– … tingrett skal behandle begjæring om rettslig avhør og mulig tilståelsesdom mot … 

(saken har nr …) 

– Mitt navn er … Jeg er dommerfullmektig her ved … tingrett, og jeg skal lede retten i denne 

saken. Med som rettsvitne er … Jeg kjenner ikke til forhold som gjør meg eller rettsvitnet 

inhabil i denne saken. har du innvendinger mot min eller rettsvitnets habilitet? 

Se dl. § 110 annet og tredje ledd om rettsvitnets habilitet. Er aktor eller forsvarer til stede, presenteres 

disse innledningsvis, og spørsmål om habilitet tas opp også i forhold til disse. 

– vi begynner med personalia: hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? 

Det er vanlig at siktede også spørres om sivilstand, forsørgelsesbyrde, inntekt og formue, men loven 

krever det ikke, se § 90. Spørsmål om statsborgerskap stilles dersom det er grunn til det. 

– da leser jeg opp siktelsen. 

Du kan nå spørre om siktede erkjenner straffskyld, eller vente med dette til etter at forklaringen er gitt. 

Ved siktelser med mange forhold kan det være praktisk å spørre om skyld under hvert forhold. 

– Tilståelsesdom er en enkel måte å få avgjort saken der bare jeg dømmer på grunnlag av 

sakens dokumenter. Tilståelsesdom krever at du er villig til å forklare deg, at du erkjenner 

straffskyld og at du ønsker tilståelsesdom. et samtykke til tilståelsesdom kan trekkes tilbake 

på ethvert tidspunkt av rettsmøtet. dersom du ikke ønsker slik dom, vil jeg sende saken 

tilbake til påtalemyndigheten som sannsynligvis vil ta ut tiltale for tingretten. det innebærer 

at retten settes med meddommere. 

– du er ikke pliktig til å forklare deg for retten, men det er et vilkår for å få saken pådømt 

ved tilståelsesdom. er du villig til å forklare deg? i så fall oppfordres du til å forklare deg sannferdig. 

– Jeg leser nå opp det protokollerte til vedtakelse.

– Kan det jeg har lest opp anses som din forklaring? 

– erkjenner du deg skyldig etter siktelsen? 

– Jeg leser nå opp påtalemyndighetens forslag til straff, som du skal få anledning til 

å kommentere. retten er ikke bundet av forslaget. 

Siktedes kommentar til strafforslaget kan protokolleres. 

Hvis påtalemyndigheten har begjært dom for tap av føreretten eller det er fremmet borgelig rettskrav, må 

siktede gjøres kjent med dette og gis anledning til å komme med kommentarer. Se § 432 annet ledd om 

pådømmelse av sivile krav. 

– samtykker du i at saken kan pådømmes ved tilståelsesdom? 

– har rettsvitnet noe å bemerke? 

– saken tas opp til doms. 

Normalt er sakene såpass enkle at siktede kan vente på gangen mens dommen skrives. I så fall kalles 

siktede inn til forkynning av dommen før retten heves. 

Blir dom ikke avsagt i rettsmøtet, må du ta stilling til forkynnelsesmåten og gi nødvendige opplysninger om 

dette før rettsmøtet avsluttes, se § 42. Retten skal forsøke å forkynne dommen selv, og bare unntaksvis 

overlate dette til påtalemyndigheten. Mest brukt er fremmøteforkynnelse, jf. dl. § 159 a tredje ledd: 

– dommen vil bli forkynt ved fremmøteforkynning ved rettens kontor ([eller:] … politi stasjon) 

… dag … [dato] kl … 

– du plikter å møte til forkynningen, og du kan pågripes om du ikke møter. Fristen for å 

anke er to uker fra forkynnelsestidspunktet og fristen begynner å løpe selv om du ikke møter. 

dommen vil i så fall bli sendt til deg på den adressen du har oppgitt til retten. 

– retten er hevet. 

11

12 

1.2.2 Varetektsfengsling (strpl. § 171 flg.) 

Kappe brukes ikke. Alle lovhenvisninger er til straffeprosessloven, med mindre noe annet fremkommer. 

Om føring av rettsboken, se kap. 4. Om veiledningen til siktede, se § 184 a. Siktedes forklaring skal 

protokolleres, jf. § 20. Dette kan gjøres svært kortfattet og det kan gjøres referanse til politiforklaring og 

tidligere forklaringer for retten. Aktor og forsvarer møter, og det er derfor ikke behov for rettsvitne. 


– … tingrett skal behandle begjæring om (fortsatt) varetektsfengsling av … (saken har nr …) 

siktede møter med forsvarer, advokat … Aktor er … 


saken. Jeg kjenner ikke til forhold som gjør meg inhabil i denne saken. er det innvendinger 

mot min habilitet? 

– vi begynner med personalia: hva er ditt navn, fødselsdato, bopel og stilling? 

Det er vanlig at siktede også spørres om sivilstand og forsørgelsesbyrde, men loven krever det ikke, 

se § 90. Spørsmål om statsborgerskap stilles dersom det er grunn til det. Ved fengslingsforlengelse er det 

tilstrekkelig å påse at du har riktig person foran deg. 

[ved førstegangsfengsling:] 

– innledningsvis vil jeg si til siktede at det retten skal ta stilling til, er hvorvidt vilkårene for 

varetektsfengsling foreligger. det innebærer at retten ikke tar stilling til skyldspørsmålet 

eller straffutmåling som ved en domfellelse. 

[ved førstegangsfengsling eller ny siktelse:] 

– er du kjent med siktelsen? 


Ved siktelser med mange forhold kan det være praktisk å spørre om skyld under hvert forhold. 

[ved fengslingsforlengelse med samme siktelse:] 

– du ble gjort kjent med siktelsen i rettsmøtet den …, og du erkjente deg (ikke) skyldig. 

Ønsker du å endre standpunkt til skyldspørsmålet? 

– du er ikke pliktig til å forklare deg for retten. er du villig til å forklare deg? i så fall 

oppfordres du til å forklare deg sannferdig. 

[dersom det foreligger en forklaring fra siktede:] 

– Jeg er kjent med din tidligere forklaring. Ønsker du å fastholde forklaringen, endre den 

eller legge noe til? 

Hvis siktede nekter å forklare seg, kan han gjøres kjent med at dette kan tale imot ham, jf. § 93 annet ledd. 

– Jeg gir aktor ordet for spørsmål. 

– Jeg gir forsvarer ordet for spørsmål.

Er det flere poster i siktelsen, kan det være praktisk å gi aktor og forsvarer ordet til spørsmål etter at 

siktede har forklart seg om hver enkelt post. 

– Jeg leser nå opp det protokollerte til vedtakelse. 


– Påtalemyndigheten har begjært (fortsatt) varetektsfengsling i … uker. samtykker du i varetektsfengsling? 

Har påtalemyndigheten begjært brev og besøksforbud eller andre restriksjoner etter § 186 flg., må du 

foreholde siktede dette og spørre om han samtykker. 

– da gir jeg aktor ordet til begrunnelse av begjæringen. 

Når det begjæres forlenget fengsling, skal påtalemyndigheten oppgi når saken ventes ferdig etterforsket, 

gjøre rede for den etterforskning som er foretatt siden forrige rettsmøte og hvilken etterforskning som 

gjenstår, jf. § 185 annet og siste ledd. Gir aktor ingen redegjørelse for dette, bør du be om det. 

– da gir jeg forsvarer ordet. 

– er det ønske om replikk? 

I så fall gis forsvarer anledning til duplikk. 

– Ønsker siktede ordet til slutt? 

– saken tas opp til avgjørelse. 

Kjennelsen skal normalt avsies i rettsmøtet, jf. § 184 første ledd annet punktum. Det er vanlig å ta pause i 

rettsmøtet og kalle de tilstedeværende tilbake inn i rettslokalet når kjennelsen er klar. Trenger du mer tid 

til å skrive kjennelsen, meddeles den forsvarer og aktor, for eksempel per faks, jf. § 52 annet ledd. 

Avsies kjennelsen etter at rettsmøtet er avsluttet og du har kommet til at siktede skal løslates, må du gi 

påtalemyndigheten anledning til å begjære oppsettende virkning. Beslutningen om hvorvidt en begjæring 

om oppsettende virkning skal tas til følge eller ikke, krever ikke begrunnelse. 


Husk at det skal skrives melding til fengslet som undertegnes av dommeren. 

13

14 

1.2.3 Besøksforbud (strpl. § 222 a) 


straffeprosessloven, med mindre noe annet fremkommer. Om føring av rettsboken, se kap. 4. 

Forklaringene skal protokolleres, jf. § 20. Dette kan gjøres svært kortfattet og det kan gjøres referanse til 

politiforklaring. 

Merk deg at den forbudet retter seg mot ikke nødvendigvis har status som siktet. I så fall kan 

vedkommende omtales ved etternavn. Den forbudet er ment å beskytte skal varsles om rettsmøtet og 

har rett til å møte. Møtende forsvarer gis anledning til å stille spørsmål under forklaringene og til å holde 

et prosedyreinnlegg. Det samme gjelder for møtende aktor og bistandsadvokat. Møter både forsvarer og 

aktor eller bistandsadvokat, gis også replikk/duplikk. 

– retten er satt 

– … tingrett skal behandle begjæring om opprettholdelse av besøksforbud besluttet av … 

politidistrikt den … (saken har nr …) 




Er aktor eller forsvarer til stede, presenteres disse innledningsvis. 


Se § 90. 

[hvis det foreligger siktelse:] 

– Påtalemyndigheten har besluttet å gi deg besøksforbud og begjært rettens kjennelse for at 

besøksforbudet skal opprettholdes. det er denne begjæringen som er til behandling nå. retten 

skal ikke ta stilling til om du er skyldig i eller om du skal straffes for forholdet beskrevet i 

siktelsen. 

– er du kjent med siktelsen? 


– er du kjent med påtalemyndighetens beslutning om besøksforbud? 

– Påtalemyndigheten har begjært kjennelse for opprettholdelse av besøksforbudet frem til 

den … det vil være straffbart å overtre forbudet dersom det opprettholdes. samtykker du i 

besøksforbudet? 

– du er ikke pliktig til å forklare deg for retten. er du villig til å forklare deg? i så fall 

oppfordres du til å forklare deg sannferdig. 

[hvis det foreligger politiforklaring:] 

– Jeg er kjent med forklaringen du har avgitt i politiavhør den … Ønsker du å fastholde forklaringen, 

endre den eller legge noe til?

Det er viktig å få klarlagt hvordan den besøksforbudet retter seg mot stiller seg til de forhold 

påtalemyndigheten har lagt til grunn. Med mindre vedkommende selv kommer inn på det, bør han bes 

om å redegjøre nærmere for forhold som kan ha betydning for forholdsmessighetsvurderingen. 


– vi er nå kommet til forklaringen til den forbudet er ment å beskytte. du har anledning til å 

forklare deg, dersom du ønsker det. Ønsker du å forklare deg? i så fall kan du ta plass i 

vitneboksen. 

– [Mens vedkommende står:] hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? 

– er du i slekt med eller har noen annen tilknytning til den besøksforbudet retter seg mot? 

Du må informere om aktuelle unntak fra vitneplikten. Kan vitnet kreve seg fritatt for å avgi forklaring, skal 

det formanes, men ikke avkreves forsikring, jf. § 132 nr. 3. Om vitneplikten, se mal for hovedforhandling i 

straffesak pkt. 1.3.1. 






etter meg: det forsikrer jeg på ære og samvittighet. 

Se strl. § 163 om straffansvar. Det kan forklares nærmere hva som ligger i vitneplikten, helst i en ledig 

form, slik at vitnet føler seg tryggere. 

[hvis det foreligger politiforklaring fra den besøksforbudet er ment å beskytte:] 

– Jeg er kjent med forklaringen du har avgitt i politiavhør den … Ønsker du å fastholde 

forklaringen, endre den eller legge noe til? 




Kjennelsen kan meddeles på den måte som er mest hensiktsmessig og det er ikke krav om forkynning, 

jf. § 52 annet ledd. Er den besøksforbudet retter seg mot og ev. den det er ment å beskytte til stede, 

kan du forkynne kjennelsen umiddelbart i samme rettsmøte. 


15

16 

1.2.4 Klager over parkeringsgebyrer og andre gebyrer etter vegtrafikklovgivningen 

Kappe brukes ikke. Om føring av rettsboken, se strpl. kap. 4. 

Ved klage over gebyr etter forskriftene nevnt nedenfor er tingretten klageinstans. Retten skal prøve 

gebyrmyndighetens lovanvendelse og om riktig faktum er lagt til grunn for gebyrileggelsen. Der retten 

finner det ubetenkelig, kan klagen avgjøres uten rettsmøte. Innkalles klager eller vitner til rettsmøte, skal 

også gebyrmyndigheten underrettes om rettsmøtet. Rettsvitne deltar dersom verken gebyrmyndigheten 

eller privat antatt advokat møter. 

Saksbehandlingen følger stort sett mønsteret for enedommersaker, men bevisførselen følger reglene for 

hovedforhandling i straffesaker. Det er således ikke krav om protokollasjon av klagers og vitners 

forklaringer. Reglene i straffeprosessloven, herunder reglene i kap. 30 om saksomkostninger, gjelder så 

langt de passer. Retten kan innhente de bevis den anser hensiktsmessig. Merk at klager på tilleggsavgift i 

parkeringssaker behandles etter tvisteloven, jf. parkeringsforskriften § 20 a. 

Saken avgjøres ved kjennelse. De strafferettslige beviskrav gjelder, selv om gebyret ikke er en straffreaksjon, 

jf. kjennelsen inntatt i Rt. 1998 side 291, slik at rimelig og fornuftig tvil skal komme klageren til gode. 


– … tingrett skal i dag behandle klage over gebyr for … (saken har nr …) Til stede er klageren, 

…, og …, som representerer … [gebyrmyndigheten]. 





Se strpl. § 90. Det kan være relevant å spørre om inntekt og formue pga. ansvar for saksomkostninger. 

– … [gebyrmyndighet] har den … [dato] utferdiget gebyr for overtredelse av … 

– det er … 

– forskrift 17. desember 1971 nr. 1 om gebyr for overlasting, 

– forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og 

parkeringsgebyr, 

– forskrift 17. september 1993 nr. 855 om gebyr for visse overtredelser av 

vegtrafikklovgivningen [eller] 

– forskrift 7. mai 1995 nr. 437 om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr 

… gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 31 a / § 36 a, som kommer til anvendelse i denne 

saken. 

– retten skal prøve gebyrmyndighetens lovanvendelse og om riktig faktum er lagt til grunn 

for gebyrileggelsen. de strafferettslige beviskrav gjelder, slik at rimelig og fornuftig tvil skal 

komme klageren til gode, selv om gebyret ikke er en straffreaksjon. 

– er du villig til å vedta gebyret? 

Avklar om åstedsbefaring skal foretas, noe som kan være praktisk i parkeringssaker. Om åstedsbefaring, se 

pkt. 1.3.3.

– representanten for … [gebyrmyndigheten] får ordet til innledning. 

– vi er kommet til klagers forklaring. du er ikke pliktig til å forklare deg for retten. 

er du villig til å forklare deg? i så fall oppfordres du til å forklare deg sannferdig. 

Klager forklarer seg etter spørsmål fra dommeren først, deretter etter spørsmål fra representanten fra 

gebyrmyndigheten. Det er ikke krav om protokollasjon av klagers forklaring. 

– vi er nå kommet til vitneførselen. 

– [Mens vitnet står:] hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? 

– er du i slekt med eller har noen annen tilknytning til partene? 

Om vitneplikten, se mal for hovedforhandling i straffesak pkt. 1.3.1. 

– når du skal gi forklaring i retten, er det viktig at du snakker sant og at du gir uttrykk for tvil 

der du er i tvil. det er belagt med strengt straffansvar å gi bevisst uriktige opplysninger til 

retten. det samme gjelder hvis man holder tilbake opplysninger som man forstår er av 






Den som fører vitnet stiller spørsmål først, jf. strpl. § 135. 

– da gir jeg representanten for … [gebyrmyndigheten] ordet til prosedyre. 

– da gir jeg klager ordet til prosedyre. 

Påstandene protokolleres ordrett, med mindre det foreligger påstandsskriv som vedlegges rettsboken. 


I så fall gis klageren adgang til duplikk. 


– Forhandlingene er avsluttet og saken tas opp til avgjørelse. 


jf. strpl. § 52 annet ledd. Er klager og ev. representanten fra gebyrmyndigheten til stede, kan du forkynne 

kjennelsen umiddelbart i samme rettsmøte. 


17

18 

1.2.5 førerkortbeslag (vegtrafikkloven § 33 nr. 3) 


straffeprosessloven, med mindre noe annet fremkommer. Om føring av rettsboken, se kap. 4. Siktedes 

forklaring skal protokolleres, jf. § 20. Dette kan gjøres svært kortfattet og det kan gjøres referanse til 

politiforklaring og tidligere forklaringer for retten. 


– … tingrett skal behandle begjæring om opprettholdelse av midlertidig tilbakekall av førerett 

og beslag av førerkortet til … (saken har nr …) 




Er aktor eller forsvarer til stede, presenteres disse innledningsvis. 



krever det ikke, se § 90. Spørsmål om statsborgerskap stilles dersom det er grunn til det. 

– da leser jeg opp siktelsen. 


– Politiet har bedt om rettens kjennelse for fortsatt beslag av førerkortet ditt frem til … 

samtykker du i dette? 

– du er ikke pliktig til å forklare deg for retten. er du villig til å forklare deg? i så fall oppfordres 

du til å forklare deg sannferdig. 

Hvis ikke siktede selv kommer inn på det, bør han bes om å redegjøre nærmere for behovet for 

førerkort, samt andre forhold av betydning for forholdsmessighetsvurderingen. 






jf. § 52 annet ledd. Er siktede til stede, kan du forkynne kjennelsen umiddelbart i samme rettsmøte. 

– retten er hevet.

1.2.6 Bevisopptak og rettsanmodninger i straffesaker 

Kappe brukes ikke. Rettsvitne deltar, med mindre forsvarer eller aktor møter. Om føring av rettsbok, se 

strpl. kap. 4, og spesielt §§ 20 og 24 hvis det gjelder gransking. 

Se nærmere dl. § 43 flg. og strpl. §§ 237, 241 og 270, jf. §§ 283 og 238. En begjæring om bevisopptak for 

en annen domstol, herunder utenlandsk domstol, kalles rettsanmodning. Om fremgangsmåte for rettsanmodninger 

fra utlandet gjelder rundskriv fra Justis og politidepartementet G200119. 


– … tingrett skal i dag avholde bevisopptak til bruk for … (saken har nr …) 

– hvem er til stede? 





– er du i slekt med eller har noen annen tilknytning til partene? 








form, slik at vitnet føler seg tryggere. Om vitneplikten, se mal for hovedforhandling i straffesak pkt. 1.3.1. 

Spørsmål til vitnet fra den som fører det, deretter fra motparten, og til slutt fra dommeren. Det kan være 

at verken aktor eller forsvarer møter, og da må du selv forestå utspørringen. Det skal da være rettsvitne 

med. Det kan da være en idé å ringe den som har begjært bevisopptaket og høre om hva som ønskes 

avdekket, eller hvilke konkrete spørsmål som ønskes stillet. 

Det vitnet forklarer, skal protokolleres og dommeren dikterer til rettsboken. Det er dommeren som 

avgjør hva som skal protokolleres, jf. strpl. § 20. Vanligvis behøver ikke dette gjøres ord for ord. Blir det 

imidlertid uenighet mellom partene om hva som skal protokolleres, kan det protokolleres ord for ord. 

– Jeg leser nå opp det protokollerte til vedtakelse, og jeg ber om at du følger godt med 

og sier ifra dersom noe er galt gjengitt. 

– Kopi av rettsboken vil bli sendt aktor og forsvarer. 


19

20 

1.2.7 Dommeravhør utenfor rettsmøte 

Avhør av barn under 16 år og psykisk utviklingshemmede eller personer med tilsvarende funksjonssvikt 

skal normalt skje etter reglene i strpl. § 239, jf. strpl. § 234. Dommeravhør etter denne bestemmelsen er 

nærmere regulert i forskrift 2. oktober 1998 nr. 925 om dommeravhør og observasjon. 

Undervisningsmaterialet ”Se min kjole – Oda i dommeravhør” anbefales. Materialet består av en DVD 

og manual om kommunikasjon med barn utviklet av forskerne Kari Trøften Gamst ved Regionalt 

ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging og Åse Langballe ved Nasjonalt 

kunnskapssenter om vold og traumatisk stress på oppdrag fra Justisdepartementet. Filmen er produsert 

av Jarle Eskedal. I tillegg anbefales artikkelen ”Dommeravhør av barn – Bedømmelse av barns 

vitneforklaringer” av dr.polit. Kari Trøften Gamst i Lov og Rett 2005 s. 620633. 

Dommeravhør er ikke et rettsmøte, og det skal derfor ikke føres rettsbok. Det skal imidlertid føres 

protokoll, jf. forskriften § 14. 

Dommeravhøret skal normalt skje i tilrettelagt rom med nødvendig teknisk utstyr. Har ikke tingretten slikt 

utstyr, må egnede lokaler annet sted benyttes. På steder hvor det er etablert såkalte Barnehus benyttes 

lokalene der. Videoopptak gir det beste grunnlaget for rettens bevisvurdering, og det bør derfor være den 

primære opptaksmåten. Det tekniske utstyret bør kontrolleres dagen før berammet møte, slik at det ikke 

oppstår uventede hindringer. 

Dommeravhøret ledes av deg som dommer. Selve avhøret foretas normalt av en ”særlig skikket person”, 

jf. forskriften § 6. Dette vil som oftest være en person i politiet som har gjennomført kurs. 

Din oppgave er å overvåke at avhøret skjer på en måte som ivaretar både barnets beste og rettsikkerheten 

til de involverte. Dette omfatter at det er avsatt nok tid til avhøret. 

I forkant av selve dommeravhøret bør du konferere med den som skal foreta avhøret, jf. forskriften § 3. 

Du bør også konferere med dem som skal være til stede ved eller overvære avhøret, som forsvarer, 

bistandsadvokat, påtalemyndighet og ev. politietterforsker. Det samme gjelder settevergen i saker hvor 

det er oppnevnt. Det er viktig i berammingsbrevet å presisere når dere skal begynne. Av hensyn til barnet 

må du påse at det slipper å vente i lokalene på at avhøret skal begynne. Husk at dette er en uvant og 

stressende situasjon for barnet, og at avhøret blir best mulig dersom barnet har trygghet og forutsigbarhet 

i forhold til hva som skal skje. 

Under den forberedende konferansen avklarer du hvem som skal være til stede i avhørsrommet og 

i observasjonsrommet dersom det er uenighet om dette. 

Barnets foreldre, en foresatt eller en annen som barnet har tillit til bør normalt gis anledning til å overvære 

avhøret. Vanligvis er det tilstrekkelig at vedkommende er til stede i observasjonsrommet. I unntakstilfeller 

kan det imidlertid være behov for at personen sitter i selve avhørsrommet. Vedkommende må da opplyses 

om ikke å blande seg inn i avhøret. 

Er vedkommende selv anmeldt i saken eller andre grunner taler mot det, kan du beslutte at barnets foreldre 

ikke får overvære avhøret. Ofte vil foreldre til barn i dommeravhør være sentrale vitner i saken da det 

gjerne er dem som først hører hva barnet forteller. Er de ikke avhørt i forkant av dommeravhøret, vil det 

være uheldig om de overværer dommeravhøret, selv fra observasjonsrommet. Det hender også at barn 

legger begrensninger på hva de forteller så lenge de vet at mor og/eller far hører hva som blir sagt. Ofte 

kan det være hensiktsmessig at barnet selv, i hvert fall større barn, i forkant av dommeravhøret spørres 

om hvor de vil at mor/far skal være.

I de saker hvor foreldre/verger ikke overværer avhøret, må de bli orientert om avhøret i etterkant. 

Dette kan du gjerne gi bistandsadvokat eller avhører i oppgave å gjøre. 

Er mistenkte i saken en av barnets foreldre eller foresatte, må du sørge for at retten oppnevner setteverge 

som kan ivareta barnets interesser under dommeravhøret. 

Dersom en er siktet i saken, skal som hovedregel siktedes forsvarer gis anledning til å overvære avhøret. 

Siktede selv har imidlertid ikke rett til dette. 

Fornærmedes bistandsadvokat skal gis anledning til å være til stede. 

Under den forberedende konferansen ber du den særlige skikkede personen om å redegjøre for opplegget 

for dommeravhøret. Avhøret må tilpasses vitnets alder, utviklingsnivå og omstendighetene for øvrig. 

Påse i den forbindelse at den særlige skikkede personen har et opplegg for en åpen tilnærming som gir 

barnet hjelp til å fortelle sin historie. En slik tilnærming er imidlertid ikke uforenelig med at barnet gjøres 

kjent med saken, herunder hva som er grunnen til at det er ønskelig å snakke med barnet. Det kan både i 

den forbindelsen og senere i avhøret være nødvendig å stille konkrete spørsmål. De spørsmål som stilles 

må som hovedregel ikke være ledende. 

Barnet kan gjøres kjent med saken på følgende måte: ”Jeg skal snakke med deg i dag fordi jeg har hørt at 

du har fortalt læreren din at det er noen som slår hjemme.” Her sies det ikke noe om hvem som slår eller 

hvem som blir slått, og det konstateres heller ikke at dette har skjedd. Hva barnet gjøres kjent med av 

opplysninger fra saken innledningsvis, og hvordan dette gjøres, må tilpasses den enkelte sak og barnets 

alder og utvikling. 

Det vanlige er å overlate formaningen av den som skal avhøres til avhørspersonen. Påse at formaningen 

er tilpasset barnets alder og utviklingsnivå. Straffeprosesslovens bestemmelser om fritak for vitneplikt og 

innholdet i vitneplikten gjelder også i disse avhørene, jf. strpl. §§ 122 og 123. Barn under 12 år har alltid 

vitneplikt. Er vitnet over 12 år, gjelder fritaksretten på vanlig måte. I disse tilfellene avgjør vitnet selv om 

forklaring skal gis. Du må påse at den særlige skikkede personen formidler innholdet i disse bestemmelsene 

til barnet på et nivå som barnet kan ha mulighet til å forstå. Hva gjelder fritak etter § 123, kan du 

pålegge forklaringsplikt når dette er rimelig etter en samlet vurdering av sakens art, forklaringens betydning 

for sakens opplysning og følgene for vitnet av å gi forklaring. 

Du gir deretter ordet til de øvrige aktørene for bemerkninger og innspill. 

Har du ikke direkte kommunikasjonsmuligheter med avhørspersonen under avhøret, må du avtale med 

vedkommende at det skal tas pause før avhøret avsluttes, slik at det er mulighet for innspill og oppklaringer 

samt ønskede oppfølgende spørsmål fra aktørene i observasjonsrommet. 

Er det foretatt videoopptak/lydopptak av vitnets forklaring, skal forklaringen skrives ut så snart som mulig 

etter avhøret. Utskriften skal gjennomleses og bekreftes av deg samt vedlegges protokollen. I tilfeller der 

det er ubetenkelig kan du beslutte at det ikke skal foretas utskrift av forklaringen. Denne beslutningen skal 

du i så fall innta i protokollen. Er det ikke foretatt videoopptak eller lydopptak av vitnets forklaring, skal 

forklaringen protokolleres. 

Er det forhold ved avhøret som du eller avhørspersonen mener kan være av betydning ved vurderingen 

av vitnets forklaring, kan du innta dette i protokollen. 

21

22 

1.3 Meddomsrettssaker 

1.3.1 Hovedforhandling i straffesak 

Kappeplikt i fast innredede rettssaler, se pkt. 4. Alle lovhenvisninger er til straffeprosessloven, med mindre 

noe annet fremkommer. Om føring av rettsboken, se kap. 4. 

Før du går inn i rettssalen, bør du ta opp følgende med meddommerne: 

• habilitet og vandel 

• om de har gjort tjeneste som meddommere tidligere 

• yrke eller stilling 

• hvordan vi går inn i salen 

• skyldkrav, beviskrav og spesielle forhold 

• hvordan spørsmål skal formuleres 

• at vi skal fremtre som nøytrale og ikke gi uttrykk for hva vi mener 

• at de ikke snakker med parter, vitner eller journalister i pauser 

• at de ikke snakker med hverandre i pauser om saken uten at du er til stede 

• tidspunkt for domskonferanse (betydning for forkynningstidspunkt) 

• taushetsplikt 


– … tingrett skal i dag behandle straffesak mot tiltalte … Tiltalte er representert ved 

forsvarer, advokat … Aktor er politiadvokat ... 

Hvis tiltalte uteblir, se § 281. 


saken. som meddommere er trukket ut: [tittel] … og [tittel] … de har begge vært 

meddommere før og har avgitt forsikring tidligere. 

(… har ikke vært meddommer før og skal således formanes og avgi forsikring.) 

Hvis nye meddommere, se pkt. 1.1 bokstav b om formaning og forsikring. 

– Jeg kjenner ikke til forhold som gjør rettens medlemmer inhabile i denne saken. er det 

innvendinger mot rettens sammensetning? 

– Jeg ber tiltalte reise seg og vi tar personalia: hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? 


krever det ikke, se § 90. Spørsmål om statsborgerskap stilles dersom det er grunn til det. Spør ikke om 

tiltalte er tidligere straffet; dette dokumenteres senere under bevisførselen. 

– Jeg ber aktor om å lese opp tiltalebeslutningen mens tiltalte står. 

Rettens leder kan i stedet lese opp tiltalebeslutningen selv.

– erkjenner du deg skyldig etter tiltalen? 

Ved tiltalebeslutninger med mange forhold kan det være praktisk å spørre om skyld under hvert forhold. 

– du skal senere få anledning til å forklare deg, men først skal vi ha aktors innledningsforedrag. 

du oppfordres til å følge forhandlingene nøye. du kan stille spørsmål til vitnene 

gjennom din forsvarer, og du kan be om ordet etter hvert vitne som blir ført og etter skriftlige 

bevis som blir lest opp. du kan også få ordet helt til slutt, etter at aktor og forsvarer har 

holdt sine prosedyrer. 

– da kan tiltalte sette seg. 

I omfattende saker bør fremdriften avklares innledningsvis. Partene kan spørres om hvor mange vitner 

som skal føres og dommeren kan informere om når lunsjpause og andre pauser kan påregnes holdt. 

– da gir jeg aktor ordet til innledningsforedrag. 

Forsvarer kan på begjæring få ordet til korte bemerkninger i tilknytning til det aktor har uttalt, jf. § 289 

tredje ledd. Det kan være ryddig å spørre forsvareren om dette. 

– vi er nå kommet til tiltaltes forklaring. du har rett til å nekte å avgi forklaring. Ønsker du 

å forklare deg? i så fall oppfordres du til å forklare deg sannferdig, og jeg ber deg ta plass 

i vitneboksen. 

Hvis tiltalte nekter å forklare seg, gjøres han kjent med at dette kan tale imot ham, jf. § 93 annet ledd. 

– det fremgår av tiltalebeslutningen hva som er påtalemyndighetens oppfatning av hva 

som skjedde … Kan du med egne ord forklare hvordan du mener det forholdt seg? 

Tiltalte avhøres først av rettens leder, deretter av aktor og forsvarer. Det er praktisk å la meddommerne 

stille spørsmål til slutt, selv om ordlyden i § 91 annet ledd trekker i retning av at de skal få ordet før aktor. 

Er det flere poster i tiltalebeslutningen, kan det være praktisk å gi aktørene ordet til spørsmål etter at 

tiltalte har forklart seg om hver enkelt post. 

Dommerens utspørring bør være nøytral og gi tiltalte mulighet til å gi en sammenhengende forklaring. 

Er tiltalte unnvikende, bør rettens leder overlate ordet til aktor. 

– da gir jeg ordet til aktor for spørsmål. 

– da gir jeg ordet til forsvarer for spørsmål. 

– har noen av meddommerne spørsmål? 

– vi er nå kommet til vitneførselen. 


Ansatte i politiet eller annen offentlig virksomhet spørres vanligvis om jobbadresse, jf. § 130 annet ledd. 

23

24 

– er du i slekt med eller har noen annen tilknytning til tiltalte (eller fornærmede)? 



retten. det samme gjelder hvis man holder tilbake opplysninger som man forstår er av 






Om vitneplikten, se §§ 108 flg. Antar retten at vitnet har taushetsplikt eller vil ha begrenset forklaringsplikt, 

gjøres vitnet oppmerksom på det, jf. § 127. Er vitnet f.eks. tiltaltes nærstående, gjøres det kjent med at det 

ikke har forklaringsplikt (§ 122) og kan nekte å svare på enkelte spørsmål (§ 123). Sistnevnte bestemmelse 

gjelder også for vitner som er medsiktet for samme forhold. Vitner som ikke har forklaringsplikt skal 

formanes iht. § 128, men ikke avkreves forsikring, jf. § 132. Protokoller i rettsboken det du har gjort vitnet 

oppmerksom på med hensyn til begrenset forklaringsplikt. 

Ansatte i politi og tollvesen som har avgitt forklaring for retten tidligere, kan oftest bare bekrefte at de 

kjenner vitneansvaret og deretter avgi forsikring. 

Den som fører vitnet stiller spørsmål først, jf. § 135. Tiltalte har ingen rett til å stille spørsmål direkte til 

vitnene, men retten kan tillate dette etter en konkret vurdering. Dette bør bare skje unntaksvis og neppe 

overfor fornærmede. 


– Jeg gir forsvarer ordet for spørsmål. 

Deretter stiller rettens leder spørsmål, og til slutt meddommerne. 

– Takk, da kan du gå. har du hatt utgifter i forbindelse med fremmøtet, kan du henvende deg 

i resepsjonen. 

– da er vitneførselen avsluttet, og jeg gir ordet til aktor til dokumentasjon og fremleggelse 

av bevis. 

Aktor leser opp dokumentbevis og fremlegger bevis forøvrig. Dokumenter som fremlegges skal ha 

påtegning om at de er fremlagt for retten, jf. § 27. Det kan være hensiktsmessig med dokumentasjon og 

fremleggelse av bevis på et tidligere tidspunkt, men straffe og bøteattest bør ikke dokumenteres før nå. 

– har forsvarer bevis som ønskes lest opp eller fremlagt? 

– da er bevisførselen over, og jeg gir ordet til aktor for prosedyre. 

– da gir jeg forsvarer ordet til prosedyre. 

Påstandene protokolleres ordrett, med mindre det foreligger påstandsskriv som vedlegges rettsboken.

– Ønsker aktor replikk? 


– Ønsker tiltalte ordet til slutt? 

– Forhandlingene er avsluttet, og saken tas opp til doms. 

Før rettsmøtet avsluttes må retten ta stilling til forkynnelsesmåten og gi nødvendige opplysninger om 

dette, se § 42. Retten skal forsøke å forkynne dommen selv, og bare unntaksvis overlate dette til 

påtalemyndigheten. I større straffesaker brukes ofte domsforkynnelse, jf. dl. § 159 a annet ledd. I så fall 

innkalles tiltalte til slikt rettsmøte. Mest brukt er fremmøteforkynnelse, jf. dl. § 159 a tredje ledd: 

– dommen vil bli forkynt ved fremmøteforkynning ved rettens kontor ([eller:] … politistasjon) 


– du plikter å møte til forkynningen, og du kan pågripes om du ikke møter. Fristen for å 

anke er to uker fra forkynnelsestidspunktet og fristen begynner å løpe selv om du ikke 

møter. dommen vil i så fall bli sendt til deg på den adressen du har oppgitt til retten. 


25

26 

1.3.2 Hovedforhandling i straffesak – fornærmede/etterlatte med bistandsadvokat 

Malen gjelder for straffesaker med fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte med bistandsadvokat. 

Den kan også med nødvendige tilpasninger brukes i straffesaker med etterlatte uten bistandsadvokat. Har 

fornærmede ikke fått oppnevnt bistandsadvokat, brukes malen i pkt. 1.3.1. 

Generelle kommentarer om hovedforhandling i straffesaker finnes under pkt. 1.3.1. Alle lovhenvisninger 

er til straffeprosessloven, med mindre noe annet fremkommer. 

Fornærmede og etterlatte har anledning til å være til stede under hele hovedforhandlingen, også før egen 

forklaring gis, jf. § 129 første ledd. Plasseringen i rettssalen av fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat 

bør avklares før saken starter. Disse kan f.eks. sitte ved siden av aktor. 


– … tingrett skal i dag behandle straffesak mot tiltalte … Tiltalte er representert ved 

forsvarer, advokat … Aktor er politiadvokat … 

Hvis tiltalte uteblir, se § 281. 

– Fornærmede/etterlatte i saken er … som bistandsadvokat er oppnevnt advokat … 


saken. som meddommere er trukket ut: [tittel] … og [tittel] … de har begge vært 



Hvis nye meddommere, se pkt. 1.1 bokstav b om formaning og forsikring. 



– Jeg ber tiltalte reise seg og vi tar personalia: hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? 


krever det ikke, se § 90. Spørsmål om statsborgerskap stilles dersom det er grunn til det. Spør ikke om 

tiltalte er tidligere straffet; dette dokumenteres senere under bevisførselen. 

– Jeg ber aktor om å lese opp tiltalebeslutningen mens tiltalte står. 

Rettens leder kan i stedet lese opp tiltalebeslutningen selv. 

– erkjenner du deg skyldig etter tiltalen? 

Ved tiltalebeslutninger med mange forhold kan det være praktisk å spørre om skyld under hvert forhold.

– du skal senere få anledning til å forklare deg, men først skal vi ha aktors innledningsforedrag 

og fornærmedes/etterlattes vitneforklaring. du oppfordres til å følge forhandlingene 

nøye. du kan stille spørsmål til vitnene gjennom din forsvarer, og du kan be om ordet etter 

hvert vitne som blir ført og etter skriftlige bevis som blir lest opp. du kan også få ordet helt 

til slutt, etter at aktor, forsvarer og bistandsadvokaten har holdt sine prosedyrer. 

– da kan tiltalte sette seg. 

– Jeg vil gjøre fornærmede/etterlatte oppmerksom på at du kan stille spørsmål til tiltalte og 

vitnene gjennom bistandsadvokaten. du kan be om ordet etter at tiltalte har forklart seg og 

etter hvert vitne som blir ført og etter skriftlige bevis som blir lest opp. du kan også få ordet 

mot slutten av hovedforhandlingen, etter at aktor, forsvarer og bistandsadvokaten har holdt 

sine prosedyrer. 

I omfattende saker bør fremdriften avklares innledningsvis. Partene kan spørres om hvor mange vitner 

som skal føres og dommeren kan informere om når lunsjpause og andre pauser kan påregnes holdt. 

– da gir jeg aktor ordet til innledningsforedrag. 

Forsvarer kan på begjæring få ordet til korte bemerkninger i tilknytning til det aktor har uttalt, jf. § 289 

tredje ledd. Bistandsadvokaten kan kreve å få ordet til innledning om erstatningskravet. Det kan være 

ryddig å spørre advokatene om dette. Det er naturlig at bistandsadvokaten nevner hvilke bevis som føres 

til støtte for eventuelle økonomiske krav. Bistandsadvokat bør også gis mulighet til kort å kommentere 

selve straffesaken, selv om det ikke er lovhjemlet. 

Fornærmede med bistandsadvokat forklarer seg som hovedregel før tiltalte. Etterlatte kan i visse tilfeller 

gis anledning til å forklare seg før tiltalte. Om forklaringsrekkefølgen, se § 289 a. 

– vi er nå kommet til fornærmedes/etterlattes forklaring. 


– er du i slekt med eller har noen annen tilknytning til tiltalte? 

Om vitneplikten, se kommentarer nedenfor under de ordinære vitner. 









– Jeg gir bistandsadvokaten ordet for spørsmål. 


27

28 

– vi er nå kommet til tiltaltes forklaring. du har rett til å nekte å avgi forklaring. Ønsker du 

å forklare deg? i så fall oppfordres du til å forklare deg sannferdig, og jeg ber deg ta plass 

i vitneboksen. 

Hvis tiltalte nekter å forklare seg, gjøres han kjent med at dette kan tale imot ham, jf. § 93 annet ledd. 

– det fremgår av tiltalebeslutningen hva som er påtalemyndighetens oppfatning av hva som 

skjedde … Kan du med egne ord forklare hvordan du mener det forholdt seg? 

Tiltalte avhøres først av rettens leder, deretter av aktor, forsvarer og bistandsadvokaten. Det er praktisk å 

la meddommerne stille spørsmål til slutt, selv om ordlyden i § 91 annet ledd trekker i retning av at de skal 

få ordet før aktor. Er det flere poster i tiltalebeslutningen, kan det være praktisk å gi aktørene ordet til 

spørsmål etter at tiltalte har forklart seg om hver enkelt post. 

Dommerens utspørring bør være nøytral og gi tiltalte mulighet til å gi en sammenhengende forklaring. 

Er tiltalte unnvikende, bør rettens leder overlate ordet til aktor. 

– da gir jeg ordet til aktor for spørsmål. 

– da gir jeg ordet til forsvarer for spørsmål. 

– da gir jeg ordet til bistandsadvokaten for spørsmål. 

Også bistandsadvokaten kan stille spørsmål om selve straffesaken, men kun supplerende spørsmål bør 

tillates. Du må gripe inn hvis spørsmålene blir repeterende. 

– har noen av meddommerne spørsmål? 

– vi er nå kommet til den øvrige vitneførsel. 


Ansatte i politiet eller annen offentlig virksomhet spørres vanligvis om jobbadresse, jf. § 130 annet ledd. 

– er du i slekt med eller har noen annen tilknytning til tiltalte (eller fornærmede)? 








form, slik at vitnet føler seg tryggere.

Om vitneplikten, se §§ 108 flg. Antar retten at vitnet har taushetsplikt eller vil ha begrenset forklaringsplikt, 

gjøres vitnet oppmerksom på det, jf. § 127. Er vitnet f.eks. tiltaltes nærstående, gjøres det kjent med at det 

ikke har forklaringsplikt (§ 122) og kan nekte å svare på enkelte spørsmål (§ 123). Sistnevnte bestemmelse 

gjelder også for vitner som er medsiktet for samme forhold. Vitner som ikke har forklaringsplikt skal 

formanes iht. § 128, men ikke avkreves forsikring, jf. § 132. Protokoller i rettsboken det du har gjort vitnet 


Ansatte i politi og tollvesen som har avgitt forklaring for retten tidligere, kan oftest bare bekrefte at de 

kjenner vitneansvaret og deretter avgi forsikring. 

Den som fører vitnet stiller spørsmål først, jf. §§ 135 og 291 a. 



– Jeg gir bistandsadvokaten ordet for spørsmål. 


– Takk, da kan du gå. har du hatt utgifter i forbindelse med fremmøtet, kan du henvende deg 

i resepsjonen. 

Er det etterlatte til stede som ikke skal forklare seg, må de gis anledning til å forklare seg om hvilke 

konsekvenser den handlingen som straffesaker gjelder har medført, jf. § 303 a. Retten fastsetter 

tidspunktet for slike forklaringer, se Ot.prp. nr. 11 (20072008) pkt. 9.8.4. 

– da er vitneførselen avsluttet, og jeg gir ordet til aktor til dokumentasjon og fremleggelse 

av bevis. 

Aktor leser opp dokumentbevis og fremlegger bevis for øvrig. Bevis som fremlegges skal ha påtegning om 

at de er fremlagt for retten, jf. § 27. Det kan være hensiktsmessig med dokumentasjon og fremleggelse av 

bevis på et tidligere tidspunkt, men straffe og bøteattest bør ikke dokumenteres før nå. 

– har forsvarer bevis som ønskes lest opp eller fremlagt? 

– har bistandsadvokaten bevis som ønskes lest opp eller fremlagt? 

– da er bevisførselen over, og jeg gir ordet til aktor for prosedyre. 

– da gir jeg bistandsadvokaten ordet til prosedyre om erstatningskravet. 

– da gir jeg forsvarer ordet til prosedyre. 

Påstandene protokolleres ordrett, med mindre det foreligger påstandsskriv som vedlegges rettsboken. 

29

30 

– Ønsker aktor replikk? 

– Ønsker bistandsadvokaten replikk? 


– Fornærmede/etterlatte har anledning til å komme med en sluttbemerkning. er det ønske 

om det? 

Rettigheten tilkommer kun fornærmede/etterlatte med bistandsadvokat. Bemerkningen skal være kort og 

skje under veiledning av bistandsadvokaten, se § 304 første ledd. 

– Ønsker tiltalte ordet til slutt? 

– Forhandlingene er avsluttet, og saken tas opp til doms. 

Før rettsmøtet avsluttes må retten ta stilling til forkynnelsesmåten og gi nødvendige opplysninger om 

dette, se § 42. Retten skal forsøke å forkynne dommen selv, og bare unntaksvis overlate dette til 

påtalemyndigheten. I større straffesaker brukes ofte domsforkynnelse, jf. dl. § 159 a annet ledd. I så fall 

innkalles tiltalte til slikt rettsmøte. Mest brukt er fremmøteforkynnelse, jf. dl. § 159 a tredje ledd: 

– dommen vil bli forkynt ved fremmøteforkynning ved rettens kontor ([eller:] … politistasjon) 


– du plikter å møte til forkynningen, og du kan pågripes om du ikke møter. Fristen for 

å anke er to uker fra forkynnelsestidspunktet og fristen begynner å løpe selv om du ikke 

møter. dommen vil i så fall bli sendt til deg på den adressen du har oppgitt til retten. 


1.3.3 Åstedsbefaring i straffesaker 

Kappe brukes ikke. 

Åstedsbefaring foretas når retten ”finner grunn til det”, jf. strpl. § 292 tredje ledd. Retten må derfor 

vurdere om befaring skal foretas, selv når det er begjært av en part. Ved uenighet om befaring skal foretas, 

bør partene få ordet for å uttale seg om dette. 

Åstedsbefaring er en del av rettsmøtet, og tiltalte skal derfor i utgangspunktet være med, jf. strpl. § 280. 

Retten kan etter begjæring frita tiltalte fra å være med. 

Når det gjelder transport, vitnedeltagelse og øvrig gjennomføring av befaringen, se om befaring i sivile 

saker pkt. 2.9, som gjelder tilsvarende i straffesaker. 

Tiltalte gis mulighet til å uttale seg ved befaringens slutt. 

Du protokollerer i rettsboken hvor befaring ble foretatt, tidspunktet samt hvem som var til stede. 

31

32 

1.3.4 forkynnelse av straffedom i rettsmøte (dl. § 159 a annet ledd) 

Dommer skal avsies i rettsmøte, jf. strpl. § 43 første ledd, og retten velger forkynnelsesmåte, jf. dl. § 159 a. 

I meddomsrettssaker forkynnes dommer i rettsmøte (domsforkynning, jf. dl. § 159 a annet ledd) som 

regel bare når det er tale om spesielt alvorlige, omfattende eller medieprofilerte saker. Retten kan 

enstemmig beslutte at bare rettens leder skal være til stede, jf. strpl. § 43 første ledd. 

Domsforkynning skjer vanligvis i særskilt rettsmøte. Da er det ikke kappeplikt, men vanlig praksis er at 

rettskappe benyttes, jf. kappeforskriften § 4 som er sitert i pkt. 4 om kappeplikten. 


– … tingrett skal avsi dom i straffesak mot … (saken har nr …) 

– retten avsier følgende dom: 

Dommen leses opp mens tiltalte sitter. Etter strpl. § 43 annet ledd kan domsgrunnene gjengis ved muntlig 

fremstilling av det vesentlige innholdet istedenfor opplesning. 

– vi er kommet til domsslutningen, og jeg ber siktede reise seg. 

Domsslutningen leses så opp. 

– vær så god sitt. 

– har du forstått dommen? den anses nå forkynt for deg. Ønsker du kopi av dommen? 

Ved betinget dom eller samfunnsstraff skal domfelte foreholdes hva dette innebærer. Det protokolleres at 

domfelte er foreholdt dette. 

– du kan nå vedta dommen på stedet, anke den på stedet eller ta betenkningstid i inntil to 

uker. 

Hvis domfelte vil ta betenkningstid, opplyses hva som ligger i to ukers frist, hvem ankeerklæringen kan 

fremsettes for og hvordan. Det kan henvises til opplysningene i ”Rettledning til domfelte”. Hvis domfelte 

vil anke, bør rettens leder forklare nærmere om anke og om fremgangsmåten ved anke. Ankeerklæringen 

kan fremsettes muntlig eller skriftlig. Hvis forsvarer er til stede, gis forsvarer en kort frist til å inngi 

supplerende støtteskriv til ankeerklæringen. 

Dersom det er idømt erstatning eller andre sivile krav etter strpl. § 3, må domfelte spørres om han også 

begjærer ny behandling av dette kravet, se strpl. § 434 tredje ledd. Hvis han ønsker ny behandling, må 

begjæringen fylle vilkårene i strpl. § 314 tredje ledd. 

Domfeltes valg protokolleres. 


2 Sivile saker 

2.1 Formaninger og forsikringer 

a) nye meddommere og skjønnsmedlemmer (dl. § 100 og skjl. § 20) 

Gjøres ved rettsmøtets start og bare første gang meddommeren/skjønnsmedlemmet gjør tjeneste. Du 

bør på forhånd gjøre meddommeren/skjønnsmedlemmet oppmerksom på habilitetsreglene i dl. §§ 106 til 

108/skjl. §§ 16 og 17, jf. dl. §§ 106 til 108. 

Følgende leses opp mens samtlige sitter: 

– når du nå skal virke som meddommer/skjønnsmedlem, påligger det meg etter loven å formane 

deg om at du må følge nøye med i forhandlingene, og merke deg de forklaringer som 

blir gitt og de bevis som blir fremlagt. du plikter å gi uttrykk for hvordan du vurderer saken 

etter de fremlagte bevis, og du må ikke legge vekt på andre forhold enn de bevis som er ført 

i saken. du må avgi forsikring om at du vil forholde deg på denne måten, og jeg ber alle reise 

seg opp: 

[Forsikring for meddommere:] 

– Forsikrer du at du så vel i denne sak som i fremtidige saker vil gi vel akt på alt som fremkommer 

gjennom forhandlinger i retten, og at du vil dømme således som du finner sannest 

og rettest å være etter loven og sakens beviseligheter, så gjenta etter meg: det forsikrer jeg. 

[Forsikring for skjønnsmedlemmer:] 

– Forsikrer du at du i denne så vel som i alle fremtidige saker vil utføre ditt verv som 

skjønnsmedlem samvittighetsfullt og etter beste overbevisning, så gjenta etter meg: det forsikrer 

jeg. 

b) nye rettstolker (dl. § 138, jf. §§ 103 og 104) 

Gjøres ved rettsmøtets start mens tolken står og bare første gang vedkommende gjør tjeneste som rettstolk. 

Du bør gjøre tolken oppmerksom på hvordan vedkommende skal forholde seg som rettstolk og hvordan 

tolkingen skal foregå, samt habilitetsreglene i dl. §§ 106 til 108, jf. tvl. § 253 tredje ledd, jf. dl. § 138. 

– som rettstolk er du etter loven pålagt å følge nøye med i de forhandlinger som finner sted, 

tolke på korrekt måte, etter beste samvittighet og overbevisning, og gjøre oppmerksom på 

misforståelser eller feil i oppfatninger. du må etter evne bistå med å klargjøre uklare forhold, 

og du må avgi forsikring om at du vil forholde deg på denne måten: 


overbevisning vil utføre dine plikter som rettstolk, så gjenta etter meg: det forsikrer jeg. 

33

34 

c) rettsoppnevnte sakkyndige (tvl. § 255 fjerde ledd) 

Gjøres i hvert rettsmøte mens den sakkyndige står, før vedkommende forklarer seg. Du kan utdype om 

habilitetsreglene i dl. §§ 106 til 108, jf. tvl. § 253 tredje ledd. Særlig bør dette gjøres hvis det er første gang 

personen gjør tjeneste som sakkyndig i retten. 

– når du nå skal avgi forklaring som sakkyndig i en sak for retten, er det viktig at du forklarer 

deg sannferdig og at du gir uttrykk for tvil der du er i tvil. det er belagt med strengt straffansvar 

å gi bevisst uriktige opplysninger til retten. du skal også avlegge en forsikring som sakkyndig: 

– Forsikrer du at du har utført og vil utføre ditt verv som sakkyndig samvittighetsfullt og etter 

beste overbevisning, så gjenta etter meg: det forsikrer jeg på ære og samvittighet. 

d) sakkyndige vitner (tvl. § 256 jf. § 248 fjerde ledd) 

Gjøres i hvert rettsmøte mens det sakkyndige vitnet står, før vitnet forklarer seg. I motsetning til i straffesaker 

skal sakkyndige vitner i sivile saker avgi forsikring som for vanlige vitner. Sakkyndige vitner er ikke 

undergitt de samme habilitetsbegrensinger som rettsoppnevnte sakkyndige. Sakkyndige vitner kalles ofte 

private sakkyndige. 

– når du nå skal avgi forklaring som sakkyndig vitne i en sak for retten, er det viktig at du 

for klarer deg sannferdig og fullstendig og at du gir uttrykk for tvil der du er i tvil. det er 

belagt med strengt straffansvar å gi bevisst uriktige opplysninger til retten. du skal også 

avlegge en forsikring: 

– Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe, så gjenta 


e) vitner (tvl. § 248 fjerde ledd) 

Gjøres i hvert rettsmøte mens vitnet står, før det forklarer seg. Det kan utdypes nærmere hva som ligger i 

vitneplikten, helst i en ledig form, slik at vitnet føler seg tryggere. Det kan f.eks. opplyses at vitnet bare skal 

forklare det vedkommende husker, si fra der vedkommende er usikker og bør avgi en så fullstendig forklaring 

som mulig. 






etter meg: det forsikrer jeg på ære og samvittighet.

2.2 Mekling og rettsmekling 

Alle lovhenvisninger er til tvisteloven, med mindre annet fremkommer. 

Mekling og rettsmekling står sentralt i tvisteloven, og er regulert i kap. 8. Som ledd i aktiv saksstyring skal 

retten på hvert trinn av saken vurdere muligheten for å få rettstvisten helt eller delvis løst i minnelighet, jf. 

§ 81. Dette skal skje gjennom mekling eller rettsmekling. 

Nyttig litteratur er Kristin KjellandMørdre (red.), Rettsmekling i praksis (2001), Anne Austbø og Geir 

Engebretsen, Mekling i rettskonflikter, 2. utgave (2006), Grethe Nordhelle, Mekling – Konfliktforståelse og 

konflikthåndtering (2006) og Mekling II – Sentrale temaer i konflikthåndtering (2008) og Per M. Ristvedt og 

Ola Ø. Nisja, Alternativ tvisteløsning (2008). 

rettsmekling 

Rettsmekling er regulert i §§ 83 til 87. Hvorvidt det er hensiktsmessig med rettsmekling skal tas opp i 

planmøtet, jf. § 94 annet ledd bokstav a. 

Et rettsmeklingsmøte er ikke et rettsmøte. Du har status som rettsmekler, ikke dommer, og det brukes ikke 

kappe. Selve rettsmeklingen er ikke offentlig, og foregår for lukkede dører. Det kan være hensiktsmessig at 

rettsmeklingen holdes i et møterom fremfor i en rettssal. Det vil antakelig bidra til å dempe konfliktpreget 

mellom partene og øke mulighetene for å komme frem til en minnelig løsning. Ettersom dette er en 

partstyrt, og ikke en advokatstyrt, prosess, bør partene plasseres nærmest rettsmekleren. Det er vanligvis 

prosessfullmektigene som holder det første korte innlegget fra hver av partene. Ellers bør du som 

rettsmekler forsøke å kommunisere direkte med partene, og ikke så mye med advokatene. 

Se § 85 femte ledd om hva rettsmeklingsprotokollen skal inneholde. Denne har allmennheten innsynsrett 

i, jf. § 142 første ledd. 

Det er viktig å skape en uformell atmosfære som kan danne grunnlag for at partene kommer til enighet. 

Ved rettsmekling er det særlig viktig at du finner din egen stil som du føler deg komfortabel med. Denne 

malen er et forslag som forhåpentligvis kan være til hjelp i så måte. 

Det er naturlig at aktørene hilser på hverandre ved møtets start. Det er dermed ikke behov for noen formell 

presentasjon av aktørene. Se §§ 23 til 25 vedrørende stedfortreder. Eventuelle fullmakter fremlegges. Stedfortrederen 

kan inngå rettsforlik med bindende virkning for sin part selv om det ikke foreligger forliksfullmakt. 

– velkommen til rettsmekling. 

– Mitt navn er … Jeg er dommerfullmektig her ved … tingrett, men i dag har jeg status som 

rettsmekler. er det innvendinger mot min habilitet? 

– Formålet med dagens rettsmekling er å oppnå en omforent løsning som kan tjene begge 

parters interesser. den har videre til hensikt å oppnå en mindre belastende og raskere 

løsning enn om saken skal avgjøres ved dom. 

– dette er partenes tvist. dere er de sentrale aktørene her i dag, og det er dere som avgjør 

om forlik skal inngås. Advokatene og jeg er her for å hjelpe dere til å få til en slik løsning. 

– For å få til et forlik må begge parter oftest bevege seg fra sine utgangspunkter. ingen av 

dere kan forvente at forliket bare tjener dere selv. 

35

36 

– som nevnt er jeg nå rettsmekler, ikke dommer. det er to ulike roller. Jeg skal ikke avgjøre 

saken og jeg skal heller ikke opptre som juridisk rådgiver. Min oppgave er å hjelpe dere til 

selv å finne en løsning på konflikten. det kan derfor hende at jeg stiller konfronterende og 

kritiske spørsmål for å klargjøre saken best mulig i begge parters interesse. 

– Jeg vil ikke tvinge dere til å inngå forlik. det kan likevel hende at jeg i de avsluttende rundene 

presser på slik at dere kommer i mål. hvis dere føler jeg går for langt, må dere si ifra. 

det er dere som skal leve videre med den løsningen som vi eventuelt kommer frem til. 

– Kommer dere ikke frem til en løsning, vil en annen dommer overta saken. Jeg har absolutt 

taushetsplikt overfor den dommeren som overtar saken og andre. dere kan stole på at jeg 

vil bevare fullstendig taushet om det som fremkommer i rettsmeklingen. 

– rettsmeklingsmøtet er ikke et rettsmøte og det holdes for lukkede dører. Taushetsplikten 

gjelder også for dere som parter og advokater. det vil si at dere ikke senere, heller ikke under 

en rettssak, kan forklare dere om det som kommer frem under meklingen. 

– Forlikstilbud fra motparten kan ikke påberopes senere uten vedkommendes samtykke. 

Tilbud som er protokollert i rettsmeklingsprotokollen, nevnt i prosesskriv eller på annen 

måte er dokumentert i prosessen, kan imidlertid påberopes av motparten. 

– Jeg vil holde separate møter i tillegg til eventuelt ytterligere fellesmøter. under separatmøtene 

vil jeg som regel få ny informasjon. denne informasjonen vil ikke bli meddelt motparten 

med mindre jeg får beskjed om det. i separatmøtet står dere fritt til å tenke høyt og 

konstruktivt, og å komme med løsningsforslag som kan diskuteres fortrolig. 

– er det spørsmål fra partene eller synspunkter på det videre opplegget? 

– Jeg har lest sakens dokumenter nøye, og kjenner faktum og deres anførsler. nå ønsker jeg 

kort å høre deres syn på konflikten, og særlig hvilke løsningsalternativer dere ser for dere. 

– da gir jeg ordet til advokat (saksøkers prosessfullmektig) … 

– da gir jeg ordet til advokat (saksøktes prosessfullmektig) … 

– da er vi klare til å starte selve rettsmeklingen. 

Ofte er det formålstjenlig å skille partene på dette tidspunktet.

Bruk god tid i det første separatmøtet. Ofte er det viktig for partene å føle seg hørt. Få et konkret tilbud 

fra parten. Vær nøye med at du forstår tilbudet, f.eks. om tilbudet er inkl. merverdiavgift. Når du mottar 

det første tilbudet fra en part, bør du vanligvis be om at også motparten avgir et tilbud før denne gjøres 

kjent med det første tilbudet. 

Rettsforlik kan inngås under rettsmekling uten at det er nødvendig å sette rett, jf. § 85 sjette ledd. Se for 

øvrig § 1911 om rettsforlik. Husk at rettsmekleren skal undertegne forliket i tillegg til partene. 

Meklingen og en ev. minnelig avtale kan også omfatte forhold som ikke omfattes av tvisten. For at et krav 

skal få rettskraftsvirkninger i et rettsforlik, må det ha blitt brakt inn i saken, jf. Rt. 2005 side 985 (avsnitt 

13). Krav bringes inn i saken ved prosesskriv eller i rettsmøte, se § 154. Mest praktisk under rettsmeklingsmøtet 

er oftest å sette rett og foreta nødvendig protokollasjon. Alternativt kan det inngås utenrettslig 

forlik om krav som ikke er reist i saken. 

Allmennheten har rett til innsyn i rettsmeklingsprotokoller, jf. § 142 første ledd. Dersom partene ønsker å 

unngå offentlighet, må de derfor inngå utenrettslig forlik. 

37

38 

2.3 Planmøte (tvl. § 94) 

Alle lovhenvisninger er til tvisteloven, med mindre noe annet fremkommer. 

Planmøtet er et rettsmøte og det skal føres rettsbok, jf. kap. 13 II. Vanligvis gjennomføres planmøtet som 

fjernmøte. Malen forutsetter at planmøtet holdes som telefonkonferanse. Bare i større og kompliserte saker 

vil det normalt være behov for å innkalle partene til retten. Det kan være naturlig å gjennomføre planmøtet 

i en noe mindre formell tone enn det som er vanlig i andre rettsmøter. 


– … tingrett skal avholde planmøte i sivil sak (nr …) mellom … og … saken gjelder … 

– deltakerne er advokat … som representerer saksøker og advokat … som representerer 

saksøkte. Befinner begge seg på sine kontorer? er det andre til stede? 

– Mitt navn er som nevnt … er det innvendinger mot min habilitet? 

– Tvisteloven § 94 annet ledd inneholder en liste over spørsmål som retten må ta stilling til. 

Jeg vil kun ta opp de spørsmål jeg antar er aktuelle i denne saken. Til slutt vil dere få anledning 

til å ta opp andre problemstillinger. 

Det er naturlig å be saksøkerens prosessfullmektig besvare de enkelte spørsmål først, deretter saksøktes 

prosessfullmektig. Dersom det er vanskelig å skille stemmene over telefonen, kan du be dem om å navngi 

seg før de svarer. 

– er det aktuelt å søke saken løst ved rettsmekling eller mekling i rettsmøte? 

Se § 82 om mekling i rettsmøte og § 83 flg. om rettsmekling. Dersom rettsmekling er aktuelt, berammer du 

rettsmeklingsmøte. For det tilfellet at forlik ikke oppnås, bør det i så fall samtidig reserveres tid for hovedforhandling 

for å rekke å avholde den innen 6 måneder, jf. § 94 annet ledd bokstav h. Hovedforhandlingen bør 

ikke berammes til samme dag som rettsmeklingen. Da må advokatene likevel forberede seg til hovedforhandlingen, 

og mye av besparelsen som kunne ha vært oppnådd ved rettsmekling vil forsvinne. 

– Bør saken behandles etter særlige regler? 

Vurder om saken bør behandles etter andre regler en allmennprosessreglene i kap. 9. Om når saken skal 

eller kan føres som småkravprosess, se § 101 annet ledd. 

– er det behov for å holde saksforberedende rettsmøte? Kan det i så fall være hensiktsmessig 

å avgjøre saken etter et slikt møte? 

Særlig i omfattende saker kan det være hensiktsmessig med et saksforberedende rettsmøte for å få avklart 

faktum, påstandsgrunnlag osv., slik at hovedforhandlingen kan konsentreres om de vesentligste temaer. Se 

§ 95 fjerde ledd om adgang til å avsi dom etter rettsmøte under saksforberedelsen. 

– er saken av en slik art og omfang at det er behov for skriftlige innlegg som en del av 

avgjørelsesgrunnlaget? 

Se § 99 tredje ledd om skriftlige avgjørelsesgrunnlag. Normalt vil ikke vilkårene for dette foreligge.

– er det hensiktsmessig å dele opp behandlingen av saken? 

Se § 161 første ledd om oppdeling av forhandlinger og bestemmelsens annet ledd om oppdeling av pådømmelsen. 

– hvilken bevisføring har partene lagt opp til? 

Her avklarer du blant annet om det kreves: 

– befaring, se pkt. 2.9 om dette (transport bør avklares) 

– at vitner følger forhandlingene forut for egen forklaring, se § 246 annet ledd 

– sakkyndig, se kap. 25 

– tilgang til eller fremleggelse av realbevis, se særlig § 265 

– bevisopptak, se kap. 27 

– sluttinnlegg skal (ikke) inngis. retten ber om at saksøker med sitt sluttinnlegg inngir et 

forslag til fremdriftsplan som prosessfullmektigene har utarbeidet i fellesskap. hører ikke 

partene noe fra retten, anses fremdriftsplanen som fastsatt. 

Dersom saken er svært oversiktlig, kan retten unnlate å kreve sluttinnlegg. Dette vil f.eks. være tilfelle 

dersom advokatene klart gir uttrykk for at det ikke vil komme ytterligere prosesskriv av noe omfang. 

Retten kan selvfølgelig på et senere tidspunkt pålegge partene å levere sluttinnlegg. 

Det kan være grunn til å si litt om hva et sluttinnlegg skal og ikke skal inneholde og om passende lengde i 

den konkrete sak, se Tore Schei mfl., Tvisteloven, (2007) side 424 flg. Forslag til sluttinnlegg finnes på 

Advokatforeningens internettside (www.advokatforeningen.no). 

Selv om retten ikke krever sluttinnlegg, kan det likevel kreves at fremdriftsplan innleveres. 

– når kan hovedforhandlingen avholdes, og hvor mange dager må settes av? 

I Lovisa er det mulig å se når advokatene har berammede rettsmøter. Hovedforhandling skal berammes 

innen seks måneder etter at stevningen kom inn til retten. Bare ”særlige grunn” kan gi grunnlag for å 

fravike denne fristen, f.eks. fordi det tar tid å avklare faktum pga. sakkyndigvurderinger e.l. Det at 

prosessfullmektigene ikke har anledning til å møte i retten innen fristen, vil normalt ikke være tilstrekkelig 

til å utsette saken. 

– er det behov for fagkyndige eller alminnelige meddommere i saken? 

Se § 912 om oppnevnelse av meddommere. 

– er det andre forhold av betydning for saksforberedelsen? 

Mener du det er hensiktsmessig med fremleggelse av hjelpedokumenter, jf. § 914 annet ledd, f.eks. skriftlige 

disposisjoner for partenes hovedinnlegg, at partene utarbeider felles juridisk eller faktisk utdrag etc., 

kan dette nevnes her. I så fall bør dette anmerkes i rettsboken. 

Planmøtet kan benyttes til å avklare faktum, påstandsgrunnlag, rettslige anførsler og påstandenes 

utforming. En kreativ og aktiv dommer kan allerede på dette punkt bidra til å presisere sakens 

tvistetemaer gjennom spørsmålsstillinger og veiledning iht. § 115. 

39

40 

– Til slutt vil jeg presisere at saksforberedelsen avsluttes to uker før hovedforhandlingen. 

Du kan fastsette et annet tidspunkt for avslutning av saksforberedelsen, jf. § 910 første ledd. Det kan 

være hensiktsmessig å presisere at de frister du har satt skal overholdes. 

– Partene vil få tilsendt kopi av rettsboken. 


2.4 saksforberedende rettsmøte i sivile saker (tvl. § 95 tredje ledd) 

Er det nødvendig eller hensiktsmessig for den videre saksforberedelse kan det holdes saksforberedende 

rettsmøte. Slikt rettsmøte har til formål å lette senere hovedforhandling eller kartlegge hvorvidt det kan 

være grunnlag for forlik. 

Gjennomføringen av forberedende rettsmøter må tilpasses den enkelte sak. Kappe brukes ikke og møtet 

kan gjerne holdes i en noe mer uformell stil enn andre rettsmøter. Begynn gjerne med en presentasjon av 

partene og retten, med en påfølgende innledning fra hver side. Rettsmøtet kan holdes som fjernmøte. 

Det skal føres rettsbok fra rettsmøtet, jf. tvl. kap. 13 II. 

41

42 

2.5 saksforberedende møte etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 

Alle lovhenvisninger er til barneloven, med mindre noe annet fremkommer. Om føring av rettsboken, se 

§ 59 tredje ledd, jf. tvl. kap. 13 II. 

I saker om barnefordeling skal retten som hovedregel innkalle partene til saksforberedende møte. Fokus og 

innhold i møtet må tilpasses den enkelte sak. Hovedformålet vil normalt være å få foreldrene til å komme 

frem til en minnelig ordning, eventuelt for en begrenset periode frem til et nytt saksforberedende møte, jf. § 

61 første ledd nr. 7. Dersom det ikke er mulig å komme frem til en (midlertidig) avtale mellom partene, brukes 

møtet for å klarlegge tvistepunktene mellom foreldrene samt drøfte den videre håndteringen av saken. 

En part kan be retten om å fatte en midlertidig avgjørelse, jf. § 60. 

Ofte har retten oppnevnt en sakkyndig som er med under møtet, jf. barneloven § 61 første ledd nr. 1. 

Oppnevning av sakkyndig etter denne bestemmelsen er uten kostnad for partene, og de fleste parter ønsker 

sakkyndig i slike møter. For å underbygge partenes tillit til den sakkyndiges uavhengighet, bør man 

unngå at dommeren og den sakkyndige går inn i rommet sammen. Videre bør man være seg bevisst hvor 

den sakkyndige er plassert i forhold til dommeren. 


– … tingrett skal avholde saksforberedende møte etter barneloven § 61 første ledd nr. 1. 


– saksøker er …, representert ved advokat … saksøkt er …, representert ved advokat … 


– Mitt navn er … Jeg er dommerfullmektig her ved … tingrett, og jeg skal lede retten i dette 

møtet. Jeg kjenner ikke til forhold som gjør meg inhabil i denne saken. er det innvendinger 


– Med oss har vi også sakkyndig … som er oppnevnt av retten for å bistå under dagens 

møte. er det innvendinger mot den sakkyndiges habilitet? 

– innledningsvis ønsker jeg å redegjøre for grunnen til at retten har innkalt dere til dette 

møtet. loven bygger på den forutsetning at det normalt vil være til barns beste at foreldrenes 

uenighet løses så snart som mulig ved en samarbeidsløsning, dersom det er mulig. 

enhver løsning dere som foreldrene kan enes om og respektere er bedre enn alternativet, 

som er fortsatt konflikt med påfølgende dom. 

– i dag er det viktig å ha oppmerksomheten rettet mot hva som er det beste for … [barnets 

navn]. det betyr at dere må ha blikket vendt mot fremtiden, og ikke dvele for mye ved det som 

har passert. det er viktig at dere setter barnets interesser foran egne. likevel ser vi ofte i slike 

saker at partene reduserer hverandre som gode omsorgspersoner gjennom konflikten. 

– den sakkyndige og jeg har lest sakens dokumenter. Jeg foreslår at vi går rett på partsforklaringene, 

med mindre det er behov for supplerende bemerkninger fra prosessfullmektigene? 

Dette kan bidra til å holde konfliktnivået nede ved at du styrer møtet inn et fremtidsrettet perspektiv 

med oppmerksomheten rettet mot barnets beste.

– vi er kommet til saksøkers partsforklaring, og jeg ber deg ta plass i vitneboksen: 

– [Mens parten står:] hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? 





– Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe, 

så gjenta etter meg: det forsikrer jeg på ære og samvittighet. 

Se strl. § 163 om straffansvaret. 

Det er ofte hensiktsmessig at partene i slike saker først avhøres av dommeren, jf. tvl. § 232 annet ledd. 

Gjelder saken samvær, er det relevant å spørre om hvordan samværet har vært mellom barn og foreldre i 

perioden etter bruddet, hvilken samværordning parten ser for seg og hva parten kan gjøre for at 

samværene skal fungere bedre. Det kan også være hensiktsmessig å få parten til å fremheve den andre 

foreldres positive sider i forhold til barnet. Deretter avhøres parten av sin prosessfullmektig og deretter av 

motpartens prosessfullmektig. Det er viktig å gi den sakkyndige anledning til å stille spørsmål til parten, jf. 

tvl. § 255 tredje ledd. 

– vi er kommet til saksøktes partsforklaring, og jeg ber deg ta plass ved vitneboksen. 

Gjenta det som står om personalia, formaning og forsikring under saksøkers partsforklaring ovenfor. 

Etter partsforklaringene kan det være hensiktsmessig med en pause hvor partene snakker sammen med 

tanke på forlik. Samtidig kan du og den sakkyndige diskutere saken. Dere kan komme med innspill overfor 

partene. Den sakkyndige kan også ha korte separate møter med partene. 

Partene kan inngå rettsforlik, jf. tvl. § 1911. Dersom partene kommer frem til en midlertidig avtale, kan 

det være aktuelt å gi den sakkyndige et begrenset mandat etter § 61 første ledd nr. 1 til å snakke med 

foreldrene, barna og de komperenter den sakkyndige finner nødvendig frem til neste saksforberedende 

møte. Dette berammes vanligvis til noen måneder frem i tid. Mandatet protokolleres i rettsboken. 

Husk å innhente partenes fritak fra taushetsplikten. Protokoller dette. 

Dersom partene verken kommer frem til en midlertidig eller permanent avtale, brukes resten av møtet til 

å klarlegge tvistepunktene mellom foreldrene samt drøfte den videre håndteringen av saken, herunder 

om det skal oppnevnes sakkyndig etter § 61 første ledd nr. 3. 


Ved et eventuelt senere saksforberedende møte ber du den sakkyndige redegjøre for sine funn og 

eventuelle anbefalinger. Deretter ber du partene si noe om hvordan samværet har fungert siden forrige 

saksforberedende møte. Opplegget videre vil variere fra sak til sak. 

43

44 

2.6 hovedforhandling i sivil sak 

Kappeplikt i fast innredede rettssaler, se pkt. 4. Alle lovhenvisninger er til tvisteloven, med mindre noe annet 

fremkommer. Om føring av rettsboken, se kap. 13 II. Retten kan fastsette en annen rekkefølge for de 

enkelte ledd av hovedforhandlingen enn lovens normalordning, jf. § 915 åttende ledd. 

Retten skal også under hovedforhandlingen vurdere muligheten for å få rettstvisten helt eller delvis løst i 

minnelighet, jf. § 81 første ledd. Innledningsvis kan du gjøre partene oppmerksom på at retten vil legge til 

rette for at man underveis kan diskutere mulighetene for å komme frem til en minnelig ordning. 


– … tingrett skal i dag behandle sivil sak (nr …) mellom … og … saken gjelder … 

– saksøker(ne) er representert ved advokat … saksøkte er representert ved advokat … 


Se §§ 23 til 25 om stedfortredere. Eventuelle fullmakter fremlegges. Stedfortrederen kan inngå rettsforlik 

med bindende virkning for sin part selv om det ikke foreligger forliksfullmakt. Vitner som i vesentlig grad 

har bistått parten i det forhold saken gjelder tillates i alminnelighet å være til stede under hele 

hovedforhandlingen, jf. § 246 annet ledd. Rettsoppnevnte og partsoppnevnte sakkyndige kan følge 

forhandlingene, jf. henholdsvis § 255 tredje ledd og § 266 annet ledd. 




[hvis meddommere:] 


saken. som fagkyndige meddommere er oppnevnt: [tittel] … og [tittel] … de har begge vært 





Hvis nye meddommere, se pkt. 2.1 bokstav a om formaning og forsikring. 

– det foreligger en fremdriftsplan hvor det fremgår at … retten vil minne om at denne 

må følges. 

Se § 913 om rettens aktive saksstyring. Iht. § 911 annet ledd siste punktum bør retten på forhånd ha 

fastsatt tidsrammer for innlegg osv. basert på partenes forslag til fremdriftsplan etter § 910 annet ledd. 

Blir tidsrammene overskredet, kan retten foreta nødvendige avskjæringer, jf. § 913 annet ledd siste 

punktum. Er ikke tidsrammer fastsatt på forhånd, må retten styre tidsbruken etter § 913 annet ledd første 

til tredje punktum. Om gjennomføring av befaring, se pkt. 2.9.

– retten har forstått at sakens sentrale tvistetema er … 

Se § 915 første ledd om rettens innledende klarlegging av påstander, påstandsgrunnlag og bebudet 

bevisføring. Avklar enighet/uenighet og uklarheter/misforståelser. 

– da gir jeg saksøkers prosessfullmektig ordet til fremstilling av saken. 

Innlegget skal være en konsentrert fremstilling med minst mulig argumentasjon og prosedyre, jf. § 915 

annet ledd. Du må gripe inn dersom innlegget blir for omfattende eller prosederende. Er parten selvprosederende, 

kan det være praktisk om spørsmål stilles til parten allerede under innledningsforedraget 

slik at dette slåes sammen med partsforklaringen. I så fall må parten formanes og avgi forsikring allerede her. 

Dokumentbevis skal ikke leses i sin helhet. Kun det viktige skal påpekes, jf. § 262. Det vil innebære en 

saksbehandlingsfeil å anse alle sakens dokumenter for dokumentert, uten at de overhodet er gjennomgått. 

Men i oversiktlige saker med et begrenset bevismateriale er det antakelig akseptabelt med en slik løsning, 

dersom partene er enige om det. Det avgjørende må være at kravet til kontradiksjon er oppfylt, jf. § 111 

tredje ledd: Retten kan ikke bygge sin avgjørelse på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning 

til å uttale seg om. 

Om avskjæring av nye krav, utvidelse av påstand, nye påstandsgrunnlag og bevistilbud, se § 916. Tvist om 

bevis skal avgjøres ved kjennelse, jf. § 191 annet ledd bokstav d. 

– da gir jeg ordet til saksøktes prosessfullmektig til korrigering og supplering av motpartens 

fremstilling. 

Se § 915 tredje ledd. Påse at innlegget ikke blir en fullstendig saksfremstilling. Ved stor uenighet må 

saksøkte kunne gi en bredere fremstilling. 

– vi er kommet til saksøkers partsforklaring, og jeg ber deg ta plass ved vitneboksen. 








Se strl. § 163 om straffansvar. 

Partene avhøres først av egen prosessfullmektig, så av motparten eller dennes prosessfullmektig og deretter 

av retten, jf. § 232 annet ledd. En part som ikke har prosessfullmektig, avhøres først av retten. Om 

sakkyndiges rett til å stille spørsmål, se § 255 tredje ledd (rettsoppnevnte) og § 256 annet ledd (sakkyndige 

vitner). 

– vi er kommet til saksøktes partsforklaring, og jeg ber deg ta plass ved vitneboksen. 


45

46 

– vi er kommet til vitneførselen. Jeg ber vitnet ta plass i vitneboksen. 

– [Mens vitnet står:] hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? har du noen forbindelse 

til noen av partene? 



retten. det samme gjelder hvis man holder tilbake opplysninger som man forstår er av vesentlig 

betydning for saken. du skal også avlegge forsikring: 



Se § 915 femte ledd, som ikke inneholder noe om rekkefølgen, men vanligvis føres saksøkers vitner først. 

Se tvl. kapittel 24 om vitnebevis. 



Antar retten at vitnet vil ha begrenset forklaringsplikt, gjøres vitnet oppmerksom på det, jf. § 248 tredje 

ledd. Er vitnet f.eks. en parts nærstående, gjøres vitnet kjent med § 228 om at det kan nekte å forklare 

seg om det som er meddelt dem av parten (men vitnet har plikt til å forklare seg om alt annet), samt § 

229 om bevisfritak for belastende personopplysninger. 

Etter tvisteloven skal alle vitner, bortsett fra dem som er omtalt i §§ 2410 og 2411, avgi forsikring, selv 

om de kan nekte å besvare enkelte spørsmål. I motsetning til i straffesaker, er det i sivile saker ingen vitner 

som helt kan kreve seg fritatt for å gi forklaring; vitner kan kun nekte å forklare seg om bestemte temaer. 

Protokoller i rettsboken det du har gjort vitnet oppmerksom på med hensyn til begrenset forklaringsplikt. 

Om formaning og forsikring av sakkyndige, se pkt. 2.1. 

Vitnet avhøres først av parten som har innkalt det, så av andre parter og deretter av retten, jf. § 249. 

– vi er ferdige med bevisførselen og går over til prosedyrene. 

– da gir jeg ordet til saksøkers prosessfullmektig, advokat … til avsluttende innlegg 

(prosedyre). 

Prosedyrene skal ikke være en gjentakelse av innledningsforedragene, men skal i konsentrert form presentere 

partenes faktiske og rettslige argumentasjon. Gjentakelser i prosedyrene fra den innledende saksfremstilling, 

kan avskjæres av retten, jf. § 913 annet ledd tredje punktum. 

– da gir jeg ordet til saksøktes prosessfullmektig, advokat … til avsluttende innlegg 

(prosedyre). 


I så fall gis saksøktes prosessfullmektig adgang til duplikk. Replikken bør begrenses til det som er 

foranlediget av saksøktes prosedyre, og tilsvarende bør duplikken begrenses til det som er tatt opp i 

replikken.

– Kan retten få fremlagt sakskostnadsoppgaver fra partene? 

– er det innsigelser mot de fremlagte sakskostnadsoppgaver? 

Påse at oppgavene fyller vilkårene i § 205 tredje ledd, herunder at timetallet for salærkravet er oppgitt 

i tre stadier av saken, at utgiftspostene er tilstrekkelig spesifisert og at det ikke kreves merverdiavgift av 

salærkrav dersom parten har refusjonsrett for inngående merverdiavgift. Det er ikke nødvendig at salærkravet 

er fordelt på hovedkrav og motkrav etc., da det etter tvisteloven skal treffes én felles avgjørelse om 

sakskostnader for alle krav som er til behandling mellom samme parter i samme sak, jf. § 202 annet ledd 

annet punktum. 

Er oppgaven mangelfull, skal retten gi veiledning og frist for retting, jf. § 115 første ledd og § 165. 

Retten har plikt til å påse at rettsgebyr og andre sideutgifter som retten krever partene for, er medtatt i 

oppgaven. Vær særlig oppmerksom på at saksøkte som har fremmet motkrav har medtatt rettsgebyr, 

jf. rettsgebyrloven § 8 annet ledd. 

– Forhandlingene er avsluttet og saken tas opp til doms. dom vil foreligge … 

Retten skal ved hovedforhandlingens avslutning meddele partene når avgjørelsen kan forventes avsagt, 

jf. § 194 femte ledd. Fristen er to uker i sak med én dommer, og fire uker i sak med flere dommere. 


47

48 

2.7 småkravprosess – muntlig sluttbehandling (tvl. § 103) 

Dette rettsmøtet er ikke en hovedforhandling, og kappe brukes ikke, se pkt. 4. Alle lovhenvisninger er til 

tvisteloven, med mindre noe annet fremkommer. Om føring av rettsboken, se kap. 13 II. 


– … tingrett skal holde rettsmøte til muntlig sluttbehandling i sivil sak (nr …) etter reglene 

om småkravprosess. Partene er … og … og saken gjelder … 


Se kap. 3 om hvem som kan være prosessfullmektig og rettslig medhjelper. 





forhandlingen, jf. § 246 annet ledd. 




Hvis meddommere deltar, se mal for hovedforhandling i pkt. 2.6. 

– dette er en sak etter reglene om småkravprosess og hensynet til proporsjonalitet gjør seg 

særlig gjeldende. retten har for denne type saker større adgang til å beskjære bevis og måten 

de fremlegges på. 

Her er utgangspunktet at rettsmøtet følger malen for hovedforhandlingsom nevnt i § 915, men retten 

kan forenkle behandlingen slik at nødvendig konsentrasjon oppnås, jf. § 103 femte ledd annet punktum. 

Her må det avveies hvor mye du skal gjøre rede for proporsjonalitetsprinsippet og rettens vide adgang til 

å fastsette rettsmøtets fremdrift. Videre bør det redegjøres for rettsmøtets planlagte fremdrift. 

Forarbeidene forutsetter at et normalt rettsmøte for muntlig sluttbehandling bør ta en halv dag i retten. 

Retten kan i innkallingen fastsette tidsrammer for rettsmøtets varighet, men ikke for de enkelte deler av 

forhandlingene, jf. § 103 annet ledd. 

For den videre gjennomføring av rettsmøtet, se mal for hovedforhandling i pkt. 2.6 side 44.

2.8 skjønn – ekspropriasjons og odelsskjønn, odels og skiftetakst mv. 

Kappe brukes ikke, se pkt. 4. Forenklet prosess med hjemmel i skjønnsprosessloven av 1. juni 1917 nr. 1 

(skjl.). Lovens § 2 gir en rekke av bestemmelsene i tvisteloven tilsvarende anvendelse på skjønnssaker. Når 

det nedenfor vises til bestemmelser i tvisteloven får disse anvendelse gjennom skjl. § 2, med mindre noe 

annet fremkommer. Om føring av rettsboken, se tvl. kap. 13 II. Ved skjønn styrt av dommer settes retten 

vanligvis med fire skjønnsmedlemmer, jf. skjl. § 11. 

I stedet for å gjøre tvistelovens regler om hovedforhandlingen gjeldende for skjønnsforhandlingene, er det 

etablert mer generelle og fleksible bestemmelser om den muntlige forhandlingen i skjønnssaker i skjl. § 22. 

Retten skal særlig vurdere om det er grunnlag for en minnelig ordning, jf. skjl. § 21 første ledd tredje 

punktum. 


– … tingrett skal i dag behandle sak (nr …) mellom … og … saken gjelder … 



Se tvl. §§ 23 til 25 om stedfortredere. Eventuelle fullmakter fremlegges. Stedfortrederen kan inngå 

rettsforlik med bindende virkning for sin part selv om det ikke foreligger forliksfullmakt. Vitner som i 

vesentlig grad har bistått parten i det forhold saken gjelder tillates i alminnelighet å være til stede under 

hele hovedforhandlingen, jf. tvl. § 246 annet ledd. Rettsoppnevnte og partsoppnevnte sakkyndige kan 

følge forhandlingene, jf. henholdsvis tvl. § 255 tredje ledd og § 266 annet ledd. 


saken. som skjønnsmedlemmer er oppnevnt: [tittel] … og [tittel] … de har alle vært 

skjønnsmedlemmer før og har avgitt forsikring tidligere. 

(… har ikke vært skjønnsmedlem før og skal således formanes og avgi forsikring.) 

Hvis nye skjønnsmedlemmer, se pkt. 2.1 bokstav a om formaning og forsikring. 

– Jeg kjenner ikke til forhold som gjør rettens medlemmer inhabile i denne saken. 

er det innvendinger mot rettens sammensetning? 

– det foreligger en fremdriftsplan hvor det fremgår at … retten vil minne om at denne 

må følges. 

Skjl. § 22 første ledd tredje punktum gir tvl. §§ 911, 913 og 914 tilsvarende anvendelse. Ved åpningen av 

hovedforhandlingen skal retten kontrollere at det er lagt til rette for en hensiktsmessig gjennomføring av 

rettsmøtet, jf. tvl. § 913 første ledd. Tvl. § 910 om sluttinnlegg gjelder ikke, men retten kan likevel be om 

fremdriftsplan. Iht. tvl. § 911 annet ledd siste punktum kan retten på forhånd ha fastsatt tidsrammer for 

innlegg osv. Blir tidsrammene overskredet, kan retten foreta nødvendige avskjæringer, jf. § 913 annet ledd 

siste punktum. 

Om befaringen, se pkt. 2.9. 

– da gir jeg saksøkers prosessfullmektig ordet til innledningsforedrag. 

49

50 

Dokumentbevis skal ikke leses i sin helhet. Kun det viktige skal påpekes, jf. tvl. § 262. Det vil innebære en saksbehandlingsfeil 

å anse alle sakens dokumenter for dokumentert, uten at de overhodet er gjennomgått. Men i 

oversiktlige saker med et begrenset bevismateriale er det antakelig akseptabelt med en slik løsning, dersom partene 

er enige om det. Det avgjørende må være at kravet til kontradiksjon er oppfylt, jf. tvl. § 111 tredje ledd: 

Retten kan ikke bygge sin avgjørelse på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. 

Om avskjæring av nye krav, utvidelse av påstand, nye påstandsgrunnlag og bevistilbud, se tvl. § 916, jf. skjl. 

§ 22 første ledd siste punktum. Tvist om bevis skal avgjøres ved kjennelse, jf. tvl. § 191 annet ledd bokstav d. 

– da gir jeg saksøktes prosessfullmektig ordet til innledningsforedrag. 

– vi er kommet til saksøkers partsforklaring, og jeg ber deg ta plass ved vitneboksen: 








Se strl. § 163 om straffansvar. 

Partene avhøres først av egen prosessfullmektig, så av motparten eller dennes prosessfullmektig og deretter 

av retten, jf. tvl. § 232 annet ledd. En part som ikke har prosessfullmektig, avhøres først av retten. Om 

sakkyndiges rett til å stille spørsmål, se tvl. § 255 tredje ledd (rettsoppnevnte) og tvl. § 256 annet ledd 

(sakkyndige vitner). Reglene for vitneavhør i tvisteloven får i stor grad anvendelse, herunder at retten skal 

overta avhøret dersom det foregår på en utilfredsstillende måte. 

– vi er kommet til saksøktes partsforklaring, og jeg ber deg ta plass ved vitneboksen: 


– vi er kommet til vitneførselen. Jeg ber vitnet ta plass i vitneboksen. 









Vanligvis føres saksøkers vitner først. Se tvl. kapittel 24 om vitnebevis.



Antar retten at vitnet vil ha begrenset forklaringsplikt, gjøres vitnet oppmerksom på det, jf. tvl. § 248 

tredje ledd. Er vitnet f.eks. en parts nærstående, gjøres vitnet kjent med tvl. § 228 om at det kan nekte å 

forklare seg om det som er meddelt dem av parten (men vitnet har plikt til å forklare seg om alt annet), 

samt tvl. § 229 om bevisfritak for belastende personopplysninger. 

Etter tvisteloven skal alle vitner, bortsett fra dem som er omtalt i §§ 2410 og 2411, avgi forsikring, selv 

om de kan nekte å besvare enkelte spørsmål. I motsetning til i straffesaker, er det i sivile saker ingen vitner 

som helt kan kreve seg fritatt for å gi forklaring; vitner kan kun nekte å forklare seg om bestemte temaer. 

Protokoller i rettsboken det du har gjort vitnet oppmerksom på med hensyn til begrenset forklaringsplikt. 

Om formaning og forsikring av sakkyndige, se pkt. 2.1. 

Vitnet avhøres først av parten som har innkalt det, så av andre parter og deretter av retten, jf. tvl. § 249. 

– vi er ferdige med bevisførselen og går over på prosedyrene. 

– da gir jeg ordet til saksøkers prosessfullmektig, advokat … til prosedyre. 

– da gir jeg ordet til saksøktes prosessfullmektig, advokat … til prosedyre. 


I så fall gis saksøktes prosessfullmektig adgang til duplikk. Replikken bør begrenses til det som er foranlediget 

av saksøktes prosedyre, og tilsvarende bør duplikken begrenses til det som er tatt opp i replikken. 

– Kan retten få fremlagt sakskostnadsoppgave(r)? 

I en del skjønnssaker er det saksøker som skal erstatte saksøktes nødvendige utgifter, se skjl. § 42 og 54 

(ekspropriasjon). I så fall bes det bare om oppgave fra saksøker. Men skjl. § 43 (bl.a. skiftetakst) regulerer 

at ansvaret for omkostningene avgjøres etter tvl. kap. 20. 

Påse at oppgavene fyller vilkårene i tvl. § 205 tredje ledd, herunder at timetallet for salærkravet er oppgitt 

i tre stadier av saken, at utgiftspostene er tilstrekkelig spesifisert og at det ikke kreves merverdiavgift av salærkrav 

dersom parten har refusjonsrett for inngående merverdiavgift. 

Er oppgaven mangelfull, skal retten gi veiledning og frist for retting, jf. tvl. § 115 første ledd og § 165. 

Retten har plikt til å påse at rettsgebyr og andre sideutgifter som retten krever partene for, er medtatt i oppgaven. 

Partene må gis anledning til å uttale seg om motpartens sakskostnadsoppgave. 

– Forhandlingene er avsluttet og skjønnet tas opp til avhjemling / saken tas opp til avgjørelse. 

Avgjørelse vil foreligge … 

Retten skal ved hovedforhandlingens avslutning meddele partene når avgjørelsen kan forventes avsagt, 

jf. tvl. § 194 femte ledd. Fristen er fire uker i sak med flere dommere. 


51

52 

2.9 Befaring i sivile saker 

Kappe brukes ikke. Alle lovhenvisninger er til tvisteloven. 

Befaring er bevisføring knyttet til realbevis, jf. § 915 sjette ledd, jf. kap. 26. Se særlig § 263 om befaring. 

Befaringen foregår i relativt uformelle former ved at parter, prosess fullmektiger og rettens medlemmer 

går rundt på den eiendom som skal besiktiges. Noen ganger er det hensiktsmessig at også enkelte vitner 

deltar. 

I rettsmøtet før befaringen er det hensiktsmessig å be partene om kort å redegjøre for hva som skal sees 

under befaringen og i hvilken rekkefølge dette skal skje. Dersom partene er uenige, avgjør du dette. Presiser 

at deltakerne skal holde seg samlet under hele befaringen, og at det ikke skal avgis forklaringer eller 

foretas påvisninger uten at alle er samlet. Det er viktig at du følger opp dette under selve befaringen. 

Du bør kontrollere at partene har et opplegg for transport. Dette bør avklares allerede i planmøtet, jf. § 

94 annet ledd, eventuelt ved rettsmøtes begynnelse. Dersom retten er satt med meddommere, er det 

ryddigst at du og meddommerne kjører sammen til og fra befaringsstedet. Du har da kontroll med at 

meddommerne ikke blir forsøkt påvirket av aktørene. Hvis retten sitter på med en part én vei, tar det seg 

best ut om man sitter på med en annen part tilbake. 

Før dere forlater rettslokalet, er det ofte praktisk å oppta personalia, formane og få forsikringer fra parter 

og vitner som skal være med. Eventuelt gjøres dette på befaringsstedet før selve befaringen begynner. 

Dersom retten er satt med meddommere, bør du minne disse om at de ikke inngir seg i diskusjoner med 

noen av deltakerne. 

Saksøker gis vanligvis ordet først på det enkelte sted, med eventuelle spørsmål til vedkommende som skal 

avgi forklaring på stedet (f.eks. part eller sakkyndig). Deretter gis saksøkte ordet. 

Du protokollerer i rettsboken hvor befaring ble foretatt, tidspunktet og hvem som var til stede.

2.10 Midlertidig sikring – arrest og midlertidig forføyning (tvl. kap. 3234) 

Kappe brukes ikke, se pkt. 4. Alle lovhenvisninger er til tvisteloven, med mindre noe annet fremkommer. 

Om føring av rettsboken, se kap. 13 II. 

Lovens utgangspunkt er at det avholdes rettsmøte før den midlertidige avgjørelsen fattes, jf. § 327. 

Tvistelovens syvende del om midlertidig sikring viser ikke til reglene for gjennomføring av hovedforhandling 

i kap. 9, så dommeren har generell fullmakt til å fastsette hvordan forhandlingene skal foregå, 

jf. dl. § 123. Som et utgangspunkt er det likevel praktisk å følge malen for hovedforhandling, med de 

tilpasninger som er hensiktsmessige i den enkelte sak. 


– … tingrett skal i dag behandle begjæring om … Partene er … og … og saken gjelder … 






forhandlingen, jf. § 246 annet ledd. 




– hvor mange vitner skal føres og hva slags tidsplan foreligger? 

Paragraf 915 gjelder ikke, og retten plikter derfor ikke å klarlegge påstander, påstandsgrunnlag og bebudet 

bevisføring. 

– da gir jeg saksøkers prosessfullmektig ordet til fremstilling av saken. 

For den videre gjennomføring av rettsmøtet, se mal for hovedforhandling i pkt. 2.6 side 44. 

53

54 

2.11 Bevisopptak, bevissikring og rettsanmodninger i sivile saker 

Kappe benyttes ikke. Alle lovhenvisninger er til tvisteloven, med mindre noe annet fremkommer. 

Om føring av rettsboken, se tvl. kap. 13 II. 

Se nærmere dl. § 43 flg., samt tvl. kap. 27 og 28. En begjæring om bevisopptak for en annen domstol, 

herunder utenlandsk domstol, kalles rettsanmodning. Om fremgangsmåte for rettsanmodninger fra 

utlandet gjelder rundskriv fra Justis og politidepartementet G20074. 


– … tingrett skal avholde bevisopptak/bevissikring til bruk for … (saken har nr … ) 


Se §§ 23 til 25 om stedfortredere. Eventuelle fullmakter fremlegges. 




– Jeg ber vitnet ta plass i vitneboksen. 











Antar retten at vitnet vil ha begrenset forklaringsplikt, gjøres vitnet oppmerksom på det, jf. § 248 tredje 

ledd. Er vitnet f.eks. en parts nærstående, gjøres vitnet kjent med § 228 om at det kan nekte å forklare 

seg om det som er meddelt dem av parten (men vitnet har plikt til å forklare seg om alt annet), 

samt § 229 om bevisfritak for belastende personopplysninger. 

Etter tvisteloven skal alle vitner avgi forsikring, selv om de kan nekte å besvare enkelte spørsmål. I 

motsetning til i straffesaker, er det i sivile saker ingen vitner som helt kan kreve seg fritatt for å gi forklaring; 

vitner kan kun nekte å forklare seg om bestemte temaer. Protokoller i rettsboken det du har gjort vitnet 


Vitnet avhøres først av parten som har innkalt det, så av andre parter og deretter av retten, jf. § 249.

Forklaringen kan tas opp på lydbånd, jf. tvl. § 137, jf. § 139 første ledd. Det vitnet forklarer skal 

protokolleres i rettsboken. Det er dommeren som avgjør hva som skal protokolleres, jf. tvl. § 139 første 

ledd. Vanligvis behøver ikke dette gjøres ord for ord. Blir det imidlertid uenighet mellom partene om 

hva som skal protokolleres, kan det protokolleres ord for ord. 

– Jeg leser nå opp det protokollerte til vedtakelse, og jeg ber om at vitnet følger godt med 

og sier ifra dersom noe er galt gjengitt. 

Dette kan gjerne gjøres etter hvert. 

– da er vitneavhøret avsluttet. har noen av partene noe å bemerke som de ønsker ført inn 

i rettsboken? 

– Kopi av rettsboken vil bli sendt partene. 


55

56 

3 Øvrige rettsmøter 

3.1 Konkurs 

Kappe brukes ikke. Om føring av rettsboken, se kkl. § 149, jf. tvl. kap. 13 II. 

Malene for konkursbehandling er bl.a. basert på Konkursrådets anbefaling nr. 5 fra 10. mai 1996, sist revidert 

19. august 2008. Anbefalingen bør leses i sin helhet. 

Konkursrådet har en rekke ulike maler, anbefalinger og andre dokumenter om hvordan tingretten bør behandle 

konkursbegjæringer, spørsmål om konkurskarantene og konkurssaker for øvrig. Du kan få mange 

nyttige tips og forslag ved å kikke på Konkursrådets internettsider (www.konkursradet.no). Særlig nyttig er 

Huskeliste for dommere i konkurssaker og Uttalelse nr. 54 – Konkursbehandling av norsk avdeling av utenlandsk 

foretak (NUF). 

3.1.1 Konkursåpning 

I stedet for begrepene saksøker og saksøkt kan du benytte konkursrekvirent og skyldner. 


– … tingrett skal behandle konkursbegjæring mot …, som er representert ved advokat … 

saksøker er …, som er representert ved advokat … 





Se kkl. § 148 om habilitet. 


Se kkl. § 149, jf. tvl. §§ 23 til 25 om stedfortredere. Eventuelle fullmakter fremlegges. 

Hvis en av partene ikke møter, se Konkursrådets anbefaling nr. 5 fra 10. mai 1996 pkt. 2.6. 

– da gir jeg ordet til saksøker til redegjørelse for konkursbegjæringen. 

Protokoller eventuelle endringer i saksøkerens krav. 

– da er vi kommet til saksøktes kommentarer til begjæringen. hva er ditt navn, fødselsdato, 

adresse, stilling? 

Bestemmelsene i tvl. kap. 24 er gitt anvendelse på rettsmøtet så langt de passer, jf. kkl. § 149 første ledd. Skyldneren 

har forklaringsplikt og bør formanes før han forklarer seg om eiendeler, gjeld osv. Ifølge Konkursrådets 

anbefaling nr. 5 fra 10. mai 1996 pkt. 3.1 bør også tvl. § 248 fjerde ledd om forsikring kunne anvendes.




vesentlig betydning for saken. 

De sentrale spørsmålene er: Skylder du beløpet saksøker krever? Hva eier du? Kan du betale? En del dommere 

henvender seg til skyldneren med spørsmål om vedkommende er kjent med begjæringen og hvorledes 

man stiller seg til den. Saksøktes opplysninger om eiendeler, gjeld, inntekter og utgifter bør protokolleres 

presist. Be om å få fremlagt dokumentasjon for opplysningene, dersom skyldneren har med seg 

dokumentasjon. 

– har saksøker ytterligere bemerkninger? 

I så fall gis også saksøkte ordet. 

Spørsmålet om åpning av konkurs avgjøres de fleste steder under rettsmøtet, og kjennelsen forkynnes for 

partene i rettsmøtet. I så fall leses kjennelsen opp. 

– Kjennelsen er nå forkynt for partene. Kjennelsen kan ankes til lagmannsretten. 

Ankefristen er én måned, og anken settes frem direkte for … tingrett. 

Bostyrer bør oppnevnes og skiftesamling berammes i eller i forkant av rettsmøtet, slik at tid og sted for 

skiftesamlingen fremgår av rettsboken og forkynnes for partene samtidig med konkursåpningskjennelsen, 

jf. kkl. § 77 første ledd og § 78 første ledd nr. 3: 

– som bostyrer oppnevnes advokat … skiftesamlingen er berammet til … i rettssal … 

her i … tingrett. 

– saksøkte er forpliktet til å møte i skiftesamlingen, med mindre bostyreren fritar deg for 

møteplikt. 

Se kkl. § 103 om personlige skyldneres møteplikt. For juridiske personer inntrer møteplikt når bostyreren 

gir pålegg om det, jf. kkl. § 108. 

– som skyldner er du uberettiget til å forføye over boet eller dets eiendeler. skyldneren 

plikter bl.a. å bistå bostyreren med å fremskaffe oversikt over sine økonomiske forhold, 

eiendeler, regnskap, korrespondanse mv. 

Skyldneren bør pålegges å gå direkte til bostyrer etter rettsmøtet, dersom det er mulig. I motsatt fall, bør 

vedkommende pålegges å ta kontakt med bostyreren for å avtale et møte. 

I særlige tilfeller kan det være grunnlag for oppnevning av kreditorutvalg og borevisor allerede ved 

konkursåpningen, jf. kkl. § 77. 

– Foreligger det ytterligere til behandling? 


57

58 

3.1.2 Skiftesamling i konkurs (kkl. §§ 92 flg.) 

Skiftesamlingen er et rettsmøte jf. kkl. § 149 siste ledd. Denne malen er basert på de enklere typer skifte 

samlinger. For nærmere detaljer, se kkl. §§ 92 flg. samt Konkursrådets anbefaling nr. 5 fra 10. mai 1996 pkt. 7. 


– … tingrett skal avholde skiftesamling i konkursboet etter … (saken har nr …) 




Se kkl. § 148 om habilitet. 


Se kkl. § 149, jf. tvl. §§ 23 til 25 om stedfortredere. Eventuelle fullmakter fremlegges. Kreditorene må 

spørres om fordringenes størrelse ved eventuelle avstemninger, jf. kkl. § 94 flg. 

– Først får bostyrer ordet til redegjørelse for bobehandlingen så langt. deretter vil det gis 

anledning til å komme med synspunkter på oppnevning av kreditorutvalg og borevisor, før 

eventuelle andre saker tas opp. 

Bostyrer bør orientere om det arbeidet som er utført og hvilke oppgaver som gjenstår. I forbindelse med 

skiftesamlingen, vil bostyrer ofte avgi innberetning etter kkl. § 120. På begjæring av skyldneren kan retten 

tilstå skyldneren eller skyldnerens familie et underholdsbidrag av boets midler, jf. kkl. § 106. 

– når kan bobehandlingen påregnes avsluttet? 

For å sørge for tilstrekkelig fremdrift i bobehandlingen, bør dette nedtegnes i rettsboken slik at retten har noe å 

vise til når det sendes ut purrebrev til bobestyrer. For å sikre fremdriften i bobehandlingen, kan det være 

hensiktsmessig å pålegge bostyreren med jevne mellomrom å orientere tingretten om status for bobehandlingen. 

I enkelte tilfeller kan det være grunnlag for å behandle spørsmålet om boet bør innstilles etter kkl. § 135 

allerede på første skiftesamling, se Konkursrådets anbefaling nr. 5 fra 10. mai 1996 pkt. 7.6. 

– er det bemerkninger til redegjørelsen? 

Her kan det gis anledning til korte kommentarer. Hvis boets midler er utilstrekkelige til å dekke 

bobehandlingen, se kkl. § 135 om innstilling av behandlingen. 

Er kreditorutvalg ikke allerede oppnevnt, skal kreditorene gis anledning til å uttale seg om det bør oppnevnes 

og eventuell sammensetning av utvalget, jf. kkl. §§ 83 og 84. Ytres det ønske om oppnevning av 

kreditorutvalg, må behovet for dette klarlegges. Som hovedregel skal det ikke oppnevnes kreditorutvalg. 

Kreditorene skal også gis anledning til å uttale seg om eventuell oppnevning av borevisor, jf. kkl. § 90. Etter 

loven skal borevisor som utgangspunkt oppnevnes, men i praksis unnlates dette ofte, jf. kkl. § 90 fjerde ledd. 



3.2 Forberedende rettsmøte før åpning av offentlig skifte 

Når offentlig skifte begjæres, kan det være hensiktsmessig å holde et forberedende rettsmøte for å avklare 

hvorvidt det er behov for offentlig skifte. Om ikke den som begjærer offentlig skifte selv ber om et slikt 

møte, bør tingretten innkalle til forberedende rettsmøte når det anses hensiktsmessig. 

Muligheten til å begjære forberedende rettsmøte før det åpnes offentlig skifte i dødsbo eller felleseieskifter 

(forberedende skiftesamling) er ikke lovfestet. Det avholdes likevel regelmessig slike møter når 

det begjæres offentlig skifte. Rettsmøtet er i utgangspunktet offentlig, men antakelig kan retten anvende 

regelen i skifteloven § 18 annet ledd om at dørene kan lukkes når det er hensiktsmessig. 


– … tingrett skal avholde forberedende rettsmøte etter begjæring om offentlig skifte 

i dødsboet etter … / felleseieskiftet til … (saken har nr …) 




Se skifteloven § 4 om habilitet. 


Den videre gjennomføringen av rettsmøtet er avhengig av behovene i den enkelte sak. Du kan gjerne 

starte møtet med å gi ordet til den som har begjært møtet for å avklare hva som ønskes behandlet. Husk 

å gi alle parter anledning til å uttale seg om de spørsmål som tas opp. 

Formålet med møtet er bl.a. å sikre at det ikke åpnes offentlig skifte når det egentlig ikke er behov for det. 

Særlig gjelder dette der en eller flere parter ikke bistås av advokat. Er partene usikre på hva offentlig og 

privat skifte innebærer, kan en avklaring fra din side føre til at partene finner seg best tjent med å gjennomføre 

skiftet privat og at begjæringen om offentlig skifte trekkes. Partene bør gjøres oppmerksom på 

kostnadene forbundet med offentlig skifte sammenliknet med privat skifte. Trekkes begjæringen om offentlig 

skifte, protokollerer du at begjæringen trekkes. Er det uenigheter mellom partene, kan megling i det 

forberedende rettsmøtet føre til at partene inngår forlik og at begjæringen om offentlig skifte trekkes. 

Du bør i de fleste tilfeller søke å få en oversikt over boet og eventuelle tvister. Be partene gi en oversikt 

over aktiva og passiva i boet, og protokoller de opplysningene som gis. Protokoller kort hva eventuelle 

tvister går ut på, og partenes standpunkter til disse. 

Skal du klarlegge boet, kan du stille følgende spørsmål til de fremmøtte: 

[dødsbo:] 

– vi skal gjennomgå boet og arveforholdene. 

– er noen kjent med at det foreligger testament? 

– har noen av arvingene mottatt arveforskudd? 

– har noen av arvingene gitt helt eller delvis avkall på arv? 

– hvilke eiendeler og gjeld finnes i boet? 

Foreligger det testament, bør du klarlegge om det er uenighet om hvordan testamentet er å forstå. 

59

60 

[Felleseiskifte:] 

– vi skal gjennomgå boet, eierforhold og ev. andre forhold av betydning for skiftet. 

– når er skjæringstidspunktet? 

– har dere inngått ektepakter eller andre avtaler? 

– hvilke eiendeler har du? hvilke gjeldsposter har du? 

Se ekteskapsloven § 60 om skjæringstidspunktet. Protokoller tidspunktet eller partenes oppfatninger om 

dette. 

Dersom partene har behov for å avklare enkelte forhold før det åpnes offentlig skifte, kan du utsette å ta 

stilling til begjæringen om offentlig skifte. Husk i så fall å fastsette en frist for når tingretten vil ta stilling til 

om det skal åpnes offentlig skifte, og om begjæringen skal anses å være trukket eller fastholdt når fristen 

går ut. 


Viser det seg at det må åpnes offentlig skifte, kan det forberedende møtet gå over i en skiftesamling og 

offentlig skifte besluttes i begynnelsen av denne skiftesamling, jf. skifteloven 3. del, 13. kapittel. 


3.3 stadfestelse av tvungen gjeldsordning 

Kappe brukes ikke. Om føring av rettsboken, se tvl. kap 13 II, som er gitt anvendelse gjennom gol. § 78, 

jf. tvangsl. § 61 første ledd. 

Etter gol. § 53 skal det avholdes muntlig forhandling om skyldnerens forslag. Det er ikke lovfestet en 

bestemt fremgangsmåte for rettsmøtet, og dommeren fastsetter hvordan rettsmøtet skal gjennomføres, 

jf. dl. § 123. 

Tvangsl. § 58 regulerer fravær, se Ernst Mo, Gjeldsordningsloven i praksis, (2003) side 320. Antas skylderen 

å ha gyldig fravær, skal det innkalles til nytt rettsmøte. Uteblir skyldneren uten gyldig fravær, har retten 

to valg: Hvis retten finner saken tilstrekkelig opplyst, kan saken realitetsbehandles og retten ta stilling til 

om forslaget til tvungen gjeldsordning skal stadfestes. Alternativt kan retten heve saken. I så fall må skyldneren 

på forhånd ha blitt varslet om at saken kan heves dersom han ikke møter, jf. gol. § 37, jf. tvangsl. § 

58 første ledd tredje punktum. Tvl. kap. 16 III om fravær og oppfriskning gjelder ikke. Kreditor har ikke 

møteplikt. Det er vanlige at ingen eller bare få kreditorer møter. 


– … tingrett skal i dag behandle begjæring om tvungen gjeldsordning fra … 


Se tvl. §§ 23 til 25 om stedfortredere. Eventuelle fullmakter fremlegges. 




Du bør gjøre rede for hensikten med rettsmøtet, herunder at retten kun kan akseptere eller forkaste det 

endelige forslaget fra skyldneren. Dersom skyldner møter uten medhjelper, må retten veilede skylder 

mer, men ikke så mye at det kan bringe rettens upartiskhet og objektivitet i tvil, se Ernst Mo, Gjeldsordningsloven 

i praksis, (2003) side 322. 

– hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? 




vesentlig betydning for saken. Å gi uriktige eller mangelfulle opplysninger kan også få betydning 

for utfallet av denne sak. du skal også avgi en forsikring: 



– retten er kjent med det innsendte forslaget. Ønsker skyldner å presentere eller utdype 

det innsendte forslag? 

– Ønsker namsmannen/medhjelperen å føye ytterligere til presentasjonen? 

Etter dette kan skyldneren forklare seg og svare på spørsmål. 

61

62 

– innen den fristen retten satte er det innkommet skriftlige innsigelser fra … [antall] 

kreditorer, og disse er sendt skylderen. Ønsker noen av de fremmøtte kreditorer 

å presentere eller utdype sine innsigelser? 

– Ønsker skyldneren å kommentere de innsigelser som er innkommet? 

– Ønsker skyldneren å endre sitt forslag innen for de grenser loven setter? 

Skyldneren kan kun endre forslaget dersom det er nødvendig for å avhjelpe en hindring for stadfestelse, 

jf. gol. § 53 tredje ledd. Hvis skyldneren endrer forslaget til skade for kreditorene, sender retten brev til 

kreditorene med frist for uttalelse. Det er i så fall ikke nødvendig med nytt rettsmøte. Se mer om dette i 

Ernst Mo, Gjeldsordningsloven i praksis, (2003) side 323. 




4 Om kappeplikten 

Bruk av kappe i rettsmøter er regulert i forskrift 23. juni 1995 nr. 577 om regler om bruk av rettskapper 

m.v. ved domstolen (kappeforskriften). Forslag til endringer i kappeforskriften har vært på høring med 

svarfrist 1. januar 2009. Begrunnelsen for endringsforslaget er ny terminologi i tvisteloven samt behov for 

regler om rettskappers utseende. Endringsforslaget er ikke ment å innebære noen endringer om når det 

skal brukes kappe. Da vi antar at endringsforslaget vil bli vedtatt, gjengis her §§ 3 til 5 i kappeforskriften slik 

endringsforslaget fra Domstoladministrasjonen i brev 19.09.2008 lyder : 

§ 3. Tingrettene 

Fagdommere, prosessfullmektiger og forsvarere som er advokat/advokatfullmektig, aktorer 

og bistandsadvokater skal bruke rettskappe under hovedforhandling i fast innredete rettssaler. 

Det samme gjelder under hovedforhandling i saker etter straffeprosessloven § 276, annet ledd 

som holdes annet sted. 

Aktorer kan bruke uniform i stedet for rettskappe. 

Kappe brukes ikke i følgende saker : 

a) Hovedforhandling etter umiddelbart forutgående muntlig saksforberedelse, 

jf. tvistemålsloven § 305, annet ledd. 

b) Skjønn. 

Når forholdene tilsier det, kan rettens leder for den enkelte sak bestemme at det ikke 

skal brukes rettskappe. 

Protokollførere og rettsbetjenter bruker rettskapper eller uniform etter domstolleders 

bestemmelse. 

§ 4. Rettsmøter utenfor hovedforhandling i straffesaker i tingretten 

Dommeren kan for den enkelte sak bestemme at det skal brukes rettskappe. 

§ 5. Vigsler 

Ved vigsler skal notarius publicus som hovedregel bruke rettskappe. 

Som det fremkommer av § 3 første ledd gjelder kappeplikten kun under ”hovedforhandling”, og 

rettskappe brukes følgelig ikke i rettsmøter under saksforberedelsen etter tvl. § 95 og rettsmøter for 

muntlig sluttbehandling etter tvl. § 103. 

Det er i § 3 tredje ledd bokstav a henvist til tvistemålsloven § 305. Ved en inkurie har ikke Domstolsadministrasjonen 

i brev 19.09.2008 foreslått denne endret. Adgangen til å avsi dom etter forhandlinger 

i rettsmøte under saksforberedelsen er nå regulert i tvisteloven § 95 fjerde ledd, og det antas at kappeforskriften 

i sin endelig form vil inneholde en henvising til denne bestemmelsen. 

Kappeforskriften gjelder ikke for den rettslige medhjelperen, idet vedkommende ikke er prosessfullmektig. 

Kappeplikten gjelder derfor ikke. Det synes likevel å ha vært en utbredt praksis at rettslige medhjelpere 

bærer kappe. Det er neppe noe forbud mot dette. 

Personer som kun er med prosessfullmektigen under hovedforhandlingen for å holde orden på dokumenter 

o.l., og som ikke har status som rettslig medhjelper, ofte en sekretær eller juridisk student (såkalte 

”bisittere”), skal ikke bære rettskappe. 

63

Rettsmøtene skritt for skritt (PDF) - Norges Juristforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?