Ultralydtrening på tennisalbue – en kasuistikk - Fysioterapeuten

More documents

Recommendations

Info

varighet med intensitet rett under grensen. Dosen kan kanskje således holdes høy mens risiko for overdosering likevel holdes nede. Intensiteten ble stort sett holdt i underkant av grensen fordi belastningen da var under kontroll og pasienten i fremgang. Varigheten ble valgt til syv minutter utfra at fem minutter er beskrevet som minimum for å oppnå biologisk signifikant effekt i forhold til varme. Den var uendret til i slutten av serien, fordi dosen da bare trengte justering via intensiteten – noe som trygget belastningskontrollen. Skadeområdet og lydhodet var lite, fordi et for stort lydhode kontinuerlig bestråler målvevet og dermed øker risikoen for stående bølger – selv om hodet blir kontinuerlig beveget. Et lite område skulle trenge liten påvirkningstid (16). Slik sett var valg av varighet noe drøyt. Defineres tilstanden som akutt dårlig vil det samme kunne sies. Pasienten hadde hatt plagene i 15 år. Tilstanden kunne kalles kronisk, noe som burde tilsi økt eksponeringstid. For å finne råd i litteraturen må forfatternes definisjoner klargjøres grundig. Dosen ble økt via intensitet, ikke tid, noe den har felles med for eksempel medisinsk treningsterapi (18). Sannsynligvis bør begge faktorene varieres for å optimalisere treningen, men belastningskontrollen vil bli mer krevende. Manglende klinisk forskningssuksess har gitt UL-behandling et, i mange tilfeller, velfortjent dårlig ry. Hovedgrunnen kan være at UL-US er lite kjent, forstått og benyttet (19). Ingen forsøk har fortløpende undersøkt med UL og behandlet etter funn kombinert med pasientrespons. Forfattere (2,13) anbefaler på grunnlag av forskning at behandling bør pulses med intensitet under 1.0 W/cm2. Utsagnet kan virke noe løsrevet fra sammenhengen av flere grunner. Både manglende undersøkelse og progresjon strider mot tilnærmingen brukt ved veiledet trening (22) i et doktorarbeid av Brox (23), som viste god effekt for 80 prosent av pasientene med skuldersmerter utgått fra inflammert senevev. Satt på spissen kan uttalelser om at en intensitet hjelper flest og skader færrest, synes like logisk, som at aktive øvelser med en middels motstand benyttet for alle pasientene i Brox's forsøk, ville gitt middels resultat. Terapeutene sikret heldigvis motstand rett under smertegrensen hvor dette var mulig i de ulike øvelsene til enhver tid. Kanskje burde de dårligste pasientene, de som ikke akkomoderte selv de letteste aktive øvelsene, ha startet med UL-trening, og når funksjonen tilsa det fortsatt med øvelser. Slik kunne muligens de resterende 20 prosentene også ha blitt fanget opp. Hvordan har pasientene blitt ivaretatt med tanke på hvilekvalitet i tidligere forsøk? Sannsynligvis ville pasienten, dersom han ikke var blitt ettertrykkelig instruert, fortsatt å overbelaste med å kjøre bil og pusse tenner uten skinne. Hvordan hadde belastningskontrollen da vært? Her føler undertegnede seg trygg på at trening ikke hadde ført frem uten samtidig hjelp til selvbeskyttelse. Et argument mot hjelpemidler er at pasienten kan sykeliggjøres og bli avhengig. Forsiktighet bør derfor utvises ved mistanke om aggrevering, men vanligvis blir et middel som hjelper ikke lagt bort før behandlingen har hjulpet. Toleransen for mekanisk stress kan trolig avdekkes ved hjelp av UL-US, men kan UL med en gjennomsnittsintensitet på 0.025 W/cm2 merkes? Undertegnede mener det dersom tilstanden er alvorlig nok. Senevev må påvirkes over måneder før kvaliteten normaliseres (20). Dette bør pasienten opplyses om, for å innstille seg på å fullføre rehabiliteringen. Pasienten tålte til slutt høyeste intensitet for apparatet. Hvorvidt han hadde tålt høyere belastning vites ikke. Grunnet problemer med begge albuene var ikke toleransegrensen på «frisk» side optimal. Muligens ligger friske individers toleransegrense for UL over dagens maksimalt tillatte intensitet. Erfaringsmessig gjør den det. Forskning på verdier for UL-toleranse hos friske vil kunne gi svar på hva som er skadelig og om en øvre universal toleransegrense finnes. Trening ved 3.0 W/cm2 kontinuerlig UL ga ingen mikroskade ved avslutning. Tidligere forsøk har ikke økt treningsintensiteten til dette nivået før undersøkelser av funksjon har blitt foretatt. Dersom pasienten hadde avsluttet på 1.5 W/cm2 pulset ville han sannsynligvis fortsatt opplevd overbelastning ved løft av gjenstander over to kilo. Ved å gjenoppta normal ADL ville han lett kunne overbelaste og returnere til tidligere smertesirkel. En funksjonsundersøkelse umiddelbart etter behandlingen ville vist effekt for høyre albue, mens en undersøkelse etter et år ikke ville det. Rehabilitering som gir fremgang bør således ikke avsluttes før pasienten har oppnådd et «skadefritt ADL nivå». Uheldigvis for pasienten innbefattet det et arbeidsliv som bygningsarbeider. Dersom treningen derimot hadde hatt repetitive eksentriske øvelser som siste progresjon, ville muligens sjansene for et langt arbeidsliv vært til stede. Metodikken har undertegnede benyttet på pasienter som først var blitt verre av behandling med letteste aktive øvelser ad modum medisinsk treningsterapi. Konklusjoner kan ikke trekkes på grunnlag av kasuistikker eller erfaringer. Derimot er håpet at klinisk forskning på UL-trening kan fjerne tvilen angående effekten UL kan ha på
tilhelning av vev. Da kan vi kanskje hjelpe de «vanskeligste» pasientene som opplever økt inflammasjon fra sener/bånd etter selv lette aktiv trening. Terapeuter bør da oppgradere sin kunnskap på å benytte et treningsstimuli i rehabilitering av pasienter som i ytterste konsekvens ellers kan ende på psykiatriske institusjoner. I mellomtiden oppfordres terapeuter og leger til selv å forsøke metoden. Litteraturliste 1. Ombregt L, Bisschop P, ter Veer H.J, Van de Velde T (red): A System of Orthopaedic Medicine. London, Saunders Company Ltd, 1995. 2. Kitchen S, Bazin S, Young S (red): Clayton's electrotherapy. London, WB Saunders Company Ltd, 1996. 3. Dyson M, Brookes M: Stimulation and bone repair by ultrasound. I: Lerski RA, Morley P (red): Ultrasound 82, Proceedings 3rd meeting. World Federation of Ultrasound in Medicine and Biology. Oxford, Pergamont Press, 1983. 4. Philla AA, Mont MA, Nasser PR, Kahn SA¸ Figueiredo M, Kaufmann JJ, Siffert RS: Non-invasive low intensity pulsed ultrasound accelerates bone healing in rabbit. Journal of Orthopeadics and Trauma 1990, 4, 246- 53. 5. Tsai CL, Chang WH, Lui TK: Preliminary studies of duration and intensity of ultrasound treatments of fracture repair. Chinese Journal of Physiology 1992, 35, 21-6. 6. Harvey W, Dyson M, Pound JB,Grahame R: The stimulation of protein syntheses in human fibroblast by therapeutic ultrasound. Rheumatology and Rehablilitation 1975, 14, 237. 7. Webster DF: The role og cavitation in the in vitro stimulation of protein synthesis in human fibroblasts by ultrasound. Ultrasound in Medicine and Biology 1978, 14, 343-51. 8. Hogan RD, Burke KM, Franklin TD: The effekt of ultrasound on microvascular hemodynamics in skeletal muscle during ischemia. Microvascular Research 1982, 23, 370-9. 9. Hartt J: The effect of therapeutic ultrasound on dermal repair with emphasis on fibroblast activity. PhD Thesis, University of London, 1993. 10. Enwemeka CS, Rodriguez O, Mendosa S: The biomechanical effect of low intensity ultrasound on healing tendons. Ultrasound in Medicine and Biology, 1990, 16, 801-7. 11. Jackson BA, Schwane JA, Starcher BC: Effect of ultrasound in following partial rupture of Achilles tendons in male rats. Medicine, Science, Sports, Exercise 1991, 23, 171-6. 12. Frieder S: A pilot study: The therapeutic effect og ultrasound in following partial rupture of Achilles tendons in male rats. Journal of Orthopedic and Sports Physical Therapy 1988, 10, 39-47. 13. Bjordal JM: Kan fysioterapi redusere smerte? Fysioterapeuten 1999, 66(2), 8-19. 14. Dyson M: Mecanisms Ivolves in Therapeutic Ultrasound. Physioterapy 1987, 73, 116-9. 15. ter Haar G, Dyson M, Oakley EM: Ultrasound in physiotherapy in the United Kingdom: Results of a questionnaire. Physiotherapy Practice 1988, 4, 69-72. 16. Docker MFA: Review of Insrumentation Avalible for Therapeutic Ultrasound. Physiotherapy 1987, 73, 154- 5. 17. Wells PE, Framton V, Bowcher D(red): Pain Management by Physiotherapy. Oxford, Butterworh Heineman, 1994. 18. Holten O: Medisinsk treningsterapi. Fysioterapeuten 1976, 43, 9-14 19. Demmink JH: Muntlig meddelelse, Høgskolen i Bergen, 1997 20. Juel NG (red): Norsk fysikalsk medisin. Oslo, Fagboklaget, 1999. 21 Cristensen P, Robinson R: Dynamic control of the spino-brachial complex. Infofilm productions as; 1996: www.infofilm.no 22 Bøhmer AS, Brox JI: Veiledet trening. Fysioterapeuten 1998, 65(4), 21-2. 23 Brox JI: Doktorarbeid viste effekt av veiledet trening ved skuldersmerter. Fysioterapeuten 1998, 65(4), 12-21.
Page 1 and 2: Fysioterapeuten nr. 7/2001: Ultraly
Page 3 and 4: Dersom pasienten etter kort tids ek
Page 5: Venstre albue gjennomgikk totalt å

Ultralydtrening på tennisalbue – en kasuistikk - Fysioterapeuten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?