Handelshuset i Drøbak - Fortidsminneforeningen
Handelshuset i Drøbak - Fortidsminneforeningen
Handelshuset i Drøbak - Fortidsminneforeningen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4<br />
Fasaden sett fra torget med den karakteristiske takformen.<br />
Hvordan lese et gammelt hus –<br />
<strong>Handelshuset</strong> i <strong>Drøbak</strong><br />
<strong>Handelshuset</strong> (Askautrudgården) i <strong>Drøbak</strong> ble midlertidig fredet i mars i fjor. Bygningen<br />
ligger ved torget og har en lang og spennende historie. Ved å se etter de rette kjennetegnene<br />
kan mye av bygningens fortid avdekkes.
5<br />
Tekst og foto: David Brand<br />
Førsteinntrykket av et hus vil ofte ikke gi mange indikasjoner om<br />
bygningens utvikling, en historie som kan være temmelig komplisert.<br />
En nærmere granskning kan derimot gi svar på hva som kan<br />
forventes ved en mer inngående undersøkelse. <strong>Handelshuset</strong> i<br />
<strong>Drøbak</strong> er intet unntak, og vi skal her bruke bygningen som et<br />
eksempel på hva som kan «leses» ut av et hus.<br />
Sammensatt bygningskropp<br />
Det er flere umiddelbare indikasjoner på forandringer som<br />
har skjedd med <strong>Handelshuset</strong> opp gjennom tiden. Det første<br />
visuelle overblikket understreker husets kompleksitet med en<br />
Synlig sprekk med avbrekk i murverket, huset følger terrenget.<br />
sammensetning av flere bygningskropper. Tidligere var det mer<br />
vanlig enn i dag at en bygning fulgte terrenget. Høydeforskjeller i<br />
fundamentet som følge av et fallende terreng, gir også forklaring<br />
på høydeforskjellene på gulvene inne i huset. Ofte kan dette<br />
bety at to forskjellige bygninger er bygget inntil hverandre på<br />
forskjellig tidspunkt og senere slått sammen under ett felles tak.<br />
Overgangen er oftest markert med en synlig sprekk med<br />
avbrekk i murverket mellom to grunnmurer og et brudd i vannbordet,<br />
som her på <strong>Handelshuset</strong>. Dette bekreftes ytterligere<br />
ved ekstra brede laftekasser. Dette skjuler vanligvis dobbelte<br />
laftevegger, eller sagt på en annen måte, at to bygninger er blitt<br />
bygd tett inntil hverandre. På <strong>Handelshuset</strong> er dette meget<br />
tydelig på fasaden. Årsaken kan for eksempel være at den ene
6<br />
Her ser man tydelig dobbel laftekasse og skjøt i takgesimsen.<br />
bygningen er flyttet fra et annet sted og blitt et tilbygg til et allerede<br />
eksisterende hus. Om man ser nærmere på takgesimsen<br />
og takflaten på samme sted, er det tydelig at det er gjort et<br />
forsøk på tilpassing som har etterlatt seg tydelige spor.<br />
Generelle og lokale kjennetegn<br />
De ulike stilepokene har karakteristiske kjennetegn som kan gi<br />
en indikasjon på alder og forandringer i husets historie. Visse<br />
karakteristika plasserer bygningselementene inn i en bestemt<br />
periode og dermed også inn i en bygningshistorisk rekkefølge.<br />
Stiltrekkene gjelder hele landet, men med lokale nyanser. En titt<br />
i nabolaget vil ofte vise fellestrekk som med sikkerhet kan være<br />
datert på et annet hus i området. Et godt eksempel er takformen<br />
på <strong>Handelshuset</strong> som viser den karakteristiske bratte vinkelen<br />
og vippen på gesimsen, noe som er godt kjent fra andre hus<br />
fra slutten av 1700-tallet i <strong>Drøbak</strong> og ellers i området rundt<br />
Oslofjorden.<br />
Et annet eksempel på et viktig stilhistorisk kjennetegn er vinduenes<br />
utforming. Smårutete vinduer kan stort sett dateres til<br />
1700-tallet og et stykke inn på 1800-tallet. Rutene ble større<br />
og med tre glass i høyden først rundt 1800 da empirestilen<br />
kom på moten i Europa, og denne vindusutformingen holdt stillingen<br />
inntil midten av 1800-tallet. Glasset i vinduene ble enda<br />
større da krysspostvinduene kom i siste halvdel av 1800-tallet.<br />
<strong>Handelshuset</strong> har alle de tre vindusformene representert, noe<br />
som viser en bygningshistorisk utvikling fra 1700-tallet og frem<br />
til slutten av 1800-tallet. Det er derfor temmelig sikkert at den<br />
eldste delen av bygningen ble oppført en eller annen gang før<br />
1800. Deretter kom en utbyggingsperiode på begynnelsen av<br />
1800-tallet med introduksjonen av empirevinduene og deretter<br />
en ombygging senere på 1800-tallet, representert ved krysspostvinduene.<br />
En ny runde med oppussing fant sted rundt 1900<br />
med to tre-fags vinduer i stuen i 2. etasje, og til slutt innsetting<br />
av moderne, sprosseløse vinduer i vår tid.<br />
Hang til symmetri<br />
Mennesker i den vestlige verden har siden antikken hatt en hang<br />
til symmetri. Dette resulterer ofte i forvirring for senere generasjoner<br />
som skal «lese» en bygning i ettertid. Symmetri var mye<br />
brukt for å skape en helhet og kamuflere en sammensetting av<br />
forskjellige bygningskropper. Dette er godt illustrert på gårdens<br />
gatefasade med en bevisst bruk av balanse og symmetri i plasseringen<br />
av blant annet vindus- og døråpninger. I tillegg var det<br />
opprinnelig tre store piper symmetrisk plassert på mønet.<br />
Denne hangen til symmetri er spesielt tilknyttet klassisismen<br />
og første halvpart av 1800-tallet, og det er naturlig å forvente<br />
at noe har skjedd med <strong>Handelshuset</strong> under denne perioden.<br />
Denne teorien underbygges av at deler av planen er en typisk<br />
midtgangsplan, det vil si en gjennomgående gang med oppholdsrom<br />
på begge sider. En midtgangsplan er symmetrisk og<br />
kan dateres til empiretiden på begynnelsen av 1800-tallet.
7<br />
To bygninger satt sammen og flere «generasjoner» vinduer på samme<br />
fasade.<br />
Detaljer i helheten<br />
Når interiørene tas i nærmere øyesyn, er igjen førsteinntrykket<br />
ofte nok til å få en følelse av husets alder og forskjellige utbyggingsstadier.<br />
Ved inntoget av klassisisme ble det vanlig i større<br />
anlegg å adoptere en planløsning hvor alle hovedrommene ble<br />
plassert på rekke med døråpninger som sto på en visuell linje<br />
eller i akse med hverandre. («enfilade» fra det franske ordet<br />
for rekke). I <strong>Handelshuset</strong> er dette tilfelle i 2. etasje, og man kan<br />
derfor tenke seg en innredning eller ominnredning på begynnelsen<br />
av 1800-tallet. Slike stilkarakteristika kan gi en indikasjon<br />
vedrørende husets utvikling.<br />
Eksklusiv fransk tapetbord funnet i stuen i 2. etasje.<br />
Forskjellige stilperioder er ofte lett leselige i en bygning, men<br />
kan ikke alltid tas bokstavelig. All «lesing» må tas med forbehold,<br />
det er alltid en fare for senere «tilbakeførte» ombygninger. Slike<br />
tilbakeføringer har skjedd i alle perioder opp gjennom historien.<br />
For å komme videre og få en bedre forståelse av husets<br />
historie er det nødvendig med sikrere og mer detaljerte bevis.<br />
Materialbruken vil ofte antyde en historisk rekkefølge. For<br />
eksempel kan synlige tømmervegger og bjelketak koblet med<br />
lav takhøyde tyde på 1700-tallet, mens vekselpanel tilhører<br />
1800-tallets stiltrekk. Men for å få en mer nøyaktig datering,<br />
må en detaljgranskning av individuelle bygningselementer til,
8<br />
slik som for eksempel listverkets profil og andre elementer. I<br />
<strong>Handelshuset</strong> ble det blant annet funnet en mengde meget eksklusive<br />
tapeter. Tapeter er elementer i et hus som enkelt kan la<br />
seg datere, spesielt tidlige tapeter fra 17- og 1800-tallet, slik som<br />
funnene i <strong>Handelshuset</strong>.<br />
Alt kan dateres, men lite kan dateres med stor nøyaktighet,<br />
og sammenhengen mellom elementene er av stor betydning.<br />
Det er viktig å se helheten i bygningen parallelt med detaljene.<br />
Det er alltid spennende å lese de fysiske sporene i et gammelt<br />
hus og overraskelsene er ofte mange. Med litt kunnskap er det<br />
mulig å få en bra innsikt i en bygnings historie, enten ved selv å<br />
En spennende og kompleks fasade som reiser mange spørsmål.<br />
gå forsiktig frem og tilegne seg kunnskap og kjenneskap til huset<br />
og den lokale byggeskikken, eller ved å kontakte fagekspertise<br />
der det trengs. ■<br />
David Brand, født 1946, er arkitekt og antikvar med bred erfaring innen<br />
restaurering. Han er også leder av avdelingens antikvariske utvalg.