27.07.2013 Views

Handelshuset i Drøbak - Fortidsminneforeningen

Handelshuset i Drøbak - Fortidsminneforeningen

Handelshuset i Drøbak - Fortidsminneforeningen

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

4<br />

Fasaden sett fra torget med den karakteristiske takformen.<br />

Hvordan lese et gammelt hus –<br />

<strong>Handelshuset</strong> i <strong>Drøbak</strong><br />

<strong>Handelshuset</strong> (Askautrudgården) i <strong>Drøbak</strong> ble midlertidig fredet i mars i fjor. Bygningen<br />

ligger ved torget og har en lang og spennende historie. Ved å se etter de rette kjennetegnene<br />

kan mye av bygningens fortid avdekkes.


5<br />

Tekst og foto: David Brand<br />

Førsteinntrykket av et hus vil ofte ikke gi mange indikasjoner om<br />

bygningens utvikling, en historie som kan være temmelig komplisert.<br />

En nærmere granskning kan derimot gi svar på hva som kan<br />

forventes ved en mer inngående undersøkelse. <strong>Handelshuset</strong> i<br />

<strong>Drøbak</strong> er intet unntak, og vi skal her bruke bygningen som et<br />

eksempel på hva som kan «leses» ut av et hus.<br />

Sammensatt bygningskropp<br />

Det er flere umiddelbare indikasjoner på forandringer som<br />

har skjedd med <strong>Handelshuset</strong> opp gjennom tiden. Det første<br />

visuelle overblikket understreker husets kompleksitet med en<br />

Synlig sprekk med avbrekk i murverket, huset følger terrenget.<br />

sammensetning av flere bygningskropper. Tidligere var det mer<br />

vanlig enn i dag at en bygning fulgte terrenget. Høydeforskjeller i<br />

fundamentet som følge av et fallende terreng, gir også forklaring<br />

på høydeforskjellene på gulvene inne i huset. Ofte kan dette<br />

bety at to forskjellige bygninger er bygget inntil hverandre på<br />

forskjellig tidspunkt og senere slått sammen under ett felles tak.<br />

Overgangen er oftest markert med en synlig sprekk med<br />

avbrekk i murverket mellom to grunnmurer og et brudd i vannbordet,<br />

som her på <strong>Handelshuset</strong>. Dette bekreftes ytterligere<br />

ved ekstra brede laftekasser. Dette skjuler vanligvis dobbelte<br />

laftevegger, eller sagt på en annen måte, at to bygninger er blitt<br />

bygd tett inntil hverandre. På <strong>Handelshuset</strong> er dette meget<br />

tydelig på fasaden. Årsaken kan for eksempel være at den ene


6<br />

Her ser man tydelig dobbel laftekasse og skjøt i takgesimsen.<br />

bygningen er flyttet fra et annet sted og blitt et tilbygg til et allerede<br />

eksisterende hus. Om man ser nærmere på takgesimsen<br />

og takflaten på samme sted, er det tydelig at det er gjort et<br />

forsøk på tilpassing som har etterlatt seg tydelige spor.<br />

Generelle og lokale kjennetegn<br />

De ulike stilepokene har karakteristiske kjennetegn som kan gi<br />

en indikasjon på alder og forandringer i husets historie. Visse<br />

karakteristika plasserer bygningselementene inn i en bestemt<br />

periode og dermed også inn i en bygningshistorisk rekkefølge.<br />

Stiltrekkene gjelder hele landet, men med lokale nyanser. En titt<br />

i nabolaget vil ofte vise fellestrekk som med sikkerhet kan være<br />

datert på et annet hus i området. Et godt eksempel er takformen<br />

på <strong>Handelshuset</strong> som viser den karakteristiske bratte vinkelen<br />

og vippen på gesimsen, noe som er godt kjent fra andre hus<br />

fra slutten av 1700-tallet i <strong>Drøbak</strong> og ellers i området rundt<br />

Oslofjorden.<br />

Et annet eksempel på et viktig stilhistorisk kjennetegn er vinduenes<br />

utforming. Smårutete vinduer kan stort sett dateres til<br />

1700-tallet og et stykke inn på 1800-tallet. Rutene ble større<br />

og med tre glass i høyden først rundt 1800 da empirestilen<br />

kom på moten i Europa, og denne vindusutformingen holdt stillingen<br />

inntil midten av 1800-tallet. Glasset i vinduene ble enda<br />

større da krysspostvinduene kom i siste halvdel av 1800-tallet.<br />

<strong>Handelshuset</strong> har alle de tre vindusformene representert, noe<br />

som viser en bygningshistorisk utvikling fra 1700-tallet og frem<br />

til slutten av 1800-tallet. Det er derfor temmelig sikkert at den<br />

eldste delen av bygningen ble oppført en eller annen gang før<br />

1800. Deretter kom en utbyggingsperiode på begynnelsen av<br />

1800-tallet med introduksjonen av empirevinduene og deretter<br />

en ombygging senere på 1800-tallet, representert ved krysspostvinduene.<br />

En ny runde med oppussing fant sted rundt 1900<br />

med to tre-fags vinduer i stuen i 2. etasje, og til slutt innsetting<br />

av moderne, sprosseløse vinduer i vår tid.<br />

Hang til symmetri<br />

Mennesker i den vestlige verden har siden antikken hatt en hang<br />

til symmetri. Dette resulterer ofte i forvirring for senere generasjoner<br />

som skal «lese» en bygning i ettertid. Symmetri var mye<br />

brukt for å skape en helhet og kamuflere en sammensetting av<br />

forskjellige bygningskropper. Dette er godt illustrert på gårdens<br />

gatefasade med en bevisst bruk av balanse og symmetri i plasseringen<br />

av blant annet vindus- og døråpninger. I tillegg var det<br />

opprinnelig tre store piper symmetrisk plassert på mønet.<br />

Denne hangen til symmetri er spesielt tilknyttet klassisismen<br />

og første halvpart av 1800-tallet, og det er naturlig å forvente<br />

at noe har skjedd med <strong>Handelshuset</strong> under denne perioden.<br />

Denne teorien underbygges av at deler av planen er en typisk<br />

midtgangsplan, det vil si en gjennomgående gang med oppholdsrom<br />

på begge sider. En midtgangsplan er symmetrisk og<br />

kan dateres til empiretiden på begynnelsen av 1800-tallet.


7<br />

To bygninger satt sammen og flere «generasjoner» vinduer på samme<br />

fasade.<br />

Detaljer i helheten<br />

Når interiørene tas i nærmere øyesyn, er igjen førsteinntrykket<br />

ofte nok til å få en følelse av husets alder og forskjellige utbyggingsstadier.<br />

Ved inntoget av klassisisme ble det vanlig i større<br />

anlegg å adoptere en planløsning hvor alle hovedrommene ble<br />

plassert på rekke med døråpninger som sto på en visuell linje<br />

eller i akse med hverandre. («enfilade» fra det franske ordet<br />

for rekke). I <strong>Handelshuset</strong> er dette tilfelle i 2. etasje, og man kan<br />

derfor tenke seg en innredning eller ominnredning på begynnelsen<br />

av 1800-tallet. Slike stilkarakteristika kan gi en indikasjon<br />

vedrørende husets utvikling.<br />

Eksklusiv fransk tapetbord funnet i stuen i 2. etasje.<br />

Forskjellige stilperioder er ofte lett leselige i en bygning, men<br />

kan ikke alltid tas bokstavelig. All «lesing» må tas med forbehold,<br />

det er alltid en fare for senere «tilbakeførte» ombygninger. Slike<br />

tilbakeføringer har skjedd i alle perioder opp gjennom historien.<br />

For å komme videre og få en bedre forståelse av husets<br />

historie er det nødvendig med sikrere og mer detaljerte bevis.<br />

Materialbruken vil ofte antyde en historisk rekkefølge. For<br />

eksempel kan synlige tømmervegger og bjelketak koblet med<br />

lav takhøyde tyde på 1700-tallet, mens vekselpanel tilhører<br />

1800-tallets stiltrekk. Men for å få en mer nøyaktig datering,<br />

må en detaljgranskning av individuelle bygningselementer til,


8<br />

slik som for eksempel listverkets profil og andre elementer. I<br />

<strong>Handelshuset</strong> ble det blant annet funnet en mengde meget eksklusive<br />

tapeter. Tapeter er elementer i et hus som enkelt kan la<br />

seg datere, spesielt tidlige tapeter fra 17- og 1800-tallet, slik som<br />

funnene i <strong>Handelshuset</strong>.<br />

Alt kan dateres, men lite kan dateres med stor nøyaktighet,<br />

og sammenhengen mellom elementene er av stor betydning.<br />

Det er viktig å se helheten i bygningen parallelt med detaljene.<br />

Det er alltid spennende å lese de fysiske sporene i et gammelt<br />

hus og overraskelsene er ofte mange. Med litt kunnskap er det<br />

mulig å få en bra innsikt i en bygnings historie, enten ved selv å<br />

En spennende og kompleks fasade som reiser mange spørsmål.<br />

gå forsiktig frem og tilegne seg kunnskap og kjenneskap til huset<br />

og den lokale byggeskikken, eller ved å kontakte fagekspertise<br />

der det trengs. ■<br />

David Brand, født 1946, er arkitekt og antikvar med bred erfaring innen<br />

restaurering. Han er også leder av avdelingens antikvariske utvalg.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!