Fyllingsdalen i forhistorien - Reiseveska

Recommendations

Info

Lokalitet 6, B16368, Gjeddevann Lokalitet 6 ligger like nordvest for lok.5 på den store flaten ved Skaget. Flaten er gress- og lyngkledd. Det ble gravet ni prøvestikk og fire av disse var funnførende med til sammen 6 funn. Av disse er det funnet et nakkefragment av en trinnøks og fragment av slipt bergart. Trinnøksen daterer lokaliteten til mellom- og seinmesolittisk tid. Eksempel på trinnøks. Slik kan trinnøksen som er funnet på lok.6 ha sette ut da den var hel. Disse kommer fra Luster i Sogn og Fjordane og er stilt ut på Bergen Museum. Funnene på lok. 6 dekker et stort område på den østre delen av denne relativt tørre flaten. Funn fra lok.6 ved Gjeddevann (B16368). Kan det finnes flere boplasser i Fyllingsdalen? Det er svært sannsynlig at det finnes flere boplasser i Fyllingsdalen som så langt ikke er funnet. Flere områder rundt vannene Bjørndalsvann, Gjeddevann og Sælevann har svært stort potensiale for nye funn. Ved Gjeddevann peker Gjerdsvika-området og den østre bredden langs Gjeddevann seg ut. Men hvor skal vi ellers lete? Havet stod opp over det som i dag er de dyrkede markene på gården Sælen, opp ved St.Hanshaugen langs Sælenveien, da isen smeltet. Istiden var forbi og de første mennesker kom til våre kyster. Så langt har vi ikke funnet spor etter de første storviltjegerne i Fyllingsdalen. Vi må lete langs høydekoten mellom 12 til 35 meter over dagens havnivå for å finne den eldste bosetningen. For å finne yngre steinaldersbosetningen må vi lete mellom 5 og 12 meter over dagens havnivå. Den beste sjansen for å finne besetningsspor fra bronse- og jernalder vil være på eller ved de gamle gårdstunene og på dyrkede flater. Knappenfjellet skiller Sælevann fra Grimstadfjorden utenfor. Knappenfjellet var en øy i eldre steinalder. Ortuvatn ligger 32 meter over dagens havnivå. På den tiden landet ble isfritt rundt 10 300 før nåtid stod havet rundt 35 meter høyere enn i dag, men i løpet av tiden mellom 9800 og 9500 sank havet med opp mot tjue meter. Omkring vannet er landet litt høyere og her kan eldre steinaldersbefolkningen ha bodd. Flatene på Sælemyr og innover mot Lynghaug og Lynghaugtjern kan ha vært fint for steinaldersmennesket å holde til. Også langs sidekantene av dalen ved Sælensminde, Løvås og ved Dalen kan det finnes spor etter eldre steinaldersmennesket. Det er ikke så langt funnet gjenstander som viser bosetning her. I tillegg er som nevnt områdene rundt Gjeddevann og Bjørndalsvann lovende for nye funn etter steinaldermennesket.
Hvordan skal vi forstå funnene fra Gjeddevann? - jakt, fangst og fiske i eldre steinalder Hele østsiden av Gjeddevann innehar spesielle kvaliteter sett i et steinalderperspektiv ettersom det er ubebygget område og at det ikke har vært drevet jordbruk i stor målestokk. Det er også verdifullt og spesielt at steinalderområdene rundt Gjeddevann har ligget i et sammenhengende vannsystem som kan ha vært et tidevannssystem som har gått i retning nord - sør; mellom Nordåsvannet og Sælenvannet og videre til Loddefjord og Bjørndalspollen og som ender i tidevannsstrømmen ved Ruskeneset i sør. Dette har gjort området svært attraktivt for fiske og for fangst av skjell og sjøpattedyr. Lokalitetene som er funnet rundt Gjeddevann, på Bjørge og ute ved Ruskeneset ligger der på grunn av dette tidevannssystemet, og forholder seg slik sett til hverandre. Det er rimelig å anta at det også finnes langt flere lokaliteter fra steinbrukende tid hvis man søker, både i men også utenfor disse områdene. På grunn av generelt stor utbyggingsgrad i utmarksområder tilgrensende byen, er det få slike sammenhengende kulturmiljøer bevart i Bergensområdet. Teknologi og materiale i steinalder Gjeddevann representerer her et unntak som det er grunn til å ta vare på for fremtidige generasjoner i Bergen og omland. Alle de seks lokalitetene lå mellom 10 og 20 m.o.h. Lokalitet 1 og 4 lå noe høyere enn de andre. Hvis man antar at en relativ strandbundethet har vært et kriterium for valg av bosted, kan disse to lokalitetene tolkes som eldre enn de fire andre. Ser man på råstoffsammensetningen viser den at de to lokalitetene har en klar overvekt av flint, noe som er typisk for den eldre delen av seinmesolitikum mange steder langs Vestlandskysten. Forskjeller i råstoffsammensetningen på lokaliteter kan indikere både ulik tilgang til råstoffene i tillegg til sosiale og symbolske aspekter. Flint forekommer ikke naturlig i fjell i Norge og i eldre steinalder ble det utelukkende benyttet flintknoller som var kommet med isen under siste istid. På lokalitet 4 var det få funn så her må råstoffanalysen ikke vektlegges for mye. Funn fra ulike deler av steinalderen er basert på ulik teknologi og ser derfor helt forskjellig ut. Redskapene ble også tildels laget av ulike typer material i de ulike delene av steinalderen. Slik kan arkeologene anslå når funnet er fra. Tidligmesolittikum Seinmesolitikum Tidligneolitikum Kjerneøks og tangespiss av flint fra tidlig i eldre steinalderen. Trinnøks av diabas og mikroflekker av flint fra slutten av eldre steinalder. Vestlandsøks av grønnstein og tangespiss av ryolitt fra yngre steinalder.
Page 1 and 2: Fyllingsdalen i forhistorisk tid I
Page 3 and 4: “Hvorfor graver dere akkurat her?
Page 5 and 6: Havnivået Havnivået her på Vestl
Page 7 and 8: Fotomontasje av Gjeddevanns østre
Page 9: Lokalitet 4, B 16366, Gjeddevann Lo
Page 13 and 14: Ruskeneshelleren Bratte fjellvegger
Page 15 and 16: - yngre steinalder og bronsealder I
Page 17: Gårdsbosetningen vokser frem Utove

Fyllingsdalen i forhistorien - Reiseveska

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?