Fyllingsdalen i forhistorien - Reiseveska
Fyllingsdalen i forhistorien - Reiseveska
Fyllingsdalen i forhistorien - Reiseveska
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Hvordan skal vi forstå funnene fra<br />
Gjeddevann?<br />
- jakt, fangst og fiske i eldre steinalder<br />
Hele østsiden av Gjeddevann innehar spesielle<br />
kvaliteter sett i et steinalderperspektiv ettersom det<br />
er ubebygget område og at det ikke har vært drevet<br />
jordbruk i stor målestokk. Det er også verdifullt og<br />
spesielt at steinalderområdene rundt Gjeddevann har<br />
ligget i et sammenhengende vannsystem som kan ha<br />
vært et tidevannssystem som har gått i retning nord -<br />
sør; mellom Nordåsvannet og Sælenvannet og videre<br />
til Loddefjord og Bjørndalspollen og som ender i<br />
tidevannsstrømmen ved Ruskeneset i sør. Dette har<br />
gjort området svært attraktivt for fiske og for fangst<br />
av skjell og sjøpattedyr. Lokalitetene som er funnet<br />
rundt Gjeddevann, på Bjørge og ute ved Ruskeneset<br />
ligger der på grunn av dette tidevannssystemet, og<br />
forholder seg slik sett til hverandre. Det er rimelig<br />
å anta at det også finnes langt flere lokaliteter fra<br />
steinbrukende tid hvis man søker, både i men også<br />
utenfor disse områdene. På grunn av generelt stor<br />
utbyggingsgrad i utmarksområder tilgrensende byen,<br />
er det få slike sammenhengende kulturmiljøer bevart<br />
i Bergensområdet.<br />
Teknologi og materiale i steinalder<br />
Gjeddevann representerer her et unntak som det er<br />
grunn til å ta vare på for fremtidige generasjoner i<br />
Bergen og omland.<br />
Alle de seks lokalitetene lå mellom 10 og 20 m.o.h.<br />
Lokalitet 1 og 4 lå noe høyere enn de andre. Hvis<br />
man antar at en relativ strandbundethet har vært et<br />
kriterium for valg av bosted, kan disse to lokalitetene<br />
tolkes som eldre enn de fire andre. Ser man på<br />
råstoffsammensetningen viser den at de to lokalitetene<br />
har en klar overvekt av flint, noe som er typisk<br />
for den eldre delen av seinmesolitikum mange steder<br />
langs Vestlandskysten.<br />
Forskjeller i råstoffsammensetningen på lokaliteter<br />
kan indikere både ulik tilgang til<br />
råstoffene i tillegg til sosiale og symbolske aspekter.<br />
Flint forekommer ikke naturlig i fjell i Norge og i eldre<br />
steinalder ble det utelukkende benyttet flintknoller<br />
som var kommet med isen under siste istid. På<br />
lokalitet 4 var det få funn så her må råstoffanalysen<br />
ikke vektlegges for mye.<br />
Funn fra ulike deler av steinalderen er basert på ulik teknologi og ser derfor helt forskjellig ut. Redskapene<br />
ble også tildels laget av ulike typer material i de ulike delene av steinalderen. Slik kan arkeologene<br />
anslå når funnet er fra.<br />
Tidligmesolittikum Seinmesolitikum Tidligneolitikum<br />
Kjerneøks og tangespiss av<br />
flint fra tidlig i eldre steinalderen.<br />
Trinnøks av diabas og mikroflekker<br />
av flint fra slutten av eldre<br />
steinalder.<br />
Vestlandsøks av grønnstein<br />
og tangespiss av ryolitt fra<br />
yngre steinalder.