Trykk her for brosjyren (PDF 5,74 MB) - Norske Lakseelver

framtidens fiskeguider 

den viktige roeren 

steVen mear 

engelskmannen som vil lære 

nordmenn bedre laksefiske 

trOndHeimsfJOrden 

Oppkjøp ga toppår 

Bent skammeLsrud 

fra midtbanen til lakseelva 

HistOrie 

Laksepionerene 

statens fiskefOnd 

slik brukes midlene 

Lakse

Snart tid 

for å finne 

fram stanga! 

Det ble i alt fanget 95 000 laks og 42 000 sjøørret og sjørøye 

i de 72 elvene som er medlem i Norske Lakseelver i 2005. 

Fiske skaper mange sterke opplevelser for de om lag 150 000 

sportsfiskerne som hvert år fisker i de norske laksevassdragene. 

Gjennom samarbeid og entreprenørskap har grunneierne 

langs laksevassdragene utviklet et spekter av tilbud, fra enkelt 

fiskekortsalg til tilrettelagte pakker med fiske, overnatting, 

matservering og guiding. Vi er stolte av den 150 årige tradisjon 

som grunneierne har for utleie av tilrettelagt fiske. Norske 

Lakseelver har som visjon å skape et attraktivt fiske for alle 

typer fiskere; lokale fiskere, tilreisende fiskere, fiskere med lavt 

reisebudsjett og fiskere som ønsker høy tilretteleggingsgrad. 

Prisen må uansett stå i forhold til kvaliteten på produktet. 

Norske Lakseelver er opptatt av å beskytte og styrke laksestammene 

ved å få politikerne til å bevilge mer penger til å 

bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris, 

kalking av sure vassdrag, gi strenger krav 

overfor oppdrettsnæringen og kraftprodusentene. 

I den enkelte lakseelv legger elveeierlagene 

ned en formidabel innsats for å 

forvalte bestandene. 

Når dette skrives er laksen fortsatt ute 

på beitevandring i Atlanterhavet 

ved Færøyene og Grønland. 

Vi krysser fingrene for at de 

har hatt god tilgang til beitedyr 

og unngått å bli fanget i 

flytetrål i smutthavet, slik at de 

kan komme tallrike tilbake til 

elvene til sommeren. 

Vi ønsker både nye og 

gamle laksefiskere velkommen 

til årets fiskesesong. 

finn erlend Ødegård 

daglig leder 

Norske lakseelver 

Skitt fiske! 

Skikk og 

bruk i elva 

det viktigste når du fisker sammen med 

andre, er hvordan du oppfører deg i elva. 

Her er noen tips om hvordan du skaper en 

hyggelig stemning i elva. 

Norske laksefiskere er en sammensatt gjeng, men vi våger påstanden 

av 90 prosent av dem er hyggelige og omgjengelige mennesker. Her er en 

liten huskeliste for å skape hygge i elva. 

Desinfiser fiskeutstyr og vadere når du kommer til en ny elv. Spør kortselger 

hvor man kan gjøre dette. Sjekk også oversikt over desinfeksjonsstasjoner 

på www.lakseelver.no. Dette er viktig for å forebygge mot spredning 

av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Konsekvensen av spredning 

er så stor at man ikke kan gamble på at det går bra. 

Valdeier eller fiskekortselger har ansvar for å informere om hvor du kan 

parkere bilen og gå ned til elva. Spør etter valdkart og skilter. 

Hils på dem du møter. Ta deg tid til en prat om elva. Er du ny på stedet, 

er det viktig å bli informert om lokale soneinndelinger osv, hva som 

er vanlig praksis, motfiske, om sonen deles på skrå, hvor langt ned du kan 

fiske osv. Er det ikke andre fiskere til stede og du ikke har fått noen spesifikk 

informasjon av grunneier eller kortselger, regulerer du det selv til det 

kommer andre fiskere. 

Valdeier eller fiskekortselger har et ansvar for å lage regler for hvordan 

fiske skal utøves og å påse at fiskerne følger reglene. Gode regler skaper 

trygghet og fremmer trivsel. Man skal ikke ta seg til rette 

på andre fiskeres bekostning. Si fra til valdeier/ fiskekortselger 

at du er misfornøyd dersom det ikke er klare regler 

eller dersom noen fiskere tar seg til rette.

Er det uklart hvem som skal gå først, spør 

alltid om det er greit før du går ut i elva. På de 

mest populære plassene er det nesten alltid folk 

og her er det viktig at alle får fisket. Husk også 

på at på slike steder er det ingen som 

«eier» elva. Om du har kommet 

først til valdet spiller ingen 

rolle. Alle som har løst 

kort, har like stor rett 

til å fiske på alle steder 

som kortet gjelder. 

Det er derfor uhyre viktig 

å praktisere bevegelig fiske. 

Om dere er flere som kommer 

samtidig til valdet, er det hyggeligst å 

spørre om dere skal trekke lodd om hvem 

som går først. Ikke bare riv på deg vaderne og 

løp ned til bredden. 

Bruk flytevest i båt og når du vader. Hvert år 

dør det fiskere under laksefiske. Disse kunne ha 

berget livet dersom de brukte flytevest. 

Del informasjon om fisk, vannstand, 

redskap, elva og annet som angår fisket 

med de du prater med. Alle setter pris 

på å få slik informasjon, og som oftest får 

du like mye tilbake fra 

de andre basert på 

deres erfaring og 

observasjoner 

Det er ikke alltid du 

er like ensom som 

her. Husk å ta hensyn 

til medfiskere langs 

elva. 

Lytt til kjentfolk. Mange har ikke større 

ønske enn at du skal ha en god fiskeopplevelse 

i «deres» elv. 

Gled deg over andres lykke. Hvis en i nærheten 

av deg får på en fisk, så tar du snøret opp 

av vannet og venter til han er ferdig. 

Ved motfiske på små elver er det viktig 

å vise hensyn. Selv om det ikke er 

noe problem å kaste tvers over elva 

og avfiske hele, er det ikke det du 

skal gjøre. 

Når du fisker deg 

nedover strekket, er det 

viktig å holde et jevnt tempo. 

Er strekket langt, er det naturlig å 

dele det inn i flere soner. Mange soner er 

markert med en stolpe øverst. Da fisker du deg 

ned til neste stolpe. 

Husk å rapportere all fangst – også når du 

ikke har fått noe. Det er viktig for at vi skal 

ha et best mulig grunnlag å styre forvaltningen 

av laksestammen etter. Der det er spesielle 

rapporteringsregler om skjellprøver ol. skal 

dette etterfølges. Rapporter fangstresultatet 

– uansett! 

Finner du død eller skadet fisk, så ta den opp 

av elva. Rapporter til grunneier eller kortselger. 

Ta med søppel når du forlater elva. Ikke la 

det ligge igjen noen ting. God fiskesommer! • 

NORSKE LAKSEELVER 2006 

9. juni: Kolumbusmesse 

– Kolbjørn med laksen 

Denne dagen er opprinnelig en minnedag 

for den hellige Columba, en irsk 

abbed. Navnet ble fornorsket og mange 

kalte ham Kolbjørn. Siden markeringen 

av dagen falt sammen med den tiden 

da laksen begynte å gå oppover i elvene, 

ble dagen rett og slett kalt for Kolbjørn 

med laksen. 

Fisketrapper 

Det er i alt bygget 450 fisketrapper for 

laks i Norge. Av dem er 78 fisketrapper i 

40 elver blitt bygget for å kompensere 

for negative effekter av vassdragsreguleringer. 

De fleste er bygget for å utvide 

laksens leveområder, styrke bestandene 

og øke produksjonen. Til sammen har 

trappene teoretisk sett gitt laksen tilgang 

til 2 036km ny elvestrekning. Potensiell 

smoltproduksjon på de åpnede strekningene 

er beregnet av Direktoratet for 

naturforvaltning til inntil 1,2 millioner 

smolt. Kilde: NOU:1999:9 

www. lakseelver.no 

Følg med på våre internettsider. 

Her finner du nyheter, 

fakta og nyttig informasjon om 

forvaltning og de enkelte 

medlemselvene våre. 

Utgiver: 

Norske lakseelver 

Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo 

Telefon: 22 05 45 53 

Epost: post@lakseelver.no 

Internett: www.lakseelver.no 

Utgitt med støtte fra Statens fiskefond, 

Direktoratet for naturforvaltning 

Tekst/foto/prosjektledelse/design: Millimeterpress as 

NORSKE LAKSEELVER

laksefangsten i elvene 

i sør-trøndelag økte 

med 49 prosent fra 

2004 til 2005. statistisk 

sentralbyrå mener 

oppkjøp av lakse- 

kvoter i fjorden har 

mye av æren. 

Oppkjøp ga 

MeD UtgaNgspUNkt i et ønske om styrke 

villaksbestanden for derigjennom å skape økt 

næringsvirksomhet i og rundt lakseelvene som 

munner ut i Trondheimsfjorden, ble organisasjonen 

«Elvene rundt Trondheimsfjorden» 

(ErT) stiftet i 2004. 

Rettighetshaverne bidro med 1,9 

mill. til oppleieordningen i 2005 

og andelen skal økes i 2006. ErT 

planlegger å leie opp flere kilenøter i 2006. 

Målet er å kjøpe ut laks som årlig blir tatt i 

sjøen for å øke oppgangen i de respektive elvene. 

Prosjektet har som mål å få minst 50 tonn ekstra 

opp i elvene hvert år. Tanken er at lokalsamfun 

NORSKE LAKSEELVER 

toppår 

net, næringslivet og andre turismeforetak oppover 

langs laksevassdragene vil nyte godt av en slik 

satsning. 

stor øking 

Sesongen 2005 var det første året tiltaket 

ble gjennomført. En ren sammenligning 

av statistikk viser at sjøfangsten 

sank med 46 tonn 

og elvefangsten økte med 27 tonn 

i forhold til foregående år. Nå er det 

selvsagt store naturlige variasjoner i fangsten, så 

resultatet kan ikke ene og alene tilskrives ErT sitt 

arbeid, men at det har bidratt kraftig til å styrke 

To fornøyde storlaksfiskere 

fra Orkla i 2005. Oppkjøpet 

av kvoter i fjorden satte 

sine spor på tidligfisket. 

Da var det mye storlaks. 

Kanskje er det din tur i år? 

FOTO: OrKlA FelleSFOrvAlTNiNg 

gytebestanden av villaks i 

elvene burde være hevet over 

enhver tvil. 

Norsk Institutt for Naturforvaltning 

(NINA) kalte da også i mai 

i fjor tiltaket «det beste som er gjort 

for laksen i trønderske elver på over 25 

år.» 

bidrag fra sportsfiskere 

I 2005 hadde ErT en støtteordning der 

sportsfiskere frivillig kunne betale 500, kroner 

til prosjektet, i tillegg til at de samlet inn støtte 

fra næringslivet. Deltakerne i denne ordningen

elvene rundt trondheimsfjorden 

v/Jon Kjelden 

telefon 72 43 42 50/mobil 481 53 910 

Økonomigruppa 

v/vegard Heggem 

telefon 72 42 61 20/mobil 922 61 414 

sekretariat 

elvene rundt Trondheimsfjorden 

v/ rune Krogdahl 

landbrukssenteret, 7336 Meldal 

telefon 72 49 47 84/mobil 924 01 517 

Ønsker du å bidra til oppkjøpet kan penger 

settes på konto: 4260.10.22421 

Mer informasjon på www.elvene.no 

fikk navnet sitt oppført på en liste over støttespillere 

på www.elvene.no, en ErTpin samt 

et lodd i trekningen av fluefiskeutstyr. Pga. 

manglende kapasitet ble ordningen knapt nok 

markedsført, men likevel kom det inn over 

150.000 kroner gjennom frivillige innbetalinger 

fra sportsfiskere. 

Denne ordningen blir videreført i 2006. 

Som i 2005 vil det vil bli trukket ut vinnere 

av flotte premier, bl.a. en fiskeuke i 

Orkla for inntil 4 personer med 

overnatting. ErT vil også fortsette 

arbeidet for å øke bidraget 

fra elveeiere og andre lokale 

aktører som har glede av attraktive 

og bærekraftige lakseelver. 

Planene om innføring av et lokalt 

tilleggsfiskekort på kr. 

250, for alle som vil 

fiske i elvene som 

renner ut i Trondheimsfjorden 

er 

foreløpig lagt på 

is. • 

HvorDaN NÅ 

FraM MeD TilbuDeT? 

orkla er en av de kjente og kjære lakseelvene i Norge. 

likevel ligger ikke de som forvalter fiskerettighetene i 

elva på latsiden. på www.orklaguide.com kan du følge 

med gjennom hele sesongen. 

MeD 88 kiloMeter lakseførende strekning 

og en årlig fangst mellom 3900 og 9100 laks og 

sjøørret de siste fem årene, er det mange tilbud 

for en hver lommebok. Orkla Fellesforvaltning 

har tatt det moderne informasjonssamfunnet 

på alvor og lagd en nettside som inneholder 

nesten alt du trenger å vite om elva. Her er 

nyheter, laksebørs, fangststatistikk og oversikt 

over tilbydere. 

Ansvarlig for sidene, Rune Krogdahl, forteller 

at arbeidet med etableringen av internettsidene 

startet allerede i 1999 da det skulle utarbeides 

en ny driftsplan for vassdraget. Han er 

også veldig fornøyd med responsen fra sportsfiskerne. 

– Responsen er god, sidene blir nøye lest og 

er dermed svært viktig for å spre informasjon, 

sier Rune Krogdahl. 

– Har internettsidene ført til økt antall fiskere 

i elva? 

– Ja, men det er vanskelig å sette et nøyaktig 

antall. I tillegg til at det har gitt en del nye 

fiskere, vet jeg at internettsidene har ført til at 

mange har tatt 1–3 ekstra turer i løpet av en 

sesong. De følger jo daglig med på laksebørsen. 

Orkla Fellesforvaltning har lagt ned et 

ukjent antall arbeidstimer i oppbygging og drift 

av sidene. Krogdahl må innrømme at han ikke 

har den totale oversikten, men bare i løpet av 

sesongen går det fort et par timer om dagen til 

løpende vedlikehold. 


– Vi har valgt å gjøre alt med 

sidene selv, ettersom dette er noe man 

stadig bør utvikle og oppdaterte. Da er 

det både enklere og billigere å ha denne 

kompetansen selv enn å hente den 

inn fra en leverandør, forteller Krogdahl, 

som står klar til å vedlikeholde sidene 

også i sesongen 2006. 

orkla i 2005 

Første uka (5 døgn) ble det innrapportert hele 

137 laks til laksebørsen, hvor 122 var storlaks 

(over 7 kilo). Gjennom det meste av juni opplevde 

Orkla et eventyrlig storlaksfiske. I alt 

ble det innrapportert 692 laks med en samlet 

vekt på 6686 kilo. Feit og fin storlaks, hovedsaklig 

mellom 9 og 11 kilo. Trolig er dette det 

beste junifiske som har vært, i alle fall i nyere 

tid. Sesongen videre derimot ble en skuffelse 

med sein oppgang, kald elv og dårlige fangster, 

avslutter Krogdahl. 

vekt og antall 

Takket være det gode storlaksfiske i juni, ble 

totalvekten svært god sammenlignet med 

de siste 20 årene. Det er tidligere bare registrert 

større fangst i 3 år (1987, 2002 og 2003). 

Sesongens totalantall var derimot ikke fullt så 

bra. I kilo var altså 2005 et statistisk svært godt 

år, i antall middels. • 

faNgstrapport for orkla de siste årene 

År totalfangst laks sjøørret totalfangst laks sjøørret 

(kilo) (kilo) (kilo) (antall) (antall) (antall) 

2005 26446 26036 410 5966 5659 307 

2004 17708 17025 683 3881 3339 542 

2003 33266 31925 1341 9278 8092 1186 

2002 36563 35846 717 9120 8564 556 

2001 24252 23624 628 7273 6792 481 

2000 23473 21891 1582 7748 6192 1556 

NORSKE LAKSEELVER

FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX 

Skammelsrud viser 

publikum hvor stor 

laks han skal fiske til 

sommeren. Målet er 

en laks over 13 kilo. 


Fra midt på banen 

bent skammelsrud er 

kanskje mest kjent 

som en av Norges mest 

solide midtbanespillere, 

men han er også 

en mann som trives 

godt i lakseelva

til midt i lakseelva 

beNt har vært en ivrig sportsfisker mesteparten 

av livet, men laksefisket tok ikke av før 

han flyttet til Trøndelag og Rosenborg i 1992. 

Før det gikk det mest i abbor og ørret i hjemtraktene. 

Også båtfisket på sjøen drar ham tidvis 

vekk fra fotballlivet. 

ikke kresen 

Bent bruker alle redskapstyper i elva. Både sluk, 

mark og flue. 

– Det går ganske mye i mark i Nidelva der 

jeg fisker mest. Men når august kommer er det 

fluestanga som hentes fram. Jeg er nok ikke 

verdens best fluekaster, men har jo greid å hale 

i land en laks på 8 kilo på fluestanga, forteller 

han til Norske Lakseelver. 

Men det er ikke bare Nidelva som trekker 

Bent Skammelsrud bort fra hverdagen. Trøndelag 

har mange gode elver, og ofte er han å finne 

i Sandøla, da gjerne i Tømmeråsfossen, et populært 

sted for mange fiskere. 

– Selv om jeg er fluefisker, er det andre som 

tar seg av fluebindinga. Det blir ikke tid til slikt, 

smiler Skammelsrud, som kan røpe at det går 

mest i fargene orange og grønt når han svinger 

fluestanga. 

spenning og rekreasjon 

Det er først og fremst rekreasjonen og gleden 

ved fisketuren som trekker Bent Skammelsrud 

til laksefisket. – Spenningen når det tar, er jo 

selvsagt en viktig del av det hele. Men det å få 

fisk er bare en ekstra bonus når du går der langs 

elva. Det sosiale rundt fisket er vel så viktig, for 

teller Skammelsrud, som kan røpe at det ikke er 

så alt for mange fotballspillere som trekker til 

elva. – I og for seg er det jo greit å se litt andre 

folk innimellom også, smiler han. – Det er greit 

å komme seg bort litt fra idretten og over i en 

mer avslappet atmosfære. Langs elva blir det 

jo slik at man fisker en time, og så prater man 

minst i to. 

Naturopplevelser 

De fleste lakseelver i Norge ligger slik at det er 

forholdsvis lett å komme til fisket. Dermed blir 

det ikke den store villmarksopplevelsen, men 

det blir ofte møte med elg og bever, noe Bent 

Skammelsrud setter stor pris på. – Dyrelivet 

langs elvene i Trøndelag er ganske rikt, og elg er 

nesten hverdagskost, forteller han. 

Selv om Nidelva er en elv hvor det fiskes mye 

med båt, er ikke Skammelsrud så overbegeistret 

for denne typen fiske. – Det føles jo som om det 

er roeren som fanger fisken når du ror, selv foretrekker 

jeg å gå langs bredden med stanga. Jeg 

får litt mer følelse av å kontrollere fisket selv på 

denne måten, forteller han. 

tålmodighet må til 

Tålmodighet er en dyd for alle fiskere, men 

kanskje aller mest for laksefiskere. Det er ikke 

akkurat en sport du tar med unga på for å lære 

dem å fiske, og kanskje heller ikke den formen 

for sportsfiske du skal starte med som nybegynner. 

Bent er imidlertid ikke i tvil om at det er 

den beste formen når du først er hekta. 

– Er du først interessert i sportsfiske, er lakse 

Sandøla er en av Bent 

Skammelsruds favorittelver, 

men den største 

laksen tok han i Nidelva. 


fisket den beste formen for opplevelse du kan 

ha. Det kan ikke akkurat sammenlignes med 

det å hale opp torsk på fjorden. Det kan ta litt 

tid før du får dreisen på det, selv sleit jeg lenge 

med å komme over en nesten «magisk grense» 

på syv kilo, men etter at den røyk, har jeg fått 

forholdsvis mange mellom åtte og tolv. Rekorden 

er en på 12,5 i Leirfosshølen i Nidelva for 

et par år siden, smiler han. 

I Nidelva er den historiske rekorden på hele 

31,8 kilo, så det burde være gode sjanser for 

at Bent skal få et enda større beist på kroken. 

Nidelva er en forholdsvis kald elv på grunn av 

vannet fra den dype Selbusjøen, så sesongen blir 

sjelden ødelagt av varme. Dermed er det stort 

sett gode forhold ut hele august i elva. 

Bent Skammelsrud avslutter den lille samtalen 

med Norske Lakseelver med å si at han 

håper at Steffen Iversen nå får en skadefri 

sesong for Rosenborg. • 

beNt skaMMelsrUD 

fakta 

født: 1966. fotballklubber: Rakkestad, 

Drøbak/Frogn, Frigg, Malmö FF, Bayer 

Leverkusen, Rosenborg. siste kamp: 

Mesterligakampen mellom Rosenborg– 

Lyon (Frankrike) 1-1 på Lerkendal stadion 

13/11-2002. fisker: Nidelva, Sandøla og 

mange andre steder. største laks: 12,5 

i Leirfosshølen i Nidelva. favorittredskap: 

Mark og flue. anbefaler: Laksefiske 

er toppen av sportsfiske 

NORSKE LAKSEELVER

Tidlig beskyttet 

laksefisket i Norge ble tidlig beskyttet ved 

lover. Allerede på Håkon den godes tid het 

det at ingen måtte stenge laksens gang 

fra fjord til fjell. Dette ble tatt med i de 

første landslovene. Og på 1500-tallet ble 

det innført helgedagsfreding. Da var det 

forbud mot å ha stående fiskeredskaper 

fra lørdag kveld til mandag morgen, for 

da skulle fisken ha fri vei til gyteplassen. 

i et kongebrev fra 1602 står det at laksen 

skulle ha fri vei til gyteplassen. 

ORD FOR LAKS 

parr: laksunge, fra engelsk smolt: utvandringsklar 

laksunge, fra engelsk tart, tert, 

svele: smålaks, fra vestlandet svidde: fra 

rogaland grils: fra engelsk støing, vinterstøing: 

utgytt laks 

ANNONSE 

Laksen står 

bare et tastetrykk 

unna! 

Norges største nettmagasin for 

sportsfiskere. Nyheter og reportasjer 

skrevet av profesjonelle reportere. 

Database med info og vurdering 

av 2400 fiskeplasser. Her legger 

elveeierne gratis inn sine tilbud på fiske 

og overnatting. Her finner du guider 

og lokale fiskere som viser deg de 

beste plassene og den mest effektive 

fiskemåten i elvene sine! 

www.fiskeguiden.no 


utstyr&tips 

Tohånds med pistolgrep 

Signa Salmon Fly er Fenwicks nye lettkastet laksestang for så vel nybegynnere som erfarne fluefiskere. 

Det «bøyde» pistolgrepet bak snella forhindrer at stanga vrir seg under vanlige overhåndskast- og ikke 

minst når du speykaster. Fenwick fremhever også at håndtakets design bidrar til at du uten ekstra 

energibruk kaster flere meter ekstra. Klingen har en dels toppaksjon, er sterk og distinkt men også så 

spenstig at du kan dra nytte av stangas nedre deler for ekstra lange kast. Stein grønberg, en 

av Nordens beste fluekastere, har designet stanga. 

Fenwick Signa Salmon Fly ( Stein Grønberg) 

14,9 fot, 4- delt, klasse 10/11 

veil. pris: 2999,– 

Lyst til å prøve 

kunstig agn? 

gulp! er ifølge produsenten 

utviklet gjennom nesten 20 år 

med analyser og tester. Olje, 

som kapsler mye av lukt og smak 

inne, er erstattet med naturlige, 

vannløslige ingredienser. etter 

produsentens opplysninger skal 

dette gi 412 ganger så sterk lukt 

og smak som i oljebaserte produkter 

av samme type. Produktet 

er også 100 prosent biolgisk nedbrytbart 

– akkurat som en vanlig 

meitemark. 

Oppbevar fangsten 

Shimano med Large Arbor 

Tidligere hadde fluesnellene nesten bare en eneste oppgave; 

å holde på snøret. i dag derimot, har jobben deres blitt langt 

tøffere. Stenger og snører har forandret seg kraftig og det 

har også snellene gjort. Den nye Biocraft XT large Arbor er 

Shimanos første lA snelle. Snellen er ustyrt med Shimanos 

unike Super Stopper ii rullelager, 1 kulelager og Multi-disk 

Drag. Snellehuset er kaldpresset 

og maskinfrest for 

å oppnå et resultat som 

tilfredstiller selv den mest 

kresne fluefisker. Snellefutteral 

av neoprene 

medfølger. 

Biocraft XT 7-8 LA 

er modellen som er 

mest aktuell for laksefiske. 

Vekt 160g 

veil. pris 2590,– 

vangen fiskeslange er laget av eK godkjent plast, det vil si at den er godkjent for oppbevaring av 

matvarer. Fremgangsmåte: Man trer fisken inn i slangen og kapper den slik at den blir litt lengre 

enn fiskens lengde. Deretter lukker man slangen med klips eller frysetape. Man får på denne 

måten fryst fisken i full lengde og den blir da lettere å ta opp igjen når man skal tilberede den, og 

ikke minst vil fisken også se mye finere ut da man skal skryte til fiskekompisene! 

Vangen Fiskeslange. veil. pris kr. 119,–

Fluefortommer 

Noen generelle tips hvis du skal lage dine egne: 

9 fot lange fortommer er perfekt til 80% av alle fiskesituasjoner 

Fortomslengde = stanglengde 

ekstrem fortomslengde = 1,5 ganger stanglengde 

enden på fortommen bør være 2/3 av diameteren på fluesnøret 

enden på fortommen bør være like stivt som tuppen på fluesnøret 

Jo kortere fortom, jo mer energi overføres 

Jo lengre fortom, dess høyere hastighet på kastet er nødvendig 

Kaster du med myke stenger og sakte fart på snøret, bør du ikke bruke for lange fortommer 

Tilsvarende kan du bruke lange fortommer hvis du har høy hastighet på snøret 

Fluorcarbon synker 

På denne nettadressen kan du laste ned et program for konstruksjon av fortommer: 

http://globalflyfisher.com/fishbetter/leadercalc/index.php 

hUsk: 

det er forbudt å bruke levende fisk 

som agn i norge! meld fra til oppsynet 

eller politi dersom du ser noen bruke 

levende fisk som agn! 

Sakte eller raskt? 

Hastigheten på fluepresentasjonen har 

stor sammenheng med vannforholdene 

og hvordan flua er bundet. en ultra-minidresset 

tubeflue med myke fjær kan være 

en skikkelig godbit for enhver sjøørret, selv 

om den fiskes ekstremt sakte over fiskens 

område. Det at flua er lett og myk, gjør 

at den oppfører seg naturlig og levende 

selv om fiskeren ikke beveger snøret eller 

stangtuppen. en tradisjonell flue med 

stivere fjær, vil derimot oppføre seg helt 

annerledes. Den vil begynne å synke 

med en gang den når vannet, og vil være 

avhengig av en viss fart for å oppnå en 

illusjon av liv. Om ikke vannet kan gi den 

denne hastigheten, er du nødt til å bidra 

gjennom kreativ bruk av mending 

nedstrøms eller 

hurtig inndraging. 

Husk dette neste 

gang du skal ut 

og prøve etter sjøørretten. 

Korrekt tailing 

det er et par ting du skal huske på hvis 

du skal taile fisken. generelt er tailing 

noe som du skal være ytterst forsiktig 

med om du ikke har erfaring. På den 

andre siden er det jo ikke så lett å få 

erfaring uten å prøve... 

n Tail ikke andres fisk uten å vite hva du gjør. 

Øv på egen fisk, få heller kameraten til å holde 

stanga. 

n Fisk bør ha en viss størrelse om du skal taile. 

Fisk under 5 kilo drar du bare opp på rullesteinen 

eller løfter med klepp/hov om det er bratt. 

n Sjøørret er betraktelig vondere å holde enn 

laks på grunn av breiere halerot og ikke så bratt 

vinkel mellom halerot og halefinne. 

n viktigst av alt: grip med den hånden du er 

sterkest i og grip slik at tommelen peker bakover. 

Da får du åpningen mellom tommel og pekefinger 

mot laksens halefinne. Har du først begynt å 

løfte, ikke slipp fordi den spreller. er fisken tung, 

skyver du den ut av vannet på denne måten. 

lykke til 


Laksenymfer 

laksenymfer kan fiskes som oppstrøms ørretnymfer. 

De skal være fortynget og oppføre seg 

som stigende nymfer. Her er det snakk om å 

lokke treg laks som har sett det meste, til hugg. 

Fisk oppstrøms eller rett motstrøms i stille partier. 

lett utstyr er en fordel for ikke å forstyrre 

laksen – tenk hele tiden ørretjakt! 

Bedre markfiske 

det er mange måter å fiske laks på med 

mark. Her er vårt tips for middels og små 

elver med mye stryk, bakevjer og strømmer. 

n Bruk minimalt med søkke 

n Ha en lang stang. ideelt er en 12 – 14 fluestang 

som du setter på haspelringer 

n Bruk tynt, men sterkt snøre – 0,25mm 

n varier kroktypen etter hvordan du fisker. Husk 

at det er veldig forskjell på krokingsevnen avhengig 

av vinkel mellom snøre og krokspiss. Jo lenger 

nedstrøms du fisker, jo trangere bue kan du ha 

på kroken. NB! Dette forutsetter at du ikke fisker 

slik at laksen skal sluke hele krok, søkke og snøre 

før du gir tilslag. Fisker du på denne måten må du 

huske på at fisken sjelden kan settes tilbake om 

den skulle være for liten eller vinterstøing, evt av 

feil kjønn/ vekt hvis det er fangstrestriksjoner i 

elva. 

n Avfisk alltid hurtige strømkanter som har en 

viss lengde. en kant som løper et par, tre meter 

nedover, holder som oftest fisk. 

NORSKE LAKSEELVER

Den viktige 

Du som har prøvd en tur i båt på stor elv, vet at en 

dyktig roer ofte betyr forskjellen mellom en vellykket 

fisketur og en tomhendt fiasko. torkel Nesser fra 

grong har rodd siden han var 15 år og er en av dem 

som ser mulighetene framover. 

torkel veNter på de neste gjestene på Laksesætra 

i Grong. Han har rodd hele sommeren 

for håpefulle laksefiskere fra inn og utland. Nå 

er det to fiskere fra Osloområdet som skal ha 

et par glade dager i Namsen. En har vært her 

før, den andre er ny i elva. Slik er det ofte, kan 

Torkel fortelle. – Det er mye de samme fiskerne 

som kommer tilbake år etter år. Innimellom har 

de med seg kamerater som har latt seg overtale 

til å prøve etter storlaksen. Er de først blitt bitt 

av basillen, gir de seg ikke så lett. 

Med oppvekst langs en av Norges beste lakseelver 

og med en onkel med vald på Fiskumfoss 

hvor laksen stopper, er det ikke rart det ble roer 

av Torkel. Nå er han i tillegg straks ferdig med 

10 NORSKE LAKSEELVER 

roeren 

en mastergrad i naturforvaltning i Trondheim, 

og satser på en framtid innen naturforvaltning 

og turisme. Det er et langt sprang fra gamle 

dagers roere som kostet to kroner dagen for de 

første engelskmennene i Namsen, og fram til 

dagens guider til rundt tusenlappen. 

Mange venner 

Når man ror fire timer i strekk med 

en tilreisende fisker i båten, blir 

det ofte en ekstra god kontakt 

mellom roer og fisker. En flaske 

med hjem fra fornøyde fiskere er 

ikke så uvanlig. Torkel har også 

stående invitasjon til River 

Fisker Vidar Krange fra Ingierstrand 

utenfor Oslo setter sin lit til at 

Torkel Nesser skal finne storlaksen. 

Det er hans første tur på Forsland 

og Torkels lokalkunnskap kommer 

godt med. 

Dee i Skottland. Kom og fisk hos meg, var tilbudet 

han fikk fra en ekstra fornøyd engelskmann 

som hadde dratt opp en blank Namsenlaks 

på 12 kilo. Helt missfornøyd var heller 

ikke tyskeren som sikret seg en premielaks på 

16,2 kg mens Torkel rodde. Det er den største 

hittil, men det er større fisk i elva. Fortsatt tas 

det kjemper over 20 kg. I 1936 ble det funnet 

en død gigant (etter gytinga) som ble estimert 

til rundt 40 kilo(!) da den var på topp. Selv har 

Torkel dratt opp en på 14.7 kg på Forsland/ 

Mediaavaldet en dag han fisket alene. 

– Men, organisering av roerne kunne vært noe 

bedre, mener Torkel. For noen år siden ble det 

startet opp et forsøk med en roerbank i Grong, 

men det ble med forsøket. I dag er mesteparten 

av roingen hans organisert gjennom valdutleier, 

men det hender han får private forespørsler. 

Enkelte av de norske fiskerne 

ror også selv, men utlendingene velger 

alltid å ha med en roer. For de som ikke 

er så kjent i elva, vil det alltid lønne seg 

å leie inn en kjentmann. – Husk at 

elva alltid forandrer seg, sier Torkel. 

Elva du fisket i fjor, er ikke 

nødvendigvis lik den du møter i 

år. Flom og trær, steiner og sand gjør

Torkel Nesser satser på en karriere innen utmarksnæring 

og turisme. Da kommer erfaringen som 

roer i Namsen godt med. 

Namsen har stor og grov laks. Hvert år tas det 

eksemplarer opp mot 20 kilo, noen ganger over. Her 

er rekordfiskentil Svein J. Kjølstad fra 1924. Avstøpingen 

kan du beskue i Lakseakvariet. 

sitt til å gjøre en lakseelv til en levende organisme. 

Som roer blir du aldri utlært, påpeker Torkel. 

– Og så slipper du kostnaden med å kjøre 

propellen i bunn hele tida, smiler han. 

tenk sikkerhet 

For de profesjonelle guidene i Namsen står 

sikkerheten i høysetet. Det er redningsvester 

til alle, og det har hendt at Torkel har måttet 

stoppe noen med litt for høy promille som ville 

ut i båten. Senest dagen etter praten vår, skjer 

en tragisk drukningsulykke fra båt i elva. En 

mann i 40åra går utfor stryket i Sellæghylla 

– uten vest er han sjanseløs. Det er en påminnelse 

til alle om at store elver kan være farlige. 

Både for tilbydere og kjøpere av sportsfiske, 

vil framtiden trolig bringe en del endringer. I 

Norge har ikke kravet til forsikringer og undertegnede 

kontrakter om ansvarsfordeling vært 

vanlig i lakseelvene, men utviklingen fra USA 

og Skottland kommer nok hit også. Desto viktigere 

blir opplæring og organisering av guider 

for framtiden. Torkel skal selv ned og holde 

forelesning på Jakt & Fiske linja på Namdalen 

Folkehøyskole i løpet av høsten. • 

SaTSer i 

NaMDaleN 

Namdalsakademiet satser på videregående 

skole med sportsfiskelinje. 

Målet er å utdanne framtidens fiskeguider, 

sportsfiskeentreprenører og 

fiskeforvaltere. 

sportsfiskets viDeregÅeNDe skole er 

en treårig friskole med utdanning spesielt 

rettet mot sportsfisketurisme. Skolen, som 

etter planen starter opp høsten 2007, er den 

eneste i sitt slag i Norge og elevene får blant 

annet praksisopplæring på fiskecamper i 

Norge eller utlandet. 

Med opplæring i entreprenørskap, miljøspørsmål, 

turisme, markedsføring og sportsfiske, 

burde elevene være godt skodd for å 

videreutvikle næringen i Norge. Elevne kan 

jobbe som fiskeguider, i sportsbutikk og som 

drivere av fisketurismeforetak. 

Namdalsakademiet samarbeider med 

SportfiskeAkademin i Sverige som tilbyr 

undervisning for de elevene som vill begynne 

å studere allerede i år. 

PeO Söderkvist, adm dir. ved Forshaga 

Akademin / SportfiskeAkademin i Sverige, 

kan fortelle at i løpet av de ni utdanningsmessene 

som har vært i januar/februar, har 

interessen for utdanningen vært over enhver 


forventning. Mange av årets avgangselever 

har også uttrykt skuffelse over at utdannelsen 

ikke begynner før høsten 2007. 

Söderkvist mener lakseturismen i Norge 

har et stort potensial som kan realiseres 

gjennom litt annerledes markedsføring mot 

det europeiske segmentet. Han mener at 

Norge på sikt kan ta store deler av markedssegmentet 

fra USA og Russland. Dette 

krever imidlertid en bedre innsikt i hva som 

kreves av kombinasjonen laksefiske, innkvartering 

og bevertning for denne gruppen. 

Namdalsakademiet jobber nå sammen 

med lokalpolitikere i Overhalla og organisasjonen 

Norske Lakseelver for å synliggjøre 

skolens spesielle innretning overfor stortingspolitikerne. 

• 

Mer informasjon 

www.namdalsakademiet.no 

www.forshagaakademin.se 

Namsen er 

en bred elv. 

Mange steder 

er det roing 

som gjelder. 

NORSKE LAKSEELVER 11

Laksepionerene 

laks har vært en gudegave 

og et stridstema i Norge 

siden historisk tid. på midten 

av 1800-tallet innførte 

engelskmennene det 

moderne sportsfisket. 


«Ganga skal Gudsgåva til fjells 

som til fjæra, um 

bÅDe gUlatiNgsloveN, Frostatingsloven og 

Christian V›s Norske lov fra 1687 inneholdt 

bestemmelser om laksefisket. Lovene befestet 

prinsippet om at den som eier grunnen ved elven, 

også eier fiskeretten. Målet var å regulere beskatningen 

for å unngå ufred. Like fullt er norske 

historiebøker fulle av historier om krangel mellom 

rettighetshavere. At laksen har vært en viktig 

naturressurs, er det ingen tvil om. 

Rundt 1830tallet gjorde det moderne sportsfisket 

sitt inntog i Norge. Storbritannia var verdens 

ledende økonomiske supermakt og den 

engelske overklassen hadde nok av penger og 

fritid. Eventyrere og pionerer fant etter hvert 

fram til de fleste elven langs kysten, og de møtte 

grunneiere som villig leide ut eller solgte fiskerettighetene. 

Norge var et eksotisk og ekstremt 

fattig land hvor en hver arbeidsplass var kjærkommen. 

Roere og kleppere, kokker og tjenestepiker 

gikk raskt i engelskmennenes tjeneste og 

«engelskhus» skjøt opp som paddehatter langs 

elvene. Den første lakseturismen var et faktum. 

Å leie en elv 

Engelskmennenes overlegne kjøpekraft gjorde at 

de kunne skaffe seg rettigheter som i dag er få 

forunt. Å leie en hel elv, eller i det minste store 

deler av elva, var sjelden noe problem. I Namsen 

var en av pionerene presten William Bilton, 

som besøkte elva i 1837 og 1839. Han var en av 

mange som senere ga ut bøker om sportsfisket. 

Biltons bok «Two summers in Norway» kom 

allerede i 1840. Denne og andre bøker om det 

ville Norge var populært lesestoff som bidro til at 

flere engelskmenn oppdaget landet og sportsfisket. 

Dermed ble det også kniving om fiskeplassene. 

Ryktet forteller at da Bilton, som hadde slått 

seg ned i Grong, oppdaget at det var kommet 

en annen engelskmann på Værem, tre kilometer 

lenger nede i elva, syntes han at det begynte å bli 

litt folksomt. 

Med bakgrunn i sportsfiskets utviklingen i 

elvene, kom den første lakseloven allerede i 1848, 

og i 1885 ble en offentlig fiskeetat ble etablert. 

Dermed var både det juridiske og byråkratiske 

apparat etablert. Satsningen på kultivering og 

bygging av fisketrapper grep om seg. Det skulle 

imidlertid vare helt fram til 1978 før sportsfisket 

ble enerådende fangstmetodikk i elvene. Fortsatt 

finnes det imidlertid unntak, bla. i Numedalslågen 

sørpå og i Tana og Neiden nordpå. 

vestlandet kaller 

De første engelskmennene holdt gjerne på rettighetene 

sine i lang tid. Fra 1886 var det Oliver 

Heywood Jones fra Liverpool som leide eksklusiv 

rett til å fiske i Kvina. Kvina var på den tiden 

en av de beste lakseelvene på Sørlandet. Jones var 

bare en av mange som kom omtrent samtidig. 

Suldalslågens mann var Walter E. Archer. Han 

leide fiskeretten til hele elva for 40 år fra 1884.

ganga ho vil.» Fra 

Da hadde han 22 kilometer lakseførende strekning 

å kose seg på. Archer sørget for skikkelig 

kultivering av elva, men forbeholdt alt fisket for 

seg og sine venner. Flere engelskmenn bygde seg 

etter hvert hus oppover i dalføret. I 1924 gikk 

leietiden ut og bøndene overtok fisket. 

De var også ivrige kultivatorer de første sportsfiskerne. 

William T. Potts fra Irland bygde Norges 

første kulpetrapp ved Bygstad i Gaularosen 

i 1871. Den gangen var ikke Gaularvassdraget 

lakseførende over fossen, men etter at trappa var 

bygd kunne Potts kose seg med 25 års fiske på 

oversiden. Han hadde sikret seg eneretten gjennom 

å finansiere og bygge trappa. 

På Gloppen hotell i Nordfjord kan 

interesserte lese i de gamle 

fangstbøkene fra forgangne 

tider. Den lokale entusiasten 

Halsten Muri 

tok trolig første laks på 

stang i 1874, og tipset 

deretter engelskmennene som 

raskt var på pletten i denne vakre 

vestlandselva. Fred Safford sikret 

seg fiskerettighetene i 1879, og fortsatt 

lever navnene på strekningene videre. Top pool, 

Hoggs pool, Otter upper, Bennet, Old brigde og 

Sea pool. 

Norske pionerer 

Sportsfisket i elvene fikk raskt tilslutning fra 

norske fiskere. Allerede i 1872 ble Norges Jæger 

og Fiskerforbund stiftet. Folk fra «lavere» sosiale 

lag utviklet et forhold til sportsfiske, primært 

gjennom arbeid som roere eller kleppere for 

GUlatiNGslOveN, ca. 1200. 

de tilreisende fiskerne. Historiene om hvordan 

nordmenn og samer etterlignet britenes sportsfiskeredskap 

og startet eget fiske i elvene – i forståelse 

eller strid med fiskerettshaver – er også 

tallrike. Det gikk heller ikke lenge før en begynte 

å produsere sportsfiskeredskap i Norge. Mustad 

fabrikker på Gjøvik startet å produsere fluer for 

laksefiske så tidlig som omkring 1890. 

Etter andre verdenskrig fikk laksefisket etter 

hvert bredt fotfeste blant vanlige lønnsmottakere. 

Bilisme og campingplasser langs elvene la 

grobunn for en ny utvikling, og ny og billigere 

teknologi, som glassfiberstenger, bidro til stadig 

større utbredelses. Storhetstiden rent fangstmessig 

var på 60 og 70tallet, men de 

senere årene har på ny vist 

oppsving. Mye av dette 

kommer som resultat av 

kultiveringsanstrengelser og 

bekjempelse av uvettig beskatting 

i havet. 

I dag fisker om lag 150.000 

sportsfiskere i lakseførende vassdrag 

her til lands. Av disse er 35.000 utlendinger. 

Dagens «lakselorder» er stort sett folk med ganske 

vanlig inntekt. 

Anslag gjort av «Norske Lakseelver» viser at 

hver kg elvefisket laks gir hele 1000 kroner i 

økt omsetning i lokalsamfunnet. De viktigste 

konkurrentene for norske lakseelver er Island, 

Russland og Skottland. Undersøkelser fra bl.a. 

Tana og Mandalselva i 2000 viste at ca 35% av 

fiskedøgna ble solgt til lokale og regionale 

fiskere, mens ca 65% var tilreisende norske eller 

utenlandske fiskere. • 

VerDens BesTe LakseVaLD 

i Nordland ble vefsna oppdaget forholdsvis sent. 

Først i 1885 etablerte engelskmennene seg i Forsjordkulpen, 

åtte kilometer opp fra munningen. valdet ble 

beskrevet som et av de beste stedene for tidlig laksefiske. 

Storlaksen gikk tidlig på elva, men ble stående under 

fossen til snøsmeltingen var over. i 1909 beskrev firmaet 

«lumley and Dowell» sitt tilbud i vefsna til engasjerte 

engelske sportsfiskere: Forsjord beat vefsn river. Fire 

«miles» med fantastisk fiske fra begge sider. god plass 

til tre eller fire stenger, gjennomsnittstørrelse på laksen 

er 9 kilo. innkvartering i privat hus. lintøy og servise 

inkludert. Tilgang på førsteklasses kokk og tolk. 

kiLder: NOrwegiAN ANgliNgS 1909, luMley AND DOwell. BilDe: PrivAT 


For eit liv! 

Tradisjonen med sportsfiske etter laks og 

sjøaure i Årøyelva i Sogn går attende til 

1840-åra. ein av dei som leide elva, Nicolas 

Denissof, fortener mest ei heil bok åleine. 

Han utgav seg for ingeniør og at han 

hadde leia utbygginga av den transsibirske 

jarnvegen og at han og hadde hatt eigarinteresser 

i jarnvegsselskapet. Han var nok 

ein betrudd tenestemann hos den siste 

russiske tsaren Nicholas ii, men om det er 

rett at han var finansministar hos tsaren 

fram til revolusjonen i 1917, er det umuleg 

å finne historisk dokumentasjon for. 

Han var og er ein legende. Og han disponerte 

elva frå 1921 til og med 1965, gjennom 

framleige og direkte leige etter at 

Thorvald Beyer sin kontrakt gjekk ut i 1941. 

i 1965, i ein alder av 95 år, ville han fornye 

kontrakten for ytterlegare 10 år. Det vart 

det ikkje noko av. i sinne og irritasjon over 

avslaget let han den omtalte fiskervillaen, 

«engelskhuset», gå til riving i staden for at 

grunneigaren kunne ha fått eit tilbod om å 

overta huset. Han døydde i Paris i 1969 i ein 

alder av 99 år for eiga hand i følgje ryktene. 

eigaren av hotell ritz i Paris, den legendariske 

Charles ritz, var ein lidenskapleg 

laksefiskar. Som ven av Denissof fiska han 

mange sesongar i Årøy i mellomkrigsåra. 

i denne perioden fiska og den mystiske 

indiske storfyrsten maharajah Holkar of 

indore i Årøyelva nokre sesongar. 

kiLder: DeN STOre elveguiDeN NOrSKe lAKS Og SJØØrreTelver, 

2003. NOu: 1999:9. TeKST Og BilDe KNuT i. MuNTHe OlSeN 

(ÅrØyelvA) 

NORSKE LAKSEELVER 1

Statens fiskefond 

legger gruNNlageT 

For lokale TilTak 

gjennom å betale fiskeravgiften støtter du mange 

gode tiltak; kultivering, tilrettelegging, praktisk rettet 

forskning og rekrutering av nye generasjoner sportsfiskere. 

alle NorDMeNN og utlendinger som skal 

fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye (anadrome 

laksefisk) på lakseførende strekning i vassdrag 

eller med faststående redskap i sjøen, er pliktig 

til å betale fiskeravgift til staten. I tillegg til fiskeravgift 

må du kjøpe fiskekort eller innhente 

fisketillatelse hos fiskerettshaveren. Det eneste 

unntaket er fiske etter rømt oppdrettslaks med 

bundne redskaper (i områder hvor det er åpnet 

for slikt fiske) i perioden 5/8 – 28/2. 

Det er ikke lenger nødvendig å betale fiskeravgift 

for å fiske etter innlandsfisk og kreps på 

strekninger der det ikke går laks, sjøørret eller 

sjørøye. På disse strekningene fisker også barn 

under 16 år gratis (untatt kreps). 

bruken av statens fiskefond 

Inntektene fra fiskeravgiften tilfaller Statens 


fiskefond som forvaltes av Direktoratet for 

naturforvaltning. Pengene fordeles videre til 

tiltak i regi av lag og organisasjoner etter søknad. 

Det gis tilskudd til investeringer, spesielle 

driftsutgifter, anvendt forskning og overvåking 

av bestandene. Fondet kan også gi penger til tiltak 

som fremmer interessen for sportsfiske etter 

anadrome arter. Minst halvparten av de bevilgede 

midlene skal gå til lokale tiltak. Søknad om 

tilskudd fra fiskefondet sendes gjennom kommunen, 

og søknadsfristen er 15. desember for 

tilskudd det påfølgende året. 

bevilgninger fiskefondet 2006 

I 2006 er bevilgningen fra Fiskefondet på 14,5 

millioner kroner. Stortinget har bestemt at 7 

mill kr av dette skal gå til sentrale prosjekter, 

administrasjon mv. 6,5 mill kr skal gå til til 

Opplæring i sportsfiske 

for barn og 

unge er blant de 

prioriterte tiltakene 

som får tilskudd. 

skudd til fiskeformål og 1 mill skal gå til fiskeforskning 

gjennom Norsk institutt for naturforskning 

(NINA). 

Mange gode tiltak rundt i Norge med 

tilskudd fra fiskefondet 2005 

I Oslo og Akershus er det gitt penger fra Fiskefondet 

til registreringer av sjøørretvassdrag. 

Kommunene og fylkesmannen har hatt meget 

god nytte av resultatene i forbindelse med inngrepssaker 

og forurensningsproblemer i vassdragene. 

Dette kommer også fiskere og fiskerettighetshavere 

til gode ved å danne grunnlag for 

en bedre forvaltning av vassdragene og en bedre 

oversikt over verdier i eget vassdrag. 

I Vest-Agder er det gitt tilskudd til Skoleprosjektet 

som skal bidra til å øke barn og unge 

sin bruk av naturen som aktivitetsrom. De skal 

gis en innføring i norske friluftslivstradisjoner, 

der fiske, jakt og turer i skog og mark hører 

med. Målgruppen er elever og lærere i barne 

og ungdomsskolen, og prosjektet har høstet ros 

i skoleverket. 

I Åroselva i Buskerud er det gitt midler til 

å installere en fisketeller som skal gi opplysning 

om hvor mye laks og sjøørret som går opp i elva. 

Elva er organisert gjennom Åroselva Grunn

eierforening som samarbeider med Røyken og 

Åros JFF. Elva er ei viktig fiskeelv da den ligger 

i kort avstand både til Drammens og Osloområdet. 

Ved Daleelva i Hordaland ble det i 2005 gitt 

tilskudd til restaurering av gytebekken Samuelstræet. 

Endring i vanntilførsel og gjengroing 

hadde gjort det tidligere så gode gyteområdet 

for sjøørret lite egnet. Det er lagt ut gytegrus 

og det vil bli tilført vann fra hovedelva og lagt 

ut rogn. Tiltakshaver er Dale jakt og fiskarlag, 

som også fikk Hordaland fylkeskommunes miljøpris 

2004 for sitt arbeid for fiskebestandene i 

Daleelva. 

Det er gitt tilskudd til reparasjon av fisketrappa 

i Gygrefossen i Storelva i Osenvassdraget, 

Sogn og Fjordane. Trappa fungerte kun ved 

høy vannføring fordi flere kulper hadde lekkasje. 

Trappa ble reparert høsten 2005. Det er gode 

gyte og oppvekstområder og også fine fiskeplasser 

ovenfor trappa. 

I Ørstavassdraget i Møre og Romsdal er det 

brukt midler på ombygging og drift av fiskestasjonen. 

Det forligger kultiveringskonsesjon for 

klekking og utsetting av fiskeunger. En viktig 

del av virksomheten er knyttet til stamfiskoppbevaring. 

Det er nå et ferdigstilt anlegg som vil 

sikre og lette denne delen av kultiveringsarbeidet 

i årene framover. 

NJFF Sør-Trøndelag har mottatt tilskudd 

fra fiskefondet til å arrangere fiskeleire for ungdom 

i fylket. Leirene har omhandlet veiledning 

i laksefiske, fluekasteinstruksjon og praktisk 

fiske etter laks og sjøørret i flere av fylkets gode 

laksevassdrag. 

Ungdommene har fått prøve seg i både Orkla 

og Gaula foruten i mindre kjente vassdrag som 

Norddalselva i Åfjord og Søa i Hemne. Til 

sammen har flere hundre fiskeglade barn og 

ungdommer deltatt på arrangementene. 

Det ble gitt tilskudd fra Fiskefondet til reparasjon 

av fisketrappa i Gammelsæterfossen i 

Ånderelva i Troms, etter betydelige skader. 

Fisketrappa ble bygd i 1974 og den ga laksen 

adgang til ytterligere ca. 11 km elvestrekning. 

Utnytting av produksjonsområdene oven 

Fangst av stamfisk i 

Akerselva i Oslo 

for fisketrappa er av vesentlig betydning for å 

kunne ivareta bestandene av anadrome laksefisk 

og mulighetene for å opprettholde fisket i vassdraget. 

Fylkesmannen i Finnmark har gitt tilskudd til 

kartlegging og overvåking av anadrome fiskebestander 

i Finnmark i Lakselva, Vestre Jakobselva, 

Langfjordelva og Storelva. Arbeidet ble 

gjennomført ved dykking. Ved å få oversikt over 

gytefiskbestanden kan en finne sammenhengen 

mellom fangst og beskatningstrykk i elvene. 

I tillegg har DN sentralt gitt økonomisk 

støtte fra Fiskefondet bl.a. til innsamling av 

fangststatistikk, overvåking av lakse og sjørretbestandene 

og til skolestangprosjektet som er 

gjennomført i regi av NJFF. • 

betal fiskeravgifteN 

pÅ iNterNett! 

Du kan nå benytte internett til å betale 

fiskeravgiften via kreditkort og skrive ut din 

egen kvittering. Da er du ikke avhengig av 

åpningstider i bank eller på posten. 

gå inn på www.dirnat.no/fiskeravgift 

eller www.inatur.no/fiskeravgift. Tjenesten 

koster kun 20 kr, og du sparer mye på å 

bruke denne tjenesten fremfor å betale over 

skranke. Skulle du miste kvitteringen din, 

har du gjennom denne tjenesten tilgang 

til ny. 

avgiftssatser 

Årsavgift for enkeltperson for å fiske etter 

laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag er 200 kr. 

Familieavgift som gjelder for ektepar/samboere 

og eventuelle barn mellom 16 og 18 

år eller enslige og barn mellom 16 og 18 år, 

koster 320 kr. For fiske med faststående 

redskap i sjøen er årsavgiften 300 eller 500 

kr avhengig av når fisket starter. 

Den som selger fiskekort er pliktig til å 

kontrollere at fiskeravgift er betalt, og fiskekortet 

er kun gyldig sammen med betalt 

fiskeravgift. ved kjøp av lokalt fiskekort på 

internett skal fiskeravgift være betalt før 

fiskekortet kjøpes. 

innbetaling 2005 

i 2005 var det 72.200 som betalte fiskeravgift 

og dette utgjorde et beløp på 15,4 

mill kr. Familieavgiftskort ble innført i 2005, 

og 6.000 har kjøpt dette. Direktoratet for 

naturforvaltning anslår derfor at omlag 

79.000 fiskere løste avgiften. Nesten 10% 

er betalt gjennom internett, og av disse var 

33% utenlandske fiskere. 


Bekjemper gyro 

De viktigste trusselfaktorene for norske laksebestander 

er vassdragsreguleringer, rømt oppdrettslaks, 

gyrodactylus salaris og lakselus. Den innførte 

parasitten gyrodactylus salaris finnes i dag i 21 

norske vassdrag fordelt på sju smitteregioner. Tidligere 

forekomst er halvert etter utryddingsaksjoner 

med kjemisk behandling og fiskesperrer. inntil 

nylig var eneste kjemiske utryddingsmetode bruk 

av rotenonblandinger. imidlertid har nyere forsøk 

med bruk av surt aluminium gitt svært lovende 

resultater. i 2006 blir surt aluminium benyttet 

som hovedkjemikalium for å fjerne parasitten fra 

lærdalselva (bildet). Det er også aktuelt med en 

snarlig utprøving av metoden i Figga og Steinkjervassdraget. 

Genbank for villaks 

etableringen av en genbank for norsk villaks 

startet i 1986. genbankens oppgaver er todelt 

– frossen genbank som har som oppgave å ta vare 

på genetisk mangfold og egenskaper til naturlige 

laksebestander ved dypfrysing av sæd, og levende 

genbank som har som oppgave å etablere 

levende reservoar av genetisk materiale fra truete 

bestander. i sædbanken inngår i dag materiale fra 

165 norske laksestammer (totalt 6500 individer). 

i levende genbank er det tatt vare på 29 stammer 

og av disse kommer 19 fra vassdrag som har vært, 

eller er, infiser med gyrodactylus salaris. Av det 

totale antall stammer i genbanken vil 14 være 

under tilbakeføring i 2006, mens seks stammer 

fremdeles vil vente på å bli tilbakeført etter at 

gyroen i disse vassdragene er fjernet. Ni bestander 

er ferdig tilbakeført. 

NORSKE LAKSEELVER 1

En guide i vest 

akkurat der Norge snur og vender nesen nordover, 

akkurat der sørlandet blir til vestland finnes det en 

underlig brite som lever av og for sportsfiske. 

Mr. steven Mear, eller kongen av bjerkreim som han 

benevnes lokalt. han er blant mye annet også en av 

skandinavias to eneste apgai instruktører. 

apgai – aDvaNceD professioNal gaMe 

aNgeliNg iNstrUctor – er den høyeste kvalifiseringen 

man kan skaffe seg i Storbritannia 

som profesjonell sportsfiskeguide og instruktør. 

Steven Mear burde ha rett til å mene noe om 

hvordan vi i Norge tilrettelegger sportsfisket for 

turister i Norske elver og vann. 

Det er kanskje ikke overraskende at en brite 

i Norge trekker frem høflighet som det viktigste 

når han skal peke på forskjellene mellom det 

norske og det britiske sportsfisket. Det er heller 

ikke overraskende at en brite også er meget 

høflig og forsiktig i sine hentydninger om at det 

finnes et forbedringspotensiale i Norge. 


– Ordet «ghillie» betyr tjener på Gaelic, sier 

Steven. – Men den moderne ghillien man finner 

i de Skotske elvene, er mye mer enn det. 

Han er kasteinstruktør og opplært til å lære bort 

forskjellige kasteteknikker, han skal vite mye om 

snører, fluer, stenger og sneller. Han skal selvfølgelig 

kjenne sin elv, men ghillie´n skal også 

sørge for at fisketuristene har en fornøyelig dag 

selv om fangsten uteblir. 

Dette siste blir stadig viktigere i en tid hvor 

konkurransen om reisemål for sportsfiskere 

generelt, og laksefiskere spesielt, er steinhard. 

Det hjelper ikke om elva er perfekt, fisket bra 

og boforholdene brukbare. Skal folk komme til 

Bikkja til Steven 

trøster når det 

ikke er laks å få. 

bake, eller anbefale et reisemål, må totaliteten i 

tilbudet være godt. 

– I Norge mangler vi en kultur for personlig 

guiding slik den du finner i Skottland. – Kanskje 

det er en av grunnene til at de skotske 

elvene fremdeles er meget attraktive reisemål til 

tross for reduserte fangster. Norge mangler noe 

av den profesjonaliteten som preger den skotske 

sportsfisketurismen, påpeker Steven. 

skap fornøyde kunder 

Gjennom de siste årene har Steven jobbet som 

guide, oppsynsmann og entusiast i Bjerkreimselva. 

Hans mål er å bidra til å utvikle denne 

elva slik at både lokale og tilreisende fiskere kan 

få de opplevelsene de søker. Med utpreget britisk 

høflighet forteller han stort og smått om 

det han har opplevd og sett i norske lakseelver, 

gjerne med det typiske britisk understatement. 

– I blant hører du de utroligste historier, sier 

Steven. Fra en trøndelagselv fikk jeg fortalt at 

den innleide guiden til de britiske fiskerne 

plutselig forsvant. Forholdene var fantastiske i 

elva, men da britene trengte guiden som mest, 

stod han selv i elva med stanga og landet fisk. 

Guiden hadde brukt en av sine feriedager til 

guidingen, «da må jo også jeg få fiske litt», var

«Vi trenger å profesjonalisere 

det norske sportsfisket dersom det 

skal bli konkurransedyktig» 

unnskyldningen som ble benyttet. Det er vel 

neppe den beste måten å skaffe seg fornøyde 

kunder på. 

Som et levende eksempel på hvordan en guide 

skal ta vare på sine gjester, viser Steven frem 

de beste fiskeplassene, forklarer og peker og 

forteller om tidligere fangster. Bjerkreimselva 

er, som mange andre norske elver, også preget 

av tidlig britisk fisketurisme. Går du tilbake i 

historien finner du treffende engelske navn på 

mange av de hølene vi prøver. 

Fisken viser seg her og der, 

men som så ofte i norske 

elver, vi er på feil plass til feil 

tid. Laksen vil ikke ha de fluene 

vi presenterer, uansett fargevalg eller 

presentasjon. Etter en lang dags 

økt uten hell, overlater Steven sitt 

eget vald til oss. Men først etter en 

grundig gjennomgang av strømmer og taplasser, 

mens husfruen stadig er på mobilen med 

påminnelser om at middagsgjestene er på vei. 

Og etterpå, mens mørket kommer sigende og 

Steven forbereder kalvestek, sveiper mine fluer 

metodisk over strømmen. Irritert av forstyrrelsen 

spruter det stadig laks i været der flua arbeider 

seg nedover elvestrekningen. Elva er full av 

Stevens forventninger 

til en guide 

1 en høflig mottakelse 

2 råd om utstyr og fluer avhengig av 

forholdene. 

3 Assistanse med å få utstyret klart til 

fisket. 

4 Assistanse med bæring av utstyr til 

plassen hvor alle skal samle seg for lunsj. 

5 Kaffe og te – helst over et bål. 

6 Søppelsekker osv. 

7 Fullstendig og nøyaktig forklaring av 

laksevaldet, hvordan du skal fiske, 

standplasser, høler, råd om sikkerhet. 

8 Assistanse med sikkerhet: vaderstaver, 

oppblåsbare vester, assistanse med 

vading der det er nødvendig, råd om 

vær og vannføring. 

9 Førstehjelpskunnskap og utstyr. 

fisk som forsvarer standplasser, men som tydeligvis 

allerede har lært å skille mellom fluer og 

ekte rivaler. 

elv for alle 

– Et annet problem i norske elver, er å finne 

frem til fiske som er riktig tilpasset kundene, 

påpeker Steven neste morgen i septembersola. 

– Mange steder finnes det ikke dyktige guider, 

andre steder er valdeiere lite fleksible i forhold 

til forskjellige behov og ønsker. Vi trenger 

å profesjonalisere det norske sportsfisket 

dersom det skal bli konkurransedyktig. 

Det 

behøver ikke å bety at 

vi skal privatisere elvene, 

men det betyr at både lokale 

fiskere, valdeiere, guider og oppsynsmenn 

jobber for det samme 

– nemlig å skape et tilbud som er tilpasset alle. 

– Også lokale fiskere vil trives bedre dersom 

vi fulgte noen få enkle regler. Bevegelig fiske 

betyr enkelt nok at du skal bevege deg mens du 

fisker, sier Steven. 

Som et eksempel på hvordan forholdene 

kanskje ikke bør være, kikker vi ned på de lokale 

fiskerne som har satt seg tilrette med mark og 

sluk i fossen. Nesten uten pauser pøses det ut 

redskap på nøyaktig den samme plassen. Enhver 

fisk som skulle passere, vil nødvendigvis måtte 

se eller føle redskapen på kroppen. – En annet 

viktig poeng er at folk må rydde opp etter seg, 

sier Steven og plukker søppel ved en gapahuk 

like ved. – Ingen vil betale mange tusen kroner 

for å komme til en fiskeplass full av søppel, 

gamle fiskesnører og annet rask. 

For en som har reist litt rundt omkring med 

fiskestanga, er det ikke vanskelig å være enig. 

De norske laksevassdragene er fantastiske. Fisket 

er stort sett bra, og kvaliteten på overnatting 

og andre tilbud begynner å bli tilfredstillende. 

Interessekonflikten mellom tilreisende og lokale 

fiskere er derimot en gjenganger mange steder. 

– Vennlighet, høflighet og gjensidig respekt 

for andres opplevelser, mer skal det ikke til, 

sier Steven. – Og selvfølgelig, Norge trenger å 

utvikle en guidekultur, dersom de skal lykkes 

med å tiltrekke seg de internasjonale sportsfiskerne. 

• 


– turistkontorene 

må bli flinkere 

aNDreas klUMpp har fisket 35 år i 

Norge og har klare meninger om hvordan 

ting kan forbedres i forhold til formidling 

av fiske til turister. – Nå har jeg vært her i 

Namsen i snart 15 år, og det har tatt alt for 

lang tid å skaffe seg oversikt, påpeker han. 

– Spesielt må Turistinformasjonen skjerpe 

seg. Det virker som de ser på seg selv som 

å være i konkurransesituasjon med andre 

tilbydere og ikke bryr seg om å formidle 

kontakt. Av og til har jeg fått beskjed om 

at «du kan jo prøve å ringe...», men ingen 

praktisk hjelp. Det er dessverre ikke bra 

nok. Poenget må jo være å sørge for at folk 

som har lyst til å fiske får tilgang på de 

tilbudene som er. Mange kvier seg jo sikkert 

for å ringe eller kjøre rundt og spørre. 

For en del turister er jo også språket et 

problem, framholder han. 

– I Skottland ringer guiden deg i forkant 

av sesongen og forteller om utsiktene for 

året og hvilke muligheter du har til å få 

kort. Her i Norge har jeg aldri opplevd 

noe slikt, forteller Klummp, som gjerne 

skulle sett at det ble opprettet en fiskekortbrooker 

for elvene. – Tenk om du 

kunne ringe et telefonnummer, eller bruke 

sms, og få opplyst om hvor og når det var 

ledige kort i alle elvene i Trøndelag! Det 

hadde vært en bra service som nok både 

hadde økt omsetningen og gitt fornøyde 

fiskere, avslutter han. • 

NORSKE LAKSEELVER 1

finnmark 

1 tanavassdraget 

2 Lakselva i Porsangen 

3 altaelva 

trOms 

 

 

4 reisaelva 

 

5 signaldalselva 

 

6 nordkjoselva i Balsfjorden 

7 tømmerelva i Balsfjorden 

8 Lakselva i aursfjord 

9 målselvvassdraget 

10 salangvassdraget 


 

 

nOrdLand 

11 saltdalselva 

12 ranaelva 

13 røssåga 

14 Vefsna 

15 Åbjøra 

 

 

 

 

 

 

 

nOrd-trØndeLag 

16 namsenvassdraget 

med Bjøra og sandøla 

17 Bogna 

18 Årgårdsvassdraget 

19 Verdalselva 

20 Levangerelva 

21 stjørdalsvassdraget 

sØr-trØndeLag 

22 gaula 

23 Orkla 

24 skauga 

 

 

 

 

 

 

 

mØre Og rOmsdaL 

25 surna 

26 søya 

27 toåa 

28 driva 

29 Hustadvassdraget 

30 eira 

 

31 rauma 

32 måna 

 

33 tressa 

34 innfjordelva 

35 stordalselva 

 

36 Valldalselva 

37 korsbrekkelva 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

38 strandaelva 

39 aureelva 

40 Bondalselva 

sOgn Og fJOrdane 

41 eidselva i nordfjord 

42 strynselva 

43 Oldenelva 

44 nausta 

45 Jølstra 

46 gaula i sunnfjord 

47 Årøyelva 

48 Lærdalselvi 

49 nærøydalselva

HOrdaLand 

50 frøysetelva 

51 Vosso med Bolstadelva 

52 etneelva 

rOgaLand 

 

 

 

 

 

53 Vikedalselva 

54 suldalslågen 

55 Årdalselva 

56 figgjo 

57 Håelva 

58 Bjerkreimsvassdraget 

59 Hellelandvassdraget 

60 sokndalselva 

 

 

 

Vest-agder 

61 kvina 

62 audna 

63 mandalselva 

64 søgne- og songdalselva 

65 Otra 

aust-agder 

 

 

66 tovdalselva 

67 nidelva – arendal 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

teLemark 

68 skienselva 

VestfOLd 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

69 numedalslågen 

Buskerud 

70 drammenselva 

71 Lierelva 

72 Åroselva 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NORSKE LAKSEELVER 1

alta 

Laksefiske i Altaelva, post@altalaks.no, www.altalaks.no 

lakselv 

Storlakseopplevelser ved Lakselva i 

Finnmark 

Ved Stuenes kan vi tilby alt fra 

fullpakkeopplevelser, til enklere 

selvhusholdning. Kontakt oss for tilbud. 

Se også www.lakselva.no for mer 

info om elva. E-post: nils.pettersen@ 

lakselva.no, Tlf: 932 25 818 

MÅlselv-vassDraget 

Det største vassdraget i Troms 

Fangst av ca. 1900 laks og 3000 

sjøørret i 2005, nærmere 9 tonn i alt. 

Gjennomsnitt 2000–2004 11.668 kg 

anadrom fisk. Mange forskjellige fiskemuligheter 

i vassdraget; laks, sjøørret, 

sjørøye, harr, ørret og røye. 

www.maalselva.no 

MÅlselv 

Laksefiske ved Aasland 

Vi har 2,5 km sone med gode laksekulper og grillhytte. Mulighet for leie 

av enkel hytte/lavvo. 200 kr pr kort. Vi selger 10 kort pr døgn. 

Tlf 77 83 82 59 Mob 91 71 82 42 eller toraaas@frisurf.no 

Rundhaug Gjestegård 

Fiskekort kr. 200,- for 18 timers fiske. Tlf. 778 30 570, 

post@rundhauggjestegard.no www.rundhauggjestegard.no 

reisaelva 

God på laks, ørret og røye 

En unik fiske- og naturopplevelse. 126 km lakseførende elv som strekker 

seg inn i Reisa Nasjonalpark. 

Tlf. 77770556, www.nordreisa.kommune.no 

salaNgselva 

Et av Norges beste sjørøyevassdrag! elvelund camping 9350 Sjøvegan 

Tlf: 77171888. Faks: 77171061 www.elvelund-camping.no 

røssÅga 

Korgen Camping 8646 Korgen. Tlf. 75 19 11 36. www.korgen-camping.no 

raNaelva 

Laksefiske Ranaelva fra fjorden opp til Reinforsen. 

Mer info på www.ranalaks.no og ranalaks@ranalaks.no 


Åbjøra 

Eksklusivt laksefiske med 

innkvartering 

20 km lakseelv med gode 

fiskeplasser. Fiske fra begge sider 

av elven. Innkvartering for inntil 

20 personer i historiske omgivelser 

på Horstad Gård, som er fra 1622. 

Egen kokk og serveringspersonale 

gir anledning til å arrangere selskap 

for større grupper. Mulighet for 

bruk av båt med roere i elven. Egen 

fangststatistikk tilgjengelig. 

Tlf. 22 34 10 56. www.horstad.no 

NaMseN 

Østduun – Fiske på et godt og fint vald! 

Østduun et godt tilrettelagt vald på 2,3 km. med muligheter for båtfiske, 

fluefiske, osv. Overnatting i hytte ved elva, eller hus 300m fra elva. 

Namsens største laks er tatt på valdet! 

Jan Landstad Grong 

Tlf. 97098325 www.clik.to/namsen 

Grong Fritidssenter 

Fiske i Namsen/Sanddøla Tlf73312700 www.grongfri.no 

Namsen Adventure 

Namsen Adventure kan friste med 

spennende og uforglemmelige 

opplevelser, enten du er erfaren laksefisker 

eller nybegynner. Vi har et variert tilbud 

for enkeltpersoner og bedrifter, og kan 

skreddersy pakker med fiske, opplevelser 

og overnatting i høystandardhytter og 

helpensjon. Namsen adventure as Morten 

Stene, Tlf: 97976000 Fax 74287899, 

namsen @namsen.no, www. namsen.no 

Upper Namsen Fishing AS 

De senere årene er Upper Namsen 

Fishing blitt en av Namsens største 

«lakse-entreprenører»! Med gode vald 

for både land- og båtfiske og med gode 

fasiliteter for overnatting og bespisning, 

trives laksefiskerne hos oss! Enten de 

bor og spiser på hotellet, i fiskerboligen 

på Holandsøya Gård eller i vår nybygde 

lakseseter på Fossland. Ønsker du tilbud, ta kontakt på tel. + 47 995 12000 

eller på endre@vertshuset.com. www.uppernamsen.com 

Tørrisdalen – Skjermet laksfiske og innkvartering 

Tørrisdalen og Urstadvaldet. Enten ønsket er flott landfiske eller eksklusivt 

båtfiske i sagnomsust vald - vi har det! Trafikkstille og skjermet. Bo 

komfortabelt eller enkelt - valget er ditt. 

Tel.907 99 164, www.namsenlaks.com 

Mælen Gård 

På Mælen Gård kan vi tilby fiske 

døgnet rundt på gårdens eget 

laksevald Homstad - Mælen. Vi 

tilbyr fiske fordelt på 3 soner, med 

fiske hvert døgn. Du kan fiske fra 

land og båt med alle redskaper. 

Overnatting i «Bakerstu» - 6 manns 

moderne utleiehytte. Matservering 

kan bestilles. Ta gjerne kontakt 

for ytterligere opplysninger. Tlf: 

74282264 Mob: 97026718, ragnhild@namsenfiske.no, www.namsenfiske.no 

saNDøla 

Ekker Gård, uke, fluefiske m/overnatting Tlf. 98822244 www.ekkergard.no 

bjøra 

Bjøra Camping, 3 km, landfiske, 220 døgn, tlf. 74281308 www.bjora.no 

verDalselva 

Mulighetenes elv! 

Verdalselva er ei villakselv med et 

stort potensiale. Den munner ut i 

Trondheimsfjorden, en av Norges 

aller beste laksefjorder. Mange 

grunneiere i Verdalsvassdraget har 

varierte tilbud og løsninger som er 

tilrettelagt for den som vil fiske laks eller sjøørret. Det selges døgnkort, 

ukekort og årskort på mange vald. Pakkeløsninger for grupper som vil ha 

vald på ukebasis. På vår hjemmeside www.verdalselva.no er det laksebørs 

og linker til grunneiere. Skitt fiske!

velkoMMeN til laksebørseN 

Her kan du se på fangstene som er gjort i Stjørdalselva, Forra og Sona 

gjennom sesongen. Børsen blir kontinuerlig oppdatert i tidsrommet 

08.00–22.00 hver dag. www.lakseborsen.com 

stjørDalselva 

Hembre 

Laks og sjøørretfiske på gårdens 2 km 

fiskevald. Fiske fra begge sider. Eksklusivt leie el max. 12 stenger. Motell 

m leiligheter/selvhushold/pensjon. NYE TILBUD: Rådyrjakt start 10 aug. 

kombinert med fluefiske, elgsafari, sopp og bærsanking, matkurs mv. 

Guiding. Inger Hembre 7520 Hegra, tlf 74802169, www.hembregaard.com 


Østkil Gård - fiske, rekreasjon, opplevelse 

Her får du tilgang til flere av Stjørdalselvas beste fluestrekninger. Vi 

disponerer 1,5 kilometer med fiske fra begge sider. Østkil Gård tilbyr 

helpensjon eller selvhushold. For mer info: Tlf 90126963 

www.ostkil.no 


Florholmen 

Fluefiskevald 2 km. Begge sider. Fult utstyrt fiskestue med 5 sengeplasser. 

Fiskestua ligger 50m fra elva. Tlf. 90988830/ 93612711, birgflor@combitel.no 

www.geocities.com/florholmen/ 

orkla 

Orklaguiden hjelper deg! 

Lett tilgjengelig og variert laksefiske på et økende antall vald. Begrenset 

kortsalg. Overnatting i hytter, hus og leiligheter ved elven. Laksebørs. 

Nyheter. Online oversikt og booking. Guiding og fluefiskekurs. 

www.orklaguiden.no 

Eksklusivt laksefiske på Aunan gård 

Et av Orklas lengste private vald med 

meget gode forhold for fluefiske. 

Dyktige guider, komfortabel overnatting og lokal mat. Konferansesal med 

alle fasiliteter. Kontakt Vegard Heggem på vegard@aunan.no eller 

92261414. www.aunan.no 

Meldal Jakt-og Fiskarlag. 

Besøk våre 6 fiskevald i Orkla. Mulighet for alle typer redskap. Sone 1, 

Svinsøya, 3 km fantastisk elv, statistikk på www.meldal.jfl.no Der finner 

du all info om våre vald. Velkommen til laksefiske i Meldal. Mobiltlf. 

91322386 

www.orklagUiDe.coM 

Orkla har et bredt spekter av ulike muligheter for laksefiske, alt fra 

fiskekort i et døgn til mer eksklusive opphold over lengre tid med 

overnatting, bespisning, guider, kurs og så videre. I sesongen finner du på 

www.orklaguide.com daglig oppdatert laksebørs, fangstbilder, vannføring 

og temperatur. Her finner du også oversikt over fiskemuligheter og 

overnatting, i tillegg til annen informasjon om elva og dalføret rundt. 


Gaula Natursenter AS 

For oppdatert fangstoversikt, 

vannføring og værvarsel: 

www.gaula.no 

Tlf.: 72 43 10 65 • Fax: 72 43 10 31 • E-post: gaula@gaula.no 

storDalselva 

Eksklusivt fiske 

Godt tilrettelagt med fiske på 

begge sider. 15 høler. Valdet er 800 

m og egner seg for flue, spinner, 

sluk og makk. Nær utløpet. Idylliske 

omgivelser med gapahuker og 

grill. Gode plasser for stor laks. 

Fangstatistikk for valdet. Egen 

villmarkscamp, eget opplegg for 

matservering. Innkvartering 200 m2 leilighet, høg standard. Guide 

tilgjengelig. Tlf 702 78 289, 911 14 415, www.stordalsferien.no 

vallDøla 

Fin lakseelv i storslått natur. Elva er lakseførande 

i om lag 14 km lengde og har ei god 

stamme med stor laks. Pris om lag 300,- for 

døgnkort, berre to kort per sone. Turistvegen 

Trollstigen-Geiranger går gjennom bygda. 

Det er rikeleg høve til fjellturar med ørretfiske 

i fjellvatna. Mange overnattingstilbod. Meir 

informasjon: tlf. 70257767, epost: valldal@ 

visitgeirangerfjorden.com 

boNDalselva 

Bondalselva Camping 

Bjørn Urkegjerde. Postboks 46, 6151 ØRSTA Tlf. 70 04 03 00/70 06 81 57 

booking@bondalselva-camp.no www.bondalselva-camp.no 

stryNeelva 

Ferie med mange muligheter 

Laksefiske, jakt, fjellturer, ski, 

severdigheter. Stryneelva er en av 

Norges beste villaks og ørretelver, 

og kan by på flotte fiskeopplevelser. 

Her er ideelle forhold for sluk, makk 

og flue og mang en storfisk har blitt 

landa her. Vi tilbyr overnatting i topp 

moderne høystandard hytter med utsikt over Stryneelva og dalen. 

stryneelva hyttegrend Tlf. 57 87 31 29, Faks 57 87 31 30, Mob 922 577 29, 

975 01 850 www.stryneelva.no lunde@stryneelva.no 

ÅrøyelveN 

En elv for deg selv 

Siden midten av 1800-tallet har det 

vært drevet sportsfiske i Årøyelven. 

Den har en lakseførende strekning 

på 1500 meter og har kun én 

grunneier. Øverste del er stri med 

høy vannhastighet i motsetning til 

estuariet hvor den renner stor og rolig. Årøyelven er kjent for sin særegne 

laksestamme, kort og bred. Storlaksen er fortsatt til stede selv om det er 

noen år siden det ble tatt laks på 34 kg. Fiskeutleiet inkluderer et eget 

hyttetun. Elven er utleid ut fiskeåret 2012. 

NORSKE LAKSEELVER 21

etNe 

Gjerderetten sone 4 – 9. Gjerde Laks. Tlf. 470 94000 www.gjerdelaks.no 

etNe 

Etne Laks 

Velkommen til en av vestlandets vakreste perler! Etne Laks formidler 

fiskekort etter laks og aure på 16 vald i Etne elva. Etne Camping 

tilbyr innkvartering i hytter. På vår restaurant «Hansa Hølen» 

kan du nyte en god middag eller frokost like ved elvekanten. 

Kontakt oss for booking. Nick og Gerd Jacobsen. 

Tlf. 53756643/ 92043613 E-mail: nick@etnecamping. 

www.etnelaks.no www.etnecamping.no 

sUlDalslÅgeN 

Lakseslottet Lindum – Hotell, hytter, camping 

Tlf. 52799161, www.lakseslottet.no 

vikeDalselva 

Flott laksefiske i Vindafjord i Rogaland. 

Camping: post@vikedalselva.no 

www.vikedalselva.no 

bjerkreiMselva 

Bjerkreim elveeigarlag BA, www.bjerkreimselva.no 

Nyhet! 

Flåttenvaldet Nyhet! 

sokNDalselva 

Prøv lakse- og sjøørretfiske i vår idylliske elv www.sokndalselva.no 

MaNDalselva 

Mandalselva er det nest største vassdraget på Sørlandet og har en 

lakseførende strekning på 48 km. Velkommen til fantastisk laksefiske. 

Finn mer informasjon på www.mandalselva.no 

NUMeDalslÅgeN 

Sjulstadfossen, Svarstad 

Eksklusivt fiske, foss, enkel trivelig hytte med 4 sengeplasser, båter. Passer 

for firmaer og mindre grupper. Kun ukeleie. Bare 10 mil fra Oslo, 5 mil fra 

alle Vestfoldb. og Grenland. Mat, guiding ++ www.sjulstad.no 


sUlDalslÅgeN 

Storlaks i Suldalslågen Prøv storlaksen i 

Suldalslågen. Jan Horne fekk sin drøymelaks 

21,1 kg på fluge i 2005. Mo Laksegard har fleire 

gode strekk i elva. Kontakt oss og få utfyllande 

informasjon. 

Mo Laksegard, N-4230 Sand 

Tlf +47 52797690 post@molaks.no 

www.molaks.no www.handplukket.no 

Flåttenvaldet 


Holmfoss – en av Lågens beste 

fiskeplasser 

Salg av fiskekort for attraktivt 

laksefiske i et området med foss, 

evje, sterk strøm og flatlåg. Fiske 

etter storlaks, laks, sjøøret og ørret 

fra 15 mai til 15 september. Mulighet 

for leie av telt/campingplass, rom, 

hytter og båter. Sentralt plassert med 15 min kjøring fra Larvik, mindre en 

2 timer fra Oslo og ca 3 timer fra Kristiansand. Finn mer informasjon på 

www.holmfoss.no eller kontakt Kjell Gjone på tlf 33 11 25 22 / 906 21 712. 


Rienlågen /Opptur Villmarksopplevelser 

Ca 1 km mellom Naugfoss og Kjerringhølen 

på begge sider. God hastighet på vannet, 

enkelte partier med karakter av stryk. Begrenset 

kortsalg. Døgnkort, men grupper/firmaer kan 

leie hele området og båt ved forhåndsbestilling. 

Tilrettelagt med gapahuker og plass for lavvo. 

Servering, aktiviteter, guiding og instruksjon på forespørsel. E-post: fiske@ 

opptur . www.opptur.no/fiske 


Brufoss 

11 km fiskestrekning på begge sider. Gode 

fluestrekninger. Camping, store og små 

hytter, enkel og høy standard. Fiske for folk 

flest med åpent kortsalg fra «Laksehytta» for 

NUMEDALSLÅGENmesteparten 

av valdet. To spesialsoner med 

begrenset Flåttenvaldet kortsalg ved og Steinsholt bestilling. Tilrettelagte opplegg for grupper. 

Guiding/instruksjon. Utleie og salg av utstyr. 

Tlf. 33 12 99 20 - Mob; 913 88 849, www.brufoss.no 

NYHET! Waterproof Flyfishing har endelig fått åpnet for 

NUMEDALSLÅGEN 

fiske på ett av Lågens beste fluevald. 

Flåttenvaldet 

DraMMeNselva 

Dette beliggende ved Steinsholt midt i den lakseførende delen av lågen. 

NYHET! Prøv Strekket storlaksen Waterproof er ca på elvas 2 km Flyfishing beste med strekning perfekt har endelig - Hellefossen, “fluestrøm”, fått åpnet slik for 

fiske www.drammenselva.com 

at du på som ett av fluefisker Lågens beste vil føle fluevald. deg virkelig hjemme her. 

Dette Valdet beliggende kan bookes midt i med den lakseførende døgnkort eller delen leies av lågen. på ukesbasis. 

Strekket Vi har er også ca 2 egen km med leirplass perfekt hvor “fluestrøm”, vi kan slik tilby overnatting i 

at hytter du som og fluefisker lavvo. Dette vil føle kun deg ett virkelig fluekast hjemme fra her. elva. 

Valdet FISKE For mere kan bookes informasjon, - FRILUFTSLIV med døgnkort ta kontakt eller leies med på - Waterproof ukesbasis. REISER på 

Vi 

tlf: 

har 

95 

også 

88 

egen 

53 88 

leirplass 

/ post@waterproof.as 

hvor vi kan tilby overnatting 

/ www.waterproof.as 

i 

hytter og lavvo. Dette kun ett fluekast HESBY fra SPORT elva. har stor fiskeavdeling 

For mere informasjon, ta kontakt med og 100 Waterproof års erfaring. Vi på har alltid gode 

tlf: 95 88 53 88 / post@waterproof.as tilbud / i www.waterproof.as 

vår rikelig utstyrte forretning 

i Tønsberg sentrum. Vi arrangerer 

sjøørretkonkurransen i Tønsberg 

og fisketurer til Grønland. 

Stikk innom eller besøk 

oss på internett. 

Alltid gode tilbud og god service 

HESBY SPORT AS – Tlf. 33311236 – www.hesbysport.no

velkommen til Surna! 

Norsk laksefestival 

22.–25. jUNi i sUrNaDal 

Når lidenskapen tar overhånd 

Stor fiskekonkurranse m/kåring 

av årets laksekonge/-dronning, 

fagkonferanse i regi av Norske 

Lakseelver, Martnasgate, Det store 

andeløpet, konserter med utedans. 

I år spiller Hellbillies lørdag og det 

er gratiskonsert med Wig Wam 

på fredag. Svartvassv. 2, 

6650 Surnadal. Tlf: 71655540 

Faks: 71655501. E-post: laks@ 

surnadal-turist.no 

www.norsklaksefestival.no 

aUstistUa – øye 

Familievennlig gårdsbruk m/husdyr. 1 km sentr. 

laks-/sjøørretfiske i Surna, 100 meter til elv. 

Gapahuk. Fiskekort. 2 leil. m/2 sengepl, 2 helårs 

leilighet m/12 sengepl. Høy standard. Leie av 

sengetøy. 

Brit&Øyvind Holte 

6650 Surnadal 

Tlf. 716661816 / 91164329 

joholte@online.no 

www.surna.no 

WWW.SURNA.NO 

SURNA ELVEEIERLAG 

NygarD 

Hvis du er ute etter et sted med 

en unik kombinasjon av god 

lakseelv, god mat og meget spesiell 

atmosfære er «Fjøsen» på Nygard 

et naturlig valg. Til disposisjon er 

laksevaldene Skjermo og Østre Moen 

(2 km, 6 laksehøler, deriblant den 

legendariske Advokaten). Hvis det 

skulle være nødvendig har vi også 

moderne konferanserom med alt 

nødvendig utstyr. Vi har meget gode 

transportordninger fra nærliggende 

flyplasser. 

Mer info på www.bergul.com 

eller Jan Gunnar Opsal 71659056 / 

48000728. 

skei og oMegN fiskelag 

sUrNaDal caMpiNg 

Valdet er ca 2 km langt, med fiske 

fra begge sider. Laks og sjøørret, 

fluefiske og sluk/mark. Det selges 

sesong/uke/døgnkort. Valdet er 

egnet både for nybegynnere og 

viderekomne. Surnadal camping 

er firestjerners plass og har 

20 høystandard hytter og 100 

campinvognplasser. Ligger ved 

elvebredden,500 m fra Surnadal 

sentrum. Tlf. 71660760 

www.surnadal-camping.no 

laksefiske veD soleM gÅrD 

Laksevald 1,5 km inkl. Solemshølen m/båt og 

Olavshølen. Ukesutleie. Egner seg både for 

fluefiske og sluk-/markfiske. Gangavstand til elva. 

Innkvartering, god standard, plass til 6. 

e-mail aesol@online.no 

Tlf. 98 69 05 91/ 92 62 20 40. 

variert fiske pÅ gUlla & MaUset 

Stille høler, brekk og stryk; Gulla & Mauset tilbyr 

variert fiske i velkjente Gullaspollen, Galthølen, 

Litjflønet, Flønet og Straumen. Mulighet for båtleie. 

Fortsatt noe ledig sesongen 2006. 

Tlf 71 66 23 80, e-post sivert@nhin.no 

kom tett på de gode opplevelsene 

Laksefiske og en rekke andre gode opplevelser venter deg og ditt reisefølge. 

overNattiNg – serveriNg – aktiviteter – 

garDsbUtikker – geotUrisMe og økotUrisMe 

Bestill vår katalog på: post@nbg-nett.no 

Du finner opplevelsene på: www.nbg-nett.no 

ToÅa – en nydelig ørret- og lakseelv Les mer på www.todalslaks.no 

kragNes og sogge 

fiskesoNe 

Flott sone for fluefiske men også 

sluk, mark. 3 gapahuker. Laksekongen 

2005 fanget laksefestivalens største 

laks 9,8 kilo her. 

Fiskekort selges hos Anne Karin 

Sogge, tlf. 7166 1254, mobil. 9945 

5159. Døgn kr 220,– uke kr 700,–, 

sesong kr 2000,–. 

www.surna.no 

LAKS PÅ 9,94 KILO. 

FOtO: RObeRt RIShAug

elv 

laks 

sjøaure 

og sjørøye 

laks 

sjøaure 

og sjørøye 

laks 

sjøaure 

og sjørøye 

fiskesesong 

Tanavassdraget (norsk side) 8731 1929 31990 1794 3.7 0.9 1/6-20/8 

Lakselva i Porsangen 1188 889 5 582 622 4.7 0.7 1/6-31/8 

Altaelva 4198 4971 15287 2486 3.6 0.5 1/6-30/9 

Reisavassdraget 849 2599 2163 2056 2.5 0.8 15/7-31/8 

Signaldalselva 16 1070 69 829 4.3 0.8 15/7-31/8 

Nordkjoselva 56 135 153 173 2.7 1.3 1/7-31/8 

Tømmerelva 6 503 14 291 2.3 0.6 15/6-17/8 

Lakselva Aursfjord 49 31 60 29 1.2 0.9 15/6-17/8 

Øvre Målselv m/Rostaelva 742 36 2545 46 3.4 1.3 15/6-31/8 

Divielva 130 0 347 0 2.7 - 15/6-31/8 

Nedre Målselv 224 3015 586 2005 2.6 0.7 15/6-14/9 

Målselvfossen 665 9 2965 9 4.5 1.0 15/6-17/8 

målselvvassdraget totalt 1832 3074 6657 2073 - - 

Salangsvassdraget 46 4015 206 3230 4.5 0.8 1/6-31/8 

Saltdalsvassdraget 88 440 357 801 4.1 1.8 4/7-14/9 

Ranaelva 74 20 272 26 3.7 1.3 15/6-31/8 

Røssåga 5 0 17 0 3.4 - 15/6-31/8 

Vefsnavassdraget 262 5616 908 6864 3.5 1.2 15/6-14/9 

Åbjøra 778 1566 1690 1635 2.2 1.0 1/7-31/8 

Namsen 9355 2300 26150 1915 2.8 0.8 1/6-31/8 

Sandøla 546 6 2150 11 3.9 1.8 15/5-31/8 

Bjøra m/Eidsvatnet 324 137 1892 129 5.8 0.9 15/5-31/8 

namsenvassdraget totalt 10715 2599 31900 2200 - - 

Fangstrapport 2005 

Bogna 443 149 626 112 1.4 0.8 1/6-31/8 

Årgårdsvassdraget 2634 183 3791 118 1.4 0.6 1/6-15/9 

Verdalsevassdraget 1456 4552 5298 475 3.8 1.1 1/6-31/8 

Levangerelva 318 60 458 70 1.4 1.2 1/6-31/8 

Stjørdalsvassdraget 1521 398 6383 1075 4.2 1.3 1/6-31/8 

Gaula 7574 601 36728 769 4.8 1.3 1/6-31/8 

Orkla 5727 307 26037 410 4.5 1.3 1/6-31/8 

Skauga 501 26 902 26 1.8 1.0 15/6–15/9 

Surna 1243 837 5226 1195 4.2 1.4 1/6-31/8 

Søya 310 514 512 498 1.7 1.0 15/6-31/8 

Toåa 87 233 220 333 2.5 1.4 15/6-31/8 

Drivavassdraget 753 1341 2975 3341 4.0 2.5 1/6-31/8 

Hustadelva 52 16 102 9 2.0 0.6 1/6-31/8 

Eiravassdraget 152 45 582 76 3.8 1.7 8/6-8/9 

Rauma 207 221 628 349 3.0 1.6 1/6-31/8 

Måna 383 40 1047 42.6 2.7 1.0 1/6-31/8 

Tressa - - - - - - 15/6-31/8 

år 

elvefiske sjøfiske total 

antall 

vekt 

(kg) 

Antall Vekt Gj.snittsvekt Antall Vekt Gj.snittsvekt 

Total fangst av atlantisk laks i antall og vekt i Norge 1995–2005 

gj.vekt 

antall 

vekt 

(kg) 

gj.vekt 

antall 

vekt 

(kg) 

1995 110391 324609 2,9 122606 514615 4,2 232997 839224 

1996 82589 266513 3,2 124512 520018 4,2 207101 786531 

1997 84423 235318 2,8 109254 394358 3,6 193677 629676 

1998 130213 330731 2,5 114307 409508 3,6 244520 740239 

1999 121925 327490 2,7 132474 483463 3,6 254399 810953 

2000 189397 556711 2,9 185324 619364 3,3 374721 1176075 

2001 177756 570194 3,2 180984 696317 3,8 358740 1266511 

2002 118812 422916 3,6 139295 596264 4,3 258107 1019180 

2003 145723 473908 3,3 159400 597210 3,7 305123 1071118 

2004 95712 315767 3,3 112453 467000 4,1 208165 782767 

2005 148258 423167 2,9 114831 465591 4,1 263089 888758 

elv 

laks 

sjøaure 

og sjørøye 

Innfjordelva 13 20 33 21 2.5 1.1 1/6-31/8 

Stordalselva 722 33 1941 38 2.7 1.2 15/6-31/8 

Valldalselva 336 106 1067 174 3.2 1.6 15/6-15/9 

Korsbrekkelva 333 137 956 198 2.9 1.4 15/6-1/9 

Strandaelva 484 66 1389 63 2.9 1.0 15/6-31/8 

Aureelva I Sykkylven 435 6 758 4 1.7 0.7 1/6-31/8 

Bondalselva 1050 370 3 239 370 3.1 1.0 15/6-31/8 

Eidselva 591 339 1993 715 3.4 2.1 1/6-31/8 

Strynselva 198 655 924 1066 4.7 1.6 15/7-31/8 

Oldenelva 72 114 347 244 4.8 2.1 15/7-31/8 

Nausta 2133 571 4698 620 2.2 1.1 1/6-31/8 

Jølstra 58 164 245 234 4.2 1.4 15/7-31/8 

Gaula i Sunnfjord 1365 70 4099 72 3.0 1.0 15/6-15/9 

Årøyelva 54 0 323 0 6.0 - 1/6-31/8 

Lærdalselva 581 396 4142 878 7.1 2.2 1/6-30/9 

Nærøydalselva 262 181 949 404 3.6 2.2 1/7-31/8 

Frøysetelva 277 161 916 137 3.3 0.9 15/6-30/9 

Vosso med Bolstadelva 4 593 23 626 5.8 1.1 1/7-15/9 

Etneelva 967 474 2582 567 2.7 1.2 15/7-30/9 

Vikedalselva 768 395 2042 342 2.7 0.9 1/7-14/9 

Suldalslågen 591 231 2287 238 3.9 1.0 15/6-20/9 

Årdalselva 686 172 2404 154 3.5 0.9 20/5-31/8 

Figgjo 3927 193 8465 185 2.2 1.0 15/6-30/9 

Håelva 1835 46 3653 30 2.0 0.7 1/6-20/9 

Bjerkreimsvassdraget 7914 160 13662 135 1.7 0.8 1/7-20/9 

Hellelandselva 29 45 47 45 1.6 1.0 15/7-20/9 

Sokndalselva 998 264 2166 210 2.2 0.8 15/6-20/9 

Kvina 794 116 1980 138 2.5 1.2 1/6-15/9 

Audna 919 150 1675 128 1.8 0.9 1/6-5/9 

Mandalselva 5153 695 10858 797 2.1 1.1 15/6-15/9 

Søgne- og Songdalselva 20 71 31 64 1.6 0.9 15/6-30/9 

Otra 4758 112 9961 115 2.1 1.0 1/6-15/9 

Tovdalselva 550 52 1097 52 2.0 1.0 1/6-15/9 

Nidelva 234 18 390 20 1.7 1.1 1/6-30/9 

Skiensvassdraget 528 5 1446 8 2.7 1.6 1/6-30/9 

Numedalslågen 2614 241 11855 297 4.5 1.2 15/5-15/9 

Drammenselva 1726 68 9744 137 5.6 2.0 15/5-31/10 

Lierelva 79 246 177 265 2.2 1.1 15/5-15/9 

Åroselva 21 50 40 75 1.9 1.5 15/5-30/9 

den store 

elveguiden 

skaff deg oversikten. Her finner 

du utfyllende informasjon, bilder og 

fiskekortoversikt fra de viktigste 

laks- og sjøørretelvene i norge. 

Heftet, 290 sider. 

Bestill på mail: 

paal.mugaas@milli.no 

eller www.fiskernett.no/elveguiden 

laks 

sjøaure 

og sjørøye 

laks 

sjøaure 

og sjørøye 

fiskesesong 

Numedalslågen: Herav 3094 kg tatt med annet redskap. Tana: Herav 21553 kg laks og 468 kg 

sjøaure tatt med garn. Fangsten er beregnet. Fangst på finsk side er ikke medregnet. 

Nå kun 

169,– fritt 

tilsendt

Trykk her for brosjyren (PDF 5,74 MB) - Norske Lakseelver

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?