seiling for nybegynnere - Madlaspeiderne

Madlaspeidernes håndbok
for WalkerBay 10 – seiljoller
SEILING FOR NYBEGYNNERE
ver.2.0
INNHOLDSFORTEGNELSE
Hvem bør lese denne håndboken? ............................................................................................................ 2
Tenk alltid sikkerhet først!........................................................................................................................... 3
Hva er sjøvettreglene og sjøveisreglene? .................................................................................................. 4
Innledning ................................................................................................................................................... 5
Båten skal holdes rett ................................................................................................................................. 6
Du skal sitte riktig i båten............................................................................................................................ 7
Skjøtet som fartsregulator .......................................................................................................................... 8
Vind- og seilretninger.................................................................................................................................. 9
Oversikt over vind og seilretning .............................................................................................................. 10
Babord og styrbord ................................................................................................................................... 11
Lo og le..................................................................................................................................................... 11
Lo båt / le båt............................................................................................................................................ 12
Styrbord og babord halser ........................................................................................................................ 13
Hvordan svinge en seilbåt? Å seile høyere og lavere .............................................................................. 14
Å slå og jibbe ............................................................................................................................................ 15
Å trimme en Walker Bay 10 seiljolle ......................................................................................................... 16
Hvordan bruke kjølen ............................................................................................................................... 17
Kullseiling ................................................................................................................................................. 18
Disse utrykkene bør vi huske ................................................................................................................... 19
Hva heter båtens forskjellige deler? ......................................................................................................... 20
Hvor bruker jeg knutene? ......................................................................................................................... 21
Hva betyr alle båtutrykkene? .................................................................................................................... 22
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 1

Hvem bør lese denne håndboken?
Denne håndboken er for dere som har rigget en Walker Bay 10 seiljolle og er klar til å prøve
dere på den første seilturen. Håndboken er skrevet for deg som kanskje aldri tidligere har sittet i
en seilbåt.
Hvordan du rigger og klargjør Madlaspeiderenes Walker Bay 10 seiljoller er beskrevet i
”Madlaspeidernes håndbøker for WalkerBay 10 – seiljoller; HVORDAN RIGGE OG
DEMONTERE”.
Denne håndboken krever ingen annen forkunnskap enn at du har lært deg de grunnleggende
begrepene som brukes for å beskrive delene på en seiljolle og at du kan svømme. Det kan også
være en fordel at du har vært ute og prøvd å ro jollen slik at du er kjent med hvordan den
oppfører seg på vannet.
Når du er ferdig med denne håndboken for begynnere i hvordan seile Madlaspeidernes Walker
Bay 10 seiljoller er du kanskje klar til å lære hvordan du skal kunne drive med mer avansert
seiling, som for eksempel kappseiling med disse jollene.
En kappseilas kaller vi en regatta. Mange synes dette er den morsomste måten å drive seiling
på. Hvilke regler som gjelder i regatta og hvordan man driver dette er beskrevet i følgende
håndbok fra Madlaspeiderne; ”Madlaspeidernes håndbøker for WalkerBay 10 – seiljoller;
SEILING FOR VIDEREKOMMENDE”.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 2

Tenk alltid sikkerhet først!
Når vi skal ut på sjøen med båt er det viktig å ALLTID TENKE SIKKERHET FØRST.
Først og fremst skal du ALLTID BRUKE FLYTEVEST når du
seiler.
En FØLGEBÅT gir ekstra sikkerhet og hjelp når en driver med
jolleseiling. Dersom du ikke har en følgebåt bør du ha med deg en
PADLEÅRE til hjelp dersom vinden forsvinner, og et ØSEKAR
dersom båten blir fylt med vann.
Løse deler bør være surret fast slik at de ikke forsvinner om båten kullseiler.
Det er også lurt å ha TØRE KLÆR tilgjengelig dersom du skulle kullseile eller bli våt av
andre grunner. Du kan enten la dem ligge på land eller oppbevare dem i en vanntett
(fastsurret) pose om bord dersom du er på tur.
Det er lurt å ta det litt forsiktig i begynnelsen:
• Været skal være bra (ikke blåse for mye eller være fare for torden, tåke eller lignende)
• Du skal holde deg borte fra skipsleia, sterk strøm eller lignende.
• Noen eldre bør være i nærheten
• Dersom du kullseiler (kantrer) skal du bli ved båten. Kullseiling er ikke farlig og er
beskrevet i et eget kapittel i denne håndboken.
Det finnes to typer vester:1) redningsvest med krave, 2)Seilervest
Redningsvest med krave er tryggest , fordi kraven gjør at alltid vil flyte med ansiktet over
vannet. Fordelen med en seilervest er at den gir større bevegelsesfrihet og er mest brukt blant
seilere. Men den holder deg kun flytende og siker ikke at hodet ditt er over vannet dersom du er
bevisstløs.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 3

Hva er sjøvettreglene og sjøveisreglene?
”SJØVETTREGLENE bør du alltid følge fordi de angår din sikkerhet. Det kan være
forbundet med livsfare å la være å følge sjøvettreglene.
1. Tenk sikkerhet
Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
2. Ta med nødvendig utstyr
Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.
3. Respekter vær og farvann
Båten må bare benyttes under egnede forhold.
4. Følg Sjøveisreglene
Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
5. Bruk redningsvest eller flyteplagg
Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.
6. Vær uthvilt og edru
Promillegrensen er 0,8 når du fører båt.
7. Vis hensyn
Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.
Forbered deg på at det kan skje en ulykke, og tenk
igjennom hvordan du bør forholde deg: Behold roen, bli
ved båten og tilkall hjelp.
Som på land finnes det også trafikkregler på sjøen. De heter sjøveisreglene. Hovedmålet med
sjøveisreglene er å hindre sammenstøt på sjøen. De må ikke forveksles med sjøvettreglene.
Sjøveisreglene skal alle følge, og det er faktisk forbundet med straffeansvar å ikke følge dem.
Noen få sjøveisregler er beskrevet i denne håndboken, men i ”Madlaspeidernes håndbøker for
WalkerBay 10 – seiljoller, SEILING FOR VIDEREKOMMENDE” finner du de alle de
paragrafene i sjøveisreglene som er viktig for deg som seiler jolle.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 4

Innledning
Det er viktig å sitte riktig i en seilbåt slik at den ikke skrubber i vannet og mister fart, og at den
ikke krenger for mye og eventuelt kullseiler. Sittestilling og sitteposisjoner derfor beskrevet i de
første kapitlene i denne håndboken. Kapittel ”Båten skal holdes rett”, og ”Du skal sitte riktig i
båten”.
Deretter begynner vi å se på seilteknikken, men før du begynner å seile må du ha kjennskap til
vindretningen. Du kan se på flagg, bølger og trær for å finne vindretningen, eller stikke en våt
finger i luften for å kjenne hvilken siden som blir kald.
Det er ikke mulig å seile direkte mot vinden. Dersom man forsøker havner man i vindøyet og
seilet vil bare stå og flagre uten å gi kraft forover.For at båten skal bevege seg fremover må
seilet være fylt med vind (med andre ord ikke står og blafre).
Du regulerer seilet med skjøtet for å fange vinden slik at du får fart fremover, se kapittel ”Skjøtet
som fartsregulator”.
Vi snakker gjerne om 4 måter å seile på i forhold til vinden, som er beskrevet i kapittel ”Vind- og
seilretninger” og ”Oversikt over vind og seilretning”;
• Seile på rom slør (vinden aktenfortvers, dvs skrått bakfra).
• Sele på slør (vinden rett inn fra siden).
• Seile på lens (seiling med vinden).
• Seile på kryss (bidevind) (vinden på skrått forfra).
Det er også viktig å kunne utrykk som babord og styrbord, lo båt og le båt, styrbord og babord
halser. Disse er beskrevet i egne kapitler.
Deretter ser vi på hvordan vi svinger en seiljolle i kapittlene; ”Hvordan svinge en seilbåt? Å seile
høyere og lavere”, og ”Å slå og jibbe”.
Vi ser også på hvordan vi kan trimme seilt og bruker kjølen slik at vi får optimal fart i kapitlene;
”Å trimme en Walker Bay 10 seiljolle” og ”Hvordan bruke kjølen”.
Tilslutt ser vi på hva du skal gjøre dersom du er uheldig og kullseiler, før vi lister hva delene til
seiljollene heter, hvilke knuter som brukes til riggen og en ordliste over kjente båtuttrykk.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 5

Motkraft fra kjølen
Båten skal holdes rett
Vindkrefter i seilet
Kreftene i seil
og kjøl vil
prøve å
krenge båten
over på
siden.
Vinden som virker på seilet og de
kreftene som virker på kjølen vil
gjerne krenge båten over på siden,
se figuren til venstre .Vi må derfor
alltid sitte på den rette siden for å
støtte opp båten og motvirke kreftene
fra seil og kjøl.
Å sitte på den riktige siden betyr at
du skal sitte i LO – det vil si den
siden av båten hvor vinden kommer
fra. Den andre siden kalles LE.
Lær deg å sitte riktig i jollen fra første stund. Det er viktig for ”seilfølelsen” og gjør innlæringen
lettere. Ritkig plassering i jollen vil til en viss grad alltid avhenge av hvor vinden kommer fra.
Rormannen bør ikke sitte på kne da det gir en anspent sittestilling med dårlig seilfølelse. Sitter
man riktig med bena utstrakt kan man seile avslappet og kjenner bedre båtens bevegelser.
I liten vind sitter man på baken så nær midttoften som mulig.
Når vinden øker på kryss, må du av og til flytte deg opp på ripa for å holde båten i balanse.
Samtidig skal du flytte deg noe akterover (bakover) slik at baugen ikke graver seg ned i vannet.
Man prøver hele tiden og hold jollen mest mulig plant i vannet.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 6

Her sitter du for langt tilbake i båten,
oppe på aktertoften. Båten ”skrubber”
med akterspeilet.
Vi kaller dette ”å sitte i sofakraken”
Detter er RIKTIG! Båten ligger helt plant, og
glir lett gjennom vannet.
Du skal sitte riktig i båten
Her sitter du for langt foran i båten. Den
”tryner” med baugen
RIKTIG
FEIL
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 7

Skjøtet som fartsregulator
VIND
VIND
VIND
FART
Her holder vi ikke i skjøtet.
Seilet bare blafrer i vinden.
Båten ligger stille.
Nå har vi strammet skjøtet inn.
Vinden må bøye rundt seilet og
skyver båten framover.
Hvis vi slipper skjøtet igjen, så vil
seilet begynne å blafre.
Båten stopper opp.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 8

VIND VIND
Vind- og seilretninger
VIND
VIND
VIND VIND
VINDØYET
Når en båt har baugen rett
imot vinden, sier vi at den
ligger i vindøyet
For å komme ut av vindøyet må du
slakke på skjøtet og skyve
rorkulten fra deg. Hold rorkulten i
denne posisjonen til seilet slutter å
blafre. Trekk forsiktig i skjøtet og
du begynner å seile igjen.
Å SEILE PÅ SLØR
Når en båt seiler med vinden
fra siden eller skrått bakfra
sier vi at den seiler på slør
For å oppnå størst mulig fart, må
du først slippe ut seilet til det
nesten begynner å blafre inne ved
masten.
Å SEILE PÅ LENS
Når en båt seiler med vinden
rett bakfra sier vi at den
seiler på lens.
Her slipper du seilet helt ut til det
står ca 90° på båtens
lengderetning.
Å SEILE PÅ KRYSS
Når en båt seiler med vinden
skrått forfra, sier vi at den
seiler på kryss. Vi kaller også
dette å seile bidevind.
For å kunne krysse må du
stramme inn seilet. Grunnregelen
er at seilet skal peke mot le hjørne
på aktersepeilet.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 9

Oversikt over vind og seilretning
LENS
En båt som lenser har sluppet så mye ut på skjøtet at bommen på seilet peker ut til siden. Når
en seiler direkte fra vinden kalles dette gjerne for PLATT LENS og bommen står da vinkelrett på
båtens midtakse.
SLØR (ROM SLØR, SLØR OG SKARP SLØR)
Fra lens går en over til slør. Du loffer (seiler høyere) da rolig og strammer samtidig inn skjøtet.
Når du har vinden aktenom tvers, seiler du ROM SLØR. Hvis du loffer videre opp mot vinden til
du har vinden tvers, seiler du SLØR. Dersom du loffer videre vil du får vinden forenom tvers.
Båtens kurs vil da kalles SKARP SLØR. Skjøtet er nå tatt nesten helt inn. Det er ingen klare
skiller mellom SKARP SLØR, SLØR og ROM SLØR, men man får raskt erfaring nok til å holde
orden på det.
KRYSS / BIDEVIND
Hvis du nå loffer enda mer, samtidig som du haler inn på skjøtet til du styrer båten så høyt mot
vinden som mulig (uten at du går i vindøyet) – da seiler du KRYSS eller BIDEVIND. Kryss og
bidevind betyr det samme og uttrykkene brukes om en annen.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 10

BABORD
Den venstre siden av
båten kalles
BABORD SIDE
Babord blir merket med
rød farge.
Babord og styrbord
BABORD BABORD SIDE SIDE (RØD (RØD FARGE) FARGE)
Lo og le
STYRBORD SIDE (GRØNN FARGE)
Lo side er den siden som vender mot vinden.
Le side er den siden som av båten som vender fra vinden
Bommen er alltid på le side
STYRBORD
Den høyre siden av båten
kalles STYBORD SIDE
Styrbord blir merket med
grønn farge.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 11

Lo båt / le båt
Når to eller flere båter seiler ved siden av hverandre, snakker vi om lo båt og le båt.
I konkurranser vil man alltid forsøke å passere konkurrentene sli at de blir LE BÅT. LE BÅT
kommer nemlig i vindskyggen av LO BÅT og vil miste farten.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 12

LE LO
babord babord side side
VIND
VIND
VIND
babord babord babord side side side
LO
Styrbord og babord halser
VIND VIND
styrbord styrbord side side
styrbord styrbord styrbord side side side
LE
STYRBORD HALSER
Når en båt har vinden inn fra styrbord
side, seiler den på styrbord halser.
Styrbord blir lo side, mens
babord blir le side.
Du kan enkelt si at når bommen er på
babord (venstre) side av båten seiler du
på styrbord halser
Har du bommen på styrbord side, seiler
du på babord halser.
BABORD HALSER
Når en båt sieler med vinden fra babord
side, sier vi at den seiler på babord
halser.
Babord blir lo side, mens
styrbord blir le side.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 13

Hvordan svinge en seilbåt? Å seile høyere og lavere
Å SEILE HØYERE
Når en båt svinger mot vinden, sier vi at den seiler høyere. Dette kaller vi også å loffe. Når du
styrer mot vinden skyver du roret fra deg. Du kan styre mot vinden helt til du kommer i vindøyet.
Å SEILE LAVERE
Når en båt svinger vekk fra vinden, sier vi at den seiler lavere. Vi kaller også dette å falle av.
Man faller av når man trekker roret til seg. Man kan falle av helt til man seiler direkte fra vinden
(platt lens).
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 14

VIND VIND
VIND VIND
Å slå og jibbe
Å SLÅ (STAGVENDE)
Når vi seiler bidevind og skal skifte kurs – slik at vinden
kommer på andre siden av seilet, sier vi at vi slår.
Du slår når du krysser (seiler bidevind) og vil forandre kursen
mot vinden.. Dette foregår på følgende måte:
• Du seiler kryss og forbereder deg til å slå.
• Rormanen skyver roret fra seg ca. 45° for å holde fart
gjennom hele slaget (Det er viktig å prøve å ha litt fart
når man slår slik at båten ikke stopper opp i vindøyet.)
• Når seilet kommer over ham, begynner han å flytte
seg over til den andre siden.
• Når han flytter seg er det viktig å holde seg nær
midttoften.
• Når han er kommet over til den andre siden setter han
seg ned og strekker ut bena samtidig som han
strammer inn skjøtet for å fylle seilet med vind på den
nye halsen.
Å JIBBE
Når vi skal skifte kurs på slør eller lens, slik at seilet må over
på den andre siden, kaller vi dette å jibbe.
• Man jibber ved å falle av når man seiler på slør helt til
man kommer til platt lens. Samtidig som man faller av
slipper man ut på skjøtet slik at seilet åpner seg helt til
det ligger 90° på midtaksen til båten.
• Når man er på platt lens drar man seilet over til
motsatt side og skifter samtidig selv posisjon i båten til
den andre siden. (Pass på at bommen ikke kommer
fort over og slår deg i hodet)
• Man kan nå fortsette svingen samtid som man
strammer inn seilet.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 15

Å trimme en Walker Bay 10 seiljolle
Å trimme en Walker Bay seiljolle krever lang erfaring. Men det viktigste er:
• SVAK VIND: stor bue i seilet
• STERK VIND: flatt seil.
Dette kan til en viss grad reguleres med uthalet og bomnedhalet (kicking strap)
UTHAL
+
Slakt
nedhal
SVAK VIND
BOMNEDHAL
(KICKING STRAP)
Slakt uthal
Her har vi litt slakk i uthalet og bomnedhalet, og får derfor stor bue i seilet. Tegningen over viser
et snitt gjennom seilet sett ovenfra.
Stramt
nedhal
STERK VIND
Stramt uthal
Her har vi strammet opp uthalet, og bomnedhalet. Seilet flater seg ut. Tegningen over viser et
snitt gjennom seilet sett ovenfra.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 16

Hvordan bruke kjølen
Kjølen betyr mye for jollens kursstabilitet, spesielt når man seiler på
kryss. Dersom man forsøker å krysse opp mot vinden uten kjølen vil
avdriften bli svært stor og vinden som presser i seilet vil snu baugen
vekk fra vinden slik at du ikke får styrt. Samtidig vil kjølen virke som
en bremse i vannet, man ønsker derfor å trekke kjøen mest mulig
opp når en seiler med vinden fra retninger hvor det er liten fare for
avdrift.
KRYSS
På kryss har vi veldig god bruk for kjølen, derfor har vi den helt
nede.
SLØR
På slør seiler vi vanligvis med kjølen halvveis trukket opp.
LENS
Her har vi ikke bruk for kjølen i det hele tatt så vi trekker den helt
opp.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 17

Kullseiling
En Walker Bay 10 seiljolle kan kantre, men det behøver i å være så farlig. Farlig er det kun hvis
du har vært uforsvarlig og ikke brukt flytevest eller har seilt for langt til havs.
Det er lurt å øve seg på å kullseile slik at du ikke blir redd dersom det skulle skje ufrivillig. Det er
også lurt å ha en følgebåt i nærheten dersom du trener på dette og velger en dag det ikke
blåser for mye.
Når du kullseiler skal du alltid bli ved båten. Du skal heller ikke starte å svømme etter padleårer,
kjøl og andre løse deler (husk at løse deler bør være surret fast slik at de ikke forsvinner)
Hvis du har kullseilt og ikke klarer å rette opp båten og ingen båt finnes i nærheten skal du
oppføre deg på denne måten:
• Hold deg fast i båten til du blir berget.
• Rop på hjelp. Du skal aldr seile lenger fra land enn at du kan høres når du roper.
Her følger en beskrivelse av hvordan du selv kan rette opp båten og fortsette seilingen.
1. Svøm bort og hold deg fast i båten
2. Sett foten mot relingeslisten på den siden som vender mot vinden, klatre opp på listen og
hold deg i kjølen.
3. Len deg bakover og la jollen få snu seg langsomt til kjølen og masten er vannrett i
forhold til vannflaten.
4. Du klatrer opp på kjølen. Ta tak i ripa og len deg bakover. Båten vil nå rette seg opp.
Fortsett med å presse på kjølen og dra i lovarts inntil jollen retter seg opp. Pass på at
baugen rettes mot vinden eller seilet er i le.
5. Så drar du deg bakover og klatrer opp i båten aktenfra. . (Klatrer du opp på siden vil den
kantre på nytt).
6. Nå er det bare å øse ut vannet og seile videre
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 18

VINDØYET – Rett mot vinden.
SLØR – Vinden fra siden eller skrått bakfra.
LENS – Vinden rett bakfra.
KRYSS – Vinden skrått forfra.
LOFFE – Svinge mot vinden.
FALLE AV – Svinge fra vinden
Disse utrykkene bør vi huske
STYRBORD SIDE – Høyre side av båten.
BABORD SIDE – Venstre side av båten.
LO SIDE – Den siden av båten som vender mot vinden.
LE SIDE – Den siden av båten som vender fra vinden.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 19

Hva heter båtens forskjellige deler?
Spilepose
med spile
Skjøtehjørne
(Seilhjørnet der bomlik
og akterlik møtes)
Uthal
(gult tau)
Uthalstropp
Tauklemme for uthal
(camcleat)
Skjøte (tykt blått tau)
Nedre Blokk
Rorkultforlenger
Rorkult
Ror
Seil
Øvre Blokk
Hekk
Akterlik
(Seilets bakre
Bomlik (underlik)
(Seilets nedre
Reling
Skrog
Aktertofte Midttofte Fortofte
Senkekjøl
(i
kjølkassen)
Fallbarm
(Flyndre)
(Øverste hjørne på
et trekantet seil)
Mastelik
(Storseilets forkant)
Mastpose
(Posen i seilet
som masten tres
inn i)
Mast
Bom
Hals
(Seilhjørnet der bomlik
og mastelik møtes)
Bomnedhaler
(Kicking strap)
(blått tau)
Baug
Nedhaler
(rødt tau)
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 20
Fangline

Pålestikk
Kryssholtbelegging
Hvor bruker jeg knutene?
Pålestikk Åttetalsknop
Åttetalsknop
Pålestikk
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 21

Hva betyr alle båtutrykkene?
I denne ordlisten har vi samlet en del vanlige båtutrykk og skrevet hva de betyr. Ord i kursiv
viser til andre oppslagsord
A
Akter – båtens bakre del
Aktenfor – bak akterenden
Akterende – Båtens bakre del, se også
hekk
Akterlik – seilets bakre kant
Akterover – bakover. Retning akter.
Akterspeil – akterendens endelige
avslutning. Den delen av båtens akterende
som står tverrskips
Akterstag – wire som går fra mastetoppen
til akter.
Akterut – ved akterenden (bak i båten)
Anker – gjenstand som sammen med
ankerkjettingen holder båten på plass når
den ligger på svai eller ved en annen
ankerplass
Ankerplass – lunt sted med god bunn
Avdrift – forskjellen mellom styrt kurs og
seilt kurs over havbunnen. Kalles også for
side-slipp, båtens bevegelse sidelengs i
vannet.
Avfeldig – båten er avfeldig når den faller
av når rorkulten slippes. Motsatt: logirig
B
Babord – båtens venstre side når du ser
forover.
Babords halser – med vinden inn fra
babord. Båten seiler for babords halser når
vinden kommer inn fra venstre side (babord)
og bommen står på høyre side (styrbord)
Bakke fokka -
Balansert båt – båt som er så trimmet at all
tyngde og kraft er jevnt fordelt. Båten seiler
rett frem uten at man behøver å holde i
roret. Den er verken logirig eller avfeldig.
Baug – fremre del av båten.
Beslag – utstyr på åten som brukes til feste.
Bidevind – seiling skrått mot vinden. En båt
seiler bidevind når den ligger så høyt opp
mot vinden som den med fordel kan gjøre
for å nå opp til lo.
Blokk – hjul i hylse av tre, plast eller jern.
Gjennom blokken løper en line. Walker bay
jollene har en øvre blokk som sitter i
bommen, og en nedre blokk festet i midtre
tofte som skjøtet går gjennom.
Bom – stang som sitter fast i masten og
nedre del av seilet.
Bryte gjennom – seile gjennom en annen
båts vindskygge (skittvind).
Bus – buen i seilet som oppstår når vinden
blåser mot det.
C
Camcleat – skjøteklemme (tauklemme)
D
Dypgående – avstanden mellom vannlinjen
og undersiden på kjølen.
E
Ebbe – Lavvann
F
Fall – line til å sette seil med.
Falle av – styre unna vinden, jfr. å loffe.
Felt – en gruppe båter som kappseiler
samtidig
Flyndre – det øverste hjørnet på seilet.
Fokk – seil som sitter foran masten, festet til
forstaget.
Forover – retning forover.
Forstag – wire som går fra masten til
baugen.
Fortøye – gjøre fast båten til brygge eller
bøye.
Forut – foran i båten
Fulføre – gå i mål – en båt fullfører når
noen del av skroget, besetning eller utstyr
på vanlig plass skjærer mållinjen i retning fra
siste merke.
G
Gast – medhjelper for rormannen.
Generell tilbakekalling – hele feltet
tilbakekalles til omstart.
H
Hals – det nedre hjørnet på seilet der
masteliket og bomliket møtes.
Halser – se styrbords og babords halser. En
båt ligger for sin halser, unntatt når den
stagvender eller jibber. En båt ligger for
styrbords eller babords halser i samsvar
med sin lo side.
Halvvind – seiling med vinden rett inn fra
siden.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 22

Hindring – en hindring er hvilken som helst
gjenstand innbefattet fartøy under veis, som
er så stor at den krever at en båt, når den er
mer enn en båtlengde fra hindringen, må
foreta en vesentlig kursforandring for å
passere/unngå den.
J
Jibbe – Vende med vinden. En båt jibber i
det øyeblikket bomliket/underliket på
storseilet, når vinden er aktenom, går over
båtens midtskipslinje, og fullfører jibben når
storseilet har fylt for de andre halsene.
K
Kantre – velte med båt.
Knop – knute.
Krenge – båten heller mot le.
Krysse – seile mot vinden for henholdsvis
babordsog styrbords halser. (seile bidevind i
siksak)
L
Lateral motstand – kjølens evne til å
motvirke sidevindens påvirkning på seilet.
Le – bort fra vinden, se lovart.
Led – vei på sjøen.
Legg – strekning mellom to merker på
regattabanen.
Lense – seile med vinden inn aktenifra.
Lett bris – vind med lav hastighet.
Lift – slå i lo for konkurrentene.
Lik – seilets kanter.
Lo – mot vinden, i motsetning til le.
Loffe – styre mot vinden til vi kommer til
vindøyet, jfr. falle av.
Lofferett – etter å ha startet og kommet klar
av startlinjen, kan en båt klareforenom eller
en le båt loffe som den vil.
Logirig – En båt som er så trimmet at den
loffer av egen kraft.
Lovart – den siden som vinden blåser fra,
den andre siden heter le.
M
Mastelik – seilets forkant.
Masten tvers – rop til en annen båt når den
ikke lenger har lofferett. Dette skjer hvis
rormannen på llo båt befinner seg tvers av
stormasten på lebåten når han sitter på sin
vanlige plass. Vær oppmerksom at båtene
må holde paralelle kurser.
Merke – et merke er en hvilken som helst
gjenstand angitt i seilingsbestemmelsene
som en le båt må runde eller passere på en
bestemt side.
N
Nokk – ytterste enden på bom.
O
Olympisk bane – kryss-slør-slør-kryss-lenskryss.
Overlapp – den situasjonen oppstår når to
båter seiler for samme halser med mindre
enn to båtlengders avstand, slik at en del av
den ene båten ligger forenom en linje trykket
vinkelrett fra den andre båtens akterste
punkt.
P
Periodisk vindskift – gjentatte forandringer
av vindretningen.
Permanente vindskift – når vinden dreier i
samme retning hele tiden.
Plane – når båten glir fremover ”på” vannet i
motsetning til ”i” det.
Platt lens – når vinden kommer rett
aktenifra.
Protest – avgis av en båt som mener at en
av konkurrentene har brutt reglene, og vil ha
episoden vurdert av protestkomiteen.
Pumpng – vedvarende, eller hurtig gjentatte
stramming og slakting av seilet.
R
Rekke – kanter rundt båten.
Ren vind – vind som ikke er forstyrret.
Ri – Henge utenfor ripa for å redusere
krenging.
Rigg – mast, bom, seil og alle liner og
beslag som hører til.
Riktig kurs – enhver kurs som en båt kan
seile etter startsignalet for å fullføre så hurtig
som mulig, hvis den andre båten eller de
andre båtene som er berørt, var tilstede.
Ristropp – nylonbånd som seilerne kan
putte føttene innunder når de rir.
Rorkult – pinnen som vi manøvrerer roret
med.
Rorkultsforlenger – øker rorkultens
rekkevidde, slik at rormannen kan styre
båten selv om han eller hun henger utenfor
båten.
Rormann – den som styrer båten.
Rulling – bevegelse av kroppen eller
innstilling av seil eller senkekjøl som fører til
vedvarende rulling av båten.
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 23

S
Seile plant – når båten ikke krenger mot lo
eller le.
Seilervind – når du seiler kryss, kan det
meste av båtens hastighet legges til den
virkelige vind for å få den vindhastigheten
som luftstrømmen rundt seilet har. Dette er
seilervind.
Seilmaker – person som konstruerer, syr og
reparerer seil.
Senkekjøl – en bevegelig kjøl på
undersiden av skroget, som hindrer båten i
å drive sidelengs.
Sjøbris – vind som blåser fra sjø mot land
og som skyldes at dagtemperaturen blir
høyere over land enn over sjø.
Skarpe slør – når du seiler med vinden inn
fra siden.
Skjøte – line (tau) som kontrollerer vinkelen
mellom seilene og båten.
Skjøtehorn – det bakre hjørnet ved
bomnokken på storseilet.
Slagduell – når to båter på en legg seiler
mot vinden og utfordrer hverandre ved å
stagvende fram og tilbake.
Slipp – opphalingsbedding, innretning for å
kunne trekke opp båter fra sjøen.
Sløre – seile med vinden skrått inn
aktenifra.
Slå – se stagvende.
Smult vann – rolig sjø uten bølger.
Seilvind – vind som kastes tilbake fra en le
båt til en lo båt.
Solggangsbris – vind som forårsakes av
soloppvarming og avkjling av sjø og land.
Spanter – utgjør båtens skjelett, sammen
med ribber, kjøl og stevner.
Spile – flat ribbe av tre eller plast som
puttes inn i poser i akterliket på seilet.
Spilene bidrar til korrekt profil på seilet.
Spileposer – lommene i akterkanten av
seilet for plassering av spiler.
Spleising – metode for skjøting av tau.
Spray-hood – kalesje over lukenedgangen
som beskytter mot vind og sprut.
Spygatt – åpning i skrog eller dekk der
overvann kan renne ut.
Stag – se akterstaf og forstag.
Stagvende – se baute. En båt stagvender
fra det øyeblikket den har passert vindøyet
og til den har falt av, til bidevind når den
krysser, og til en slik kurs at storseilet har
fylt når den ikke krysser.
Stamping – en båts rytmiske
langskipsbevegelser.
Starte – en båt starter når noen del av dens
skrog, besetning eller utstyr første gang
skjærer startlinjen i retning mot første
merke.
Stivhet – en båt er stiv når den har stor
evne til å motstå krenging. Motsatt: rank.
Storseil – seilet som føres fra stormastens
akterkant. Walker Bay jollene har kun
storseil.
Strategi - hvordan en foretar veivalg med
tanke på vind-, strøm-, og sjøforhold.
Strekkfisk – manuell strekkregulator for
vant stag og barduner.
Stryke et seil – ta ned et seil.
Strømsjø – strømmens virkning på bølgene.
Styrbord – båtens høyre side, jfr. Babord.
Styrbords halser – med vinden inn fra
styrbord.
Styrefart – nødvendig fart for at roret skal
virke.
”Stå opp” – seile bidevind mot et merke
uten å måtte baute.
Svai – en båt ligger på svai når den har
ankret opp eller er gjort fast i en frittliggende
bøye.
T
Takling – surring som sikrer en tauende fra
å slå seg opp.
Tamp –tauendene i båt.
Taktikk – hvordan en forholder seg overfor
konkurrentene.
Taulik – line sydd langs seilenes lik.
Tell-tales – ull- eller nylontråder som er
festet i seilet for å se hvordan luftstrømmen
rundt seilet oppfører seg. Også kalt for lus.
Termikk – vind som stiger p.g.a. at solen
har varmet opp land.
Tidevann – høyvann og lavvann som først
og fremst skyldes månens tiltrekningskraft.
Tofte – tverrplanke i en robåt til å sitte på.
Walker Bay jollene kan bli rodd og har derfor
en fortofte, en midttofte og en aktertofte.
Topplaterne – hvit laterne som lyser forover
over en sektor på 225°.
Trapes – utstyr som gjør det mulig å henge
utenfor båtsiden med føttene på rælingen.
Trimme – justering av vekt, krenging, rigg,
seil etc. for å øke båtfarten.
Trimme seil – justere seilenes fasong slik at
effekten blir maksimal..
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 24

Tverrskips – i rett vinkel på båtens
senterlinje.
Tvisting – slakking av toppen av seilet når
vinden har en annen retning der enn nederst
på seilet.
Tørrfall – langgrunne steder som merkes i
sjøkartet med skyggelegging.
U
Underlik – det nederste liket på et seil. På
storseilet heter det bomliket.
Uthaler – et halingssystem som regulerer
bomlikets strekk.
Uthavn – ankerplass i havgapet.
V
Vaier - se waier.
Vannlinje – båtens flytelinje.
Vant – Wire som går fra masten til båtens
sider.
Vindkantring - se vindskift.
Vindskift eller vinddreining – endring av
vindretning.
Vindskygge – området med forstyrrende
eller dårlig vind, som skyldes at en båt ligger
i lo i forhold til en annen og stenger for
vinden.
Vindøye – når båten seiler rett mot vinden
og seilet blafrer.
Vinnerstart – en startteknikk hvor en ligger
på oversiden av startlinje – en slører for å
komme nedenfor og så loffer opp rett før
startsignalet går.
Vinsj –trommel for stramming av skjøter og
fall.
Virkelig seilervind – den virkelige vinden, i
retning og styrke som kjennes om bord.
Vinden som treffer seilet og fører båten
frem. Bidevind, skarp slør, slør og lens.
Vrikking – gjentatt kraftig bevegelse med
roret for å drive fremover.
Våt flate – alt under vannet på en båt.
W
Windex – vindpil med kryssindikator,
plasseres i mastetoppen.
Wire – ståltrådtau, metalltrosse (same som
vaier).
Ø
Øye – bukt (lukket sløyfe) i enden av en
line.
Øyespleis – spleiset øye i enden av en
line.
Å
Åregaffel – beslag til å legge årene i når du
ror.
Åttetallsknop – stoppeknop i enden på et
tau
Skrevet av
Sigbjørn Barlaup Pedersen side 25