KULTURMINNER I GJESDAL - Gjesdal kommune

More documents

Recommendations

Info

10 I Gjesdal kommune finnes det om lag 250 registrerte kulturminner som er automatisk fredet, f.eks. fornminneområdet på Fodnabergheia, men ingen som er fredet gjennom enkeltvedtak. På landsbasis er det også kun i overkant av 1 % av alle bygninger fra før 1900 som er fredet gjennom Kulturminneloven. Det vil si at svært mange verdifulle kulturminner ikke er beskyttet og eventuelt må tas vare på ved hjelp av andre virkemidler, for eksempel ved hjelp av Plan- og bygningsloven (PBL). Gjennom denne loven kan også kommunene bidra til å gi spesielt verdifulle kulturminner formelt vern. Tidligere åpnet PBL for at kulturminner og kulturmiljø kunne reguleres til ’spesialområde bevaring’. I Gjesdal kommune har følgende bygninger fått bevaringsstatus gjennom arbeidet med reguleringsplaner: Ålgård stasjon, Lokstallen, Veveriet med Reguleringplan for Oltedal kraftstasjon. Bygningene som er skravert er regulert til spesialområde bevaring. Grenseinndelingen kan fravike noe fra dagens kart. tilhørende bygninger, 4 bolighus i Nilsabakken (tidligere tilknyttet DFU), gardstun på Vølstad, naustrekka på Dirdal samt Oltedal Kraftstasjon med tilhørende bygg. Reguleringsbestemmelsene som gjelder bevaring av Oltedal kraftstasjon er for eksempel utformet slik: § 3 SPESIALOMRÅDE – KRAFTPRODUKSJON m/ informasjons- og energisenter • 3.1 Området skal nyttes til formål i forbindelse med kraftproduksjon, utstillings- og informasjonsvirksomhet med tilhørende lager, garasjer og uthus. Salgs- og kafeteriavirksomhet i forbindelse med utstillingsdelen tillates.
. • 3.2 Bygg som på planen er merket for bevaring, skal bevares på grunn av kulturhistorisk verdi. • 3.3. Området representerer et relativt enhetlig bygningsmiljø og skal bevares og tillates bare påbygget, ombygget og modernisert under forutsetning av at eksteriøret holdes uendret eller føres tilbake til mer opprinnelig utseende. • Bygninger skal oppføres med godkjent brannskille mot nabobygninger. I fasader må bruken av materialer og farger samt utforming av dører, vinduer, porter og trapper som harmonerer med den gamle bebyggelses særpreg. Løse vindussprosser tillates ikke brukt. • 3.4 Tillatt bebygd areal (inkl. lager, garasje og uthus) må ikke overstige 5% av områdets totale areal. Den nye plan- og bygningsloven av 2008 gir også kommunen gode muligheter til å sikre bevaringsverdige bygninger tilstrekkelig vern, både i arealplansammenheng og i enkeltsaker. I plansammenheng er formålet ’spesialområde bevaring’ erstattet med ’hensynssone’, men tidligere vedtatte reguleringsplaner med formålet ’spesialområde bevaring’ videreføres. Kommunen har også hjemmel til å gi pålegg om utbedring av eksisterende bygninger, såfremt det vil gi en vesentlig forbedring av byggverkets funksjon - av hensyn til bevaringsverdi. I tillegg er det foreslått å ta inn en ny bestemmelse i byggesaksforskriften om utbedring av bevaringsverdige bygninger. Formålet med bestemmelsen er å hindre at bygninger med høy bevaringsverdi går tapt. I kommuneplanen for Gjesdal er Limagarden, på grunn av høy kulturhistorisk verdi, markert som hensynssone og båndlagt i påvente av regulering. Det er likevel rom for å bruke PBL mer aktivt i forvaltningen av kulturminneverdiene, og denne kulturminneplanen inneholder således også mål og tiltak som kan gi enkelte kulturminner et formelt vern. Det er også viktig å være klar over at kulturminner som er vernet gjennom PBL har langt større mulighet for å få tildelt offentlige midler enn kulturminner som ikke er det. Stortingsmeldinger og planverk Det finnes meldinger og planverk for kulturminnefeltet på alle forvaltningsnivå. Disse skal sikre langsiktighet, forutsigbarhet og helhetlig tenkning på kulturminnefeltet og definerer strategier, målsettinger og tiltak for dette. Gjeldende statlige føringer er skissert i Stortingsmelding (St.meld) nr 16 ”Leve med kulturminner” og St.meld. nr 26 ”Regjeringens miljøpolitikk og rikes miljøtilstand. Det er imidlertid store forskjeller på hvordan ulike fylkeskommuner og kommuner jobber i forhold til kulturminner og planverk på kulturminnefeltet. Rogaland fylkeskommune tenker tverrfaglig og har samlet sine målsettinger i Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK). Handlingsprogrammet i FINK blir fulgt opp i regionalt utviklingsprogram (RUP). De aller fleste kulturminner har som nevnt ikke beskyttelse gjennom lovverket, og det er derfor viktig at kommunene tar et hovedansvar for å sikre disse. Dette gjøres gjerne - i første omgang - ved å utvikle en kulturminneplan, noe som nå de aller fleste kommuner i Rogaland har gjort. En kartlegging og oversikt over hva som finnes av verdifulle kulturminner i kommunen vil i seg selv øke bevisstheten og være positivt Villa Busk bygd i 1990. Foto: Riksantikvaren Eksempel på fredning ved enkeltvedtak etter Kulturminneloven: Villa Busk er en privatbolig i Bamble kommune i Telemark, tegnet av arkitekt Sverre Fehn og oppført i 1990. Allerede to år etter ble både huset, inventaret og området rundt huset fredet av Riksantikvaren på grunn av den spesielle utformingen og samspillet mellom bygg og natur. Huset er på nåværende tidspunkt det nyeste objektet som er fredet. 11
Page 1: Vedtatt i kommune styret 3.9.2012 K
Page 6 and 7: 2 1. Sikveland 2. Eidland 3. Skurve
Page 8 and 9: 4 VEDLEGG Fornminner (hensynssoner
Page 11 and 12: DE VERDIFULLE KULTURMINNENE De før
Page 13: For mange har ordet ’vern’ en n
Page 17 and 18: Utdrag fra vedtektene for Norsk Kul
Page 19: utforming av et kulturminne, er til
Page 22 and 23: 18 Prioriterte områder i Gjesdal D
Page 24 and 25: 20 Følgende kulturminner fra oldti
Page 27 and 28: Diverse SEFRAK A og B- bygg i Gjesd
Page 29 and 30: Løe Vølstad, gnr. 18 - bnr. 4 Lø
Page 31 and 32: B-bygg som er vernet gjennom Plan-
Page 33: Sitat fra Noregs Bebyggelse (s.461)
Page 36 and 37: 32 spesielt representative og får
Page 38 and 39: 34 Tolleiv Bjerkreim, lokal DFU-eks
Page 40 and 41: 36 Videre ble det satt opp fordelin
Page 42 and 43: 38 38
Page 44 and 45: 40 ikke før mot slutten av 1860-å
Page 46 and 47: 42 og videre stedsutvikling på Ål
Page 48 and 49: 44 44
Page 50 and 51: 46 grensen skulle være vedlikehold
Page 52 and 53: 48 Jernbane Hadde fylkesingeniør T
Page 54 and 55: 50 50
Page 56 and 57: 52 Skeie, som hører til Ravndalgå
Page 58 and 59: 54 Ålgård kirke Også på Ålgår
Page 61 and 62: Med kulturmiljø menes områder hvo
Page 63 and 64: Status i dag og videre utvikling J
Page 65:
Byrkedalstunet, Foto: Byrkedalstune
Page 68 and 69:
62 64
Page 70 and 71:
66 disse var plassert. Tyskerne, so
Page 73 and 74:
Nyanser i fargerpartier av ull fra
Page 75 and 76:
Frafjordbunaden. Mønsteret er utar
Page 77 and 78:
Målsetting: • Ta vare på, formi
Page 79 and 80:
H730_71 ID 64647 Gravfelt Frafjord
Page 81 and 82:
• Bolighus, gnr. 13, bnr. 3, objn
Page 83:
• Uteløe gnr. 78, bnr.5.6, objnr
Page 86 and 87:
82 HANDLINGSPROGRAM - PRIORITERTE T
Page 88 and 89:
34 Nilsabakken 84 Verneverdige bygn
Page 90 and 91:
72 66 86
Page 92:
88 www.gjesdal.kommune.no Gjesdal k
show all

KULTURMINNER I GJESDAL - Gjesdal kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?