KULTURMINNER I GJESDAL - Gjesdal kommune

12
Plan- og bygningsloven (PBL) i kulturminneforvaltningen
PBL er et av kommunens verktøy i forvaltningen av kulturminner,
og hensynet til disse nevnes flere steder i loven:
§ 11-8 omhandler ulike hensynssoner: ”Kommuneplanens arealdel
skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har
betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre
ledd bokstav a til f, skal markeres i arealdelen som hensynssoner
med tilhørende retningslinjer og bestemmelser”.
Bokstavene c) og d) knyttes til kulturminner:
c. Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv,
grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø,
med angivelse av interesse.
d. Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og
bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt
rettsgrunnlag, med angivelse av formålet.
§ 11-9 slår fast at kommunen, uavhengig av kommuneplanens
arealformål, også kan vedta bestemmelser om ulike hensyn.
Disse kategoriseres i 8 punkter, hvorav det nest siste omhandler
kulturminner:
7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og
annet kulturmiljø.
Dette spesifiseres i enda større grad i§ 12-7 som gjelder bestemmelser
i reguleringsplan. Punkt 6 omhandler kulturminneverdier:
6. Bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner,
og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og
interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur.
for vernearbeidet. Lokalkunnskap er dessuten en forutsetning for å finne
gode og kreative løsninger, også på kulturminnefeltet. Kulturminneplanen
vil deretter kunne bli et godt verktøy i byggesaksbehandling og videre plan-
og utviklingsarbeid i kommunen. Suksesskriteriene er at kulturminneplanen
er godt og tverrfaglig forankret i administrasjonen og hos politikere, blir
fulgt opp i praksis og at tiltak prioriteres i budsjettsammenheng.
Økonomiske støtteordninger
Fredning eller vern vil i seg selv kun gi begrenset beskyttelse for det
enkelte kulturminne. Det aller viktigste er at eier selv er positiv og motivert
for å ta vare på kulturminnet, noe som gjerne krever både kunnskap og
økonomiske ressurser. Det er derfor viktig at kulturminneforvaltningen på
alle nivå legger til rette for dette.
Det finnes også ulike statlige tilskuddsordninger som eiere av kultur-
I 2011 fikk Olav Vadla fra Kluge midler fra Norsk kulturminnefond og SMIL-midler
til å restaurere dette våningshuset fra 1847. Foto: Kulturkontoret