Hvorfor tollvern.pdf - Norsk Landbrukssamvirke
Hvorfor tollvern.pdf - Norsk Landbrukssamvirke
Hvorfor tollvern.pdf - Norsk Landbrukssamvirke
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Hvorfor</strong> <strong>tollvern</strong>?<br />
En kortfattet innføring i det<br />
norske <strong>tollvern</strong>et for landbruksvarer<br />
Temahefte fra <strong>Norsk</strong> <strong>Landbrukssamvirke</strong>
Tollvernet for landbruksvarer<br />
l Norge har et <strong>tollvern</strong>, men ikke<br />
for alle landbruksvarer<br />
l Noen landbruksvarer gis<br />
tollnedsettelse på generelt grunnlag<br />
l Noen gis tollnedsettelse på<br />
individuelt grunnlag etter søknad<br />
l Noen landbruksvarer gis tollfritak<br />
eller reduksjon innenfor en kvote<br />
l Noen landbruksvarer fra bestemte<br />
land/EU har tollpreferanse<br />
l Noen får tollfritak til bestemt bruk<br />
l Andre varer kan importeres tollfritt
Tollvernet for landbruksvarer<br />
Tollvernet er en forutsetning for at vi s kal ha norsk matproduksjon.<br />
Andre industriland og EU har også toll vern for sine landbruksvarer.<br />
<strong>Hvorfor</strong> <strong>tollvern</strong> for landbruksvarer<br />
Tollvernet er en forutsetning for gjennomføringen av den norske landbrukspolitikken.<br />
EU og de fleste andre industriland har også <strong>tollvern</strong> for sine landbruksvarer.<br />
Norge har et politisk vedtatt mål om nasjonal matproduksjon basert på landbruk<br />
over hele landet. Generelt høyt kostnadsnivå, utfordrende naturgitte produksjonsvilkår<br />
og en politisk valgt produksjonsstruktur gjør det nødvendig med beskyttelse av<br />
norsk matproduksjon. En beskyttelse vi får i form av et <strong>tollvern</strong>. Vi høyner prisen på<br />
importvarer ved grensen gjennom tollavgifter og slik sikrer vi avsetningen og prisen<br />
på norske landbruksvarer. Tollvernet er helt avgjørende for å opprettholde en nasjonal<br />
matproduksjon nå og i framtida. Derfor legges det en tollavgift på de landbruksvarer<br />
vi kan produsere i Norge. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan importere<br />
disse varene til Norge. Så lenge man betaler tollavgiften, kan man importere så mye<br />
man vil av en vare, uansett nasjonal produksjon.<br />
Det norske <strong>tollvern</strong>et<br />
Det norske <strong>tollvern</strong>et omfatter alle landbruksvarer som er beskyttet med tollavgifter.<br />
For de tollbelagte varene er det under visse forhold og på visse vilkår mulig å få tollnedsettelse<br />
eller tollfritak ved import til Norge. I hovedsak dreier det seg om varer<br />
som ikke produseres i Norge, eller varer som det tidvis ikke er markedsdekning av.<br />
En annen grunn er internasjonale forpliktelser om tollpreferanser og tollkvoter. Det<br />
norske importvernet ble tollbasert i 1995 som et resultat av GATT-forhandlinger.<br />
Det er satt visse krav til <strong>tollvern</strong>et. Det skal være et effektivt vern som beskytter<br />
den norske matproduksjonen. I forholdet til produsenter, importører og forbrukere<br />
skal <strong>tollvern</strong>et være forutsigbart, og gi like vilkår for alle aktører i konsum-<br />
og industrimarkedene.<br />
Det norske <strong>tollvern</strong>et er ikke altomfattende<br />
Ikke alle landbruksvarer er tollbelagt. Tollbeskyttelsen varierer sterkt mellom ulike<br />
produktgrupper og innad i gruppene. 26 % av landbruksvarene i tolltariffen er ikke<br />
tollbelagt.<br />
4 <strong>Norsk</strong> <strong>Landbrukssamvirke</strong><br />
Norge er langt fra selvforsynt med alle landbruksvarer som inngår i vårt daglige<br />
kosthold og 50% av vårt engergibehov er importert, inklusive fisk. Landbruksvarer<br />
som på verdensbasis er store i volumer og viktige handelsvarer, kan importeres fritt<br />
til Norge – slik som ris og mais til mat (sukkermais), olivenolje, tropiske frukter mfl.<br />
Flere av disse tollfrie varene kan direkte erstatte norskproduserte jordbruksvarer<br />
(substitutter). Ris og mais erstatter poteter. Statistikken viser et jevnt synkende<br />
forbruk av potet, mens ris og mais importeres i stadig større mengder. Olivenolje<br />
fortrenger smør, og tropiske frukter blir stadig mer populære. I dag dekkes over 95 %<br />
av det norske forbruket av frukt av import.<br />
Tollvernets utforming er avgjørende<br />
Tollvernets utforming er helt avgjørende for at beskyttelsen av norsk matproduksjon<br />
blir effektiv nok og for hvilket omfang importen får. For produsenter og industri må<br />
<strong>tollvern</strong>et være forutsigbart og bidra til å skape stabile rammer i konsum- og industrimarkedene.<br />
Tollvernet er under stadig press med krav om endringer, ikke minst fra importører.<br />
Tollfritak eller tollnedsettelser representerer store verdier som utløses av markedssituasjonen<br />
og av prisutviklingen i forhold til målpris.<br />
Tak på tollsatser som foreslått i WTO-forhandlingene, vil skape store skjevheter<br />
og større fare for import- og prispress. En lik prosentvis reduksjon av alle dagens<br />
tollsatser vil raskt kunne skape store hull i <strong>tollvern</strong>et. Todelingen av landbruksvareimporten<br />
i en tollfri del og en tollbelagt del fører til at jo flere varer som er tollfrie,<br />
jo mer av de tollbelagte varene vil være attraktive å importere fordi man kan fordele<br />
Landbruksvarene er oppført i en internasjonal varefortegnelse som<br />
den norske tolltariffen bygger på. Tolltariffen er et oppslagsverk over<br />
vareklassifisering og tollsatser. Der finnes de ordinære tollsatsene og<br />
tollpreferanser, og der fremgår det om en vare er tollfri. Hva som er<br />
landbruksvarer fremgår av landbruksavtalen i WTO.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Landbrukssamvirke</strong> 5
Tollvernet for landbruksvarer<br />
tollkostnadene på større volumer. Tollvernet må derfor utformes slik at det sikrer<br />
avsetning og priser i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger, hindrer alvorlige<br />
markedsforstyrrelser og stimulerer til innenlands produksjon av råvarer og<br />
foredling. Internasjonale forpliktelser må ikke gå lengre enn at det sikrer et nasjonalt<br />
handlingsrom bak <strong>tollvern</strong>et.<br />
Tollforvaltningens mål – å sikre<br />
avsetning og stimulere til produksjon<br />
Forvaltningen av <strong>tollvern</strong>et er nedfelt i ulike forskrifter som har til formål:<br />
l å sikre avsetning og priser i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger<br />
l å hindre alvorlige markedsforstyrrelser<br />
l å stimulere og sikre innenlands produksjon av råvarer til matindustrien<br />
Foruten å fastsette (innenfor de rammer Stortinget setter) og nedsette tollsatser,<br />
regulerer forskriftene fordelingen av tollkvoter og tollpreferanser for import av<br />
landbruksvarer i henhold til WTO og handelsavtaler med EU og andre land. WTO<br />
og EØS gir begge rettigheter og fastsetter forpliktelser – WTO for verdenshandelen,<br />
EØS for den regionale europeiske handelen. WTO fastsetter tollnivået på importen<br />
av landbruksvarer samt omfanget av subsidiebruken. Innen EØS dreier det seg om<br />
tollpreferanser i forhold til WTO-tollnivå.<br />
Administrative tollnedsettelser kan skje<br />
på to måter, enten generelt eller individuelt.<br />
Generelle tollnedsettelser<br />
Nedsettelse av tollen kan være nødvendig for å hindre<br />
alvorlige markedsforstyrrelser ved for lite norsk produksjon<br />
og tilførsel.<br />
Generelle tollnedsettelser gjelder nedsettelser eller fritak fra den ordinære tollsatsen<br />
for en eller flere varer eller tollposisjoner og uten kvantitative begrensninger. Disse<br />
tollnedsettelsene gjelder for alle importører. Det er avgjørende at den norske tolltariffen<br />
er oppdelt på en måte som ivaretar hensynet til å hindre alvorlige markedsforstyrrelser<br />
og utelukke øvrige varer.<br />
Tollsatsene skal normalt settes til et nivå som gir importmulighet til priser lik mål-<br />
6 <strong>Norsk</strong> <strong>Landbrukssamvirke</strong><br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Landbrukssamvirke</strong> 7
Tollvernet for landbruksvarer<br />
pris. Men når markedsprisen er høyere enn målprisen i to påfølgende uker eller når<br />
markedsprisen i gjennomsnitt for året ligger på et høyere nivå enn målpris, utløses<br />
spørsmål om import.<br />
Individuelle tollnedsettelser<br />
Disse tollnedsettelsene gis til en person eller juridisk enhet (importfirma eller foretak)<br />
på grunnlag av en søknad som sendes Statens landbruksforvaltning. Innvilges<br />
søknaden, utsteder Statens landbruksforvaltning en tillatelse til nedsatt tollsats<br />
(TNT) på ulike vilkår som er nedfelt i forskriften: Det kan være etnisk mat eller varer<br />
med bruks- og smaksforskjell. Prinsipielt bør det administreres færre slike tollnedsettelser<br />
etter hvert som markedsadgangen blir åpnere.<br />
Kronetoll eller prosenttoll?<br />
Importpriser vil kunne variere både med endringer i tilbud og etterspørsel etter varen<br />
i seg selv, og med endringer i valutakursen. Et fall i prisen på dollar vil ha samme virkning<br />
som et fall i prisen på varen. Endrede valutaforhold påvirker <strong>tollvern</strong>et. Når den<br />
norske kronen styrker seg i forhold til euro eller dollar, blir varer som gjøres opp i disse<br />
valutaene billigere regnet i norske kroner. En sterk krone svekker <strong>tollvern</strong>et.<br />
Norge kan benytte enten kronetoll eller prosenttoll, og står fritt til å velge<br />
mellom dem. Dagens kronetoll og prosenttoll gir ikke samme beskyttelse for alle<br />
tollbindinger. Dermed kan det å kunne velge tolltype på ulike tollbindinger være<br />
verdifullt. Kronetoll er valgt som hovedprinsipp i utformingen av den norske<br />
tolltariffen. Kronetoll er valgt fordi det gir mer stabilitet i innenlandske priser enn<br />
prosenttoll. WTO på sin side ønsker at alle land bruker prosenttoll.<br />
Beregninger har vist at kronetoll gjør at importprisene blir mer stabile regnet i<br />
norsk valuta enn ved prosenttoll. Ved et prisfall på verdensmarkedet gir kronetoll et<br />
mindre utslag i importprisen enn ved prosenttoll. På den andre siden gir prosenttoll<br />
en sterkere beskyttelse når prisene på verdensmarkedet stiger. Man vil kanskje hevde<br />
at prisstigning ikke er det man i utgangspunktet ønsker å verne seg mot. Men et slikt<br />
valg har et motstykke. Når man velger stabilitet fremfor svingninger, så mister aktørene<br />
i det norske markedet muligheten til å ta ut en merverdi i markedet når prisen<br />
stiger. Med målprisene i Norge som kan tolkes som maksimalpriser, er det ikke er mulig<br />
for primærprodusenten å ta ut merverdier i markedet. Dersom målprissystemet<br />
endres eller forsvinner vil imidlertid situasjonen være en annen.<br />
Valg av tolltype er et valg under usikkerhet. Dette fordi det er knyttet usikkerhet<br />
til framtidig prisutvikling og valutakursutvikling. Over tid vil man normalt ha en viss<br />
inflasjon. Så lenge prisgrunnlaget (notifiserte priser) ikke inflasjonsjusteres, vil dette<br />
isolert sett svekke <strong>tollvern</strong>et.<br />
8 <strong>Norsk</strong> <strong>Landbrukssamvirke</strong><br />
Auksjonfordeling av tollkvoter<br />
Fordeling av tollkvoter må være mest mulig markedsrettet. Det blir best ivaretatt når<br />
kvotene fordeles ved auksjon. Flesteparten av tollkvotene fordeles ved auksjon. Når<br />
kvoten fordeles etter auksjon, betales et auksjonsbeløp. Per 2010 er det i alt 64 importkvoter<br />
for landbruksvarer.<br />
Tollkvotene er innført som følge av avtaler i WTO eller med EU og andre land,<br />
samt av rene nasjonale hensyn. Kvotene er av ulik størrelse og verdimessig betydning.<br />
Tollsatsene innenfor kvotene er mye lavere enn de ordinære tollsatsene. For de fleste<br />
WTO-kvotene er tollsatsen satt til 25 prosent av ordinær tollsats. I andre tilfeller er<br />
det bare snakk om øre-satser eller også 0. Administreringen og fordelingen av importkvotene<br />
må kobles til den generelle tollnedsettelsen.<br />
Et rimelig hensyn ville være at importkvotene ble utnyttet først og at det deretter<br />
ble gitt en generell tollnedsettelse for å supplere ytterligere. Det kan innebære at tollen<br />
innenfor WTO-kvoten kunne vurderes å settes noe mer ned eller at kvoter blir<br />
omfordelt på halvårs basis.<br />
Tollpreferanser<br />
En preferansetoll er enten en kronetoll eller prosenttoll som er satt lavere enn den<br />
ordinære tollsatsen. Tollpreferanser gis for landbruksvarer når de kommer fra EU<br />
eller fra de land Norge har frihandelsavtale med. Meningen er at disse preferansene<br />
skal gi handelspartneren et fortrinn i markedet i forhold til import fra andre land.<br />
Disse preferansene fremgår av den norske tolltariffen. (Av EUs tolltariff fremgår<br />
hvilke preferanser norske eksportvarer har i EUs marked.)<br />
I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 har Norge og EU gitt gjensidige innrømmelser<br />
for en rekke landbruksvarer i form av tollfrie kvoter eller tollpreferanser.<br />
EØS-avtalens protokoll 3 omfatter visse industrielt bearbeidede landbruksvarer som<br />
tilhører den frie vareflyten i EØS. Tollsatsene for disse varene kalles ofte RÅK-toll<br />
fordi de er fastsatt på grunnlag av råvarepriser i Norge (og i EU) i forhold til råvareprisene<br />
på verdensmarkedet i 1994. (RÅK står for råvarepriskompensasjon).<br />
St. prp. nr. 59 (1994-95):<br />
«Hensynet til stabile og forutsigbare rammevilkår taler for at det inntil<br />
videre som hovedprinsipp benyttes kronetollsatser. Det vil gi større<br />
grad av stabilitet i prisene. Dette henger ikke minst sammen med<br />
svingende verdensmarkedspriser og dagens høye tollsatser i Norge.<br />
For enkelte produktkategorier er det imidlertid hensiktsmessig at det<br />
benyttes prosentsatser. Dette vil spesielt gjelde for tollposisjoner som<br />
omfatter vidt forskjellige produkter og/eller der prisforskjellene er store<br />
mellom produktkategoriene innenfor samme varenummer …»<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Landbrukssamvirke</strong> 9
Tollvernet for landbruksvarer<br />
Tollpreferanser for de minst<br />
utviklede landene – MUL – må sikres<br />
Norge, som mange andre industriland, har en preferanseordning for utviklingsland<br />
– GSP-ordningen (Generalised System of Preferences). Den er et politisk virkemiddel<br />
som gir fordeler til utviklingsland, og er en ensidig norsk innrømmelse overfor<br />
utviklingslandene.<br />
Ordningen er i WTO godtatt som et virkemiddel for å bringe utviklingslandene inn<br />
i verdenshandelen. (Et land må selv erklære seg å være utviklingsland).<br />
Innenfor GSP-ordningen blir de minst utviklede landene – MUL – og alle lavinntektsland<br />
i henhold til DAC-listen til OECD, det dreier seg i alt om 64 land hvorav<br />
49 er MUL, særskilt behandlet i forhold til de øvrige utviklingslandene. Fra disse<br />
landene er det tollfrihet for alle landbruksvarer. For andre GSP-land er det 30 % tollpreferanse<br />
i forhold til ordinær tollsats.<br />
For import av kjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland er det innført tak på henholdsvis<br />
2700 tonn fra Botswana og Namibia og 500 tonn fra Swaziland. For SACUlandene<br />
sør i Afrika er taket 500 tonn. Takene er indikative og forvaltes av tollmyndighetene<br />
bortsett fra SACU-kvoten som SLF administrerer.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Landbrukssamvirke</strong><br />
Schweigaardsgate 34 c,<br />
Postboks 9347 Grønland, 0135 Oslo<br />
Telefon: 22 05 47 00<br />
E-post: post@landbruk.no<br />
10 <strong>Norsk</strong> <strong>Landbrukssamvirke</strong><br />
Design: Teft Design as<br />
Bilder: Cover: Paul Sigve Amundsen ,<br />
Samfoto, side 2 og 3: Pål Audestad, Samfoto,<br />
side 7: Nils-Erik Bjørholt, Scanpix<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Landbrukssamvirke</strong> 11
Tollvernet for landbruksvarer<br />
Oversikt over forskrifter<br />
l Forskrift av 22. desember 2005 om administrative<br />
tollnedsettelser for landbruksvarer<br />
l Forskrift av 10. oktober 2008 om fordeling av tollkvoter<br />
for landbruksvarer<br />
l Forskrift av 21. desember 2001 om fastsettelse av nedsatte<br />
tollsatser ved import av industrielt bearbeidede jordbruksvarer<br />
l Forskrift av 9. juni 1995 om innførselstillatelse av visse produkter<br />
som kan anvendes til kraftfôr i husdyrproduksjonen<br />
l Forskrift ved kgl.res. av 7. mars 2008 om sikkerhetsmekanisme ved<br />
import av landbruksvarer fra utviklingsland omfattet av ordningen<br />
for generelle tollpreferanser (Generalised System of Preferences for<br />
goods imported from developing countries – GSP)<br />
l Forskrift av 1. juni 2007 om tollnedsettelser for<br />
landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet<br />
l Forskrift av 17. desember 1998 om økning i tariffmessig toll –<br />
beskyttelsestoll - på landbruksvarer<br />
l Forskrift av 5. juli 2002 om individuelle tollnedsettelser<br />
og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien<br />
l Viltforedlingskvote<br />
l Tolloven av 21. desember 2007<br />
Statens landbruksforvaltning er delegert myndighet til å forvalte <strong>tollvern</strong>et for landbruksvarer.<br />
På SLFs hjemmeside www.slf.dep.no finnes mer om importforvaltningen,<br />
fordeling av tollkvoter, nedsettelse av tollavgifter og administrering av tollpreferanser<br />
samt rundskriv over den løpende forvaltningen. Tollmyndighetene forvalter<br />
klassifiseringen av landbruksvarer.
Change language